SØKNAD TURSKILTPROSJEKT

Transkript

1 PILEGRIMSLEDEN SØKNAD TURSKILTPROSJEKT Turskiltmerking på Pilegrimsleden. Dovrefjell-Trondheim-Malvik. Mattias Jansson. Nasjonal Pilegrimssenter

2 Pilegrimsleden- St.Olavsvegene til Trondheim, er av Riksantikvaren godkjente historiske leder som går gjennom flotte natur- og kulturlandskap. Disse skaper muligheter for utvidet reiseliv og friluftsliv i Norge. Pilegrimsleden gjennom Norge ble merket i årene , og i årene som fulgte ble også ledene i Sverige og Danmark merket. Pilegrimsleden fikk status som Europeisk Kulturveg gjennom Europarådets kulturveiprogram i Statusen setter Trondheim og Norge i en særstilling blant de europeiske vandringsledene sammen med bla. Camino de Santiago og Via Francigena. Pilegrimsleden St. Olavsvegene til Trondheim består i dag av 6 godkjente leder i Norge: Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden, Nordleden og Folloleden. I Sør-Trøndelag så har vi fire leder som går sammen ved Nidarosdomen og disse er Gudbrandsdalsleden, St. Olavsleden, Østerdalsleden, Romboleden. Totalt sett så er det per i dag ca. 525 km merket og ryddet pilegrimsled i Sør-Trøndelag med tilhørende infrastruktur som overnattingstilbud, servering og turinformasjon. 1

3 Bildecollage fra brosjyre som markedsfører pilegrimsleden. Leden er merket allerede, med et merkesystem som er utformet spesifikt for pilegrimsleden. Dette systemet beskrives i en egen merkehåndbok for pilegrimsleden. I den siste revideringen så har merkehåndboka blitt tilpasset til «nasjonal standard» for på beste måte å bidra til en universell utforming av skilting i Norge, og slik gjøre det lettere for turfolk å bruke leden. Bildeeksempel på merking i terreng, på pilegrimssymbolet, samt merking i urbane miljøer. Foto Mattias Jansson Pilegrimsleden går gjennom varierte landskap. På enkelte steder går den over fjell, men mesteparten av leden går gjennom skog, kulturlandskap og trønderske bygder. Pilegrimsleden er et vandringstilbud som retter seg mot et bredt publikum. Bruken av Pilegrimsleden i dag skjer gjennom alt fra internasjonale pilegrimer, til nordmenn på vandringsferie, skoleklasser på kulturvandring og 2

4 lokalbefolkning som bruker den til ettermiddagsturer, søndagsturer og annen hverdagsbruk. Leden passerer ofte tett på større befolkningssenter, hvilket skaper store muligheter for et attraktivt lavterskeltilbud for barnefamilier, pensjonister og nye landsmenn, samtidig som den legger opp til lengre turer for den som ønsker det. Bruket av leden lokalt er stort. Eksempelvis passerer Pilegrimsleden gjennom større turområder som Malvikmarka, Ladestien og Lianområdet, samt sentrale turområder i de respektive kommunene, bla. over Dovrefjell i Oppdal kommune. Sommeren 2014 monterte Nasjonal Pilegrimssenter elektroniske tellersensorer på 6 steder i Sør- Trøndelag, av merket Eco Counter. Disse registrerer kontinuerlig bruken av leden og tallene her viser hyppige besøk. Eksempelvis så er leden i Oppdal ved Hjerkinnhø besøkt av 8000 vandrere kun gjennom sommersesongen alene. Pilegrimsleden over Kastberga, i utkanten av Trondheim viser til rundt 2000 passeringer. Det er å anta at bruken av Pilegrimsleden i mer sentrale deler av Bymarka i Trondheim er langt høyere. Det har i tillegg i sommeren 2014 blitt gjennomført en større spørreundersøkelse i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), blant brukerne av Pilegrimsleden i Oppdal og Skaun vedrørende behovet for merking, infrastruktur og naturvern. Rapporten fra undersøkelsen foreligger våren De behov som denne rapporten beskriver, blir implementert i de informasjonstavler som skal utplasseres langs leden, samt i oppgraderingen av led-kvaliteten. Utdrag av passeringer ved Kastberga i Trondheim i perioden 21 mai til 30 sept. Ukenummer og antall. 3

5 Utdrag av passeringer ved Hjerkinnhø i Oppdal i perioden 14 juni til 30 sept. Ukenummer og antall. Leden er, som tidligere nevnt, merket med pilegrimssymboler allerede. Det er dog et behov for å få retnings- og stedsskilt med tekst, for å gjøre det lettere for vandrerne å vite hvor de er på vei, samt avstanden dit. Vi ønsker derfor å forbedre merkingen langs leden i Trøndelag med opplegget til Turskiltprosjektet. Strekningen vi ønsker å merke i henhold til nasjonal standard er Gudbrandsdalsleden fra fylkesgrensen ved Dovrefjell frem til Trondheim, samt St.Olavsleden fra Hommelvik til Trondheim. Denne strekningen er totalt 22 mil. St. Olavsleden fra Stiklestad til fylkesgrensen, og delvis til 4

6 Ranheim kirke, ble sommeren 2014 merket i henhold til den nasjonale standarden. Det er derfor behov å videreføre denne merkingen det siste stykket inn til Trondheim og Nidarosdomen. Eksempel på turskilt utarbeidet av regionalt pilegrimssenter på Stiklestad. (Vi gjør oppmerksom på at i den nye manualen i turskiltprosjektet så skal pilegrimssymbolet stå lengst ut på skiltet.) For i større grad å legge til rette for vandrerne, samt inspirere til økt lokal og regional bruk av Pilegrimsleden, ønsker vi å implementere den nasjonale skiltingen for å skape bedre informasjon for de vandrende, samt flere veivisere langs leden. Vi tror at Pilegrimsleden kan være med å bidra til et økt friluftsliv blant regionens befolkning, med bedre folkehelse og lokalkjennskap til følge, samtidig som bedre merking kan generere fler nasjonale langveisbesøkere, samt pilegrimer og turister fra utlandet - med en positiv næringsutvikling i fylket som følge. Nasjonalt Pilegrimssenter søker om dette skiltprosjektet på vegne av de 8 kommunene som ligger langs de beskrevne ledene: Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Skaun, Melhus, Trondheim og Malvik. Våre operative samarbeidspartnere i arbeidet er regionalt pilegrimssenter på Dovrefjell og Pilegrimsgården i Trondheim. På lokalt nivå så samarbeider kommunene med lokale grunneierlag og idrettslag med flere for arbeidet ute i felten. Med tydeligere start- og stoppepunkter med infotavler og retningsvisere, samt informasjonshefter og guidebøker som beskriver ledene og logistikk, så kan folk lettere ta ledene i bruk. Langs ledene så gjennomføres det hvert år mange ulike organiserte vandringer som eksempelvis pilegrimsforeningsturer, kulturvandringer, skolevandringer, samt kommersielle vandringer i regi av norske og utenlandske turoperatører. Det skrives hvert år i norske og utenlandske magasiner om Pilegrimslederne i Trøndelag og i sommer ble det filmet langs leden i Trøndelag for «Alt for Norge», samt den europeiske produksjonen «Wanderlust- Europes most beautiful hiking trails». Dette kommer fremover til å bidra til et økt fokus på pilegrimsleden som vandringsled og mulighet for friluftsliv. Pilegrimsleden brukes i større grad som en kulturrepresentant i offentlige og offisielle sammenhenger og begrepet «Historiske Trøndelag» manifesteres på et godt sett i pilegrimshistorien. 5

7 Det har også det siste året blitt skrevet flere nye bøker om leden, der området i Trøndelag har fått bra fokus og i det kommende året vil det bli produsert flere nye guidebøker både på norsk og andre språk. For å øke den lokale bruken, så kommer vi til å produsere turhefter for kortere turer i fylket. Disse kommer å bli distribuert til lag, foreninger, kommuner og turistinformasjoner, samt overnattings- og serveringssteder langs leden i fylket. Disse vil også distribueres på nett og på messer de kommende årene. Det arbeides samtidig med et større digitalt vandringsprosjekt som heter Digital pilegrim i Trøndelag (bl.a. sammen med STFK), som omhandler digital kulturhistorisk formidling langs Pilegrimsleden. 6

8 Når leden er ferdig merket vil det skrives reportasjer i lokale og regionale medier, for å informere og inspirere til mer vandring på Pilegrimsleden. Vi arbeider også med en kartløsning med topografisk papir/tyvec kart i 1: skale med turinformasjon. På nettsiden finnes turinformasjon, info om kulturminner og infrastruktur, samt interaktive og printbare kart. Alt dette kan bidra til økt kjennskap og bruk av Pilegrimsleden. Nettsiden hadde i 2014 over besøkere derav ca. 52 % av disse var fra Norge. Oppsetting, drift og vedlikehold. Det er fra før etablert grunneieravtaler for leden og det er gjort kommunale avtaler med grunneierlag, foreninger og dugnadslag for oppsyn, vedlikehold og feltarbeid. Det har gjennom årene vært gjort et meget godt arbeid med dette, og mange lokale lag har utviklet egne rasteplasser/ buer etc. for økt komfort for de vandrende. Det lokale engasjementet er stort. Arbeidet med utforming av informasjonstavler, skilttekster og oppsetting kommer å skje i tett samarbeid med de kommunale pilegrimsrepresentantene og de lokale lagene tidligere omtalt. På de steder der det skal settes opp nye informasjonstavler, så vil det inngås en tilleggsavtale med berørte grunneiere. Hensyn til veitrafikkloven vil tas i de tilfellene der tavlene settes opp i nærheten av offentlig vei. Detaljer rundt søknadsmomenter. For å utvikle Pilegrimsleden i henhold til ovennevnte standard så ønsker vi å etablere følgende tiltak i tråd med nasjonal standard i denne søknaden: 1. Det generelle behovet er retnings- og stedsskilt. Vi ønsker å plassere retningsskilt ved relevante kryss på leden, samt på naturlige start- og stoppepunkter. Vi ønsker å plassere ut i gjennomsnitt 15 retningsskilt per kommune. Dette utgjør et samlet antall på 120 skilt, eller ett skilt per 1,8 km. Retningsskiltene skal beskrive avstand til henholdsvis start- og stoppepunkter, til kommunesenter og til Trondheim. Spesifikke plasser av interesse langs leden kommer til å merkes med stedsskilt 2. I tillegg ønsker vi å sette opp 35 små informasjonstavler i målene 70x 50 cm, med turinformasjon, samt natur- og kulturinformasjon. På infotavlene, som utformes på to språk og vil være språktilpasset barn, informeres det også om tema som sårbar natur og allemannsretten. Dette for at også nye besøkende skal få interesse for, og bidra til å bevare sårbar natur og kulturminner langs leden. Disse tavlene plasseres ved start- og stoppepunkter, samt ved spesielle severdigheter langs leden. Tettheten på disse tavlene blir i gjennomsnitt én tavle per 6 km, relativt jevnt fordelt langs hele leden. 3. Ved hvert kommunesentrum så ønsker vi å sette opp en større infotavle i målene 1,5 x1 meter med liknende informasjon som beskrevet på småtavlene, men med et større «inspirerende» fokus. Dette for å gjøre forbipasserende oppmerksomme på mulighetene til naturopplevelser, friluftsliv og vandring på Pilegrimsleden i sin kommune. Dette tror vi på sikt kan bidra godt til økt bruk av leden lokalt og et større lokalt eierskap og kjennskap til 7

9 Pilegrimsleden. Vi ønsker 10 slike tavler, hvor Trondheim kommune får oppmontert én tavle ved hver led. (Oppsetting av de store tavlene gjøres på en koordinert måte med planeneheten i hver kommune) Kart over leden Trondheim-Svorkmo i Orkanger kommune. 8

10 Kart over leden Svorkmo til Voll i Rennebu kommune Kart over leden fra Voll til Oppdal kirke. Kart over leden fra Voll til Hjerkinn. (Med hensyn til logistikk så strekkes merkingen til Hjerkinn stasjon. Denne ligger et lite stykke in i Oppland Fylkeskommune og Dovre kommune. Hjerkinn er et flott startsted for Pilegrimsvandring og som et nasjonalt velkjent knutepunkt så kan dette bidra til å øke besøket på leden i Trøndelag. Denne merkingen bekostes av NPS og Pilegrimssenter Dovrefjell) 9

11 Hommelvik til Trondheim. (Observere en annen skala en de tidligere kartene) Nasjonal Pilegrimssenter, Pilegrimssenter Dovrefjell og Nidaros Pilegrimsgård søker herved sammen med de 8 kommunene langs leden om støtte hos Turskiltprosjektet hos Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen til vårt arbeid. Vi håper på en positiv behandling på søknaden og stiller oss positive til å fordype eller tydeliggjøre om informasjon i søknaden mangler. Trondheim 15. januar Mattias Jansson, Nasjonal pilegrimssenter. 10