Oslopakke 1, 2 og 3 historikk, status og utfordringer
|
|
- Mikael Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2015 Oslopakke 1, 2 og 3 historikk, status og utfordringer Foto: Knut Opeide Oslopakke 3-sekretariatet
2
3 Forord Notatet gir en kort historisk oversikt over Oslopakkene fra bomringen ble etablert i 1990 og fram til dagens Oslopakke 3-avtale som ble revidert mai Det gis en beskrivelse av hvilke tiltak som er gjennomført og måloppnåelse. Notatet avsluttes med en gjennomgang av viktige utfordringer en står overfor i årene framover. Formålet med notatet er å bidra til et felles omforent kunnskapsgrunnlag for reforhandlinger av Oslopakke 3 vinteren 2015/16. Notatet er utarbeidet av Oslopakke 3-sekretariatet høsten Terje Rognlien Sekretariatsleder Oslopakke 3
4
5 Innhold 1 Den første Oslopakken kom i Oslopakke 2 - økt kollektivsatsing fra Oslopakke 3 økt drift kollektivtrafikk fra Lokalt forslag Revidert avtale av 24. mai Status hva er oppnådd så langt i Oslopakke mrd kr brukt på kollektiv- og vegtiltak siden Mange tiltak gjennomført God måloppnåelse i Oslopakke Økt motorisert kollektivandel Lokal luftkvalitet og klimagassutslipp Mer detaljert om Nullvekstmålet for personbiltrafikk Kort om Handlingsprogram Prioriteringer i handlingsprogrammet Økonomiske rammer Lokalpolitisk behandling Forberedelser til reforhandling Oslopakke Reforhandling og nytt Handlingsprogram må sees i sammenheng Planlegging av fremtidens transportsystem (2060) Økt vektlegging av bompenger som virkemiddel for å nå mål innen klima, miljø og framkommelighet? Sammenhengen mellom ulike overordnede utredninger og prosesser Prioritering av prosjekter og tiltak ulike tilnærminger Vedlegg 1 Lokalt forslag Oslopakke 3 (2006) Vedlegg 2 Revidert avtale Oslopakke 3 (2012) Vedlegg 3 Prosjektark Vedlegg 4 Økonomisk oversikt tiltak i Oslopakke 3
6 1 DEN FØRSTE OSLOPAKKEN KOM I 1990 Bilbruken og trafikkproblemene økte kraftig i Oslo og Akershus utover på og 80-tallet. Rådhusgata, Rådhusplassen og tilstøtende veger var blant de mest berørte områdene i Oslo sentrum. E18 gikk den gang over Rådhusplassen og E6 gjennom Vålerenga og Gamlebyen. Målet med Oslopakke 1 var å avlaste sentrum og en rekke boligområder for støy, utrygghet og forurensning fra gjennomgangstrafikk og bygge ut et effektivt og sikkert hovedvegnettet. Stortinget godkjente i 1988 et lokalt initiativ om innkreving av penger i en bomring til inntekt for utbygging av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Med bompenger kunne utbyggingstakten øke dramatisk. Det første prosjektet var E18 Festningstunnelen som nå er blitt en del av Operatunnelen. Prosjektet ble lånefinansiert. Innkrevingen av bompenger startet først med åpningen av tunnelen i Dette førte til en klar forbedring av trafikkforholdene i Oslo sentrum. Helt bilfri ble Rådhusplassen i 1994 da også Vestbanekrysset var bygget. Rådhusplassen før åpningen av E18 Festningstunnelen. I årene etter ble det realisert en rekke nye veg- og kollektivtiltak. Andre større prosjekter er blant annet Ring 3 Granfosstunnelen (åpnet i 1992), E6 Nordbytunnelen (1993), rv. 160 Bekkestuatunnelen (1994), rv. 190 Ekebergtunnelen (1995), rv. 159 Rælingstunnelen (1998) og Ring 3 Tåsentunnelen (1999). 1
7 Utbygging av rv. 159 mellom rv. 22 i Lillestrøm og E6 i Oslo ga økt framkommelighet og trafikksikkerhet og avlastet flere boligområder for gjennomgangstrafikk. Bildet viser Rælingstunnelen. Foto: Statens vegvesen Innenfor Oslopakke 1 ble det investert vel 11 milliarder i løpende kroneverdi fra 1990 til 2001, som tilsvarer om lag 24 milliarder kroner i 2015-verdi. Av disse midlene ble 3,9 mrd kr investert i Akershus og 7,1 mrd kr i Oslo. En rekke kollektivprosjekter ble også finansiert gjennom Oslopakke 1. Dette omfattet kollektivfelt, prioritering av buss og trikk i lyskryss, oppgradering av terminaler og holdeplasser samt tiltak for T- bane og trikk. Eksempler på tiltak er oppgradering av Røabanen med strømskinne og planfri kryssing (1995), forlengelse av T-banen fra Skullerud til Mortensrud (1997) og bussterminal på Lillestrøm (1998). Fordelingen har vært: 4,1 mrd. i ordinære statsmidler 0,7 mrd. i storbymidler (fra staten) 6,2 mrd. i bompenger T-baneforlengelsen til Mortensrud (foto Knut Gudim) og Lillestrøm bussterminal (foto Knut Opeide) ble finansiert gjennom Oslopakke 1. 2
8 2 OSLOPAKKE 2 - ØKT KOLLEKTIVSATSING FRA 2002 Oslopakke 2 ble etablert i 2002 for å styrke kollektivtrafikken ytterligere. Satsingen ble finansiert ved en realprisøkning av takstene i bomringen med 2 kr per passering. Dette innebar en økning i andelen av inntektene som gikk til kollektivtiltak fra 20 prosent i Oslopakke 1 til 40 prosent i Oslopakke 2. I tillegg økte den gjennomsnittlige prisen pr kollektivreise i Oslo og Akershus med 75 øre som ble øremerket til nytt materiell. Et nøkkelprosjekt i Oslopakke 2 var T-baneringen med nye stasjoner på Nydalen, Storo og Sinsen. Utskiftningen av de gamle T-banevognene startet. I tillegg ble en rekke fremkommelighetstiltak for buss og trikk gjennomført og mange holdeplasser oppgradert. Nytt sanntidsinformasjonssystem for kollektivtrafikken ble implementert. Dette bidro til bedre prioritering i lyskryss samtidig som kollektivtrafikantene fikk informasjon om avgangene på holdeplasser og mobiltelefon. Første etappe av T-baneringen med stasjoner på Nydalen og Storo åpnet i 2003, hele T-baneringen inkludert stasjon på Sinsen ble fullført i Foto: Bård Gudim. Flere kollektivknutepunkt som Skøyen, Nationaltheatret, Vestby og Årnes ble oppgradert. Særlig i Akershus ble det i mange tilfeller etablert nye innfartsparkeringsplasser i kombinasjon med stasjonsoppgraderingen. Nytt dobbeltspor mellom Sandvika og Asker ble bygd ut i denne perioden med statlig finansiering. Større vegprosjekter i perioden var blant andre rv. 4 Hagantunnelen (åpnet i 2003), rv. 159 omkjøring Strømmen (2003) og E6 Klemetsrud Assurtjern som ble utvidet fra to til fire felt i E6 Assurtjern Klemetsrud stod ferdig i Foto Statens vegvesen 3
9 Transportøkonomisk institutt har evaluert resultatene av Oslopakke 1 og 2 og har oppsummert funnene på følgende måte: Oslopakke 1 og 2 inneholder et omfattende utbyggingsprogram for infrastruktur for veg- og kollektivtrafikk i regionen delvis finansiert av brukerbetaling fra bomringen. I perioden har staten dekket 45 % av investeringene som forutsatt. I årene 2002 og 2003 har den statlige andelen vært 32 %. 20 % av midlene i Oslopakke 1 har gått til kollektivinfrastruktur. I tillegg kommer Oslopakke 2 med ca 200 mill kr årlig. Sammenknytning av T-banen og kollektivfelt for bussene har vært viktige og effektive tiltak for kollektivtrafikken. De fleste større utenlandske studier viser at hovedvegutbygging i storbyer skaper ekstra biltrafikk. I Osloregionen som helhet er det vanskelig å hevde dette fordi trafikkveksten ikke har vært større enn på landsbasis til tross for at forhold som driver trafikkutviklingen (befolkning, arbeidsplasser og inntekt) har økt klart raskere i regionen enn på landsbasis. Trafikkveksten har kommet på hovedvegene og ikke på lokalvegene. Dette er i tråd med målsettingene om å lede trafikken vekk fra områder der folk bor og oppholder seg. Samlet sett er det en svak forbedring i framkommeligheten i morgenrushet, men ingen endring om ettermiddagen. De største forbedringene har skjedd langs Ring 3. Framkommeligheten er ellers god i Nordøstkorridoren. Forsinkelsene er størst i Vestkorridoren, Rv 4 om ettermiddagen og til dels i Sydkorridoren. De ytre strekningene (for eksempel Holmen- Lysaker) har størst forsinkelse. Næringslivet og godstransportene har hatt nytte av vegutbyggingen, på linje med privatbilistene. Forholdene oppleves som bedre av transportørene. Samlet sett har utbyggingen av vegkapasitet holdt tritt med trafikkveksten med en snau positiv margin. Luftforurensningen synes i liten grad å være negativt påvirket av vegutbyggingen. Andelen støyplagede reduseres der de nye vegene legges i tunnel. I indre by øst er forholdene kraftig forbedret etter hovedvegomleggingen. Miljøgater og trafikksanering forsterker slike effekter. Rådhusgata og Rådhusplassen er eksempel på områder hvor både miljøforholdene, byutvikling og tilgang til sjøen, er blitt langt bedre etter hovedvegomleggingen. Ulykkesrisikoen er gått ned i Osloregionen, men ikke i samme grad som på landsbasis. Det er imidlertid færre drepte og alvorlig skadde pr million kjøretøykm i Oslo og Akershus enn på landsbasis, og nedgangen i antall drepte og alvorlig skadde er sterkere i Oslo enn på landsbasis. Studier av større tiltak viser en redusert ulykkesrisiko i berørte bydeler. Det er særlig antall møte-, kryss- og fotgjengerulykker som reduseres. Fordelingsvirkningene av bomringen anses å være begrensede. Ca 70 % av de som passerer bomringen er bosatt i Oslo, mens 30 % er bosatt i Akershus (øvrige trafikanter unntatt). Dette tilsvarer nokså nøyaktig de andeler av investeringene i bompengepakken som opprinnelig skulle tilfalle henholdsvis Oslo og Akershus. Skepsisen til bompengeringen var stor blant befolkningen før ringen åpnet, men er siden redusert. 44 % av befolkningen er nå positiv til bompengeringen. 65 % er positiv til Oslopakke 2. En kan derfor si at brukerbetaling i større grad er akseptert av regionens befolkning, særlig hvis en betydelig andel går til kollektivtransport. Oslopakkene har lykkes i å utløse ekstra innsats for utbygging av infrastruktur i Osloregionen. Svakt plangrunnlag har gitt behov for revisjoner av pakkene og dermed også rom for fleksibilitet underveis. (TØI-rapport 714/2004) 4
10 3 OSLOPAKKE 3 ØKT DRIFT KOLLEKTIVTRAFIKK FRA LOKALT FORSLAG 2006 Det ble etter hvert tydelig at behovet var stort for å forbedre transportsystemet i regionen og gjennomføre tiltak som ga miljøforbedringer og tilrettela for ønsket byutvikling også etter En styringsgruppe med politikere fra de fire største partiene i Oslo og Akershus (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti) la frem et enstemmig forslag til en ny Oslopakke våren Dette refereres fortsatt til som «Lokalt forslag». Det lokale forslaget til Oslopakke 3 hadde en økonomisk ramme på ca. 54 mrd 2006-kroner, hvorav om lag 20 mrd skulle gå til kollektivtransport. Finansieringen bestod av flere grep. Avtaleperioden ble satt til , takstsystemet i bomringen i Oslo ble endret (bl.a. bortfalt periodekort og takstene økte) og innføring av ny bomring på grensa mellom Oslo og Bærum med halve takster av Oslo. I Lokalt forslag er det nærmere beskrevet hvilke kollektiv- og veiprosjekter, samt tiltak innenfor Statens vegvesens handlingsprogram som skulle finansieres av Oslopakke 3. Kopi av Lokalt forslag med detaljert porteføljebeskrivelse følger i Vedlegg nr. 1 Forslaget forutsatte bompengeinnkreving i 20 år, for å finansiere en portefølje av veg- og kollektivtiltak. Det største enkeltstående veiprosjektet i perioden er E18 Asker sentrum Framnes. Ett nytt grep var at en andel av bompengene skulle brukes til å forbedre kollektivtilbudet (driftsmidler). Det ga rom for å øke antall avganger med buss og T-bane og bestille flere nye T- banevogner. Forslaget ble fulgt opp med vedtak i bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus høsten
11 Oslopakke 3 ble lagt frem for Stortinget i to trinn. St.prp. nr. 40 ( ) Om Oslopakke 3 trinn 1, som primært omhandler bompengeordningen, ble behandlet av Stortinget våren Takstsystemet i bomringen i Oslo ble lagt om 1. juli 2008, og nytt bomsnitt på bygrensa mellom Bærum og Oslo ble etablert 1. oktober Det ble utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) av Oslopakke 3 i Denne ble kvalitetssikret av Transportøkonomisk institutt og Dovre International (KS1). Dette var viktig grunnlagsmateriale for Stortingsmeldingen om Oslopakke 3 trinn 2 og omtalen av Oslopakke 3 i NTP som begge ble behandlet i Stortinget våren Disse dokumentene setter rammer for prioritering av midlene, blant annet et system for mål- og resultatstyring og hvordan gjennomføringen skal organiseres. Lokalt forslag er den lokalpolitiske enighet om samarbeid for utviklingen av transportsystemet i regionen basert på en nærmere opplisting av de veg- og kollektivprosjekter som skal finansieres i et samarbeid der også staten er med. Lokalt forslag danner rammen for den prosjektportefølje som er videreført i Revidert avtale av 24. mai 2012 (se pkt. 3) nedenfor), og som igjen vil danne grunnlaget for de porteføljevurderinger som må gjøres i den reforhandlingen som nå står for døren. 3.2 REVIDERT AVTALE AV 24. MAI 2012 Revidert avtale Oslopakke 3 ble inngått den 24. mai 2012 av representanter fra de politiske partier i Oslo (Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet) og Akershus (Høyre, Arbeiderpartiet). Avtalen la prosjektporteføljen fra Lokalt forslag til grunn, med en del justeringer. Veitunnelen mellom Økern og Bispelokket ble tatt ut av avtalen. Videre ble det pekt på at «En realisering av Manglerudtunnelen vil åpne for at deler av trafikken som i dag går på Mosseveien kan ledes inn på E6. Dette muliggjør en nedgradering av Mosseveien til lokalvei uten en tunnelløsning.» Videre ble det vist til at en del av prosjektene i 2006-avtalen har behov for ytterligere utredning. 1 I Revidert avtale tok en konsekvensen av Forvaltningsreformen fra 2010 som innebar at mange riksveger ble omgjort til fylkesveger i Akershus og kommunale veger i Oslo. Dette betydde at flere av riksvegtiltakene i Lokalt forslag nå er på lokalt vegnett (jf Tabell 1 under). Reformen innebar at midler som staten hadde brukt på tidligere riksveger skulle bli overført til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddene. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har valgt å legge disse midlene inn som lokale bidrag til Oslopakke 3. I tillegg ble det i Revidert avtale lagt inn en betydelig sum bompenger til kommunale veger i Oslo og fylkeskommunale veger i Akershus. Dette skulle gjøre Oslo og Akershus i stand til å realisere tiltak i Lokalt forslag eller andre prioriterte tiltak. Før Revidert avtale ble det som regel ikke brukt bompenger på kommunale veger i Oslo eller fylkeskommunale veger i Akershus med unntak av kollektivtiltak under ordningen med «alternativ bruk av riksvegmidler». Oslo og Akershus har ansvaret for å prioritere tiltak på egne vegnett. Det legges til grunn at prioriteringen bidrar til god samlet måloppnåelse i Oslopakke 3. Den lokale styringen skjer blant annet gjennom arbeidet med egne budsjett og økonomiplaner/ handlingsprogram. Dette gir rom for å gjennomføre en rekke lokale vegtiltak inkludert sykkel- og kollektivtiltak. 1 Revidert avtale Oslopakke 3 av 24. mai 2012, side 5 6
12 Tabell 1 Opprinnelige riksvegprosjekter i Lokalt forslag som nå ligger på det regionalt vegnett. Oslo Ferdigstilt Carl Berners plass (tidl. rv. 4) Bogstadveien (tidl. rv. 168) Delvis gjennomført Ring 2 Carl Berners plass Blindernveien Ikke gjennomført p.t. Røatunnel (tidligere rv. 160) Bjørvika - Økern (tidligere rv. 4. Prosjektet ble tatt ut av revidert avtale Oslopakke 3) Akershus Ferdigstilt Fv. 164 Løkkeåstunnelen Delvis gjennomført Fv. 152 i Follo Fv. 154 Nordbyveien/Ås grense Jernbaneveien Ikke gjennomført p.t. Fv. 156 Nesodden, Bråtan - Tusse Fv. 120 Avlastningsvei utenom Skedsmokorset til Berger Fv. 169 fra Stensrud til rv. 22 Fv. 152 Ottarsrud Gislerud Kopi av avtalen med tillegg følger som Vedlegg nr. 2. I tillegg ble bompengetakstsystemet endret i Revidert avtale: Takstene ble økt til hhv kr 30 i Oslo og halv pris (kr 15) i Bærumssnittet for lette kjøretøy den 1. februar Samtidig ble brikkerabatten redusert fra 20 til 10 prosent. Det ble avtalt en ytterligere realprisøkning av taksten til kr 31 (2012-kr) i Oslo og tilsvarende 15,50 i Bærumssnittet fra 1. juli 2016 i tillegg til ordinære prisjusteringer som følge av endringer i konsumprisindeks (KPI). Bompengeinntektene fordeles hhv 60 prosent til Oslo og 40 prosent til Akershus. Den Reviderte avtalen innebærer økte bompenger og forlengelse av avtaleperioden med fem år til Samlet ramme for er om lag 75 mrd 2012-kr. I tillegg kommer statlige midler til jernbanesatsingen i regionen, hvor Follobanen er det største prosjektet. Revidert avtale la opp til en betydelig økt satsing på kollektivtrafikk. 60 prosent av bompengene i avtalen i perioden skal gå til drift og investeringer i kollektivtrafikk. Dette gir blant annet grunnlag for å oppgradere hele trikke- og T-banenettet, bygge Fornebubanen, anskaffe nye trikker og gi god kollektivbetjening av flere byutviklingsområder i regionen. Avtalen legger opp til økt statlig finansiering av kollektivtrafikken for å kunne nå målene i Klimaforliket, blant annet ble det forutsatt statlig delfinansiering av Fornebubanen og Ahusbanen på 50 prosent. I revidert avtale ble det i tillegg satt av 500 mill kr (2012-kr som et første bidrag til ny sentrumstunnel for T-bane. Revidert avtale legger opp til økt satsing på lokale vegtiltak, inkludert tiltak for kollektivtrafikk og sykkel. I tillegg ble flere store vegprosjekter som E16 Sandvika Wøyen og rv. 22 Lillestrøm Fetsund forutsatt fullfinansiert. For å få gjennomført E18 Vestkorridoren og E6 Manglerudprosjektet, legger avtalen til grunn en egen finansieringsløsning. Det forutsettes vesentlige bidrag fra bomringen i Oslo og Bærumssnittet, i tillegg til statlige midler og inntekter fra bomsnitt som settes opp etter at ny veg er åpnet. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1S ( ), ble økonomiske rammer, takstøkning i bomringen og forslag til prioriteringer for 2013 vedtatt. Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( )) legger den reviderte avtalen for Oslopakke 3 til grunn for det videre arbeidet med 7
13 Oslopakke 3. Tiltakene prioriteres og følges opp, gjennom årlig rullering av de fireårige handlingsprogrammene til Oslopakke 3. De økonomiske rammene i Revidert avtale fra mai 2012 kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 2. Økonomiske rammer som ble lagt til grunn i Revidert avtale Oslopakke 3 (alle tall i 2013-kr). Sum Sum kr Inntekter Oslopakke 3 Bompenger Stat - riksveg Oslo Akershus Renter og avdrag 600 mill kr Sum inntekter For å sikre rasjonell anleggsframdrift og god måloppnåelse, er det adgang til å ta opp lån i Oslopakke 3 (foretas av Fjellinjen). Lånene forutsettes nedbetalt innen utløpet av Oslopakke 3. Gjeldssituasjonen i Oslopakke 3 pr og forventet gjeld de neste årene, kan beskrives som følger: Lånebehov * Avdrag på lån tatt opp Netto lånesaldo pr Fjellinjen er selskapet som krever inn bompenger i Oslo og Bærum til Oslopakke 3. Fjellinjen AS eies av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %). Statens vegvesen rekvirerer bompenger til tiltak som har fått sin bevilgning i de årlige budsjettene. Fjellinjen registrerer omkring 113 millioner passeringer i året. Figur 1 beskriver lokalisering av bomringen i Oslo og Bærum og takstsystemet. Figur 1 Lokalisering av bomringen i Oslo og Bærum og takster pr. oktober
14 4 STATUS HVA ER OPPNÅDD SÅ LANGT I OSLOPAKKE MRD KR BRUKT PÅ KOLLEKTIV- OG VEGTILTAK SIDEN 2008 Siden oppstarten av Oslopakke 3 i 2008 og til og med 2014, har det i sum vært brukt i overkant av 26 mrd kr (løpende kroneverdi) i bompenger og statlige og lokale midler til vegprosjekt og lokale kollektivtiltak. Figur 2 viser fordelingen av midlene til ulike kategorier av tiltak. I denne perioden er om lag 11 mrd kr brukt på lokale kollektivtiltak (sum investeringer og driftstiltak). Dette inkluderer blant annet Kolsåsbanen, Lørenbanen, oppgradering av T-bane og trikkenettet i Oslo og økt frekvens og kapasitet på mange buss- og T-banestrekninger. Det har også vært benyttet midler til nye T-banevogner og innføring av et forenklet felles takst- og sonesystem for Oslo og Akershus. Om lag 12,4 mrd kr er investert i riksvegnettet i Oslo og Akershus hittil i Oslopakke 3. I dette inngår midler til programområder og til store prosjekt som E18 i Bjørvika, Ring 3 forbi Økern, E16 i Bærum og rv 22. på Romerike. Programområder omfatter en rekke små og mellomstore tiltak på riksvegnettet for blant annet sykkel, trafikksikkerhet, miljø og kollektivtrafikk. Om lag 1,2 mrd kr av totalt 12,4 mrd til riksveger, har vært brukt på kollektivtiltak innenfor programområdene som bussfelt, innfartsparkering og holdeplasser. Fordeling av midler i Oslopakke ,0 12,0 1,2 10,0 Mrd kr 8,0 6,0 4,0 9,1 11,2 0,8 Kollektiv Veg 2,0 4,1 - - Kollektiv drift og investeringer (Ruter) Riksveg Fylkesveg Akershus og kommunal veg Oslo Figur 2 Samlet ressursbruk på veg- og kollektivtiltak i Oslopakke 3 i perioden (sum bompenger, statlige og lokale midler) i mrd kr (løpende kroneverdi), eksklusiv jernbane. Datagrunnlag Oslopakke 3-sekretariatet. 4.2 MANGE TILTAK GJENNOMFØRT En rekke veg- og kollektivtiltak i Oslopakke 3 er ferdigstilt, mens andre er under planlegging eller bygging. Under er en kort oversikt over status på tiltakene. 9
15 Tabell 3 Status på tiltak i Oslopakke 3. Omfatter tiltak som inngår i lokalt forslag fra 2008 og Revidert avtale fra mai 2012, samt jernbaneprosjekt i Oslopakke 3-området Tiltak Oslo LOKALE VEG- OG KOLLEKTIVTILTAK Fylkesvegtiltak Akershus Lokale vegtiltak Oslo Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk X X Akershus X X Status Mange tiltak som gang/sykkelveger, kollektivfelt, innfartsparkering, trafikksikkerhet og strekningsvise tiltak som fv. 164 Løkkeåstunnelen Mange tiltak som sykkelveger, kollektivfelt, gateopprusting, trafikksikkerhet og strekningsvise tiltak som Bogstadveien. Bl a flere bussavganger, nye T-banevogner, flere avganger på Grorud-, Furuset- Lambertseter- og Røabanen, forenklet takst- og sonesystem. Kolsåsbanen X X Fullført til Kolsås i oktober Lørenbanen X Anleggsstart 2013, planlagt åpning april Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk X Løpende, inkluderer blant annet oppgradering av Lambertseterbanen (ferdig), Østensjøbanen (pågår) og trikkenettet (pågår). Fornebubanen X X Forventer vedtatt reguleringsplaner i Bærum i 2015 og Oslo i Det arbeides med plan for finansiering-, organisering og gjennomføring. Mulig byggestart 2017 og ferdigstillelse i RIKSVEG E16 Wøyen Ny firefelts motorveg med Brennetunnelen og X Bjørum Skuitunnelen åpnet E6 Assurtjern Ny firefelts motorveg med Nøstvedttunnelen åpnet X Vinterbro Rv 150 Ulvensplitten Sinsen X Nytt hovedvegnett Sinsen Økern med tilhørende tunneler tatt i bruk i Ombygging av lokalvegnettet tilpasset ny funksjon pågår. Operatunnelen åpnet i 2010, Havnelagerkrysset i Lokalvegnettet planlagt fullført 2016/17 E18 Bjørvikaprosjektet X E18 Sydhavna X Anleggsstart 2013, åpnet 2015 Rv 22 Lillestrøm Fetsund X Anleggsstart 2013, åpnet 2015 E16 Sandvika Anleggsstart 2015, planlegges åpnet for trafikk X Wøyen høsten 2019, mens lokalvegnettet fullføres i 2020 Kommunedelplan (KDP) for Lysaker Slependen E18 Vestkorridoren vedtatt av Bærum kommune Pågår arbeid med X Lysaker Asker reguleringsplan. Forslag til Kommunedelplan Slependen Drengsrud er under arbeid. E18 Filipstad E6 Manglerudprosjektet E18 Framnes Lysaker Programområder riksveg X X Pågår arbeid med teknisk detaljplan/reguleringsplan. Forventet vedtatt reguleringsplan tidligst Planprogram er sendt på høring. Forslag til reguleringsplan etappe 1 Klemetsrud Ryen med KU planlagt lagt fram X Mulighetsstudie ble igangsatt X X Omfatter små og mellomstore tiltak på riksveg for bl a kollektivtrafikk, gåing, sykling og trafikksikkerhet. 10
16 Tiltak JERNBANE Programområder jernbane Dobbeltspor Sandvika Lysaker Oslo X Akershus Prosjekt Stor-Oslo X X X X Status Omfatter bl a signalanlegg og stasjonstiltak for bedre sikkerhet, informasjon, tilgjengelighet og standard. Nyere eksempler er Holmlia, Dal og Heggedal. Lysaker stasjon åpnet i 2009, Lysaker Sandvika åpnet i 2011 For det meste ferdigstilt, fornyelse av bl a jernbanestrekningen Etterstad Lysaker Flere prosjekter for å kunne kjøre flere tog. Mye er ferdigstilt i 2015, inkl vendeanlegg Høvik Tilrettelegging for ny grunnrute X X Follobanen X X Anleggsstart i 2015, planlagt ferdigstilt 2021 Alnabru Kapasitetsøkende tiltak og fornyelse gjennomføres X godsterminal GOD MÅLOPPNÅELSE I OSLOPAKKE 3 Det overordnete målet for Oslopakke 3 er et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem. Dette er delt i to hovedmål og tre andre mål. Hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltrafikk Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling Andre mål: Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet Gjennom å finansiere et bredt spekter av viktige transporttiltak, og ved å påvirke konkurranseforholdet mellom kollektivreiser og bilreiser, ser det ut til at en har klart å opprettholde fremkommeligheten for kollektiv- og næringstrafikk i en region i sterk vekst og samtidig klart å ta veksten i persontrafikk med kollektivtrafikk, gåing og sykling. I tillegg er det gjennomført mange tiltak som gir økt trafikksikkerhet, bedre tilgjengelighet, mer attraktivt og konkurransedyktig kollektivtilbud og som bidrar til ønsket byutvikling og reduserte miljøulemper. Under er det en gjennomgang av en del utviklingstrekk og resultater hittil i Oslopakke 3. 11
17 Figur 3 Utvikling i befolkning, kollektiv- og vegtrafikken i Oslo og Akershus Indeks 2007=100. Datagrunnlag: Ruter, Statens vegvesen og SSB Figur 3 viser at det har vært en nedgang i antall passeringer over bomringen i Oslo på sju prosent fra 2007 til Tallene inkludert elbiler, busser og næringstrafikk. Antall elbiler har økt kraftig disse årene og utgjorde seks prosent av alle bompasseringer i september Statistikk for vegtrafikken i hele Oslo viser tilnærmet nullvekst fra 2007 til 2014, mens vegtrafikkveksten i Akershus var på sju prosent. Til sammenligning økte antall kollektivreiser i Oslo med 35 prosent og i Akershus med 47 prosent i samme periode. Samtidig økte befolkningen i Oslo og Akershus med 14 prosent. Kollektivtrafikken har dermed tatt betydelige markedsandeler fra bil i Oslo og Akershus siden Oslopakke 3 startet. Antall passeringer over bomringen i Oslo og Bærum Figur 4 Utvikling i gjennomsnittlig antall bompasseringer pr dag én veg over bomringen i Oslo på grensa mellom Oslo og Bærum. All trafikk inkludert elbiler og tunge kjøretøy inngår. Datagrunnlag: Fjellinjen 12
18 Antall passeringer i bomringen i Oslo har gått ned med 7 % siden toppåret i Det har vært tilnærmet nullvekst over bomringen i Bærum siden 2009 som var det første hele året den var i drift. Som Figur 5 under viser, kom den største nedgangen over bygrensa i vest det året bomringen ble innført (oktober 2008). Ser en samlet for perioden , har trafikken over bygrensa i vest gått ned med det samme som over bomringen i Oslo (7 %). Til sammenligning har vegtrafikken økt over bygrensa i nordøst og sør i samme periode med henholdsvis 2 og 10 %. Indeks 2007= Vegtrafikk over bygrensa Oslo/Akershus Indeks 2007= Sørkorridoren Nordøstkorridoren Totalt Vestkorridoren Figur 5 Utvikling i biltrafikk som krysser bygrensa mellom Oslo og Akershus. Datagrunnlag: PROSAM Figur 6 viser at fremkommeligheten på hovedvegnettet er opprettholdt i perioden til tross for relativt sterk vekst i befolkning, arbeidsplasser og økonomi. Fullføring av E16 Wøyen Bjørum, E6 Assurtjern Vinterbro og rv. 22 Lillestrøm Fetsund ga økt fremkommelighet og trafikksikkerhet på disse strekningene. 120 Framkommelighet hovedvegnettet kl og Indeks 2007= Indeks 2007= Figur 6 Utvikling i framkommelighet på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. Registreringer omfatter E18 Asker Oslo sentrum, E6 Vinterbro Oslo Sentrum, E6 Skedsmovollen Oslo sentrum og Ring 3 for september hvert år. Datagrunnlag for er fra PROSAM og for Reisetidsprosjektet 13
19 Fremkommelighetsregistreringer for busser og trikker viser at samlet reisehastighet inkludert oppholdstid på holdeplass er på omtrent samme nivå for bybuss og trikk nå som for sju år siden, mens den langsiktige trenden på regionbussene er negativ. Det er behov for flere typer tiltak fremover dersom en skal oppnå bedre fremkommelighet. Figur 7 Utvikling i reisehastighet (inkludert oppholdstid på holdeplasser) for ulike driftsarter vektet for antall avganger på de ulike rutene. Datagrunnlag: SIS/Ruter. Foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag for Regionbuss for 2007 og Det er gjennomført en rekke mindre tiltak innenfor programområdene for økt fremkommelighet for kollektivtrafikk på statlig og lokalt vegnett siden Dette har bidratt til raskere og mer attraktivt kollektivtilbud der det har vært gjennomført tiltak. Samtidig er kollektivnettet omfattende, og det skal mye til for å påvirke gjennomsnittshastighet i hele nettet. I tillegg har antall kollektivtrafikanter økt kraftig og medvirket til lengre oppholdstid på holdeplasser. Det har bidratt til at samlet reisehastighet inkludert oppholdstid på holdeplass er omtrent på samme nivå for bybuss og trikk, mens den langsiktige trenden på regionbussene er negativ (jf. Figur 7). Figur 8 viser utvikling i punktlighet for ulike driftsarter i Oslo målt som andel avganger i rush som er mindre enn tre minutter forsinket ved passering Jernbanetorget. T-banen har hatt en positiv utvikling frem til Oslopakke 3 har finansiert mange viktige oppgraderingstiltak på T-banen som har resultert i økt pålitelighet og færre strekninger med nedsatt hastighet. De to siste årene har imidlertid T-banens punktlighet gått ned, trolig knyttet til anleggsarbeid på Lørenbanen og utfordringer knyttet til gammelt signalanlegg. Bybuss og trikk har hatt en lengre periode med redusert punktlighet, en del av dette er knyttet til omfattende anleggsarbeid på trikkenettet. Utviklingen har snudd de siste årene, og andelen som var i rute da de passerte Jernbanetorget økte med seks prosentpoeng i 2014 sammenlignet med Det gjenstår fortsatt omfattende anleggsarbeid for å oppgradere resterende deler av trikkenettet. Det er ventet at dette, sammen med planlagte fremkommelighetstiltak, vil gi bedre punktlighet over tid. 14
20 Andel avganger inntil 3 min forsinket ved Jernbanetorget Punktlighet kollektivtrafikk T-bane Bybuss (utvalg) Trikk Figur 8 Utvikling i punktlighet for ulike driftsarter. Figuren viser andel som er Inntil 3 min forsinket ved passering Jernbanetorget på hverdager kl 6:30-9:30 og 14:30-17:30. Datagrunnlag: Ruter (SIS) Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å bedre fremkommelighet og punktlighet for kollektivtrafikken. I Oslo er en plan for «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» under gjennomføring. Akershus fylkeskommune har satt i gang tilsvarende arbeid for å hjelpe regionbussene raskere frem. Befolkningsøkning og utvikling i næringslivet innebærer normalt at både persontransport og næringstransport øker. Målet i Klimaforliket er knyttet til å ta veksten i persontransport med kollektivtrafikk, sykling og gåing. I vegtrafikktallene omtalt over, inngår næringstrafikk. Det arbeides med å få fram et bedre grunnlag for å kunne skille mellom næringstrafikk og persontrafikk. Reisemiddelfordeling Oslo og Akershus Kollektiv Bil Sykkel Gange Figur 9 Utvikling i reisemiddelfordeling i Oslo og Akershus Alle reiser bosatte 15 år og eldre i Oslo og Akershus som utføres mandag til fredag. Datagrunnlag Ruter (MIS) En annen kilde til kunnskap om persontrafikk er reisevaneundersøkelser. Ruter gjennomfører hvert år intervjuer blant 6000 bosatte i Oslo og Akershus. Disse undersøkelsene viser at andelen av alle reiser som skjer med bil på hverdager er redusert med åtte prosent, mens andelen kollektivreiser har 15
21 økt med 28 prosent 2 (jf Figur 9). Det er mindre endringer i andelen av turene som foregår til fots eller med sykkel (som hovedtransportmiddel). Gange/sykling til/fra holdeplasser regnes som en del av en kollektivreise. Siden befolkningen har økt og flere reiser kollektivt, betyr det at også gang- og sykkeltrafikken i byområdet har økt i perioden. Resultatene tyder på at en så langt har oppnådd målet fra klimaforliket om å ta trafikkveksten med kollektivtrafikk, gåing og sykling i Oslo og Akershus fra 2007 til ØKT MOTORISERT KOLLEKTIVANDEL Grorud-, Lambertseter og Kolsåsbanen er oppgradert og gitt et bedre og mer tilgjengelig kollektivtilbud. Økt frekvens på en rekke buss- og T-banelinjer gir et mer attraktivt kollektivtilbud. Mange holdeplasser, knutepunkt og trikketraséer er rustet opp og nye kollektivfelt etablert. Tiltak for trikk og sykkel gir økt standard, men full effekt ventes først når hele trikkenettet er oppgradert og et godt sammenhengende sykkelvegnett er etablert. Nytt dobbeltspor mellom Asker og Lysaker er fullført i perioden og har gitt økt hastighet og kapasitet. Ytterligere effekt oppnås etter fullføring av Høvik stasjon og videre innfasing av nye, lengre tog. Dette innebærer blant annet fast timinutters frekvens mellom Asker, Sandvika, Lysaker, Skøyen og Nationaltheatret og kvartersavganger med lokaltog på mange mindre jernbanestasjoner. Oppgradering av innerstrekningene på jernbanen skal gi bedre punktlighet. E18 Bjørvikaprosjektet har bygd nytt hovedvegsystem og arbeidet med gatenettet, sykkelfelt og ny trikketrasé er i sluttfasen. Prosjektet har vært en avgjørende forutsetning for en konsentrert byutvikling i dette sentrumsnære området hvor hoveddelen av fremtidig persontransport vil skje til fots, med sykkel eller kollektivtransport. På Ring 3 forbi Økern ble gjennomgangstrafikken i 2013 lagt om til nytt hovedvegsystem med Lørentunnelen og Økerntunnelen. Prosjektet har medført betydelig miljøgevinster i området. Etablering av nytt lokalvegsystem med blant annet buss- og sykkelfelt er planlagt fullført 2015/16. Prosjektet gir bedre trafikksikkerhet og har lagt grunnlag for kollektivorientert byutvikling på Løren og Økern. Innføring av Oslopakke 3 i 2008 medførte økte bomtakster, nytt bomsnitt på bygrensa i vest og bortfall av periodekort for bomringen. Samme år satte Oslo kommune ned prisen på månedskort i Oslo fra 720 til 550 kr. I 2011 ble et forenklet takst- og sonesystem innført i Oslo og Akershus, delvis finansiert av Oslopakke 3. Dette innebar utvidelse av Oslosonen til å omfatte blant annet Fornebu og hele T-banenettet i Bærum. Antall soner ble kraftig redusert. For mange innebar endringene at det ble enklere og billigere å reise kollektivt i regionen. Økt tilskudd til drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus har bidratt til blant annet å finansiere nye T-banevogner med økt frekvens og økt kapasitet. En del av midlene har gått til å styrke buss- og båttilbudet utover det som ville vært mulig innenfor ordinære budsjett. Andelen av befolkningen som er tilfreds med kollektivtilbudet har økt med 12 prosentpoeng siden Ruter og Oslopakke 3 ble etablert i 2008, og ligger nå på om lag 70 prosent. Brukertilfredsheten har 2 Grunnen til at antall kollektivreiser har økt mer enn reisevaneandelen har trolig mest sammenheng med befolkningsøkning (RVU viser hvor mye hver enkelt person reiser i gjennomsnitt), og at besøkende og pendlere utenfor Akershus ikke er med i RVU-tallene, selv når disse reiser i Oslo og Akershus. 16
22 ligget stabilt på et høyt nivå og nådde en «all-time-high» i Hele 96 prosent av alle kollektivtrafikantene var fornøyd med den siste kollektivreisen de foretok. Kollektivandel av motorisert trafikk Oslo Oslo og Akershus Akershus Figur 10 Utvikling i andelen av alle motoriserte reiser som foregår med kollektivtrafikk i Oslo og Akershus Datagrunnlag: Ruter (MIS) Figur 10 viser at kollektivtransportens andel av den motoriserte trafikken har økt kraftig siden 2007 i Oslo og Akershus da 1 av 4 motoriserte reiser foregikk med kollektivtransport. Nå skjer om lag 1 av 3 motoriserte reiser med kollektivtrafikk i regionen. Dette bidrar positivt til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet og andre mål for Oslopakke LOKAL LUFTKVALITET OG KLIMAGASSUTSLIPP De viktigste komponentene når det gjelder luftforurensning i Oslo er nitrogendioksid (NO 2) og svevestøv (PM 10). Forurensningsforskriften stiller minstekrav til luftkvaliteten. Det kan også oppleves negative helseeffekter ved nivåer under grenseverdiene. Om lag en tredjedel av befolkningen er følsomme for luftforurensinger. Langs sterkt trafikkerte veier vil følsomme personer kunne oppleve negative helseeffekter på over halvparten av dagene i vinterhalvåret. I Årsrapport 2014 luftkvalitet i Oslo framgår det at tiltak rettet mot veistøv, herunder piggdekkavgift, miljøfartsgrense og støvdemping med magnesiumklorid, har vist seg å være viktige for å redusere konsentrasjonene av svevestøv. Det er imidlertid nødvendig å intensivere tiltak mot veistøv for å unngå framtidige overskridelser av grenseverdiene. Nivåene av NO 2, som er en gass som i hovedsak stammer fra eksos, ser ut til å holde seg relativt stabile. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overholdes ikke. Overskridelsene er spesielt høye langs hovedveiene og i andre sterkt trafikkerte områder. En viktig grunn til at nivåene ikke har sunket de siste årene, er økt antall dieselbiler. ESA innledet i 2013 sak mot Norge som følge av at grenseverdiene for lokal luftkvalitet brytes i Oslo og flere steder i landet. Saken ble behandlet i EFTA-domstolen hvor Norge ble dømt i oktober Nedgangen i motorisert kollektivandel i Oslo i 2014 skyldes trolig tilfeldige statistiske utslag som kan skje ved utvalgsundersøkelse og stemmer ikke med øvrige tall for utvikling i veg- og kollektivtrafikken. 17
23 Tiltaksutredningen for bedre luftkvalitet i Oslo ble revidert i På bakgrunn av dette vedtok bystyret en ny handlingsplan for lokal luftkvalitet i mai Denne inneholder tiltak rettet mot både NO 2 og svevestøv. Det ble blant annet vedtatt å se på justeringer av bomstrukturen ved Oslos kommunegrense og arbeide for å innføre miljødifferensierte bomsatser der biler som forurenser mye betaler mer enn mindre forurensende biler. Som en del av grunnlaget for kommende reforhandlinger av Oslopakke 3, vil virkninger av tiltaksportefølje og utforming av bompengesystemet for luftkvalitet inngå. Årsmiddel svevestøv Oslo Figur 11 Årsmidler av PM10 i på utvalgte målestasjoner i Oslo. Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden 2005 og den røde stiplede er foreslått ny grenseverdi. Kilde Årsrapport 2014 Luftkvalitet Oslo. Årsmiddel nitrogendioksid Oslo Figur 12 Årsmidler av NO2 i på utvalgte målestasjoner i Oslo. Den røde linjen viser grenseverdien som har vært gjeldende siden Kilde Årsrapport 2014 Luftkvalitet Oslo. 18
24 Endring i klimagassutslipp fra vegtrafikk Oslo og Akershus ,2 % 2,1 % -1,1 % 3,3 % 2,2 % VEITRAFIKK - LETTE KJØRETØY VEITRAFIKK - TUNGE KJØRETØY VEITRAFIKK - LETTE KJØRETØY VEITRAFIKK - TUNGE KJØRETØY AKERSHUS OSLO SUM Figur 13 Utvikling klimagassutslipp i tonn CO2-ekvivalenter fra vegtrafikk i Oslo og Akershus fordelt på lette og tunge kjøretøy i perioden Datagrunnlag: SSB SSBs har beregnet klimagassutslipp fra vegtrafikken i Oslo og Akershus. Det foreligger ikke fylkesvise tall før Det innebærer at det ikke finnes klimastatistikk for hele Oslopakke 3-perioden som inkluderer effekten av nedgangen i biltrafikken fra Sist tilgjengelige tall er for SSB publiserer klimastatistikk ett år senere enn øvrige tall som rapporteres i Oslopakke 3. Statikken viser at det har vært en nedgang i klimagassutslipp fra lette biler i perioden i Oslo, mens det har vært en økning i øvrige kategorier. I sum har klimagassutslipp fra vegtrafikk i Oslo og Akershus ifølge disse beregningene økt med 2,2 % i perioden som altså ikke inkluderer hvor biltrafikken gikk ned. Beregningene har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig bilpark for hele landet. Effekten av at elbilandelen er nesten dobbelt så høy i Oslo og Akershus sammenlignet med landsgjennomsnittet inngår dermed ikke i dette tallgrunnlaget 4. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Elbilandel i bomringen 4,0 % 3,0 % 3,2 % 2,0 % 1,3 % 1,5 % 1,1 % 0,6 % 0,7 % Osloringen Bærumsringen Samlet andel Figur 14 Utvikling i andelen elbiler av alle passeringer i bomringen i Oslo og Bærum Datagrunnlag: Fjellinjen) Økt andel elbiler over bomringen i Oslo og Bærum er positivt for det lokale miljøet og bidrar positivt til klimamålet når det erstatter kjøretøy på fossilt drivstoff. Totaltrafikken (inkludert elbiler) over bomringen har gått ned med syv prosent etter innføringen av Oslopakke 3. Som figuren over viser, er 4 Pr september 2015 er om lag 40 % av alle elbiler i Norge registrert i Oslo og Akershus. Elbiler utgjør ca 4 % av alle registrerte kjøretøy i Oslo og Akershus, mens landsgjennomsnittet ligger på rundt 2 % (kilde OFV og SSB). 19
25 elbilandelen blitt doblet hvert år siden 2012 og utgjorde 3,2 prosent av alle bompasseringer i Økningen har fortsatt utover i 2015 utgjorde 6,0 prosent i september MER DETALJERT OM NULLVEKSTMÅLET FOR PERSONBILTRAFIKK Det har vært tilnærmet nullvekst i vegtrafikken i Oslo i perioden I Akershus har vegtrafikkveksten i samme periode vært på sju prosent. I sum for Oslo og Akershus har vegtrafikken økt med fem prosent de siste sju årene, mens antall kollektivreiser har økt med hele 39 prosent i samme periode. I tallene for vegtrafikk inngår både person- og næringstrafikk (lette og tunge). I en situasjon med vekst i befolkning, arbeidsplasser og økonomi, vil det normalt være vekst i næringstrafikk knyttet til vare- og godstransport og ulike tjenesteytende næringer innen bygg og anlegg, vektere, hjemmesykepleie, renhold mv. Siden næringstrafikk er unntatt fra nullvekstmålet, må en i tillegg se på andre datakilder for å få et bilde av måloppnåelsen. En slik datakilde er reisevaneundersøkelser. Hvert fjerde år gjennomfører TØI nasjonale reisevaneundersøkelser (NRVU) blant personer som er 13 år og eldre og dekker alle dager i året. Utvalget varierer fra gang til gang avhengig av lokal finansiering 5. Ruter gjennomfører årlig intervjuer av rundt 6000 innbyggere i Oslo og Akershus som også omfatter reisevaner, men da kun for hverdager (mandag fredag) og personer 15 år og eldre. Resultatene inngår i Ruters Markeds- og informasjonssystem (MIS) 6. Det er vanlig å skille mellom korte/daglige reiser og lange reiser (over 100 km) i en reisevaneundersøkelse (RVU). Det er de daglige reisene som er mest relevant for å vurdere trafikale endringer i et byområde over tid. Reisemiddelfordeling fra RVU viser hvilken andel de ulike reisemidlene har uavhengig av reisens varighet, formål eller lengde (inntil 100 km). En reise regnes som avsluttet når en har nådd bestemmelsesstedet eller stopper for å utføre ærend. Gange og sykkel regnes som transportmidler kun når de er hovedtransportmiddel på en reise. Det vil si at når en går eller sykler til/fra en holdeplass og reiser kollektivt, vil det regnes som en kollektivreise. De fleste har kortere veg til en parkeringsplass enn til kollektivtilbudet. Det betyr at økt kollektivandel innebærer normalt også at befolkningen går og sykler mer i løpet av en vanlig dag enn det som fanges opp i en RVU. Dersom ikke gjennomsnittlig reiselengde for de ulike transportmidlene endrer seg, gir dette også et godt bilde av persontransporten som bosatte utfører i et byområde, gitt at utvalg og representativitet er i varetatt. MIS inkluderer ikke reiselengde. Det gjør derimot NRVU, og det er mulig å ta ut tall for gjennomsnittlig reiselengde (er ikke gjort for Osloregionen ennå). Samtidig vil også en del reiser i et byområde utføres av besøkende og pendlere fra andre steder i inn- og utland som ikke inngår i RVU, men inngår i persontrafikken og dermed også klimamålet. Det betyr at vi ikke kun kan legge vekt på RVU-tall, men også må se på statistikk for veg- og kollektivtrafikk som omtalt over. 5 Utvalget i 2014-undersøkelsen var på om lag personer i Osloregionen, og i 2009 på om lag 2600 personer. 6 Både MIS og NRVU gjennomføres som telefonintervjuer av et representativt utvalg av befolkning fordelt over hele året. NRVU sender i tillegg informasjonsbrev med reisedagbok i forkant av telefonintervjuet. PROSAM har gjort en sammenligning av siste tilgjengelige tall fra NRVU (2009) med MIS for samme år. Her er helgereiser og reiser utført av 13- og 14-åringer tatt ut av NRVU for å gjøre det sammenlignbart (PROSAM-rapport 202). Resultatet viser relativ små forskjeller. 20
26 Siden Oslopakke 3 ble etablert mellom to NRVU-undersøkelser, må en ta med de tre siste undersøkelsene for å få med effekten av oppstarten av Oslopakke 3 (endringer i bomsystemet kom i 2008). Figur 15 viser at kollektivandelen blant bosatte i Oslo har økt hele perioden. Samlet bilandel gikk ned med hele åtte prosentpoeng fra 2005 til 2009 for siden å øke to prosentpoeng. Samlet utvikling fra 2005 til 2013/14 viser en nedgang på seks prosentpoeng. Det har vært mindre endringer i sykkel og gangandel i perioden. Figur 15 Reisemiddelfordeling blant bosatte i Oslo. Datagrunnlag: Nasjonale reisevaneundersøkelser/tøi Figur 16 viser tilsvarende resultater for 26 omegnskommuner som omfatter de fleste i Akershus og noen flere utenfor med stor innpendling til Oslo. Her har bilandelen blant bosatte gått ned i alle tre undersøkelsene, og det har vært en relativ sterk vekst i kollektivandelen. Undersøkelsen omfatter også reiser som bosatte i omegnskommunene foretar i Oslo. Figur 16 Reisemiddelfordeling blant bosatte i 26 omegnskommuner til Oslo. Datagrunnlag: Nasjonale reisevaneundersøkelser/tøi 21
27 Det er to forskjeller mellom MIS og NRVU. For det første spør MIS kun om reiser på hverdager, mens NRVU inkluderer også lørdager og søndager. Hverdagstrafikken er imidlertid dimensjonerende for transportsystemet og utgjør de største miljøutfordringene, slik at dette vurderes som mest relevant for målene i Oslopakke 3. En annen viktig forskjell er at MIS spør personer som er 15 år og eldre, mens NRVU også intervjuer 13- og 14-åringer. Siden reisemønsteret til de yngste ungdommene er forskjellig fra øvrige befolkningsgrupper, vil dette kunne påvirke samlet reisemiddelfordeling i MIS sammenlignet med NRVU om en ikke tar ut denne gruppen av tallene for NRVU. Det er imidlertid en liten gruppe og slår neppe mye ut i totaltallene eller for endringer over tid. Oslopakke 3 bruker NRVU for å vise samlet reisemiddelfordeling over hele uka. Siden denne hittil bare har vært gjennomført hvert fjerde år, har MIS vært brukt for årlig oppfølging av hverdagstrafikken som representerer den viktigste utfordringen i Oslo og Akershus. Det er besluttet at NRVU skal gjennomføres årlig fra og med 2016 for å gi bedre grunnlag for årlig oppfølging. Resultatene for Oslo og Akershus fra MIS vises i Figur 9 side 15. Disse undersøkelsene viser at andelen av hverdagsreiser i Oslo og Akershus som utføres med bil har sunket med åtte prosent i perioden, mens andelen utført med kollektivtransport har økt 28 prosent. Andelen av alle reiser som foregår til fots og med sykkel har økt enkelte år, men ligger nå på om lag samme nivå som i Gang- og sykkeltrafikken målt som antall reiser har likevel økt siden befolkningen har økt i samme periode. Dette er også en viktig forklaring, sammen med at også næringstrafikk inngår i vegtrafikkindeksen som omtalt over, på at andelen av alle personreiser som uføres med bil er redusert mer enn tall for vegtrafikken gir inntrykk av. Oslopakke 3 har vært en sentral bidragsyter til denne utviklingen, dels ved finansiering av en rekke tiltak for kollektivtrafikk, gåing og sykling, og dels gjennom å påvirke prisforholdet mellom bilreiser og kollektivreiser ved økte bompengetakster og bidrag til forenkling av takstsystemet for kollektivtrafikken. 5 KORT OM HANDLINGSPROGRAM PRIORITERINGER I HANDLINGSPROGRAMMET Styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 danner grunnlag for prioritering og bevilgninger til tiltak som inngår i Oslopakke 3 på riksveg, lokale veger, kollektivtrafikk og jernbane. Styringsgruppen legger fram forslag til et fireårig handlingsprogram hver vår. Forslaget blir lokalpolitisk behandlet i Akershus fylkeskommune og Oslo kommune i løpet av sommeren. Dette danner et viktig grunnlag for omtale av Oslopakke 3 i Regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop 1S i oktober. Her presenterer Regjeringen rammer og prioriteringer av statlige midler og bompenger i Oslopakke 3. På grunnlag av vedtatt statsbudsjett i Stortinget, fatter så Akershus fylkeskommune og Oslo kommune endelige vedtak om prioritering av fylkeskommunale og kommunale midler i forbindelse med behandling av sine budsjett og økonomiplaner før årsskiftet. Dette er skjematisk framstilt på figuren neste side. 22
28 Beslutningsprosess Oslopakke 3 Figur 17 Skjematisk framstilling av beslutningsprosessen for Handlingsprogram og budsjett i Oslopakke 3. Følgende Handlingsprogram for Oslopakke 3 ble enstemmig vedtatt i Styringsgruppens møte den 23. april 2015: Handlingsprogram Oslopakke 3 Stat/ lokal Stat/ Stat/ Stat/ Bom Sum Bom Bom Bom lokal lokal lokal Sum Stat/ Bom Totalt lokal Riksveg E18 Bjørvikaprosjektet E18 Sydhavna Rv 22 Lillestrøm - Fetsund E16 Sandvika - Wøyen E18 Vestkorridoren (Lysaker - Ramstadsletta) Programområder Sum riksveg Lokale vegtiltak og programområder Akershus Oslo Sum lokale vegtiltak og programområder Store kollektivtiltak Oslo - t-bane og trikk Lørenbanen Fornebubanen Sum storekollektivtiltak Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Akershus Oslo Sum drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Sum Oslopakke Kollektivtiltak 60 prosent av bompengene i Oslopakke 3 går til tiltak som styrker det lokale kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Om lag halvparten går til investeringer i infrastruktur for buss, trikk, T-bane og båt. I handlingsprogramperioden prioriteres blant annet: Ferdigstilling av Lørenbanen Oppgradering av Østensjøbanen og en rekke trikkestrekninger 23
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerOslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014
Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerOslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1
Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst
DetaljerBymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN
Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt
DetaljerFylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette
DetaljerE18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?
E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts
DetaljerStatus Oslopakke 3 Hva skjer?
Status Oslopakke 3 Hva skjer? Olav Fosli fung. leder Oslopakke 3-sekretariatet 1. nov 2011 03.11.2011 1 Innhold Handlingsprogram 2012-15 Budsjett 2012 Status på tiltak Mål- og resultatstyring Utfordringer
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerNy E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016
Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig
DetaljerUttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim
Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerOslopakke 3-avtale for perioden 2017-2036
Oslopakke 3-avtale for perioden 2017-2036 1. Innledning Partene har i dag inngått følgende Oslopakke 3-avtale for perioden 2017-36. Med mindre annet er bestemt eller endret i denne avtale, gjelder fortsatt
DetaljerOslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009
Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk
DetaljerHandlingsprogram for Oslopakke 3 2010-2013. Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3
Handlingsprogram for Oslopakke 3 2010-2013 for Oslopakke 3 21. september 2009 Forord En politisk styringsgruppe med representanter fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune la i 2006 frem et forslag til
DetaljerOslopakke 3 Politisk referansegruppe 13. mars 2012
Oslopakke 3 Politisk referansegruppe 13. mars 2012 Oslopakke 3 sekretariatet 13.03.2012 1 1 Dagsorden 1. Innledning 2. Status arbeid med HP 2013 2016 og revidering av Oslopakke 3 3. Fremdriftsplan 4. Eventuelt
DetaljerOslopakke 3. Handlingsprogram 2014 2017. Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3. Transport i Oslo og Akershus. Oslo kommune.
Foto: Knut Opeide 13-0791 grafisk.senter@vegvesen.no Oslopakke 3 Handlingsprogram 2014 2017 for Oslopakke 3 21. mai 2013 Transport i Oslo og Akershus Jernbaneverket Oslo kommune Forord Styringsgruppen
DetaljerFoto: Håvard Vikheim. Oslopakke 3. Handlingsprogram 2016 2019. Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3. 12. mai 2015 Transport i Oslo og Akershus
Foto: Håvard Vikheim Oslopakke 3 Handlingsprogram 2016 2019 Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3 12. mai 2015 Transport i Oslo og Akershus Forord Styringsgruppen for Oslopakke 3 legger med dette
DetaljerEffekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen
Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen - Trafikkutvikling, framkommelighet, transportmiddelfordeling og byspredning Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) Transport i by, Oslo 20.9.2005
DetaljerVårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum
Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100
DetaljerBYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON
BYPAKKE NORD-JÆREN KORTVERSJON 2018 2021 Handlingsprogram Hva er handlingsprogram for bypakken? Handlingsprogram 2018 2021 tar utgangspunkt i forslag til Bypakke Nord-Jæren behandlet i fylkestinget 9.
DetaljerKrafttak for vegvedlikeholdet
Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer
DetaljerVedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der
Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt
DetaljerForslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren
Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Presentasjonen gjelder forslag til etablering av Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren.
DetaljerNytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?
Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø? Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Veitrafikk hovedkilde til lokal luftforurensning Oslo har brutt lovpålagte grenseverdier
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerOslopakke 3 -står den støtt?
Oslopakke 3 -står den støtt? Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst NVTF 17. april 2007 Oslopakke 3 Står den støtt? flere dimensjoner 1. Faglig grunnlag 2. Måloppnåelse Oslopakke 3 Hvor står prosessen?
DetaljerForord. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for arbeidet med de årlige budsjettene i perioden 2002-2005.
Forord Oslopakke 2 er en plan for forsert utbygging av infrastruktur og innkjøp av materiell for kollektivtrafikken i Oslo- og Akershusregionen. En av idéene bak Oslopakke 2 er at utfordringene knyttet
DetaljerUtvikling Oslo og Akershus Kollektivtrafikk Oslo; 64 % Vegtrafikk Akershus; 11 % Befolkning Oslo og Akershus; 21 %
Sammendrag Hovedpunkter Styringsgruppen har utarbeidet forslag til Handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden 2020 2023. Forslaget legger til grunn hovedmålet for Oslopakke 3 om å utvikle et effektivt,
DetaljerVeg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer
Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerBymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023
Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),
DetaljerOslopakke 3. Handlingsprogram Forslag fra Styringsgruppen for Oslopakke 3. Transport i Oslo og Akershus. Oslo kommune.
14-0715 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Knut Opeide Oslopakke 3 Handlingsprogram 2015 2018 for Oslopakke 3 8. mai 2014 Transport i Oslo og Akershus Jernbaneverket Oslo kommune Forord Styringsgruppen
DetaljerKommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016
Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve
DetaljerKollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?
Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,
DetaljerSakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014
Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssal Vest Møtedato 04.06.2014 Tid 14:00 Befaring på Nedre Romerike 4.juni 2014
DetaljerE18 Vestkorridoren. Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen
E18 Vestkorridoren Bærum velforbund 27. oktober 2015 Knut Gløersen, Statens vegvesen 28.10.2015 E18 Lysaker- Ramstadsletta Agenda Tiden før og etter valget Hva skjer fremover hva gjør vi Ny inndeling av
DetaljerNSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan
NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet
DetaljerBuskerudbysamarbeidets oppgaver
Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional
DetaljerOslopakke 3 FORSLAG FRA STYRINGSGRUPPEN FOR OSLOPAKKE 3. Handlingsprogram 2013 2016. 29. juni 2012. Oslo kommune
Foto: Olav Fosli Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Handlingsprogram 2013 2016 Oslopakke 3 FORSLAG FRA STYRINGSGRUPPEN FOR OSLOPAKKE 3 29. juni 2012 Oslo kommune Forord Styringsgruppen
DetaljerVil Oslopakke 3 føre til gode transportløsninger i fremtiden?
Vil Oslopakke 3 føre til gode transportløsninger i fremtiden? Polyteknisk forening 22.november 2012 23.11.2012 1 1 Oslopakke 3 økt innsats på veg, bane og drift kollektivtransport Finansieringsplan 2008-27/32
DetaljerDa vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid
PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel
DetaljerT-bane buss og trikk i Oslo
T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerOftere, raskere og mer miljøvennlig
Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerRevidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn
Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn Marit Ulveseth, prosjektleder bærekraftig byutvikling, COWI 1 Trafikantbetaling i Oslo? 2020 2019 2036 2012 2016 2017 Oslopakke 1 + Oslopakke
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerTransportudvalget 2011-12 TRU alm. del Bilag 143 Offentligt. Oslopakke 3. Dansk Folketings transportutvalg. Oslo, 4. januar 2012 06.01.
Transportudvalget 2011-12 TRU alm. del Bilag 143 Offentligt Oslopakke 3 Dansk Folketings transportutvalg Oslo, 4. januar 2012 06.01.2012 1 Innhold Kort om de tidligere Oslopakkene og utviklingen i Oslo/Akershus
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerVegtiltak for byutvikling hvem betaler og hvem får nytten?
Vegtiltak for byutvikling hvem betaler og hvem får nytten? Terje Rognlien, Sekretariatsleder Oslopakke 3 NVTF, 9. mars 2017 1 1 Lokalt forslag Oslopakke 3 Revidert Oslopakke 3-avtale 5. juni 2016 Politiske
DetaljerBymiljøavtalen for Bergen. Fellesmøte Bergen bystyre/hordaland fylkesting Bergen, 14. oktober 2014
Bymiljøavtalen for Bergen Fellesmøte Bergen bystyre/hordaland fylkesting Bergen, 14. oktober 2014 1 1 Innhold Oslopakke 3 organisering og beslutningsprosesser Hovedutfordringer - fremtidsløsninger i Oslo
DetaljerRegional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket
Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,
DetaljerMulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK
DetaljerHvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?
Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet
DetaljerE18-korridoren i Asker
E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
Detaljer30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst
30.05.2013 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte
DetaljerStatens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2
DetaljerBomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.
Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
DetaljerKVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring
Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin
DetaljerForslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren
Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte
DetaljerArgumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus
Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerSaksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet 18.04.2016
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.04.2016 HØRING - KONSEPTVALGUTREDNING VEGPROSJEKTER I BYOMRÅDET HAUGESUND Rådmannens forslag
DetaljerMer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen
Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV
DetaljerKollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015
Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget
DetaljerOslopakke 3 Politisk referansegruppe 7.februar Oslopakke 3-sekretariatet
Oslopakke 3 Politisk referansegruppe 7.februar 2013 Oslopakke 3-sekretariatet 1 1 Dagsorden 1. Status samferdsel i Oslo og Akershus 2007-2012 A. Tiltak innenfor Oslopakke 3 2007-2012 B. Tiltak utenfor
DetaljerMØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.
MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore
DetaljerMiljøløftet Tiltak og virkemidler
Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerBelønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad
Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling
DetaljerBruke av data til å følge opp mål og trafikkutvikling
Bruke av data til å følge opp mål og trafikkutvikling Oslopakke 3-sekretariatet NVTF mandag 11. mars 2019 1 2 Målindikatorer Oslopakke 3 God fremkommelighet Ta veksten i persontrafikk med kollektiv, gange
DetaljerForslag til Bypakke Nord-Jæren
Forslag til Bypakke Nord-Jæren Mai 2014 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren er foreslått som bompengepakke fra 2017. Forslaget som nå ligger klart skal gjennom en lang beslutningsprosess
DetaljerNovaPoint Jernbanedag
NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen
DetaljerSamferdsel i regionen
Samferdsel i regionen Transport i og rundt Ålesund Foto: Roger Engvik Slik blir det å leve i Norge framover Noen utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, endret demografi, flere eldre
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000
DetaljerSt.prp. nr. 1 (2003 2004).
St.prp. nr. 50 (2004 2005) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 8. april 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Samferdselsdepartementet legger i denne proposisjonen
DetaljerBybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?
Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen? Kollektivforums årskonferanse 2016 Samspill og effektivitet i transportsystemet 1.-2. februar 2016, Oslo Kongressenter, Youngs
DetaljerOslopakke 3 Beskrivelse av tiltaksporteføljen for Oslo og Akershus
Oslopakke 3 Beskrivelse av tiltaksporteføljen for Oslo og Akershus Oslo 1. Kollektivprosjekter 1.1 T- banenettet i Oslo, 2 750 mill. 1.1.1 Fellestunnelen: 850 mill. kr. Tiltaket omfatter sikkerhetstiltak
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
Detaljer09.04.2014. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst
09.04.2014 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 9. april 2014 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte
DetaljerANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER
ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat
DetaljerKVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås
KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet
DetaljerRuters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør
Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Etterprøving av prissatte konsekvenser av store vegprosjekt 2010 Dokumentets dato: 29. 06.2010 Saksnummer: 2010126433 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerVi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon
Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere
DetaljerProtokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15
Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri
DetaljerMiljøpakken for transport i Trondheim
Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:
Detaljer