ergi- og klimaplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ergi- og klimaplan 2013 2030"

Transkript

1 Energiog klimaplan

2 Forord Innbyggerne i Asker er glade i naturen og mange er opptatte av at kommunen tar miljøspørsmål på alvor og legger til rette for et bærekraftig samfunn. I mangel på internasjonal enighet er innbyggernes og kommunens arbeid med å redusere klimagassutslipp og energibruk viktigere enn noen gang. Kommunen satte seg ambisiøse mål i energi- og klimaplanen fra Mange tiltak er allerede gjennom ført, og resultatene er dokumenterte. Vi kan være stolte over å være i front når det gjelder både bevissthet og tiltak for å møte klimautfordringene. I denne reviderte planen øker vi ambisjonene nok et hakk, og retter større oppmerksomhet mot utslipp og energibruk i asker samfunnet. Kommunen skal i enda større grad ta i bruk tilgjengelige løsninger, og være en partner i innovasjonsarbeidet på klima- og energiområdet. Synlige tiltak skal inspirere og bidra til økt motivasjon for en bærekraftig livsstil. Som en illustrasjon på at vi har gjort mange miljøframskritt, og at det har skjedd mye de siste generasjonene, refererer jeg dette utdraget fra Budstikka, 25. oktober 1965: «Hvor man skal gjøre av nedslitte og kondemnable gamle biler er et spørsmål som blir stadig mer aktuelt i Asker og Bærum. Vi merker også dette på stadig flere meldinger til politiet om bilvrak som blir hensatt eller dumpet utfor veier. ( ) Men det er sannelig ikke så greit for folk å vite hvor de skal gjøre av bilene. Kommuneingeniør A kan således ikke gi noen råd for Askers vedkommende. ( ) - Jeg vet ingen annen råd enn at vi får gå sammen med Bærum og forsøke å finne en plass i sjøen hvor gamle biler kan dumpes, sier A.» Det som for 60 år siden framstod som en pragmatisk løsning på en ny utfordring er i dag utenkelig. Om nye 60 år må vi håpe håndtering av klimagassutslipp er uproblematisk for enkeltpersoner. Men det å holde utslipp av klimagasser innenfor et akseptabelt nivå vil kreve innovative kombinasjoner av systemer, reguleringer, teknologi og industri. I arbeidet med den første energi- og klimaplanen fra 2009 ble det nedsatt et klimapanel. De samme per sonene er trukket inn i arbeidet med denne nye planen også, og jeg takker for at de nok en gang har delt sin kompetanse og gitt uvurderlige innspill. En stor takk også til saksordfører Rune Aanderaa fra Askers grønne venner, som har vært kommunestyrets representant i arbeidet. Arbeidet med klima og miljø er langsiktig. Samtidig handler det om de små valgene vi tar i hverdagen. Selv små tiltak kan ha stor effekt dersom mange slutter opp om dem. Jeg håper både innbyggerne og næringslivet i Asker går sammen med kommuneorganisasjonen om å nå målene i denne planen. Med vennlig hilsen Lene W. Conradi Ordfører 2

3 Innhold Innledning... 7 Vedtak... 7 Rammer og føringer... 8 Oppbygning og avgrensing av planen Samfunnsstruktur og utviklingstrekk Energibruk, klimagassutslipp og klimaendring Energi og klimagassutslipp prinsipper for regnskap Energi og klimagassutslipp i Asker Kommune Energibruk og klimagassutslipp i askersamfunnet Et klima i endring Visjon, mål og tiltak Visjon Mål Tiltaksliste

4 Hvorfor en energiog klimaplan? Energibruk og utslipp av klimagasser er viktige, globale miljøspørsmål. To graders målet innebærer at klimagassutslippene per verdens borger må redu seres til 2 tonn per år innen I dag er utslippene av klimagasser per innbygger i Norge over 10 tonn per år. Svarene på denne utfordringen ligger delvis i lokale tiltak. Hvor er vi? Kommunens første energiog klimaplan ble politisk behandlet i Fra 2007 og frem til 2012 er klimagassutslipp knyttet til kommunens drift redusert med om lag 60 prosent og energibruken med om lag 20 prosent. Klimagassutslippet i askersamfunnet har også gått noe ned siden 1991, selv om befolkningen har økt. Denne reviderte planen setter mål og viser tiltak for ytterligere redusert energibruk og utslipp både for kommunens drift og for askersamfunnet. 4

5 Hvor skal vi? Asker kommune Asker kommune skal redusere sitt klimagassutslipp med 80 prosent innen 2020 sett i forhold til I 2030 skal kommunen være klimanøytral. Asker kommune skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020 sett i forhold til Askersamfunnet Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen Asker kommune skal legge til rette for at Askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi, og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til Klimatilpassing Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer. 5

6 Miljøfestival i Asker I samarbeid med ulike lag og foreninger arrangerte Asker kommune miljøfestival for andre gang den 1. juni Det var ulike aktiviteter, informasjon og underholdning for hele familien. 6 6

7 Innledning Denne planen er en revisjon av Asker kommunes energi- og klimaplan fra Vedtak om revidering følger av Handlingsprogram Gjennom sak om utnevnelse av saksordfører i komite TKF 22. mars 2012 ble rammene for revisjonen lagt. Revisjonen skulle: Gi et oppdatert energi- og klimaregnskap Angi mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp, samt klimatilpasning Vise en revidert tiltaksliste Arbeidet har vært utført av kommunens miljøteam bestående av miljørådgivere i kommunens administrasjon. I tillegg har det vært gjennomført en intern høringsprosess i kommunen. Miljøteamet har knyttet til seg en ressursgruppe bestående av følgende fageksperter fra kommunens tidligere klimapanel: Barbro Sørlid Engh Dag Arne Høystad Kjerstin Ongre Jonas Vevatne Disse har fungert som verdifulle diskusjonspartnere i arbeidet med revidering av planen. Rune Aanderaa (Askers grønne venner) har vært saksordfører. Ved kommunestyrets behandling av revidert energi- og klimaplan den 18. juni 2013 ble følgende vedtatt: Vedtak: 1. Asker kommunes energi og klimaplan legges til grunn som strategidokument for Asker kommunes arbeid med energi- og klimaspørsmål. Planen revideres hvert 4. år. 2. Følgende mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp vedtas: a) Asker kommune skal redusere sitt klimagassutslipp med 80 prosent innen 2020 sett i forhold til I 2030 skal kommunen være klimanøytral. b) Asker kommune skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020 sett i forhold til c) Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen d) Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi, og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til e) Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer. 3. Årlig bevilgning på 2 mill kroner til utredninger, uttesting av ny teknologi, pilotprosjekter og nettverk og iverksetting av mindre tiltak videreføres i perioden. 7 7

8 4. Tiltak som krever større investeringer eller endringer behandles som egne saker og søkes innarbeidet i handlingsprogrammet. 5. Klimagassutslipp i askersamfunnet kan hovedsakelig knyttes til transport. Strategier for redusert utslipp fra transport gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, prioritering av sykkel/gange og tiltak som fremmer kollektivtransport innarbeides i kommuneplanen. Rammer og føringer Nasjonale føringer I påvente av at det internasjonale samfunnet skal forhandle seg frem til et sett av mekanismer som på sikt vil redusere klimagassutslippene, forholder kommunen seg til de nasjonale føringer og det handlingsrom som finnes. Den norske klimapolitikken er innrettet mot følgende overordnede mål. Ref. Meld. St. 21 ( ) - Norsk klimapolitikk: Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng (i forhold til tildelt kvote for ). Norge skal fram til 2020 påta seg en for pliktelse om å kutte utslipp av klima gasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Kuttene gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være karbonnøytralt senest Norges klimamål vil bli skjerpet i lys av nye internasjonale forpliktelser. Av relevante føringer nevnes klimaforliket (2012), Klimakur (2010), NOUen Tilpasning til eit klima i endring (2010), Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan, Meld St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn og Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge. 8 8

9 Lokale muligheter og begrensninger Senter for klimaforskning, CICERO, skriver i sin rapport at det særlig er tre kategorier hindringer som er sentrale for det lokale klimaarbeidet: Manglende statlig avklaring av hva som er kommunens rolle i klimapolitikken Manglende ressurser til iverksetting av tiltak Sterke lokale konflikter knyttet til aktuelle tiltak Asker kommune har gode forutsetninger til å få til et godt lokalt energi- og klimaarbeid: Tradisjon for å gå i front Tradisjon for langsiktig politikk Kommunale ressurser Kunnskapsrike og engasjerte innbyggere Kommuneplan Kommuneplanen definerer kommunens over ordnede mål og strategier i forhold til den langsiktige utviklingen av askersamfunnet. Den gir føringer for samfunnsmessig utvikling og arealdisponeringer. Kommuneplanen er under revidering og er planlagt behandlet høsten Miljø er ett av flere tema som behandles. Arbeidet med revidering av energiog klimaplanen fra 2009 sammenfaller i tid med revi dering av kommuneplanen, og arbeidet har vært ko ordinert med dette. I forhold til klimatilpasning vil kommuneplanens strategier i forhold til grønnstruktur og samfunnssikkerhet, herunder risiko og sårbarhetsanalyser, være særlig sentrale. I forhold til klimagassutslipp vil særlig kommuneplanens strategier for utvikling knyttet til kollektivknutepunkt og satsing på sykkel/gange være relevante. For energibruk vil kommuneplanens strategier i forhold til områdeplanlegging være viktig. Noen av temaene i energi og klimaplanen vil også konkretiseres nærmere og følges opp i kommende planer for folkehelse og grønnstruktur. Oppfyllelse av mål for redusert energibruk, redusert klimagass utslipp og bedre tilpasning til et endret klima av henger i stor grad av en kommuneplan som ivaretar disse hensynene. Generelt vil strategiene i kommuneplanen være av langsiktig karakter, og det vil ta mange år før eksempelvis effekten av god arealplanlegging vises i form av reduserte utslipp. Omvendt vil dårlig planlegging i dag gi svært dårlige muligheter for redusert klimagass utslipp i fremtiden. Det foreslås at energi- og klimaplanen framover revideres hvert fjerde år, og at dette arbeidet ko ordineres med revidering av kommuneplan for å sikre god koordinering. Rekkehus fra 1964 er blitt plusshus! Kjell Eikland bor på Østenstad i et hus som tidligere brukte kwh i året. Da Eikland flyttet inn byttet han etter hvert vinduer, etterisolerte vegger, monterte solceller på taket, fjernet oljefyr, boret energibrønn og byttet til energieffektive hvitevarer og LED-lys. I dag er årlig energibruk ca kwh, men der kwh kommer fra 20 m 2 solcellepaneler. Dette er bedre enn kommende passivhus standard og med flere solcellepaneler kunne huset vært energipositivt. Produksjonen av strøm er allerede tidvis større enn behovet. Eikland har som første norske pluss-kunde banet vei for at privatpersoner også kan selge strøm tilbake til nettet. Foregangseksemplet viser at kommunens energi- og miljømål er oppnåelige allerede med dagens løsninger. 9 9

10 Grønne Føyka I tett samarbeid med grunneiere legger nå Asker kommune planer for en utvidelse av Asker sentrum på området Føyka Elvely. Utbyggingen skal gi rom for næring, boliger, fotballstadion samt attraktive parker og plasser. Forventet byggestart er i 2017, men utbyggingen på over m² vil foregå over mange år og i flere etapper. I planene legges det vekt på å skape et bymiljø som er robust i forhold til endringer i klima, blant annet med åpne vassdrag og bruer fremfor kulverter. Både av hensyn til estetiske kvaliteter og god overvannshåndtering foreslås det at halvparten av takene etableres som grønne sedumstak. Det planlegges for et lavt energibehov for området, med optimal ut nyttelse av dagslys samt muligheter for aktiv og passiv utnyttelse av solvarme

11 Oppbygging og avgrensing av planen Energi- og klimaplanen er en handlingsplan for kommunens arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, samt klimatilpasning og bygger på tilsvarende handlingsplan fra Tiltakene fra 2009 er i hovedsak gjennomført eller under gjennomføring. Kommunen har i dette arbeidet lagt ned betydelig innsats, og flere av tiltakene har fått særlige bevilgninger gjennom egne saker i formannskap/ kommunestyre. Energi- og klimaplanen består av to deler: Handlingsplanen (dette dokumentet) gir en kort innføring til temaet og angir mål og tiltak. Faktagrunnlaget som i større detalj beskriver energi bruk, klimagassutslipp og klimatilpasning. Dette grunnlagsdokumentet inneholder også en gjennomgang av tiltakene i energi- og klimaplanen fra 2009 samt en presentasjon av aktuelle nye tiltak. Faktagrunnlaget finnes tilgjengelig på kommunens nettsider. Sammenlignet med energiog klimaplanen fra 2009 er det i denne planen et større fokus på utslipp og energibruk i askersamfunnet. Ikke minst gjelder dette behovet for å få ned utslippene fra transportsektoren som utgjør den klart største andelen av klimagassutslippene i askersamfunnet. Planen tar primært for seg utslipp og energibruk innenfor kommunens grenser. Indirekte utslipp som følge av forbruk er imidlertid betydelig. Eksempelvis vil tre flyreiser fra Norge til Europa (t/r) eller et gjennomsnittlig årsforbruk av rødt kjøtt tilsvare en innbyggers utslipp fra sin bilpendling Asker Oslo for et helt år. Det er en gryende oppmerksomhet om behovet for mer bærekraftig forbruk og livsstil også utenfor miljøorganisasjonenes rekker. Gjennom konkrete handlinger går enkelte trendsettere foran i Norge og internasjonalt. Gjenbruk, «kjøttfri mandag» og en ny «mosjonsbølge» er noen eksempler. Dette er positive bidrag til en overgang fra «forbrukersamfunnet» til et samfunn med langt mer fokus på folkehelse og miljø. Som nevnt innledningsvis har Asker gode forutsetninger for å være med på å forme og prege en slik overgang

12 12 12

13 Samfunnsstruktur og utviklingstrekk Innbyggertallet og vår levemåte er avgjørende for utslipp av klimagasser og energibruk. I det følgende gis en kort oversikt over faktorer i samfunnet som er viktige for utslippene og energibruken. I hele Norge har velstanden økt kraftig fra 1900, særlig som følge av vannkraft og olje. BNP pr. capita steg fra 500 i 1970 til 1500 i 2007 (faste priser, 1900 =100, SSB). Blant annet har antall biler pr innbygger økt fra 0,42 i 1991 til 0,54 i Asker kommunes befolkning har vokst fra ca rundt år 1900 til dagens , og ventes å passere i Den største boligutbyggingen i Asker skjedde på 60-tallet. I dag består kommunens ca husstander for det meste (80 prosent) av enebolig/tomannsbolig. Det kan se ut til at dette kan endre seg noe, og at andelen blokk og rekkehus vil vokse noe fremover. Arbeidsplassene i Asker har også endret seg, fra primær næring og gartnerivirksomhet, til småindustri og nå tjenesteytende næring hovedsakelig innen varehandel og olje/gass. Asker har en arbeidsplassdekning på om lag 0,9. Dagens arbeidsmarked er regionalt, og om lag askerbøringer pendler daglig til jobb, hovedsakelig til Bærum og Oslo. Likeledes har Asker om lag innpendlere til kommunen, hovedsakelig fra vest. Asker har sammenlignet med andre deler av landet høyt utdannende innbyggere. 40 prosent har høyskole eller universitetsutdannelse. Norge har tidligere hatt lave el-priser. Dette har endret seg de senere år og kan nå sammenlignes med pris nivået i resten av Europa. Sterkt internasjonalt fokus og påfølgende offentlige rammebetingelser har de siste årene ført til bedre og rimeligere miljøteknologi. Det forventes at denne trenden fortsetter. International Energy Agency (IEA) utgir årlig en rapport om framtidsutsiktene for energi. I deres rapport for 2012 legger de til grunn en kraftig vekst i fornybar energi på verdensbasis. De legger frem tall som viser at elektrisitet produsert fra solenergi er den fornybare energien som vokser raskest. Det pekes på at den raske veksten i fornybar energi skyldes raskt synkende teknologikostnader sammen med forventede økte oljepriser, karbonprising og videreføring av subsidier for fornybar energi. Som eksempel på dette viser diagrammet under at prisen på solcellemoduler fra 2009 til 2012 er redusert med hele 60 prosent. LED-lys er en annen teknologi som de senere årene har revolusjonert energibruk til belysning. Asker kommune var tidlig ute og har vært med på å drive frem innovasjoner innen LED veilys, økt etterspørsel og reduserte kostnader. Varmepumper som henter varme fra berggrunnen er også et eksempel på teknologi som har økt kraftig i utbredelse de senere årene, bl.a. i Asker. Prisutvikling for ulike typer solceller fra Grossistpriser ekskl mva. (KanEnergi/Multiconsult Solstrøm i Norge 2012) 13 13

14 Varme fra grunnvannsbassen Under Asker Kulturhus finnes et oppsamlingsbasseng for grunnvann. Bassenget var opprinnelig tenkt som en løsning for å hindre vann fra å komme inn i bygget. Vannet, som holder temperatur over 8 grader, har nå blitt varmekilde for en varmepumpe. I tillegg brukes også avkastluft fra ventilasjonsanlegget og overskuddsvarme fra en del rom som kilder til varmepumpen. Løsningen dekker om lag 95 prosent av varmebehovet i kulturhuset. Tiltaket medfører at en av to tidligere oljekjel har blitt fjernet. Den andre kjelen blir stående til spisslast, forteller kommunens enøk-ansvarlig Alf Henning Flåten

15 Motorteknologi i biler er også i kraftig endring. I 2011 var det gjennomsnittlige CO 2 -utslippet fra nyregistrerte personbiler i Norge 134 g/km. Dette er en reduksjon på 43 g/km de siste fem årene og 49 g/km på ti år. EUs varslede krav om maksimalt utslipp på 95 g/km i 2020 er i betydelig grad med på å drive fram utviklingen. Stadig flere bilprodusenter satser på alternativt drivstoff, som el eller biogass. Denne ut viklingen vil trolig fortsette. Trolig vil også IKT-løsninger på ulike måter bidra til bedre samspill mellom ulike transport former (Econ Pöyry for Asker kommune, 2011) Utvikling i antall bergvarmebrønner i Asker pr nov Plassering av bergvarmebrønner i Asker pr nov Ill.: NGU 15 15

16 16 16

17 Energibruk, klimagassutslipp og klimaendring Energibruk og klimagassutslipp prinsipper for regnskap I denne planen skilles det mellom energibruk og utslipp i askersamfunnet og i Asker kommune. Med Asker kommune menes den driften som kommunen selv utøver, evt. kjøper inn av tjenester til erstatning/ supplement for tjenester kommunen skal utføre. Tall for askersamfunnet vil inkludere klimagassutslipp/ energibruk for Asker kommune. Asker kommunes utslipp av klimagasser og energibruk er henholdsvis omtrent 4 prosent og 8 prosent av askersamfunnets. For Asker kommune er nyeste tilgjengelige data for klimagassutslipp og energibruk fra forrige driftsår, dvs Tall for askersamfunnet er i stor grad hentet fra SSB. Disse tallene ble kommunefordelt fram til SSB arbeider med å forbedre de metodiske tilnærming ene, med tanke på økt kvalitet i tallgrunnlaget. Det er foreløpig usikkert når det igjen kommer kommunefordelte tall på klimagassutslipp og energibruk. Dette er data som er svært viktig for klima- og energiarbeidet i kommunene. På nasjonalt nivå er det et prinsipp at utslipp og energi bruk regnskapsføres på det stedet de genereres/ brukes. Dette innebærer at kommuner med eksempelvis større prosessindustri kan få et høyt klimagassutslipp relatert til dette. Det betyr også at klimagassutslipp relatert til innbyggernes forbruksmønster ofte regnskapsførers andre steder enn bostedskommunen. Utslipp knyttet til produksjon av varer regnskaps føres på produksjonsstedet. Denne planen tar for seg klima gassutslipp og energibruk innenfor kommunens grenser. Norge er en vannkraftnasjon, og sett over et år vil Norge være omtrent selvforsynt med elektrisitet fra vannkraft (normalår). Elektrisitet importeres og eksporteres imidlertid i et nordisk marked, og det diskuteres ofte om også den norskproduserte elektrisiteten skal regnskapsføres med et klimagassutslipp som på en eller annen måte gjenspeiler Norges del av det nordiske eller Europeiske markedet. «Klimakur 2020 Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» legger til grunn at norsk elektrisitet er basert på vannkraft og dermed er klimanøytral. Den samme vurderingen ble også gjort i kommunens energi- og klimaplan fra Videre vises til ovenstående vurdering om at utslipp skal regnskapsførers på produksjonsstedet, herunder utslipp fra f.eks. kullkraftverk. Prinsippet om at elektrisitet i Norge er klimanøytral legges derfor til grunn også i denne planen. På nasjonalt nivå regnes alle former for biobasert brensel (pellets, ved, biogass, bioolje) som klimanøytral. Dette fordi alternativet til forbrenning er forråtnelse med påfølgende naturlig klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å være klar over at nyere forskning modifiserer dette. Blant annet har økt etterspørsel etter biodrivstoff ført til omfattende hogst av regnskog. Også økt uttak av biobrensel fra norske skoger vil gi utslipp som ikke vil bindes i ny skog på mange tiår, i tillegg kommer utsikkerhet omkring utslipp fra skogbunnen. Erkjennelsen av at også noen former for fornybar energi kan bidra til klimagassutslipp og andre miljøpåvirkninger, gjør at arbeidet med å redusere energibruk er viktigere enn å flytte forbruket over på fornybar energi. Dette vil også bidra til å frigi ren energi 17 17

18 til nye formål og, gjennom eksport, redusere behovet for elektrisitet fra f.eks. kullkraftverk. Når det i planen beskrives energibruk, menes stasjonær energibruk og da alle former for energibærere. Fyringsolje og annen fossil energikilde til stasjonært energibruk føres både i regnskap for klimagassutslipp og i energiregnskapet. Figuren under viser faktisk, stasjonær energibruk i Asker kommunes drift i referanseåret 2007, samt i 2011 og i Tallene er ikke korrigert for forskjeller i temperatur de ulike årene. Kommunen står i sin drift for ca. 8 prosent av det totale energiforbruket i askersamfunnet. Energibruk og klimagassutslipp i Asker kommune Kommunens energibruk og klimagassutslipp er lite sammenlignet med askersamfunnets. Det er likevel flere grunner til at det er viktig å redusere kommunens eget energibruk og utslipp kraftig: det reelle kuttet reduksjonen tross alt innebærer kommunens rolle med å gå foran og være pådriver i miljøspørsmål sikre troverdighet i kommunens miljøpolitikk Da kommunens første energi- og klimaregnskap ble utarbeidet med basis i 2007 tall, var følgende poster ikke med: veilys gatevarmeanlegg i sentrum og Alfheim pumpestasjoner for vann og avløp belysning idrettsanlegg undervarme kunstgress Disse er nå inkludert i regnskapet både for 2007, 2011 og Stasjonær energibruk, Asker kommunes drift 2007, 2011 og 2012 (Egne driftstall) Reduksjon i energibruk fra 2007 knyttes i første rekke til enøk-tiltak i kommunens bygg. Fra november 2011 har Risenga nærvarmesentral levert energi basert på biobrensel til bygg og anleggsarealer i Risengaområdet. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak lengre sesong og driftsproblemer i ishallene, men også større aktivitet i enkelte bygg. Neste figur viser klimagassutslipp som følge av kommunens drift i referanseåret 2007, samt i 2011 og i Disse utgjør omtrent 4 prosent av totalt klimagassutslipp i askersamfunnet

19 Energibruk og klimagassutslipp i askersamfunnet Basert på tall fra SSB fordeler stasjonær energibruk i askersamfunnet seg som vist i kakediagrammet nedenfor. Når det gjelder energibruk i askersamfunnet går SSBs tall kun tilbake til Det har dermed lite hensikt å vise utvikling i energibruk over tid. Klimagassutslipp, Asker kommunes drift 2007, 2011 og 2012 (Egne driftstall) Kommunen har tidligere benyttet SSBs tall for deponigassutslipp fra Yggeset. I forbindelse med nytt oppsamlingssystem for deponigass, ble det i 2012 foretatt målinger av oppsamletgass og lekkasje. Det ble ikke funnet lekkasjer. Oppsamlet gass tilsvarer et klimagassutslipp på tonn CO 2 1. I regnskapet fra 2007 er derfor utslippet fra Yggeset justert ned fra tonn (SSB tall) til tonn (målt). Fra 2012 var det på plass et nytt system for oppsamling og fakling (brenning) av deponigassen som eliminerer utslippet av metan. I tråd med KLIF/SSBs prinsipper for føring av klimagassregnskap settes derfor utslippet av klima gasser fra deponigass lik null fra og med Utslipp fra drivstoff brukt på biler er redusert i forhold til 2007, i hovedsak som følge av kommunens krav om bruk av biodrivstoff i renovasjonsbiler. Fra 2007 er 5 oljefyrer tatt ut av bruk i kommunens bygg. Stasjonær energibruk fordelt på sektorer i askersamfunnet, (SSB, 2009). Tallene fra SSB viser en økning i energibruk i husholdninger fra ca. 450 GWh i 2005 til ca. 500 GWh i I denne perioden økte befolkningen med omlag innbyggere. Energibruk i de øvrige sektorene er relativt stabilt i denne perioden. Antall sysselsatte innen tjenesteyting økte fra 2005 til 2009 med ca personer. Elektrisitet er den dominerende energibæreren. 1 Andre klimagasser enn CO2 regnes om til den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarmingen

20 20 20

21 Basert på tall fra SSB fra 2009, samt egne målinger av klimagassutslipp på Yggeset og VEAS fordeler klimagassutslippene i askersamfunnet seg som vist i diagrammet under. Prosessutslippene stammer fra jordbruk, avfallsdeponi, bruk av fluorholdige produkter og andre mindre kilder. Stasjonær forbrenning er klimagassutslipp som følge av forbrenning av fossile produkter til romoppvarming. Deponigass som energikilde Asker kommune utnytter nå deponigassen på Yggeset til å lage elektrisitet og varme. Dette innovasjonsprosjektet er et resultat av motiverte ansatte, noe finansiell støtte fra Enova og ny motorteknologi. Yggeset blir med dette selvforsynt med elektrisitet, og et lite overskudd selges inn på el-nettet. Motoren produserer også varme som holder deler av avfallsparken snøfri. Klimagassutslipp i askersamfunnet og innbyggertall, 1991 og 2009, (SSB) På tross av en betydelig økning i antall innbyggere har utslippene gått noe ned som følge av redu serte utslipp fra stasjonær forbrenning (utfasing av oljekjeler). Utslipp fra transport har gått noe opp, men ikke så mye som økning i antall innbyggere skulle tilsi. Dette tilskrives hovedsakelig forbedret motorteknologi

22 LED-veilys Som en av de første kommunene i Norge har Asker gått over til å bruke energibesparende LED-lys på kommunale veier. Fra 2011 til 2014 byttes ca 6000 gamle armaturer, noe som vil spare kommunen for om lag 3 GWh pr år. Før denne omfattende over gangen til LED-lys begynte ble det gjennomført flere pilotprosjekt der energibruk og lyskvalitet ble målt. Det ble også gjennomført brukerundersøkelser på test stedene for å få frem synspunkter på lys kvaliteten. Resultatet fra testene viste at LEDbelysning gir bedre og jevnere belysning enn tradisjonell veilys armatur. Prosjektet er finansiert av kommunen med støtte fra ENOVA. LED-lys til høyre

23 Et klima i endring Innledningsvis til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane» står det: «Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutsleppa. Det viktigaste i klimaarbeidet er difor utsleppsreduksjonar. Likevel, og uansett kor godt vi lykkast med å redusere utslepp av klimagassar, vil temperaturen på jorda stige gjennom det 21. hundreåret. Dette vil få konsekvensar.» For Østlandsområdet er nedbørsmengden gjennom året ventet å øke med et sted mellom 3 og 10 prosent til Spesielt i vinterhalvåret blir det våtere. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde, noe som vil gi endrede mønster for flom og skred. Årsmiddeltemperaturen på Østlandsområdet er ventet å stige et sted med mellom 1,3 og 2,5 grader i Størst er temperaturstigningen ventet å bli om vinteren. Havnivåstigning rundt indre Oslofjord vil trolig ut jevnes noe av landheving i områdene (klimaendring.no). Disse klimaendringene vil gi konsekvenser for bygg, anlegg og infrastruktur, men også for natur og landbruk. Gjennom god arealplanlegging og god planlegging, drift og vedlikehold av bygg, anlegg og infrastruktur, vil samfunnet være bedre rustet til å tåle endringer i klima. Merkostnadene knyttet til å innarbeide hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen vil ofte kunne oppveies av reduserte framtidige skadekostnader. (Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge)

24 24 24

25 Visjon, mål og tiltak Visjon Asker kommune ønsker å bidra til innovasjon innen energi- og klimaområdet og har følgende visjon for sitt energi- og klimaarbeid; Asker er mulighetenes kommune, og skal være en ledende kommune innen energi- og klimaarbeid. Uansett hvilke tiltak som iverksettes for å redusere klimagassutslipp, er det sannsynlig at klimaet vil endre seg. Kommunen må derfor tilpasse egen drift og forberede samfunnet på ventede endringer i nedbør, nedbørintensitet og temperatur. Kommunen har prioritert først å redusere energibruk og klimagassutslipp i egen virksomhet. Det er viktig at kommunen feier for egen dør, før det settes krav til andre. Dette arbeidet er godt i gang og det legges i denne planen frem reviderte mål. Det er bevilget større summer til blant annet enøktiltak i kommunens bygg, innføring av LED-lys i veibelysning og bygging av gang/sykkelveier. I tillegg er det bevilget ca. 2 mill. kroner årlig for tilrettelegging av ulike energi- og klimatiltak («gjødslingspenger»). Disse midlene er av gjørende med tanke på utred ninger, kunnskapsgrunnlag, forstudier, uttesting av ny teknologi og bygging av nettverk som grunnlag for godt funderte tiltak. Tiltak for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunens egen drift kan ha elementer av innovasjon, og vil gjennom teknologispredning kunne ha betydning også utover kommunens grenser. Denne reviderte planen fokuserer i større grad på arbeid med å redusere energibruk og utslipp i askersamfunnet. Kommunens virkemidler er i stor grad samordnet areal og transportplanlegging, samarbeid/påvirkning av andre offentlige aktører og informasjon og kampanjer rettet mot innbyggere og næringsliv. Med tanke på bevisstgjøring og motivasjon av innbyggere og næringsliv er det vesentlig at noen av tiltakene som gjøres også er godt synlig. Dette kan handle om økt satsing på sykkel, solenergi eller forbilde prosjekter innen FutureBuilt 2. Illustrasjon av utslipp vs kommunens styringsmulighet. 2 Asker kommune er partner i FutureBuilt-programmet. Dette er et 10-årig program som har som visjon å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer