Dato: Vår ref: Arkivkode: Deres ref: Saksbehandler: 13/ K1-150 Roar Lindstrøm,

Transkript

1 Kommunestyret Dato: Vår ref: Arkivkode: Deres ref: Saksbehandler: 13/ K1-150 Roar Lindstrøm, BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS TEKSTDEL Postadr: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Besøksadr: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss E-post: Tlf.: Faks: Fakturaadr.: Ringsevja 30, 3830 Ulefoss Org.nr Bankkonto:

2 INNHOLD: Side 1. Innledning 3 1,1 Framdrift i budsjettarbeidet 1.2 Generelle budsjettforutsetninger 1.3 Inndeling i hovedansvarsområder og tjenesteområder 1.4 Delegering av budsjettmyndighet 1.5 Rapportering i budsjettåret 1.6 Sentrale bestemmelser vedr årsbudsjett og økonomiplan 2. Rammebetingelser Statens økonomiske opplegg 2.2 KOSTRA-nøkkeltall Kommuneplanen - samfunnsdelen 2.4 Demografi og KOSTRA-analyse 3. Økonomiske hovedutfordringer i planperioden Driftsbudsjettet: Fellesinntekter og fellesutgifter Fellesinntekter 4.2 Renter og avdrag 4.3 Utbytte fra kraftselskapene 4.4 Avsetninger/bruk av fond 4.5 Overføring til investeringsbudsjettet 4.6 Pensjonskostnader 5. Driftsbudsjettet: Hovedansvarsområdene generelt Realistiske budsjett: Konsekvensjust. av eksisterende drift 5.2 Behov for nye/utvidede driftstiltak 5.3 Formannskapets prioriteringssignaler 5.4 Rådmannens forslag til saldering av økonomiplanen 6. Driftsbudsjettet: Gjennomomgang av hovedansvarsområdene 6.1.Ansvar 1: Administrative og politiske fellestjenester Ansvar 2: Skole- og barnehagesektoren Ansvar 3: Helse- og omsorgssektoren Ansvar 4: Biblioteksektoren Ansvar 5: Kultur- og næringssektoren Ansvar 6: Teknisk sektor Ansvar 7: Vertskommune interkommunale samarbeid - MTBR Investeringsbudsjettet m/finansiering Investeringsprogram og økonomiske utfordringer 7.2 Gjennomgang av forslag til investeringsprogram (eks VA-sektoren) 7.3 Vann- og avløpstiltak - gebyrfinansiering 7.4 Finansiering av investeringsprogrammet 7.5 Startlån (lån til videre utlån) 8. Rådmannens oppsummering 110 Side 2

3 1. INNLEDNING Rådmannens forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan for perioden er framstilt i 2 adskilte dokument: Denne tekstdel, og i tillegg en talldel. Når det gjelder innholdet i denne tekstdelen, vises til innholdsfortegnelsen foran Framdrift i budsjettarbeidet Arbeidet med budsjett og økonomiplanen har i grove trekk fulgt det samme opplegg som ved de siste års behandlinger. Det politiske arbeidet startet opp med en første gjennomgang i formannskapet torsdag 19./fredag 20. september. Til dette møtet forelå et drøftingsnotat fra rådmannen. I dette notatet ble det fokusert på hovedutfordringer både de mer overordnede økonomiske utfordringene, og de mer faglige utfordringene innenfor de forskjellige tjenesteområdene. Formannskapet ga rådmannen fullmakt til å legge fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Med på veien ble det vedtatt noen overordnede økonomiske og faglige prioriteringer. Dette blir nærmere omtalt i pkt 3 og pkt 5. Formannskapet ble orientert om status i budsjettarbeidet i etterkant av framlagt Statsbudsjett - på møte torsdag 17. oktober. Arbeidet med saldering av budsjett og økonomiplan har som forventet vært svært krevende. Rammebetingelsene ble ytterligere forverret ved framlegg av Statsbudsjettet i oktober. Rådmannens arbeid har vært koordinert gjennom rådmannens ledergruppe, og salderingsforslaget er basert på drøftinger i ledergruppa utover høsten Generelle budsjettforutsetninger Lønns- og prisvekst: Ved framskriving av budsjettrammene er det i utgangspunktet lagt til grunn den lønns- og prisvekst=deflatoren (3,0 %) som Staten benytter i kommuneopplegget for Denne vekstprosenten er sammensatt av en antatt årslønnsvekst på 3,5 % (vekt om lag 2/3), og en prisvekst på kjøp av varer og tjenester på om lag 2,0 % (vekt om lag 1/3). Sosiale utgifter: Sosiale utgifter består av 2 komponenter: Arbeidsgiveravgift, og arbeidsgivers andel av pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP), og Statens Pensjonskasse (for lærerne). Arbeidsgiveravgiftssatsen er på 14,1 % for alle arbeidstakere. Rådmannen har bedt de budsjettansvarlige benytte 15 % ved budsjettering av pensjonsinnskudd i KLP. Dette er samme prosentsats som benyttet i For arbeidstakere knyttet til Statens Pensjonskasse (lærerne) er prosentsatsen i 2014 på 12,25, som er en økning fra 11,43 % for inneværende år. Beløp i dokumentet: Dersom ikke annet spesielt er nevnt, er tall i dette dokument og talldelen oppgitt i hele kr. Side 3

4 Det administrative arbeidet med budsjettrammer har tatt utgangspunkt i opprinnelig budsjettnivå for Alle netto driftsrammer er prisjustert til 2014-nivå med de vekstprosenter som Staten opererer med, dvs. at lønnsandelen av rammene er justert med 3,5 %, andre driftsutgifter med 2 %, og inntekter justert med 3,0 %. Beløp for økonomiplan-årene er i 2014-prisnivå. Det betyr at et lavere beløp i 2015 enn i 2014 betyr en realnedgang et høyere beløp gir en realvekst (vekst utover lønns- og prisvekst) Inndeling i hovedansvarsområder og tjenesteområder I sammenheng med skifte av økonomisystem fra 2013, ble det innført ny kontoplan. Vi benyttet da anledningen til å justere på den interne ansvarsinndelingen. Det er ikke foreslått endringer i 2014, og hovedstrukturen ser slik ut: ANSVARS-DIMENSJONEN OPPBYGGING AV 4-SIFRET KONTOPLAN 1.siffer: Hovedansvar 2.siffer: Tjenesteområde 3.og 4. Siffer: Avdelingsoppbygging/Deltjenester Inndeling i flg hovedansvar: 1 Administrative og politiske fellestjenester 2 Skole- og barnehagesektoren 3 Helse- og omsorgssektoren 4 Biblioteksektoren 5 Kultur- og næringssektoren 6 Teknisk sektor 7 Vertskommune interkommunale samarbeid - MTBR 8 Finansiering og fellesområder Som det framgår av tabellen vil det innenfor hvert hovedansvarsområde være en inndeling i tjenesteområder. Hvilke tjenesteområder som inngår i hvert hovedansvarsområde, vil gå fram av gjennomgangen av hvert hovedansvarsområde i pkt Delegering av budsjettmyndighet Kommuneloven og tilhørende forskrifter fastslår at kommunestyret selv skal vedta kommunens årsbudsjett og endringer i årsbudsjettet. Budsjettet vedtas på det nivå som framgår av budsjettskjema 1A og IB: Hovedrammer drift, jf talldelen side 1 2. Kommunestyret vedtar netto driftsramme (brutto utgifter fratrukket brutto inntekter) for de definerte hovedansvarsområdene. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til Budsjettopplegget forutsetter at rådmannen v/budsjettansvarlig etatssjef, og stabssjef vedr ansvar 1, klargjør i tekstdelen premissene for hva som skal oppnås med den foreslåtte bevilgningen. Side 4

5 Det er rådmannens ansvar å disponere kommunestyrets bevilgning i samsvar med de mål og premisser som er lagt til grunn i budsjett- og økonomiplandokumentet inkl. de føringer som framgår av kommunestyrets budsjettvedtak Rapportering i budsjettåret Rådmannen skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret som viser utviklingen i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Rådmannen ønsker fortsatt å holde fast på 2 hovedrapporteringer til kommunestyret gjennom budsjettåret, det vil si plan- og økonomimelding (PLØM) 1/2014 i juni, og PLØM 2/2014 i oktober. I tillegg har det de siste årene vært et opplegg med en forenklet økonomirapportering til formannskapet i mars og november. På grunn av presset arbeidssituasjon i forbindelse med innføring av nytt økonomisystem, har denne rapporteringen bare delvis vært gjennomført. Rådmannen tar sikte på å oppretholde ambisjonen om en forenklet økonomirapportering til formannskapet i mars og november som et supplement til de 2 hovedrapporteringene til kommunestyret Sentrale bestemmelser vedr årsbudsjett og økonomiplan Statens bestemmelser knyttet til årsbudsjett er nedfelt i kommunelovens Obligatoriske krav til årlig rullering av økonomiplan er nedfelt i 44. Økonomiplanen er primært et styringsredskap for kommunene. Den skal gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens langsiktige del. Loven fastsetter krav til balanse mellom utgifter og inntekter. Driftsresultatet hvert år skal være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Økonomiplanen er en rettesnor for arbeidet med årsbudsjett. Årsbudsjettet er en bindende plan, mens økonomiplanen har karakter av retningsgivende for planperioden i dette dokument fram til og med Side 5

6 2. RAMMEBETINGELSER 2.1. Statens økonomiske opplegg På vanlig måte la Regjeringen fram kommuneproposisjonen i mai måned. Her ble det gitt føringer for det økonomiske opplegget for kommunesektoren i Stortinget ga i juni sin tilslutning til Regjeringens signaler om hovedtrekkene i opplegget. Rammeforutsetningene presentert før sommerferien ble fulgt opp ved framlegg av Statsbudsjettet mandag 14. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 7,7 milliarder kr (eller 2 %). Veksten er 1,2 milliarder kr høyere enn varslet i kommuneproposisjonen. Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 5,2 milliarder kr, herav 4,3 mrd kr for primærkommunene, tilsvarende 1,7 % (nominell vekst på 4,7 % fratrukket lønns- og prisjustering med 3,0 %). Vekstprosentene foran er fra det såkalte RNB-nivået for i år, dvs fra det anslåtte inntektsnivået for 2013 da Revidert Nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai. Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter for 2013 da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, er den nominelle vekst 4,1 %, dvs en realvekst på om lag 1,1 %. Hva dekker de frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 2,8 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2014 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,75 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst, lavt rentenivå og økt levealder har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste. 180 millioner av de frie inntektene til kommunene er begrunna med en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene fordeles særskilt med en bunnplanke på til hver kommune (tilsvarer 20 % stilling) og antall innbyggere i alder 0-19 år. Deltids brannpersonell. 27 mill. kroner av veksten er knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell i kommunene. Nome kommune som vertskommune for MTBR er tilført om lag kr , som forutsettes å komme alle kommunene i samarbeidstiltaket til gode. Samhandlingsreformen. I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Side 6

7 Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelptilbud som kom i 2012, trappes videre opp med 280 mill. kr i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelptilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Andre endringer av betydning for Nome kommune: Pleie og omsorg Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår Regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra kr til kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på kr. Skole Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og valgfag på 9. trinn ble innført høsten Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten Det foreslås 1,5 time, hvor 1 time er omfordeling innenfor eksisterende timetall og 0,5 time er ny tid. Rammetilskuddet økes med om lag 68 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2014) for å kompensere for kommunenes merutgifter. I tillegg øktes rammetilskuddet med 96 millioner for å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket i Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet Side 7

8 ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunene kompenseres med ytterligere 106 millioner i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en 8-årsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kr. Ordningen forvaltes av Husbanken. Nome kommune har benyttet seg av vår andel av ordningen i forbindelse med skoleutbyggingen i Lunde, og kan ikke med dagens rammer søke om ytterligere kompensasjon. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen har et mål om en maksimalpris på kroner, og for å nå dette foreslår de en reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i Den settes til kroner per måned. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 246 mill. kroner i 2014 knyttet til dette formålet. Det er fordelt på 81,5 mill kr til kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013, og 163 millioner til reell reduksjon i maksprisen fra høsten To barnehageopptak Kunnskapsdepartementet la våren 2013 fram Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Der varsles det at regjeringen på sikt ønsker å innføre to barnehageopptak i året. Regjeringen sender på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år gis rett til barnehageplass. Dette gir rom for etablering av flere barnehageplasser. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet KOSTRA-nøkkeltall fra 2012 Statistisk Sentralbyrå publiserer årlig en rekke nøkkeltall for kommunenes virksomhet. Tallmaterialet er basert på den såkalte KOSTRA-rapporteringen. Tallmaterialet er omfattende, og belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall innenfor en rekke av kommunens virksomheter (økonomi, skole, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel). Nome kommunes tjenester kan her sammenlignes med andre kommuner. I særskilt vedlegg har vi redigert diverse nøkkeltall for en rekke tjenesteområder. Nedenfor følger noen kommentarer til denne statistikken. Nome tilhører kommunegruppe 11 i SSBs statistikkinndeling. Kommunegruppe 11 er definert slik: - Mellomstor kommune (folkemengde ) - Middels bundne kostnader - Middels frie disponible inntekter Side 8

9 Notodden tilhører samme kommunegruppe. Vi har derfor valgt å ta med denne kommunen i det utarbeidede materialet. I regnearkene er tatt med statistikk for Nome (kolonne for årene 2010, 2011 og 2012), gjennomsnitt i kommunegruppe 11, Notodden, gjennomsnitt i Telemark, Bø, Sauherad, og gjennomsnitt i landet utenom Oslo. Nedenfor følger noen kommentarer til den vedlagte statistikken: Utvalgte nøkkeltall nivå 1 1. Netto driftsresultat for 2012 er på 0,8 % av brutto driftsinntekter. Det er bedre enn i 2011, men langt svakere enn gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 11, gjennomsnittet i Telemarkskommunene, og gjennomsnittet for landet utenom Oslo. 2. Nome har fortsatt relativt høye frie inntekter pr innbygger. 3. Netto lånegjeld pr innbygger vokser år for år, og ligger klart over gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 11 og Telemarkskommunene. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter (71,7) er imidlertid lavere enn i 2011, men fortsatt relativt høyt 4. Netto driftsutgifter for barnehager er relativt høye. I hovedsak skyldes dette avskrivningskostnader som følge av investeringer i bygg de senere år. 5. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor er omtrent på gjennomsnitt for KOSTRA-gruppe 11 og Telemarkskommunene. 6. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgssektoren er høye, men viktig å være klar over det spesielle med særskilte kostnader til våre vertskommunepuere. Det vil være mer riktig å trekke ut om lag kr pr innbygger, og da er vi ikke veldig mye over gjennomsnittet i Telemark. 7. Fortsatt høye netto utgifter til sosialtjenesten sammenlignet med andre, men utflating i forhold til Fortsatt høye netto utgifter til barneverntjenesten sammenlignet med andre. 9. Fortsatt stor andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Finansielle nøkkeltall og administrasjon, styring og fellesutgifter nivå 2 1. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter er svært beskjedent, og klart under gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 11 og Telemarkskommunene. 2. Svært høy pensjonsforpliktelse i kr pr innbygger sammenlignet med gjennomsnittet av kommunene. 3. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter er lavere i 2012 enn i Det samme gjelder på andelen lønnsutgifter i forhold til totalen. Det skyldes bl.a. opprydding i tidligere feilregistrering på funksjon Netto driftsutgifter til helse og omsorg viser en sterk økning i forhold til 2011 det samme gjelder lønnsutgifter til helse og omsorg i % av totale lønnsutgifter. 5. Netto driftsutgifter til kultur viser en økning i 2012 det samme gjelder lønnsutgifter til kultur i % av totale lønnsutgifter. Behovsprofil: 1. Høyere andel i aldersgruppene 67 år og eldre enn gjennomsnittet. 2. Relativt høy andel innvandrerbefolkning i aldersgruppene 0 16 år. 3. Nær 1/3-del av befolkningen år pendler ut av bostedskommunen. Barnehager: 1. Relativt høye netto driftsutgifter til barnehager i aldersgruppen 1-5 år. Dette skyldes bl.a. avskrivningskostnader på nye barnehagebygg. Side 9

10 2. Høyere andel barn med kort oppholdstid enn gjennomsnittet i Kostra-gruppe 11, Telemark, og landet utenom Oslo. 3. Høy andel minoritetsspråklige barn i forhold til alle barn med barnehageplass. 4. Høy andel assistenter med førskolelærerutdanning, eller annen pedagogisk utdanning. 5. Høy andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud. 6. Relativt høye kostnader til lokaler og skyss pr barn. Grunnskoleopplæring: 1. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter er gradvis redusert de siste årene. 2. Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år ligger omtrent på gjennomsnittet. 3. Andel elever som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring er relativt høy. 4. Driftsutg til undervisningsmateriell, og til inventar og utstyr pr elev er over gjennomsnittet. 5. Andel lærere som er 40 år og yngre har økt de siste årene. Kommunehelse: 1. Netto driftsutgifter pr innbygger ligger over gjennomsnittet. 2. Høye driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 3. Over gjennomsnittet når det gjelder fysioterapiårsverk pr innbyggere. 4. Årsverk til rehabilitering over gjennomsnittet. Pleie og omsorg: 1. Pleie og omsorgs andel av totale netto driftsutgifter har økt. 2. Institusjonskostnadene er økende, mens andelen til hjemmeboende er lavere. 3. Brutto driftsutgifter pr plass på institusjon er stigende, men ikke over gjennomsnittet i Telemark og i landet utenom Oslo. Sosialtjenesten: 1. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av samlede netto driftsutgifter viser nedgang. 2. Det samme gjelder pr innbygger år. 3. Antall sosialhjelpsmottakere med stønad mer enn et halvt år er lavere i 2012 enn i Barnevern: 1. Høye netto driftsutgifter pr innbygger 0 17 år. Kultur: 1. Kultursektorens andel av netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter er økende. 2. Netto driftsutgifter til folkebibliotek pr innbygger er høyere enn gjennomsnittet i Kostragruppe 11, Telemarkskommunene, og landet utenom Oslo. 3. Høye netto driftsutgifter til kino pr besøkende. Kirke: 1. Høye netto driftsutgifter til kirkelige formål sammenlignet med andre kommuner. Gebyrsatser/brukerbetaling: 1. Lav foreldrebetaling i skolefritidsordningen. 2. Høyt nivå på gebyr vannforsyning og avløp. 3. Lave gebyr på avfallstømming. 4. Gebyr for feiing og tilsyn lavere enn i Kostragruppe 11, og gjennomsnittet i Telemarkskommunene, og landet utenom Oslo. Side 10

11 2.3. Kommuneplanen samfunnsdelen Kommuneplan for ble vedtatt i kommunestyret 16. april 2009, sak 25/09. Planen har en arealdel, og en samfunnsdel. Rådmannen understreker at økonomiplanen er forutsatt å ha en kobling mot de langsiktige prioriteringer som framgår av kommuneplanen. 2.4 DEMOGRAFI OG KOSTRA-ANALYSE I kommunal forvaltning har vi vært dårlige på å utarbeide prognoser og dermed bedre beslutningsgrunnlaget for styringen av kommunen. Nå har dette ikke bare vært et spørsmål om vilje, men like mye et spørsmål om kapasitet og kompetanse i egen organisasjon. For å bedre beslutningsgrunnlaget for de viktige og langsiktige avgjørelsene som lokalpolitikerne skal ta i budsjett- og økonomiplansammenheng, har rådmannen gjennom flere år samarbeidet med Telemarksforskning for å få frem ny kunnskap på disse områdene og samtidig dra nytte av den kompetansen som Telemarksforskning har utviklet på kommuneøkonomiområdet. I Nome kommune startet vi for flere år siden dette viktige kvalitetsutviklingsarbeidet ved å trekke inn «Demografinotatet» i økonomiplanarbeidet og har nå, for andre året på rad, trukket inn en særskilt «KOSTRA-analyse» i dette arbeidet - også den fra Telemarksforskning. Dersom vi skal lykkes i tjenesteproduksjonen innenfor de rammene vi til enhver tid disponerer, er det grunnleggende at vi kjenner til hvordan rammebetingelsene vi opererer under utvikler seg og at vi i den praktiske styringen sikrer et best mulig samsvar mellom det definerte behovet for ulike tjenester og de ressursene som til enhver tid stilles til disposisjon. Uten et slikt samsvar vil vi vanskelig oppnå god økonomistyring og en bærekraftig økonomisk balanse. Demografi og kommuneøkonomi: (Utdrag fra notat av Telemarksforskning v/audun Thorstensen på oppdrag for Nome kommune. Notatet er vedlagt rådmannens budsjettfremlegg i sin helhet). I dette notatet har vi beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Nome kommune kan få som følge av befolkningsutviklingen. Vi har brukt samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). Mens TBU bare har anslått demografikostnader for 2014, har vi også sett på kostnadene i perioden fram mot Hvordan påvirkes Nome kommunes utgifter av den demografiske utviklingen? Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Meningen er at rammetilskuddet skal reflektere at de ulike aldersgruppene ikke koster kommunekassen det samme. Yrkesaktive mennesker klarer seg i hovedsak selv, mens de yngste skal ha barnehage og skoleplass. De eldste gir kostnader på helse og omsorgstjenestene. Samtidig er det ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Anslagene under tar utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg knyttet til den demografiske utviklingen. Side 11

12 Mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger Tabell 1 Mer- og mindreutgifter i 2013 knyttet til den demografiske utviklingen oppdaterte beregninger. Nome kommune. Kilde: SSB/TBU Endring folketall 2012 (%) Mer-/mindreutgift 2013 ( kr) Anslag Faktisk Anslag Oppdatert 0-5 år 1,6 5, år -3,0-0, år 2,0 7, år -0,2-0, år 4,1 4, år -6,7-6, år og eldre 18,0 21, Sum -0,1 0, Sum ekskl år utvikling i de yngste og den eldste aldersgruppen bidrar spesielt til å forklare at demografikostnadene ble høyere enn prognostisert. I fjorårets budsjettdokument ble det beregnet mindreutgifter knyttet til anslått befolkningsutvikling i 2012 på om lag 0,2 mill kr i Den faktiske befolkningsutviklingen i 2012 ble noe sterkere enn SSB la til grunn i sine prognoser. Det er nå anslått merutgifter på om lag 5,4 mill kr som følge av den faktiske befolkningsutviklingen i 2012, dvs. vel 5,7 mill kr høyere enn fjorårets anslag. Sterkere Beregnede mer- og mindreutgifter i 2014 knyttet til den demografiske utviklingen Tabell 3 Beregnede mer- og mindreutgifter i 2014 knyttet til den demografiske utviklingen. Nome kommune. Kilde: SSB/TBU Anslått endring i folketall 2013 Pers % Mer-/mindreutgift 2014 ( kr) 0-5 år -5-1, år 8 1, år -3-1, år -28-0, år 42 5, år -20-6, år og eldre 10 13, Sum 4 0, Sum ekskl år På bakgrunn av SSBs framskrivninger for 2013, er det beregnet at Nome kan få merutgifter på om lag 2,8 mill kr i Vekst i aldersgruppene 6-15 år, år og 90 år og eldre trekker i retning av økte demografikostnader for Nome i I aldersgruppen over 90 år anslås en vekst på 10 personer, eller nær 14 prosent i Til sammenligning var det en økning på 13 personer i denne aldersgruppen i Under er det beregnet demografikostnader i perioden (basert på opplegget fra TBU). 1 Aldersgruppen år kan i stor grad knyttes til fylkeskommunen. I sum ekskl år er denne aldersgruppen holdt utenfor (= ). 2 Sum ekskl år (= ). Side 12

13 Tabell 2 Beregnede mer-/mindreutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Nome kommune. Faste kr. Kilde: SSB/TBU år år år år år år år og eldre Sum Sum ekskl år eldre i alderen år trekker noe i motsatt retning. I perioden anslås Nome å få økte demografikostnader på om lag 2,9 mill kr. Nedgang i aldersgruppen 0-5 år og 6-15 år trekker isolert sett i retning av reduserte utgifter til barnehage og grunnskole. Flere eldre i aldersgruppene år og over 90 år bidrar isolert sett til økte utgifter til pleie- og omsorgstjenesten, mens færre Figur 1 Mer-/mindreutgifter Nome kommune. Akkumulert. Faste kr. Kilde: SSB/TBU KOSTRA-analyse for Nome kommune: (Utdrag fra notat av Telemarksforskning v/audun Thorstensen på oppdrag for Nome kommune, rådmannen. Notatet er vedlagt rådmannens budsjettfremlegg i sin helhet). Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter for på den måten å gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2012 og tall for tidligere årganger. Innledning og sammendrag/funn. Nome kommune hadde et utgiftsnivå som tilsynelatende lå vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet på de aktuelle tjenesteområdene (=61,7 mill kr i 2012), men da er det ikke korrigert verken for at kommunen tross alt har et høyere beregnet utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 7 Side 13

14 prosent), eller at kommunen mottar et særskilt vertskommunetilskudd (på 23,3 mill. kr i 2012). Våre beregninger viser at Nome kommune hadde merutgifter på om lag 16,1 mill kr i forhold til kommunens normerte utgiftsnivå i 2012, der det da også er tatt høyde for vertskommunetilskuddet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 104 prosent i 2012, har vi beregnet et samlet merforbruk på om lag 3,8 mill kr. Tjenesteområde Mer-/mindreutgift 2012 (mill kr) Barnehage 6,0 Administrasjon 1,9 Grunnskole -0,6 Pleie- og omsorg 3-1,1 Kommunehelse 4,8 Barnevern 1,7 Sosialhjelp 3,5 Sum 16,1 Sum inntektsjust. 3,8 KOSTRA-analysen viser altså at Nome kommune bruker samlet sett 16,1 mill. kroner mer på tjenesteytinga innenfor de angitte aktivitetsområdene enn det vi strengt tatt behøvde å bruke dersom vi korrigerer for «utgiftsbehovet» og legger til grunn at vi ikke bruker opp «merinntektsnivået» vårt på de samme aktivitetsområdene. I en situasjon hvor vi må endre prioriteringen på bruken av økonomiske ressurser, eller det ganske enkelt brukes mindre for å unngå underskudd, er det altså på disse områdene kostnadene bør reduseres. Nå er det slik at dette bildet av «overforbruk» er et resultat av en utvikling over tid og vanskelig kan endres «over natten». Samtidig er dette også i noen grad resultat av en politisk prioritering. Sett med rådmannens øyne, og i en situasjon hvor ressursbruken må nedjusteres, vil en intensivert innsats mot forebygging og effektivisering på disse områdene, over tid, allikevel utløse tilsvarende innsparing, samtidig som tjenesteproduksjonen til innbyggerne blir minst like god som ellers i landets kommuner. Tabell 3 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens normerte utgiftsnivå. Nome kommune Kilde: KOSTRA/KRD, beregninger ved Telemarksforsking. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" i (1000 kr) inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121, 130) 100 Politisk styring 110 Kontroll og revisjon 120 Administrasjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Vi har da lagt til grunn at hele vertskommunetilskuddet i utgangspunktet anvendes innenfor pleie og omsorg. Side 14

15 130 Administrasjonslokaler Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) 202 Grunnskole 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Pleie- og omsorg (F234, 253, 254, 261) 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Botilbud i institusjon Kommunehelse (F232, 233, 241) 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Barnevern (F244, 251, 252) Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sosialhjelp (F242, 243, 281) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Økonomisk sosialhjelp Denne tabellen viser hvordan det «normerte utgiftsnivået» fordeler seg på de ulike KOSTRAfunksjonene i Ved en nærmere analyse kan det vise seg at utgifter er rapportert feil på de ulike funksjonene, slik at for eksempel kostnader som skulle ha vært ført på funksjon 211 i stedet er ført på 201, men i sum synliggjør denne tabellen både nivå og fordeling av «mer- og mindreforbruket» - med unntak av usikkerheten knytta til «Vertskommunetilskuddet». Side 15

16 3. ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRINGER OG MÅLSETTINGER I PLANPERIODEN 3.1. Innledning. I en innledende økonomiplanprosess er det viktig å drøfte de mer overordnede økonomiske utfordringene for kommunen. Disse utfordringene er basis for det videre arbeid mot endelig budsjett og økonomiplan med vedtak i desember. Dette materialet var sentralt tema på formannskapets signalmøte i september. Som kjent ble regnskapet for 2012 avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på om lag 5,7 mill. kr. Overskuddet ble av rådmannen foreslått avsatt til kommunestyrets disposisjonsfond. Tanken var å bygge opp en reserve til å fange opp eventuelle uforutsette utgifter gjennom året (2013), eller til finansiering av mer planlagte tiltak i kommende planperiode ( ). Kommunestyret vedtok ved behandlingen av PLØM 1/2013 å disponere store deler av overskuddet til tiltak i 2013: Styrking av grunnbemanning i helse- og omsorgssektoren, samt reduksjon av uønsket deltid: Kr 1 mill, som forutsettes videreført i planperioden. Grøfting, vedlikehold av kommunale veger: Kr 1 mill, som forutsettes å være et engangstiltak som ikke videreføres i planperioden. Ekstraordinær nedbetaling av gjeld: Kr 3 mill. o Som kjent vedtok kommunestyret ved behandlingen av budsjett 2012 å forlenge avdragstida på kommunens gjeld slik at avdragsbelastning ble redusert med 1 mill. kr. Denne beslutningen ble gjennomført i 2012, og har således en varig budsjettmessig effekt (sum 2 mill. kr for årene 2012 og 2013). o Ved behandlingen av budsjett 2013, vedtok kommunestyret en ytterligere forlenging av avdragstida også denne gang med en forutsetning om budsjettmessig effekt på 1 mill. kr. o Kommunestyrets beslutning om å nedbetale på gjelda, må betraktes som en kontrabeskjed i forhold til beslutningene fra de 2 siste års budsjettbehandlinger. Oppfølgingen av vedtaket vil være at 1 mill. kr disponeres i driftsbudsjettet for å videreføre etablert nedbetalingsplan (den som gjaldt ved starten av budsjettåret). 2 mill. kr (bekreftet ved behandling av PLØM 2/2013) skal innen årets utgang disponeres i investeringsbudsjettet til en ekstraordinær nedbetaling på ett av våre lån. Budsjettet for 2013 (vedtatt i desember 2012) var et innstramningsbudsjett sett i sammenheng med de rammevilkår som gjaldt for Flere driftsreduserende tiltak ble vedtatt, bl.a. ble det forutsatt en nedbemanning i organisasjonen, med effekt 3 hele årsverk med virkning fra Ved å disponere store deler av overskuddet gjennom behandlingen i juni, har vi få eller ingen økonomiske reserver å ta i bruk dersom noe uforutsett skulle oppstå. Denne sårbare balanse opprettholdes samtidig som vi vet at rentenivået i en periode har vært på et rekordlavt nivå. Vi har ikke en tilstrekkelig beredskap dersom det mot formodning skulle oppstå en uventet renteøkning. Vår beholdning av midler på disposisjonsfonds er fortsatt av meget beskjeden størrelse. Side 16

17 Videre må vi forholde oss til den forskriftsendring som gradvis er innført vedr bokføring av momskompensasjon for investeringer. Fra og med 2014 inntektsføres denne i sin helhet i investeringsregnskapet, og vi må innrette det kommunale driftsnivået uten denne inntektskilden Økonomiske nøkkeltall. Telemarksforsking gjennomførte i 2012 innenfor gjeldende avtale om kommunaløkonomisk dokumentasjon med Telemarkskommunene en kartlegging av aktuelle overordnede nøkkeltall i den økonomiske styringen av kommunene. Det er utarbeidet en rapport med anbefaling av 5 sentrale nøkkeltall. Det er aturlig å følge opp disse anbefalingene i den administrative og politiske økonomiplanprosessen. Det er anbefalt nøkkeltall som ikke er for kompliserte å beregne eller å forstå for en ikke-økonom. Dette er viktig for å få til en god politisk forankring, og det er viktig å drøfte seg fram til et realistisk mål for nivå på disse nøkkeltallene. Nøkkeltall 1: Økonomisk balanse målt ved netto driftsresultat Det har over lang tid vært en generell tilrådning at netto driftsresultat bør være 3 % av samlede driftsinntekter. Anbefalt nivå fra Telemarksforsking: Min. 3 5 %. KOSTRA-statistikk for 2012 viser: - Nome: 0,8 % - KOSTRA-gruppe 11: 2 % - Telemarkskommunene: 1,8 % - Landet utenom Oslo: 2,6 % Det vil bli særdeles krevende å etablere netto driftsresultat i tråd med Telemarksforskings anbefaling. Det kan være en målsetting på noe lengre sikt, men et realistisk mål på kortere sikt, bør være å etablere et netto driftsresultat som utgjør 1 % av totale driftsinntekter, dvs. 5,5 6 mill. kr. Nøkkeltall 2: Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Størrelsen på disposisjonsfondet varierer mellom 0 og 15 % i Telemark. Kjennetegn med Nome over tid er at vi har manglet buffer i form av disposisjonsfonds. Anbefalt nivå fra Telemarksforsking: Min %. KOSTRA-statistikk for 2012 viser: - Nome: 0,1 % - KOSTRA-gruppe 11: 2,9 % - Telemarkskommunene: 4,4 % - Landet utenom Oslo: 4,9 % Det bør være en klar målsetting å bygge opp disposisjonsfondet. Det er særdeles sårbart å ikke ha reserver for å møte uforutsette utgifter. Men det er ikke realistisk å komme opp på et nivå i tråd med Telemarksforskings anbefalinger. For planperioden burde ambisjonen være å innarbeide en målsetting om disposisjonsfond på 2 % av totale driftsinntekter innen utgangen av planperioden. Nøkkeltall 3: Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Side 17

18 Med henvisning til kommunens årsberetning, utgjør denne størrelse 4,6 % i regnskap Den har gradvis blitt redusert de siste årene (utgjorde 5,4 % i regnskap 2009). Denne størrelse påvirkes av rentenivå og avdragstid på lån. Lav rente kombinert med en forlengelse av avdragstid har medført lavere belastning i regnskap Telemarksforsking mener det er vanskelig å anbefale noe eksakt måltall her, men har generelt anbefalt et nivå på maks 2 3 %. Det vil neppe være realistisk å komme ned på et slikt nivå i Nome. Dersom en skal etablere mål for denne nøkkelstørrelsen, bør det være å videreføre det nivå som en ligger på i dag. Det vil bli krevende nok med det lånebehov som er kjent for planperioden. En renteoppgang vil gi utfordringer som gjør at et måltall på 4,6 % også kan være urealistisk. Nøkkeltall 4: Netto lånegjeld i % av driftsinntekter De beste kommunene i landet er helt nede på om lag 30 % på dette nøkkeltallet. Telemarksforskings anbefaling er %, men understreker at dette nok er vanskelig å oppnå for mange kommuner. KOSTRA-statistikk for 2012 viser: - Nome : 72 % - KOSTRA-gruppe 11: 69 % - Telemarkskommunene: 72 % - Landet utenom Oslo: 66 % For Nome har lånegjelds andel av driftsinntekter vært opp mot 80 % for 2-3 år siden, og er redusert de par siste åra. Med det investerings/lånebehov som melder seg i planperioden, vil det være urealistisk å sette dette måltallet ytterligere ned. Å stabilisere lånegjelda på 72 % av totale driftsinntekter vil i første omgang være en krevende målsetting for planperioden. Nøkkeltall 5: Avvik fra budsjett De fleste kommuner har en tett oppfølging av avvik fra budsjett, men det er ofte ikke stilt noen konkrete krav. Ideelt sett kan en tenke seg at målet er et budsjett uten avvik. Telemarksforsking angir et avvik på 0,5 1 % som maks avvik for dette nøkkeltallet. Med henvisning til årsberetningen for 2012, ble netto merforbruk samlet for driftsområdene beregnet til 0,6 %. Dette ble karakterisert som et relativt godt treff, men utgjør 2,1 mill. kr av et samlet netto driftsbudsjett på 361,9 mill. kr. Vi har i de siste års budsjett- og økonomiplan-prosesser lagt vekt på å legge realistiske budsjetter. Det forutsetter at en har god, løpende oversikt over kostnadsutviklingen innenfor tjenesteområdene. Det er viktig med god prosess for å få fram alle konsekvensjusteringer av eksisterende drift. Eventuelle forslag om reduksjon av driftsrammene gjennomføres ikke uten at en samtidig beskriver konkret hvilke konsekvenser dette får for tjenestenivået. Dersom en ikke er nøye her, vil budsjettoverskridelser lett oppstå. Et måltall om budsjettavvik på maks 0,6 % (slik som i regnskap 2012) bør være oppnåelig dersom en holder oppe fokus på kostnadskontroll gjennom budsjettåret. Dette måltallet foreslås lagt til grunn for budsjettårene i planperioden. Andre økonomiske målsettinger/forutsetninger Renteforutsigbarhet og nedbetaling av gjeld Side 18

19 Over tid har det vært noe uklare politiske signal vedr graden av rentebinding, og i spørsmålet om nedbetaling av kommunens gjeld. Kommunestyret ønsket for noen år siden å gå til en storstilt rentebinding av kommunens gjeld (75 85 % ). Senere har kommunens finansreglement vært oppe til revisjon, og der stadfestes at minimum 1/3 skal være bundet, 1/3 skal flyte, og 1/3 skal være til rådmannens løpende vurdering. Ved regnskapsavlegging for 2012 var 40 % bundet og 60 % på flyt. Når det gjelder avdragsbetaling, jf innledningen i pkt. 3.1, kan vedtaket i juni 2013 om å bruke deler av overskuddet til nedbetaling av gjeld tolkes som en kontrabeskjed i forhold til beslutninger ved de 2 siste års budsjettforhandlinger. Rådmannen anbefaler: Nødvendig forutsigbarhet gjennomføres ved en moderat fastrentebinding kombinert med oppbygging av økonomiske reserver i form av disposisjonsfond. Det legges i planperioden opp til nedbetaling av gjeld i tråd med den nedbetalingsplan som gjaldt ved inngangen til budsjettåret Eiendomsskatt Retningsgivende økonomiplan fra desember 2012 forutsetter en promillesats på 6 i 2013 og 2014 økende til 6,5 i 2015 og Et generelt politisk ønske er å ikke øke promillesatsen i planperioden. Videreføring av tjenestenivået kombinert med fortsatt stort behov for gjennomføring av investeringer, setter denne målsettingen under press. Politisk må en avveie ambisjonsnivået når det gjelder tjenestenivå og investeringsnivå opp mot en målsetting om å redusere eiendomsskatten. Rådmannens anbefaling i starten av økonomiplanprosessen: Eiendomskatt for boliger m.v. skrives ut med 6 promille av takstgrunnlaget i alle år i planperioden (her må det henvises til salderingsforslaget, der rådmannen har lagt inn 7 promille allerede fra 2014). Eventuell subsidiering av vann- og avløpssektoren Offentlig statistikk viser at kommunen ligger høyt når det gjelder gebyrnivå. Samtidig er det et fortsatt stort utbyggingsbehov innenfor avløpssektoren. Selvkostprinsippet har til nå vært lagt til grunn. Det har over tid kommet noe ulike politiske signal til spørsmålet om eventuell subsidiering av vann- og avløpsgebyr. Rådmannen anbefaler: Selvkostprinsippet legges fortsatt til grunn ved fastsetting av gebyrnivå i vann- og avløpssektoren. Likviditet Kommunens likviditet har gradvis forverret seg de siste årene. Svekket likviditet skyldes: - Regelendring med innføring av premieavvik (avvik mellom betalt pensjonspremie og bokførte pensjonskostnader) - Regnskapsteknisk endring vedr begrepet likviditetsreserve - Innstramning vedr beholdning av ubrukte lånemidler i kontantbeholdningen. Det må være en klar målsetting om fortsatt å unngå bruk av kassakreditt. Det innebærer at alle tiltak må være finansiert før de igangsettes. Refusjoner for prosjektrelaterte tiltak må innhentes så raskt som mulig etter ferdigstilling. Rådmannen anbefaler: Innarbeiding av et overordnet punkt som skal ivareta hensynet til kommunens likviditet. Side 19

20 OPPSUMMERING: Foran er det pekt på noen overordnede, økonomiske problemstillinger. Disse ble nedfelt i rådmannens innstilling til formannskapets signalmøte i september. Målsettingene er ikke i prioritert rekkefølge. Dette må avveies i den videre prosessen fram mot endelig behandling av økonomiplanen Formannskapets signaler. I formannskapets signalmøte 19./20. september, ble gjennomgangen av de økonomiske hovedutfordringene oppsummert slik, jf vedtak sak 49/13 pkt 2 slik det er gjengitt nedenfor: 2. For det videre arbeid med budsjett 2014, og økonomiplan for 4-årsperioden til 2017, legges følgende overordnede, økonomiske prioriteringer til grunn: Målsetting for økonomiske nøkkeltall: I tråd med prinsippet om sunn økonomiforvaltning, skal det i planperioden legges opp til en gradvis forbedring av kommunens årlige netto driftsresultat. Målsettingen er å etablere et netto driftsresultat som utgjør 1 % av totale driftsinntekter (om lag 5,5 mill kr). Det er en klar målsetting for økonomiplanperioden å bygge opp disposisjonsfondet til å være en reell buffer for uforutsette utgifter. Siktemålet er et disposisjonsfond som utgjør 2 % av totale driftsinntekter innen utgangen av planperioden (om lag 11 mill kr). Det er et siktemål å ikke forverre netto finansutgifters andel i forhold til totale driftsinntekter sammenholdt med regnskap 2012 (4,6 %). Det er en målsetting for planperioden å ikke øke netto lånegjelds andel i forhold til totale driftsinntekter sammenholdt med regnskap for 2012 (72 %). Det skal fortsatt legges vekt på å utarbeide realistiske budsjetter med vekt på tett oppfølging og fokus på kostnadskontroll i budsjettåret. Det er en målsetting å begrense det samlede budsjettavviket for driftsområdene til maks 0,6 % av netto driftsbudsjett slik som i regnskap for Andre økonomiske målsettinger/forutsetninger: Det legges i planperioden opp til å gjennomføre en moderat fastrentebinding i tråd med finansreglementets bestemmelser, kombinert med oppbygging av økonomiske reserver på disposisjonsfond. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i tråd med den nedbetalingsplan som gjaldt ved inngangen til budsjettåret Det totale driftsnivå innrettes slik at en unngår en økning av eiendomsskatten for boliger m.v. i forhold til nåværende sats på 6 promille av takstgrunnlaget.. Utfordringene på vann- og avløpssektoren må søkes løst uten at gebyrnivået øker vesentlig fra inneværende års nivå. I utgangspunktet skal selvkostprinsippet legges til grunn. Gjennomføring av tiltak må innrettes slik at hensynet til kommunens likviditet ivaretas. For å unngå bruk av kassakreditt, må alle tiltak være budsjettert før gjennomføring, og innhenting av refusjoner må prioriteres så raskt som mulig etter at prosjektrelaterte tiltak er sluttført. Side 20

21 Rådmannens arbeid med budsjett og økonomiplan utover høsten, har vært basert på forannevnte, overordnede økonomiske signaler fra formannskapet. Budsjettsituasjonen har imidlertid vist seg å være svært krevende. Både erfaringene fra plan- og økonomimelding 2/2013 om budsjettutviklingen for inneværende år, og de rammebetingelser som kommer til uttrykk ved framlegg av Statsbudsjettet i i midten av oktober, innebærer at rådmannen i det framlagte forslag må fravike flere av de politiske signalene som formannskapet ga i møte i september. Dette er oppsummert i pkt 5.4 nedenfor. Side 21

22 4. DRIFTSBUDSJETTET: FELLESINNTEKTER OG UTGIFTER Nedenfor redegjøres for de vurderinger som rådmannen har foretatt vedr fellesinntekter og fellesutgifter. Konkrete beløp framgår i talldelen - budsjettskjema 1 A og 1B: Hovedrammer drift for økonomiplan-perioden (vedlegg 1 i talldelen) Fellesinntekter Fellesinntekter er i vårt økonomi-opplegg de overordnede inntekter som ikke inngår som sektorinntekter innenfor ansvarsområdenes netto driftsrammer. Sektorinntektene er øremerkede tilskudd og egenbetaling m.v. fra brukerne av kommunale tjenester som ansvarsområdet omfatter. Skatt på formue og inntekt + Rammetilskudd (Kommunens frie inntekter) Samlet er det for 2013 foreslått å budsjettere med 352 mill. kr, som er en vekst på 3,8 % i forhold til regulert budsjett for Beløpet er fordelt med 133,4 mill. kr på skatt formue/inntekt, og 218,6 mill. kr i rammetilskudd. Fra 2012 ble Samhandlingsreformen iverksatt, og det medførte en økning av rammetilskuddet. For Nome ble det lagt inn 9,185 mill. kr i rammetilskuddet med henvisning til samhandlingsreformen. Dette nivå er prisjustert i 2013 og 2014, og for neste år er det anslag på 9,640 mill. kr som gjelder Samhandlingsreformen. Staten har ikke hensyntatt det forhold at kommunesektoren hevder reformen er underfinansiert. I 2014 ligger det i rammetilskuddet kompensasjon for nye oppgaver som kommunen skal gjennomføre fra neste år. Det henvises til omtale i pkt 2.1 foran (eksempel: Etterutdannelse deltids brannpersonell, valgfag i ungdomsskolen, innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo, kompensasjon for maksimal foreldrebetaling i barnehager). Tar en hensyn til slike forhold, viser tallene at Nome kommune samlet sett kommer relativt svakt ut sammenlignet med andre kommuner når det gjelder inntektsvekst fra 2013 til Sammenholdt med en forventet lønns- og prisvekst er det en realvekst på under 1 %, som er relativt beskjeden tatt i betraktning de utgifter som frie inntekter skal dekke. Rammetilskuddet består av 3 elementer: - Utgiftsutjamningen (basert på objektive kriterier, bl.a. folketall og aldersfordeling) - Inntektsutjamning (basert på løpende skatteinngang i forhold til landsgjennomsnitt pr innbygger) - Skjønnsmidler Når det gjelder utgiftsutjamningen er den fastlagt i og med at det er folketall og aldersfordeling pr som legges til grunn. Inntektsutjamningen er imidlertid basert på folketall pr , og fra tidligere år har vi erfaringer med en inntektssvikt i forhold til de første prognosene på høsten. Inntektsanslaget for 2014 på 352 mill. kr er basert på KS sin prognosemodell uten korreksjoner. Dette er et sårbart punkt, og er et godt argument for å etablere en buffer/disposisjonsfond i budsjettet. Skjønnsmidler. Side 22

23 Nome kommune er tildelt til sammen 13,935 mill. kr i skjønnsmidler for 2014 sammenlignet med 14,106 mill. kr for Av samlet beløp utgjør kompensasjon for arbeidsgiveravgiftsendring 9,735 mill. kr. (prisjustert fra 9,406 mill. kr for 2013). I tillegg mottar kommunen kr i tapskompensasjon som følge av kriterieendringene innført i inntektssystemet fra 2011 (dette beløpet er ikke prisjustert). Det betyr at øvrig skjønn (basisramma) utgjør 3,5 mill. kr. Sistnevnte beløp kan sammenlignes med 6 mill. kr i 2011, 4,5 mill. kr i 2012, og 4 mill. kr i Det er altså en nominell nedgang med kr Det samlede skjønnsbeløpet på 13,935 mill. kr er altså nominelt lavere enn i I våre prognoser var det regnet med en viss reduksjon i skjønnsmidlene, men dette er noe større nedgang enn en kunne frykte. Vi konstaterer at Nome kommune gradvis blir tildelt mindre skjønnsmidler, og det er en medvirkende årsak til at rammevilkårene over tid svekkes. Når det gjelder årene er det for samlet rammetilskudd + skatt lagt til grunn en gjennomsnittlig realvekst på om lag 1 % pr år. Dette er basert på erfaringer fra de siste års kommuneopplegg. Det er selvsagt vanskelig å spå om framtida, og ikke minst på grunn av Regjerings-skifte med en forventet omlegging av inntektssystemet fra Anslaget om realvekst kan vise seg å være for optimistisk ikke minst i lys av den utflating av skjønnsmidlene som har ytterligere forsterket seg i budsjettforslaget for Det er også grunn til å nevne usikkerheten knyttet til hvor lenge Nome kommune blir kompensert gjennom skjønnet for arbeidsgiveravgiftsendring. Eiendomsskatt Det vises til omtale i pkt 3 foran vedr prioriteringssignaler fra formannskapet. Eiendomsskatt på næringseiendommer og verker/bruk skrives ut med en skattesats på 7 promille, og forventet inntekt er anslått å utgjøre 9,8 mill. kr for Eiendomsskatt på boliger etc. er i 2013 skrevet ut med 6 promille. Forventede inntekter er på om lag 12 mill kr, dvs. om lag 2 mill. kr pr promille. Samlede eiendomsskatter i 2013 er anslått å utgjøre 21,8 mill. kr. Det har vært en intensjon i rådmannens budsjettarbeid å forsøke å oppfylle formannskapets ønske om ikke å øke eiendomsskatten i forhold til inneværende års nivå. Ut fra en totalvurdering av kommunens økonomiske situasjon, må rådmannen likevel tilrå at eiendomsskatt skrives ut med 7 promille for boliger etc. i Dette gir en merinntekt på om lag 2 mill. kr, dvs. et samlet inntektsanslag fra eiendomsskatt på 23,8 mill. kr. For en bolig som har eiendomsskatt på om lag kr i 2013, vil økningen bli på om lag kr til kr For økonomiplanårene er følgende lagt til grunn: 7 promille er maks for utskrivning av eiendomsskatt. Det er forutsatt at denne promillesatsen videreføres i hele planperioden. Med uendret takstgrunnlag vil det si at det blir en realnedgang av inntektene år for år. Side 23

24 Konsesjonskraftinntekter Denne budsjettposten ble anslått for høyt (2,5 mill. kr) ved opprinnelig budsjettbehandling for 2013, og ble nedjustert til 1,5 mill. kr ved behandling av PLØM 2/2013. I samråd med Midt- Telemark Energi er forventet inntekt i 2013 videreført på om lag samme nivå i hele planperioden. Det må nok en gang generelt bemerkes: Det er økonomisk sårbart å benytte disse inntektene i saldering av drifta. Det er usikre inntekter som burde i sin helhet vært avsatt til fonds, eventuelt brukt til konkrete engangstiltak. Andre generelle statstilskudd: Rente/avdragskompensasjon omsorgsboliger/sjukeheim/skoleutbygging/kirker Kommunen har over tid gjennomført investeringer som Staten årlig gir rentekompensasjon (i noen tilfeller også avdragskompensasjon) for. Beregningene foretas med grunnlag i gjennomsnittlig flytende rente i Husbanken. Som følge av redusert rentenivå de siste årene, blir følgelig anslaget på kompensasjonen noe lavere. I tillegg til tidligere etablerte kompensasjonsordninger, ble det fra og med 2012 lagt inn kompensasjon for den skoleutbyggingen i Lunde som ble fullført i 2011, og for investering i orgel i Holla kirke. Samlet anslag for rentekompensasjon tidligere års investeringer er på 2,750 mill. kr for Momskompensasjon investeringer Helt siden ordningen med momskompensasjon ble innført i kommunal sektor, har momskompensasjonen som gjelder investeringer, blitt inntektsført i driftsregnskapet. Som omtalt i tidligere økonomidokumenter, er det gjennomført en budsjett- og regnskapsteknisk omlegging over en 5-årsperiode med virkning første gang i Da ble 20 % av momskompensasjon vedr investeringer overført til investeringsregnskapet. Prosenten økte til 40 % i budsjett 2011, til 60 % i 2012, og 80 % i Fra og med år 2014 vil all momskompensasjon knyttet til investeringer bli inntektsført i investeringsregnskapet. De kommuner som har benyttet momskompensasjon fra investeringer til å saldere et anstrengt driftsbudsjett, må nå tilpasse seg en ny situasjon som betyr trangere driftsrammer. Også Nome kommune er i en situasjon der en vil merke at driftsbudsjettene mister en inntektskilde. Fra og med 2014 kan all momskompensasjon som tilhører investeringstiltak, i sin helhet disponeres til å finansiere investeringstiltakene. Det betyr at en i prinsippet kan nettobudsjettere (med utgifter ekskl moms) for de investeringer som gir grunnlag for momskompensasjon. Vertskommunetilskudd drift statlig mottak Dagsrud Det er forutsatt en videreføring av inneværede års tilskudd med prisjustering lik Statens deflator. Budsjettert beløp utgjør om lag 1,550 mill. kr, og skal dekke kommunale tjenester knytter til beboerne på mottaket. Det er synliggjort tilskudd årlig i hele planperioden, men tilskuddet vil selvsagt falle bort dersom mottaket blir nedlagt. Kommunen er i sluttforhandlinger om ny avtale med virkning fra 1. januar Vertskommunetilskudd psykisk utviklingshemmede Tilskuddet har sin bakgrunn i HVPU-reformen, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet. På det tidspunktet overtok 33 kommuner i landet, deriblant Nome, ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. I Side 24

25 Nome er det 20 beboere som gir grunnlag for tilskudd i 2014, men en beboer er falt fra, og tilskuddet vil bli redusert med virkning fra Gjennom LVSH (Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU) har det i mange år vært jobbet aktivt for å skjerme denne tilskuddsordningen både for innlemming i det generelle rammetilskuddet, og for å unngå for store endringer i inntekt fra ett år til et annet på grunn av frafall av beboere. En ny og forbedret skjermingsordning ble innført med virkning fra Tilskuddsordningen er til løpende vurdering fra statlig hold, og en har ingen garanti for hvor lenge gjeldende skjermingsordning blir opprettholdt. I budsjettforslaget for 2014 er det ført opp 24,950 mill. kr i vertskommunetilskudd. Ved dødsfall i beboergruppa vil tilskuddet bli redusert. For årene er det synliggjort en nedgang. Inntektsnivået er altså avhengig av antall beboere. Ved dødsfall må kommunen forberede seg på en reduksjon i inntektene. Integreringstilskudd flyktninger Tilskuddet for 2013 er ført opp med kr 7,3 mill. Anslaget er gjort i samråd med NAV-leder. Det er basert på en forutsetning om bosetting av 10 nye flyktninger pr år (5 voksne + 5 barn). De statlige tilskudd er foreslått økt med om lag 8 % samlet for 5-årsperioden tilskuddet gjelder. Veksten i tilskuddet er i hovedsak knyttet til 2.bosettingsår. Med grunnlag i dagens tilskuddsnivå, og vedtatt bosetting med 10 nye hvert år, vil kommunens inntekter til flyktninggruppen bli videreført på nominelt om lag 7 mill. kr årlig i plan-perioden. Dette er lagt inn i budsjettforutsetningene Renter og avdrag Renteinntektene kommer fra: Utlån av startlån Utlån Midt-Telemark kraft Vanlige bankinnskudd. Nome kommune har en høy utlånsaktivitet når det gjelder startlån. Generell rentereduksjon det siste året, gjenspeiler seg også i nivået på renteinntekter. En økning i rentenivået i forhold til inneværende år kan påregnes i løpet av planperioden. På den annen side, kan forverret kommuneøkonomi medfører en svakere likviditet. Ikke minst vil bebudet økning i pensjonspremie i 2014 belaste kontantbeholdningen ekstraordinært. For budsjett 2014 og øvrige år i planperioden er det lagt inn 1,750 mill. kr i samlede renteinntekter. Dette er noe lavere enn forventede inntekter for inneværende år. Renter og avdrag løpende lån Nytt finansreglement for Nome kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte 15. september 2011, sak 57/11. Av reglementet framgår slik sammensetning av kommunens låneportefølje: Minimum 1/3 skal ha flytende rente, minimum en 1/3 skal ha fast rente, mens 1/3 skal vurderes ut fra markedssituasjonen. I reglementet er det lagt opp til at rådmannen skal foreta disse vurderingene. Side 25

26 Som opplyst i årsberetningen for 2012, er om lag 40 % av kommunens netto lånegjeld ved siste årsskifte på fastrentevilkår. Det har over noe tid vært ganske entydige signaler på at rentenivået gradvis vil øke de kommende år, og det er nødvendig å ta høyde for denne utviklingen. Rådmannen understreker viktigheten av å ha nødvendig forutsigbarhet. En moderat fastrentebinding må kombineres med oppbygging av en rentebuffer der en tar høyde for en økning av rentenivået i planperioden. Renteutgiftene på lån opptatt til og med 2013 er i budsjettforslaget ført opp med 12,9 mill. kr for Beregningen er i utgangspunktet basert på rentenivå på flytende rente (har i Kommunalbanken ligget stabilt på 2,25 % siden november 2012), og gjeldende fastrenteavtaler. Det er lagt inn en gradvis økt rentebuffer (kr i 2014 økende til om lag 2 mill. kr i 2017). Det er da tatt høyde for et jevnt økende rentenivå på flytende lån fra 2,25 % til om lag 3,6 % i Avdrag på lån opptatt til og med 2013 er i budsjett 2014 ført opp med 17,7 mill. kr. Beregningen er basert på gjeldende nedbetalingsplan, dvs. den plan som gjaldt ved inngangen til budsjettåret For øvrig vises til omtale av dette spørsmålet i pkt 3.2 foran. For å synliggjøre konsekvenser av nye låneopptak i planperioden, har vi i talloversikten skilt mellom allerede vedtatte låneopptak med den rente- og avdragsbelastning det medfører, jf omtale foran, og den belastning framtidig investeringsprogram vil ha for driftsbudsjettene. Renter og avdrag på nye lån i planperioden synliggjøres derfor på egen linje i talloversikten. I hovedsak som en konsekvens av ny Holla ungdomsskole vil lånebelastning av foreslått investeringsprogram utgjøre om lag 7,6 mill kr i 2016 og om lag 9,3 mill. kr i Det vises til nærmere omtale av forslag til investeringsprogram, og konsekvenser av framtidige låneopptak Utbytte fra kraftselskapene Midt-Telemark Energi og M-T Kraft Det vises til utbyttestrategi vedtatt i kommunestyret (K-sak 49/12) i møte Basert på disse politiske signalene, foreslår rådmannen for 2014 å legge opp til et samlet utbytte på 5,8 mill. kr fordelt med 3,4 mill. kr fra Midt-Telemark Energi, og 2,4 mill. kr fra Midt- Telemark Kraft. Budsjettforslaget baseres på følgende grunnlag: For Midt-Telemark Energi: Samlet utbytte på 8,1 mill. kr prisjustert, hvorav Nome kommunes andel utgjør 40 %. For Midt-Telemark Kraft: Samlet utbytte på 4,7 mill. kr prisjustert, hvorav Nome kommunes andel utgjør 48,4 %. Dette budsjettnivået forutsettes reelt videreført i planperioden. Side 26

27 4.4. Avsetninger og bruk av fond Kommunestyrets disposisjonsfond Sett ut fra en økonomisk betraktning, bør det årlig i økonomiplanen settes av midler til kommunestyrets disposisjonsfond som en buffer mot framtidige uforutsette utgifter, jf drøfting i pkt 3 foran. Rådmannen minner om formannskapets vedtatte signal i møte 19./20. september: Det er en klar målsetting for økonomiplanperioden å bygge opp disposisjonsfondet til å være en reell buffer for uforutsette utgifter. Siktemålet er et disposisjonsfond som utgjør 2 % av totale driftsinntekter innen utgangen av planperioden (om lag 11 mill kr). Det har vært en målsetting i rådmannens arbeid med budsjett og økonomiplanen å følge opp denne målsettingen. Utgangspunktet er at en startet budsjettåret uten midler på disposisjonsfondet. Kommunestyret benyttet ikke anledningen regnskapsoverskuddet i 2012 ga for å bygge opp fondsreserver. I det framlagte budsjettforslaget for er det lagt opp til en beskjeden fondsreserve årlig: År 2014: Kr År 2015: Kr År 2016: Kr År 2017: Kr Bundne fondsavsetninger I tråd med gjeldende regelverk er den pliktige avsetningen av konsesjonsavgiftene (kr årlig) til kraftfondet synliggjort i talloversikten Overføringer til investeringsbudsjettet Fra og med 2014 blir momskompensasjonen i sin helhet ført direkte i investeringsbudsjettet. Det betyr at vi ikke har en pliktmessig overføring fra drifts- til investeringsbudsjettet, slik det har vært de siste årene. Det er foreslått overført kr i 2014-budsjettet stigende til 1,3 mill. kr i årene Denne overføringen skal finansiere forventet egenkapitalinnskudd i KLP. Innskuddet er anslått å utgjøre årlig 1,3 mill. kr, og skal etter gjeldende regelverk føres i investeringsbudsjettet, men kan ikke lånefinansieres. I og med at bare halvparten av beløpet foreslås overført fra drift i 2014, må investeringsfondet benyttes for å dekke 50 % av egenkapitalinnskuddet Pensjonskostnader Et særskilt forhold gjelder pensjonspremie, og tilhørende føring av premieavvik. Pensjonspremie er folkelig sagt ingen premie for god innsats, men det er tvert imot en regning som vi får fra våre pensjonsleverandører. Det er penger kommunen betaler inn hvert år for å sette av til framtidige utbetalinger til pensjon. Side 27

28 Pensjonskostnad er det beløpet som føres i driftsregnskapet. Det er et teoretisk beregnet beløp, som ikke har noe med hva kommunen betaler i pensjonspremie å gjøre. I de siste årene har pensjonskostnadene som er ført i driftsregnskapene vært betydelig lavere enn det vi faktisk har betalt i premie, og det har ført til en likviditetsmessig utfordring for mange kommuner, herunder også Nome. Premieavvik er forskjellen mellom innbetalt premie og regnskapsført beregnet netto pensjonskostnad. Premieavviket har vokst til svimlende summer (anslått å utgjøre mer enn 30 milliarder kr ved utgangen av 2013 for kommunesektoren samlet). Så lenge betalt premie er høyere enn det en kostnadsfører i regnskapet, blir premieavviket en positiv størrelse, eller et inntektsbeløp i regnskapet. Årlig inntektsført premieavvik føres mot balansen for så å bli avskrevet/amortisert, dvs. komme til belastning i driftsbudsjettene i løpet av de neste 10 år etter gjeldende regelverk. I tallbudsjettet har vi synliggjort pensjonskostnadene på 2 linjer: - Premieavvik inneværende år - Avskrivning av premieavvik foregående år I budsjett 2014 og økonomiplanen er det forventet en økning av de samlede pensjonskostnader. Budsjetteknisk belastes driftsområdene fortsatt med 15 % KLP-premie, mens avregningen mot premieavvik tas samlet på et felles ansvarsområde. Dette synliggjøres som et gradvis mindre positivt beløp på linja «Premieavvik inneværende år» i hovedoversikten. I tillegg må kommunen hensynta en situasjon der oppsamlet premieavvik fører til en høyere belastning/amortisering av tidligere års premieavvik. Kommunal- og regionaldepartement sendte i september ut på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere. Det skisseres 2 alternativer: Reduksjon til enten 7 eller 5 år. Forslaget innebærer at årlige premieavvik som oppstår i 2014 og senere vil bli bygget ned raskere enn etter gjeldende bestemmelser (10 år). Dette fører til at amortiseringskosnadene vil øke i budsjettene fra og med Det er hensyntatt i budsjettforslaget. Side 28

29 5. Driftsbudsjettet: Hovedansvarsområdene generelt 5.1. Realistiske budsjetter - Konsekvensjustering av eksisterende drift Det har vært en ledetråd i budsjettprosessen de siste årene å etablere gode rutiner for å gi et best mulig anslag på hva løpende, etablert drift koster. Den administrative prosessen med budsjettet for 2014 tar utgangspunkt i opprinnelig vedtatt netto driftsramme for 2013 slik de framkommer etter behandlingen i kommunestyret i desember Alle netto driftsrammer er prisjustert med den lønns- og prisvekst som Staten benytter i kommuneopplegget. Den generelle deflatoren er anslått til 3 %. Denne vekstfaktoren er sammensatt av en forventet lønnsvekst på 3,5 %, og en vekst i kjøp av varer og tjenester på om lag 2 %. I beregningen av netto driftsrammer er forannevnte lagt til grunn, dvs. at lønnsandelen i hver budsjettramme er justert med 3,5 %, andre driftsutgifter med 2 %, og sektorinntektene er forutsatt økt med 3 %. Detaljbudsjettprosessen avdekker at det fortsatt er en utfordring å tilpasse budsjettene til de vekstforutsetningene som Staten opererer med i kommuneopplegget. Gjennomgående er det slik at Statens deflator svært ofte i praksis ikke hensyntar kostnadsutviklingen i kommunene fullt ut. Det gjelder både på lønn og andre driftsutgifter. Konsekvensen av dette er at tjenesteområdene årlig må effektivisere for å kunne opprettholde eksisterende drift. Med utgangspunkt i opprinnelig budsjettnivå for 2013 prisjustert til 2014-nivå som foran nevnt - er det foretatt vurderinger av om dette budsjettnivået er realistisk. Ved behandling av plan- og økonomimeldingene er det lagt fram nye opplysninger/prognoser fra de budsjettansvarlige for tjenesteområdene. Hvilke opplysninger som er hensyntatt ved rammeberegningen, framgår i tabell i innledningen av hvert driftsområde under overskriften «konsekvensjusteringer». Konsekvensjusteringer omfatter også endringer som framgår av det statlige kommuneopplegget, herunder endringer i oppgaver/tjenester Staten forventer at kommunene skal følge opp. Eksempel på dette er: Helårseffekt/Innføring av valgfag på ungdomsskolen Videre er det foretatt konsekvensjusteringer for tidligere politiske vedtak, der det er forutsatt utvidelser i forhold til inneværende års budsjettnivå. Eksempel på dette er: Økning av politikergodtgjøringen Hva som er realistiske budsjetter er alltid et definisjonsspørsmål, og det vil være avhengig av øynene som ser. Men for rådmannen har det vært en klar målsetting å få fram best mulig anslag på hva eksisterende, etablert drift reelt sett koster. I den grad beslutninger er tatt, og drift etablert uten forankring i budsjett, er det viktig at en får synliggjort dette nå i forbindelse med budsjettarbeidet. I denne prosessen må de vurderinger, og tilbakemeldinger som kommer fra budsjettansvarlige etater/tjenesteområder, i vesentlig grad legges til grunn. Side 29

30 5.2. Behov for nye/utvidede driftstiltak Det er i løpet av budsjettprosessen fremmet en rekke forslag til nye/utvidede driftstiltak. Det er noe skjønnsmessig hva som skal defineres som konsekvensjusterte tiltak, og hva som er nye/utvidede tiltak. Slik den økonomiske situasjon har blitt, bærer oversikten over nye/utvidede tiltak i stor grad preg av å være en ønskeliste. I sum utgjør tiltakene på en intern arbeidsliste 8-9 mill. kr (denne oversikten er ikke presentert i dokumentet), men det er åpenbart at flere etatssjefer har valgt å ikke fremme tiltak ut fra den situasjon at en har sett det som umulig å få gjennomslag. Det har vært en stor utfordring å avveie nye behov mot de mer overordnede økonomiske behov, og i forhold til alternativt å måtte kutte mer i den eksisterende drift. I den foreliggende situasjon har det vært nødvendig å stille de fleste ønskede utvidelsene i bero. De tiltak som er prioritert blir omtalt under det driftsområdet tiltaket tilhører. I noen grad blir det også under de aktuelle tjenesteområdene lagt inn kommentarer på tiltak som av økonomiske grunner ikke er funnet plass til Formannskapets prioriteringssignaler I tillegg til de mer overordnede, økonomiske signalene som det er redegjort for i pkt 3 foran, ble det i formannskapets møte 19./20. september vedtatt følgende generelle forutsetninger for rådmannens videre arbeid med budsjett og økonomiplan, jf vedtak sak 49/13 pkt 3 gjengitt nedenfor: 3. I arbeidet med driftsrammene, og i forslag til investeringsprogram legges følgende generelle forutsetninger til grunn: Det legges vesentlig vekt på å utarbeide realistiske driftsbudsjetter, dvs. tilstrekkelige ressurser til å videreføre etablert drift. I utgangspunktet prioriteres det å opprettholde dagens tjenestenivå fremfor å sette i verk nye tiltak. Driftsrammer skal ikke foreslås redusert, og nye, utvidede driftstiltak skal ikke foreslås gjennomført - uten at en samtidig beskriver konkret hvilke konsekvenser dette får for det etablerte tjenestenivået. Det skal tas utgangspunkt i de prioriteringer av drifts- og investeringstiltak som ble vedtatt ved fjorårets rullering av økonomiplanen. Det må legges betydelig vekt på kjente endringer i den demografiske utvikling. På bakgrunn av de store levekårsutfordringene Nome kommune står overfor, må konkrete tiltak for å motvirke sosiale ulikheter vektlegges i planperioden. Forebyggende helse er et langsiktig arbeid. Nome kommune skal i den grad økonomien tillater det, prioritere folkehelse, og forebyggende tiltak i all sin virksomhet og planlegging framover. Samhandlingsreformen gjennomføres i henhold til intensjonen, men forutsettes fullfinansiert av Staten. Plan- og utviklingsarbeidet innrettes slik at kommunen bedre klarer å imøtekomme de samfunnsmessige utfordringene, herunder også vektlegging av utfordringene på områdene beredskap, klima og energi, og boligpolitikk. Det må stilles samme effektiviseringskrav til interkommunale samarbeidstiltak/eksterne tjenester som til de kommunale tjenestene. Side 30

31 I takt med nye oppgaver, og krav til effektivisering av tjenestene, må satsing på kompetanseutvikling av kommunens ansatte gis høy prioritet Rådmannens forslag til saldering av budsjett og økonomiplan Generell innledning Nome kommunes skjøre økonomiske balanse har vært tydeliggjort i alle plandokumenter de siste årene. Rådmannen må minne om at fjorårets vedtatte økonomiplan for perioden ble balansert ved en forutsetning om betydelige driftsreduserende tiltak. Konkret ble det bl.a. vedtatt en nedbemanning med full effekt 3 årsverk med virkning fra dag 1 i I tillegg lå det inne forutsetninger om å «ta ned» drifta ytterligere i de 2 store hovedansvarsområdene: Skole- og barnehagesektoren, og helse- og omsorgssektoren med virkning fra Budsjettutviklingen i 2013 har avdekket en ubalanse på noen tjenesteområder, jf oppsummering i PLØM 2/2013 behandlet i kommunestyrets møte 17. oktober. Regnskapet for 2012 ga et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 5,8 mill. kr. Ved å disponere store deler av overskuddet gjennom behandlingen i juni, har vi få eller ingen økonomiske reserver å ta i bruk dersom noe uforutsett skulle oppstå. Selv om de økonomiske utviklingstrekkene har vært kjent helt siden økonomiplan-prosessen i fjor, legger ikke rådmannen skjul på at budsjettprosessen for har vært mer anstrengende enn det en så for seg i sommer. Noen av årsakene oppsummeres her: - Budsjettutviklingen i inneværende år slik den kommer til uttrykk i PLØM 2/2013 viser noen tjenester med en negativ utvikling. Økonomisk sosialhjelp har vist en stigende tendens sammenlignet med fjoråret, det ligger an til overskridelser innenfor barnevern, og innenfor institusjonstjenesten er det et merforbruk som ser ut til å bli dekket opp av en etterbetaling vedr ressurskrevende brukere i Det er grunn til å minne om at dette er en såkalt engangsinntekt, og et merforbruk inn i 2014 må finansieres på annet vis. - De økonomiske reserver som en hadde i etterkant av regnskapsavslutningen for 2012, er disponert, herunder 2 mill. kr til ekstraordinær nedbetaling på gjeld. Kommunen er derfor svært sårbar for uforutsette utgifter. - De statlige rammevilkårene slik de ble konkretisert gjennom framlegg av Statsbudsjettet i midten av oktober, tar ikke høyde for det aktivitetsnivå som er etablert i kommunen. Nye kriteriedata slår negativt ut for Nome. I realiteten betyr det at vi pr definisjon skal være en noe billigere kommune å drifte i 2014 enn i I tillegg er kommunen avspist med mindre skjønnsmidler enn foregående år. Vi konstaterer at Nome kommune gradvis blir tildelt mindre skjønnsmidler, og det er en medvirkende årsak til at rammevilkårene over tid svekkes. - Det er fortsatt betydelig usikkerhet til økonomien i samhandlingsreformen, og den endrede ansvarsfordeling mellom kommunene og helseforetakene. Staten har ikke justert kompensasjonsbeløpene til kommunen, selv om KS over lengre tid har påpekt at reformen er underfinansiert. - Konsesjonskraftinntektene og utbytte fra kraftselskapene flater ut som inntektskilde i salderingen av driftsbudsjettene. - Momskompensasjon fra investeringer som en finansieringskilde i driftssalderingen fases ut, og innebærer en gradvis innstramning. - Kommunen må ta høyde for et rentenivå som over tid vil etablere seg på et høyere nivå. Side 31

32 Investeringsprogram og konsekvenser for driftsbudsjettet Rådmannen har oppfattet det som et overordnet politisk signal å følge opp vedtatt økonomiplans ambisjon om oppstart av investering i ny Holla ungdomsskole i Kommunestyrets vedtak i møte 21. mars d.å. (K-sak 19/13) innebærer bygging innenfor en kostnadsramme på brutto kr 105 mill, herav 21 mill. kr i momskompensasjon og kr 84 mill. i låneopptak. Rådmannen har lagt denne kostnadsramma til grunn i det beregningsmaterialet som presenteres i økonomiplanen. Nytt i forhold til fjorårets beregningsmateriale, er en forutsetning om å ta opp byggelån, og belaste investeringsprosjektet med byggelånsrenter. På den måten skjermes driftsbudsjettene for rentebelastning i byggeperioden, dvs og Men rente- og avdragsbelastning slår inn for fullt fra og med Prosjektet er i investeringsbudsjettet ført opp med låneopptak på til sammen 88 mill. kr, inkludert 4 mill. kr allerede tatt opp i 2013 til planlegging. 84 mill. kr forutsettes tatt opp i 2014 og 2015 for å gjennomføre investeringen. Det er forutsatt tatt opp et langsiktig fastrentelån. Avskrivningstiden er satt til 40 år, og med en rente på 4 %. Det gir en driftsbelastning på om lag pr lånemillion, dvs. en samlet driftsbelastning på 5,460 mill. kr. Men det er ikke bare skoleutbygging vi må låne til i kommende planperiode. Det redegjøres nærmere for investeringsprogrammet i pkt 7. Mange små prosjekter venter på tur for realisering dels på grunn av pålegg etter tilsyn, dels på grunn av prioriteringer som ligger i gjeldende økonomiplan. For årene 2014, 2015 og 2016 er det forutsatt å begrense låneopptakene ekskl Holla ungdomsskole til å utgjøre om lag 10 mill. kr pr år. I gjennomsnitt er det beregnet en rente- og avdragsbelastning på kr for hver million vi låner, og med halvårseffekt i investeringsåret. I 2017 er det i investeringsprogrammet synliggjort en investering i utvidelse av Nome sjukeheim. Hvilke kostnader en her snakker om, må planleggingsprosessen avklare. Men i første omgang er det innarbeidet et låneopptak på 30 mill. kr for å synliggjøre en prioritering av dette tiltaket. Basert på forannevnte forutsetninger, er konsekvensene av nye låneopptak i planperioden beregnet til: År Konsekvens av nye låneopptak i planperioden: Herav: Skoleutbygging inkl. byggelån - netto lån 88 mill. i og15 Konsekvens av låneopptak 2014 og Lån til andre tiltak enn skoleutbygging: Konsekvenser av nye låneopptak i 2014 (10 mill. kr) Konsekvenser av nye låneopptak i 2015 (11 mill. kr) Konsekvenser av nye låneopptak i 2016 (8 mill. kr) Konsekvenser av nye låneopptak i 2017(38 mill. kr) Låneopptak i en størrelse som redegjort for, innebærer behov for en samtidig realisering av driftsreduserende tiltak i et betydelig omfang for å oppnå budsjettbalanse. Nome kommune har ikke økonomiske reserver som kan tas i bruk for å dekke finanskostnadene ved låneopptak i en slik størrelse som foran skissert. Gjennomføring av investeringsprogram forutsetter at kommunestyret samtidig iverksetter driftsreduserende tiltak, eventuelt kombinert med økning Side 32

33 av eiendomsskatt. Mer enn noen gang er det viktig å se konsekvenser av beslutninger for årsbudsjettet i et lengre tidsperspektiv. Rådmannen tilrår gjennomføring av investeringer i det omfang som skissert, men understreker viktigheten av en samtidig vilje til «å ta ned drifta» for å betjene framtidige kapitalkostnader Saldering av driftsbudsjettet for planperioden «Handlefrihet» etter konsekvensjustering: Etter å ha foretatt prisjusteringer og konsekvensjusteringer av alle driftsrammer, og oppdatert inntektssiden etter offentliggjøring av Statsbudsjettet i midten av oktober, kan det settes opp følgende oversikt over den økonomiske «handlefrihet»: Vekst /14 14-priser 14-priser 14-priser Fellesinntekter , Finansutgifter , Pensjonskostnader Fordelt til drift , Fondsavsetning Overf til investering Bruk av overskudd Balanse Tabellen viser: Etter framlagt Statsbudsjett og prisjustering av 2013-rammene, manglet det 7,6 mill. kr i 2014 for å videreføre eksisterende drift basert på gitte forutsetninger. I dette regnestykket er eiendomsskatten videreført med samme sats (6 promille) som i 2013, det er satt av 1 mill. kr til disposisjonsfond, og overført kr fra drift til investering for å finansiere egenkapitalinnskuddet til KLP. Renter og avdrag er lagt inn med belastning bare for lån opptatt pr Oppsummert viser oversikten ubalansen før nye driftstiltak og konsekvenser av nye investeringer er innarbeidet. Den negative handlefriheten bedrer seg utover i planperioden, i hovedsak på grunn av at nedbetaling på gjeld gradvis fører til lavere renteutgifter. Nye/utvidede driftstiltak: Rådmannen fremmer følgende forslag til innarbeiding av nye driftstiltak: År Konsekvens av nye/utvidede driftstiltak: Herav: Skole-IKT-prosjektet: Nomes bidrag i Midt-Telemark IKT Tidlig innsats- satsing på regning og lesing NY GIV/GNIST-satsing på ungdomstrinnet M-T-prosjekt: Utvidelse av kommuneoverlegestillingen Utvidelse av Bjervatun alderspensjonat til 12 plasser Kanja: Økt kommunal andel til VTA-plasser Holla skytterlag - tilskudd til delvis dekning av renter Ramme til arrangement Jubileumsåret Mudder'n -150 Reiseliv: Betaling for tjenester Innføring av TETRA (felles nødkommunikasjon MTBR) Side 33

34 Tiltakene er nærmere omtalt under hvert enkelt driftsområde. Konsekvenser av foreslått investeringsprogram Det vises til omtale i pkt foran. Ubalanse etter innarbeiding av nye driftstiltak og nye lånekonsekvenser Basert på redegjørelse foran kan det settes opp følgende oversikt: SALDERINGSSKISSE Økonomisk handlefrihet før nye tiltak: Konsekvens av nye låneopptak i planperioden: Handlefrihet etter innarbeiding av nye låneopptak Konsekvens av nye/utvidede driftstiltak: Handlefrihet etter nye låneopptak og nye driftstiltak: Etter innarbeiding av nye/utvidede driftstiltak og lånekonsekvenser av investeringsprogrammet i kommende planperiode, står vi foran en utfordring om å dekke inn en ubalanse på om lag 10 mill. kr i 2014 stigende til nær 15 mill. kr i Forslag til tiltak for å tette ubalansen er en kombinasjon av: Økte inntekter: o Forslag om å øke eiendomsskatten til 7 promille i Det gir en merinntekt på 2 mill. kr. I tillegg har vi i sluttfasen av budsjettarbeidet justert opp inntektsanslaget for integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet for psykisk utviklingshemmede slik at økte inntekter bidrar med til sammen 2,320 mill. kr. Ved å ta i bruk inntektsgrepet ved eiendomsskatt skjermer en driftsområdene fra et ytterligere krav til driftsreduserende tiltak. Driftsreduserende tiltak: o For 2014 er det lagt opp til driftsreduserende tiltak på i sum 7,550 mill. kr. stigende til om lag 12,6 mill. kr med virkning fra Kapitalkostnadene ved utbygging av Holla ungdomsskole vil belaste driftsbudsjettene fra Ved å belaste investeringsprosjektet med byggelånsrenter, skjermes driftsbudsjettene i 2014 og 2015 fra rente- og avdragsbelastningen ved skoleutbyggingen. o Driftsreduserende tiltak foreslås gjennomført på alle hovedansvarsområder. Nærmere beskrivelse og omfang av driftsreduserende tiltak, eller reduksjon av aktivitetsnivå, redegjøres det nærmere for under hvert hovedansvarsområde i pkt 6 nedenfor. Forslaget til saldering av budsjett og økonomiplan kan oppsummeres i følgende tabell: Side 34

35 SALDERINGSSKISSE Handlefrihet etter nye låneopptak og nye driftstiltak: Tiltak for "å tette ubalansen": Økte fellesinntekter Herav: Eiendomsskatt - økning til 7 promille Rammetilskudd -200 Økt vertskommunetilskudd 120 Økt integreringstilskudd Driftsreduserende tiltak: Ansvarsområde 1 Adm og politiske fellestjenester Ansvarsområde 2 Skole og barnehagesektoren Ansvarsområde 3 Helse og omsorgssektoren Ansvarsområde 4 Biblioteksektoren Ansvarsområde 5 Kultur og næringssektoren Ansvarsområde 6 Teknisk sektor Balanse etter økte fellesinntekter og driftsred tiltak: Saldering mot kommunestyrets disposisjonsfond Sammendrag av hovedoversikt drift planperioden Det kan settes opp følgende oversikt over disponible rammer, og rådmannens forslag til fordeling av netto driftsrammer på hovedansvarsområder, jf tabell på neste side. Oversikten viser en vekst i de såkalte fellesinntektene på 3,4 % fra regulert budsjettnivå i I denne vekstprosenten inngår forslaget om å øke eiendomsskatten til 7 promille. Samlede inntekter fra eiendomsskatt er anslått å utgjøre 23,8 mill. kr, som er en vekst på 9,2 % fra anslått inngang for Med en samlet vekst i fellesinntektene på 3,4 %, og en antatt lønns- og prisvekst på 3 %, opplever Nome kommune reelt sett en svært begrenset realvekst i sine inntekter. Utflating av inntektene er en delforklaring til opplevelsen av «trang» kommuneøkonomi i årene framover. Netto finansutgifter for 2014 viser en vekst på 4,5 % fra regulert budsjettnivå for I planperioden er det i budsjettopplegget tatt høyde for en gradvis økning av rentenivå, jf nærmere omtale i pkt 4.2 foran. I planperioden vil budsjettopplegget være preget av målsettingen om å gjennomføre utbyggingen av Holla ungdomsskole. Rente- og avdragsbelastning vil først «slå inn» som en driftskonsekvens fra Netto finansutgifter vil øke fra om lag 23,7 mill. kr i budsjett 2014 til om lag 29 mill. kr i 2016, dvs. med om lag 5,3 mill. kr. Pensjonskostnadene synliggjøres med en forventet økt kostnad i planperioden (et positivt beløp i budsjett 2014 beveger seg til et stadig økende negativt beløp i 2017). Som redegjort for i pkt 4.6 Side 35

36 foran, vil en reduksjon av avskrivningstiden for premieavvik, medføre høyere belastning fra Det er imidlertid grunn til å understreke at ordningen med premieavvik bidrar til en utjamning av de samlede pensjonskostnadene/gir større forutsigbarhet. Dersom vi skulle belastet driftsbudsjettene med det vi faktisk betaler i pensjonspremie, ville utfordringen vært betydelig større i HOVEDRAMMER DRIFT Budsj Beløp i kr Regulert priser priser priser Vekst fra reg til 2014 SUM FELLESINNTEKTER ,4 FINANSUTGIFTER NETTO ,5 AVSETNINGER NETTO OVERFØRING TIL INVEST PENSJONSKOSTNADER SUM TIL FORD. DRIFTSOMR.: ,4 Herav: Administrative og politiske fellestjenester ,1 Skole- og barnehagesektoren ,9 Helse- og omsorgssektoren ,8 Biblioteksektoren ,1 Kultur- og næringssektoren ,3 Teknisk sektor ekskl vann og avløp ,4 Teknisk sektor: Vann ,8 Teknisk sektor: Avløp ,7 BALANSE Avsetninger netto er i budsjett 2014 ført opp med om lag 1 mill. kr, herunder kr i pliktig avsetning av konsesjonsavgifter til kraftfondet, og en beskjeden avsetning på kr til kommunestyrets disposisjonsfond. For de øvrige år, er avsetning til disposisjonsfondet ført opp med om lag 1 mill. kr årlig i 2015 og 2016, stigende til om lag 2,4 mill. kr siste år i planperioden. Den relativt beskjedne buffer som her foreslås, må ses i lys av de utfordringene vi totalt sett står overfor i form av høyere kapitalkostnader og krav til reduksjon av driftsnivået. Overføring fra drift til investering er begrenset til kr i 2014, og til årlig 1,3 mill. kr de neste 3 årene for å finansiere egenkapitalinnskudd KLP. Ut fra sunne økonomiske prinsipper burde en langt større del av driftsinntektene vært overført fra drift for å inngå som egenkapital i investeringstiltakene. Side 36

37 Netto driftsrammer til fordeling på hovedansvarsområdene: Som en ser av tabellen, foreslås en samlet netto ramme til de definerte driftsområdene i 2014 på om lag 389,5 mill. kr. Det er en økning med kun 2,4 % fra regulert budsjett for Når en vet at deflatoren for kommunal lønns- og prisvekst av Staten er forutsatt å utgjøre 3,0 %, er det en realnedgang på 0,6 % samlet. Som en ser av tabellen, viser sammenligningen mellom regulert budsjett 2013 og forslag til budsjett 2014 betydelige forskjeller i vekstprosenter. Helse- og omsorgssektoren har en vekst i beregnet ramme på 3,8 %, mens kultur- og næringsområdet har en reduksjon på 3,3 %. Det er ulike forklaringer til disse utslagene. Alle opplever et krav til innstramning i driftsbudsjettene, og dette blir nærmere utdypet i gjennomgang av hvert enkelt hovedansvarsområde i pkt. 6. Rådmannen har over tid pekt på nødvendigheten av å redusere utgiftsnivået i kommunen for å kunne forsvare et fortsatt høyt investeringsprogram. Reduksjonen i 2014 er å betrakte som første steg på veien. Som tabellen viser, blir det ytterligere krav til innstramninger i driftsbudsjettene for de øvrige år i planperioden. I 2016 og 2017 viser økonomiplantallene en reduksjon samlet til om lag 383,8 mill. kr (i 2014-priser), dvs en reell nedgang med om lag 5,4 mill. kr fra nivå Utviklingen av netto driftsresultat. Det vises til drøftingen av denne sentrale økonomiske nøkkelstørrelsen i pkt 3.2 foran. Målsettingen var å etablere netto driftsresultat som utgjør 1 % av totale driftsinntekter i løpet av planperioden. Det framlagte forslag fra rådmannen innebærer netto driftsresultat på om lag følgende: År 2014: 0,3 % År 2015: 0,4 % År 2016: 0,4 % År 2017: 0,7 % Det framlagte budsjettforslaget legger altså opp til et lavere netto driftsresultat enn det en hadde som målsetting ved oppstart av planprosessen. Side 37

38 6. Gjennomgang av hovedansvarsområdene i driftsbudsjettet I dette kapitlet gis en systematisk gjennomgang av de vedtatte driftsansvarsområder i Nome kommune. Som redegjort for i pkt 1.3 foran, foretas noen justeringer av ansvarsinndelingen i forbindelse med skifte av kontoplan og økonomisystem fra Hovedstrukturen er imidlertid beholdt HOVEDANSVAR 1: ADMINISTRATIVE OG POLITISKE FELLESTJENESTER Politisk ansvar: Formannskapet Administrativt budsjettansvar: Rådmannen v/stabssjef Generell kommentar til hele hovedansvarsområdet Hovedansvarsområdet består av følgende tjenesteområder: 11: Politisk styring og kontrollorganer 12: Fellestjenester 13: Sentraladministrasjonen 14: NAV Nome 15: Nome statlige mottak 16: Kirkelige formål Dette ansvarsområdet omfatter områdene politisk styring og kontrollorganer, fellesfunksjoner og administrativ ledelse, samt diverse formål som ikke er kanalisert annetsteds, herunder kontantoverføring/tjenesteyting til kirkelig fellesråd. I tillegg har Nome statlige mottak kontaktpunkt mot rådmannsnivået, og er derfor lagt hit. NAV er et samarbeidstiltak mellom kommune og stat. Rådmannen er av den oppfatning at dette tiltaket som tar med seg kommunal virksomhet (sosialtjenesten) inn i symbiose med de gamle statlige foretakene (trygdekontoret og A-etat) også hører hjemme her. Driftsramme for 2014 og planperioden Under følger en oppstilling over forslaget til samlet ramme for en samlet sektor i planperioden. Tallene er oppgitt i 2014-prisnivå Som det går fram av tabellen over viser tallene at det blir mer vanskelig budsjettmessig for ansvar 1 i årene som kommer. Dette målt ut fra tabellen over som viser en realnedgang alle årene. Dersom vi konverterte 2013-ramma til 2014-tall, ville realendringen fra 2013 til 2017 bli -3,0% (fra til 60291). Side 38

39 Under følger en oppstilling over beregning av netto driftsrammer: BEREGNING AV NETTO DRIFTSRAMMER Oppr. 14-pris 14-pris 14-pris Endringer i forhold til opprinnelig budsjett : Administrative og politiske fellestjenester Konsekvensjusteringer: Herav: Stortingsvalg Kommunevalg Justering av politikergodtgjøring Ramme til politikeropplæring Skifte av økonomisystem - innsp til å dekke investeringskostn Overformynderi - overføring til fylkesmennene fra Kontantoverføring kirkelig fellesråd Tiltak barnefattigdom Synliggjøring av administrativ overføring fra Nome statlig mottak Synliggjøring av administrativ overføring fra Nome statlig mottak Tiltak bosetting av flyktninger Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp Rettighetsbaserte tjenester for funksjonshemmede Innlemming av 1/2 årsverk i Midt-Telemark IKT 370 Nye/utvidede driftstiltak: Herav: Skole-IKT-prosjektet: Nomes bidrag til Midt-Telemark IKT Driftsreduserende tiltak: Herav: Redusert forsikringspremie Redusert IKT-budsjett Merinntekter Nome statlig mottak Beholde dagens politikergodtgjøring/ev ny utv.struktur Beholde dagens ramme for kirkelig fellesråd Nedbemanning - 0,9 årsverk fra Økonomisk sosialhjelp Generell rammereduksjon BEREGNET NETTO DRIFTSRAMME ANSVAR Som tabellen viser, foreslås i sum 2,040 mill. kr i driftsreduserende tiltak innenfor ansvarsområde 1. Tiltakene redegjøres det nærmere for under hvert tjenesteområde. Under følger en tabell over utviklingen av netto budsjettrammer fra opprinnelig budsjett 2013 til budsjettforslaget 2014 for de 6 tjenesteområder som omfattes av ansvar 1: Side 39

40 Beløp i hele kr Budsjett Budsjett Vekst Oppr. 1 Administrative og politiske fellestjenester ,7 Består av flg tjenesteområder: 11 Politisk styring og kontrollorganer ,9 12 Fellestjenester ,6 13 Sentraladministrasjon ,7 14 NAV Nome ,9 15 Nome statlige mottak Kirkelige formål ,0 Som det går fram av tabellverket over, er netto budsjettramme for ansvar 1 fastsatt til nominelt 1,7% over tilsvarende ramme for budsjettåret Når staten benytter en deflator (kommunal prisstigning) med 3,0 %, sier det seg selv at det er en stor utfordring å legge et godt detaljbudsjett. De konkrete tiltakene er beskrevet under de enkelte tjenesteområder, men overordnet sett er NAV Nome tildelt en realrammevekst på bekostning av de andre områdene. Dette fordi rådmannen finner det utilrådelig med lavere ramme ut fra de forutsetninger som er til stede. Ved de drøftinger som er ført i rådmannen ledergruppe har det vært mange tiltak til behandling, det være seg nye tiltak, eller økning av eksisterende. Rådmannen vil her nevne tiltak innenfor ansvar 1: -Forsikringspremier(endte med rammekutt 235) - Redusert IKT-budsjett(endte med rammekutt 235) -Belaste asylmottaket med betydelige adm.kostnader er gjennomført -Gjennomføre trinn III i politikergodtgj ikke gjennomført -Øke dagens driftsramme for kirkelig fellesråd med 100 tilbake til 2012-nivå - falt -Rettighetsbaserte tjenester for funksjonshemmede 300 er med -Øk. sosialhjelp burde økt med 500 ikke plass for tiltaket -økt SAMT-budsjett ikke plass for tiltaket -kompensasjon for endring av gravfesteregelverk-ikke plass for tiltaket Forslag til årsbudsjett/økplan er satt sammen med mange svake punkt. Rådmannen forsøker å dra budsjettet sammen med minst mulig kutt, men rammene er for små til å få med alle ønsker - det være seg nye tiltak eller videreføring av eksisterende tiltak. Som det går fram av tabellen over, var det nødvendig med vesentlige kutt for å få detaljbudsjettet innenfor tildelt ramme. Rådmannen har gått gjennom de innspill som har kommet fra de ulike enhetene innenfor ansvar 1. Rådmannen finner det ikke tilrådelig å foreslå noen form for rammereduksjon innenfor NAV. Dette vil bare føre til en enda større usikkerhet i streben etter å holde driftsrammene, samtidig som lavere bemanning kan medføre at den positive utviklingen vi har sett over tid når det gjelder sosialhjelp kan bortfalle. Innenfor sentraladm. er det ingen drift som kan reduseres, eller fjernes. En kan si budsjettet består av lønn og andre kostnader som er bundet opp, jfr IKT, forsikringer etc. Nome statlige mottak har inngått ny avtale med UDI etter nyttår. Her kan det være visse muligheter for å hente noe «overskudd». Vi skal drive et godt mottak, men mottaket kan belastes for administrative oppgaver som utføres av sentraladministrasjonen. Side 40

41 Budsjett for Midt-Telemark-tiltakene er budsjettert i samsvar med innstillingen som går til behandling i M-T-tinget i slutten av november. For å legge budsjett 2014 innenfor tildelt ramme, har rådmannen sett seg nødt til å pine budsjettposter så langt det er mulig, og mange poster er nok pint for mye. For å holde drifta innenfor vedtatt ramme, må det settes inn reduksjonstiltak fra dag en, og det må ikke skje noe uforutsett. Dessverre vil det alltid skje noe uforutsett, men budsjettet skal følges med argusøyne, og de problemer som dukker opp, vil bli belyst ved de ordinære plan- og økonomimeldingene i Over tid ser rådmannen det er vanskelig å prioritere midler til administrasjonsenheten i en tid hvor det må strammes inn på driftsenhetene ute i organisasjonen. Hovedutfordringer for hele sektoren Felles administrative tjenester Kommunens aktivitet har økt betydelig de siste årene. Det vises i totaltallene for årlig driftsinntekter og driftsutgifter, og det vises i antall årsverk knyttet til tjenestene. Samtidig har antall årsverk for å utføre sentrale administrative tjenester i sentraladministrasjonen blitt redusert. Den administrative ressurs knyttet opp mot våre etatsledere har heller ikke blitt styrket. For å ivareta de løpende, administrative oppgavene, er det en forutsetning at kommunen får til forenkling av rutiner og systemer. Det er ikke rom for overlappende kompetanse. Økt spesialisering for gjennomføring av de konkrete administrative oppgavene, medfører økt sårbarhet og risiko ved sykefravær og avgang. Det er en utfordring å få satt av tilstrekkelig administrativ ressurs for å jobbe med utviklingsoppgaver samtidig som de løpende, daglige oppgavene skal ivaretas. Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal tas i bruk som et virkemiddel for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke lokaldemokratiet, og dialogen med innbyggerne. Utvikling av kommunens hjemmeside, omlegging til fullelektronisk saks- og arkivsystem, anskaffelse av nytt økonomi-, lønns- og personalsystem, er tiltak i denne retning. Digitale tjenester til innbyggerne må økes. I tillegg må mer selvbetjening komme på plass ved å ta i bruk flere elektroniske skjemaer. Det er behov for bedre samhandling mellom ulike fagsystemer for å få til en effektivisering av de administrative tjenestene. Innføring av nytt ERP-system er forutsatt å være et selvfinansierende prosjekt, dvs. at finansieringsutgiftene (renter og avdrag) i sin helhet skal betjenes av reduserte driftsutgifter. I 2013 er det bare delvis effekt fordi vi også har hatt kostnader til gammel leverandør i 1. halvår. Erfaringen i prosjektfasen er at innføringen av nytt system er mer arbeidskrevende enn forutsatt. Utstrakt bruk av overtid har belastet enkelte medarbeidere hardt. På denne bakgrunn har rådmannen besluttet å etablere en prosjektarbeiderstilling i organisasjonen fram til våren 2014 med det formål å styrke staben inntil prosjektinnføringen forventes avsluttet. I høst vil det være et relativt tungt opplæringsbeløp knyttet til innføring av Visma E-handel. Det kan vise seg å være et mer permanent behov for tilleggsressurs i staben, noe som en må ta en vurdering av når prosjektfasen nærmer seg slutten. Det er en utfordring å gi økonomisk rom for investering i moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi samtidig som det forventes en rask gevinstrealisering i driftsbudsjettene. På enkelte områder er det behov for å bygge opp bedre kompetanse. Det gjelder bl.a. innenfor avtaleinngåelse, kjøp og salg av eiendommer. Innenfor innkjøpsområdet er kommunen selv ansvarlig for at enkeltanskaffelser skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Det er en utfordring å gjennomføre anskaffelsene med god kvalitet og riktig saksbehandling med nåværende stillingsressurser. En stadig økning i aktivitet i kommunen medfører større krav til kommunens økonomistyring og internkontroll. Det er behov for å videreutvikle gode datasystemer, klare rutiner, og god kompetanse i Side 41

42 alle deler av organisasjonen. Ved anskaffelse av nytt økonomisystem, blir det nå tilrettelagt for fullelektronisk fakturabehandling. E-handel tas gradvis i bruk, og over tid vil integrering av e- handelsløsningen i økonomisystemet være aktuelt. En stadig forverret likviditet i kommunen, øker behovet for mer administrativt arbeid med å framskaffe løpende oversikt over inn- og utbetalingsstrømmen. Videre er det fra flere hold fremkommet ønske fra etatene om større bistand i bl.a. budsjettarbeidet, og det er ønskelig å styrke de sentrale ressursene slik at flere økonomioppgaver kan utføres sentralt. Kompleksiteten i regnskapsføringen og i økonomiske saker generelt, har økt de senere årene. Vi har behov for bedre kvalitetssikring av saker med økonomiske konsekvenser til politisk behandling. En stor del av kommunal virksomhet er budsjettstyrt, og har en økonomisk konsekvens. Dette medfører at ledere på alle nivåer i organisasjonen må inneha en minimumskompetanse når det gjelder økonomistyring. Rådmannens økonomistab har et særskilt ansvar for den løpende internopplæring, og vedlikehold av minimumskompetanse på økonomiområdet. Det er en utfordring kapasitetsmessig å legge til rette for tilstrekkelig internopplæring og sørge for nødvendig økonomikompetanse i alle anvisende ledd i organisasjonen. Tjenesteområde 11 Politisk styring og kontrollorganer Kort beskrivelse av tjenesteområdet: Området omfatter folkevalgte organer, valgavvikling(ikke valg i 2014), partistøtte, revisjon samt kontrollutvalgssekretariatet. Mål Kommuneloven 1 sier følgende med relevans for de politiske organene: Formålet med denne loven er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Målsetningen er å gi de folkevalgte gode arbeidsvilkår, slik at de kan ivareta det demokratiske systemet i tråd med kommunelovens intensjon. Et viktig ledd i så henseende er å sørge for at politikerne har godtgjørelser på et rimelig nivå. Tiltak for å holde budsjettert ramme 2014 og planperioden til 2017 Redusert ramme med 5,9 % skyldes i stor grad at det ikke er valg med tilhørende kostnader i Det er lagt opp til 15 møter i formannskapet, oppvekst- og omsorgsutvalget og utviklingsutvalget, mens det er foreslått 10 møter i kommunestyret. Kommunestyret gjorde høsten 2011 et vedtak om betydelig økning av politikergodtgjøringen. Det var ikke plass for mer enn en tredjedel av økningen i budsjett 2012, en tredjedel kom inn i budsjettet for 2013, mens det var forutsatt at budsjett 2014 skulle sluttføre opptrappingen. Rådmannen finner imidlertid ikke plass til dette. Rådmannen vil som alternativ til uendret godtgjøring, peke på at en mulig innsparing vil være å endre den politiske utvalgsstruktur. Dette vil kreve en politisk prosess med ulike alternativer for løsning. Rådmannen vil i første omgang avvente et politisk initiativ før et slikt forslag eventuelt utredes videre. Side 42

43 Det er satt av ramme til den årlige sommeravslutningen for alle tilsatte, men det er ikke plass til Morgedal-samling for kommunestyret. Støtte til de politiske partiene forutsettes opprettholdt - prisjustert. Telemark Kommunerevisjon IKS og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS er budsjettert med grunnlag i opplysninger fra daglig leder. Midt-Telemarkrådet (Nome kommunes andel til drift av samarbeidstiltaket) er budsjettert innenfor dette tjenesteområde. Tjenesteområde 12 Fellestjenester Kort beskrivelse av tjenesteområdet: Gjennom ny kontoplan har rådmannen valgt å single ut budsjett som omfatter felleskostnader for hele organisasjonen, samt andre spesielle områder. Her kan nevnes diverse medlemskontingenter, innfordringskostnader, tap på krav, kontormessig drift av Nome rådhus med kantine, forsikringskostnader (tingskade og personforsikring), kontormateriell, telefon, porto, boligtiltak, arkivkostnader, kostnader til personaltiltak, herunder SAMT, IKT-kostnader (eksl. M-T-IKT), samt budsjett vedr tillitsvalgte og hovedverneombud. Mål Målet for tjenesteområdet er å ha oversikt over avtaler vedr. fellestjenester som forsikring, IKT etc.. Her er også oversikt over de fellestiltak kommunen er medlem av, med tilhørende kontingent. Her vises områder hvor kommunen som organisasjon deltar, enten pliktig eller frivillig, det være seg KS, LVK, LVSH, Telemarkforskning etc. Tiltak for å holde budsjettert ramme 2014 og planperioden til 2017 Det er budsjettert med nto rammeforbruk med 8535 som er en økning med 4,6 % fra Tjenesteområdet består nesten i sin helhet av kostnader som andre fastsetter. Dette gjelder ulike medlemskap, forsikringspremie, serviceavtaler etc. Bare i få tilfelle som inventar, kontormateriell har vi i noen grad styring over kostnader. Det er heller ikke for 2014 funnet plass til å utgi folkeutgave av kommunens årsmelding. På budsjettidspunktet er mange budsjettposter ukjente, og rådmannen er derfor henvist til å nytte skjønn basert på 2013-budsjettet. Området bærer preg av å være en salderingspost for hele hovedansvarsområde 1, og rådmannen vil følge opp budsjettutviklingen spesielt. Tjenesteområde 13 Sentraladministrasjonen Kort beskrivelse av tjenesteområdet: Sentraladministrasjon med rådmannen som leder består av 3 stabsenheter (administrasjonsavdelingen, personal- og organisasjonsavdelingen - herunder servicekontoret, og budsjett- og regnskapsavdelingen). Sentraladministrasjonens oppgaver er å løse fellesoppgaver som lønn og personal, regnskap/budsjett, kommunal økonomiforvaltning, skatteoppkreving, kommunale boliger og boligstiftelsene, innkreving av kommunale avgifter/krav og eiendomsskatt, samt å serve resten av organisasjonen på ulike felt. MTR(arbeidsgiverkontrollen) og MT- IKT(data og telefoni) er de to interkommunale tiltakene som er budsjettert under dette tjenesteområdet. Side 43

44 Mål Målet med sentraladministrasjonen er å ha en organisasjon som setter institusjonen Rådmannen i stand til å serve politikere og innbyggere på en riktig måte. Rådmannen som person kan ikke ha detaljkunnskap innenfor alle områder. Staben blir derfor rådmannen sin forlengede arm i mange tilfelle. I tillegg har sentraladministrasjonen oppgaver som sekretariat for politiske utvalg, ansvar for oppgaver som lønn, regnskap, innkreving etc. Dette er oppgaver som er basert på eksterne krav, men staben skal dessuten yte bistand i ulike spørsmål innad ovenfor etatene. Samlet sett løser sentraladministrasjonen fellesoppgaver og ansvar utad, og er limet som holder organisasjonen samlet innad. En sentraladministrasjon uten tilstrekkelig kapasitet, medfører en kommune uten administrativ styring. Utfordringer: Administrasjonsavdelingen Skatteoppkreveroppgavene er lagt til denne avdelingen. Her blir vi målt hver måned fra skatt Sør sin side. Nome kan vise til svært gode resultater målt mot andre kommuner. Dette skyldes at det gjøres et godt arbeid nå, men slike resultat oppnås ikke ved et skippertak, men gjennom godt arbeid med skattyterne over tid. Avdelingen har overlatt ansvaret for overformynderiet til Fylkesmannen fra 1.juli. Selv om det er noe etterrakst utover høsten 2013, er oppgavene stort sett overført, sammen med 0,7 stilling. Når vi kommer til 2014, er denne oppgaven borte. Avdelingen har slitt med langtidsfravær som i første omgang har gått ut over bostøttearbeidet, men har også konsekvenser for boligkonsulenten og de andre stabsenhetene, siden det i stor grad arbeides på tvers av avdelingene. Fra årsskiftet vil vi søke å finne en avlastning ved endret bostøtteansvar. Boligkonsulenten har mer enn nok med kommunale boliger, boligstiftelsene, samt START-lån. Boligkonsulenten sliter med å skaffe bolig til de mest vanskeligstilte. Det er utarbeidet en boligsosial handlingsplan, men det er ikke satt i verk de tiltak som planen tilrår. Det er særlig bolig for de mest vanskeligstilte (rusproblematikk) som er savnet. Dette gjelder personer som er vanskelig å blande med andre boligtrengende, fordi denne gruppen har utagerende adferd i noen grad. Det er dessuten vanskelig å legge slike boliger til ordinære boligfelt (jfr Haslerud), og en bør derfor finne tomter som er sentrale, samtidig som det er avstand til andre bomiljø (se også under NAV). Frigjøring av Sagbrakka fra bolig til annet formål er også en tung oppgave. Gjeldsrådgiver/økonomirådgiver har redusert stillingen fra 0,7 til 0,5 stilling som en følge av at hjelpevergearbeidet som en del av den kommunale virksomheten er borte. Rådgiverrolla er en pliktig bistand til enkeltpersoner i en vanskelig økonomisk situasjon, og ikke minst som en støttefunksjon ovenfor NAV og det arbeidet som der blir gjort for å få personer/familier ut av en sosialhjelpsituasjon. Personal- og organisasjonsavdelingen Det er for tiden en utfordrende arbeidssituasjon i egen avdeling hvor hverdagen er preget av stort arbeidspress. Lønnsavdelingen har fortsatt store utfordringer med å få gjennomført sitt arbeid uten noe innleid støtte. Personal har også mindre ressurser enn siste år da det ikke er noen lærlinger eller andre på opplæring som kan gjennomføre rutineoppgaver spesielt innenfor tilsettinger som krever mye tid. Side 44

45 Det er helt klart at det har kostet å hente hjem et tidligere sentralstyrt system innenfor lønn og personal. I tillegg er organisasjonen og antall ansatte i vekst og vi merker at behovet for tilførsel av ressurser er tilstede. Fire stillinger på lønn og personal er i minste laget for å serve snart 800 ansatte. Det blir lite tid til å jobbe med utvikling. Nome kommune vil, pr , ha 17 lærlinger i systemet. Et så stort antall lærlinger i forhold til folketallet i kommunen, er ganske unikt sammenlignet med andre kommuner på samme størrelse. Vi vil til enhver tid prøve å ha 12 lærlinger inne og det medfører at vi må tilsette 6 stk hvert år. Her blir det også viktig at vi er attraktive som arbeidsgivere i tiden fremover. Budsjett- og regnskapsavdelingen Avdelingen sliter med ERP-innføringen(se over). En håper at prosjektstillingen vil gi den ønskede effekt, og at en over tid kan få ressurser og oppgaver til å samsvare, men det er et stykke igjen. Rådmannen innser at dersom avdelingen mister oversikten, vil hele organisasjonen ha et stort problem. Avdelingen har bare to fast tilsatte, og er derfor svært sårbar. Nevnte prosjektstilling løper videre fram til våren 2014, og i tillegg er avdelingen avhengig av hjelp fra de andre stabsenhetene. Det er enda for tidlig å se det endelige behovet for ressurser når ERP-innføringen er i full løpende drift. IATA har dessuten tatt opp spørsmålet om å fakturere renovasjons-/slamgebyr sammen med de andre kommunal avgiftene. Tiltak for å holde budsjettert ramme 2014 og planperioden til 2017 Det er budsjettert med netto rammeforbruk med som er en reduksjon med 2,7 % fra Det er budsjettert med en nedbemanning med 0,9 stilling som en følge av naturlig avgang uten ny tilsetting. Tjenesteområdet består nesten i sin helhet av lønn med tillegg av pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Kurs- og reisepotten er skåret ned til et minimum. Budsjettet er lagt med reelle lønnskostnader, men for å få dette i havn, var det nødvendig å øke overføringen fra tjenesteområde 16(Nome statlige mottak). Tjenesteområde 14: NAV Nome Budsjettet er lagt med en netto ramme med som er en økning med 4,9% fra Budsjettet omfatter lønn til kommunalt ansatte i NAV, og 50% dekning av leders lønn, full tid. Lønnskostnader til ansatte utgjør av totalbudsjettet på ` (6%). Lønnsbudsjettet dekker i hovedsak faste stillinger, men har finansiering av 0,5 årsverk vaktmester i teknisk etat som er arbeidsleder for mottakere av økonomisk sosialhjelp og introduksjonsstønad med arbeidstrening i kommunal regi. I tillegg til lønn til ansatte rommer budsjettet drift av kontoret, husleie, strøm og renhold i tråd med avtale inngått mellom NAV Telemark og Nome kommune. Størstedelen av budsjettet går til ytelser og tiltak til brukere: økonomisk sosialhjelp, kommunalt rusarbeid, etablering og integreringstiltak for flyktninger som bosettes i kommunen, og enkelte tiltak for funksjonshemmede. Området har også budsjett for kommunens andel av interkommunalt krisesenter i Telemark, budsjett for kommunens partnerskapsavtale med Røde Kors og tilskudd til interkommunalt Senter for seksuelle overgrep i Skien. Side 45

46 Bemanning Kontoret har 6,45 årsverk for kommunalt ansatte. Kontoret har for tiden lavt sykefravær, og det er ikke budsjettert med sykepenger. Utfordringer i budsjettforslaget Budsjettforslaget er konsekvensjustert og lagt i tråd med forutsetningene fra rådmannen: - Tiltak barnefattigdom 150` - Tiltak bosetting av flyktninger 200` - Økte utgifter til økonomisk sosialhjelp 500` - Rettighetsbaserte tjenester for funksjonshemmede 300` - Generell innsparing økonomisk sosialhjelp -500` Generelt Budsjettforslaget er svært stramt, og har flere usikkerhetsfaktorer. Innmeldte behov på områder med rettighetsbaserte ytelser og tjenester er prioritert i størst mulig grad. Hovedutfordringen for dette budsjettområdet er å legge realistiske budsjett for ytelser og tiltak som i hovedsak er rettighetsbaserte. Budsjettforutsetningene er usikre antagelser om behov, og tolkning av samfunnsforhold som kan påvirke behovet. Erfaringstall og statistikk bidrar til å danne bilde av situasjonen, heriblant KOSTRA som også gir sammenligningsgrunnlag i kommunegruppa og med andre kommuner det er aktuelt å sammenligne seg med. Behovsprofil Nome har en befolkning med høy andel med lav inntekt: høy andel sosialhjelpsmottakere, hvorav høy andel familier med barn. Andel mottakere av sosialhjelp har økt inneværende år, men er lavere enn i Nome har en høy andel innvandrerbefolkning spesielt mange i barne- og ungdomsgruppa. Innvandrere er høyere representert i lavinntektsgrupper. Barn- og ungdom med innvandrerbakgrunn trenger ofte ekstra innsats fra kommunale tjenester og tiltak. Kommunen har høy andel rusmiddelmisbrukere; hvorav flere som har stort behov for kommunal innsats. Mange rusmiddelmisbrukere har også sosialhjelp som eneste inntektskilde. Kommunen har høy andel uføretrygdede. Mange i denne gruppen trenger ekstra innsats i form av kommunale tjenester, tiltak og supplerende ytelser. Positive trekk i utviklingen er redusert arbeidsledighet. De siste årene er arbeidsledigheten redusert - også blant unge arbeidsledige (18 24 år). I tillegg til å påvirke den som rammes direkte, har arbeidsledighet stor betydning for ytelser og tiltak fra NAV. Andel nye uføre er også redusert de siste to årene i Nome. Hovedutfordringen er knyttet til økonomisk sosialhjelp Budsjett for økonomisk sosialhjelp er gitt rammeøkning med 500` som følge av økte utgifter i Det er registrert økning av antall sosialhjelpsmottakere i 2013, og budsjettbehovet framover er anslått å være økning med 1 000`. KOSTRA tallene viser at Nome allerede bruker betydelig mer av budsjettet på økonomisk sosialhjelp enn sammenlignbare kommuner. Og det er i denne planperioden satt som mål å redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Budsjett 2014 foreslås redusert med 500` til økonomisk sosialhjelp. Side 46

47 Planperioden legger opp til ytterligere reduksjon til Nome er på nivå med andre sammenlignbare kommuner. Det er ikke ønskelig at Nome skal bruke mer ressurser på økonomisk sosialhjelp enn andre kommuner. Det er viktig å forstå årsaker til at kommunen bruker mer penger på dette området, for å iverksette tiltak som kan demme opp for utviklingen. Det vil bli fokusert på dette framover. Per i dag mangler tilstrekkelig forklaring på hvorfor Nome har høyere utgifter enn andre kommuner på økonomisk sosialhjelp. En forklaring kan være at kommunen har høy andel sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar, og høy andel personer per sosialhjelpsmottaker. Kommunen har eksempelvis høy andel innvandrere med flyktningebakgrunn og høy andel barnebefolkning i denne gruppen. Innvandrere med flyktningebakgrunn har normalt behov for sosialhjelp utover avsluttet introduksjonsprogram i påvente av å komme i inntektsgivende arbeid. Det er sannsynlig at en forholdsvis større andel av sosialhjelpsutgiftene går til denne gruppen. Det er imidlertid ikke ført særskilt regnskap for dette. KOSTRA tallene viser også at sosialtjenesten i NAV Nome drives effektivt i den forstand at det er lave kostnader knyttet til administrasjon og lav bemanning sammenlignet med andre kommuner. Det kan også bety at kontoret ikke har tilstrekkelig ressurser til i stor nok grad å iverksette aktiviserende tiltak for å redusere behov og antall sosialhjelpsmottakere. Det er i imidlertid i løpet av de siste åra iverksatt flere tiltak som kan bidra til å lette presset på behovet for økonomisk sosialhjelp: Økonomirådgiver 50% stilling, «Full pakke» som driftes av attføringsbedriften KanJa, samt prosjektet i Midt Telemark «Talenter for framtiden» som gir drahjelp og setter fokus på aktivitet og andre løsninger enn sosialhjelp for ungdom i alderen 18 til og med 24 år, oppfølging av og tiltak for barn og unge i grunnskolealder ved barnefattigdomsmidler (statlige og kommunale midler). Kontoret gjennomfører også anbefalte tiltak etter forvaltningsrevisjon av økonomisk sosialhjelp: - Etablere rutiner som sikrer at arbeidsevnevurdering blir gjennomført i forkant av vedtak om kvalifiseringsprogram - Gå igjennom egen praksis med bruk av vilkår, med sikte på økt og riktig vilkårsbruk - Etablere skriftlige rutiner for arbeid med individuell plan Forebyggende tiltak må normalt virke over noe tid for å oppnå ønsket effekt. Det er tro på at ovennevnte tiltak vil gi kontoret realistisk drahjelp til forsterket innsats i 2014, og gi kontoret drahjelp til å nå budsjettmål og egne mål om færre sosialhjelpsmottakere. Sistnevnte er kontorets målsetting til enhver tid; konkretisert slik for 2014: Måltall 1. I 2014 skal ingen ungdom i alderen år motta økonomisk sosialhjelp uten å være i aktivt tiltak (måles på årsbasis fra Per 09.13: 15 ungdommer) 2. I 2014 skal færre enn 50 ungdommer i alderen år motta økonomisk sosialhjelp (2012: 66, 2011: 89, 2010: 76) 3. I 2014 skal færre enn 250 personer i Nome motta økonomisk sosialhjelp (2012: 271, 2011: 315, 2010: 288) Kvalifiseringsprogram Staten finansierer i rammeoverføringen til kommunene drift av Kvalifiseringsprogram. Budsjettforslaget på 1 800` gir mulighet til å ha gjennomsnittlig 10 deltakere i kvalifiseringsprogram i Det innfrir statens krav til Nome kommune, og programmet gir deltakerne ekstra drahjelp gjennom arbeidsrettet aktivitet, opplæring eller utdanning, til å nå mål om å bli selvhjulpen. Side 47

48 Tiltak rusmiddelbruk Budsjettforslaget rommer overføring til KanJa for drift av tiltaket «Full pakke» med 1 100`. Målgruppen for tiltaket er i hovedsak rusmiddelmisbrukere, inntil 10 deltakere samtidig. «Full pakke» gir deltakeren tett oppfølging, veiledning og arbeidsrettede aktiviteter. Arbeidsoppgavene er varierte men omfatter m.a. vedlikehold av kommunale boliger og uteområder. Flere deltakere har alternativ inntekt ved deltakelse i tiltaket, og etterpå. «Full pakke» har gode resultat og er et viktig tiltak for en sterkt belastet gruppe. Flere deltakere er i løpet av 2013 blitt uavhengige av økonomisk sosialhjelp og er i jobb, skolegang, lærlingeplass eller i ordinær arbeidspraksis finansiert av det statlige budsjettet i NAV. Det er også foreslått budsjett til noen måneder opphold i institusjon før- eller i etterkant av statlig finansiert rusbehandling for en person. Bosetting av innvandrere med flyktningebakgrunn : Nav Nome har kommunalt budsjett knyttet til bosetting av nye flyktninger i kommunen. På anmodning fra UDI gjør kommunestyret årlig vedtak om bosetting av flyktninger. Nome kommune har over mange år årlig bosatt 10 personer, samt familiegjenforente. I kommende økonomi- og planperiode er det lagt til grunn tilsvarende bosetting. UDI har anmodet Nome kommune om å øke antallet årlig bosatte flyktninger til 20 personer pluss familiegjenforente. Kommunestyret har vedtatt at det skal utredes mulighet for å øke antall bosatte flyktninger inntil 20 personer, samt familiegjenforente, fra og med Budsjettet er i forslaget styrket med 200`, men er fortsatt stramt, og rommer ikke uforutsette utfordringer eksempelvis lang ventetid på oppstart i Introduksjonsprogram, transportbehov mv. Budsjettforslaget rommer ikke utvidelse av antall bosatte flyktninger. Rettighetsbaserte tiltak for funksjonshemmede : Omfatter budsjett for støttekontakt, omsorgslønn, privat avlastning, dagtilbud som kommunen kjøper av Skien kommune, samt transportutgifter som følger av tiltaka. Budsjettforslaget er styrket sammenlignet med 2013 med 300`, men er en usikkerhetsfaktor i tjenesteområdet. Det er i løpet av høsten registrert flere nye brukere med sammensatt problematikk med bl.a. utagerende atferd. Slike situasjoner krever profesjonelle tiltak som koster mer enn familiebaserte private løsninger. Tjenesteområde 15 Nome statlige mottak Kort beskrivelse av tjenesteområdet: Tjenesteområdet er budsjettert med en netto inntekt med 200 etter at det er ført overføringer til teknisk etat og sentraladministrasjonen for tjenesteytelser. Nome kommune sin bygningsmasse på Dagsrud benyttes til kommunalt asylmottak. Dette er en bygningsmasse som passer utmerket til slik virksomhet. Her er gode fasiliteter til administrasjon, fellesareal, og ikke minst boliger av ulike størrelser. Mottaket har 8,4 stillinger som økes til 10,0 stillinger dersom UDI sin opsjon med 30 plasser tas i bruk. Nome kommune har i disse dager inngått ny avtale med Utlendingsdirektoratet om drift av Nome statlig mottak til utgangen av 2016 med opsjon for ytterligere 3 år. Nome kommune stiller 180 plasser til disposisjon, fordelt på 144 faste og 36 variable. I tillegg er det inngått opsjonsavtale med Side 48

49 30 plasser som kan innløses på kort varsel ved behov. Dette sikrer inntekter og bruk av boligene på Dagsrud i år framover. Utfordringer og mål Personer på asylmottak i Norge med endelig avslag var pr. september og som venter på bosetting. Regjeringen har varslet ytterligere differensiering av dagens mottaksstruktur med retursentre, lukkede mottak og integrasjonsmottak. Det er foreløpig uvisst hva denne endringen vil innebære. Norge har hatt en økning av asylsøkere fra juli måned med en kraftig topp i august og september. Flest asylsøkere fra Eritrea etterfulgt av Somalia og syrere. Pr september er det ankommet asylsøkere til Norge, en økning på 32 % mot foregående år. Antall asylsøkere er fortsatt på et relativt høyt nivå, men ser ut til å ha flatet noe ut, og det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til prognosene for resten av året. UDI har derfor varslet oppbygging av mottakskapasiteten, med 10 nye mottak, tilsvarende plasser fordelt på hele landet operativt fra neste år. I tillegg har UDI utløst samtlige driftsavtaler med opsjon/tilleggsplasser. Sverige har i første halvår i år mottatt over fire ganger så mange asylsøkere som Norge. Tiltak for å holde budsjettert ramme 2014 og planperioden til 2017 Viktigste tiltak for å holde budsjettert ramme for 2014 og i planperioden, er å fortsette arbeidet som sikrer god kvalitet på driften. Hovedfokus vil fortsatt være på viktige områder som: Konfliktreduserende tiltak og dialoggrupper Beboermedvirkning og beboerrettede tiltak Løpende vedlikehold av boliger for å forhindre senere store ekstraordinære kostnader Opprettholde og forbedre samarbeidet med: politi, øvrige kommunale etater og frivillige organisasjoner. En usikkerhet i budsjettet vil være om UDI vil utløse opsjonsavtalen/tilleggsplasser. Uten opsjon vil den totale aktiviteten bli noe redusert, men er godt kompensert i den nye avtalen. Den variable stykkprisinntekten for 2014 er budsjettert med 300, som utgjør 50 % utnyttelse av variable plasser. Døgnprisen på de variable plassene er redusert i forhold til dagens nivå, samtidig som prisen på de faste plassene er økt og sikrer inntekt selv med lavt belegg. Husleieinntekten er økt tilsvarende kr 4 000/asylsøker/år og kompenserer økte investeringer til sikkerhet- og brannforebyggende tiltak. Det er laget en vedlikeholdsplan for fremtidig renovering av kjøkken/bad av boligene. Nome mottak har et tett samarbeid med Nome Lensmannskontor og jobber kontinuerlig med sikkerhet både for beboere og ansatte. Ansatte har deltatt i ulike opplæringstiltak i regi av UDI blant annet «Alternativ til vold dialoggrupper for menn». I tillegg har ansatte lang erfaring og god kompetanse på samtalemetodikk, som bidrar til å dempe konfliktnivået ved mottaket. Det er budsjettert med 510 TNOK til aktiviteter og trivselsskapende tiltak for beboerne i Tjenesteområde 16 Nome Kirkelige Fellesråd Kort beskrivelse av tjenesteområdet I alle kommuner med mer enn et sokn, er det lovfestet at det skal være et kirkelig fellesråd. Nome kirkelig fellesråd, har på vegne av Holla og Helgen sokn og Lunde og Flåbygd sokn, oppgave å ivareta administrative og økonomiske oppgaver, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til Nome kommune. Side 49

50 I hh til Kirkelovens 15 har Nome kommune ansvar for følgende utgifter: Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. Utgifter til anlegg og drift av gravplasser. Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd. Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Utgifter til kontorhold for prester. Tjenesteområdet omfatter også de kommunale overføringer til andre trossamfunn. Tiltak for å holde budsjettert ramme 2014 og planperioden til 2017 Tjenesteområdet er budsjettert med en netto ramme med 6353 som er en økning med 3,0 % fra Beregnet kontantoverføring til kirkelig fellesråd i 2014 er 5.900, med tillegg av tjenesteyting med Overføring til andre trossamfunn er budsjettert med 159 i Nome kirkelig fellesråd (FR) ser det svært vanskelig å få til et budsjett med fornuftig innhold, dersom rådmannens budsjettskisse blir vedtatt. Gjennom de siste åra har bevilgningene blitt mindre og mindre. Vi har store vedlikeholdsutgifter på våre 6 kirker og tilhørende kirkegårder. I 2013 gjennomførte vi reformen med å redusere festeavgiften fra 20 år til 15 år. Målet er å redusere festetida ytterligere til 10 år. Dette var nødvendig. Kommunen skulle være behjelpelig med å kompensere noe av inntektsbortfallet i overgangsperioden. Til sammenligning kan vi vise til Notodden, Sauherad og Bø har 5 års festetid med kr. 200,- i årlig avgift. Bø vurderer å gå over til 1 års festetid (årlig innkreving). Vi ser at inntektene på antall gravfester som vi sender ut tilbud om ny feste periode for i 2014 blir redusert med 50 i forhold til i Dette er med bakgrunn i at familiene har blitt mindre gjennom åra. Samtidig opplever vi også at mange ønsker å slette sine familiegravsteder. Vedtas rådmannens budsjettforslag for 2014 vil FR ha 1800 til disposisjon til andre driftsutgifter enn lønn. I lønnsberegningen er sosiale goder og faste tillegg inkludert. Vi ser at strømforbruket er enormt høyt, og bare i 2013 vil vi komme i overkant av 400 totalt i alle kirker/kirkegårder samt at vedlikehold og drift av maskinpark beløper seg til 100. Forsikringer er også en stor utgiftspost. Konsekvenser ved tildeling av uforsvarlig lav driftsramme for 2014: Det vil ikke bli leid inn ferievikar. Konsekvens: Gresset gror / mindre kirkelige handlinger. Ikke innkjøp av nye maskiner og nødvendig verktøy Små vedlikeholdsoppgaver utsettes. Vil medføre at bygninger og kirkegårder forfaller. Det på høy tid med utbedring / tetting / maling av tårn i Holla. Må utsettes enda en gang. Utgifter til konfirmasjonsopplæringsmateriell blir på et minimum. Harald Orekåsa Stabssjef Side 50

51 6.2. HOVEDANSVARSOMRÅDE 2: SKOLE- OG BARNEHAGEETATEN Politisk ansvar: Oppvekst- og omsorgsutvalget Overordnet budsjettansvar: Skole- og barnehagesjef Inndeling av hovedansvarsområdet i tjenesteområder: Består av flg tjenesteområder: 21 Etatsadministrasjon og fellestjenester 22 Voksenopplæring 23 Grunnskolen inkl. skolefritidstilbud 24 Barnehager Driftsramme for 2014 og planperioden til 2017 BEREGNING AV NETTO DRIFTSRAMMER Endringer i forhold til opprinnelig budsjett 2013 Oppr. 14-pris 14-pris 14-pris 2: Skole- og barnehagesektoren Konsekvensjusteringer: Herav: Kompensasjon for økt premiesats til St Pensj kasse Nytt valgfag i ungdomssk - 1,5 time i uken pr årstr Videreføring av makspris foreldrebet barnehager Ressurskrevende tjenester SFO Introduksjonsprogrammet - ressurser til rådgivning Netto merforbruk tjenesteområde barnehager Innlemming av 1/2 årsverk i Midt-Telemark IKT -370 Nye/utvidede driftstiltak: Herav: Tidlig innsats- satsing på regning og lesing NY GIV/GNIST-satsing på ungdomstrinnet Driftsreduserende tiltak: Herav: Kutte kompetanseutviklingstiltak Redusere driftsutg/økte inntekter - VO Reduksjon spesialundervisning -200 Økning av SFO-satser fra Avvikle tilsynsordning fra Reduksjon driftsmidler grunnskole Nedbemanning grunnskole Avvikle gratis melkeordning i barnehagene Nedbemanning i barnehagene Strukturendring barnehage BER NETTO DRIFTSRAMME ANSVAR Side 51

52 Foreslått driftsramme fordeler seg slik på tjenesteområdene: Beløp i hele kr Budsjett Budsjett Vekst Oppr. 2 Skole- og barnehagesektoren ,1 Består av flg tjenesteområder: 21 Etatsadministrasjon og fellestjenester ,0 22 Voksenopplæring ,3 23 Grunnskolen inkl. skolefritidstilbud ,6 24 Barnehager ,5 Foreslått budsjettramme for 2014 viser en vekst på 3,0 % i forhold til netto driftsramme for I handlingsplanperioden er det en totalreduksjon med kr. 10,5 mill i hovedområde 2. Generell kommentar til hele ansvarsområdet: Skole- og barnehagesektoren består av: 245 ansatte og 194 årsverk Etaten har store utfordringer, spesielt at det er et svært høyt nivå på spesialundervisning. Nome kommune har store levekårsutfordringer, noe bl.a. rapporten om barnefattigdom og statistikkene fra SSB/PULS viser. Vi har et høyt aktivitetsnivå, så nye budsjettreduksjoner minsker handlefriheten, og gjør det vanskeligere å drive god forebygging. Tiltakene vi presenterer er til dels dramatiske og ikke ønskelige, men den økonomiske handlefriheten vår i kommunen ser ut til å bli så kraftig redusert de nærmeste årene, at vi må peke på tiltak som har stor nok effekt på driften. Likevel er vi i en positiv utvikling, med gode resultater i grunnskolepoeng på 10. trinn og bedring av resultatene i lesing. Vi har et svært godt barnehagetilbud og en voksenopplæring med gode faglige resultater, og høy grad av effektivitet. Lunde 10-årige ligger i høstens nasjonale prøver blant de beste skolene i landet i lesing 8.trinn. Ulefoss skole har klart å styrke begynneropplæringa gjennom tidlig innsats og redusert spesialundervisning. Vi har mange lærere og andre ansatte på lederutdanning, etter og videreutdanning. Samarbeidet med Veilederkorpset har involvert ikke bare ledere og lærere, men kommunestyret, fagutvalg og formannskap. Det er også svært positivt at vi i budsjettet og handlingsplanen har klart å ta høyde for investering i ny Holla ungdomsskole. I KOSTRA-statistikken går det også fram at vi ligger svært høyt på drift av barnehager i forhold til de vi kan sammenligne oss med. Dette er en situasjon som har vart over tid, og vi ser at ytterligere reduksjoner i skole- og barnehagebudsjettet ikke kan gjøres uten å se på barnehagestrukturen. Etaten må i 2014 redusere netto budsjettramme med (1,7 %), i forhold til konsekvensjustert ramme. Siden 93 % av barnehagenes budsjett er lønn og i grunnskolen ca 85 %, må det meste av budsjettnedskjæringene tas på lønn; gjennom nedbemanning. Siden etaten de siste årene har hatt reduksjoner på årsverk i skolen, og redusert på fleksibilitet og tilbud i barnehagene, er vi der at videre nedskjæringer i barnehagene må skje gjennom strukturendringer. Dersom vi ikke gjør Side 52

53 disse strukturelle endringene, er den eneste muligheten for å spare inn ytterligere nedbemanning i grunnskolen, og på grunn av 5/12-effekten kan dette fra høsten 2015 dreie seg om tre stillinger. Salderingene har tatt utgangspunkt i den demografiske utviklinga og KOSTRA-tallene (se utsendte rapport fra Telemarksforskning) der Nome kommune bruker for mye penger på barnehage og grunnskole. KOSTRA-statistikkene viser ikke hva som ligger bak tallene, og skiller ikke ut enkeltfaktorer. Kostnadsforskjellen i KOSTRA dreier seg i stor grad om svært høye kostnader til lokaler og energi. Vi har flere nye bygg, renoverte bygg og bygg med høye energiutgifter. Vi følger konsekvent bemanningsnormene, og bruker lite driftsmidler. Det er derfor vanskelig å redusere kostnadene innenfor barnehageområdet uten å gjøre noe med struktur, åpningstid eller rutiner, siden vi har bemanningsnormer vi må følge. Når det gjelder grunnskolen viser prognosene i perioden et for høyt nivå noen år, men mindre andre år. I 2012 slo ikke elevtallsnedgangen inn pga. positiv tilflytting. Disse variasjonene gjør det vanskelig å bruke SSB-prognosene slavisk som beslutningsgrunnlag. Vi har også lagt inn noen driftsreduserende tiltak, og lagt inn økte inntekter i noen grad der det er mulig. (Økt SFO-pris og økte inntekter Voksenopplæringa)Statlig vedtatte tiltak på ungdomstrinnet som valgfag, arbeidslivsfag og NY GIV er ikke, eller bare delvis, finansiert fra staten. Det samme gjelder makspris for barnehageplass, som i statsbudsjettet er økt fra 2330 til 2360 kr for full plass. Effekten av privatskolen i Helgen slår inn med i utgangspunktet 1,4 mill. kr i redusert rammeoverføring, men pga. justeringer et inntektstap på I tillegg har vi utgifter til skyss og spesialundervisning. Dette reduserer handlingsrommet vårt i budsjettet. Hovedutfordringer Utfordringene i Skole- og barnehageetaten er de samme som meldt tidligere i økonomirapporteringene, budsjettbeskrivelser og i tilstandsrapporten. Utfordringene er ikke bare innen skole- og barnehagesektoren, men for kommunen som helhet. Gjennomføring i forhold til grunnskolepoeng Side 53

54 Denne statistikken viser sterk korrelasjon melom gjennomføring av grunnskolen og graden av gjennomføring i videregående. Statistikken under er tatt fra tilstandsrapporten via PULS- og viser viktige indikatorer for levekår i Nome Indikatorer Snitt Grunnskole som høyeste fullførte utdanning 32,6% Høgskole- og universitetsutdanning som høyeste fullførte utdanning 21% Inntektsnivå på under kr % Barn av eneforsørger 18,6% Arbeidsledighet 1,7 % Uføretrygdede 12,6% Sosialklienter 5,4% (Fra tilstandsrapporten 2013) Konklusjon Tilstandsrapporten 2013: - Vi har hatt en jevn nedgang i antall årsverk i skolen, og er nå på det laveste - Vi har et stabilt elevtall, men opplever noe avskalling til privatskolen i Helgen - Elevene trives på skolen - Elevene trives med lærerne sine - Elevene opplever god faglig oppfølging - Vi ligger på gjennomsnittet når det gjelder mobbing - Vi har bedret resultatene i lesing, men skuffende svake resultater i regning - Svake eksamensresultater i matematikk, men fortsatt over gjennomsnittet i grunnskolepoeng i 10.klasse. - Vi har noen svært gode resultater på både muntlig og skriftlig eksamen våren Vi har en lav gjennomføringsgrad hos elevene som gikk ut av grunnskolen i 2007, men likevel bedre enn mange andre kommuner. - Vi har flere levekårsfaktorer som utfordrer oss. - Vi har fortsatt høyt nivå på spesialundervisning, men redusert noe på 1-4. klasse og på ungdomstrinnet.vi har ikke nådd målet om 7,5 % innen Tilstandsrapporten, levekårsdata, gjennomføring i videregående og utfordringene både helsetjenesten og NAV ser blant barnefamilier og ungdom i Nome peker mot at vi må ha gode barnehager, god oppfølging fra helsetjenesten og gode skoler for å løse hovedutfordringen: Den største utfordringa for Nome kommune er å jevne ut sosiale forskjeller slik at alle barn reelt sett har samme muligheter Nome kommune har et lavt utdanningsnivå i befolkninga. Nome kommune har skåret lavt på tidligere levekårsstatistikker, og har en stor utfordring i å få til den sosiale utjevninga som har vært målet med enhetsskolen i snart 100 år. Grunnskolen er jo et tverrsnitt av befolkninga i en kommune. Administrasjon, fagpersonell og politikere må stå sammen om å snu denne. Vi har et høyt antall familier og barn med behov for støtte og veiledning fra det offentlige.(skole, barnehage, NAV, Barnevern, PPT, Bup, mm), Side 54

55 Vi opplever et økende behov for støtte og veiledning til barn, unge og foresatte i barnehager og skoler. Ledelsen og personalet ellers har blitt dyktigere til å melde fra når det er forhold som krever tiltak, og det meste av dette blir gjort i det daglige arbeidet. Likevel er det stadig flere tilmeldte til PPT og bekymringsmeldinger til barnevernet. Vi ser at Nome har forholdsvis mange som kommer inn under begrepet barnefattigdom, og at barn og unge sliter fordi foreldre er uføre og/eller arbeidsledige. Barnehagene melder tilbake at flere barn trenger fysioterapi og språkstimulering når de begynner i barnehagen, og skolene opplever det samme. Helsesøster, skolekontor og skole/barnehagepersonalet samarbeider om tiltak mot barn som bekymrer. Psykiatri er en økende utfordring i skolen. Spesielt gjelder det ungdom, men også på barnetrinnet har vi dette som en utfordring. Det er en tydelig sammenheng mellom dette og skolevegring/dropout. Utfordringen er å sette inn tiltak så tidlig som råd, og aller helst arbeide forebyggende slik at alle føler seg inkludert. Integrering av barn og elever fra andre kulturer Vi har en sterk økning i antall flerspråklige barn i aldersgruppa 0-16 år i Nome, og spesielt i skolealder. Personalet i barnehage, skole og voksenopplæring har lang erfaring fra integreringsarbeid, og det arbeides godt med dette feltet. Likevel er det slik at dette er tidkrevende arbeid som utfordrer personalets kompetanse. Behovet for tett samarbeid og oppbygging av forståelse for hvordan det er å være foreldre i norsk skole/barnehage er økende, og mange foreldre har problemer med å forstå og å følge opp i praktisk arbeid hjemme det en har blitt enige om. Etaten er med på et prosjekt i regi av NAFO (Nasjonalt senter for flerspråklig opplæring) for å bedre flerspråklige barn og foreldres språkferdigheter. Erfaringene fra prosjektet Øst møter Vest er også nyttig å ta med seg. Alt dette peker på viktigheten av et helhetlig perspektiv; både sosialisering i samfunnet, språkopplæring, morsmålsopplæring, grunnleggende ferdigheter, foreldreveiledning, rollemodeller, utdanning og ikke minst arbeid. Høyt forbruk av ressurser til spesialundervisning Vi er i den situasjon at 12,7 % av elevene i skolen får spesialundervisning og vi bruker ca 22% av pedagogressursene til spesialundervisning. Dette er godt over landsgjennomsnittet, men vi er midt på treet blant kommunene i Telemark. Vi har et mål om å vri ressursbruken over fra spesialundervisning og til styrkingstiltak/deling, og at 7,5% av elevene skal få spesialundervisning. Mye spesialundervisning fører ikke til mer mestring, men vi gjør det likevel fordi eleven enten har store hull i kunnskaper/ferdigheter, eller at de henger for langt etter de andre elevene. Noen elever har selvsagt utfordringer utover det å streve med lesing og skriving. Flere barn får diagnoser som ADHD, Tourette, autisme og lettere psykisk utviklingshemming. Dette krever også ressurser til ADL-trening, veiledning og tilsyn. Vi bruker mest ressurser i ungdomsskolene til spesialundervisning, og relativt mindre på småskoletrinnet og i barnehagen. Etaten arbeider med å snu dette, men tiltakene må også virke noen år før det gir resultater på ungdomstrinnet. God kartlegging i barnehagen og rundt skolestart pluss godt samarbeid med PPT, gjør at skolene er stadig bedre forberedt til å ta imot elevene i 1.klasse. Opplegget med tidlig innsats på Ulefoss skole har ført til 30% reduksjon i spesialundervisning, og det Side 55

56 er positive tilbakemeldinger på dette. Forutsetningen er derimot at dette ikke fører til reduksjoner i timeressursene, bare en omfordeling. Vi har det siste året hatt en reduksjon i spesialundervisning på ungdomstrinnet, og vi satser i barnehagene på å styrke avdelingene der barn har enkeltvedtak om spesialundervisning. KOSTRA, demografi og forebygging Formannskapet vedtok i signalmøtet for budsjettbehandlinga , at vi skulle legge vekt på demografiske forhold i budsjettarbeidet. De vedtok også at vi skulle søke å skjerme forebyggende arbeid. Skole- og barnehage er de viktigste og mest effektive arenaene for forebygging og sosial utjevning, her møtes alle barn og alle foresatte. Det blir et viktig valg å balansere dette mot de økonomiske utfordringene og andre behov i befolkninga. Det vi er inne i nå er å ta vekk goder vi har hatt råd til tidligere; slik som tilsynsordningen i barneskolene, gratis melk i barnehagene, lav pris på SFO, gode rammer for læremidler og materiell i skolene, og å redusere andre goder ; barnehage der folk bor, spesialundervisning, tilpassa opplæring og voksentetthet. Dessverre er det vanskelig å måle hvor vellykka forebygging er på kort sikt, men vi kan muligens se det på lang sikt i forhold til gjennomføring i videregående, graden av sysselsetting og reduksjon av utgifter til økonomisk sosialhjelp og uførhet. Kommentarer til tjenesteområdene og driftsreduserende tiltak Tjenesteområde 21: Etatsadministrasjon og fellestjenester Skole- og barnehageetaten har en liten administrasjon, med kun 40% sekretærfunksjon. Dette er for lite med tanke på kommunens organisering, innføring av nytt ERP-system, og behovet for god økonomistyring. Det betyr også at etatens ledelse må gjøre mye merkantilt arbeid. På sikt bør det opprettes en økonomikonsulentstiling på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Innenfor dette området ligger håndtering av utgifter til Midt-Telemark PPT, en sum på 2, 466 mill pr år. 50% stilling vi har hatt til IKT i skole og barnehage har gått inn i MT- skole-ikt-prosjektet. Dette er noe av forklaringen på rammereduksjonen. Driftsreduserende tiltak i perioden : Kutt i kompetanseutviklingstiltak. Dette innebærer å redusere på utgiftene til kompetanseutvikling. Etaten har de senere årene prioritert lederutdanning og videreutdanning av lærere. Reduksjon her fører til at færre lærere og andre ansatte får støtte til videreutdanning; og det tar lengre tid før vi får bygd opp nødvendig kompetanse. Når det gjelder lederutdanning, så er det en inspektør og en styrer som ikke har gjennomført 30 studiepoeng i ledelse (BI).Vi har en ansatt som tar master i spesialpedagogikk/logopedi, som er en kompetanse vi har savnet i kommunen i flere år. Denne ønsker vi svært gjerne å kunne fullføre. Tjenesteområde 22 Voksenopplæring Voksenopplæringa bidrar med mye inntekter til kommunen. Ca 0,4 % av netto driftsbudsjett går til dette området. Drifta i stor grad er drevet med eksterne midler; lokal kursvirksomhet, IMDI, UDI og samarbeid med andre kommuner. I samband med PLØM2 ble området styrket med 80 % stilling som programrådgiver i prosjektperioden Tjenesteområdet er vanskelig å budsjettere, på grunn av den store usikkerheten hvert år når det gjelder antall elever. Driftsreduserende tiltak i perioden : Reduksjon på driftsposter og økning av inntekter Vi har lagt inn en forventning om at voksenopplæringa gjennom ytterligere utadvendte tiltak kan klare å tjene inn ekstra, og spare på diverse driftsposter. Side 56

57 Tjenesteområde 23 Grunnskolen inkl. skolefritidstilbud Driftsreduserende tiltak i perioden : - Reduksjon spesialundervisning - Økning i SFO-satser 10 %, fra Avvikle tilsynsordning fra Redusere bruken av div driftsposter - Nedbemanning Reduksjon spesialundervisning Nome kommune har over tid hatt en praksis der vi har gitt ressurskrevende brukere tilbud på spesialskoler i andre kommuner. Dette er kostnadskrevende, og gir oss liten grad av påvirkning på utgiftssiden. Vi ønsker å fortsette med arbeidet for å gi tilbud lokalt i større grad. Vi mener det er forsvarlig å redusere med i Tiltaket er et engangstiltak i Forutsetningen er at det ikke kommer inn nye elever med store hjelpebehov. Økning i SFO-satser 10 % fra Prisen for en full plass foreslås økt fra 1725 pr. mnd. til 1900 pr. mnd. for en full plass (ca 20 t/uke). SFO-satsene har blitt satt ned to ganger de siste årene, senest i 2011, og økt igjen i Kostnadene i SFO er økende, og vi har funnet det nødvendig å øke inntektssiden med 7 % i tillegg til generell lønns/prisvekst. Etaten har svært få muligheter til å få inn inntekter, og SFO er en mulighet til dette. Konsekvenser av dette kan bli at noen velger vekk SFO av økonomiske grunner, og det er også et lite ønskelig forslag sosialt sett. Sannsynligvis vil dette kunne slå direkte inn på NAV-budsjettet i form av høyere utbataling på økonomisk sosialhjelp. Avvikle tilsynsordning fra Dette er en ordning kommunen innførte som et gratis tilsynsbehov til de barna som ikke deltar på leksehjelp eller SFO. Dette gjelder to dager pr uke, en time fra på barnetrinnet. Dersom vi tar dette tilbudet bort fra , sparer vi ca i lønnsutgifter pr år. Dette tilbudet er et rent tilsynstilbud, men det er en del elever som bruker det slik at det binder opp en del personalressurs. Skolene melder at dette er et godt tilbud til foreldrene, men at det beste ville være at barna deltok i leksehjelp eller SFO. Begge disse tiltakene (økt SFO-pris og avvikle tilsynsordningen) ønsker vi å gjøre noe med fra 01.januar. Dette for å få full økonomisk effekt av reduksjonen i tjenestetilbudet. Konsekvenser: Reaksjoner fra foreldre som vil reagere på økte satser og redusert tilbud på så kort varsel. Positiv konsekvens kan være at flere velger SFO og leksehjelp. Redusere bruken av div driftsposter 85 % av grunnskolebudsjettet er lønn. Resten skal dekke skyss, energi, læremidler, materiell og utstyr med mer. Vi legger til grunn en reduksjon på i disse driftspostene; ca 270 kr pr. elev pr år. Til undervisningsmateriell og forbruksmateriell bruker vi ca 2500 pr elev pr år, så det er en red. på ca 10 %. Skyss og energi er det vanskelig å spare på. Konsekvenser av denne reduksjonen er dårligere kvalitet over tid på lærebøker, læremidler og utstyr, og mindre materiell til skolefagene. Nedbemanning Vi har foreslått en nedbemanning på i Dette tilsvarer ca 0,8 lærerstilling på årsbasis, eller 1,2 stilling som assistent/fagarbeider. Dette kommer i tillegg til de reduksjonene i årsverk vi har hatt de siste to årene, ca tre stillinger. GSI-statistikken viser at dette har vært lærerårsverk, ikke andre ansatte. Samtidig med denne reduksjonen har vi en økning i tilbudet til elevene på ungdomstrinnet; Side 57

58 arbeidslivsfag, valgfag og NY GIV. Valgfag er delvis konskvensjustert inn, men de andre tiltakene ikke. Reduksjonen i årsverk må i hovedsak tas gjennom å redusere på spesialundervisning og delingstimer Konsekvenser: Mindre timer til spesialundervisning og deling av grupper. Mindre handlingsrom for ledelsen til å sette inn tiltak der det trengs, for eksempel tidlig innsats. Tjenesteområde 24 Barnehager: Driftsreduserende tiltak i perioden : - Avvikle gratis melkeordning i barnehagene - Generell nedbemanning i barnehagene - Strukturendring i barnehagene Avvikle gratis melkeordning i barnehagene fra Dette er en ordning innført av kommunestyret for noen år siden. Barnehagene serverer gratis melk til barna, men forbruket varierer litt fra barnehage til barnehage. Totalt bruker vi ca pr år til dette. Nome kommune er en av de få kommunene som ikke har noen egenbetaling for tjenester i barnehagen utover maksprisen på kr pr mnd. Maksprisen har ikke blitt regulert de siste årene, så pr 2013 er foreldrebetaling i Nome kommune for full plass ca 17 % av kostnaden for en barnehageplass (for barn over tre år). Konsekvensene av dette er at foreldrene enten må sende med barna melk i barnehagen eller at vi innfører en foreldrebetaling for dette. Dersom kommunestyret vedtar innstillingen fra oppvekst- og omsorgsutvalget ang mat i barnehagene, kan det legges inn som en del av dette. Generell nedbemanning i barnehagene På grunn av bemanningsnormene; en ansatt pr 6 barn, en ansatt pr tre barn under 3 år og pedagognormen, er det vanskelig å spare på bemanningen i Nomebarnehagene isolert sett. Barnehagestrukturen gjør også at bemanningen i de minste barnehagene er marginal og vanskelig å spare inn på. Budsjettforslaget innebærer en nedbemanning på ca 1,2 stilling på årsbasis, og som må gjennomføres innen 1 april Konsekvensen er at voksentettheten blir mindre, og at det i større deler av dagen bare vil være en voksen på avdelingen. Strukturendring i barnehagene fra Gjennom budsjettdokumenter, plan - og økonomimeldinger og årsberetninger har det blitt presentert argumentasjon om at det er vanskelig å gjennomføre driftsreduserende tiltak i barnehageområdet uten å se på strukturen på tilbudet vi gir. Det er gjennomført en rekke mindre tiltak blant annet i 2012 og- 13 uten å redusere særlig på kvaliteten, men for å komme ytterligere ned på ressursbruken må vi fortsatt vurdere om vi har råd til å ha fem barnehager og seks barnehagebygg. Rådmannens forslag innebærer å starte en prosess der en sentraliserer barnehagetilbudet. Under presenteres tre muligheter, der vi i planperioden må realisere to av dem for å komme ned på det ønskede utgiftsnivået. 1. Avvikle barnehagedrift i Skoemyra barnehage og flytte de to avdelingene til Svenseid barnehage og Sluseparken. 2. Avvikle barnehagedrift i Helgen barnehage 3. Avvikle barnehagedrift i Svenseid barnehage ( Dersom alt. 1. ikke gjennomføres.) I budsjettforslaget er det lagt inn alt. 1 fra og alt. 2 fra 2016; men det vil være noenlunde den samme innsparingen på halvårsbasis med alle tre forslagene. Generelt : Alle barnehagene i Nome kommune er arealmessig romslige; vi har plass til større grupper i alle barnehagene, men vi har ikke personale nok til det. Likevel er det slik at de tre (fire) Side 58

59 store barnehagene har fulle avdelinger i dag på hhv. 24 og/eller 18 barn. Avdelingene kan fylles opp til 30 og/eller 24 barn. Alt. 1: En forutsetning for maks innsparing som følge av alt.1. er at kommunens leieavtale er oppsigelsesbar, eller at bygget i avtaleperioden kan fylles med annen aktivitet. Kommunen betaler i dag ca pr år i leie for bygget. Leien er en del av utgiftene i område 2. En kan tenke seg at dette kan brukes til kontor, eller til boligformål. Skoemyra er en svært populær barnehage, det er alltid ventelister på plass, og begge barnehagene i Lunde er fulle i forhold den strukturen vi har lagt. Dersom vi avvikler Skoemyra barnehage, så er det plass til en avdeling i Svenseid barnehage, som da blir en mer effektiv enhet både når det gjelder antall barn og antall ansatte. Svenseid er godkjent for 48 barn. En tendes vi har sett den siste tiden er at foreldre søker barna over fra Svenseid til Lundebarnehagene de siste årene før de skal begynne på skolen. I Sluseparken vil det være plass til en småbarnsavdeling, selv om det da arealmessig vil bli trangt. Barnehagen bruker i dag et rom til barnevogner, og har i flere år meldt behov for et barnevognsskur. Når det gjelder foreldrenes ønsker og behov, vil dette alternativet gå på tvers av det som er trenden. Foreldre i Lunde velger oftest Skoemyra eller Sluseparken som førstevalg og Svenseid som tredjevalg. For noen som pendler mot Ulefoss/Skien/Drangedal blir det lengre kjørevei. Fra Lunde sentrum til Svenseid barnehage er det 5,5 km; ca 10 min. kjørevei. Det er de nærmeste årene en liten reduksjon i antall barn på Svenseid. Noen har arbeidsplass i Bø eller Sauherad, og velger Svenseid av den grunn. Alt. 2. I Holladelen av kommunen er det tre barnehager, der alle tre har arealmessig god plass. Barna i Helgen barnehage kan få plass i både Herregårdshavna og Fagerli barnehage. De fleste barna i Helgen barnehage bor i området Helgen/Fen, eller har foreldre som pendler til Grenland. Foreldre på Ulefoss velger vanligvis Fagerli eller Herregårdshavna, med Helgen som tredjevalg. For noen som har kjørevei mot Lunde/ Sauherad/Bø/Notodden oppleves det som tungvint å bruke Helgen barnehage. Ved å flytte barna fra Helgen til Ulefoss får vi mer effektiv barnehagedrift. Barnegruppene må økes, til 12 eller 15 på småbarn og til 30 på stor. Dette er selvsagt avhengig av barnetallet i de to kommunedelene. I Helgen er det også en utfordring å ta i betraktning dersom barnehagebygget blir stående tomt. Helgen Montessoriskolelag er på jakt etter større areal, og selv om det i dag er få barn fra Helgen i Montessoriskolen kan det endre seg med avvikling av kommunal barnehagedrift, for eksempel gjennom oppretting av Montessoribarnehage og utviding av Montessoriskoledriften. Alt. 3. I rådmannens framlegg til budsjett for 2013 ble det foreslått å avvikle Svenseid barnehage og flytte barna til Skoemyra/Sluseparken. Dette skapte reaksjoner på Svenseid, og i det politiske miljøet, og forslaget ble ikke gjennomført. I beskrivelsen av saken ble det lagt vekt på at det vil være plass for de fleste barna fra Svenseid i Lundebarnehagene, men at det for framtida ikke kan utelukkes at noen måtte til barnehager på Ulefoss. Det gjelder det samme for foreldre bosatt på Svenseid og kjørevei til Lunde hvis de jobber i Bø/Sauherad/Seljord/Notodden. En må også ta i betraktning muligheten for å starte privat barnehagedrift i lokalene. Alternativ 3 kan ikke settes sammen med alternativ 1. Side 59

60 Innsparingsgevinst I budsjettet for 2015 har vi lagt inn en innsparing på ved nedlegging av en av barnehagene, men foreslått Skoemyra.( Årsvirkning ca ) Dette er på grunn av mer effektiv bemanning. Dersom en i tillegg kan spare husleie fra samme tidspunkt, kan innsparingen økes med i 2015.( Årsvirkning ). Det er kun en begrunnelse for disse forslagene, og det er behovet for å redusere utgiftene. En får redusert kvalitet ved å plassere flere barn på samme areal, og dette gjelder både ute og inne-areal. Konsekvenser: Den viktigste konsekvensen er at det blir flere barn i avdelingene, og mindre tid til hvert barn. Lekearealet blir mindre pr. barn. Nome kommune har romslige barnehager, nå nærmer vi oss arealnormen. Barn og personalet må fordeles på de andre barnehagene. Det er en opprivende prosess med omorganisering, og krever god planlegging og inkludering i forhold til personalet, foreldre og barn. Det innebærer flere barn pr avdeling i mottakerbarnehagene. Slik situasjonen er i kommunens barnehager og så langt vi kan se framover, vil dette innebære en dominoeffekt der foreldre ikke kan regne med å få barnehageplass der de bor. Dette er også en av grunnene til forslaget om å starte strukturendringene i Det er viktig med en grundig prosess blant brukerne av barnehagene. At barnehagen ligger i nærmiljøet der barna bor er en egen kvalitet. Alle barnehagene i Nome er mye ute i naturen, og de har sine respektive områder med gapahuker, lavvoer og grillhytter. En annen konsekvens kan være at noen ønsker å starte privat barnehage i ledige bygg, eller at foreldre velger en privat barnehage i nabokommunen der de jobber. Dette fører til at utgiftene for kommunen i beste fall blir den samme, i verste fall større, og at en mister styring med både økonomi og kvalitet på tilbudet. Nome kommune har gode barnehager der folk bor, med lang åpningstid, høyt antall førskolelærere og et godt pedagogisk tilbud. Dette er sammen med arbeidsplasser og en god skole et av de viktigste fortrinnene en kommune kan ha for å rekruttere småbarnsfamilier til kommunen. Undersøkelser viser at dette er mye viktigere enn gode kulturtilbud, handelssenter og infrastruktur. Johan Søfteland Skole- og barnehagesjef Side 60

61 6.3. HOVEDANSVARSOMRÅDE 3: HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Politisk ansvar: Oppvekst og omsorgsutvalget Administrativt budsjettansvar: Helse- og omsorgssjefen Generell kommentar til hele ansvarsområdet Driftsramme for 2014 og planperioden til 2017 BEREGNING AV NETTO DRIFTSRAMMER Oppr. 14-pris 14-pris 14-pris Endringer i forhold til opprinnelig budsjett : Helse- og omsorgssektoren Konsekvensjusteringer: Herav: Grunnbemanning samt red av uønsket deltid Innsparing samhandlingskoordinator Merforbruk barnevern Merforbuk sjukeheimen Merutgifter samhandlingsreformen Nye/utvidede driftstiltak: Herav: M-T-prosjekt: Utvidelse av kommuneoverlegestill Utvidelse av Bjervatun alderspensjonat til 12 plasser Kanja: Økt kommunal andel til VTA-plasser Driftsreduserende tiltak: Herav: Ett legesenter i Nome kommune Reduksjon 1,5 årsverk i hjemmesykepleien Reduksjon 2,0 årsverk bofellesskap Reduksjon 0,5 årsverk koordinatorstilling til barn Reduksjon vikar Stillingsreduksjoner Innsparing vedr interkom samarbeid - barnevern -50 BER NETTO DRIFTSRAMME ANSVAR Som en konsekvens av økte behov for tjenester i 2013 har etaten fått økt budsjettet med 2,878 mill.kr. Økningen gjelder: grunnbemanning, barnevern, og utgifter i forbindelse med samhandlingsreformen For å gjennomføre nye/utvidede driftstiltak i 2014 blir etaten tilført 1,270 mill. kr. Dette medfører utvidelse av Bjervatun til 12 plasser og utvidelse av kommuneoverlegestilling til 100 %. Side 61

62 For å tilpasse budsjettet til tildelt ramme er budsjettet redusert med 2,575 mill. kr. Forslag til tiltak for å gjennomføre denne reduksjon er ett legesenter i kommunen og reduksjon av 4,0 årsverk i etaten. Foreslått budsjettramme for 2014 fordelt på hovedområdets tjenesteområder: Beløp i hele kr Budsjett Budsjett Vekst Oppr. 3 Helse- og omsorgssektoren ,1 Består av flg tjenesteområder: 31 Etatsadministrasjon og fellestjenester ,3 32 Helsetjenester ,4 33 Institusjonstjenester inkl. kjøkkentjenester ,6 34 Hjemmetjenester ,1 Det er en vekst på 4,1 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2013 (og 3,8 % i forhold til regulert budsjett 2013). Mål for helse- og omsorgsetaten 2014 Helse- og omsorgsetaten skal gi gode tjenester, innenfor de økonomiske rammer som stilles til disposisjon Gjennomføre kompetansehevende tiltak i henhold til etatens Strategiske kompetanseplan Ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus, unngå at ferdigbehandlede pasienter blir liggende på sykehus. For å oppnå et budsjett i balanse er området redusert med 4,4 årsverk. I tillegg er budsjettet redusert på flere enkeltposter, slik som vikar, kveldstillegg osv. Det er gjennomgående svært «stramme» budsjettrammer i hele etaten. Stillingsreduksjoner Hjemmesykepleien Ulefoss Bofellesskap Koordinator stilling til barn Sum 1,5 årsverk 2,0 årsverk 0,5 årsverk 4,0 årsverk Hovedutfordringer Nome kommune har generelt en eldre befolkning enn resten av landet. I 2013 utgjør andelen 80 år og eldre 6,2 prosent av folketallet. Til sammenligning utgjør tilsvarende andel på landsbasis 4,4 prosent. Aldersgruppen år vil øke kraftig de neste årene. Hjemmesykepleien opplever nå at flere i denne gruppen har behov for tjenester. Side 62

63 I følge Kostra tall er behovet for pleie- og omsorgstjenester i Nome ca 29% større enn landsgjennomsnittet. I tillegg øker kompleksiteten på tjenestene. Kravene til Helse- og omsorgsetaten øker, både når det gjelder omfang og innhold. *Beregnet av KS basert på tall fra Statistisk sentralbyrå: KOSTRA/Pleie og omsorgsstatistikk Samhandlingsreformen Reformen forutsetter at det skal skje en dreining av ressursene i retning av forebyggende arbeid og tidlig oppfølging og behandling i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Konsekvensene av samhandlingsreformen gjør seg nå gjeldende. Behovet for tjenester øker, behovet for flere sjukeheimsplasser kommer tidligere enn antatt. og korttidsplassene er belagt med langtidspasienter. Korttidsplassene på sjukeheimen har som formål at de skal brukes til rehabilitering, utredning, rullerende korttidsopphold og avlastning. Dette tilbudet gjør at eldre kan bli boende lengre hjemme. Mangel på korttidsplasser får store konsekvenser for resten av tilbudet i pleie- og omsorg. Nome kommune har ferdigbehandlede pasienter liggende på sykehus over lang tid. Kommunen betaler kr. 4000,- pr. døgn pasientene blir liggende, etter at de er ferdigbehandlet. Utgiftene til ferdigbehandlede pasienter er økende gjennom året. Kommunen mottar i en overgangsperiode tilskudd for å dekke disse utgiftene. Pasientene har også behov for mer omfattende pleie og behandling enn tidligere. Det stilles økt krav til kompetanse, flere pasienter med uavklarte, ustabile og sammensatte sykdomsbilder. Mer tid må brukes på dokumentasjon og oppfølging av den enkelte pasient. Det er i tillegg flere og flere behandlingsmuligheter tilgjengelig på sjukeheimen. Det kan føre til krevende etiske problemstillinger. Side 63

64 Tilsynslegefunksjonen på sjukeheimen bør styrkes for å sikre at tjenestene blir gjennomført på en faglig forsvarlig måte. Flere av rehabiliteringsplassene som sykehuset drev er lagt ned. Rehabilitering skal nå foregå i egen kommune. Pasientene må nå få et tilbud på sjukeheimen, eller der det er mulig, et tilbud via hverdagsrehabilitering. Mangel på rehabiliteringsplasser medfører også økt press på fysioterapitjenestene. Hjemmetjenester Den medisinske utviklingen gjør at flere yngre nå overlever med livstruende og sammensatte sykdommer som krever behandling og oppfølging år utgjør en sammensatt gruppe som blant annet består av personer med psykisk utviklingshemming, personer med psykiske lidelser, personer med rusavhengighet, personer med langvarige somatiske lidelser og tidlig utskrevne pasienter fra sykehus. Denne gruppen er økende og medfører andre oppgaver enn den tradisjonelle hjemmesykepleien. Det blir derfor behov for kompetanse på nye områder framover. Det kan også medføre en økning av ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Det er et behov for boliger med bemanning til brukere mellom 18 og 79 år. De etablerte bofellesskapene har bemanning tilpasset de brukerne som allerede bor der. Det medfører ofte behov for mer bemanning når nye brukere kommer inn. Det er flere yngre som ikke ønsker å flytte inn i de etablerte bofellesskapene. Barn og unge Barn og unge er et prioritert område fra regjeringens side. KOSTRA tallene viser at det satses på barn og unge i Nome. I tillegg til helsesøstertjenesten er det opprettet en stilling som familieveileder og en koordinatorstilling. Fysioterapitjenesten bruker også en stilling til barn. Det er imidlertid mange barn med omfattende behov for tjenester i kommunen. I tillegg er det barn på mottaket med omfattende behov. Skolehelsetjenesten uttrykker behov for mer ressurser. Det er flere barn og unge med psykiske lidelser, god kontakt med helsesøster er svært viktig for denne gruppen. Det kan forebygge behov for oppfølging senere i livet. Barnevern Det er et økende antall barn i kommunen som har behov for fosterhjem/institusjonsplass. Det er en utfordring å gi et godt tilbud, da det er saker som er svært sammensatte og kompliserte. Tverrfaglig samarbeid bør videreutvikles. Samarbeidet gjelder spesielt barnevern, skole/barnehage og helsestasjon/skolehelsetjenesten. Det ligger an til en sterkere vekst i utgiftene til Barnevern i året som kommer enn det som ligger inne i budsjettforslaget. Det har kommet signaler om økte utgifter i forbindelse med flere nye fosterhjemsplasseringer. Arbeid/aktivitetstilbud KanJa har et svært begrenset tilbud til yngre som har behov for arbeid/aktivitet, og som ikke kommer over i ordinært arbeid. VTA plassene (varig tilrettelagt arbeid) er redusert, noe som medfører behov for økt tilskudd fra Nome kommune for å opprettholde et tilbud til de som har behov/krav på et arbeid/aktivitetstilbud på dagtid. Det er et ønske at kommunen betaler en større andel av VTA plassene, da kommunen betaler en lavere andel pr. plass enn sammenlignbare kommuner. Rekruttering/kompetanse Behovet for ressurser, både i form av antall hender og kompetanse vil være økende i årene som kommer. Det er nødvendig å iverksette tiltak på kort sikt for å ivareta dagens behov samtidig som det Side 64

65 er viktig å utnytte årene som kommer til å forberede og gjennomføre en gradvis utbygging av tjenestetilbudet. Det er særlig knyttet til utdanning, rekruttering av helsepersonell, utvidelse av sjukeheim og velferdsteknologi. Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgsetaten vil være en viktig plan framover. Lærlinger Etaten har for tiden12 lærlinger fordelt på flere ansvarsområder. Hoveddelen av opplæringen foregår på sjukeheimen, der det også gjøres en svært god planleggingsjobb for å redusere kostnadene med lærlingeordningen. Folkehelsearbeid Kommunen har gjennom ny folkehelselov fått et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og folkehelsearbeidet på tvers av sektorer. Kommunen har ansvar for å ha oversikt over utfordringer og muligheter, men velger selv mål og tiltak for å fremme innbyggernes helse. I folkehelseloven kommer prinsippet om «helse i alt vi gjør» til uttrykk gjennom at ansvaret for helsen til kommunens innbyggere ikke er lagt til helsetjenesten, men til kommunen som sådan. Formålet med folkehelseloven er å fremme folkehelse og utjevne sosiale forskjeller. Det er nødvendig med en kombinasjon av universelle ordninger og målrettede tiltak mot spesielt utsatte grupper. I Nome kommune er det aldersgruppen år som har det høyeste forbruket av sykehustjenester. Opprettelse av tiltak som har fokus på grupper og enkeltindivider kan være viktige virkemiddel for å få ned bruken av sykehustjenester. Utvikle samarbeid med frivillige lag og organisasjoner er et arbeid som bør prioriteres, men som det er vanskelig å finne tid til med nåværende ressurser. TJENESTEOMRÅDE 31: ETATSADMINISTRASJON OG FELLESTJENESTER Beskrivelse av området: Området omfatter nå tre faste stillinger: Helse- og omsorgssjef, økonomikonsulent og fagkonsulent. Ved omdisponeringer innenfor eget budsjett er det nå tilført ressurser til administrasjonen. Planlegging og utvikling av tjenestene er et område det legges stor vekt på. Etaten skal levere komplekse tjenester som stiller krav til god organisering og effektiv ressursutnyttelse. Tilskudd til ressurskrevende helse- og sosialtjenester utgjør etter hvert en større del av budsjettet. Dette tilskuddet er vanskelig å angi størrelsen på da det utbetales etterskuddsvis og baseres på regnskapet for Etter beregninger vil dette tilskuddet utgjøre ca 22.mill. kr. i Dette er foreløpige tall og forutsetningene for tilskuddet kan endre seg i løpet av året. Det er en utfordring at tilskuddet opphører ved fylte 67 år. Det er etter hvert flere som mottar ressurskrevende tjenester utover 67år. Tjenestetilbudet må da opprettholdes uten at kommunen mottar tilskudd. TJNESTEOMRÅDE 32: HELSETJENESTER Beskrivelse av området: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Svangerskapsomsorg- helsestasjonstilbud til gravide Fast ansatt jordmor i 50% stilling. Det gis tilbud om konsultasjoner, foreldreforberedende kurs og etterkontroll. Helsestasjon 0-5 år Side 65

66 Tilbud gis i henhold til helsestasjonens program. Det er mange barn 0-5 år som mottar et utvidet helsestasjonstilbud, der familieveiledning er en del av tilbudet. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig. Det er etablert ukentlige skolehelseteam bestående av helsesøster, lege og fysioterapeut. Det er et dokumentert behov for mer ressurser til skolehelsetjenesten. Helsestasjon for ungdom omfatter rådgivning, veiledning undersøkelser og behandling tilpasset ungdommenes behov. Helsetjenesten til flyktninger: Det er krevende medisinske utfordringer blant beboerne på mottaket, og det er til tider vanskelig å gi et godt nok tilbud med de ressurser som er tilgjengelig. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har mye tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper og andre etater for å gi et best mulig tilbud til barn og unge. Koordinatorstillingen er tatt bort i dette budsjettforslaget. Det fører til at en utsatt gruppe får mindre/dårligere tjenester. Utfordringene er også store når det gjelder å ha nok koordinatorer til barn med behov for tverrfaglige tjenester. Det er en lovpålagt oppgave at kommunen skal ha nok koordinatorer tilgjengelig. Dette er en oppgave som bør fordeles på flere etater. Alle som yter tjenester, spesielt til barn og unge bør kunne pålegges en koordinator rolle der det er hensiktsmessig. Miljørettet helsevern Kjøp av miljøhygieniske tjenester fra Notodden kommune videreføres med prisjusteringer av inneværende års budsjett. Kommunale og private legetjenester Kommunale legetjenester omfatter blant annet legetilsyn på Nome sjukeheim og all møtevirksomhet ang. pasienter i hjemmesykepleien og helsestasjon/ skolehelsetjenesten. Antall legetimer på Nome sjukeheim er for lavt. Det er imidlertid ikke funnet rom for økning i budsjettforslaget. Nome har 5 privatpraktiserende fastleger med avtale, i tillegg 1 fastlønnet lege og 1 turnuslege. Nome kommune samarbeider med Bø og Sauherad om kommuneoverlege og smittevernlege. Stillingen som kommuneoverlege foreslås økt fra 50% til 100% stilling. Det er flere nye oppgaver som tilfaller denne stillingen i forbindelse med samhandlingsreformen. Innføring av nødvendige/nye fagprogrammer medfører økte utgifter til lisenser Det er krevende å organisere to legesentre, sekretærene opplever at arbeidsmengden er økende. Det er foreslått å legge ned legesentret i Lunde. Konsekvenser - legesenter Hvor mye som kan spares ved å legge ned legesentret i Lunde er vanskelig å anslå helt nøyaktig, Men det kan dreie seg om ca 1,2 mill. kr. Det største innsparingspotensialet er: o Redusere en stilling som helsesekretær. Kr o Redusere utgifter til drift og vedlikehold. o Redusere lønnsutgifter ved mer effektiv drift i ferier og ved fravær o Høyere leieinntekter fra Legene i Lunde pga. nye lokaler o Årlige driftsutgifter til innkjøp av utstyr, når det ikke trengs å kjøpe inn utstyr på to steder o Redusere antall IKT lisenser ved reduksjon av aktuelt utstyr. En sammenslåing vil føre til et bedre faglig miljø, samt bedre arbeidsmiljø for leger og sekretærer. I dag er det ikke alltid det er lege tilstede i Lunde, da de ofte er ute i offentlig arbeid/har ulike samarbeidsmøter og fravær i form av ferie og sykdom. Dette ville det være mye enklere å kompensere for ved samlokalisering. Det er blitt vanskelig å få tak i legevikarer ved fravær, da legevakta i Skien ikke godkjenner bruk av vikarleger på vakter. Side 66

67 Lunde legesenter er stengt 3-4 uker om sommeren. Dette fører til økt belastning på Ulefoss. En sammenslåing med alt personell på et sted vil også gi bedre mulighet for å oppfylle fastlegeforskriftens krav til telefonisk responstid, bruk av SMS til bestilling av timer og resept bestilling. Det vil også sikre bedre og billigere IKT løsninger. Med to legesentre som nå oppleves store IKT problemer. Et legesenter vil gi muligheter til å øke antall timer med legetilsyn på Nome sjukeheim. Organisering av offentlig legearbeid lar seg gjennomføre på en bedre måte når legene er samlet på et legesenter. For brukerne av legesentret vil det medføre noe økt avstand til legesentret, men bedre tilgjengelighet og kortere ventetid. Det vil medføre utbygging av helsesentret på Ulefoss med ca m2 til en pris på ca pr m2. Det vil være behov for 3 nye legekontor og noe felles areal. Det er ikke foretatt en grundig vurdering av kostnadene ved utbygging. Fysio-ergoterapitjenesten Avdelingen har 4fysioterapeut stillinger og 2 ergoterapeutstillinger. Det er i tillegg 3 fysioterapeuter med kommunalt driftstilskudd. Det ble i forbindelse med hverdagsrehabilitering opprettet en fysioterapeutstilling og en ergoterapeut stilling. Tilbudet er nå godt i gang og det er flere pasienter som har unngått sykehjemsopphold. Habilitering og rehabilitering, individuell oppfølging av barn, unge og voksne gjennomføres som regel i nært samarbeid med andre faggrupper. Tekniske hjelpemiddel er et viktig område innen habilitering og rehabilitering. Barnevern Det er felles barneverntjeneste med Bø og Sauherad med kontorer på Gvarv I budsjettet er det tatt hensyn til tiltak man i dag har oversikt over og som videreføres i Tjenesten er tilført kr ,- Årsak til økningen er antall barn i fosterhjem/institusjon. Det kreves i enkelte tilfeller forsterket fosterhjem noe som er svært dyrt. Det er som nevnt tidligere kommet signaler på at det vil bli flere plasseringer i fosterhjem enn det som er lagt inn i budsjettet. Psykisk helse/rus arbeid Psykisk helsearbeid omfatter oppfølging av psykisk syke som bor hjemme eller i bofellesskap for psykisk og fysisk funksjonshemmede. Avdelingen samarbeider med de fleste instanser i kommunen. Presset på ansatte er i perioder stort, da pågangen av brukere er økende. Psykiatritjenesten og hjemmetjenesten samarbeider om å gi et dagtilbud til eldre på Ulefoss. Dette tilbudet har åpent to dager i uken. Samhandlingsreformen gjør seg gjeldende også på dette området. Tilbudet skal bygges ned på sykehuset og utvides i kommunene. Etaten har etter søknad mottatt kr ,- over en fire års periode. Tilskuddet skal brukes til å opprette en fagstilling som skal arbeide med å utvikle gode samarbeidsrutiner med sykehuset, og til planlegging av tilbudet til rusmisbrukere. TJENESTEOMRÅDE 33: INSTITUSJONSTJENESTER, INKL. KJØKKENTJENESTER. Beskrivelse av området: Området omfatter Nome sjukeheim med fellesavdeling og felleskjøkken. Side 67

68 Sjukeavdeling, Skjermet avdeling og Bo- og behandlingsavdeling. Sjukeheimen har 71 pasientrom og et belegg på 74 personer. 3 rom på korttidsavdelingen blir brukt som dobbeltrom. Bruken av dobbeltrom bør reduseres da det er svært vanskelig å organisere med mer pleiekrevende pasienter. Det er et mål at korttidsplassene aktivt skal brukes til de pasientene som har behov for rehabilitering. Som nevnt blir plassene brukt til langtidspasienter. Det er tilført midler for å dekke noen av utgiftene til ressurskrevende tjenester på skjermet avdeling, men lønnsutgiftene kan bli større enn budsjettert. Det er også tilført midler i forbindelse med samhandlingsformen. Side 68