Rapport fra prosjektet Energioptimalisering på gårdsbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra prosjektet Energioptimalisering på gårdsbruk"

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Energioptimalisering på gårdsbruk 1

2 Innhold Innhold... 2 Hva prosjektet går ut på... 3 Målsettinger... 3 Gjennomføring... 4 Fase 1: Høst Forberede og gjennomføre undersøkelser på utvalgte gårdsbruk Fase 2: Høst 2011/vinter/vår Informasjon fra undersøkelsene... 5 Resultater... 5 ENØK-delen... 5 Halm- og flisanlegg... 6 Undervisningsdelen... 9 Hva har vi oppnådd?... 9 Vedlegg

3 Hva prosjektet går ut på Hensikten med prosjektet er å gjøre bonden oppmerksom på hvordan han/hun kan gjennomføre en energioptimalisering på sitt gårdsbruk (ENØK), hva man kan spare på det, hvilke muligheter gårdsbruket har med hensyn til egen bruk av fornybar energi, muligheter for utfasing av oljefyring, bruk av trevirke til bygg, nyplanting etc. Landbruket er avhengig av innkjøpt energi til drift av maskiner og redskaper og driftsmidler til de ulike produksjonene så som gjødsel, såfrø og fòrmidler. I dagens landbruk settes det inn mye mer energi enn det som tas ut i produktene. En optimalisering av energibruken i landbruket er viktig både ut fra klimahensyn og også ut fra rent bedriftsmessige hensyn. Gjennom prosjektet Energioptimalisering på gårdsbruk legges det til rette for kunnskapsbygging om energi- og klimaspørsmål i landbruket, samtidig som bonden har muligheter til å oppnå en økonomisk gevinst ved gjennomføring av ulike tiltak. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Steinkjer kommune, som har som sin målsetting i kommunedelplan -klima og energiplan- å bidra til slik kunnskapsformidling i samarbeid med Mære og andre aktører. Utviklingsprosjekter sammen med andre aktører som driver innenfor landbruk og miljøområdet er også viktige bidrag i utvikling av klima- og energisenter på Mære. Kompetanseoppbygging innenfor landbrukssektoren har alltid vært preget av sterk samhandling mellom forskning, næringsutøvere og forvaltning/myndigheter. Landbruksavdelingen ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også deltatt i planleggingen av prosjektet. Næringen involveres tett i prosjektet ved at det gjennomføres flere ulike case, avhengig av produksjon (melkebruk, gris/korn og fjørfe). Målsettinger Hovedmål Utvikle system for kartlegging og tiltaksplaner for energioptimalisering på gårdsnivå som kan nyttes i kursing av gårdbrukere og elever i naturbruk. Å formidle kunnskap om energi- og klimaspørsmål ut til gårdsbruk og elever i naturbruk som resultat av samarbeid mellom gårdbrukere, forvaltning og veiledningstjeneste. Prosjektet går ut på å jobbe systematisk mot gårdsbruk for å øke kunnskapen hos gårdbrukere, elever ved skolen, rådgivere og planleggere om hvordan vi best mulig kan utnytte energien som settes inn i drifta, og se på hvilke muligheter som finnes for å utnytte bioenergiressursene på gården. Resultater fra prosjektet sammenholdt med øvrig kompetanse innenfor området danner grunnlag for informasjon på kurs og møter og å utarbeide informasjonsmateriell retta mot gårdbrukere. Dette legges også til grunn for å utvikle undervisningsmateriell som tilegnes elevene ved skolen. Oppsummert: Skaffe en oversikt over bioenergiressursene på gården og se på muligheter for å utnytte disse. Vurdere tiltak som gir mindre utslipp av klimagasser fra gården Se på energibruken på gården og vurdere aktuelle ENØK-tiltak, og muligheter for å søke om tilskott til slike tiltak. 3

4 Utarbeide faktaark og presentasjoner (p.p.) om temaet til bruk på møter, kurs og undervisning. Bruke resultatene videre som grunnlag for informasjon om klima og energi i landbruket på møter i Steinkjer kommune. Dette kan videreføres gjennom grendemøter/studieringer. Utarbeide undervisningsopplegg om landbruk og klima ved Mære Landbruksskole. Nærmere spesifisering ang undervisningsopplegg for elever i naturbruk, 3. årstrinn ved Mære Landbruksskole: I læreplan for programområde landbruk, Vg3 i studieretning naturbruk vektlegges bl.a.: En skal se på sammenhenger mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet Vektlegge bærekraftig forvaltning og sammenhenger mellom ulike typer landbruksproduksjon, ressursgrunnlag, ressursforvaltning og økonomisk utbytte Fremme kompetanse i etablering av nye næringsveier og yrker knyttet til landbruk i vid forstand Undervisningsopplegget som er planlagt som en del av prosjektet Energioptimalisering på gårdsbruk kan danne grunnlag for å nå målsettinger i læreplanen. Med bakgrunn i gårdsbrukene som legges til grunn i prosjektet kan elevene delta i: Kartlegging av klimagassutslipp fra husdyrproduksjon og jordbruksdrift Være med å vurdere energibruk i driftsbygninger og ved maskinbruk, og foreslå tiltak som gir bedre energiutnytting. Kartlegge totale bioenergiressurser på gården og vurdere eventuell utnyttelse med tanke på ny næring Gjennomføring Fase 1: Høst 2011 Forberede og gjennomføre undersøkelser på utvalgte gårdsbruk. På gårdsbruket på Mære Landbruksskole og hos Johan Kristian Daling i Beitstad ble det gjennomført en forenklet energi-/enøkvurdering med hovedfokus på varme- og ventilasjon. Disse undersøkelsene ble utført av siving. Anders Overrein, og foruten Overrein deltok prosjektleder og gårdsbestyrer/gårdbruker. Resultater fra undersøkelsene er vedlagt rapporten. Det ble i tillegg gjennomført befaring på følgende bioenergianlegg: Halmanlegg hos Tor-Henrik Jule på Naust i Sparbu, flisanlegg hos følgende gårdbrukere: Johan Kristian Daling, anlegg som forsyner Beitstad skole og Beitstadhallen, gårdsanlegg hos Vidar Jørgensen i Følling(veksthus og bolighus) og Eirik Forås i Følling (grishus og bolighus). Elevene deltok på disse befaringene. Halm og flis til varmeanleggene kan skaffes fra egen eiendom, eller kjøpes fra andre. De ulike energibærerne har ulik virkningsgrad, og det avhenger mye av hvor tørt det er. Det er i prosjektet utarbeidet enkelt planleggingsverktøy for å beregne energimengder fra skogsvirke og halm. Det er bl.a. særlig behov for dette i forbindelse med biogassproduksjon fra husdyrgjødsel 4

5 og anna organisk materiale fra gårdsbruk. I Sverige foreligger det allerede verktøy for å skaffe totaloversikt over energibruken på gårdsbruk som grunnlag for bedre energiutnytting. Fase 2: Høst 2011/vinter/vår 2012 Informasjon fra undersøkelsene Den viktigste delen av prosjektet er å komme ut med informasjon. Informasjon til gårdbrukere skjer gjennom møter og rapport fra prosjektet. Elevene deltar gjennom hele prosjektet. Resultater ENØK-delen Det er som nevnt gjennomført en forenklet energi/enøkvurdering i gris- og kufjøs på Mære, og i kylling- og kufjøs hos Johan Kristian Daling. Det er lagt hovedvekt på varme- og ventilasjon. Resultatene fra disse undersøkelsene er vedlagt rapporten. Her gjengis sammendrag av undersøkelsene: Mære landbruksskole Dette er en oppsummering av forenklet energi-/enøkvurdering av Mære Landbruks-skoles grishus og kufjøs, med hovedfokus på varme- og ventilasjon. Rapporten er å betrakte kun som en forvurdering av hvilke tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre, evt analysere nærmere. Basert på opplysninger fra skolen, samt visuell befaring. Energiforbruk: - Grishus: ca kwh - Kufjøs: ca kwh Enøk-potensial er estimert til henholdsvis kwh og kwh for gris- og kufjøset. Dette er avhengig av lønnsomhetskrav i investeringer, samt hvilke løsninger som velges. I grishuset er potensialet i stor grad knyttet til utskifting av relativt nye systemer, noe som ikke vurderes som særlig realistisk. I storfefjøset er det mest å hente ved å gjennomføre følgende tiltak: Etablere et Energi-Oppfølgings-System (EOS) for å øke fokus på energibruk Utnytte varmen fra kjøling av melk Rengjøring av eksisterende varmegjenvinner/fordamper Det anbefales at enkle tiltak gjennomføres straks, da dette gir umiddelbar enøk-effekt. De større tiltakene vurderes nærmere før evt igangkjøring og legges inn i en investeringsplan samkjørt med behov for vedlikehold. 5

6 Ner Velle gård, Eier: Johan Kr. Daling Dette er en oppsummering av forenklet energi-/enøkvurdering av Ner Velle gård, med hovedfokus på varme- og ventilasjon. Rapporten er å betrakte kun som en forvurdering av hvilke tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre, evt analysere nærmere. Basert på opplysninger fra gårdeier, samt visuell befaring. Energiforbruk: kwh/år Enøk-potensial er estimert til kwh. Dette er avhengig av lønnsomhetskrav i investeringer, samt hvilke løsninger som velges. I tillegg er det et noe uforklarlig høyt varmeforbruk som kan påvirke dette. Det er avdekket aktuelle enøktiltak. Disse er gjengitt i rapporten. Hovedutfordringen og de store potensialene ligger i varme- og ventileringssystemer. De mest virkningsfulle tiltakene er: Rengjøring av varmeanlegg i kyllingfjøs Ny varme/ventilasjonsløsning i kyllingfjøs Utnytte overskuddsvarme fra kjøling av melk Oppjustere eksisterende halmfyringsanlegg for å øke effekten Etablere EOS for å øke fokus på energibruk Det anbefales at enkle tiltak gjennomføres straks, da dette gir umiddelbar enøk-effekt. De større tiltakene vurderes nærmere før evt igangkjøring og legges inn i en investeringsplan samkjørt med behov for vedlikehold. Halm- og flisanlegg Her følger en oversikt over halm- og flisanlegg som ble besøkt: Halmanlegg hos Tor-Henrik Jule på Naust. Tor-Henrik sin beskrivelse av halmanlegget ligger som vedlegg til rapporten. Her følger et kort sammendrag: Vurderinger om å bygge anlegg for fornybar energi har pågått i 4-5 år, og han har vært innom flere alternativer- biogass, varmepumpe, flis og halm. Alle hus på gården varmes opp, samt varmtvannet. Det var naturlig å investere i halmanlegg på Naust ettersom produksjonen er gris og korn. Det er videre lite tilgang på skogsvirke, så flisanlegg ble lite aktuelt. Halmfyringsanlegg er videre fleksibel m.h.t. fyringsvirke ( enkel innlegging av for eksempel ulike typer skogsvirke). Halmfyren som ble valgt er av type KF 108,5 med rektangulært brennkammer som er 340 cm bredt med plass til to rundballer. I en halmfyr er det også muligheter for å fyre med flere typer virke. For å få full effekt er det viktig at halmen er tørr, og Tor-Henrik vurderer å bygge halmlager. Lagring under plast er ikke godt nok. Forbruk første driftsår var 450 halmballer, som ga kwh varme målt på fyrkjel. Dette gir ca 1,5 kwh pr kg halm, som er lågere utnytting enn hva som er vanlig å regne med. Tørrere halm vil gi bedre resultat. Økonomiberegninger viser at med et varmeforbruk på kwh i året, gir det en varmepris på ca 58 øre pr kwh. Ved et forbruk på bare kwh øker prisen pr kwh ferdig varme til 87 øre. 6

7 Halmanlegget hos Tor-Henrik Jule på Naust i Sparbu. Halmanlegg hos Johan Kr. Daling Johan Kr. Daling investerte i halmanlegg i 2002, type Faust 200 kw. Dette har rom for èn rundball i brennkammeret. Anlegget brukes til oppvarming av kyllinghus ( kwh), bolighus ( kwh), vatn i fjøs ( kwh) og verksted(5000 kwh). All halm blir innkjøpt ferdig pressa, om lag 360 baller pr. år à 300 kg. Anlegget kosta ca kr, og det ble utført mye egeninnsats under bygginga. Daglig drift er beregnet til om lag 30 min. Flisanlegg- Beitstad Biovarme as Daling er medeier i et bondevarmeanlegg. Dette er et flisfyringsanlegg drevet av 4 gårdbrukere i Beitstad og er lokalisert ved Beitstad barneskole og idrettshall. Anlegget skaffer varmvatn til skole og idrettshall etter avtale. Anlegget har en kapasitet på 200 kw. Anlegget består av flisfyringskjel med en elektrisk kolbe som reserve ved enten full stopp eller ved ekstra kalde perioder. Flisa lagres rundt på de fire gårdene men kjøres til anlegget ved jevne mellomrom og tippes i en flissilo. De leier inn stor flishogger til flising. Mye granbar er ikke en fordel da det danner mye finstoff/aske. Vanninnholdet i flisa ligger mellom 25 og 40%. Flisvirke tørkes naturlig før flising, men de kan også tørke flis på universaltørke, noe som brukes kun unntaksvis. Det brukes om lag 500 m3 flis i anlegget i året. Anlegget er godt tilrettelagt for tipping av flis rett i flissilo. En sirkelmater fører flisa inn i brennkammeret i fyrkjelen. Utfordringer: Teknisk avansert anlegg som krever en del av den som server det. Vanskelig med tilfeldig hjelp ved fravær. Stegmater hadde matet kjelen jevnere enn eks. sirkelmater. 7

8 Flisanlegget, hvor taket kan heves for å fylle flissiloen. Fyrrommet ligger under flissiloen. Bildet viser flissiloen forfra. Hullet i flisdungen i midten viser at flis mates inn i fyren ved hjelp av sirkelmateren. Vidar Jørgensen: Dette er et rent gårdsvarmeanlegg som skaffer varmvatn til oppvarming av trønderlån, korntørke, gartneri og løktørke. Anlegget er på 150 kw. Det ligger i den ene fløyen av den eldste driftsbygningen og består av en flisfyringskjel på gårdsida og med flissilo på baksida. Bak dette er det 8

9 et større mellomlager for flis i et eget bygg. Virke kjøres hjem og leieflises og blåses rett i mellomlager. Jørgensen har eget dieseldrevet reserveanlegg for drivhus. Vil helst ha bartrevirke da dette gir jevnest og finest fliskvalitet. Å ha god logistikk på tilførsel av flis og oppflising er en viktig for funksjonell drift. Eirik Forås: Dette er også et rent gårdsvarmeanlegg med oppvarming av 2 boliger, grishus og korntørke. Anlegget er likt det som Jørgensen har og i og med at de bor relativt nært utnytter de hverandre når det gjelder å drifte anleggene når den ene er forhindret ved ferie eller annet fravær. Virke tas hjem og leieflises inn i mellomlager. Konklusjon: Brukerne var stort sett fornøyd med investeringene sine. Noe avansert teknikk som gjør det litt vanskelig med tilfeldig hjelp for å se etter og serve anleggene ved fravær av den som har det daglige ansvaret. Viktig å ha mye flis på lager slik at en ikke plutselig står der og i hu og hast må skaffe til veie og flise opp dette. Undervisningsdelen Elever i Vg3 ved Mære (agronomene) har deltatt i prosjektet. Det er lagt mest vekt på ENØK-delen og utferder til halm- og flisanlegg i undervisningsopplegget. Å se på anlegg og høre hvilke motiver som ligger bak slike investeringer er en god måte å skape interesse på. Det kan videre være motiverende å se hvilke potensialer for sparing av energi som kommer fram gjennom å kartlegge dette, og beregne virkninger av aktuelle tiltak. Elevene har jobbet med arbeidsoppgaver knyttet til klimagasser, bioenergikilder og målsetninger i klimapolitikken. Hva har vi oppnådd? Det viktigste målet med prosjektet er å formidle kunnskap om energi- og klimaspørsmål til gårdbrukere og elever i naturbruk som et resultat av samarbeid mellom gårdbrukere, forvaltning og veiledning. Prosjektet har tittelen Energioptimalisering på gårdsbruk, som gir hentydninger til både å ta ibruk fornybar energi og økonomisere godt med den energien som brukes. Det siste bør etter hvert tillegges mer vekt, og her kommer kartlegginger av energibruk inn som basis for å sette inn kostnadseffektive tiltak på dette området. Ved å utføre flere enøk-kartlegginger på ulike typer gårdsbruk kan dette gi en breiere basis for å foreslå tiltak for å husholde bedre på energien som settes inn i produksjonen. Enøk-vurderingene som er utført på gårdsbrukene viser at det er stort potensiale for å få ned energibruken ved å gjennomføre enkle tiltak. Større tiltak kan også vise seg å bli lønnsomme innen rimelig tid. Størst potensiale ligger i å utnytte spillvarme fra kjøling av melk, gjenvinning av varme fra avtrekksluft fra kyllingfjøs samt regelmessig renhold av varme- og varmegjenvinningssystem. Ved å etablere et såkalt EOS-system (Energi-Oppfølgings-System) er det et godt analyse- /rapporteringssystem for enøk-arbeidet, som kan gi en innsparing på 3-15% avhengig av oppfølging. 9

10 Det er satt fokus på to typer bioenergianlegg; halmanlegg og flisanlegg for å vise hvordan skogsvirke og halm kan utnyttes som bioenergi. Produksjon av biogass fra gårdsbaserte biogassanlegg er ikke tatt med i prosjektet. Prosjektrapporten samt presentasjoner fra fagmøte er fagstoff fra prosjektet som fritt kan benyttes. Det er utarbeidet en egen undervisningsplan for elever i naturbruk. Kvaliteten på flisa er viktig for å få jamn mating inn i fyrkjelen, samt god forbrenning Vedlegg Enøk-kartlegginger Hvorfor halmanlegg på Naust? Beitstad Biovarme AS 10

11 Vedlegg HVORFOR HALMANLEGG PÅ NAUST? Type anlegg: Vi har en halmfyr type KF 108,5 med rektangulært brennkammer som er 340cm bredt, 200cm dypt og 170cm høyt. Det har en vanntank på 58m3 og en spisslast med halm på 360kW. Med ved kan nok denne komme opp i 400kW. Hvorfor halm, og denne typen: Varme basert på egne ressurser (har ikke egen skog f.eks) Lav pris på variabel kostnad Allsidighet med tanke på fyringsvirke (enkel innlegging av for eksempel ved) Enkel teknikk/driftssikkert Har husdyr som også krever tilstedeværelse kan kombineres med fyring Økonomi: Investert totalt ca 1,1 mill o Fyrkjele kr ,- o Tomt/betong ca ,- o Kulvertrør ca o Energimåler kr ,- o Varmtvannsberedere ca kr ,- o Egeninnsats graving/legging rør ca kr ,- o Rorlegger/vannopplegg ca kr ,- o Tilskudd kr Med en avskrivning til kr i restverdi etter 15 år for anlegget som helhet vil vi da ha følgende kostnad pr år o Renter av bundet kapital /2= * 8% = ,- o Avskrivninger: ( )/15år = ,- o Drifting/vedlikehold = ,- o Årlig fast kostnad = ,- I tillegg har vi en variabel kostnad i form av halm (gjødselverdi) og pressing/arbeid. Dette ligger på i størrelsesorden øre/kwh, noenlunde likt fordelt på halmen og arbeidet. Med et forbruk på kWh pr år vil da pris pr kwh bli ca 58 øre 11

12 ( kr/ kWh + 14øre/kWh). Er forbruket kun kWh vil prisen pr kwh bli ca 87 øre. Fortsatt noe rimeligere enn strøm Tilgang på råstoff: Pr nå har vi kun fyrt med halm, og noe rivningsavfall fra eget bruk. Anser det som relativt gunstig å få berget halm her vi bor, ned mot sjøen. Våronna blir tidlig og gir sikrere innhøstingsforhold. Bør ha noe tømmer på lager? Forbruk ble første driftsår på ca 450 halmballer Ø150cm. Antatt vekt pr ball 350kg (?) Utnytter ca 1,5kWh pr kg halm. Mer når halmen er helt tørr. Lagring av halm: Røyk? 2010 ble halmen pakket inn i 4 lag plast det er for lite. Halmen ble delvis bløt, og med plast utenpå fordampet heller ingenting av fukta som kom inn noe rå halm o Resultat: tyngre å tenne opp, mer røyk og mindre effekt o Dyrt å pakke inn i plast kjøpte plast for ca kr 2011 blir halmen lagret under presenning. Kondensutfordring under presenning og muligens samme utfordring som ? Hus er nok det beste, og det vil bli satt opp et enkelt lager. I tillegg kan det bli innkjøpt rundballepresse med variabelt kammer som legger på bredplast i stedet for nett. Leiekjøring for å dekke ekstrakostnad?? Spørs hvem du spør??? Rå halm gir røyk og lukt. Ved ugunstig vindretning klargjøres for fyring på dagen og tennes opp sent på kveld. Opplever det ikke som et problem, men tørr halm og gunstig vindretning er en fordel Daglig drifting: Fyring. Bruker traktor med laster, og bruker ca min fra start til slutt (15min 300 dager i året gir 75 timer arbeid). 200kr/time gir kostnad på kr pr år Aldri mer enn 1 fyring pr dag (argument for stor fyrkjele) Feiing ca 7-8 ganger pr år (ved behov). o Tar en liten halvtime. o Må tømmes for aske i røyk-kanal 2-3 ganger pr år -> 1 time Ellers lite eller ingenting. Sammenligner litt med tiden det tar å hente ved og tenne opp i boligen neppe mer arbeid enn det. Driftssikkert. Kun standard Grundfos pumper som sirkulerer vatnet, og ei vifte som styrer trekken i brennkammeret. Ingen vedlikeholdskostnader første driftsår. 12

13 Forbruk: Varmer opp alle hus på gården: o 2 boliger o Stabbur med butikk/kafè/sy-lokale (Naustburet) o Verksted med kontor, hobbyrom og sanitæranlegg for gården o Grishus (ikke romvarme pr nå, men alt av golv-varme) Korntørke er ikke koblet på da det er for mange kanaler/vifter. Men muligheten er der, og vil bli benyttet ved evt. nyanlegg (tilskudd??) Varmer alt forbruk av varmt vatn på gården, derfor utskifting av alle varmtvannsberedere. Unntak for stabburet (kafèen) der vatnet formvarmes og strøm sikrer min 70 grader til enhver tid. Med denne situasjonen brukte vi fra igangkjøring av anlegget september 2010 og det første driftsåret kwh målt på energimåleren montert på fyrkjelen (varmetap i kulvert?). Komfort: Viktig moment! o Varmt hus døgnet rundt o Varmt verksted Traktor som brukes til å legge inn halm står lagret varmt o Dyrevelferd Billig varme gir lav terskel for å fyre godt og gi godt luftskifte, også om vinteren Utfordringer? Tørr halm? Lager og lagerkostnad? Stein i brennkammer for dårlig fått nye tilsendt. o Sprekker og går i stykker o Virkningsgrad går noe ned uten stein (fra ca 84% til i underkant av 80% helt uten stein) 13

14 Vedlegg: Orientering om Beitstad Biovarme AS. 14

15 15

16 MÆRE LANDBRUKSSKOLE Forenklet enøk-vurdering Grishuset Kufjøset Del av prosjekt Energioptimalisering i landbruket En rapport fra Desember 2011

17 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt Steinkjer Telefon: e-post: web-side: Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole, gris- og kufjøs PROSJEKTANSVARLIG Anders Overrein OPPDRAGSGIVER(E) Mære Landbruksskole v/geir Fisknes DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF Energioptimalisering i landbruket Dette er en oppsummering av forenklet energi-/enøkvurdering av Mære Landbruksskoles grishus og kufjøs, med hovedfokus på varme- og ventilasjon. Rapporten er å betrakte kun som en forvurdering av hvilke tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre, evt analysere nærmere. Basert på opplysninger fra skolen, samt visuell befaring. Energiforbruk: - Grishus: ca kwh - Kufjøs: ca kwh Enøk-potensial er estimert til henholdsvis kwh og kwh for gris- og kufjøset. Dette er avhengig av lønnsomhetskrav i investeringer, samt hvilke løsninger som velges. I grishuset er potensialet i stor grad knyttet til utskifting av relativt nye systemer, noe som ikke vurderes som særlig realistisk. Det er avdekket aktuelle enøktiltak. Disse er gjengitt i påfølgende sider. Det anbefales at enkle tiltak gjennomføres straks, da dette gir umiddelbar enøk-effekt. De større tiltakene vurderes nærmere før evt igangkjøring og legges inn i en investeringsplan samkjørt med behov for vedlikehold. STIKKORD Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Side 2 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

18 Bakgrunn Denne enøkvurderingen er en del av Mære Landbruksskoles prosjekt Energioptimalisering i landbruket, der et av elementene er å fine gode eksempler på enøktiltak i ulike driftsbygninger. Det er ikke gjennomført noen detaljert enøk-analyse, men antydet aktuelle tiltak/tiltaksområder basert på en kort befaring og opplysninger fra byggeier/representant for virksomhet. Bygningsmasse Objektet består av: - Grishus (ca m 2 ), slaktegris, 300 smågris, samt 60 purker/10 småpurker, bygd Kufjøs m/undervisningsareal (ca m 2 ), liter, 60 kyr og 70 ungdyr. Energiforbruk Energiforbruk grishus Energiforbruk basert på strøm (primærkraft) og vannbåren nærvarme forsynt fra varmesentral i veksthus. Her er energikilde gass (propan) og varmepumpe. Strømforbruk dekker i hovedsak belysning, vifter og fôring, mens nærvarme forsyner gulvvarmesystem og varmebatteri ventilasjon garderober/kontor. Total årlig forbruk er kwh pr år (2010). Normtall for energiforbruk i grisproduksjon tilsier et forbruk på ca kwh, men ved Mære er kontor/garderobefasiliteter noe større enn gjennomsnittet. kwh Grishus Kufjøs Varme El Grisfjøs ikke tilkoblet timesmålt anlegg, så indikasjon på forbruksmønster foreligger ikke. Kurve t.h viser periodisk forbruk to siste år, med relativt ustabilt nivå. Imidlertid vanskelig å være konkret når ikke mer detaljert mønster foreligger. Energiforbruk kufjøs Energiforbruk basert på strøm (primærkraft) og varmepumpe med gjenvinning av varme fra sentral avtrekksvifte i fjøs. Total årlig forbruk er kwh pr år, med relativt stabilt mønster siste tre år. Forbruksmønster 2010 er vist i figur nederst t.h. Det følger normal temperaturavhengighet over året, men med markant topp i juli, opp mot kwh/uke. Dette skyldes høytørking. Forbruk sett i forhold til produksjon/ besetning, ser høyt ut, men her er også undervisningsarealer og nevnte høytørk. Kufjøset er tilkoblet timesmålt anlegg (NTE logger automatisk kw pr time). Nedenfor er vist kurve som gjengir Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Utført av Siviling. Anders Overrein AS Side 3

19 forbruksmønsteret. Slike kurver er godt analyseverktøy, og det anbefales å studere dette nærmere for å redusere energibruken. Kurve t.h viser forbruk januar 2011, med markant dag/natt. Høyeste timesverdig på dag er 71 kw, mens grunnforbruk er kw. Mål med å analysere denne kurven vil være å se på om grunnforbruk kan reduseres, og om dagforbruk og topper har potensial. Enøk-potensial Enøk-potensial grishus Grishus nesten nytt, så forventes ikke stort potensial. Basert på vurdering av historisk forbruk og aktuelle enøk-tiltak, estimeres likevel enøk-potensialet i grishuset til å være kwh (opp mot 23 %). Potensialet representerer imidlertid i stor grad investeringer som omfatter utskifting av relativt nye systemer, noe som ikke vurderes som særlig realistisk. Evt tiltak i varmesentral er også relevant, men ikke beregnet i denne omgang. Enøk-potensial kufjøs Basert på vurdering av historisk forbruk og aktuelle enøk-tiltak, estimeres enøk-potensialet i kufjøset til å være kwh (opp mot 26 %), men med større systemtiltak/ambisjonsnivå kan dette være høyere. Enøk-tiltak Tiltakene er forslag som delvis kan gjennomføres direkte, delvis må analyseres nærmere. Tall for besparelse og investering er grove estimat som avhenger av valgt løsning for tiltaket. Der ikke estimert tall er det ikke funnet tilstrekkelig grunnlag i denne omgang. For en virksomhet i denne størrelsen anbefales å gå videre med en mer detaljert enøk-analyse for å sikre gode beslutningsgrunnlag. Tiltak ikke gjengitt nødvendigvis i prioritert rekkefølge. Enøk-tiltak grishus Tiltak Beskrivelse Anslag tall Etablere EOS-system (Energi- Oppfølgings- System) Opplyst at skolen/fylket ukentlig registrerer energiforbruk, men registrert at flere nøkkelpersoner i drifta ikke er involvert i dette, og da vil ikke dette fungere optimalt som styringsverktøy. Et EOS-system øker fokus på energibruk, driftsavvik/defekt utstyr avdekkes raskere, samt at det er et godt analyse-/rapporteringsverktøy for enøk-arbeidet. Kan gjerne integreres i SD-anlegg (se eget tiltak). Evt utvidelse av antall strømmålere/varmemålere bør vurderes for å lettere identifisere hvor energien brukes. I seg selv gir EOS erfaringsvis en besparelse i størrelsesorden 3-15 %, avhengig av i hvor stor grad man har fulgt opp energiforbruket tidligere. Her lagt inn 5 %. Investering svært avhengig av valgt system, automatiseringsgrad, omfang etc. Her forutsatt manuelt system kwh/år Investering: 0 Svært lønnsomt! Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Side 4 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

20 Generelt om grishus Styring varme/ ventilasjon Grishus ferdigstillt i 2008; dermed oppdatert mht bygningstekniske løsninger og installasjoner. Dette gjør at det ikke er vurdert tunge investeringsrelaterte tiltak. Det er hovedsakelig sett på varme og ventilering, og beskrevet flere tiltak her. Estimert samlet enøk-potensial i dette ligger i størrelsesorden kwh. Gulvvarme (vannbåren), manuelt styrt turtemperatur avhengig av ønsket romtemperatur/aktuell alder på smågris. Kan vurdere installere automatikk som styrer dette mer optimalt. Ved å forrigle mot ventilasjon (tilluft/avtrekk) vil man i tillegg ha kontroll på at ikke varme og ventilasjon jobber mot hverandre; dagens løsning kan medføre at når man øker pådrag gulvvarme, påvirkes temperaturføler som styrer mengde tilført kald uteluft, som igjen kjøler ned varmerør/rom. Optimal styring av luftmengde vil ha stor betydning for varmebehov. Dette vil også påvirke varmekapasitet (se eget tiltak). Besparelse varme/vent: kwh Varmetilførsel Vannbåren gulvvarme forsynes via vvx på rør fra varmesentral i veksthus. Her er installert gasskjel (propan) og varmepumpe. Turtemperatur gulvvarmekrets vurderes som lav, noe som kan ha flere årsaker; stillt slik, vvx for liten, kapasitet i sentral for liten. I tillegg er uisolerte rør en medvirkende årsak (se eget tiltak). Forslag: alle disse momentene sjekkes. Vil kunne ha enøk-konsekvens, samt bidra til økt kapasitet i varmeleveransen. Varmesentral har ikke vært del av denne vurderingen, men vil anbefale også å gjøre vurderinger her, samt se på evt kapasitet/varmetap i kulvert etc. Isolere varmerør Varmegjenvinning Varmebehov purkeavd. Belysning Tiltak garderobe/ kontor Vannbåren varme (varmerør) går uisolert høyt på vegg i hele bygget fram til hver gulvvarmesone. Selv om går i oppvarmet areal, er det vesentlig varmetap pga direkte luftstrøm med kald uteluft fra tilluftsventiler, samt store avtrekk rett over tak. Vanntemperatur har sannsynligvis vesentlig fall fra varmeveksler/ inntak til gulvsoner der varme er ønsket avgitt. Forslag: isolere varmerør. Ikke kartlagt eksakt mengde, så tall t.h er anslag. Adskilte tillufts-/avtrekksvifter. Tilluft trekkes inn via raft/takkonstruksjon, 1500 m3/h pr enhet, der mengde er styrt av utetemp og temp.føler i rom. Forriglet med sentral avtrekksvifte, men kjøres med undertrykk. Tilluft noe forvarmet via takkonstruksjon, men ellers som utetemp. Vinterstid kan dette gi vesentlig kaldras, nedkjøling varmerør. Avtrekk utgjør en stor andel av varmetap i bygget. Varmegjenvinning fra avtrekk kan være aktuelt. F.eks varmegjenvinnere brukt i industri, kan takle aktuelt klima/forhold. Besparelse forsvarer sanns.vis ikke en utskifting av såpass nye installasjoner, men bør utredes nærmere. Med krav 10 års payback, forsvarer dette en investering på ca kr. Opplyst behov mer varme i purkeavd. Ikke installert gulvvarme. Anbefaler varmluftsløsning med varmegjenvinner fra avtrekk. Investering gir ikke besparelser; snarere økt forbruk. Ny installasjon styrt etter grisenes døgnrytme. Ingen tiltak funnet nødvendig, men rutiner kan redusere energibehovet ytterligere. Eget balansert ventilasjonsanlegg (Systemair) m/vannbåren varmebatteri fra varmesentral. Installert Siemens Desigo PX undersentral/regulator; tilkoblet SDanlegg. Ikke avdekket tiltak, men rutiner/styring varme, ventilasjons, lys påvirker forbruk kwh Inntjent typisk 2-3 år kwh Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Side 5 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

21 Enøk-tiltak kufjøs Tiltak Beskrivelse Anslag tall Etablere EOSsystem (Energi- Oppfølgings- System) Opplyst at skolen/fylket ukentlig registrerer energiforbruk, men registrert at flere nøkkelpersoner i drifta ikke er involvert i dette, og da vil ikke dette fungere optimalt som styringsverktøy. Et EOS-system øker fokus på energibruk, driftsavvik/defekt utstyr avdekkes raskere, samt at det er et godt analyse-/rapporteringsverktøy for enøk-arbeidet. Kan gjerne integreres i SD-anlegg (se eget tiltak). Evt utvidelse av antall strømmålere/varmemålere bør vurderes for å lettere identifisere hvor energien brukes. I seg selv gir EOS erfaringsvis en besparelse i størrelsesorden 3-15 %, avhengig av i hvor stor grad man har fulgt opp energiforbruket tidligere. Her lagt inn 5 %. Investering svært avhengig av valgt system, automatiseringsgrad, omfang etc. Her forutsatt manuelt system kwh Investering: 0 Strakstiltak ventilasjon VE01: balansert anlegg, dekker undervisningsrom/kontorer etc. Opplyst har serviceavtale. Registrert tilluftstemperatur = 24 C, noe som er veldig høyt. I et omrøringsventilasjonssystem bør tilluftstemp ligge 1-1,5 C under ønsket romtemperatur for å sikre godt luftskifte. Forutsatt at kanaltermometer viser riktig, anbefales å senke tillluftstemp til ca 20 C kwh Investering: 0 Varmesystem driftsinstruks merking Varmeanlegg på teknisk rom 2.etg er mangelfullt merket, samt at tilgjengelig dokumentasjon/systemskisser ikke er komplett. Bl.a mangler varmepumpeinstallasjonen på oppslått systemskjema. Oppdater beskrivelse/driftsinstruks og kompletter merking av installasjoner/rørføringer. Teknisk drift Isolering ventiler, rør i teknisk rom Rengjøring varmegjenvinner / fordamper Varmestyring Utnytte overskuddsvarme fra kjøling melk Opplyst at varme- og ventilasjonsanlegg (spes teknisk rom 2.etg) ikke er fulgt opp mht teknisk drift etter at vaktmester sluttet. Dette er kritisk mht energiøkonomisk drift, og skolen har vesentlig enøkpotensial i å gjennomgå varmeanlegg, varmepumpe, ventilasjonsanlegg ift tilstand, driftstider, temperaturer, andre settpunkt, lære opp, etablere gode driftsrutiner etc. Henger sammen med tiltak ovenfor. Tall t.h er basert på enkle grep. Anbefaler i tillegg å få en fullstendig teknisk gjennomgang av ekspertise mht funksjonalitet, optimal styring og tilstand. Ikke med i tall. Rør/bend/ventiler i teknisk rom o.a delvis uisolert. Avgir varmeeffekt/tap i system i størrelsesorden 1-3 kw, eller kwh pr år ved konstant drift. Forslag: Ventiler isoleres, f.eks med skreddersydde ventilkapper. Fordamper i sentralavtrekk i fjøs står i tøft miljø. Er tilsmusset. For at den skal overføre varme best mulig, må den rengjøres/vedlikeholdes. Opplyst ingen rutiner på dette. Forslag: Rengjøres, tilstand sjekkes, rutiner etablere. Gulvvarme i garderober og klasserom tilknyttet vannbåren varme. Styres av Johnsson Controls Metasys. Forslag: gjennomgå oppsett for behovsstyring av temperatur/tidsstyring. Prisnippielt spares 5% for hver grad senking liter tank i melkrom m/tørrkjøler i rom. Enøkpotensial i å utnytte varme fra kjølemaskin/kompressor, også pga at når kjøling starter etter melking, skal røranlegg vaskes (85 C), samt at kyrene normalt kon sumerer mye drikkevann. Forslag: forvarme varmvann til vasking. Vil kreve installert varmeveksler, akkumulatortank og rørinstallasjon ift vaskeanlegg. Kan evt vurderes brukt til forvarming drikkevann. Mulig framtidig ny melkrobot; da bør dette med kwh Investering: kwh/år Inntjent: typisk 2-3 år Svært lønnsomt Investering: kwh Investering: kwh Investering: ,- Inntjent: 4 år Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Side 6 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

22 Samkjøring ventilasjon fjøs Belysning Redusere varmetap i port/dører Effektstyring Kufjøs ventileres med separate tilluftsvifter (takmontert m/omrøringsfunksjon) og grupper av avtrekksvifter montert i tak, samt et sentralt avtrekk som blåser over tak. I denne er montert varmegjenvinner/fordamperenhet (varmepumpe) som leverer varme inn på vannbårent varmesystem (gulvvarme, ventilasjonsbatteri og varmtvannsproduksjon). Sentral vifte går kontinuerlig, mens øvrige vifter styres manuelt av/på + retningsstyring av omrøringsspjeld. Ingen oversikt over hvordan dette balanserer eller om varmepumpe utnyttes optimalt. Forslag: funksjonstestes og evt innreguleres på nytt slik at installasjonene blir mer optimalt samkjørt. Besparelse grovt anslag. Investering er estimat på kjøp tjenester. Belysning fjøs opplyst 58W lysrørarmaturer. Lang driftstid, opplyst slåes av manuelt natt. Som evt del av vedlikeholdsbehov, bør velges nye mer energieffektive armaturer. Ellers anbefales sett på rutiner for bruk, evt mulighet for nattmodus o.a styring. Ikke vurdert i detalj. Relativt utett dør/port, bl.a i melkrom, gir varmetap. Forslag: skifte evt tette. Effekttariff på strøm i bygget: betaler for høyeste timesnitt hver måned (oktapril). Utgjør gjerne 30-40% av strømregning. Kan løses med differensiert igangkjøring av installasjoner (ventilasjon, varmekurser etc), men begrenset mulighet ved jevn produksjon. Forslag: installere maksimalvokter for effektstyring. Samkjøres gjerne med varmestyring og SD-anlegg (se egne tiltak) kwh Investering: 5.000,- Inntjent: <1år 800 kwh Inntjent typisk 3 år Drift elmotorer En del motorer installert, opererer i delvis tøft miljø. Type/alder/tilstand motorer ikke kartlagt i denne fasen. Forslag: Kartlegg motorinstallasjon og lag kravspek for evt utskifting. Det er stor forskjell på hvor energieffektiv motorene i seg selv er, anslagsvis %. Forskjellene er størst for mindre motorer (0-10 kw). Lønnsomhet er best for motorer med lang driftstid, men også gamle motorer har vanligvis stort potensial i utskifting. Momenter for øvrig mht motorer og energibruk er bl.a renhold, direktedrift/reim, frekvensstyring. 20 % Forenklet enøk-vurdering Mære Landbruksskole Side 7 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

23 NER VELLE GÅRD Forenklet enøk-vurdering Kyllingfjøs Kufjøs Halmfyring Del av prosjekt Energioptimalisering i landbruket En rapport fra Desember 2011

24 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt Steinkjer Telefon: e-post: web-side: Forenklet enøk-vurdering Ner Velle gård PROSJEKTANSVARLIG Anders Overrein OPPDRAGSGIVER(E) Mære Landbruksskole v/geir Fisknes Gårdeier Johan Kristian Dahling DATO PROSJEKTNR. PROSJEKT REF Energioptimalisering i landbruket Dette er en oppsummering av forenklet energi-/enøkvurdering av Ner Velle gård, med hovedfokus på varme- og ventilasjon. Rapporten er å betrakte kun som en forvurdering av hvilke tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre, evt analysere nærmere. Basert på opplysninger fra gårdeier, samt visuell befaring. Energiforbruk: kwh/år Enøk-potensial er estimert til kwh. Dette er avhengig av lønnsomhetskrav i investeringer, samt hvilke løsninger som velges. I tillegg er det et noe uforklarlig høyt varmeforbruk som kan påvirke dette. Det er avdekket aktuelle enøktiltak. Disse er gjengitt i påfølgende sider. Hovedutfordringen og de store potensialene ligger i varme- og ventileringssystemer. Det anbefales at enkle tiltak gjennomføres straks, da dette gir umiddelbar enøk-effekt. De større tiltakene vurderes nærmere før evt igangkjøring og legges inn i en investeringsplan samkjørt med behov for vedlikehold. STIKKORD Forenklet enøk-vurdering Ner Velle Gård Side 2 Utført av Siviling. Anders Overrein AS

25 Bakgrunn Denne enøkvurderingen er en del av Mære Landbruksskoles prosjekt Energioptimalisering i landbruket, der et av elementene er å finne gode eksempler på enøktiltak i ulike driftsbygninger. Det er ikke gjennomført noen detaljert enøk-analyse, men antydet aktuelle tiltak/tiltaksområder basert på en kort befaring og opplysninger fra byggeier/representant for virksomhet. Bygningsmasse Objektet består av: - Kufjøs (1.100 m 2 ) med melkproduksjon (robot) på liter, 90 kyr og 80 kviger/kalver. - Kyllingfjøs (630 m 2 ) med 8/9 innsett á kyllinger. - Varmekilde er hovedsakelig halmkjel, ca 320 halmballer á 300 kg pr år. Energiforbruk Energiforbruk basert på strøm (primærkraft) og vannbåren varme fra halmkjel. Kjel forsyner kyllingfjøs, forvarming varmtvann i kufjøs (vask/melkrobot), samt gulvvarme/ radiatorer i bolig. Strøm dekker resten. Det foreligger ikke eksakte målinger på forbruk eller fordeling, men følgende estimat gjort basert på tilgjengelig data/opplysninger: Halm El Total årlig forbruk er kwh: Strøm: kwh (herav kwh i bolig) Halm: kwh (96 tonn pr år, antatt virkn.grad 0,7) (herav kwh i kyllingfjøs, basert på tidligere målinger, boligvarme estimert) Normtall for energiforbruk i tilsvarende produksjon indikerer at dette er høyt, og tall for kufjøs vurderes også som høyt, men det foreligger ikke tilstrekkelig målerstruktur eller sikkerhet i tallgrunnlaget til å tallfeste dette. I praksis er det også ofte vanskelig å nå anytdet virkningsgrad, så den reelle nyttiggjorte energien kan være vesentlig lavere. Tiltakene beskrevet senere i rapporten blir indikator på enøkpotensialet. Pga nevnte målerstruktur foreligger heller ikke grunnlag for å analysere forbruksmønster over tid. Enøk-potensial Basert på vurdering av historisk forbruk og aktuelle enøk-tiltak, tak, estimeres enøk-potensialet til å være kwh, avhengig av ambisjonsnivå og lønnsomhetskrav. Dette er opp mot 34 % besparelse. En vesentlig andel er knyttet til investeringstiltak, men det er også lett-tjente kwh i dette bildet. Enøk-tiltak Tiltakene er forslag som delvis kan gjennomføres direkte, delvis må analyseres nærmere. Tall for besparelse og investering er grove estimat som avhenger av valgt løsning for tiltaket. Der ikke estimert tall er det ikke funnet tilstrekkelig grunnlag i denne omgang. Forenklet enøk-vurdering Ner Velle Gård Utført av Siviling. Anders Overrein AS Side 3

Samlet plan enøk Overhalla kommune

Samlet plan enøk Overhalla kommune Samlet plan enøk Overhalla kommune Kommunale bygg Aktuelle enøktiltak Investeringsbehov lønnsomhet og Prioritert gjennomføring En rapport fra Mai 211 TITTEL TEKNISK RAPPORT Postadresse: Svein Jarls gt

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr komplette tjenester innen Energirådgivning

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN Oppfølging og visualisering mht. energibruk, inneklima og brukeratferd Magnar Berge, 2014-10-20 INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Prosjektpresentasjon... 3 2.1

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars 2013. Energiledelse Sortland kommune 1

TINN-konferansen. Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune. Narvik 14. mars 2013. Energiledelse Sortland kommune 1 TINN-konferansen Erfaringer med systematisk energiledelse i Sortland kommune Narvik 14. mars 2013 Energiledelse Sortland kommune 1 Energiledelse En presentasjon av gjennomføring av energiledelse i Sortland

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS

Detaljer

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Piccolo - det lille energisparende aggregatet VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.

Detaljer

Energi- og miljøanalyse

Energi- og miljøanalyse Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

ENØK og ENERGILEDELSE

ENØK og ENERGILEDELSE ENØK og ENERGILEDELSE - Strategisk energiarbeid i Trondheim kommune - Resultater og utfordringer Mette Marie Aase Energirådgiver Trondheim eiendom Trondheim kommune Over 5o skoler!!! forbruk på 45 GWh

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga

Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Energi- og miljøanalyse Av Botjenesten Bekkedroga Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, NVF,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og

Detaljer

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET?

ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? ENERGIMÅLINGER PÅ POSTENE I NS 3031 ER DET PRAKTISK MULIG OG HVA KOSTER DET? Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultaivator EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som tilbyr

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energismart bygging ved involvering

Energismart bygging ved involvering 3 Energismart bygging ved involvering Miljøbygget i Teknobyen Norsk bygningsfysikkdag, 24.11.2009 Bjørnar Gullbrekken, Prosjekteringsleder Veidekke Entreprenør AS Miljøbygget i Teknobyen Byggherre: KLP

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS

BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Seljord Varmeservice er einkjedeuavhendigforretning med fokus

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering Passiv klimatisering Pilotbygg Tor Helge Dokka 1 Pilotbygg prosjekter Kontorbygget Pynten, Nydalen Leilighetskomplekset Husby Amfi, Stjørdal Høgskolebygget på Røstad, Nord-Trøndelag Ungdomskolen Mæla,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis

ENOVA konferansen 2012. Enøk i praksis ENOVA konferansen 2012 Enøk i praksis En miks av teknikk, organisering og motivasjon! Rune Rosseland Prosjektleder/ Daglig leder Omfang av KE sitt energiprogram De 60 største byggene til Kristiansand Eiendom

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Energi- og miljøanalyse av

Energi- og miljøanalyse av Energi- og miljøanalyse av Sørum rådhus -Kuskerudgården Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Smart energieffektiv hotelldrift

Smart energieffektiv hotelldrift Fremtidens smarte energieffektive bygg Avslutningskonferanse 20. november 2007 Smart energieffektiv hotelldrift Prosjektleder Ole-Martin Moe, tlf. 92 69 76 70, ole.martin.moe@olavthon.no Olav Thon som

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri A

Sluttrapport for Gartneri A PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Gartneriet Gartneri A ligger i Akershus Fylke. Sluttrapport for Gartneri A Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Energiriktig drift brukererfaringer Olav Høyem NTNU, Teknisk avd. Gløshaugen 313 000 m2 Syd-området 16 200 m2 Marinteknisk senter 34 500 m2 Dragvoll 67 300 m2 Nøkkeltall - NTNU Døgnåpent

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer