Framtidens byer. SAMPLAN, Bergen Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen, MD

Transkript

1 Framtidens byer SAMPLAN, Bergen Avdelingsdirektør Erik Vieth Pedersen, MD

2 St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Regjeringen inviterer de største byene til samarbeid

3 Framtidens byer Hovedmål: - redusere klimagassutslipp fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall - utvikle strategier for å møte klimaendringene Delmål - forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på helse, opplevelse og næringsutvikling Varighet til 2014

4 BROAD COOPERATION 13 cities and 8 urban regions (almost 50 % of the population) 3 main organisations for private enterprises and financing 4 Ministries - Environment - Transport - Energy - Local and regional

5 By- og tettstedsutvikling Nesten 80 prosent av landets innbyggere bor i byer og tettsteder, hvor gjennomsnittlig innbyggertetthet er mer enn 1600 innb/km 2. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark er fortsatt høy, selv om det de siste årene har vært en liten nedgang i omdisponering av dyrkbar mark. Forventningene er bl.a. knyttet til: senterstruktur og kjøpesenterlokalisering transportutvikling i byene tilrettelegging for kollektivtrafikk mv fortetting med kvalitet

6 Innsatsområder Areal og transport Energi i bygg Forbruk og avfall Klimatilpasning Utslippskilder i byene

7 Klimaforliket Norge: kutte 30-40% innen /3 skal tas gjennom innenlandske tiltak (15-17 mill tonn) Programmet Framtidens byer: Utgangspunkt i byens klima- og energihandlingsplaner Byene ambisiøse Bergen: 50% i 2030

8 SD OED/KRD MD MD

9 Areal og transport Bypakker - helhetlige løsninger for arealbruk og transport, parkering, veiprising, belønningsordning, NTP (regionalt samarbeid) Enkeltprosjekter, bl.a. - næringslivets transporter - lokalisering og transport - sentrumsutvikling - sykkel og gange Trondheim

10 Samferdsel og infrastruktur Transportarbeidet i Norge vokser kraftig; for en stor del på veg. Dagens transportsystem fører til store negative konsekvenser gjennom inngrep i viktige naturområder, nedbygging av dyrka mark mv. Forventningene er knyttet til bl.a.: miljømålene i Nasjonal transportplan samordning mot statlig samferdsels-planlegging (KVU/KS1 mv) samordnet areal- og transportplanlegging klimagassutslipp, forurensning og støy framføring av elektronisk kommunikasjon

11 Ny plan- og bygningslov styrker jordvernet Loven gir en utvidet verktøykasse Foto: Svein Magne Fredriksen

12 Ikke behov for ny jordvernhjemmel Tettstedsutvidelser er ikke hovedårsak til omdisponering av dyrket mark Ny plan- og bygningslov gir bedre redskap til å sikre jordvern Foto: Marianne Gjørv

13 Fortetting i kollektivknutepunkt Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging gjelder fortsatt Foto: Marianne Gjørv

14 Areal og transport

15 Energi i bygg Pilotprosjekter halvere klimagassutslipp ved nybygg og rehabilitering (Future Built, Ecobox, Lavenergiprogrammet, Enova, RA, lokalt næringsliv) Bergen Enkeltprosjekter bl.a. - energiøkonomisering i off. bygg - utfasing av oljefyr Brøset

16 Energy in buildings Energy efficiency Low energy buildings Transition to renewable energy sources Sound environmentally public procurement procedures Pilot projects

17 framtidensbyer.no 17

18 Some of the pilot projects: KRISTIANSAND: Møllestua Kindergarten, Passive house standard TRONDHEIM: Winner project Europan 10 Svartlamoen, Infill project dwellings etc. passive house standard in wood STAVANGER: Rosenvang, dwellings - universal design framtidensbyer.no 18

19 Forbruksmønster og avfall God miljøledelse: Miljøsertifisering av virksomheter (feie for egen dør) og grønne innkjøp Bedre kildesortering og økt material- og energigjenvinning Informere om og legge til rette for mer miljøvennlig atferd (kampanjer og aksjoner, informasjonstiltak og kunnskapsutvikling) Bergen Tiltak med helsegevinst (transport) (mobilitetsuka, sykkeldagkampanjer, gå til skolen-aksjoner, buss-skrekk-kurs Grenland teater, web-produkt til Facebook, samarbeid med DNT Drammen) Brøset

20 Consumption and waste Influence the consumption pattern Better waste management

21 Klimatilpasning Øke kunnskap om klimaendringer og lokale konsekvenser (samarbeid med klimatilpasningsutvalget, DSB) Verktøy for visualisering og simulering av klimaendringer Risiko- og sårbarhetsanalyser, planverktøy Bergen Konkrete prosjekter (regnbed, grønne tak) Nordfjordeid Brøset Nordfjordeid

22 Extreme rainfall in southern part of Norway, July 2011 Aftenposten 24.juli framtidensbyer.no 22

23

24 Klimatilpasning ett av fire satsingsområder i Framtidens byer Samarbeid mellom stat, byer og næringsliv Målsetning : Integrere klimatilpasningsarbeidet i kommuneplanarbeidet, -reguleringsplanarbeidet og i byggesaksbehandlingen. Klimatilpasningsarbeidet i nettverket - tydeliggjør og forsterker behovet for tverrfaglig samarbeid innad i organisasjonen og på tvers av kommune- og fylkesgrenser Hovedfokus: Få opp kunnskap og kompetanse, metodeutvikling og verktøy (KlimaGIS) og nå utprøve noen grønne tiltak.

25 Klimatilpasningstiltak Grønne tak Eks. Veolia i Groruddalen, Oslo Før Etter

26 Advantages of the rain garden: Reduce the mass of water and the top of flooding Refill of ground water Increase the biodiversity High value of recration Householders may construct it by themselves Good control of pollution framtidensbyer.no 26 Foto: Arvid Ekle

27

28 Mål for arbeidet med bedre bymiljø Byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne Byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn Byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig framtidensbyer.no 28

29 Urbane kvaliteter; 5 kriterier - Høy (arkitektonisk) kvalitet i urbane fellesrom ( byens mellomrom ) og universell utforming - Effektive og attraktive gater, ruter og stier for gående og syklister Sikre sammenhengende strukturer - Effektiv kollektivtransport - Mangfold av byrom og møteplasser for aktivitet, lek, handel og kultur. - Blå-grønn by for rekreasjon, naturopplevelser, lek, aktivitet og ro. Biologisk mangfold. Resipient for vann, klimatilpasning Utvikle tilhørende indikatorer som forsøksordning i Framtidens byer

30 Cities for all

31 Økonomien i programmet Hver by får årlig 1 million (koordinere arbeidet i kommunen, styrke samarbeid, gjennomføre tiltak) Tilskudd til konkrete prosjekter og tiltak (spleiselag, nettverk) Belønningsmidler fra SD, midler fra Husbanken + kobling til Enova-midler framtidensbyer.no 31

32 Framtidens byer Entusiasme, stor aktivitet og mange deltakere Tverrpolitisk engasjement i byene 40 samarbeidsprosjekter Eget nettsted, nyhetsbrev, Facebook osv Betydelig interesse fra andre byer, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner

33 Følgeevaluering - halvveis i programmet Positivt bidrag inn i arbeid med klima- og bymiljø. Programmet bidrar med økt kunnskap, engasjement og bevisstgjøring og bidrar til å løfte klima- og miljøspørsmål fram på dagsorden. Løftet arbeidet med klimatilpasning, vanskeligere å påvise effekten mht reduksjon av klimagassutslipp. Stor interesse for å arbeide med bymiljø som tema

34 Videre arbeid Følgeevalueringen gir følgende hovedanbefalinger: Bredere involvering av næringslivet Økt involvering av sentrale aktører, som fylkeskommuner, fylkesmenn og departementene Utvikling av indikatorer, tydeligere formidling og kommunikasjon av eksempler framtidensbyer.no 34

35 Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Hensikten med forskriften er todelt: oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling begrense klimagassutslippene Gjennom å: o Styrke eksisterende sentra o Bidra til effektiv arealbruk o Bidra til miljøvennlige transportvalg o Unngå byspredning o Unngå bilavhengighet o Unngå dårligere tilgjengelighet for dem som ikke bruker bil

36 Hva tillegges vekt ved planlegging for lokalisering av handel Høy arealutnyttelse Utvikling av eksisterende byer og tettsteder Redusert bilbruk Høy kollektivdekning Redusert parkeringsdekning

37 Status i fylkene Alle fylker har fylkes(del)planer for kjøpesenter og/eller senterstruktur med unntak av Hedmark, som kun har det for Hamar-regionen Alle planene er 10 år eller yngre Oppfølgingen av planene varierer, både mellom fylkeskommuner og mellom fylkesmannsembetene Få har regionale planbestemmelser De fleste fylkene står overfor forventede utfordringer når det gjelder lokalisering Flere fylker arbeider med / planlegger snarlig revisjon 37

38 Status i Framtidens byer Politikerne er i hovedsak plantro, men flere nevner eksempler på at politikerne har vedtatt utbyggingsplaner i strid med overordnet plan Flere nevner problemer med å styre i forhold til bransjeglidning, stormarkeder, møbelkjeder etc. (plasskrevende varer, arealkrevende varer, arealkrevende handelskonsepter ) Noen skulle gjerne hatt en god utredning, andre sier at de styrer etter målsettinger og strategier og ikke har behov for ytterligere analyser 38

39 Hva er Konseptvalgutredning (KVU) og Ekstern kvalitetssikring (KS1)? Formålet med ordningen er å sikre tilfredsstillende styring med planlegging av store prosjekt på et tidlig stadium. Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky KS1 gjelder forstatlige investeringer over 500 mill. kr. KS1-systemet skal bidra til bedre statlig styring av hvilke prosjekt som skal inngå i den videre planleggingen. 39 Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

40 Hva er Konseptvalgutredning (KVU) og Ekstern kvalitetssikring (KS1)? KS1 danner grunnlaget for prinsippvedtak i regjeringen om valg av konsept som grunnlag for den videre planlegging. Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Dette vil kunne bidra til mer strategiske vurderinger i tidlig planfase, slik at en får en mer helhetlig utvikling av transportnettet. Prioriteringene gjøres i Nasjonal transportplan og de årlige budsjettene. 40 Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

41 Konseptvalgsutredninger (KVU) og PBL NTP siste 6 årsperiode Stat Ekst kval sikrer NTP første 4 årsperiode 41 KVU - byområder - korr/streknin g - IC trianglet - godsterminal er KS1 Formell høring i fylker og kommuner Regjerin gen - Beslutning om planlegging J/N R-notat med anbefaling fra SD PBL - Regional plan - Kdelplan/K U - Regplan KS2

42 Universell utforming Strategi for utforming og planlegging bygget på et rettighets- og likeverdperspektiv som rommer mangfoldet og er likestilt i bruk uten kompenserende tiltak. Hovedløsningen skal velges Formål i ny pbl 1-1 I ETB fylkesmannen - i planlegging mv - Statlige planretningslinjer 42

43 Miljøverndepartementet i handlingsplanen P1 Styrke universell utforming i kommunal og regional planlegging (hvori inngår program for kommunesentra) P2 Geografisk informasjonssystem for innhenting og presentasjon av data om universell utforming (tilgjengelighetskartlegging i kommunesentra og friluftsområder ) P3 Friluftsområder og lokal luftkvalitet. DN K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylker og kommuner (MD v P-avd) B15 Kulturminner og universell utforming MD medinteressent /har interesse av i overkant av 10 andre tiltak 43

44 Tidsfastsatte mål fra handlingsplanen Kommunene bør arbeide for at alle kommunesentra i Norge blir universelt utformet Alle kommuner har friluftsområder for allmenn bruk som er universelt utformet Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer og bestemmelser for universell utforming innen 2015 Universell utforming bør være et integrert prinsipp i alle regionale planer innen 2015 Alle fylker og 25 % av kommunen bør delta aktivt i nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming med kommune-, og fylkesrettet satsing innen

45 Universell utforming er i dag et standardbegrep i norsk planfaglig vokabular, i lovverk og forvaltning. Men begrepet (uu) blir ofte feil forkortet. Forkortingen UU, altså med store bokstaver, er ifølge Språkrådet opptatt og forbeholdt stoffet Utarmet Uran. Panserbrytende raketter kan inneholde UU 45