ergi- og klimaplan

Transkript

1 Energiog klimaplan

2 Forord Innbyggerne i Asker er glade i naturen og mange er opptatte av at kommunen tar miljøspørsmål på alvor og legger til rette for et bærekraftig samfunn. I mangel på internasjonal enighet er innbyggernes og kommunens arbeid med å redusere klimagassutslipp og energibruk viktigere enn noen gang. Kommunen satte seg ambisiøse mål i energi- og klimaplanen fra Mange tiltak er allerede gjennom ført, og resultatene er dokumenterte. Vi kan være stolte over å være i front når det gjelder både bevissthet og tiltak for å møte klimautfordringene. I denne reviderte planen øker vi ambisjonene nok et hakk, og retter større oppmerksomhet mot utslipp og energibruk i asker samfunnet. Kommunen skal i enda større grad ta i bruk tilgjengelige løsninger, og være en partner i innovasjonsarbeidet på klima- og energiområdet. Synlige tiltak skal inspirere og bidra til økt motivasjon for en bærekraftig livsstil. Som en illustrasjon på at vi har gjort mange miljøframskritt, og at det har skjedd mye de siste generasjonene, refererer jeg dette utdraget fra Budstikka, 25. oktober 1965: «Hvor man skal gjøre av nedslitte og kondemnable gamle biler er et spørsmål som blir stadig mer aktuelt i Asker og Bærum. Vi merker også dette på stadig flere meldinger til politiet om bilvrak som blir hensatt eller dumpet utfor veier. ( ) Men det er sannelig ikke så greit for folk å vite hvor de skal gjøre av bilene. Kommuneingeniør A kan således ikke gi noen råd for Askers vedkommende. ( ) - Jeg vet ingen annen råd enn at vi får gå sammen med Bærum og forsøke å finne en plass i sjøen hvor gamle biler kan dumpes, sier A.» Det som for 60 år siden framstod som en pragmatisk løsning på en ny utfordring er i dag utenkelig. Om nye 60 år må vi håpe håndtering av klimagassutslipp er uproblematisk for enkeltpersoner. Men det å holde utslipp av klimagasser innenfor et akseptabelt nivå vil kreve innovative kombinasjoner av systemer, reguleringer, teknologi og industri. I arbeidet med den første energi- og klimaplanen fra 2009 ble det nedsatt et klimapanel. De samme per sonene er trukket inn i arbeidet med denne nye planen også, og jeg takker for at de nok en gang har delt sin kompetanse og gitt uvurderlige innspill. En stor takk også til saksordfører Rune Aanderaa fra Askers grønne venner, som har vært kommunestyrets representant i arbeidet. Arbeidet med klima og miljø er langsiktig. Samtidig handler det om de små valgene vi tar i hverdagen. Selv små tiltak kan ha stor effekt dersom mange slutter opp om dem. Jeg håper både innbyggerne og næringslivet i Asker går sammen med kommuneorganisasjonen om å nå målene i denne planen. Med vennlig hilsen Lene W. Conradi Ordfører 2

3 Innhold Innledning... 7 Vedtak... 7 Rammer og føringer... 8 Oppbygning og avgrensing av planen Samfunnsstruktur og utviklingstrekk Energibruk, klimagassutslipp og klimaendring Energi og klimagassutslipp prinsipper for regnskap Energi og klimagassutslipp i Asker Kommune Energibruk og klimagassutslipp i askersamfunnet Et klima i endring Visjon, mål og tiltak Visjon Mål Tiltaksliste

4 Hvorfor en energiog klimaplan? Energibruk og utslipp av klimagasser er viktige, globale miljøspørsmål. To graders målet innebærer at klimagassutslippene per verdens borger må redu seres til 2 tonn per år innen I dag er utslippene av klimagasser per innbygger i Norge over 10 tonn per år. Svarene på denne utfordringen ligger delvis i lokale tiltak. Hvor er vi? Kommunens første energiog klimaplan ble politisk behandlet i Fra 2007 og frem til 2012 er klimagassutslipp knyttet til kommunens drift redusert med om lag 60 prosent og energibruken med om lag 20 prosent. Klimagassutslippet i askersamfunnet har også gått noe ned siden 1991, selv om befolkningen har økt. Denne reviderte planen setter mål og viser tiltak for ytterligere redusert energibruk og utslipp både for kommunens drift og for askersamfunnet. 4

5 Hvor skal vi? Asker kommune Asker kommune skal redusere sitt klimagassutslipp med 80 prosent innen 2020 sett i forhold til I 2030 skal kommunen være klimanøytral. Asker kommune skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020 sett i forhold til Askersamfunnet Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen Asker kommune skal legge til rette for at Askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi, og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til Klimatilpassing Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer. 5

6 Miljøfestival i Asker I samarbeid med ulike lag og foreninger arrangerte Asker kommune miljøfestival for andre gang den 1. juni Det var ulike aktiviteter, informasjon og underholdning for hele familien. 6 6

7 Innledning Denne planen er en revisjon av Asker kommunes energi- og klimaplan fra Vedtak om revidering følger av Handlingsprogram Gjennom sak om utnevnelse av saksordfører i komite TKF 22. mars 2012 ble rammene for revisjonen lagt. Revisjonen skulle: Gi et oppdatert energi- og klimaregnskap Angi mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp, samt klimatilpasning Vise en revidert tiltaksliste Arbeidet har vært utført av kommunens miljøteam bestående av miljørådgivere i kommunens administrasjon. I tillegg har det vært gjennomført en intern høringsprosess i kommunen. Miljøteamet har knyttet til seg en ressursgruppe bestående av følgende fageksperter fra kommunens tidligere klimapanel: Barbro Sørlid Engh Dag Arne Høystad Kjerstin Ongre Jonas Vevatne Disse har fungert som verdifulle diskusjonspartnere i arbeidet med revidering av planen. Rune Aanderaa (Askers grønne venner) har vært saksordfører. Ved kommunestyrets behandling av revidert energi- og klimaplan den 18. juni 2013 ble følgende vedtatt: Vedtak: 1. Asker kommunes energi og klimaplan legges til grunn som strategidokument for Asker kommunes arbeid med energi- og klimaspørsmål. Planen revideres hvert 4. år. 2. Følgende mål for reduksjon i energibruk og klimagassutslipp vedtas: a) Asker kommune skal redusere sitt klimagassutslipp med 80 prosent innen 2020 sett i forhold til I 2030 skal kommunen være klimanøytral. b) Asker kommune skal i større grad ta i bruk lokal fornybar energi, og redusere kjøpt energi med 30 prosent innen 2020 sett i forhold til c) Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet reduserer klimagassutslippet med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til Askersamfunnet skal være klimanøytralt innen d) Asker kommune skal legge til rette for at askersamfunnet i større grad tar i bruk lokal fornybar energi, og reduserer kjøpt energi med 20 prosent innen 2030 sett i forhold til e) Asker kommune skal forebygge og minimere negative konsekvenser av klimaendringer. 3. Årlig bevilgning på 2 mill kroner til utredninger, uttesting av ny teknologi, pilotprosjekter og nettverk og iverksetting av mindre tiltak videreføres i perioden. 7 7

8 4. Tiltak som krever større investeringer eller endringer behandles som egne saker og søkes innarbeidet i handlingsprogrammet. 5. Klimagassutslipp i askersamfunnet kan hovedsakelig knyttes til transport. Strategier for redusert utslipp fra transport gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, prioritering av sykkel/gange og tiltak som fremmer kollektivtransport innarbeides i kommuneplanen. Rammer og føringer Nasjonale føringer I påvente av at det internasjonale samfunnet skal forhandle seg frem til et sett av mekanismer som på sikt vil redusere klimagassutslippene, forholder kommunen seg til de nasjonale føringer og det handlingsrom som finnes. Den norske klimapolitikken er innrettet mot følgende overordnede mål. Ref. Meld. St. 21 ( ) - Norsk klimapolitikk: Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng (i forhold til tildelt kvote for ). Norge skal fram til 2020 påta seg en for pliktelse om å kutte utslipp av klima gasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Kuttene gjøres nasjonalt og internasjonalt. Norge skal være karbonnøytralt senest Norges klimamål vil bli skjerpet i lys av nye internasjonale forpliktelser. Av relevante føringer nevnes klimaforliket (2012), Klimakur (2010), NOUen Tilpasning til eit klima i endring (2010), Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan, Meld St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn og Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge. 8 8

9 Lokale muligheter og begrensninger Senter for klimaforskning, CICERO, skriver i sin rapport at det særlig er tre kategorier hindringer som er sentrale for det lokale klimaarbeidet: Manglende statlig avklaring av hva som er kommunens rolle i klimapolitikken Manglende ressurser til iverksetting av tiltak Sterke lokale konflikter knyttet til aktuelle tiltak Asker kommune har gode forutsetninger til å få til et godt lokalt energi- og klimaarbeid: Tradisjon for å gå i front Tradisjon for langsiktig politikk Kommunale ressurser Kunnskapsrike og engasjerte innbyggere Kommuneplan Kommuneplanen definerer kommunens over ordnede mål og strategier i forhold til den langsiktige utviklingen av askersamfunnet. Den gir føringer for samfunnsmessig utvikling og arealdisponeringer. Kommuneplanen er under revidering og er planlagt behandlet høsten Miljø er ett av flere tema som behandles. Arbeidet med revidering av energiog klimaplanen fra 2009 sammenfaller i tid med revi dering av kommuneplanen, og arbeidet har vært ko ordinert med dette. I forhold til klimatilpasning vil kommuneplanens strategier i forhold til grønnstruktur og samfunnssikkerhet, herunder risiko og sårbarhetsanalyser, være særlig sentrale. I forhold til klimagassutslipp vil særlig kommuneplanens strategier for utvikling knyttet til kollektivknutepunkt og satsing på sykkel/gange være relevante. For energibruk vil kommuneplanens strategier i forhold til områdeplanlegging være viktig. Noen av temaene i energi og klimaplanen vil også konkretiseres nærmere og følges opp i kommende planer for folkehelse og grønnstruktur. Oppfyllelse av mål for redusert energibruk, redusert klimagass utslipp og bedre tilpasning til et endret klima av henger i stor grad av en kommuneplan som ivaretar disse hensynene. Generelt vil strategiene i kommuneplanen være av langsiktig karakter, og det vil ta mange år før eksempelvis effekten av god arealplanlegging vises i form av reduserte utslipp. Omvendt vil dårlig planlegging i dag gi svært dårlige muligheter for redusert klimagass utslipp i fremtiden. Det foreslås at energi- og klimaplanen framover revideres hvert fjerde år, og at dette arbeidet ko ordineres med revidering av kommuneplan for å sikre god koordinering. Rekkehus fra 1964 er blitt plusshus! Kjell Eikland bor på Østenstad i et hus som tidligere brukte kwh i året. Da Eikland flyttet inn byttet han etter hvert vinduer, etterisolerte vegger, monterte solceller på taket, fjernet oljefyr, boret energibrønn og byttet til energieffektive hvitevarer og LED-lys. I dag er årlig energibruk ca kwh, men der kwh kommer fra 20 m 2 solcellepaneler. Dette er bedre enn kommende passivhus standard og med flere solcellepaneler kunne huset vært energipositivt. Produksjonen av strøm er allerede tidvis større enn behovet. Eikland har som første norske pluss-kunde banet vei for at privatpersoner også kan selge strøm tilbake til nettet. Foregangseksemplet viser at kommunens energi- og miljømål er oppnåelige allerede med dagens løsninger. 9 9

10 Grønne Føyka I tett samarbeid med grunneiere legger nå Asker kommune planer for en utvidelse av Asker sentrum på området Føyka Elvely. Utbyggingen skal gi rom for næring, boliger, fotballstadion samt attraktive parker og plasser. Forventet byggestart er i 2017, men utbyggingen på over m² vil foregå over mange år og i flere etapper. I planene legges det vekt på å skape et bymiljø som er robust i forhold til endringer i klima, blant annet med åpne vassdrag og bruer fremfor kulverter. Både av hensyn til estetiske kvaliteter og god overvannshåndtering foreslås det at halvparten av takene etableres som grønne sedumstak. Det planlegges for et lavt energibehov for området, med optimal ut nyttelse av dagslys samt muligheter for aktiv og passiv utnyttelse av solvarme

11 Oppbygging og avgrensing av planen Energi- og klimaplanen er en handlingsplan for kommunens arbeid med reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, samt klimatilpasning og bygger på tilsvarende handlingsplan fra Tiltakene fra 2009 er i hovedsak gjennomført eller under gjennomføring. Kommunen har i dette arbeidet lagt ned betydelig innsats, og flere av tiltakene har fått særlige bevilgninger gjennom egne saker i formannskap/ kommunestyre. Energi- og klimaplanen består av to deler: Handlingsplanen (dette dokumentet) gir en kort innføring til temaet og angir mål og tiltak. Faktagrunnlaget som i større detalj beskriver energi bruk, klimagassutslipp og klimatilpasning. Dette grunnlagsdokumentet inneholder også en gjennomgang av tiltakene i energi- og klimaplanen fra 2009 samt en presentasjon av aktuelle nye tiltak. Faktagrunnlaget finnes tilgjengelig på kommunens nettsider. Sammenlignet med energiog klimaplanen fra 2009 er det i denne planen et større fokus på utslipp og energibruk i askersamfunnet. Ikke minst gjelder dette behovet for å få ned utslippene fra transportsektoren som utgjør den klart største andelen av klimagassutslippene i askersamfunnet. Planen tar primært for seg utslipp og energibruk innenfor kommunens grenser. Indirekte utslipp som følge av forbruk er imidlertid betydelig. Eksempelvis vil tre flyreiser fra Norge til Europa (t/r) eller et gjennomsnittlig årsforbruk av rødt kjøtt tilsvare en innbyggers utslipp fra sin bilpendling Asker Oslo for et helt år. Det er en gryende oppmerksomhet om behovet for mer bærekraftig forbruk og livsstil også utenfor miljøorganisasjonenes rekker. Gjennom konkrete handlinger går enkelte trendsettere foran i Norge og internasjonalt. Gjenbruk, «kjøttfri mandag» og en ny «mosjonsbølge» er noen eksempler. Dette er positive bidrag til en overgang fra «forbrukersamfunnet» til et samfunn med langt mer fokus på folkehelse og miljø. Som nevnt innledningsvis har Asker gode forutsetninger for å være med på å forme og prege en slik overgang

12 12 12

13 Samfunnsstruktur og utviklingstrekk Innbyggertallet og vår levemåte er avgjørende for utslipp av klimagasser og energibruk. I det følgende gis en kort oversikt over faktorer i samfunnet som er viktige for utslippene og energibruken. I hele Norge har velstanden økt kraftig fra 1900, særlig som følge av vannkraft og olje. BNP pr. capita steg fra 500 i 1970 til 1500 i 2007 (faste priser, 1900 =100, SSB). Blant annet har antall biler pr innbygger økt fra 0,42 i 1991 til 0,54 i Asker kommunes befolkning har vokst fra ca rundt år 1900 til dagens , og ventes å passere i Den største boligutbyggingen i Asker skjedde på 60-tallet. I dag består kommunens ca husstander for det meste (80 prosent) av enebolig/tomannsbolig. Det kan se ut til at dette kan endre seg noe, og at andelen blokk og rekkehus vil vokse noe fremover. Arbeidsplassene i Asker har også endret seg, fra primær næring og gartnerivirksomhet, til småindustri og nå tjenesteytende næring hovedsakelig innen varehandel og olje/gass. Asker har en arbeidsplassdekning på om lag 0,9. Dagens arbeidsmarked er regionalt, og om lag askerbøringer pendler daglig til jobb, hovedsakelig til Bærum og Oslo. Likeledes har Asker om lag innpendlere til kommunen, hovedsakelig fra vest. Asker har sammenlignet med andre deler av landet høyt utdannende innbyggere. 40 prosent har høyskole eller universitetsutdannelse. Norge har tidligere hatt lave el-priser. Dette har endret seg de senere år og kan nå sammenlignes med pris nivået i resten av Europa. Sterkt internasjonalt fokus og påfølgende offentlige rammebetingelser har de siste årene ført til bedre og rimeligere miljøteknologi. Det forventes at denne trenden fortsetter. International Energy Agency (IEA) utgir årlig en rapport om framtidsutsiktene for energi. I deres rapport for 2012 legger de til grunn en kraftig vekst i fornybar energi på verdensbasis. De legger frem tall som viser at elektrisitet produsert fra solenergi er den fornybare energien som vokser raskest. Det pekes på at den raske veksten i fornybar energi skyldes raskt synkende teknologikostnader sammen med forventede økte oljepriser, karbonprising og videreføring av subsidier for fornybar energi. Som eksempel på dette viser diagrammet under at prisen på solcellemoduler fra 2009 til 2012 er redusert med hele 60 prosent. LED-lys er en annen teknologi som de senere årene har revolusjonert energibruk til belysning. Asker kommune var tidlig ute og har vært med på å drive frem innovasjoner innen LED veilys, økt etterspørsel og reduserte kostnader. Varmepumper som henter varme fra berggrunnen er også et eksempel på teknologi som har økt kraftig i utbredelse de senere årene, bl.a. i Asker. Prisutvikling for ulike typer solceller fra Grossistpriser ekskl mva. (KanEnergi/Multiconsult Solstrøm i Norge 2012) 13 13

14 Varme fra grunnvannsbassen Under Asker Kulturhus finnes et oppsamlingsbasseng for grunnvann. Bassenget var opprinnelig tenkt som en løsning for å hindre vann fra å komme inn i bygget. Vannet, som holder temperatur over 8 grader, har nå blitt varmekilde for en varmepumpe. I tillegg brukes også avkastluft fra ventilasjonsanlegget og overskuddsvarme fra en del rom som kilder til varmepumpen. Løsningen dekker om lag 95 prosent av varmebehovet i kulturhuset. Tiltaket medfører at en av to tidligere oljekjel har blitt fjernet. Den andre kjelen blir stående til spisslast, forteller kommunens enøk-ansvarlig Alf Henning Flåten

15 Motorteknologi i biler er også i kraftig endring. I 2011 var det gjennomsnittlige CO 2 -utslippet fra nyregistrerte personbiler i Norge 134 g/km. Dette er en reduksjon på 43 g/km de siste fem årene og 49 g/km på ti år. EUs varslede krav om maksimalt utslipp på 95 g/km i 2020 er i betydelig grad med på å drive fram utviklingen. Stadig flere bilprodusenter satser på alternativt drivstoff, som el eller biogass. Denne ut viklingen vil trolig fortsette. Trolig vil også IKT-løsninger på ulike måter bidra til bedre samspill mellom ulike transport former (Econ Pöyry for Asker kommune, 2011) Utvikling i antall bergvarmebrønner i Asker pr nov Plassering av bergvarmebrønner i Asker pr nov Ill.: NGU 15 15

16 16 16

17 Energibruk, klimagassutslipp og klimaendring Energibruk og klimagassutslipp prinsipper for regnskap I denne planen skilles det mellom energibruk og utslipp i askersamfunnet og i Asker kommune. Med Asker kommune menes den driften som kommunen selv utøver, evt. kjøper inn av tjenester til erstatning/ supplement for tjenester kommunen skal utføre. Tall for askersamfunnet vil inkludere klimagassutslipp/ energibruk for Asker kommune. Asker kommunes utslipp av klimagasser og energibruk er henholdsvis omtrent 4 prosent og 8 prosent av askersamfunnets. For Asker kommune er nyeste tilgjengelige data for klimagassutslipp og energibruk fra forrige driftsår, dvs Tall for askersamfunnet er i stor grad hentet fra SSB. Disse tallene ble kommunefordelt fram til SSB arbeider med å forbedre de metodiske tilnærming ene, med tanke på økt kvalitet i tallgrunnlaget. Det er foreløpig usikkert når det igjen kommer kommunefordelte tall på klimagassutslipp og energibruk. Dette er data som er svært viktig for klima- og energiarbeidet i kommunene. På nasjonalt nivå er det et prinsipp at utslipp og energi bruk regnskapsføres på det stedet de genereres/ brukes. Dette innebærer at kommuner med eksempelvis større prosessindustri kan få et høyt klimagassutslipp relatert til dette. Det betyr også at klimagassutslipp relatert til innbyggernes forbruksmønster ofte regnskapsførers andre steder enn bostedskommunen. Utslipp knyttet til produksjon av varer regnskaps føres på produksjonsstedet. Denne planen tar for seg klima gassutslipp og energibruk innenfor kommunens grenser. Norge er en vannkraftnasjon, og sett over et år vil Norge være omtrent selvforsynt med elektrisitet fra vannkraft (normalår). Elektrisitet importeres og eksporteres imidlertid i et nordisk marked, og det diskuteres ofte om også den norskproduserte elektrisiteten skal regnskapsføres med et klimagassutslipp som på en eller annen måte gjenspeiler Norges del av det nordiske eller Europeiske markedet. «Klimakur 2020 Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» legger til grunn at norsk elektrisitet er basert på vannkraft og dermed er klimanøytral. Den samme vurderingen ble også gjort i kommunens energi- og klimaplan fra Videre vises til ovenstående vurdering om at utslipp skal regnskapsførers på produksjonsstedet, herunder utslipp fra f.eks. kullkraftverk. Prinsippet om at elektrisitet i Norge er klimanøytral legges derfor til grunn også i denne planen. På nasjonalt nivå regnes alle former for biobasert brensel (pellets, ved, biogass, bioolje) som klimanøytral. Dette fordi alternativet til forbrenning er forråtnelse med påfølgende naturlig klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å være klar over at nyere forskning modifiserer dette. Blant annet har økt etterspørsel etter biodrivstoff ført til omfattende hogst av regnskog. Også økt uttak av biobrensel fra norske skoger vil gi utslipp som ikke vil bindes i ny skog på mange tiår, i tillegg kommer utsikkerhet omkring utslipp fra skogbunnen. Erkjennelsen av at også noen former for fornybar energi kan bidra til klimagassutslipp og andre miljøpåvirkninger, gjør at arbeidet med å redusere energibruk er viktigere enn å flytte forbruket over på fornybar energi. Dette vil også bidra til å frigi ren energi 17 17

18 til nye formål og, gjennom eksport, redusere behovet for elektrisitet fra f.eks. kullkraftverk. Når det i planen beskrives energibruk, menes stasjonær energibruk og da alle former for energibærere. Fyringsolje og annen fossil energikilde til stasjonært energibruk føres både i regnskap for klimagassutslipp og i energiregnskapet. Figuren under viser faktisk, stasjonær energibruk i Asker kommunes drift i referanseåret 2007, samt i 2011 og i Tallene er ikke korrigert for forskjeller i temperatur de ulike årene. Kommunen står i sin drift for ca. 8 prosent av det totale energiforbruket i askersamfunnet. Energibruk og klimagassutslipp i Asker kommune Kommunens energibruk og klimagassutslipp er lite sammenlignet med askersamfunnets. Det er likevel flere grunner til at det er viktig å redusere kommunens eget energibruk og utslipp kraftig: det reelle kuttet reduksjonen tross alt innebærer kommunens rolle med å gå foran og være pådriver i miljøspørsmål sikre troverdighet i kommunens miljøpolitikk Da kommunens første energi- og klimaregnskap ble utarbeidet med basis i 2007 tall, var følgende poster ikke med: veilys gatevarmeanlegg i sentrum og Alfheim pumpestasjoner for vann og avløp belysning idrettsanlegg undervarme kunstgress Disse er nå inkludert i regnskapet både for 2007, 2011 og Stasjonær energibruk, Asker kommunes drift 2007, 2011 og 2012 (Egne driftstall) Reduksjon i energibruk fra 2007 knyttes i første rekke til enøk-tiltak i kommunens bygg. Fra november 2011 har Risenga nærvarmesentral levert energi basert på biobrensel til bygg og anleggsarealer i Risengaområdet. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes i hovedsak lengre sesong og driftsproblemer i ishallene, men også større aktivitet i enkelte bygg. Neste figur viser klimagassutslipp som følge av kommunens drift i referanseåret 2007, samt i 2011 og i Disse utgjør omtrent 4 prosent av totalt klimagassutslipp i askersamfunnet

19 Energibruk og klimagassutslipp i askersamfunnet Basert på tall fra SSB fordeler stasjonær energibruk i askersamfunnet seg som vist i kakediagrammet nedenfor. Når det gjelder energibruk i askersamfunnet går SSBs tall kun tilbake til Det har dermed lite hensikt å vise utvikling i energibruk over tid. Klimagassutslipp, Asker kommunes drift 2007, 2011 og 2012 (Egne driftstall) Kommunen har tidligere benyttet SSBs tall for deponigassutslipp fra Yggeset. I forbindelse med nytt oppsamlingssystem for deponigass, ble det i 2012 foretatt målinger av oppsamletgass og lekkasje. Det ble ikke funnet lekkasjer. Oppsamlet gass tilsvarer et klimagassutslipp på tonn CO 2 1. I regnskapet fra 2007 er derfor utslippet fra Yggeset justert ned fra tonn (SSB tall) til tonn (målt). Fra 2012 var det på plass et nytt system for oppsamling og fakling (brenning) av deponigassen som eliminerer utslippet av metan. I tråd med KLIF/SSBs prinsipper for føring av klimagassregnskap settes derfor utslippet av klima gasser fra deponigass lik null fra og med Utslipp fra drivstoff brukt på biler er redusert i forhold til 2007, i hovedsak som følge av kommunens krav om bruk av biodrivstoff i renovasjonsbiler. Fra 2007 er 5 oljefyrer tatt ut av bruk i kommunens bygg. Stasjonær energibruk fordelt på sektorer i askersamfunnet, (SSB, 2009). Tallene fra SSB viser en økning i energibruk i husholdninger fra ca. 450 GWh i 2005 til ca. 500 GWh i I denne perioden økte befolkningen med omlag innbyggere. Energibruk i de øvrige sektorene er relativt stabilt i denne perioden. Antall sysselsatte innen tjenesteyting økte fra 2005 til 2009 med ca personer. Elektrisitet er den dominerende energibæreren. 1 Andre klimagasser enn CO2 regnes om til den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarmingen

20 20 20

21 Basert på tall fra SSB fra 2009, samt egne målinger av klimagassutslipp på Yggeset og VEAS fordeler klimagassutslippene i askersamfunnet seg som vist i diagrammet under. Prosessutslippene stammer fra jordbruk, avfallsdeponi, bruk av fluorholdige produkter og andre mindre kilder. Stasjonær forbrenning er klimagassutslipp som følge av forbrenning av fossile produkter til romoppvarming. Deponigass som energikilde Asker kommune utnytter nå deponigassen på Yggeset til å lage elektrisitet og varme. Dette innovasjonsprosjektet er et resultat av motiverte ansatte, noe finansiell støtte fra Enova og ny motorteknologi. Yggeset blir med dette selvforsynt med elektrisitet, og et lite overskudd selges inn på el-nettet. Motoren produserer også varme som holder deler av avfallsparken snøfri. Klimagassutslipp i askersamfunnet og innbyggertall, 1991 og 2009, (SSB) På tross av en betydelig økning i antall innbyggere har utslippene gått noe ned som følge av redu serte utslipp fra stasjonær forbrenning (utfasing av oljekjeler). Utslipp fra transport har gått noe opp, men ikke så mye som økning i antall innbyggere skulle tilsi. Dette tilskrives hovedsakelig forbedret motorteknologi

22 LED-veilys Som en av de første kommunene i Norge har Asker gått over til å bruke energibesparende LED-lys på kommunale veier. Fra 2011 til 2014 byttes ca 6000 gamle armaturer, noe som vil spare kommunen for om lag 3 GWh pr år. Før denne omfattende over gangen til LED-lys begynte ble det gjennomført flere pilotprosjekt der energibruk og lyskvalitet ble målt. Det ble også gjennomført brukerundersøkelser på test stedene for å få frem synspunkter på lys kvaliteten. Resultatet fra testene viste at LEDbelysning gir bedre og jevnere belysning enn tradisjonell veilys armatur. Prosjektet er finansiert av kommunen med støtte fra ENOVA. LED-lys til høyre

23 Et klima i endring Innledningsvis til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring - Samfunnet si sårbarheit og behov for tilpassing til konsekvensar av klimaendringane» står det: «Klimaet er i endring, og vi må tilpasse oss endringane. Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet klarer å avgrense klimagassutsleppa. Det viktigaste i klimaarbeidet er difor utsleppsreduksjonar. Likevel, og uansett kor godt vi lykkast med å redusere utslepp av klimagassar, vil temperaturen på jorda stige gjennom det 21. hundreåret. Dette vil få konsekvensar.» For Østlandsområdet er nedbørsmengden gjennom året ventet å øke med et sted mellom 3 og 10 prosent til Spesielt i vinterhalvåret blir det våtere. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde, noe som vil gi endrede mønster for flom og skred. Årsmiddeltemperaturen på Østlandsområdet er ventet å stige et sted med mellom 1,3 og 2,5 grader i Størst er temperaturstigningen ventet å bli om vinteren. Havnivåstigning rundt indre Oslofjord vil trolig ut jevnes noe av landheving i områdene (klimaendring.no). Disse klimaendringene vil gi konsekvenser for bygg, anlegg og infrastruktur, men også for natur og landbruk. Gjennom god arealplanlegging og god planlegging, drift og vedlikehold av bygg, anlegg og infrastruktur, vil samfunnet være bedre rustet til å tåle endringer i klima. Merkostnadene knyttet til å innarbeide hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen vil ofte kunne oppveies av reduserte framtidige skadekostnader. (Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge)

24 24 24

25 Visjon, mål og tiltak Visjon Asker kommune ønsker å bidra til innovasjon innen energi- og klimaområdet og har følgende visjon for sitt energi- og klimaarbeid; Asker er mulighetenes kommune, og skal være en ledende kommune innen energi- og klimaarbeid. Uansett hvilke tiltak som iverksettes for å redusere klimagassutslipp, er det sannsynlig at klimaet vil endre seg. Kommunen må derfor tilpasse egen drift og forberede samfunnet på ventede endringer i nedbør, nedbørintensitet og temperatur. Kommunen har prioritert først å redusere energibruk og klimagassutslipp i egen virksomhet. Det er viktig at kommunen feier for egen dør, før det settes krav til andre. Dette arbeidet er godt i gang og det legges i denne planen frem reviderte mål. Det er bevilget større summer til blant annet enøktiltak i kommunens bygg, innføring av LED-lys i veibelysning og bygging av gang/sykkelveier. I tillegg er det bevilget ca. 2 mill. kroner årlig for tilrettelegging av ulike energi- og klimatiltak («gjødslingspenger»). Disse midlene er av gjørende med tanke på utred ninger, kunnskapsgrunnlag, forstudier, uttesting av ny teknologi og bygging av nettverk som grunnlag for godt funderte tiltak. Tiltak for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunens egen drift kan ha elementer av innovasjon, og vil gjennom teknologispredning kunne ha betydning også utover kommunens grenser. Denne reviderte planen fokuserer i større grad på arbeid med å redusere energibruk og utslipp i askersamfunnet. Kommunens virkemidler er i stor grad samordnet areal og transportplanlegging, samarbeid/påvirkning av andre offentlige aktører og informasjon og kampanjer rettet mot innbyggere og næringsliv. Med tanke på bevisstgjøring og motivasjon av innbyggere og næringsliv er det vesentlig at noen av tiltakene som gjøres også er godt synlig. Dette kan handle om økt satsing på sykkel, solenergi eller forbilde prosjekter innen FutureBuilt 2. Illustrasjon av utslipp vs kommunens styringsmulighet. 2 Asker kommune er partner i FutureBuilt-programmet. Dette er et 10-årig program som har som visjon å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet