Innhold DEL I. Leders beretning... 3 DEL II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 6 DEL III. Årets aktiviteter og resultater...

Transkript

1 Årsrapport

2 Innhold DEL I. Leders beretning... 3 DEL II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 6 DEL III. Årets aktiviteter og resultater... 8 Resultater og måloppnåelse i Virksomhetsmål 1: Kunnskapsproduksjon... 8 Virksomhetsmål 2: Kunnskapsformidling og internasjonalt samarbeid Særlige satsingsområder for Fellesføringer for Informasjon Ressursbruk DEL IV. Styring og kontroll i virksomheten DEL V. Vurdering av framtidsutsikter DEL VI. Årsregnskap Ledelsens kommentar til årsregnskapet Bevilgningsregnskap med note A og B.23 Artskontoregnskap med note 1-3 og

3 DEL I. Leders beretning SIFA/SIRUS har gjennom sine 56 år vært et internasjonalt anerkjent og nasjonalt ledende institutt innen samfunnsvitenskapelig rusmiddelforskning. SIRUS opphørte som eget forskningsinstitutt da den faglige virksomheten etter Stortingets vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble innlemmet i Folkehelseinstituttet. De administrative resursene ble samtidig overført til Helsedirektoratet. Arbeid i tilknytning til innlemmelsen i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet fra 1. januar 2016 har naturlig nok preget virksomheten i store deler av SIRUS har bidratt med samfunnsrelevant kunnskap i den offentlige diskusjonen om rusmidler og tobakk og gitt et forskningsmessig grunnlag for å utforme rusmiddel- og tobakkspolitikken. Kjerneoppgavene har bestått av kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling. Dette er et arbeid som vil fortsette jf. Prop. 1S ( ) og tildelingsbrevet fra HOD til Folkehelseinstituttet for 2016, der det framheves at det samfunnsvitenskapelige perspektivet på rusmiddel- og tobakksforskningen fra SIRUS skal videreføres innen Folkehelseinstituttets rammer. Kunnskapsproduksjonen ved SIRUS har omfattet egen forskning og dokumentasjon. Forskningen har vært publisert i form av fagfellevurderte artikler, bokkapitler, bøker og rapporter. I perioden har produksjonen av vitenskapelige publikasjoner vært omkring 2,5 publiseringer per forskerårsverk. Ellers nådde instituttet i 2015 det oppsatte måltallet på produksjon av fagrapporter og doktorgrader. Den faglige virksomheten ved SIRUS har vært organisert i tre grupper: faggruppe for hhv. alkoholforskning, narkotikaforskning og tobakksforskning. Faggruppene har hatt ansvar for utvikling av sine respektive substansområder ved å produsere kunnskap og holde seg oppdatert om hva som foregår på feltet, så vel nasjonalt som internasjonalt. Som et anvendt samfunnsvitenskapelig institutt har SIRUS produsert tre typer av kunnskap: (i) kunnskap om problemenes størrelse og fordeling, (ii) kunnskap om problemenes årsaker, og (iii) kunnskap om tiltak og virkemidler for å redusere problemene. Ansvaret SIRUS har hatt for dokumentasjon har vært integrert i forskningsvirksomheten. Faggruppe for alkoholforskning har ved hjelp av ulike datakilder fulgt utviklingen i det registrerte og uregistrerte alkoholforbruket i Norge, samt forbruksutviklingen i ulike befolkningsgrupper. Dette er informasjon som har blitt rapportert i den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge. I 2015 er det i tillegg utarbeidet en rapport om de senere års utvikling i den avgiftsfrie omsetningen ved norske flyplasser, noe som er et viktig supplement til det registrerte salget av alkohol. Et viktig forskningstema i 2015 har vært forholdet mellom foreldres og ungdommers drikking. I en studie framkom det at ungdommer som drikker jevnlig med foreldrene, drakk oftere enn andre ungdommer. En omfattende litteraturgjennomgang av sammenhengen mellom voksnes alkoholinntak og alkoholinntaket til deres tenåringsbarn, viste at selv om mange studier rapporterer at det er en sammenheng mellom foreldre og barns drikking, er det relativt få som kan si noe om hvorvidt det er en klar årsakssammenheng. Dette er et problemfelt det kan være aktuelt å belyse grundigere gjennom bruk av de mange offentlige registrene vi har i Norge. I 2015 ble det også arbeidet videre med problemstillinger knyttet til negative konsekvenser av alkoholbruk. Det ble eksempelvis beregnet hvor stor andel av befolkningen som har forskjellig grad av problemer knyttet til egen bruk av alkohol. Alkohol har imidlertid ikke bare negative konsekvenser for dem som drikker. I et nordisk prosjekt om såkalt tredjepartskader av alkoholbruk framkommer 3

4 det at vanlige problemer på grunn av andres drikking, er å bli holdt våken om natten, å bli fornærmet, og å oppleve frykt på offentlig sted. Norge er allikevel det landet i Norden der det er færrest som rapporterer slike problemer. En av instituttets stipendiater, Kristin Buvik, disputerte for doktorgraden i desember 2015 med avhandlingen Everybody is drunk. Street-level alcohol policy in Oslo. Avhandlingen tar opp spriket mellom målsetningene i alkoholpolitikken og drikkekulturen ved utestedene i Oslo, og hvilke praksiser som utvikles blant bartendere, skjenkekontrollører og politiet når de skal navigere i dette spenningsfeltet. Faggruppe for narkotikaforskning sitt fokus i 2015 kan, som i tidligere år, grovt sett deles i to; 1) rekreasjonsbruk og 2) problembruk av illegale rusmidler. Blant publiserte arbeider i 2015 kan nevnes en analyse av data om bruk av illegale rusmidler i den generelle befolkningen for perioden , en artikkel om holdninger til medisinsk cannabis og en om unge som får tilbud om å prøve cannabis. Ellers ble analyse av data fra den nylig igangsatte «Utelivsstudien» påbegynt. Studien omfatter selvrapportert bruk av alkohol og narkotika blant over tusen personer som ble rekruttert på nattestid utenfor populære utesteder i Oslo, samt måling av rusmiddelinntak ved bruk av alkometer og spyttprøver. Studien omfatter i tillegg dybdeintervjuer av et mindre utvalg og spørreskjema utfylt av ansatte i utelivsbransjen. Den alvorligste konsekvensen av problemfylt narkotikabruk er en svært forhøyet risiko for tidlig død. I 2015 ble det publisert flere arbeider om både fatale og ikke-fatale overdoser og narkotikautløste dødsfall. Personer som søkte behandling på slutten av 1990-tallet har blitt fulgt opp over 10 år. Dette har gitt mulighet til å se på utvikling av psykisk helse og rusmiddelbruk over tid. Det er også publisert en rapport om problemene som møter narkotikabrukere som løslates fra fengsel. Norge har fra 2001 vært medlem i det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) som ble opprettet i SIRUS har vært norsk kontaktpunkt og stått for årlige rapporteringer til senteret. Ved innlemmelsen av SIRUS i Folkehelseinstituttet overføres også dette ansvaret. Tobakks- og nikotinmarkedet er i endring. Forbruket av de brennbare tobakksproduktene (sigaretter og rulletobakk) har lenge vært i tilbakegang, mens forbruket av røykfrie tobakksprodukter (ulike varianter av snus) har økt. De siste årene har også elektroniske sigaretter kommet til. En hovedoppgave for Faggruppe for tobakksforskning har vært å kartlegge nikotinmarkedets totalvolum, sammensetning, endring og brukergrupper. I 2015 ble det satt i gang arbeid med å samle data for å identifisere brukere av e-sigaretter. Regjeringen har foreslått å erstatte forbudet mot salg av nikotinholdig væske i Norge med mindre markedsinngripende regler. I denne sammenheng er det aktuelt å kartlegge hvor stort reservoaret er av potensielle byttere fra tobakk til damp, og sammenligne dette med bruk og interesse for bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere. I 2015 overtok SIRUS ansvaret for den nasjonale overvåkningen av tobakksatferd. Instituttet gjennomførte en undersøkelse av holdninger til tobakkspreventive virkemidler og startet opp en ny tidsrekke av undersøkelser for å forbedre overvåkingen av forsyningskildene for tobakks- og nikotinprodukter. SIRUS bisto ellers departementet i arbeidet med å etablere et kunnskapsgrunnlag for innføring av standardiserte tobakkspakker. Ved siden av kunnskapsproduksjon, har kunnskapsformidling vært en svært viktig oppgave. Den kunnskap som er formidlet, har i hovedsak vært generert av instituttets egne forskningsaktiviteter. Men SIRUS har også bedrevet kunnskapsforvaltning, ved å følge forskningen på relevante områder der instituttet ikke har bedrevet egen forskning. Samlet har instituttet hatt bred kunnskap om bruk 4

5 av rusmidler og tobakk i et samfunnsperspektiv. Mye av instituttets formidling har foregått via dagspresse og etermedier. Samtidig har kommunikasjonen med de viktigste målgruppene i økende grad blitt digitalisert. Det har derfor vært naturlig å etablere en Facebook-side for instituttet, som supplement til tilstedeværelse på Twitter. SIRUS har gjennom de senere årene hatt fra medieoppslag og har årlig besøkt instituttets nettsider. I tillegg har de ansatte holdt omkring 100 foredrag i året. SIRUS har også hatt et velrennomert nasjonalt fagbibliotek som har betjent nær henvendelser hvert år. Fagbiblioteket har ikke primært vært en intern støttefunksjon, men et kompetansebibliotek som betjener ulike brukergrupper. Gjennom de siste årene er IKT-tjenestene blitt utviklet for bedre og mer effektivt å kunne betjene brukere av biblioteket, besøkende av instituttets nettsider, samt bedre tilgjengeligheten til ulike former for tall og statistikk. Biblioteket har hatt et økende antall digitale henvendelser, og større litteratursøk har etter vært blitt en viktig del av bibliotekets arbeid. Som en del av innlemmelsen av SIRUS i Folkehelseinstituttet er biblioteket fra 1. januar 2016 blitt en del av et nytt fellesbibliotek for de underliggende etatene til Helse- og omsorgsdepartementet. For å gjøre vitenskapelige arbeider, statistikk og populærvitenskapelig informasjon mest mulig tilgjengelig har også nettstedet blitt bygget om. Det ble også tilrettelagt for at rapportene instituttet publiserer, skal kunne leses på nettbrett eller som nettsider. For å lette tilgangen til open access-versjoner av de vitenskapelige artiklene ble det institusjonelle arkiv flyttet fra plattformen HeRA til Brage. SIRUS har hatt en liten, men effektiv administrasjon. I tillegg til ordinær drift er det fire forhold som kan trekkes fram for 2015; omorganisering av den sentrale helseforvaltningen, utflytting fra Øvre Slottsgt. 2B, utredning knyttet til innføring av konsernmodell for administrative tjenester og innføring av nøytral merverdiavgift i staten. Nettoføringsordningen som ble innført i statlig sektor 1. januar 2015, medførte endringer i budsjettering, regnskap og kontering av både fakturaer og reiseregninger. I forbindelse med Stortingets vedtak om innlemmelse av SIRUS i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ble det internt i SIRUS opprettet en styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper for å ivareta arbeidet med omorganiseringen. Mye av arbeidet med innlemmelsen foregikk i prosjektgruppen, som besto av administrasjonssjefen, informasjonssjefen og fungerende direktør. Disse brukte store deler av arbeidstiden på omorganiseringen. I tillegg var mange andre ansatte involvert i prosessen. Oppsummert kan det sies at den faglige produksjonen, formidlingsvirksomheten og driften for øvrig, også i 2015 har vært basert på stor innsats fra kompetente og motiverte medarbeidere og at de oppnådde resultatene er mer enn tilfredsstillende. Oslo, 19. februar 2016 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Elisabet E. Storvoll Fungerende direktør Tidligere SIRUS 5

6 DEL II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. januar 2001 ved en sammenslåing av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjonen og biblioteket i det tidligere Rusmiddeldirektoratet. Etter at Stortinget i 2015 vedtok en omorganisering av den statlige helseforvaltningen ble SIRUS innlemmet i Folkehelseinstituttet fra 1. januar 2016, og instituttet opphørte som egen virksomhet. Administrasjonen ble overført til Helsedirektoratet. SIRUS var en forskningsfaglig selvstendig institusjon under Helse- og omsorgsdepartementet, med formål å utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap omkring bruk og misbruk av rusmidler og tobakk, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. SIRUS hadde et nasjonalt kompetansebibliotek på rusmiddelfeltet som var åpent for alle, og driftet også statistikkdatabasen RusStat som har oppdatert statistikk om alkohol, narkotika og tobakk. Instituttet var Norges kontaktpunkt for narkotikaovervåkningssenteret til EU i Lisboa, EMCDDA. SIRUS hadde et utstrakt forskningssamarbeid med relevante institusjoner så vel nasjonalt som internasjonalt. Samarbeid med nordiske forskningsmiljøer ble spesielt vektlagt. SIRUS hadde to virksomhetsmål: 1. Kunnskapsproduksjon gjennom å være en kompetent forskningsorganisasjon og ha best mulig oversikt over rusmiddel- og tobakksfeltet 2. Kunnskapsformidling gjennom god formidling av forskningsbasert kunnskap og ivaretagelse av internasjonalt samarbeid Instituttet holdt til i Øvre Slottsgt. 2 B i Oslo og var organisert i stab og 5 seksjoner/faggrupper. I 2015 besto ledelsen av: - Direktør Pål Kraft (tom 11.06) - Fung. direktør Elisabet E. Storvoll (fom 12.06) - Forskningsleder: Astrid Skretting (tom 31.03) - Forskningsleder alkohol: Elisabet E. Storvoll (tom 11.06) - Fung. forskningsleder alkohol: Geir Scott Brunborg (fom 12.06) - Forskningsleder narkotika: Anne Line Bretteville-Jensen - Forskningsleder tobakk: Karl Erik Lund - Informasjonssjef: Erik Bull-Valen - Administrasjonssjef: Pia Camilla Grønnås Haugdahl 6

7 Direktør 1 person Stab 1 person Faggr. 1 Alkohol 14 personer Faggr.2 Narkotika 12 personer Faggr.3 Tobakk 11 personer Seksjon for komm/bibl. 5 personer Adm. seksjonen 4 personer Fig. 1: Instituttets organisasjonskart per Astrid Skretting fratrådte sin stilling som forskningsleder 31. mars ved oppnådd pensjonsalder. Pål Kraft fratrådte som direktør 11. juni. Forskningsleder Elisabet E. Storvoll gikk inn som fungerende direktør fra 12. juni. Forsker Geir Scott Brunborg gikk inn som fungerende forskningsleder fra 12. juni. I 2015 sto de til sammen 48 ansatte for 38,67 årsverk. Den relativt store diskrepansen mellom antall ansatte og årsverk har sammenheng med at instituttet har knyttet til seg flere forskere fra andre miljø i 20% stilling og at to rådgivere ble ansatt i midlertidige stillinger fra august. Tabell 1 viser volumtall for publikasjonsaktiviteten på SIRUS for de siste fire årene. Volumtallene kommenteres i del III Årets aktiviteter og resultater, hvor det også gis noe lengre tidsserier. Tabell 1 Utvalgte volumtall Vitenskapelig produksjon - Artikler/bokkapitler/bøker internasjonalt - Artikler/bokkapitler/bøker nasjonalt - Rapporter Tabell 2 viser utvalgte nøkkeltall fra årsregnskap. Nøkkeltallene kommenteres i del VI Årsregnskap. Tabell 2 Utvalgte nøkkeltall fra årsregnskapet Antall årsverk 38,67 Samlet tildeling kap. 716 post 01 og kap post Utnyttelsesgrad post % Driftsutgifter Lønnsandel av driftsutgifter 66 % Lønnsutgifter pr. årsverk

8 DEL III. Årets aktiviteter og resultater Resultater og måloppnåelse i 2015 Virksomhetsmål 1: Kunnskapsproduksjon Det har vært en positiv utvikling når det gjelder publisering fra instituttets ansatte. Ser vi på den siste tre-års perioden har det i gjennomsnitt blitt publisert 2,5 vitenskapelige artikler per forskerårsverk. I samme periode er det i gjennomsnitt blitt publisert noe over åtte rapporter (SIRUS-rapporter, Rusmidler i Norge, etc.). Videre har det i den siste tre-årsperioden blitt avlagt i gjennomsnitt én doktorgrad årlig, og en økende andel av instituttets forskere har blitt tilkjent professorkompetanse. Når det gjelder datainnsamling har de regelmessige spørreskjemaundersøkelsene gått etter de oppsatte planer. Instituttet har etablert et samarbeid med SSB både når det gjelder de årlige befolkningsundersøkelsene som dekker alle substansområdene SIRUS har drevet forskning på, og de mer spesifikke undersøkelsene om tobakk. I 2015 er det også gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant 10. klassinger som del av The European School Survey on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). De regelmessige spørreskjemaundersøkelsene blant injeksjonsmisbrukere i Oslo, som har foregått siden 1993, har fortsatt også i Den mer enn 20-årige tidsserien gir et unikt grunnlag for å studere utviklingen i denne gruppa. Instituttet har hatt ulike dokumentasjonsoppgaver. Det er de siste årene nedlagt et omfattende arbeid i å gjøre publikasjonen «Rusmidler i Norge» mer omfattende. Mens den tidligere langt på vei var begrenset til å presentere ulike registerdata på de forskjellige substansområdene, er den nå utvidet til å inneholde langt mer tekst. «Rusmidler i Norge» har også vært der hvor resultatene fra den årlige kartleggingen av kommunenes forvaltning av alkoholloven og hovedresultater fra ulike survey-undersøkelser er blitt presentert. Tabell 3 viser en oppstilling av virksomhetsmål, styringsparametere, resultatkrav og resultater når det gjelder kunnskapsproduksjon for

9 Tabell 3 Mål, styringsparametere, resultatkrav og resultater vitenskapelig produksjon 2015 Virksomhetsmål og styringsparametere i henhold til tildelingsbrev Virksomhetsmål 1: Kunnskapsproduksjon Styringsparametere Prestasjonskrav Resultat SP 1 Vitenskapelig produksjon En årlig produksjon på 2.0 vitenskapelige publikasjoner pr forskerårsverk (glidende 3-årig gjennomsnitt) En årlig produksjon på seks rapporter (beregnet som 3-årig glidende gjennomsnitt) En årlig produksjon på 0,75 doktorgrader (beregnet som 3- årig glidende gjennomsnitt) En økning i andel forskere med 1183-kompetanse (professorkompetanse) SP 2 Datainnsamling Årlig samle inn data om befolkningens bruk av rusmidler, doping og tobakk som kan gi oversikt over utviklingstrekk og forbruk etter substans i ulike grupper etter bl.a. alder, kjønn, geografi og sosioøkonomisk status Hvert fjerde år, bla. a. som del av europeisk samarbeid, samle inn data om norske åringers bruk av rusmidler og tobakk Jevnlig samle data til bruk i instituttets forsknings- og utredningsvirksomhet SP 3 Dokumentasjon Årlig innsamling av data om kommunenes forvaltning av alkoholloven Årlig sette sammen og presentere statistikk over registrert og uregistrert omsetning av tobakk og alkohol Årlig oppdatering og sammenstilling av ulike former for data og informasjon om rusmidler og tobakk 2,49 ( ) 8,33 ( ) 1,0 ( ) To nye forskere ble tilkjent 1183-kompetanse i 2015 Intervjuundersøkelse ble foretatt etter de oppsatte planer Spørreskjemaundersøkelsen for 2015 ble gjennomført etter planen Utover de årlige befolkningsundersøkelsene er det i 2015 foretatt flere datainnsamlinger, bl.a.om bruk av rusmidler blant utelivsgjester i Oslo, surveyundersøkelse om bruk av E-sigaretter, intervjuer av sprøytemisbrukere i Oslo. Den årlige undersøkelsen om kommunenes forvaltning av alkoholloven er foretatt som planlagt. Data fra ulike forsyningskilder er presentert i Rusmidler Norge Aktuelle data og aktuell informasjon er presentert i Rusmidler i Norge 9

10 Virksomhetsmål 2: Kunnskapsformidling og internasjonalt samarbeid Instituttet har gjennom årene blitt mye brukt av HOD og Helsedirektoratet i utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag til ulike fagpolitiske dokumenter. I 2015 har det vært flere slike oppdrag på alle de tre substansområdene. Den årlige rapporteringen til EMCDDA er utført etter planen. Det samme gjelder rapportering til andre internasjonale instanser. Det kan ellers nevnes at mange av instituttets forskere har samarbeidet med internasjonale forskningsmiljø. Informasjonssjefen hadde en sentral rolle i arbeidet med innlemmelsen av SIRUS i Folkehelseinstituttet. Dette sammen med fødselspermisjon hos den andre som arbeidet med informasjon, gjorde at informasjonsarbeidet måtte nedprioriteres i tiden etter beslutningen om omorganisering ble fattet. Det ble derfor bare arrangert ett fagmøte og alle vitenskapelige publikasjoner ble derfor heller ikke presentert på hjemmesidene. Tabell 4 viser en oppstilling av virksomhetsmål, styringsparametere, resultatkrav og resultater når det gjelder kunnskapsformidling og internasjonalt arbeid for

11 Tabell 4. Mål, styringsparametere, resultatkrav og resultater kunnskapsformidling og internasjonalt samarbeid 2015 Virksomhetsmål og styringsparametere i henhold til tildelingsbrev Virksomhetsmål 2: Kunnskapsformidling og internasjonalt samarbeid Styringsparametere Prestasjonskrav Resultat SP 4 Beslutningsgrunnlag Bistå den sentrale forvaltningen med kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på instituttets fagområder Årlig beregne bevillingsgebyr SP 5 Internasjonalt samarbeid Være nasjonalt kontaktpunkt for EMCDDA og ivareta den nødvendige rapportering. SIRUS skal utvikle opplegg for systematiske tilbakemeldinger til sentralforvaltningen på aktuelle områder Ivareta leveranser i aktuelle internasjonale forsknings- og forvaltningssammenhenger (NVC, EU, FN) Være nasjonalt knutepunkt for ESPAD-undersøkelsene Publisere vitenskapelige arbeider i samarbeid med internasjonale forskere Delta i konkurranse om forskningsmidler i European Health Program og/eller EUs 7. rammeprogram SP 6 Formidlingsvirksomhet All vitenskapelig produksjon og dokumentasjon gjøres digitalt tilgjengelig for alle gjennom instituttets nettsted eller institusjonelle arkiv (HeRa) Alle vitenskapelige arbeider presenteres i populærvitenskapelige artikler på instituttets nettsider Årlig arrangere seks åpne faglige møter og seminarer Videreutvikle det nasjonale kompetansebiblioteket Publisere faglige innlegg/kronikker i sentrale kanaler om aktuelle problemstillinger innen forskning på rusmiddelfeltet Instituttet har bistått HOD og Helsedirektoratet med utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag ved flere anledninger gjennom 2015 Bevillingsgebyr for alkohol for 2015 er beregnet Instituttet har i 2015 rapportert til EMCDDA etter de oppsatte planer. I arbeidet med EMCDDA har det vært løpende kontakt med sentralforvaltningen blant annet gjennom presentering av årlig rapport om narkotikasituasjonen i Europa Aktuelle leveranser er effektuert Instituttet har i 2015 gjennomført datainnsamling og hatt løpende kontakt med sekretariatet for ESPAD De fleste av instituttets forskere har i 2015 publisert vitenskapelige arbeider i samarbeid med internasjonale forskere Instituttet har deltatt i konkurranse om en EU søknad. Artikler og rapporter er fortløpende gjort digitalt tilgjengelig i den grad det ikke foreligger begrensinger fra aktuelle tidsskrift/forlag 1 Målet om å presentere alle vitenskapelige publikasjoner på instituttets nettsider i 2015, ble ikke nådd. Det er i 2015 avholdt ett åpent fagmøte Biblioteket har også i 2015 arbeidet med en fortløpende oppgradering av sine tjenester Det er i 2015 publisert 17 faglige innlegg/kronikker relatert til instituttets virksomhet 1 For å lette tilgangen til open access-versjoner av vitenskapelige artikler, ble det institusjonelle arkivet flyttet fra HeRa til Brage. 11

12 Tabell 3 og 4 viser instituttets aktivitet i Det kan også være av interesse å se på utvikling av ulike aktiviteter over tid da dette har vært et uttrykt ønskemål fra departementet. Tabell 5 gir en oversikt over antall ulike publikasjoner fra SIRUS for årene Som det framgår er det noe variasjon fra år til år både når det gjelder de rent vitenskapelige publikasjoner og de mer populærvitenskapelige. De siste tre årene har i antall vitenskapelige publikasjoner per forskerårsverk vært omkring 2.5. I tabell 6 gis en oversikt over antall medarbeidere ved SIRUS som har deltatt i fagfellevurderinger i vitenskapelige tidsskrifter o.l., antall som har gitt veiledning til master-/doktorgradsstudenter, andel forskere med doktorgradskompetanse og antall nye doktorgrader for årene Som det framgår har instituttets forskere deltatt aktivt i så vel vurdering av vitenskapelig publisering fra andre forskere som i veiledning av studenter i universitetssektoren. Tabell 7 gir en oversikt over formidling utover publikasjoner for årene I hvert av disse årene har instituttets ansatte holdt omkring 100 foredrag og det er årlig avholdt flere åpne fagmøter/konferanser. Når det gjelder instituttets nasjonale kompetansebibliotek har antall årlige utlån variert mellom og 2 400, mens antall henvendelser om ulike former for annen assistanse har variert mellom omkring 500 og 800. Som beskrevet over, ble informasjonsarbeidet som følge av omorganiseringen nedprioritert i Dette forklarer nedgangen vi ser på formidlingsaktiviteter i tabellen. 12

13 Tabell 5. Publikasjoner Artikler /bokkapitler/ bøker internasjonalt artikler - 1 working paper - 1 avhandling - 1 bok artikler - 2 bøker - 3 pop.vit. artikler - 1 avhandling artikler -2 memorandum -3 pop.vit. artikler -2 avhandlinger artikler - 5 bokkapitler - 8 pop.vit. artikler - 1 avhandling artikler - 8 pop.vit. artikler - 1 avhandling artikler - 2 pop.vit. artikler - 1 avhandling artikler - 3 pop. vit. artikler - 1 avhandling Artikler/bokkapitler/ bøker nasjonalt -3 artikler -3 bokkapitler - 1 bok - 4 artikler - 17 pop. vit. artikler -3 artikler -3 bokkapitler -14 pop.vit. artikler -2 notater - 1 bok - 3 artikler - 1 bokkapittel - 13 pop.vit. artikler - 1 bok - 7 bokkapitler - 7 artikler - 19 pop. vit. artikler - 1 bok - 2 bokkapitler - 2 artikler - 27 pop. vit. artikler -1 bok - 5 bokkapitler -14 pop.vit.artikler Rapporter - 9 SIRUS-rapporter - 4 nettrapporter - Årsrapport EMCDDA - Rusmidler i Norge SIRUS-rapporter - 1 NOVA-rapport - 1 nettrapport - Årsrapport EMCDDA - Rusmidler i Norge SIRUS-rapporter -1 SIFO-rapport - 2 nettrapporter - Årsrapport EMCDDA - Rusmidler i Norge SIRUS-rapporter - 6 nettrapporter - Årsrapport EMCDDA - Rusmidler i Norge SIRUS-rapporter - Årsrapport EMCDDA - 5 SIRUS rapporter - Årsrapport EMCDDA 2 - Rusmidler i Norge SIRUS rapporter - Rusmidler i Norge Rusmidler i Norge 2015 Tabell 6. Annen aktivitet Medarbeidere deltatt i fagfellevurderinger Nye doktorgrader Andel forskere med doktorgradskompetanse Alle forskere i faste stillinger Alle forskere i faste 8 stillinger Alle forskere i faste 9 stillinger Alle forskere i faste 10 stillinger Alle forskere Alle forskere Alle forskere 6 Antall medarbeidere som gir veiledning til master/og/eller doktorgradsstudenter var siste år for innsendelse av nasjonal årsrapport pga endring i rapporteringssystem. 13

14 Tabell 7. Formidling Foredrag/ Posters Åpne fagmøter/ Konferanser Oppslag forskning.no fagmøter Bidratt med 12 oppslag fagmøter 1 konferanse Bidratt med 29 oppslag fagmøter Bidratt med 11 oppslag fagmøter 1 konferanse fagmøter 1 konferanse Bidratt med 4 oppslag Bidratt med 20 oppslag fagmøter Bidratt med 19 oppslag fagmøte Bidratt med 5 oppslag Treff treff unike besøk treff unike besøk treff unike besøk treff unike besøk treff unike besøk SIRUS Biblioteket omtalt i media utlån 317 eksterne besøk 558 andre henvendelser utlån 327 eksterne besøk 493 andre henvendelser utlån 295 eksterne besøk 624 andre henvendelser utlån 216 eksterne besøk 502 andre henvendelser utlån 154 eksterne besøk 672 andre henvendelser utlån 271 eksterne besøk 789 andre henvendelser utlån 158 eksterne besøk 617 andre henvendelser 14

15 Særlige satsingsområder for 2015 Som særlige satsingsområder for 2015 framgikk det ellers at SIRUS måtte påregne oppdrag i forbindelse med utarbeidelse og oppfølging av opptrappingsplanen for rusmiddelfeltet, ny folkehelsemelding og andre større prosesser i departementet. Innkomne oppdrag fra HOD er levert etter avtale. Dette gjelder eksempelvis kartlegging av forsyningskilder for tobakk (jf. tillegg til tildelingsbrev datert ), andre tobakksrelaterte oppdrag og bidrag til opptrappingsplanen for rusmiddelfeltet. Tillegg til tildelingsbrev for 2015 ( ) ga SIRUS i oppdrag å samarbeidet med Folkehelseinstituttet i arbeidet med å innlemme SIRUS i Folkehelseinstituttet. SIRUS har hatt jevnlige møter med Folkehelseinstituttet og andre relevante aktører for å sikre en så god innlemming som mulig. Fellesføringer for 2015 Når det gjelder tiltak om konkrete effekter for brukere, henvises til det som er sagt om instituttets nettside der det har foregått et fortløpende arbeid med å gjøre instituttets publikasjoner tilgjengelige. Det ble av ulike grunner ikke meldt inn noe i Difis rapporteringsløsning om brukerrettede tidstyver slik det sies i tildelingsbrevet. Innlemmelsen av SIRUS i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet medførte et stort merarbeid og var i seg en betydelig tidstyv. I tillegg kan det nevnes at det ofte tar svært lang tid å skaffe relevante registerdata til forsknings- og dokumentasjonsaktiviteter. Informasjon SIRUS har vektlagt å følge pålegget om å informere HOD i god tid før publisering av viktige rapporter som er finansiert og/eller bestilt av departementet. 15

16 Ressursbruk 2015 Nedenfor presenteres informasjon om SIRUS ressursramme og ressursbruk i 2015, herunder kommentarer til nøkkeltallene fra årsregnskapet som ble presentert i del II. Tildeling SIRUS samlede tildeling på kap (post 01-96) økte med 1,2% fra kr i 2014 til kr i Økningen i tildeling er likevel noe større, da tildelingen for 2015 er ekskl. mva. Mottatte belastningsfullmakter økte den totale disponible ramme i 2015 med kr Utnyttelsesgrad drift (post 01-29) ble 91%. Det henvises til Ledelseskommentarer i Del IV i Årsregnskapet for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved instituttets regnskap. Utgifter Utgifter rapportert til bevilgningsregnskapet var kr herunder til nettoordning for m.v.a. i staten. Figur 2. Sammensetning av driftsutgifter % 2 % 1 % 0 % 4 % 0 % 7 % 2 % 4 % Lønn og sosiale utgifter 66 % Husleie Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre utg. til drift av eiendom og lokaler Rep. og vedl. av maskiner, utstyr mv. Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventer o.l. Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne Reiser og diett Bøker, aviser, tidsskrifter o.l. i bibliotek Øvrige driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter utgjorde 66% av driftsutgiftene i 2015, og er den klart største utgiftstypen (Figur 2). Så følger konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne (rådatainnhenting) med 14% og husleie med 7%. Antall årsverk gikk ned med 5,7%. Antall ansatte ved utgangen av 2015 var 48 personer fordelt på 38,67 årsverk. 16

17 DEL IV. Styring og kontroll i virksomheten SIRUS har tatt utgangspunkt i tildelingsbrev, virksomhetsplan og gjeldende retningslinjer fra DFØ i styring av virksomheten. Som det framgår av del III, vurderer instituttet at måloppnåelsen for 2015 har vært god. Det er foretatt risikovurderinger for ulike sider av instituttets virksomhet, jmf. VP for Et risikoområde knyttet til den faglige virksomheten som her er nevnt, har vært hvorvidt instituttet har hatt den nødvendige kompetansen til å gjennomføre aktuelle prosjekter på en tilfredsstillende måte. I de senere år har instituttet imidlertid ansatt flere unge forskere med høy kompetanse, noe som har bidratt til å redusere en slik risiko. Et annet risikoområdet har vært det økende problemet med å få respondenter til å svare på spørreskjemaundersøkelser, noe som innebærer risiko for hvorvidt en får gode nok data til å belyse aktuelle problemstillinger. Det inngåtte samarbeidet med SSB om regelmessige befolkningsundersøkelser er et tiltak for å redusere nevnte risiko. Når det gjelder instituttets øvrige virksomhet har risikoen først og fremst vært knyttet til sårbarhet ved langvarig sykefravær. Det ble derfor lagt opp til at ulike arbeidsoppgaver så langt det er mulig, kunne utføres av flere personer. 17

18 DEL V. Vurdering av framtidsutsikter SIRUS har etablert et godt miljø for samfunnsvitenskapelig rusmiddel- og tobakksforskning. Gjennom mange tiår har instituttet dokumentert hvordan bruken av alkohol, narkotika og tobakk har utviklet seg i befolkningen som helhet og i ulike undergrupper (blant kvinner og menn, ulike aldersgrupper, ulike sosialgrupper, etc.). Instituttet har etablert kunnskap om hvordan forebyggende og skadebegrensende virkemidler virker i praksis: politikkvirkemidler på nasjonalt og lokalt nivå, lover og reguleringer, bevillinger, priser og avgifter, reklame- og oppstillingsforbud, holdningskampanjer, skoletiltak, etc. SIRUS har foretatt effekt- og følgeevalueringer av sentrale rusmiddel- og tobakkspolitiske tiltak som er implementert de siste tiårene og fulgt befolkningens holdninger til slike virkemidler. Instituttet har også hatt stor oppmerksomhet på rusmiddel- og tobakksrelaterte skader, inkludert skader for tredjepart. Sentrale tema i denne forskningen har vært barn som skadelidende, vold, promillekjøring, samt sykefravær og produktivitetstap. Vi ser det som en viktig oppgave å videreføre og videreutvikle vår forsknings- og dokumentasjonsaktivitet innenfor rammen av FHI. 18

19 DEL VI. Årsregnskap Ledelsens kommentar til årsregnskapet 2015 Formål Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) ble opprettet 1. januar 2001 og var underlagt Helseog omsorgsdepartementet. SIRUS var et ordinært statlig forvaltningsorgan og har ført regnskap i henhold til kontantprinsippet. Instituttet har hatt som formål å utføre forskning, dokumentasjon og formidling av rusmiddel- og tobakksspørsmål med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. I årsrapportens del II gis en kort introduksjon til instituttet og noen hovedtall for virksomheten. Bekreftelse Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Helse- og omsorgsdepartementet i instruks om økonomistyring. Etter instituttets oppfatning gir regnskapet et dekkende bilde av instituttets bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. Vurderinger av vesentlige forhold I 2015 har SIRUS samlet disponert tildelinger på utgiftssiden på kr I tillegg har instituttet utgiftsført kr på fremmed kapittel på grunn av en mottatt belastningsfullmakt på kr på kapittel 765 til evaluering av tiltak i Helsedirektoratets overdosestrategi og kr på grunn av en mottatt belastningsfullmakt på kr på kapittel 719 til kartlegging av forsyningskilder for tobakk mv.. Regnskapet ble oppgjort med et mindreforbruk. Dette på grunn av flere faktorer: Mindre utgifter knyttet til den longitudinelle studien om ungdoms bruk av rusmidler («Mitt Liv») da den første hoveddatainnsamlingen ble utsatt til Mindre utgifter knyttet til flere prosjekt basert på registerdata, både på grunn av forsinkelser i tillatelser til registerkoblinger samt stor usikkerhet knyttet til de faktiske utgiftene. Mindre utgifter knyttet til prosjektene da flere av disse ble nedprioritert/forsinket grunnet omorganiseringen og stort fravær ifm. langtidssykemeldinger og foreldrepermisjoner. Mindre utgifter knyttet til tidsskriftabonnement som ikke ble fornyet grunnet innlemmelsen i FHI. Høyere NAV-refusjoner enn budsjettert. Det var en rekke usikre utgifter knyttet til omorganiseringen og flyttingen av SIRUS. Det ble satt av midler til å dekke slike ekstrautgifter. Det ble ikke avklart før i november/desember at utgiftene ble mindre enn forventet. Som det framgår av note B søker instituttet om å få overført til sammen kr av tildelte midler. 19

20 Tilleggsopplysninger Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for SIRUS. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert pr. d.d., men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal Beretningen er unntatt offentlighet fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på SIRUS/FHIs nettsider så snart dokumentet er offentlig. Oslo, 19. februar 2016 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Elisabet E. Storvoll Fungerende direktør Tidligere SIRUS 20

21 Prinsippnote årsregnskapet Årsregnskap for SIRUS er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 5. november Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene pkt , nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av eget departement. Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet efter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser grupper av konti som inngår i mellomværende med statskassen. Oppstillingen av bevilgnings- og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene pkt de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet efter de samme prinsippene, men gruppert efter ulike kontoplaner. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene pkt. 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene. Alle statlige virksomheter er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt Ordinære forvaltningsorgan (bruttobudsjetterte virksomheter) tilføres ikke likviditet gjennom året. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år. Bevilgningsrapporteringen Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp efter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som instituttet har fullmakt til å disponere. Oppstillingen viser alle finansielle eiendeler og forpliktelser instituttet står oppført med i statens kapitalregnskap. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver kombinasjon av kapittel/post. Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kombinasjon av kapittel/post (belastningsfullmakt) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnen for regnskap. Artskontorapporteringen Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet efter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet for disponible tildelinger på konsernkonto i Norges bank. Tildelingene skal ikke inntektsføres og vises derfor ikke som inntekt i oppstillingen. 21

22 Note 7 til artskontorapporteringen viser forskjeller mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen. 22

23 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Rapport kjørt: :30 Oppstilling av bevilgningsrapportering, Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2015 Merutgift (-) og mindreutgift 0716 Driftsutgifter 01 Driftsutgifter A, B Annet folkehelsearbeid 21 Spesielle driftsutgifter B Driftsutgifter 21 Spesielle driftsutgifter B Nettoordning for mva i staten 01 Driftsutgifter Sum utgiftsført Inntektskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling Regnskap 2015 Merinntekt og mindreinntekt (-) 3716 Driftinntekter 02 Ymse Tilfeldige inntekter 29 Ymse Folketrygden - arbeidsgiveravgif 72 Arbeidsgiveravgift Sum inntektsført Netto rapportert til bevilgningsregnskapet Kapitalkontoer Norges Bank KK /innbetalinger Norges Bank KK/utbetalinger Endring i mellomværende med statskassen Sum rapportert 0 Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst Endring 6260 Aksjer Mellomværende med statskassen * Samlet tildeling skal ikke reduseres med eventuelle avgitte belastningsfullmakter. Se note B for nærmere forklaring ,6 23

24 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Note A Forklaring av samlet tildeling utgifter Kapittel og post Overført fra i fjor Årets tildelinger Samlet tildeling xxxxxx 0 xxxxxx 0 xxxxxx 0 24

25 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Note B Forklaring til brukte fullmakter og beregning av mulig overførbart beløp til neste år Kapittel og post Stikkord Merutgift(-)/ mindre utgift Utgiftsført av andre i hht avgitte belastningsfullmakter (-) Merutgift(-)/ mindreutgift etter avgitte belastnings-fullmakter Merinntekter / mindreinntekter(-) iht merinntektsfullmakt (justert for eventuell mva.) Omdisponering fra post 01 til 45 eller til post 01/21 fra neste års bevilgning Innsparinger(-) Sum grunnlag for overføring Maks. overførbart beløp * Mulig overførbart beløp beregnet av virksomheten [5% av årets tildeling i note A] [5% av årets tildeling i note A] xxxx21 "kan nyttes under post 01" 0 0 [5% av årets tildeling i note A] xxxx xxxx45 "kan overføres" 0 0[Sum årets og fjorårets [Sum tildeling] årets og fjorårets tildeling] xxxx70 0 Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell xxxx75 "overslagsbevilgning" 0 Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell Ikke aktuell *Maksimalt beløp som kan overføres er 5% av årets bevilgning på driftspostene 01-29, unntatt post 24 eller sum av de siste to års bevilgning for poster med stikkordet "kan overføres". Se rundskriv R-2 for mer detaljert informasjon om overføring av ubrukte bevilgninger. Forklaring til bruk av budsjettfullmakter Mottatte belastningsfullmakter Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har mottatt belastningsfullmakt på kr på kap. 765 post 21. SIRUS har benyttet kr av disse midlene. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har mottatt belastningsfullmakt på kr på kap. 719 post 21. SIRUS harbenyttet alle midlene. Mulig overførbart beløp SIRUS' ubrukte bevilgning på kapittel/post beløper seg til kr Vi ber om å få overført kr ,- som er 5% av årets tildeling. 25

26 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Rapport kjørt: :25 Oppstilling av artskontorapporteringen, Note Driftsinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetalinger fra gebyrer Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum innbetalinger fra drift Driftsutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetalinger til lønn Andre utbetalinger til drift Sum utbetalinger til drift Netto rapporterte driftsutgifter Investerings- og finansinntekter rapportert til bevilgningsregnskapet Innbetaling av finansinntekter Sum investerings- og finansinntekter 0 0 Investerings- og finansutgifter rapportert til bevilgningsregnskapet Utbetaling til investeringer Utbetaling til kjøp av aksjer 5,8B 0 0 Utbetaling av finansutgifter Sum investerings- og finansutgifter Netto rapporterte investerings- og finansutgifter Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Innbetaling av skatter, avgifter, gebyrer m,m, Sum innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten Utbetalinger av tilskudd og stønader Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 Inntekter og utgifter rapportert på felleskapitler * Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) Arbeidsgiveravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) Nettoføringsordning for merverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift) Sum rapporterte utgifter på felleskapitler Netto rapportert til bevilgningsregnskapet Oversikt over mellomværende med statskassen ** Eiendeler og gjeld Fordringer 0 0 Kasse 0 0 Bankkontoer med statlige midler utenfor Norges Bank 0 0 Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Annen gjeld Sum mellomværende med statskassen * Andre ev. inntekter/utgifter rapportert på felleskapitler spesifiseres på egne linjer ved behov. ** Spesifiser og legg til linjer ved behov. Kontrollsum: Differanse 26

27 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Rapport kjørt: :25 Note 1 Innbetalinger fra drift Innbetalinger fra gebyrer Byggesaksgebyr 0 0 Tilsynsavgift elsikkerhet 0 0 Gebyrer / avgift omsetning produksjon sprengstoff første omsetningsledd 0 0 Sum innbetalinger fra gebyrer 0 0 Innbetalinger fra tilskudd og overføringer Tilskudd fra EU Andre tilskudd og overføringer Sum innbetalinger fra tilskudd og overføringer Salgs- og leieinnbetalinger Salgsinntekt tjenester, avgiftspliktig Salgsinntekt tjenester, avgiftsfri Sum salgs- og leieinnbetalinger Andre innbetalinger Sum andre innbetalinger 0 0 Sum innbetalinger fra drift

28 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskningrapport kjørt: :25 Note 2 Utbetalinger til lønn Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonsutgifter* 0 0 Sykepenger og andre refusjoner(-) Andre ytelser Sum utbetalinger til lønn * Denne linjen benyttes av virk somheter som innbetaler pensjonspremie til SPK. Antall årsverk: x x 28

29 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Rapport kjørt: :25 Note 3 Andre utbetalinger til drift Husleie Vedlikehold egne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler Andre utgifter til drift av eiendom og lokaler Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsanskaffelser Leie av maskiner, inventar og lignende Kjøp av fremmede tjenester Reiser og diett Øvrige driftsutgifter Sum andre utbetalinger til drift

30 Virksomhet: S4 - St. institutt for rusmiddelforskning Rapport kjørt: :25 Note 8 Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen Del A Forskjellen mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen Spesifisering av bokført Spesifisering av rapportert Forskjell avregning med statskassen mellomværende med statskassen Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler* Obligasjoner 0 Sum Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum Langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum Sum * Virksomheter som eier finansielle anleggsmidler i form av investeringer i aksjer og selskapsandeler fyller også ut note 8 B Del B Spesifisering av investeringer i aksjer og selskapsandeler Balanseført egenkapital i selskapet Balanseført verdi i regnskap* Ervervesdato Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Årets resultat i selskapet Aksjer Selskap 1 Selskap 2 Balanseført verdi * Investeringer i aksjer er bokført til anskaffelseskost. Balanseført verdi er den samme i både virksomhetens kontospesifikasjon og kapitalregnskapet. 30