Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2016

Transkript

1 Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 201

2 Om rapporten Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 201 Oppdragsgiver Oppland fylkeskommune Prosjektperiode Mars 201 februar 201 Prosjektteam André Flatnes og Bjørn Brastad Om Oxford Research Knowledge for a better society Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxford-gruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 10 Kristiansand Norge (+) post@oxford.no

3 Innhold 1. Evaluators vurdering 2. Innhold og fremdrift i programmet 2.1 Bistand til enkeltbedrifter Mobilisering og behovsavklaring Arbeidsmøter - forretningsmodellering Oppfølgende tiltak Bedriftsnettverk 1 2. Kurs for bedrifter 1. Funn i casestudien 15.1 Rekruttering og motivasjon for å delta i programmet 15.2 Hvordan har bistanden fra programmet fungert? 1. Hva har bistanden ført til i bedriftene? 1. Data fra survey til bedrifter Erfaringer med arbeidsformen Verktøyets fortrinn Leveransen av tjenesten 2 5. Prioritering av vekst fremfor innovasjon 25. Metodebeskrivelse 2

4 1. Evaluators vurdering Næringsprogrammet Bedriftene i fokus er en forsterket innsats for å styrke næringslivet primært i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Oppland fylkeskommune har bevilget 15 millioner kroner til satsingen, som gjennomføres i perioden januar 201 til februar 201. Denne rapporten inneholder en vurdering av status for programmet per mars 201. Oxford Research mener Næringsprogrammet er en vellykket satsing, fordi den har generert betydelig utviklingsaktivitet og påvirket holdningen til utviklingsaktivitet blant bedrifter i målgruppen. Programmet besvarer utfordringen som lå til grunn for initieringen av satsingen, som var lav vekstkraft og liten anvendelse av virkemiddelapparatet i de tre regionene som utgjør satsingens primære virkeområde. Gjennom programmet mobiliseres virksomheter uten forutgående erfaring med utviklingsaktiviteter og anvendelse av virkemiddelapparatet. Bedriftene tilbys arbeidsmøte med forretningsmodelleringsprosesser der utfordringer og muligheter identifiseres. I forlengelse av arbeidsmøtet kan disse utfordringene og mulighetene adresseres gjennom konkrete aktiviteter, i form av påkobling av mentor og/eller konkrete utviklingsprosjekter støttet av virkemiddelapparatet. Programmet leverer også ulike kurs som tilbyr kompetanseheving til næringslivet. Når det gjelder omfanget av bistanden til enkeltbedrifter ligger programmet noe bak skjema. Antall mobiliserte bedrifter ligger under måltallene, men dette er akseptabelt ettersom forskjellen i stor grad skyldes en mer målrettet mobiliseringsprosess, der færre bedrifter enn tidligere faller av før gjennomføring av arbeidsmøte. Antall bedrifter som har gjennomført arbeidsmøter og oppfølgende aktiviteter ligger også noe under måltallene. Oxford Research anbefaler programmet å sikre gevinster blant de allerede mobiliserte bedriftene, ved å gjennomføre arbeidsmøter og oppfølgende aktiviteter i den grad det er grunnlag for dette. På denne måten kan antall bedrifter bistått med forretningsmodellering og oppfølgende aktiviteter nærme seg måltallene, som bør aksepteres som styrende for innsatsen i programmet. Samtidig må denne innsatsen balanseres mot videre arbeidet med enkeltbedrifter som er i gang med oppfølgende utviklingsaktiviteter. Programmet kommer til å nå måltallene for deltakere på kurs, men ligger foreløpig bak måltallene for etablering av bedriftsnettverk, som har vist seg mer utfordrende å arbeide med enn forventet. Deltakelse på arbeidsmøter med forretningsmodellering er i seg selv et resultat, fordi prosessen innebærer kompetanseheving for bedriften og en systematisk bevisstgjøring om de ulike aspektene ved egen forretningsmodell. Samtidig vil effekt i form av økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst, som er en målsetting med programmet, i sterkere grad kunne forventes å inntreffe dersom identifiserte utfordringer og muligheter adresseres gjennom konkrete utviklingsprosjekter. Næringsprogrammet har gjennomført arbeidsmøter med 5 bedrifter, og disse har ledet til initiering av utviklingsprosjekter i ulike bedrifter. Næringsprogrammet har demonstrert sin relevans som verktøy for å støtte opp under verdiskaping, vekst, konkurransekraft og arbeidsplasser i eksisterende bedrifter lokalisert i regioner med relativt liten vekstkraft og liten anvendelse av virkemiddelapparatet. Programmet svarer på den utfordringen som lå til grunn for etableringen av programmet. Et stort flertall av bedriftene rapporterer at egen bedrift ikke ville utviklet seg like positivt uten støtten fra programmet. Bedriftene gir uttrykk for at

5 deltakelsen i programmet i betydelig utstrekning har medført kompetanseheving og økt utviklingsfokus. Et flertall av bedriftene gir uttrykk for at effekten av programmet er bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og bedret konkurranseevne. For mange av bedriftene i porteføljen er resultatet av bistanden en profesjonalisering av bedriften, når det gjelder forhold som økonomistyring, strukturering av driften og strategiutvikling. Oxford Research mener verktøyet er hensiktsmessig både for statiske bedrifter og bedrifter i omstilling. En utfordring for statiske bedrifter kan være at verdiskapingspotensialet ikke utnyttes, selv om markedene kan være stabile og inntjening god. Slike bedrifter har gjerne behov for ekstern prosessbistand som motivator for å iverksette utviklingsaktiviteter. Bedrifter i omstilling møter gjerne endrede rammebetingelser som krever strategiske grep dersom driften skal opprettholdes. Til tross for ulik motivasjon for bedrifter i de to situasjonene er verktøyet forretningsmodellering anvendbart som grunnlag for å avdekke utfordringer og muligheter, og på grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget initiere tiltak som kan bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Satsingen er et tilskudd til porteføljen av virkemidler og bidrar samtidig til rekruttering av bedrifter til virkemiddelapparatet. Det er tydelige synergieffekter mellom næringsprogrammet og Innovasjon Norges øvrige tilbud. Mobilisering, behovsavklaring og kunderådgivning styrker tilfanget av bedrifter som ønsker å benytte finansieringstjenestene til Innovasjon Norge. Bedriftene som bistås av næringsprogrammet er i overveiende grad uten forutgående erfaring med virkemiddelapparatet. Samtidig her et betydelig antall bedrifter mottatt tilsagn fra Innovasjon Norges ordinære tilbud i forlengelsen av prosessbistanden fra næringsprogrammet. Det kan dermed fastslås at programmet har mobilisert et stort antall bedrifter til gjennomføring av utviklingsaktiviteter, til dels med supplerende støtte fra Innovasjon Norge. Det er rimelig å anta at disse bedriftene i all hovedsak ikke ville gjennomført utviklingsaktivitetene uten støtten fra programmet, slik at programmets merverdi er betydelig. Det kan diskuteres hvor omfattende rådgivningsbistanden fra prosessteamet til den enkelte bedrift bør være. Fra Innovasjon Norges side anslås det at det i gjennomsnitt benyttes mellom 0 og 0 timer på den enkelte bedrift. Oxford Research mener bistand av dette omfanget må påregnes for å endre holdningene til utviklingsaktiviteter i en bedrift uten erfaring på feltet. Innledende dialog, arbeidsmøtet og oppfølging i etterkant av dette innebærer en modningsprosess for bedriftene, der kunnskap internaliseres og eventuelt leder til beslutning om nye tiltak, og en slik prosess vil nødvendigvis kreve noe tid. Samtidig kan det argumenteres for at støtten fra verktøyet bør begrenses til mobilisering, behovsavklaring og henvisning til det ordinære virkemiddelapparatet, og ikke fungere som vederlagsfri rådgivning for en enkelt bedrift over en lengre periode. Verktøyet betraktes da som en starthjelp for bedriften. Mot dette kan det imidlertid argumenteres at vedvarende bistand over noe tid, men samtidig med en klar avgrensing, er hensiktsmessig for å sikre gevinster av satsingen. Det er ikke de mest innovative eller vekstkraftige bedriftene som utgjør målgruppen for programmet. Verktøyet kan betegnes som et lavterskeltilbud, der bedrifter bringes opp fra et nivå uten utviklingsaktiviteter til et nivå der en grunnleggende forståelse for bedriftens utfordringer og behov er etablert. Mindre grep i oppfølgingen av et arbeidsmøte kan dermed innebære betydelig gevinst knyttet til bedriftens overlevelsesevne og utvikling. 5

6 2. Innhold og fremdrift i programmet Formålet med Bedriftene i fokus er å opprettholde, utvikle og styrke eksisterende bedrifter ved å legge til rette for økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst. Hovedmålene 1 med programmet er: At enkeltbedrifter og klynger med utviklings- og vekstpotensial er i gang med kompetanse/foutiltak som skal føre til økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst når programperioden er over. Ny kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet gjennom økt tverrfaglig arbeid lykkes i å nå målet om utvikling og vekst i bedriftene. Målgruppen for programmet er primært eksisterende bedrifter og bedriftsnettverk som har ambisjoner om utvikling og vekst. Innovasjon Norge ble valgt som operatør for programsatsingen. Prosjektleder og to prosessledere har ansvar for det operative arbeidet, mens styret for Innovasjon Norge Oppland er styringsgruppe for programmet. Det er fastsatt måltall knyttet til de ulike typer tiltak som gjennomføres i programmet. Tiltakene kan kategoriseres i tre hovedtyper: Mobilisering og utvikling i enkeltbedrifter, bistand til bedriftsnettverk og kompetanseheving gjennom kurs. 2.1 BISTAND TIL ENKELTBEDRIFTER Næringsprogrammet har fastsatt måltall for hvor mange enkeltbedrifter som skal mobiliseres, gjennomføres arbeidsmøte med og følges opp med konkrete utviklingstiltak. Tabell 1 viser programmets måltall og oppnådde resultater per 1. mars 201. Tabell 1 MÅLTALL OG RESULTATER FOR BISTAND TIL ENKELTBEDRIFTER Antall mobilisert Antall 1. arbeidsmøte Antall deltakende bedrifter Mål Realisert 82 5 Kilde: Næringsprogrammet Mobilisering av bedrifter innebærer å gjennomføre et innledende møte og avklare bedriftens behov. Målsettingen er å mobilisere 100 bedrifter i løpet av programperioden. Av de hundre mobiliserte bedriftene er det målsetting om å gjennomføre (minst) ett arbeidsmøte med 0 bedrifter, basert på resultater fra det innledende møtet og behovsavklaringen. Videre er målsettingen for programmet at bedrifter skal få en oppfølging i programmet etter arbeidsmøtet, det vil si at det gjennomføres en 1 Mandatet for Bedriftene i fokus Næringsprogram for Oppland

7 form for utviklingstiltak i bedriften. Ved utarbeidelsen av mandatet for programmet opererte fylkeskommunen med et moderat mål på 0 bedrifter med oppfølging, og et ambisiøst mål på 50 bedrifter. I den endelige fastsettingen av måltall landet man på et relativt ambisiøst mål, hvilket må tas med i betraktningen av måloppnåelse. Figur 1 viser de tre nivåene for bistand fra Næringsprogrammet. Bistanden starter med mobilisering og behovsavklaring, og følges eventuelt opp med arbeidsmøte (forretningsmodelleringsprosess) og deretter eventuelt også oppfølgende tiltak. Figur 1: Nivåer for bistand til enkeltbedrifter Per 1. mars 201 arbeides det med bedrifter, som har gjennomført arbeidsmøte og er i gang med oppfølgende aktiviteter. Totalt 5 bedrifter har gjennomført arbeidsmøte, men 1 av disse er av ulike årsaker ikke involvert i oppfølgende aktiviteter. Blant annet er det gjennomført arbeidsmøter med bedrifter innen varehandel, som faller utenfor Innovasjon Norges målgruppe, og som det derfor ikke har vært relevant å koble på oppfølgende aktiviteter i form av virkemidler i Innovasjon Norge. I samsvar med hensikten resulterte imidlertid arbeidsmøtet i behovsavklaring for varehandelbedriftene, og etablering av tilpasset kurstilbud. Totalt har programmet mobilisert 82 bedrifter, som enten har gjennomført arbeidsmøte, venter på å gjennomføre arbeidsmøte eller er avgrenset ut fra videre bistand fra programmet. Programmets fremdrift er noe bak planen, samtidig som det er innen rekkevidde å nå måltallet på for antall bedrifter med oppfølgende utviklingstiltak. Særlig er det et avvik mellom måltall for og faktisk mobiliserte bedrifter. Mobilisering av bedrifter ble i all hovedsak avsluttet ved utgangen av første kvartal 201. Etter dette tidspunkt er planen å arbeide med å realisere gevinster i bedriftene som frem til dette er mobilisert av programmet. Samtidig holdes døren åpen for å ta ta inn nye bedrifter som prosessteamet fanger opp via ulike kanaler. Det er flere årsaker til at programmet ligger noe bak skjema for antall bedrifter det arbeides med. I prosessteamet i Innovasjon Norge er det bygget opp betydelig erfaring og kompetanse i løpet av programperioden. Dette har medført justeringer i rekrutteringsprosedyrene på grunn av økt treffsikkerhet i mobilisering av bedrifter, i den forstand at bedriftene som mobiliseres i økende grad går videre til arbeidsmøte og oppfølgende tiltak. Behovet for å mobilisere bedrifter for å sikre tilfang til arbeidsmøter og oppfølgende aktiviteter er dermed noe redusert. Operatøren for programmet har i

8 tillegg valgt å følge opp endel muligheter som ikke gjennspeiles i tellekantene for programmet, og har dessuten valgt å være tilbakeholden i registreringen av resultater. Et annet moment som har påvirket aktiviteten i programmet er allokeringen av personellressurser i Innovasjon Norge til Næringsprogrammet. Det har vært utskiftning og tidvis underbemanning i prosessteamet. Dessuten har omstruktureringsprosessen i Innovasjon Norge trukket ressurser bort fra arbeid med programmet, hvilket reflekteres i fremdriften. I perioden fra 1. april 201 frem til programmet avsluttes ved årsskiftet, vil det arbeides for å gjennomføre arbeidsmøter i bedrifter som er mobiliset, samt ikke minst å iverksette oppfølgende aktiviteter i bedrifter som har gjennomført arbeidsmøte. Det erfares i programmet at enkelte bedrifter har behov for en modningsprosess i forlengelsen av arbeidsmøte. Prosessteamet er en pådriver for oppfølgende aktiviteter, samtidig som dette må prioriteres av bedriften selv. Frafallet mellom arbeidsmøte og oppfølgende aktiviteter har sunket underveis i programperioden, blant annet på grunn av økt fokus på forventningsavklaring fra prosessteamets side. I sum er det grunn til å anta at tall for realisert arbeidsmøter og oppfølgende aktiviteter vil stige frem mot avslutningen av programmet, og at avviket til måltallene reduseres eller til og med utlignes Mobilisering og behovsavklaring Tidlig i 201 ble det gjennomført brede mobiliseringsprosesser, der regionråd, næringsforeninger, næringshager og næringssjefer, i ulike konstellasjoner i hver av regionene, arbeidet for å identifisere bedrifter som var potensielle deltakere i programmet. Fra høsten 201 er det annonsert offentlig om muligheten for deltakelse i programmet, og bedrifter har dermed hatt muligheten til selv å melde sin interesse for å delta. Informasjon om programmet sprer seg dessuten blant næringsaktører og andre etter hvert som flere bedrifter har mottatt bistand fra programmet. Det er en kontinuerlig dialog mellom prosessteamet og de regionale utviklingsaktørene om opptak av nye bedrifter til programmet. Bedrifter er også rekruttert til programmet gjennom kundeansvarlige i Innovasjon Norge, som har henvist bedrifter videre til Næringsprogrammet. Kursene i regi av programmet kan også være en inngangsdør til behovsavklaring. I sum er det et godt tilfang av bedrifter til programmet, og det er bedrifter på venteliste for å gjennomføre arbeidsmøter. Dette indikerer at tilbudet fra Næringsprogrammet er etterspurt og at det er et behov for tilbudet blant næringsaktører i de tre regionene som omfattes. Deltakelse i Næringsprogrammet er vederlagsfritt, samtidig som det er krav om at bedrifter som deltar investerer egen tid og nødvendige ressurser i utviklingsaktivitetene som initieres. Bedriftene som velges ut til å motta støtte må ha evne og vilje til å gjennomføre utviklingsaktiviteter, inkludert en viss robusthet i bedriften som sannsynliggjør fortsatt drift. Bedriftene må ha tid og ressurser til å nyttiggjøre seg bistanden fra programmet. Prosessteamet har fokus på å oppnå en spredning i bedriftsporteføljen hva gjelder både bransje og geografi. Man har lyktes i å få en god spredning på bransjer, mens det er en viss skjevfordeling geografisk. Av de bedriftene som betegnes som «deltakende bedrifter» per 1. mars 201 er 18 fra Nord-Gudbrandsdal, syv fra Midt-Gudbrandsdal, ni fra Valdres og to fra Oppland forøvrig. 8

9 Samtidig preger det bedriftsporteføljen at utviklingsaktivitetene som gjennomføres med bistand fra Næringsprogrammet ikke ville blitt gjennomført uten denne bistanden. Bedriftene blir proaktivt rekruttert av programmet, slik at innsatsaddisjonaliteten av programmet er stor. Rasjonale bak satsingen er å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som i liten grad har kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. En del av bedriftene vil ikke være innenfor Innovasjon Norges ordinære målgrupper. Næringsprogrammet har arbeidet med bedrifter innen ulike bransjer, inkludert varehandel, som ikke støttes av Innovasjon Norges ordinære tilbud Arbeidsmøter - forretningsmodellering En sentral komponent i Næringsprogrammet er arbeidsmøter og anvendelse av forretningsmodellering (Osterwalder-modellen). Dette innebærer en systematisk gjennomgang av ulike deler av den aktuelle bedriftens forretningsmodell, i et møte der prosessteamet fra Innovasjon Norge og representanter for bedriftens ledelse, og eventuelt også styre, deltar. Prosessen identifiserer muligheter og utfordringer for bedriftens videre drift og utvikling, ved å belyse forhold som blant annet bedriftens ressurser, kjerneaktiviteter, produkter, markeder og inntektsmodeller. Enkelte bedrifter er det gjennomført to eller tre arbeidsmøter med. Dette er gjerne bedrifter som har gått videre til oppfølgende tiltak, og der nye arbeidsmøter er avholdt for å undersøke nye muligheter som er identifisert i utviklingsarbeidet så langt. Programmet gir relativt omfattende bistand til bedriftene det arbeides med, og bistanden tilpasses behovet i den enkelte bedrift. Bistanden som gis bedriftene varierer fra relativt elementær kunnskap til mer kompliserte utviklingsprosesser. Næringsprogrammet fokuserer på utviklingsprosesser i den enkelte bedrift, og på verdiskaping mer enn innovasjonshøyde. Resultater av Næringsprogrammer manifesteres på ulike nivåer. Gjennomføring av arbeidsmøte innebærer resultater i seg selv, ved at bedriften tilføres kompetanse og får en sterkere bevissthet om egen forretningsmodell. Dersom bedriften går videre med oppfølgende aktiviteter er det grunn til å anta et potensialet for resultater øker ytterligere, ettersom disse aktivitetene målrettet adresserer utfordringer og muligheter identifisert i forretningsmodelleringen. De regionale aktørene og virkemiddelaktørene melder om positive tilbakemeldinger fra bedriftene som har deltatt på arbeidsmøter. Bedriftene opplyser at de er tilfreds med bistanden de har mottatt, og at den tilførte kompetansen har verdi for utviklingen av egen bedrift. Forretningsmodelleringsprosesser oppleves som relevant og nyttig av bedriftene Oppfølgende tiltak Budsjettmidlene til Næringsprogrammet er gått til organisering (næringshager) og gjennomføring (konsulenter) av kurs, samt til finansiering av ulike tiltak i bedrifter som oppfølgende tiltak etter arbeidsmøte. I tillegg er det benyttet midler til prosesslederne i Næringsprogrammet. Etter arbeidsmøtet følger prosessteamet opp bedriften både skriftlig og muntlig, for å veilede bedriften i dens utviklingsaktiviteter som eventuelt iverksettes på grunnlag av arbeidsmøtet. Programmet har som målsetting at bedrifter skal følge opp arbeidsmøtet med utviklingsaktiviteter, for eksempel med støtte fra Innovasjon Norges ordinære virkemiddeltilbud. Prosesslederne har inngående 9

10 kjennskap til tilbudet til virkemiddelapparatet som helhet. I situasjoner der andre virkemidler fra Innovasjon Norge benyttes er det kundeansvarlig i Innovasjon Norge som håndterer dette. Prosessledelsen i Næringsprogrammet vil kun ha en uformell rolle, men vil naturlig involveres i dialogen med bedriften og kundeansvarlig. Mandatet for Næringsprogrammet innebar ambisjoner om å arbeide med bedrifter med internasjonale markeder og som anvender FoU som utviklingsstrategi. Det har etter hvert skjedd en realitetsorientering, og kravene til bedriftene som skal delta er senket. I de tilfellene det er relevant er bedrifter koblet til FoU-miljøer eller bedriftsutviklingskonsulenter. Prosessteamet introduserer disse elementene i den grad det er relevant, eventuelt etter en modningsprosess for bedriften. Tabellen under viser hvilke oppfølgende aktiviteter som er iverksatt eller planlagt i bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte. De ulike tiltakene eller virkemidlene er kategorisert som enten kompetansetilførsel eller finansiering, avhengig av hvilken type ressurs som primært tilføres mottakerbedriften. Dette skillet er imidlertid ikke absolutt. For eksempel vil et tilsagn om lån eller tilskudd fra Innovasjon Norge også medføre dialog og rådgivning, og dermed kompetansetilførsel. Kompetansetilførsel innebærer også ofte et beløpsfestet tilsagn, men midlene er gjerne bundet til innkjøp av kompetanse. Næringsprogrammet har medført totalt oppfølgende aktiviteter initiert per 1. mars 201, fordelt på bedrifter. Tabell 2 OPPFØLGENDE TILTAK BENYTTET I NÆRINGSPROGRAMMET Virkemiddel/tiltak Type støtte FoU/internasjonalisering/kobling Antall Konsulentbistand Kompetanse Mentor Kompetanse Designprosess Kompetanse 11 FRAM Strategisk ledelse Kompetanse 1 Internasjonalisering Kompetanse Internasjonalisering Sintef Kompetansemegler Kompetanse FoU, kobling 5 Bedriftsnettverk Finansiering Kobling OFU Finansiering FoU, kobling 1 SkatteFUNN Finansiering FoU 1 Bedriftsutviklingstilskudd Finansiering FoU Lån Finansiering FoU 2 Vekstfinansiering Finansiering 1 Totalt Kilde: Næringsprogrammet 10

11 I tabellen fremgår også om de ulike aktivitetstypene har en FoU- eller internasjonaliseringskomponent, og om kobling og nettverk er et aspekt ved virkemiddelet. Et mindretall av bedriftene har gjennomført internasjonaliserings- og FoU-aktiviteter. Tre bedrifter har mottatt støtte til internasjonalisering, mens det er 15 oppfølgende tiltak som har en FoU-komponent. Av disse 15 er det syv forskningsprosjekter (fordelt på seks bedrifter), inkludert ett OFU-prosjekt, én tildeling fra Skatte- FUNN og fem koblinger til Sintef kompetansemegler, og åtte utviklingsprosjekter, fordelt på seks bedriftsutviklingstilskudd og to lån til utviklingsaktiviteter. Under beskrives de ulike typende virkemidler og tiltak i større detalj. Konsulentbistand Konsulentbistand viser til påkobling av en bestemt type kompetanse som forretningsmodelleringen avdekket at den aktuelle bedriften hadde behov for. Totalt har syv bedrifter mottatt konsulentbistand gjennom Næringsprogrammet. Bistanden er levert av tre ulike aktører. Deloitte har bistått tre bedrifter med økonomirådgiving, Fossekall har bistått to bedrifter med strategisk rådgivning, og Valdres Næringshage har bistått to bedrifter med diverse rådgivning. Konsulentbistanden fra Deloitte (100 %) og Fossekall (50 %) er delfinansiert av Næringsprogrammet, og tildelt konsulentene etter anbudsrunde. Mentortjeneste Tilbud om mentortjenester er gitt til tre bedrifter i programmet. Tjenesten er finansiert delvis av Næringsprogrammet, delvis av Innovasjon Norges ordinære mentortjeneste og delvis av bedriften selv, og adresserer behovet for kompetanseheving som karakteriserer store deler av næringslivet i regionene. Mentortjenestene i de tre bedriftene fokuserer på henholdsvis økonomistyring, strukturering av driften og strategiutvikling. Designprosess I en designprosess brukes design som et strategisk virkemiddel i forretningsutviklingen. Prosessen skal gi bedriften kunnskap om utfordringer og muligheter i markedet, slik at den kan ta en tydelig posisjon. Konkret kan prosessen bestå av brukerstudier, målgruppeinnsikt, utvikling av merkevarestrategier og ulike designprosjekter, avhengig av bedriftens behov. Forretningsmodelleringsprosesser i Næringsprogrammet har medført at det er initiert designprosesser i elleve bedrifter. I de fleste tilfellene er prosessen støttet av Innovasjon Norges tjeneste Designrådgivning, men i to tilfeller har bedriften gjennomført prosessen internt, uten ekstern finansiering. FRAM Strategisk ledelse FRAM Strategisk ledelse er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi, som tilbys av Innovasjon Norge. Tjenesten retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Programmet tar utgangspunkt din bedrifts unike behov og situasjon, men du får også og praktisk og teoretisk innføring i veivalg, innovasjon, internasjonalisering, erkjennelse av lederrollen, positiv endringsledelse, god problemhåndtering og styrearbeid. FRAM Strategisk ledelse består som oftest av seks samlinger over en periode på maksimalt 20 måneder. Deltakerne blir delt inn i grupper med 11

12 mellom åtte og tolv virksomheter, og de får sin egen bedriftsrådgiver som er grundig kvalitetssikret. Én bedrift har deltatt på et FRAM-program som følge av deltakelse i Næringsprogrammet. Internasjonalisering Støtte til internasjonalisering er gitt til tre bedrifter i programmets portefølje. For to av bedriftene besto støtten i å koble et av Innovasjon Norges utekontorer på en mulighetsstudie av en potensiell, internasjonal markedskanal. Det siste prosjektet var et nettverkssamarbeid støttet av Innovasjon Norge for å undersøke et potensielt, internasjonalt marked. Bedriftsnettverk Bedriftsnettverk er et virkemiddel i Innovasjon Norges portefølje til små og mellomstore bedrifter som ønsker å samarbeide om et utviklingsprosjekt. På grunnlag av muligheter identifisert gjennom arbeidsmøter i Næringsprogrammet er det gitt tilsagn om ett forprosjekt fra ordningen bedriftsnettverk. Prosjektet omfatter tre bedrifter støttet av Næringsprogrammet. Sintef Kompetansemegler For fem bedrifter støttet av Næringsprogrammet er oppfølgende utviklingsaktiviteter gjennomført ved kobling til kompetansemegler i Sintef. Kompetansemeglers oppgave er å bistå bedriften med å identifisere kompetanse som bedriften har behov for, og koble bedriften til denne. Bedriftsutviklingstilskudd Innovasjon Norge har gitt tilsagn om seks bedriftsutviklingstilskudd til prosjekter initiert som følge av Næringsprogrammet. Bedriftsutviklingstilskudd gis til videreutvikling av etablerte bedrifter. SkatteFUNN Én bedrift i porteføljen til Næringsprogrammet benytter seg av ordningen SkatteFUNN, som forvaltes av Norges Forskningsråd. SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning som har som formål å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på FoU. OFU Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt En OFU-kontrakt er et utviklingssamarbeid om krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det er et forpliktende og målrettet samarbeid som inngås mellom en leverandørbedrift og en kundebedrift i offentlig sektor, eventuelt flere samarbeidende aktører på leverandørsiden og/eller kundesiden. Prosjektet skal resultere i et nytt eller forbedret produkt eller løsning med markedspotensial. I tillegg til finansiering kan leverandørbedriften motta veiledning og kompetanse, hjelp til forretningsutvikling, kartlegging av markedspotensial og tilgang til internasjonale nettverk. Én bedrift støttet av Næringsprogrammet har fulgt opp prosessen i form av søknad til Innovasjon Norge om et OFU-prosjekt. 12

13 Lån To bedrifter har gjennomført oppfølgende utviklingsaktiviteter med tilsagn om lån fra Innovasjon Norge. Lånene er benyttet til videreutvikling av produkter. Vekstfinansiering Én bedrift har mottatt vekstfinansiering fra Innovasjon Norge. Dette er et virkemiddel som tilbys bedrifter med utviklingsplaner som innebærer ambisjoner om betydelig vekst i omsetting og etablering av nye arbeidsplasser. 2.2 BEDRIFTSNETTVERK Næringsprogrammet har som målsetting å bidra til etablering av fem nye bedriftsnettverk i løpet av programperioden, innen fem definerte næringsområder: Tre, betong, bygg og anlegg og varehandel, samt et nettverk på tvers av bransjer. Minst to av nettverkene skal ha kommet frem til hovedprosjektfase, og de øvrige til forprosjektfase, i løpet av programperioden. Status per april 201 er som følger: Det er arbeidet med ett tre-nettverk i Nord-Gudbrandsdal. Nettverket består av tre bedrifter innen skogforvaltning, sagbruk og trelast. Prosessteamet har gjennomført to samlinger med bedriftene, med siktemål å få disse til å samarbeide i et nettverk. Næringsprogrammet har avdekket et behov hos flere bygg-virksomheter i Gudbrandsdalen om et fagutdanningstilbud innen lafting koplet til restaurering og byggeskikk. Åtte bedrifter ble invitert til et møte i regi av fylkeskommunen og Næringsprogrammet for å drøfte tiltak og muligheter for å etablere et nettverk for håndverksbedrifter knyttet til bygningsvern. Fylkeskommunens kulturarvavdeling arbeider med en utredning som kan legge grunnlaget for videre utvikling på området, der et bedriftsnettverk vil være et av flere relevante utfall. Innen bygg og anlegg er det gjennomført et forprosjekt på støtte fra Innovasjon Norges program Bedriftsnettverk. Etter forprosjektet stoppet prosjektet noe opp, før et revitalisert initiativ med noe utskiftning blant deltakerbedriftene etablerte seg. Det nye nettverket av maskinentreprenører er fremdeles i en utredende fase. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen fasiliterer initiativet videre, basert på arbeidet som ble utført av Næringsprogrammet. Innen varehandel er det gjennomført et felles behovskartleggingsmøte med syv bedrifter, og det identifiserte behovet er fulgt opp gjennom etablering av kurstilbud snarere enn bedriftsnettverk. Initiativer om etablering av et nettverk for å styrke betongindustrien i Midt-Gudbrandsdalen har møtt liten interesse fra næringen. Planene om å etablere et nettverk på tvers av bransjer, tentativt mot hyttemarkedet, er ikke realisert. Per april 201 er status at to bedriftsnettverk er under etablering. Erfaringene i prosjektteamet er at arbeidet med å fasilitere og stimulere til bedriftsnettverk er tidkrevende, langsiktige prosesser. Næringsprogrammet ligger foreløpig bak måltallene for etablering av bedriftsnettverk. 1

14 2. KURS FOR BEDRIFTER Programmet har målsetting om å tilby ti målrettede kurs mot næringslivet (basert på behovskartlegging), med deltakelse fra totalt 50 bedrifter fra hver av de tre regionene, det vil si 150 bedrifter totalt. Per utgangen av 2015 hadde gjennomførte kurs totalt 10 deltakere, som representerte totalt 12 bedrifter. Salgskurset ble avholdt i Valdres og i Gudbrandsdalen våren 2015 (totalt to kursserier), mens kurset i digitale medier ble avholdt i begge regionene ved flere anledninger i 2015 (totalt seks kursserier). På grunnlag av brede kartleggingsprosesser som blant annet involverte de regionale utviklingsaktørene er det etablert totalt fem ulike kurs eller kursserier. Kurstilbudet skal være tilrettelagt for bedriftene og inneholde både en teoretisk del og en praktisk tilnærming til den enkelte bedrifts virksomhet. Kartleggingen av kompetansebehov er foretatt av «Kompetansegruppen», som inkluderer representanter fra de tre regionene og Karriere Oppland. Regionene er representert ved Valdres Næringshage, Lillehammer og Gudbrandsdalen Næringshage og Lom kommune. I 2015 ble det gjennomført to kursserier. Dette er Salg, som omhandler salgssituasjonen i butikken, og Digitale medier, som har til hensikt å bevisstgjøre bedriftene om betydningen av å bruke digitale medier i markedsføring og relasjonsbygging med kundene, og trekke kunder til virksomheten. Kursene går over seks uker/moduler. Konsulenter leies inn som kursholdere, mens de regionale aktørene håndterer praktiske sider ved kursgjennomføringen, inkludert rekruttering av deltakere. Næringsprogrammet samarbeider med de regionale utviklingsaktørene Valdres Næringshage og Lillehammer og Gudbrandsdal Næringshage i leveransen av kurstilbudet. Deltakende bedrifter betaler en egenandel. Kursene retter seg særlig mot varehandelen og besøksnæringen. Varehandelen faller utenfor Innovasjon Norges ordinære målgruppe. I valget av varehandelen som målgruppe blir vekstkraft nedprioritert som kriterium for støtte, til fordel for sikring og til dels utvikling av bedrifter med begrenset vekstpotensial. Første halvår 201 gjennomføres ytterligere tre kurstilbud. Det tilbys et fordypningskurs i sosiale medier, etablert på grunnlag av innspill og ønsker fra deltakerne i det grunnleggende kurset. Kurset tilbys i både Valdres og Gudbrandsdalen. Kurset blir avholdt over to dager, og tilbyr deltakerne opplæring i teknikker for digital historiefortelling samt effektiv spredning av materialet i relevante digitale kanaler. Videre tilbys et kurs i økonomistyring, der deltakerne får innføring i produktkalkyler, metoder for fastsettelse av «riktig markedspris», segmentering av kundeportefølje ut fra lønnsomhet, og budsjettering. I tillegg tilbys et styrekurs, der det blant annet gis opplæring i styrets ansvar og samspillet mellom styret og daglig leder. Styrekurset gjennomføres som dagskurs, i både Valdres og Gudbrandsdalen. Ved avslutning av kursene er deltakerne bedt om å gi sin vurdering av kursets innhold, forelesers fremføring, innholdets relevans for egen bedrift og utbytte av deltakelsen. Hovedtrekket i tilbakemeldingene er en svært positiv vurdering for alle de fire spørsmålene. 2 2 Surveydata fra spørreundersøkelse til kursdeltakere 1

15 . Funn i casestudien Det er gjennomført casestudier av fire bedrifter for å få en god forståelse av hvordan programmet har støttet opp om bedriftsutvikling. Både Valdres, Midt-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen er representert med bedrifter i studien. Det varierer hvor langt bedriftene er kommet i prosessen med Næringsprogrammet. To av bedriftene er relativt nye deltakere, mens to av virksomhetene også var inkludert i casestudien i rapporteringen fra følgeevalueringen i Delrapporten for 201 kan dermed kaste lys over programmets bidrag til bedrifter over en lengre tidsperiode. I dette kapittelet presenteres funn fra studien, etter følgende struktur: Rekruttering og motivasjon for å delta i programmet Hvordan har bistanden fra programmet fungert? Hva har bistanden ført til i bedriftene?.1 REKRUTTERING OG MOTIVASJON FOR Å DELTA I PROGRAMMET Bedriftene i fokus har som strategi å primært nå bedrifter som ikke har et kundeforhold til Innovasjon Norge. Av casebedriftene er det kun én av virksomhetene som har mottatt midler fra Innovasjon Norge tidligere, men dette var så langt tilbake som på slutten av 1990-tallet. Det gjennomgående er således at de fire bedriftene ikke har hatt et aktivt kundeforhold til Innovasjon Norge før opptak i Næringsprogrammet. Det varierer hvordan bedriftene er blitt rekruttert inn i programmet. Rekrutteringsformen strekker seg over hele spekteret fra at virksomheten selv tok kontakt til oppsøkende virksomhet fra Innovasjon Norge sin side. En bedrift tok selv kontakt med Innovasjon Norge og kom etter hvert med i programmet som følge av det. En annen ble programdeltaker som følge av proaktiv innsats fra Innovasjon Norges side. En tredje vei inn i programmet var kontakt med fylkeskommunen for å forhøre seg om muligheter for investeringsstøtte til et prosjekt. På dette møtet inviterte fylkeskommunen også med seg Innovasjon Norge, og slik fant en ut at Bedriftene i fokus var aktuelt. Tre av bedriftenes motivasjon for å delta i programmet har mange fellestrekk. Hovedbildet er at de ser et potensial for videre utvikling av bedriften, men har behov for ekstern bistand for å utnytte disse mulighetene. Som for mange småbedrifter er det utfordrende å ivareta balansen mellom kortsiktig drift og langsiktige utviklings- og innovasjonstiltak. Virksomhetene blir i stor grad fanget i den daglige driften. Det blir mange oppgaver å ivareta for den som er daglig leder, og bedriftene trenger hjelp for å komme seg videre og se ting i nytt lys. Tilførsel av utviklingskompetanse er da viktig. Den fjerde bedriftens motivasjon skiller seg ut fra de øvrige. Som følge av at foretaket mister en stor kontrakt må den nedskalere betydelig. Dette gir omstillingsutfordringer på kort sikt, samt behov for å videreutvikle virksomheten med utgangspunkt i de gjenværende aktivitetene. Skal bedriften lykkes med dette må den endre sin driftsmodell. Dette krever at virksomheten utvikler sin strategiske utviklingskompetanse, samt blir tilført kompetanse innen markedsorientering og økonomistyring. 15

16 .2 HVORDAN HAR BISTANDEN FRA PROGRAMMET FUNGERT? Innsatsen i programmet legitimeres blant annet av at det initieres aktiviteter i bedriftene som ellers ikke ville blitt gjennomført (innsatsaddisjonalitet). Et gjennomgående trekk i de fire bedriftene er at de ikke ville gjennomført tilsvarende utviklingsprosesser uten støtten fra programmet. Dette betyr at innsatsaddisjonaliteten kan betegnes som høy. Høy innsatsaddisjonalitet er imidlertid kun en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at programmet har en eksistensberettigelse. Det hjelper ikke med høy innsatsaddisjonalitet hvis en ikke oppnår positive resultater på sikt i de bedriftene som deltar. Vi kommer nærmere tilbake til resultatdimensjonen under. Som i delrapporten for 2015 er bedriftene svært godt fornøyd med den bistanden som de har fått fra programmet. Ved å arbeide med forretningsmodellering har en fått en systematisk tilnærming til utviklingen av bedriften, og blitt i stand til å identifisere utviklingsmuligheter- og behov. Som følge av dette har en også blitt i stand til: Å identifisere hva som er den kritiske kompetansen i bedriftene med tanke på videre utvikling Å identifisere gode og mulige utviklingstiltak Å få til en god diskusjon om hva det er viktigst å prioritere framover med tanke på å skape videre vekst og styrke bunnlinjen I og med at det er stor variasjon mellom bedriftene når det gjelder hvor langt de har kommet i prosessen, varierer det hvor langt en har kommet i å gjennomføre konkrete utviklingstiltak. De to bedriftene som er kommet kortest i prosessen har identifisert og er i gang med å gjennomfør noen tiltak. En har imidlertid ikke identifisert alle tiltakene. De to bedriftene som har kommet lengst har nå gjennomført tiltakene som ble identifisert tidlig i prosessen. Noen konkrete eksempler på tiltak er: Utvikling av en ny pakkeprosess som reduserer kostandene og frigjør tid til andre oppgaver Identifisert hvilke produkter som bidrar mest til inntjeningen, for en mer optimal produktportefølje framover Utvikling av en tydeligere firmaprofil og mer målrettet markedsvirksomhet Styrking av satsingen på salg og bevisst arbeid mot potensielle kunder Utarbeiding av SkatteFUNN-søknad knyttet til programvareutvikling De skisserte tiltakene var de tiltakene som virksomhetene mente hadde aller størst betydning for lønnsomhetsutviklingen. Etter hvert som en jobbet med utviklingsprosessen så en imidlertid også andre gode utviklingsmuligheter. Et sentralt resultat gjennom programmet er således at den første prosessen har ført til at innovasjonsarbeid har blitt en kontinuerlig prosess i bedriftene. Med andre ord har bedriftene endret måten de arbeider og tenker på (adferdsaddisjonalitet). De to bedriftene som også ble intervjuet i fjor arbeider med følgende nye utviklingstiltak: Nettbutikk med betalingsløsning Distribusjonsavtaler med aktører i dagligvaremarkedet og andre kanaler Eksport av produktene 1

17 Lisensavtaler på produkter System for økonomistyring for kunne følge inntektsstrømmene Arbeid med digitalisert robotisering for å bli mer effektive Utforming av søknad om offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) til Innovasjon Norge I prosessen med å identifisere tiltakene er det avholdt flere møter mellom bedriftene og prosesslederne i Næringsprogrammet, og det har vært en jevn oppfølging. Etter at tiltakene er avklart, har oppfølgingshyppigheten avtatt, men fortsatt følger Innovasjon Norge godt med på hva som skjer med bedriftene. Bedriftene er svært godt fornøyd med oppfølgingen og kompetansen til prosessteamet. Innovasjon Norges medarbeidere oppfattes som gode støttespillere i bedriftenes utviklingsarbeid.. HVA HAR BISTANDEN FØRT TIL I BEDRIFTENE? Som nevnt har to av bedriftene kommet kort i sin utviklingsprosess, mens to har kommet langt. Dette har betydning for muligheten til å vurdere hva bistanden fra programmet kan føre til. Her er det nødvendig å skille mellom betydningen for atferdsendringer og sysselsettings-, omsetnings-, og lønnsomhetsutviklingen. For alle de fire bedriftene har det skjedd viktige endringer i måten en tenker på: Det har skjedd en bevisstgjøring om hva som er viktig for utvikling av bedriften. Bedriftene har fått økt kompetanse på mange områder, og tenker kritisk gjennom sine kompetansebehov. Bistanden gjennom Bedriftene i fokus har bidratt til å endre bedriftenes adferd. Virksomhetene har blitt mer utviklings- og innovasjonsorientert. Utviklingsarbeidet har bidratt til at bedriftene ser seg selv i nytt lys. De er på søk etter og ser flere utviklingsmuligheter som kan gi dem vekst og økt lønnsomhet. Bedriftene har blitt mer klar over mulighetene som finnes i virkemiddelapparatet. For de to bedriftene som kom tidligst inn i Bedriftene i fokus har deltakelsen også bidratt til resultater på de «harde» indikatorene. Blant annet har en oppnådd følgende: Økt fokus på salg og markedsføring Distribusjonsavtaler med aktører i dagligvaremarkedet og andre kanaler Lisensavtaler på produkter - gir flere inntektskilder for bedriften Økt omsetning og økt lønnsomhet (gjelder den ene bedriften) Skaping av noen flere arbeidsplasser, samt trygging av eksisterende arbeidsplasser Oxford Researchs vurdering er at dette gode resultater sett i lys av programmets målsettinger. Det er hensiktsmessig å følge bedriftene over en enda lengre tidsperiode for å kartlegge de fulle effektene av deltakelsen i næringsprogrammet. 1

18 . Data fra survey til bedrifter Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet. Totalt mottok bedrifter denne undersøkelsen, hvorav 0 responderte. Dette gir en svarprosent på 88. Data fra spørreundersøkelsen presenteres i dette kapittelet. Bedriftene fikk først spørsmål om hvordan de opplevde servicen og oppfølgingen fra Næringsprogrammet. 29 respondenter er i stor eller svært stor grad enige i at de ble møtt med interesse av prosesslederne. 2 respondenter i stor eller svært stor grad er enige i at prosesslederne har god kompetanse. Antall respondenter som svarer i stor eller svært stor grad er 22 for påstanden «jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging», 21 for påstanden «prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer» og 1 for påstanden «jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss». Totalt sett gir respondentene uttrykk for at de er godt tilfreds med service og oppfølging fra programmet. Figur 2: Service og oppfølging Jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss Jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging I svært stor grad Prosesslederne har god kompetanse 9 1 I stor grad I noen grad I liten grad Prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer 1 9 I svært liten grad Jeg/vi ble møtt med interesse av prosesslederne (fra Innovasjon Norge) Bedriftene ble spurt om hvordan de vurderer at deres utvikling ville vært uten deltakelse i programmet. Én respondent oppgir at bedriften ville vært nedlagt, ti respondenter svarer at bedriften ikke ville hatt like positiv utvikling og tolv svarer at bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid. Syv respondenter svarer at bedriften ville utviklet seg på samme måte. Deltakelsen i programmet har dermed gitt en merverdi for 2 ( %) av respondentene. 18

19 Figur : Bedriftens forventede utvikling uten deltakelse i programmet Bedriften ville vært nedlagt 1 Bedriften ville ikke hatt like positiv utvikling 10 Bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid 12 Bedriften ville utviklet seg på samme måte Bedriftene fikk videre flere spørsmål knyttet til resultater av deltakelse i programmet. Først ble det spurt om deltakelsen hadde ført til (eller vil føre til) økt samarbeid med ulike aktørtyper. Av 0 respondenter svarer 1 at deltakelsen har ført til økt samarbeid med kunder, ti med konsulenter, ni med leverandører og åtte med offentlige myndigheter. Kun to bedrifter svarer at deltakelsen har medført økt samarbeid med forskningsinstitutter, og tre med universiteter og høgskoler. Figur : Økt samarbeid med ulike aktørtyper som resultat av deltakelse i programmet Offentlige mydigheter 8 18 Konsulenter 10 1 Leverandører 9 1 Konkurrenter 21 5 Ja Nei Kunder Vet ikke Forskningsinstitutter 2 21 Universiteter og høyskoler Bedriftene ble spurt om deltakelsen i programmet hadde ført til (eller vil føre til) økt kompetanse på ulike områder. Antall respondenter som oppgir å ha fått økt kompetanse i stor eller svært stor grad er 15 for strategi, 1 for markedsutvikling og 1 for prosessutvikling og opparbeiding av nettverk. Minst kompetanseheving har det vært på områdene eksport (to respondenter svarer i stor eller svært stor grad) og bruk av forskning og utvikling (seks respondenter svarer i stor eller svært stor grad). 19

20 Figur 5: Økt kompetanse på ulike områder som følge av deltakelsen i programmet Eksport Opparbeiding av nettverk Bruk av forskning og utvikling Organisasjon og ledelse Strategi I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Markedsutvikling I svært liten grad Prosessutvikling Vet ikke/ikke relevant Produktutvikling Bedriftene ble videre spurt om deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) at de var mer utviklingsorienterte. 19 av de 0 respondentene oppgir at de i stor eller svært stor grad har økt fokus på utviklings- og endringsprosesser, mens 15 respondenter oppgir det samme for kompetanseutvikling i bedriften og økt fokus på utvikling og innovasjon. Kun tre respondenter oppgir stor eller svært stor grad av økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører. Figur : Økt utviklingsfokus som følge av deltakelsen i programmet Økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører Utvikling av samarbeid/nettverk I svært stor grad Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne I stor grad I noen grad Bedre utnyttelse av kunnskap I liten grad Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften 12 2 I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Økt fokus på utvikling og innovasjon Bedriftene ble spurt om i hvilken grad deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) utvikling av ulike aspekt ved bedriften. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er 15 for markedsutvikling og/eller endret markedsføring, elleve for organisasjonsutvikling, ni for utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester og åtte for utvikling og forbedring av produksjonsprosesser. 20

21 Figur : Utvikling av bedriften som følge av deltakelsen i programmet Organisasjonsutvikling I svært stor grad Markedsutvikling og/eller endret markedsføring Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant Bedriftene ble også spurt om effekten (inkludert forventet effekt) av deltakelsen i programmet. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er ti for bedret overlevelsesmulighet og for økt omsetning, åtte for bedret lønnsomhet, syv for både bedret konkurranseevne og seks for økt sysselsetting. En stor andel respondenter (fra ti til tretten) svarer «i noen grad» på hvert enkelt spørsmål. Figur 8: Effekt av deltakelse i programmet Økt sysselsetting Økt omsetning 12 1 I svært stor grad I stor grad Bedret overlevelsesmulighet Bedret lønnsomhet I noen grad I liten grad I svært liten grad Bedret konkurranseevne 1 Vet ikke/ikke relevant

22 5. Erfaringer med arbeidsformen Målsetting nummer to i Næringsprogrammet omhandler utprøving av arbeidsformer og medfølgende kunnskapsgenerering. Virkemiddelet Bedriftene i fokus skal mobilisere næringslivet i de tre regionene til å gjennomføre utviklingsaktiviteter. Rasjonale bak etableringen av programmet var liten grad av innovasjon og utvikling og anvendelse av virkemiddelapparatet blant bedriftene i programmets primære nedslagsområde. Fylkeskommunen og regionene ønsket derfor en spisset innsats som både kunne mobilisere næringslivet og rekruttere bedrifter til programmet, og samtidig bistå bedriftene på en annen måte enn det ordinære virkemiddelapparatet. Pådriverne for innsatsen argumenterte for at bedriftene skulle møtes der de er, av et mer proaktivt virkemiddelapparat, basert på et identifisert behov i næringslivet som Innovasjon Norges eksisterende portefølje ikke møtte. 5.1 VERKTØYETS FORTRINN Gjennom den proaktive arbeidsformen i programmet har man lykkes med å komme i inngripen med næringsaktører som ellers ikke ville vært brukere av virkemiddelapparatet. I programmet identifiseres og utvikles bedrifter med potensial for og vilje til vekst og utvikling. Mobiliseringen foregikk i tidlig fase svært proaktivt, basert på bedriftsoversikter utformet av regionale aktører. Etter hvert som programmet er blitt mer kjent har det oppstått flere inngangsveier til programmet, og mobiliseringen skjer gjennom flere kanaler. For eksempel er bedrifter som er vurdert som relevante for programmet blitt henvist av regionale utviklingsaktører. Programmet lykkes dermed med å mobilisere bedrifter til utviklingsaktiviteter og til bruk av virkemiddelapparatet. Næringsprogrammet har demonstrert sin relevans som verktøy for å støtte opp under verdiskaping, vekst, konkurransekraft og arbeidsplasser i eksisterende bedrifter lokalisert i regioner med relativt liten vekstkraft og liten anvendelse av virkemiddelapparatet. Programmet svarer på den utfordringen som lå til grunn for etableringen av programmet. Et stort flertall av bedriftene rapporterer at egen bedrift ikke ville utviklet seg like positivt uten støtten fra programmet. Bedriftene gir uttrykk for at deltakelsen i programmet i betydelig utstrekning har medført kompetanseheving og økt utviklingsfokus. Et flertall av bedriftene gir uttrykk for at effekten av programmet er bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning og bedret konkurranseevne. Programmets tilbud, med blant annet bedriftsutvikling og kompetanseheving gjennom forretningsmodellering og kurs, er godt tilpasset målsettingen for satsingen. Næringsprogrammet bidrar operativt, i samspill med bedriftens ledelse og styre, til en strategisk gjennomgang av bedriftens muligheter og utfordringer. I prosessen identifiseres behovene for tiltak som styrker bedriftenes posisjon og konkurransekraft. Ofte er det første tiltaket interne rydde- eller effektiviseringsprosesser. Mange av tiltakene er basert på avdekkede behov for ekstern kompetanse, og i slike tilfeller kan programmet koble bedriften til relevante konsulent- eller mentortjenester. Noen av tiltakene kan utløse støtte fra Innovasjon Norge eller andre virkemiddelaktører. Prosessen der det arbeides konkret med forretningsmodellen til den enkelte bedrift, samt eventuelt påkobling av ekstern kompetanse og andre typer ressurser i forlengelse av arbeidsmøte, innebærer en betydelig kompetanseheving for mottakerbedriften. Ved bruk av verktøyet allokeres tid og ressurser 22