Hva gjør vi med mobbing?

Transkript

1 Ruija barnehage 2013 Hva gjør vi med mobbing? Nobody loves me, Nobody cares, Nobody picks me peaches and pears. Nobody offers me candy and Cokes, Nobody listen and laughs at my jokes. Nobody helps when I get in a fight, Nobody does all my homework at night. Nobody misses me, Nobody cries, Nobody thinks I m a wonderful guy. So if you ask me who s my best friend, in a whiz, I ll stand up and tell you that Nobody is. But yesterday night I got quite a scare, I woke up and Nobody just wasn t there. I called out and reached out for Nobody s hand, In the darkness where Nobody usually stands. Then I poked through the house, in each cranny and nook, But I found somebody each place that I looked. I searched till I m tired, and now with the dawn, There s no doubt about it Nobody s gone! Shel Silverstein Anne.benum Vadsø kommune Ruija barnehage 2013

2 Innledning Manifest mot Mobbing er en aktiv innsats mor mobbing satt i verk av regjeringen, KS, Foreldreutvalget for Grunnskolen, Utdanningsforbundet og barneombudet. Denne ligger til grunn for Ruija barnehages plan mot mobbing. Når mange barn er samlet som i barnehagen, er det naturlig at de av og til vil krangle eller erte hverandre og at alle ikke alltid vil leke med alle. Barna må ha mulighet til å danne naturlige vennskap og de må ha mulighet til å velge ikke å være sammen med noen. Dette er en naturlig del av sosialiseringsprosessen. Barn har ulik adferd og det som er vanlig lek for noen, kan oppleves som utrygt for andre. Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn føler seg verdsatt og trygge og har noen å leke med. Barna skal få hjelp til å utvikle sin sosiale kompetanse og sin evne til empati slik at mobbing ikke skjer. De skal lære normer for hvordan man snakker til hverandre også når man ikke vil leke med noen. Barnehagens arbeid mot mobbing skal i hovedsak handle om forebygging. Men vi skal også ha redskaper og retningslinjer slik at vi kan gripe effektivt inn hvis mobbing likevel forekommer. Mobbeplanen gjennomgås i samlet personalgruppe årlig og som en del av introduksjon av nyansatte. 2

3 Hva er mobbing? Professor Dan Olweus som har forsket på mobbing hos barn i 20 år, har denne definisjonen: Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er ofte hjelpeløs overfor den eller dem som plager han eller henne Den svenske psykologen Margaretha Øhman har en mer nyansert framstilling: Barn som leker tillsammans är hela tiden involverade i ett relationsarbete där de både hissar och dissar varandra. De är positiva och uppmuntrar varandra samtidigt som de kränker, sänker och avvisar varandra. Att som förskolepedagog kunna se och reagera på kränkningar mellan barnen är jätteviktigt, menar hon. Men kränkningar kan ibland vara svåra att uppfatta, och det krävs att man som pedagog tar sig tid och noga följer barnens lek 3

4 Fysisk mobbing Denne formen for mobbing er ofte lettest å oppdage fordi det er synlig. Fysisk mobbing er vanligst blant yngre barn og utøves mest av gutter. Den fysiske mobbingen kan være slåing, dytting, sparking, klyping og så videre. Noen ganger skjer det ved at den som utfører mobbingen tilsynelatende tilfeldig kommer borti offeret. Psykisk mobbing Den vanligste formen for mobbing er den stille mobbingen som dessverre også kan være vanskelig å avdekke fordi den skjer i det skjulte og fordi det kan være vanskelig for den som mobbes å sette ord på opplevelsen. Psykisk mobbing kan være oppgitt sukking, himling med øynene, hvisking, grimaser, taushet (ikke svare), ekskludering eller ignorering. Verbal mobbing Denne typen mobbing kan også være vanskelig å oppdage fordi ting sies i det stille bak de voksnes rygg. Det kan være hvisking, latter, stygge kommentarer, gjentakelse av negative ting og så videre. Hos litt eldre barn kan slik mobbing være mer utspekulert som for eksempel av to snakker demonstrativt om hva de skal gjøre sammen om ettermiddagen mens et tredje barn i rommet ikke er invitert. Denne formen for mobbing er mer vanlig blant jenter. 4

5 Hva kjennetegner de som mobber? Dan Olweus har denne definisjonen: Et framtredende kjennetegn for mobbere er deres aggressivitet mot kamerater - noe som nærmest er innebygget i definisjonen av en mobber. Med de er også aggressive mot voksne og foreldre. De kjennetegnes ofte av impulsivitet og sterke behov for å dominere andre. Mobberne synes å ha lite medfølelse med ofrene for mobbing. Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre selve grovarbeidet mens de selv holder seg i bakgrunnen. Gutter mobber oftere enn jenter, men den mobbingen som blir utført av jenter er vanskeligere å oppdage. (Olweus 1992) Psykolog Reidar Thyholdt presiserer: Ikke tro at dette dreier seg om personer som er spesielt brutale eller usympatiske. Mobberne kan framstå som vennlige i mange sammenhenger, og er helt vanlige barn fra vanlige hjem. Mobbende adferd krever sosial intelligens godt over gjennomsnittet, fordi man må være i stand til å manipulere relasjoner. Kristin Oudmayer i Unicef sier: Jeg syns man skal være forsiktig med å definere mobberne som én bestemt type menneske. Mange har en oppfatning av- og omtaler mobberne som ressurssvake urokråker uten empati, og mener mobberne kommer fra «dårlige hjem». Dette er etter min mening en unyansert og altfor enkel fremstilling. - Både forskning og erfaring viser at mobberne særlig utførere av skjult mobbing like gjerne kan være karismatiske, ha godt nettverk og en sterk posisjon i vennegjengen. Disse kan strutte av selvtillit, men ha lav selvfølelse, sier hun. 5

6 Hva kjennetegner de som blir mobbet? Forskning gir et relativt entydig bilde av det typiske mobbeofferet. Stort sett synes dette bildet å gjelde for både gutter og jenter. De typiske mobbeofrene er mer engstelige og usikre enn andre barn. De er ofte forsiktige, følsomme og stillferdige. Når de blir angrepet av andre barn, reagerer de vanligvis med gråt og tilbaketrekning. De har en negativ selvfølelse og en negativ vurdering av situasjonen. De kjenner seg ofte dumme og mislykkede, skamfulle og lite attraktive. Denne typen mobbeoffer kalles det passive mobbeofferet. Det provoserende mobbeofferet er betydelig mindre vanlig enn det passive. Slike barn er ofte ukonsentrerte og generelt urolige, og det oppstår lett irritasjon og spenning rundt dem. Deres eget oppfarende temperament bidrar til at de kommer i konflikt med andre barn. (Olweus 1992) Verken mobberen eller mobbeofferet har en grei hverdag. Selv om Olweus setter opp disse kjennetegnene, er alle barn individer og det vil aldri være to situasjoner som er like. Barnehagens oppgave er å støtte alle barn i sin sosiale utvikling og ta på alvor både barn som blir mobbet og barn som viser tendenser til å være mobbere. 6

7 Hvordan forebygger vi mobbing? I barnehagen skal det være nulltoleranse for alle former for mobbing og tilløp skal stoppes før det utvikler seg til noe mer. Vi anser det som lite nyttig å introdusere begrepet mobbing for barna. Fokuset skal hele tiden ligge på det vi ønsker å fremme. Den beste forebyggingen mot mobbing skjer gjennom å hjelpe barn til å utvikle sin sosiale kompetanse og evne til empati. I barnehagen skal vi tilby barna trygghet, gode opplevelser og meningsfulle aktiviteter som styrker følelsen av felleskap og utvikler og danner det enkelte barn. Barna skal delta i aktiviteter og oppgaver der alle opplever mestring. Vi skal oppmuntre prososial adferd og veilede barna i konfliktløsning. Det er viktig at barna selv får komme på banen med sine forslag til løsninger. Personalet skal være gode forbilder både gjennom måten vi opptrer overfor hverandre på og måten vi opptrer overfor barna på. Vi skal opptre støttende og vennlig overfor både barn og voksne, gi ros, gi uttrykk for å sette pris på hverandre og kommunisere åpent og ærlig uten bruk av ironi og sarkasme. Det må likevel være rikelig rom for latter og humor. Vi skal bruke egnet litteratur, små rollespill, og gode samtaler med positiv vinkling. Kompetente voksnes tilstedeværelse er en av de aller viktigste faktorene i dette arbeidet. Voksne må være aktivt med der barna er. Når barn vil leke alene, skal personalet fremdeles ha et våkent øye for hva som foregår, men respektere deres lek. Barnas frie rollelek er en svært viktig faktor for utvikling av empati og sosial kompetanse og skal støttes opp under. Personalet skal alltid ta barna på alvor når de gir uttrykk for at andre ikke er snille mot dem slik at de føler seg trygge på å ta opp ting med oss. Bruk av mer systematiske observasjoner kan bidra til å se nærmere på relasjonene mellom barna. Personalet skal aldri ty til lettvinte løsninger som å si til barna at alle skal være sammen med alle for så å overlate til barna å finne ut av det. Foreldrene i barnehagen er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet, blant annet ved å være oppmerksomme på hvordan de omtaler andre barn hjemme. 7

8 Hvordan avdekker vi mobbing? Personalet skal være til stede der barna er. Noen ganger er det naturlig at de voksne leker aktivt sammen med barna. Andre ganger ønsker barn å leke i fred og vil ikke ha de voksne aktivt med i leken. Det er viktig for barn også å få utvikle lekeferdigheter i samspill med hverandre uten innblanding fra voksne. Men personalet skal være oppmerksomme og i nærheten. Det som kan se ut som fin lek på avstand er i nødvendigvis det for alle barna i situasjonen. Når barn selv gir uttrykk for å bli mobbet eller utestengt, skal vi alltid ta dem på alvor og lytte til det de har å si. Noen ganger opplever foreldrene at barna ikke har lyst til å gå i barnehagen. Slike signaler skal alltid tas på alvor og vi skal da observere barnets samspill med andre for å se om årsaken kan ligge der. Endret adferd hos barna, som at de blir stille og innesluttet, passive, eller ikke ønsker å delta i aktiviteter, kan også være et tegn på at noe er galt. Ved mistanke om at noen mobber eller mobbes, skal dette snarest tas opp og diskuteres med andre i personalgruppa slik at flere kan hjelpe til med å vurdere situasjonen og komme med forslag til tiltak. Foreldrene kontaktes og tas med på råd. 8

9 Hva gjør vi når mobbing avdekkes? All mistanke om mobbing skal øyeblikkelig tas opp med kollegaer og diskuteres på avdelingsmøter eller ledermøter. Hvis det kommer fram at det er grunn til bekymring, skal foreldrene til begge/alle de involverte barna kontaktes. Det er imidlertid viktig at taushetsplikten opprettholdes når slik informasjon gis. Selv om barna bruker navn når de forteller om sine opplevelser, har ikke personalet anledning til det i samtale med foreldrene. Barna må få mulighet til å snakke om situasjonen og må oppleve å bli respektert. Det er viktig at en mobbesituasjon behandles annerledes enn en konflikt mellom to likeverdige parter. Den som er blitt mobbet skal vises spesielt hensyn og ikke måtte være i en meglingssituasjon med mobberen. Vennskap mellom partene er ikke nødvendigvis et mål, men barna skal lære å behandle hverandre med vennlighet og respekt. Barnehagen skal lage en tiltaksplan med klare tiltak og tidsfrister. Denne kan gjerne lages i samarbeid med foreldrene og foreldrene skal uansett informeres. I mer alvorlige tilfeller kan kompetanseteamet (som består av representanter for PPT, barnevern og helsestasjon) være en ressurs i arbeidet. Det avtales nye møter med foreldrene der tiltak evalueres. (Ill: Shel Silverstein) 9

10 Foreldrenes rolle. Å skape en inkluderende og mobbefritt miljø i barnehagen, er ikke noe verken foreldrene eller de ansatte kan klare alene, men er noe vi må samarbeide nært om. Som forelder er det viktig å være bevisst på i hvor stor grad du påvirker egne barn med hva du sier og dine holdninger. Barn tror på foreldrene sine og tar mye av dette opp i seg som egne meninger. Dersom du som forelder i hovedsak snakker positivt om andre, viser og formidler forståelse når andre har problemer, stiller spørsmål heller enn å slå fast sannheter, vil du være med på å fremme åpenhet og toleranse hos ditt eget barn. Dette kan forhindre at ditt barn blir med på å stenge andre ute fra leken selv om de av og til oppfører seg litt annerledes. (Kristin Oudmayer) Noen tips til dere foreldre: - Vær en god rollemodell gjennom måten du omtaler andre mennesker på. - Snakk positivt og respektfullt om andre barn og deres foreldre, selv når ditt barn forteller at andre barn er dumme eller slemme. Lytt til det barnet ditt forteller, og ta det på alvor. Ta eventuelt saken opp med personalet hvis det er ting som tyder på at andre plager eller mobber barnet ditt. Men unngå å gi barnet vann på mølla. - Ta gjerne opp med barnehagen ting barnet ditt forteller som får deg til å stusse på om noen blir mobbet eller utestengt, også når ditt eget barn ikke er involvert. Vi har taushetsplikt og kan kanskje ikke svare så mye, men vil lytte til det dere sier, finne ut mer og sette inn tiltak hvis det er nødvendig. - Hils vennlig på andre barn i barnehagen når du bringer og henter ditt barn. Bruk gjerne navn og si gjerne noe hyggelig og oppmuntrende. Gjør dette spesielt overfor barn dere ikke omgås privat. - Vær bevisst på hvem som bes i bursdager. Kan det hende at det er noen som sjelden eller aldri blir bedt? Kan dere ha bursdag for hele avdelinga? Eller hele årskullet? - Vær bevisst på hvem som alltid blir med hjem. Er det kanskje noen som aldri blir invitert med hjem til noen? - Tør å være åpen for tanken om ditt barn kanskje også mobber eller stenger ute. Mobbere er ikke nødvendigvis utagerende barn, eller barn som kommer fra dårlige hjem eller trøblete bakgrunn. De kan like gjerne være populære ledertyper med høy status og gode sosiale ferdigheter. 10

11 ZEBRA I asked the Zebra, are you black with white stripes? Or white with black stripes? And the zebra asked me, Are you good with bad habits? Or are you bad with good habits? Are you noisy with quiet times? Or are you quiet with noisy times? Are you happy with some sad days? Or are you sad with some happy days? Are you neat with some sloppy ways? Or are you sloppy with some neat ways? And on and on and on and on and on and on he went. I ll never ask a zebra about stripes...again. - Shel Silverstein - SEBRA Jeg spurte en gang en sebra: Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider eller svak med sterke sider? Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn? Er du glad med triste dager eller trist med glade dager? Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen. -Gjendiktet av Per Axel Prydz- Vi avslutter med samme dikter som vi startet med. Diktet om sebraen sier noe om at alle mennesker er sammensatte. Det er viktig å se barn som hele mennesker og ikke kategorisere dem eller sette dem i bås. Det er lov å ha dårlige dager og det er lov å prøve å feile litt når det gjelder sosiale relasjoner. Det er greit å oppleve at man kan gjøre dumme ting, be om unnskyldning og bli tilgitt. Det er greit å bli sint. Det er greit å ha en krangel, finne løsninger og bli venner igjen. Målet om en mobbefri barnehage er ikke synonymt med en konfliktfri barnehage. Vår oppgave som barnehagepersonale og foreldre er å hjelpe og støtte barna i sin sosiale utvikling. Målet er en barnehage der alle barna opplever trygghet og der alle er inkludert og har venner. Med denne mobbeplanen håper vi at barnehagen og foreldrene vil ha et godt grunnlag for samarbeid. 11