ÅRSRAPPORT MØRENETT. 164,3 mill. kr investert. 72 mill. kr driftsresultat ,4 mill. kr balanse

Transkript

1 72 mill. kr driftsresultat 164,3 mill. kr investert 1 879,4 mill. kr balanse ÅRSRAPPORT MØRENETT ÅRSMELDING, RESULTAT OG SELSKAPSINFORMASJON #2015 / ÅRSRAPPORT

2 INNHALD: 3 Direktøren har ordet 4 Organisasjon og bakgrunn 6 Nøkkeltal 7 Årsmelding frå styret 10 Resultat 11 Balanse 13 Innhaldsliste notar 14 Notar til rekneskapen 28 Kontantstraumoppstilling 29 Revisjonsmelding 30 Strategi og framtidsutsikter 31 HMS 32 Netteigardivisjonen 34 Entreprenørdivisjonen 36 Styret 2

3 Alle straumkundar skal møte eit kostnadseffektivt og nøytralt nettselskap med velfungerande nett til akseptabel pris. DIREKTØREN HAR ORDET RUNE KIPERBERG ADMINISTRERANDE DIREKTØR 2015 har vore eit år prega av fleire endringar i nettselskapa sine rammevilkår. Desse stakar ut kursen i retning av klarare skille mellom monopol og konkurranse. Målet er at alle straumkundar skal møte eit kostnadseffektivt og nøytralt nettselskap med eit velfungerande nett til ein akseptabel pris. Særleg har Olje- og energidepartementet sin proposisjon 35 L ( ) Endringer i energiloven, sendt Stortinget , skapt engasjement. Her tilrår departementet lovheimel for å innføre krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettverksemd og all anna konkurranseutsett verksemd. Målet er at lovendringa skal bidra til redusert risiko for kryssubsidiering og auka nøytralitet mellom monopol og konkurranseutsett verksemd. Selskapsmessig skille medfører at nettverksemda skal vere skilt ut i ei eiga juridisk eining som ikkje kan eige eller vere eigd av konkurranseutsett verksemd. Funksjonelt skille medfører at nettverksemda skal vere organisatorisk uavhengig. Mørenett støttar forslaget om både selskapsmessig og funksjonelt skille. Nettverksemda i Noreg er organisert som eit monopol finansiert av brukarane. Skal vi evne å skape tillit hos kundane våre må vi synleggjere at vi evnar å tilby rett nettkvalitet til ein rett kostnad innanfor ei nøytral ramme skild frå anna konkurranseutsett verksemd. Det vil bli meir og meir utfordrande for nettselskapa å stette samfunnet sine forventningar til teknologiutvikling og leveringskvalitet i ei framtid også prega av meir ekstremver. Dette medfører kapitalbehov for å realisere naudsynte større investeringar i åra framover, samstundes som behovet for kompetanse aukar. Forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille vil etter vår vurdering kunne legge til rette for strukturendringar som sikrar stordriftsfordelar og god nettkvalitet til eit redusert kostnadsnivå for kunden. Det er ikkje eit distriktspolitisk tiltak å drive eit nettselskap, men ei distriktpolitisk plikt å tilby kunden rett kvalitet til rett pris.regulatoriske endringar i retning klårare skille mellom monopol og konkurranse var ei medverkande årsak til at Tafjord og Tussa valde å fusjonere nettverksemdene til Mørenett AS med verknad frå 1. januar Selskapet er organisert som eit felleskontrollert nøytralt nettselskap utan konserntilknyting, og er blant dei 10 største nettselskapa i landet. For å nå måla våre om 100 % effektiv drift, gjennomfører vi eit omfattande synergiprogram for å redusere årlege driftskostnader med minimum 45 mill. kroner i løpet av Så langt er vi på rett kurs, ikkje minst takka vere god samhandling og involvering frå alle tilsette. Med fokus på kunde, medarbeidarar og eigarar er vi eit offensivt nettselskap godt rusta for framtida vi ser kjem. 3

4 ORGANISASJON OG BAKGRUNN Mørenett AS har som føremål å eige, utvikle, bygge og drifte nett for overføring av elektrisk kraft. ADM.DIR. INTEGRASJON Selskapet er organisert i to divisjonar: netteigar og entreprenør. I stab er det åtte stillingar innanfor økonomi, HR, HMSK og innkjøp. I tillegg har selskapet ei stilling som integrasjonsleiar. Ved slutten av 2015 hadde Mørenett 211 fast tilsette og 13 lærlingar innan energimontørfaget. Med hovudkontor i Ørsta, og avdelingar i Ålesund, Herøy, Vanylven og Norddal, er Mørenett godt rusta til å drifte nettet i konsesjonsområdet. ØKONOMI/ORGA- NISASJON/INNKJØP NETTEIGAR- DIVISJONEN ENTREPRENØR- DIVISJONEN Visjonen vår Vi samlar krafta på Møre. Tilhøyrande verdiar er nytenkjande, ærleg og robust. Dette gir stikkordet NÆR. Strategien vår Mørenett skal utvikle effektive strategiar for måloppnåing på tre likeverdige målområde: - Eigarar Avkastning og føreseieleg utbytte - Kundar Auka forsyningstryggleik og leveransekvalitet - Tilsette Attraktiv arbeidsplass og sterkare fagmiljø Forretningside Mørenett skapar verdiar for eigarar og kundar gjennom å vere: - Eit effektivt og framtidsretta nettselskap - Ein konkurransedyktig og lønsam leverandør av eksterne tenester 4

5 Eigarskap Mørenett AS er eit resultat av ein fusjon mellom nettverksemdene i Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS. Selskapet er organisert som eit felleskontrollert selskap mellom eigarane Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS. Tafjord Kraft AS eig 53,66 % og Tussa Kraft AS eig 46,34 %. Frå eigarane er det forventningar til at Mørenett AS skal skape stabil og god forsyningssikkerheit for kundane, i tillegg til gode og solide resultat gjennom realisering av synergiar og auka effektivitet. Vi skal ha ei aktiv haldning til å levere gode resultat og gi god informasjon til eigarane og kundane i området vårt. Konsesjonsområdet Mørenett AS har ansvaret for overføring av all elektrisk energi i kommunane Ålesund, Giske, Sula, Norddal, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Ørsta, Volda og Hornindal. Regionalnettet dekkjer i tillegg kommunane Sandøy, Haram, Vestnes, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Stranda. Mørenett AS eig og vedlikeheld eit kraftnett med om lag km linjer og kablar (frå 11 til 132 kv), nettstasjonar og 28 transformatorstasjonar. Mørenett AS har om lag kundar i distribusjonsnettet. 5

6 NØKKELTAL TAL I MILL. KR DEFINISJONAR RESULTAT OG BALANSE Energisal 5,1 6,0 Nettleige 475,4 440,0 Driftsinntekter 564,5 544,8 Driftsresultat 72,0 40,8 Årsresultat 32,5 9,9 Totalkapital 1 879, ,9 Eigenkapital 699,2 660,9 Utbyte 16,2 4,8 EBITDA 171,8 145,0 Driftsresultat + avskrivingar Årlege investeringar 164,3 127,5 Driftsresultat monopol (inkl. estimatavvik) 94,4 1,8 LØNSEMD Totalkapitalrentabilitet 3,9 % 2,4 % (Resultat før EOP + finanskostnader)/gjennomsnittleg totalkapital Eigenkapitalrentabilitet 7,7 % 2,1 % Resultat før EOP/gjennomsnittleg eigenkapital Resultatgrad 13 % 7,9 % (Resultat før EOP + rentekostnader)/(driftsinntekter + finansinntekter) Kapitalomløp 0,3 0,3 (Driftsinntekter + finansinntekter)/gjennomsnittleg totalkapital KAPITALTILHØVE Eigenkapitalprosent 37,2 % 35,5 % Eigenkapital/totalkapital Rentedekningsgrad 3,5 1,5 (Resultat før skatt + finanskostnader)/finanskostnader Likviditetsgrad 1 0,8 1,0 Omløpsmidlar/kortsiktig gjeld Utbyteprosent 50,0 % 48,1 % Utbyte/årsoverskot PERSONAL Fast tilsette Omsetning pr. tilsett 2,7 2,5 Omsetning/fast tilsette Driftsresultat pr. tilsett 0,3 0,2 Driftsresultat/fast tilsette NØKKELTAL BRANSJE NVE-avkastning nettkapital 6,0 % 0,1 % Driftsresultat/gjennomsnittlege varige driftsmidlar Levert sluttbrukar distribusjonsnettet GWh 1 712, ,8 Tap i distribusjonsnettet GWh 86,3 81,7 Tap i distribusjonsnettet i % 4,8 % 4,7 % Tap i distribusjonsnettet/innlevert kraft i distribusjonsnettet KILE i mill. kr 16,3 14,5 Kvalitetsjustert inntektsramme ved ikkje levert energi 6

7 ÅRSMELDING FRÅ STYRET 2015 LOKALISERING Mørenett AS har hovudkontor i Hovdebygda i Ørsta kommune, og avdelingar i Ålesund, Valldal, Hornindal, Fiskå og Dragsund. Selskapet har distribusjonsnett i kommunane Hornindal, Volda, Ørsta, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Sula, Ålesund, Giske, og Norddal. Regionalnettet dekkjer i tillegg kommunane Sandøy, Haram, Vestnes, Skodje, Ørskog, Stordal, Sykkylven og Stranda. Mørenett AS har om lag kundar i distribusjonsnettet. VERKSEMDA Mørenett AS er eit felleskontrollert selskap eigd av Tafjord Kraft AS med 53,66 % og Tussa Kraft AS med 46,34 %. Mørenett AS eig og driv eit energiforsyningsnett med nettstasjonar og 28 trafostasjonar. Selskapet er organisert etter eit bestillar-utførar prinsipp der vi har divisjonar med ansvar for netteigar og entreprenør, og ein stab som skal støtte oppunder dei ulike prosessane i selskapet. Forbruket i Mørenett sitt distribusjonsnett har siste året hatt ei auke på 4 %, og i 2015 er det levert 1 798,7 GWh til sluttbrukar mot 1 727,5 GWh i Tapet i distribusjonsnettet i 2015 vart 86,3 GWh eller 4,8 %. I distribusjonsnettet har aktiviteten gjennom året vore høg med ferdigstilling av mange mindre og mellomstore anlegg, både i samband med fornying av nettet og til straumforsyning av nye kundar. Når det gjelder drift- og vedlikehaldsoppgåver er desse gjennomført i samsvar med plan, både for brytarrevisjonar og tilstandsinspeksjonar av linjer og stasjonar. Særskilt kan fokus på skogrydding nemnast, der sterk tilvekst krev stadig større ressursar. Innan ekstern verksemd har aktiviteten vore god, og dei viktigaste forretningsområda her er veglys og fiber. VIDARE DRIFT Styret stadfestar at føresetnaden for framleis drift av Mørenett AS sine forpliktingar og aktivitetar er til stades, og denne føresetnaden er lagt til grunn i utarbeidinga av årsrekneskapen. Styret stadfestar at årsmeldinga gir eit rettvist bilete over utviklinga og resultatet til selskapet. FRAMTIDIG UTVIKLING Mørenett AS er eit resultat av ein fusjon av Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS var det andre driftsåret vårt, og vi har hatt fokus på endringsprosessar for å nå dei ulike synergimåla som var ein del av vedtaksfundamentet for etableringa av Mørenett AS. Framdrifta er hovudsakleg i samsvar med planen, og i løpet av 2018 skal selskapet ha ein kostnadsbase som gjer at Mørenett AS vert målt som 100 % effektive. Nettselskapa sine rammevilkår er i endring, og 2015 gav oss ein del avklaringar i forhold til krav om eit klarare skille mellom monopol og konkurranse. Med bakgrunn i dette vurderer vi å skille ut konkurranseutsett verksemd, og reknar med å finne ei løysing i løpet av Innanfor nettmonopolet ønskjer Mørenett AS å vere ein sentral aktør i vidare strukturendringar i regionen vår. Analyse av årsrekneskapen Samla driftsinntekter for Mørenett AS vart 564,5 mill. kr i 2015, auke frå 544,8 mill. kr i Resultat før skatt 52,1 mill. kr som er ein auke på 38,5 mill. kr frå fjoråret. Årsresultatet for 2015 vart 32,5 mill. kr, mot 9,9 mill. kr i Det økonomiske resultatet er tilfredsstillande med bakgrunn i selskapet sine mål om å bli meir kostnadseffektive over tid. Selskapet har gjennomført forskings- og utviklingsaktivitetar tilsvarande 0,9 mill. kr. 7

8 Selskapet har ved utgangen av 2015 ei samla meirinntekt inkl. renter på 83 mill. kr. Ved utgangen av 2014 var samla meirinntekt 94, 1 mill.kr, og nedbygging av meirinntekta går etter planen. Samla kontantstraum frå driftsaktivitetar i selskapet var på 170,6 mill. kr. Driftsresultatet var på 72 mill. kr. Differansen skriv seg i hovudsak frå endring i leverandørgjeld, kundefordringar og meirinntekt. Dei samla investeringane for 2015 var på 164,3 mill. kr og gjeld i hovudsak ny- og reinvestering i nettanlegg. Mørenett AS si likviditetsbehaldning var tilfredsstillande Selskapet har likevel avgrensa evne til å finansiere eigne investeringar. Investeringsplanane er omfattande, og dette er løyst ved å sikre selskapet finansiering gjennom trekkrettar i bank. Selskapet si kortsiktige gjeld ved utgangen av året var 247,2 mill. kr, og det utgjer 20,9 % av samla gjeld. Selskapet si finansielle stilling var tilfredsstillande. Vi kan per betale delar av kortsiktig gjeld ved hjelp av dei mest likvide midlane våre. Totalkapitalen var ved utgangen av året 1 879,4 mill. kr og eigenkapitalen var på 699,2 mill. kr. Eigenkapitaldelen utgjer 37,2 %. FINANSIELL RISIKO Overordna mål og strategi Selskapet har som mål å sikre gode resultat og stabilt utbytte til eigarane våre, og vi søker å balansere gode resultat med langsiktig verdiskaping. Renterisiko Mørenett AS er eksponert for renterisiko på fleire område. Målet er å ha ei føreseieleg rente på eit akseptabelt nivå på område som vi sjølve kan påverke. Vi er utsett for renterisiko både gjennom nettregulering knytt til inntektsramma vår, gjennom finansiering av investeringane våre og gjennom selskapet sine pensjonsforpliktingar. Kredittrisiko Hovudtyngda av selskapet sine debitorar er privatpersonar og bedrifter som har nettleige eller kjøper tenester frå ekstern verksemd. Risiko for tap på fordringar er vurdert som låg, både innanfor fordringar på nettleige og innanfor den eksterne verksemda vår i entreprenørdivisjonen. Likviditetsrisiko Selskapet har bankavtale med Handelsbanken AS, der vi gjennom kontosystemet vårt er sikra nødvendig likviditet. Vi har avtalar som sikrar oss likviditet framover gjennom unytta trekkrettar. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Ved utgangen av 2015 var det 211 fast tilsette i Mørenett AS, ein nedgang på 7 fast tilsette frå Selskapet hadde på same tidspunkt 13 lærlingar, mot 18 lærlingar i fjor. Selskapet har eit godt arbeidsmiljø, noko som blir stadfesta av resultatet vi fekk i trivselsundersøkinga som vart gjennomført i I 2015 har selskapet hatt 32 skadar med og utan fråvær, mot 25 i av desse skadane har medført 83,5 fråværsdagar. Selskapet jobbar dagleg med helse, miljø og tryggleik, og vi vil i tida framover setje i verk fleire tiltak med fokus på å redusere arbeidsulykkene i selskapet. Arbeidsmiljøutvalet har gjennomført 4 møte i Ei rekke saker er handsama, og informasjon til tilsette er gitt av arbeidsgjevar og/eller tilsette sine organisasjonar. Samarbeidet med dei tilsette sine organisasjonar har vore godt i LIKESTILLING Mørenett AS har per kvinnelege tilsette. Av 211 fast tilsette gir dette ein del på 9 %. Mørenett AS har som utgangspunkt at personalpolitikken skal vere tilrettelagt for å stimulere til ei aktiv likehandsaming med fokus på ikkje-diskriminerande åtferd. Mørenett AS har retningslinjer for tilsetjing som skal fremje likestilling, og eit lønssystem som er kjønnsnøytralt og skal hindre ulik handsaming. I tillegg har Mørenett AS lagt forholda godt til rette med fleksible arbeidstidsordningar og 8

9 permisjonsvilkår, noko som gjer det mogleg både for kvinner og menn å kombinere jobb og familie på ein best mogleg måte. Det er likevel ikkje til å kome forbi at energibransjen er sterkt dominert av menn både på fagarbeidar- og ingeniørnivå. Det er også langt mellom dei kvinnelege søkjarane til dei mest tradisjonelle e-verksyrka. Det er likevel i dag kvinnelege fagarbeidarar og ingeniørar på dei ulike nivåa i organisasjonen. DISKRIMINERING Selskapet godtek inga form for diskriminering. Det omhandlar lik behandling for alle uavhengig av etnisitet, nasjonalitet, hudfarge, språk, religion og livssyn. YTRE MILJØ Nettverksemda påverkar det ytre miljø gjennom bygging og drift av luftlinjer, jord- og sjøkablar og transformatorstasjonar. Det ytre miljøet blir påverka reint visuelt, samstundes som det legg beslag på ein del areal og medfører restriksjonar på anna verksemd nær linjene. Mørenett legg vekt på at kraftlinjer skal leggjast slik at den visuelle effekten blir minst mogleg skjemmande, og det er sett fokus på bruk av miljøvennlege produkt. RESULTATDISPONERING Årsresultatet for Mørenett AS etter skatt vart i 2015 på 32,5 mill. kr og styret foreslår følgjande disponering av årsresultatet: Utbyte Annan eigenkapital Fond for vurderingsforskjellar Totalt disponert kr kr kr kr Med bakgrunn i selskapet sin økonomiske situasjon finn styret det forsvarleg å dele årsresultatet mellom eigarane og selskapet. 9

10 RESULTAT TAL I KR NOTE Energisal 2, Nettinntekt 2, Andre driftsinntekter 2, SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnad Energikjøp og overføringskostnader Løns- og personalkostnader 3, Avskrivingar 6, Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter og finanskostnader Andre renteinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader RESULTAT AV FINANSPOSTAR (19 939) (27 184) Ordinært resultat før skatt Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT ÅRSRESULTAT ÅRSRESULTAT Overføringar Avsett utbyte Overføring anna eigenkapital Avsett fond for vurderingsskilnader OVERFØRINGAR

11 BALANSE TAL I KR NOTE EIGEDELAR ANLEGGSMIDLAR Lisensar, konsesjonar Utsett skattefordel SUM IMMATERIELLE EIGEDELAR Bygningar og bustader Nettanlegg Transportmidlar, inventar og maskinar Anlegg under arbeid SUM VARIGE DRIFTSMIDLAR Aksjar i dotterselskap Andre aksjar og liknande 8, Pensjonsmidlar SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLAR SUM ANLEGGSMIDLAR OMLØPSMIDLAR Varelager Kundefordringar 11, Andre fordringar SUM FORDRINGAR Bankinnskot og kontantar SUM OMLØPSMIDLAR SUM EIGEDELAR

12 BALANSE TAL I KR NOTE EIGENKAPITAL OG GJELD EIGENKAPITAL Aksjekapital Fond/overkurs Anna innskoten eigenkapital Anna eigenkapital SUM EIGENKAPITAL GJELD Pensjonsforpliktingar SUM AVSETNING FOR FORPLIKTINGAR Langsiktige lån 12, SUM LANGSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 11, Betalbar skatt Skattetrekk andre trekk og offentlege avgifter Avsett utbyte Anna kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EIGENKAPITAL OG GJELD

13 INNHALDSLISTE NOTAR: 14 Note 1. Rekneskapsprinsipp 16 Note 2. Salsinntekter pr. forretningsområde 16 Note 3. Lønskostnader, tal tilsette, godtgjersler, lån til tilsette og godtgjersle til revisor 17 Note 4. Finanspostar 18 Note 5. Skatt 19 Note 6. Immaterielle eigedelar 19 Note 7. Varige driftsmidlar 20 Note 8. Dotterselskap, tilknytt selskap m.m. 20 Note 9. Finansiell marknadsrisiko 21 Note 10. Aksjar og delar i andre føretak m.m. 21 Note 11. Mellomverande med selskap i same konsern og tilknytte selskap 21 Note 12. Fordringar og gjeld 22 Note 13. Meir/mindreinntekt 22 Note 14. Varer 22 Note 15. Bankinnskot 23 Note 16. Aksjekapital og aksjonærinformasjon 23 Note 17. Eigenkapital 23 Note 18. Pensjonskostnader - midlar og forpliktingar 26 Note 19. Transaksjonar med nærståande partar 26 Note 20. Pant og garantiar 27 Note 21. Ekstern gjeld 27 Note 22. Anleggkonstraktar 13

14 NOTAR TIL REKNESKAPEN Note 1. Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med rekneskapslova sine reglar og god rekneskapsskikk. Bruk av estimat Under utarbeidinga av årsrekneskapen har leiinga brukt estimat og føresetnader som har påverka resultatrekneskapen og verdiane av eigedelar og gjeld, samt usikre eigedelar og forpliktingar på balansedagen, i samsvar med god rekneskapsskikk. Inntekter Inntekter frå sal av varer blir resultatført når levering har funne stad og det vesentlegaste av risiko og avkastning er overført. Inntekter frå sal av tenester og langsiktige tilverkingsprosjekt blir resultatført i takt med prosjektet si fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimerast på ein påliteleg måte. Framdrift blir målt som påløpte kostnader i forhold til totalt estimerte kostnader. Når transaksjonen sitt utfall ikkje kan estimerast påliteleg, vil inntekter tilsvarande påløpte prosjektkostnader bli inntektsført. I den perioden det blir identifisert at eit prosjekt vil gi negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført fullt og heilt. Nettverksemda blir regulert av styresmaktene, ved at Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastset årleg inntektsrammer for kvart selskap. Inntektsramma skal gi dekning for netteigar sine faktiske kostnader, og ei rimeleg avkastning på investert kapital. Kvart år vert avviket mellom faktiske tariffinntekter og godkjent inntekt utrekna i form av ei meir-/mindreinntekt. Akkumulert meir-/mindreinntekt (saldo) vert rekneskapsført som anten gjeld til nettkundar eller fordring på nettkundar. Av akkumulert meir-/mindreinntekt vert det rekna rente, basert på rentesats fastsett av NVE. Skatt Skattekostnaden i resultatrekneskapen omfattar både betalbar skatt og endring i utsett skatt. Utsett skatt utgjer 25 % av mellombelse skilnader mellom rekneskapsmessige og skattemessige verdiar, samt skattemessig underskot til framføring ved utgangen av rekneskapsåret. Skatteaukande og skattereduserande mellombelse skilnader som reverserer eller kan reversere i same periode, er utlikna. Visse postar blir likevel vurdert særskilt, under dette pensjonsforpliktingar. Netto utsett skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynleg at denne kan bli nyttegjort. Utsett skatt og utsett skattefordel som kan balanseførast, er ført netto i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot eigenkapitalen i den grad skattepostane relaterer seg til postar ført direkte mot eigenkapitalen. Klassifisering og vurdering av balansepostar Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eit år etter innkjøpstidspunktet, samt postar som relaterer seg til varekretsløpet. Andre postar er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidlar blir vurdert til lågaste av innkjøpskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir balanseført til nominelt beløp på opptaks- tidspunktet. Anleggsmidlar er vurdert til innkjøpskost, fråtrekt av- og nedskrivingar. Langsiktig gjeld blir balanseførast til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 14

15 Forsking og utvikling Utgifter til utvikling blir balanseført i den grad det kan identifiserast ein framtidig økonomisk fordel knytt til utvikling av ein identifiserbar immateriell eigendel og utgiftene kan målast på ein påliteleg måte. I motsett fall blir slike utgifter kostnadsført løpande. Balanseført utvikling blir avskrive lineært over økonomisk levetid. Utgifter til forsking blir kostnadsført løpande. Varige driftsmidlar Varige driftsmidlar blir balanseført og avskrivne lineært over driftsmidlet si forventa levetid. Vesentlege driftsmidlar som består av betydelege komponentar med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivingstid for dei ulike komponentane. Direkte vedlikehald av driftsmidlar blir kostnadsført løpande under driftskostnader, mens påkostningar eller forbetringar blir tillagt driftsmidlet sin kostpris og avskrivne i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lågare enn balanseført verdi blir det gjort nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er høgst av netto salsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er noverdien av dei framtidige kontantstraumane som eigedelen er forventa å generere. Dotterselskap/tilknytte selskap Dotterselskap er selskap der Mørenett AS har kontroll, og dermed avgjerande innverknad på selskapet sin finansielle og operasjonelle strategi, normalt ved å eige meir enn halvparten av den kapitalen som gir røysterett. Tilknytte selskap er selskap der Mørenett AS har betydeleg (men ikkje bestemmande) innverknad, over den finansielle og operasjonelle styringa (normalt ved eigardel på mellom 20 % og 50 %). Dotterselskap vert vurdert etter eigenkapitalmetoden i selskapsrekneskapen då det er uvesentleg for eit konsernrekneskap. Konsernrekneskap er difor ikkje utarbeidd. Eigenkapitalmetoden fører til at vår del av årsresultatet, fråtrekt avskriving på meirverdiar, vert resultatført i selskapsrekneskapen. Verdien av investeringa i balansen vert regulert med resultatdelen med frådrag for eventuelle utdelingar og med tillegg for eventuelle kapitalinnskot. Interne vinstar blir eliminert. Tilknytte selskap vert vurdert etter kostmetoden i selskapsrekneskapen. Behaldning av varer Varelageret er vurdert til kostpris. Fordringar Kundefordringar vert ført opp i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning til forventa tap. Avsetning til tap vert gjort på grunnlag av ei individuell vurdering av fordringane. Andre fordringar vert ført opp til lågaste av pålydande og verkeleg verdi. Kortsiktige plasseringar Kortsiktige plasseringar (aksjar og andelar vurdert som omløpsmidlar) blir vurdert til lågast av innkjøpskost og verkeleg verdi på balansedagen. Motteke utbytte og andre utdelingar frå selskapa blir inntektsført som annan finansinntekt. Pensjonar Selskapet har både innskotsordning og ytingsbasert pensjonsordning for sine tilsette. Innskotsordninga blir handtert i samsvar med lov om obligatorisk tenestepensjon (OTP). Ytingsbasert pensjonsordning blir regulert i samsvar med regelverket for offentlig pensjon. Innskotsordninga omfattar medarbeidarar som kom frå tidlegare Tussa Nett AS og nytilsette etter , medan ytingsbasert ordning gjeld for medarbeidarar som tidlegare var tilsett i Tafjord Kraftnett AS og pensjonistar i Tussa Nett AS. For innskotsordninga ligg det føre ein innskotsplan og for ytingsbasert ordning ligg det føre ein ytingsplan. I 2015 har selskapet hatt innskotsplan på 5 % for løner mellom 1 og 6 G (G=grunnbeløpet i Folketrygda) og i tillegg 8 % for lønn mellom 6 og 12G. Oppsparte midlar kjem til utbetaling ved oppnådd pensjonsalder. Ytingsplan er ei pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetalinga som tilsette vil få ved pensjonering. Pensjonen blir normalt fastsett som ein del av den tilsette si sluttlønn. Tilsette som ikkje har full opptening vil få sin pensjon redusert høvesvis. 15

16 Årets netto pensjonskostnader inngår i posten lønns- og personalkostnad i resultatrekneskapen. Nærare om ytingsbasert pensjonsordning Netto forplikting er berekna med utgangspunkt i noverdien av dei framtidige pensjonsytingane (utover Folketrygdens ytingar) som den tilsette har tent opp pr , trekt frå verkeleg verdi av pensjonsmidlane. Netto pensjonsforpliktingar på underfinansierte ordningar er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, medan eventuelle netto pensjonsmidlar på overfinansierte ordningar er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynleg at overfinansieringa kan nyttast. Pensjonsforplikting er berekna med utgangspunkt i tilrådingar frå Norsk Regnskapsstiftelse og fyller krava i IAS 19 mellom anna når det gjeld diskonteringsrente, avkastningsrente, venta lønnsvekst og G regulering. Vi nyttar ikkje korridorløysing. Alle estimatavvik, både i forhold til forpliktingar og midlar, blir amortisert med ein gong og ført mot eigenkapitalen. Berekningane er basert på lineær oppteningsmodell. Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd etter den indirekte metoden. Kontantar og kontantekvivalentar omfattar kontantar, bankinnskot og andre kortsiktige, likvide plasseringar. Note 2. Salsinntekter pr. forretningsområde Kraftomsetn. Distr.nett Reg.nett Sentr.nett Anna x) Eliminering SUM Sal energi Nettleige ( ) Andre inntekter Sum driftsinntekter ( ) Varekjøp (478) Energikjøp/overføringskostnader (4) 0 ( ) Løn/personalkostnader Estimatavvik pensjon ført mot EK og skatt - (12 245) (7 251) (151) (12 842) Andre driftskostnader (190) Avskrivingar Sum driftskostnader (82 147) Driftsresultat (35 554) Driftsresultat ekskl. estimatavvik (3 065) x) Anna: Belysning, fiber/breiband og annan aktivitet utanfor nettmonopolet. Note 3. Lønskostnader, tal tilsette, godtgjersler, lån til tilsette og godgjersle til revisor Lønskostnader Løn Aktiverte timar eigne investeringar (57 810) (41 385) Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnader Andre ytingar Sum Selskapet har i rekneskapsåret sysselsett totalt 207 årsverk. 16

17 Note 3. Lønskostnader, tal tilsette, godtgjersler, lån til tilsette og godgjersle til revisor (framh.) Ytingar til leiande personar Dagleg leiar Styret Lønn Bonus 0 - Pensjonsutgifter 70 - Annan godtgjerdsle Sum godtgjersle Det er ikkje gitt lån eller stilt garantiar til administrerande direktør, styremedlemer eller andre nærståande partar. Styret har ikkje avtalar om anna vederlag enn styrehonorar. Administrerande direktør har personleg pensjonsavtale med arbeidgjevar vedkomande pensjon utover 12G. Utover dette har verken administrerande direktør eller styreleiar avtalar som forpliktar selskapet ved opphøyr eller endring av tilsetjingshøve eller verv. Revisor Kostnadsført godtgjersle til revisor er fordelt på følgjande: Lovpålagt revisjon 398 Attestasjonstenester 67 Skatterådgjeving 10 Andre tenester 63 Sum honorar til revisor 538 Meirverdiavgift er ikkje inkludert i revisjonshonoraret. Note 4. Finanspostar Finansinntekter Inntekt på investeringar i TS Annan renteinntekt Morarenter Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader eksterne lån Annan rentekostnad Valutatap 3 19 Andre finanskostnader Sum finanskostnader

18 Note 5. Skatt Betalbar skatt kjem fram slik: Ordinært resultat før skattekostnad Permanente skilnader (58 151) Resultat på investering i TS (732) (773) Endring mellombelse skilnader (45 126) Endring framførbart underskot - (3 022) Grunnlag betalbar skatt på resultatet i året Betalbar skatt på resultatet i året Skattekostnaden i året kjem fram slik: Betalbar skatt på resultatet i året Brutto endring utsett skatt (21 504) Endring utsett skatt vedrørande føring over EK (7 356) Endring i utsett skatt/skattefordel som følgje av endra skattesats Total skattekostnad i året Betalbar skatt i balansen kjem fram slik: Betalbar skatt på resultatet i året Sum betalbar skatt Spesifikasjon av grunnlag for utsett skatt: Skilnader som vert utlikna: Anleggsmidlar ( ) ( ) Fordringar (1 950) (1 667) Gevinst- og tapskonto (1 580) (1 774) Andre mellombelse skilnader (83 257) (94 228) Sum ( ) ( ) Utsett skatt (+)/ Utsett skattefordel (-) (57 170) (60 413) Skilnader som ikkje vert utlikna: Pensjonsmidlar (+) / Pensjonsforpliktingar (-) (33 356) (66 474) Sum (33 356) (66 474) Utsett skattefordel (9 006) (17 948) Endring i utsett skatt/skattefordel som følgje av endra skattesats Utsett skattefordel i balansen 25 % (61 274) (78 360) Samanheng mellom skattekostnad og skatt berekna av resultat før skatt: 27 % av resultat før skatt Effekt av permanente skilnader Effekt av endring skattesats til 25 % på utsett skattefordel Skattekostnad i henhald til resultatrekneskap Effektiv skattesats 37,7 % 27,4 % 18

19 Note 6. Immaterielle eigedelar Konsesjon Goodwill Lisensar Sum Kostpris Tilgang kjøpte immaterielle eigedelar Avgang selde immaterielle eigedelar Kostpris Akkumulerte avskrivingar (99 000) (2 127) (94) ( ) Akkumulerte nedskrivingar Reverserte nedskrivingar Balanseført verdi pr Avskrivingar i året Nedskrivingar i året Mørenett nyttar lineære avskrivingar for alle immaterielle eigedelar. Den økonomiske levetida for anleggsmidlane er berekna til: - Konsesjon 20 år - Goodwill 5 år - Lisensar 5 år Tilgang kjøpte immaterielle eigedelar gjeld implementering av nytt ERP-system. Av dette er 2,8 mill. kr aktiverte interne kostnader. Note 7. Varige driftsmidlar Varige driftsmidlar Tomter Transpm/tele Bygningar Nettanlegg Sum varige inv/uts. driftsmidlar Anskaffelseskost pr Tilgang kjøpte driftsmidlar Omklassifisering - (964) Prinsippendring/utrangering utanfor anleggsregisteret - (1 991) - (1 991) Avgang selde driftsmidlar Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivingar Akkumulerte nedskrivningar Balanseført verdi pr Avskrivingar i året Nedskrivingar i året Økonomisk levetid - Inntil 30 år Inntil 50 år Inntil 35 år Avskrivingsplan - Lineær Lineær Lineær I tillegg kjem anlegg under arbeid med Det er i løpet av året ikkje gjort nedskriving av anleggsmidlar, reversering av nedskriving frå tidlegere år eller gjort endring i avskrivingsplanar. Kontorlokale blir leigt i adm.bygg til Tafjord Kraft AS og Tussa Energi AS. Årleg leige var høvesvis 3,6 og 4,5 totalt 8,1 mill. kr. 19

20 Note 8. Dotterselskap, tilknytt selskap m.m. Erverva Kontor Land Eigardel St.del Elsikkerhet Møre AS Ørskog Norge 67 % 67 % Smarthub AS Molde Norge 42 % 42 % Investeringa i dotterselskapet (Elsikkerhet Møre AS) vert vurdert etter eigenkapitalmetoden i selskapsrekneskapen. Det tilknytte selskapet (Smarthub AS) er vurdert til kostmetoden. Investering etter eigenkapitalmetoden Meirverdianalyse Elsikkerhet Møre AS Balanseført eigenkapital på kjøpstidspunktet 880 Tilknytt meirverdi - Goodwill - Kostpris 880 Berekning av resultatandel i året Del resultat i året 887 Resultatdel i året 887 Berekning av balanseført verdi pr Inngåande balanse pr Tilgangar / avgangar - Resultatdel i året 887 Internforteneste - Motteke utbytte (600) Innbetalt / tilbakebetalt kapital - Andre endringar i løpet av året (155) Utgåande balanse pr Meirverdi i driftsmidlar knytt til investering i tilknytt selskap vert avskrive linært med 10 % årleg, medan goodwill blir avskrive med 20 %. Tilknytte selskap Forretningskontor Eigar-/stemmedel Eigenkap. siste år Resultat siste år Balanseført verdi (100 %) (100 %) SmartHub AS Molde 42 % Balanseført verdi pr Note 9. Finansiell marknadsrisiko Overordna mål og strategi Selskapet har som mål å sikre gode resultat og stabilt utbytte til eigarane våre, og vi søker å balansere gode resultat med langsiktig verdiskaping. Renterisiko Mørenett AS er eksponert for renterisiko på fleire område. Målet er å ha ei føreseieleg rente på eit akseptabelt nivå på område som vi sjølve kan påverke. Vi er utsett for renterisiko både gjennom nettregulering knytt til inntektsramma vår, gjennom finansiering av investeringane våre og gjennom selskapet sine pensjonsforpliktingar. Kredittrisiko Hovudtyngda av selskapet sine debitorar er privatpersonar og bedrifter som har nettleige eller kjøper tenester frå ekstern verksemd. Risikoen for tap på fordringar er vurdert som låg, både innanfor fordringar på nettleige og innanfor den eksterne verksemda vår. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår dersom det ikkje er samsvar mellom kontantstraumen til verksemda og finansielle forpliktingar. Selskapet har bankavtale med Handelsbanken AS der vi gjennom kontosystemet vårt er sikra naudsynt likviditet. Vi har avtalar som sikrar oss likviditet framover gjennom unytta trekkrettar. 20

21 Note 10. Aksjar og delar i andre føretak m.m. Eigardel Kostpris Balanseført verdi Marknadsverdi REN AS 2,6 % Note 11. Mellomverande med selskap i same konsern og tilknytte selskap Elsikkerhet Møre AS Smarthub AS Fordringar Lån til føretak i same konsern - - Kundefordringar Andre fordringar - - Sum Av dette fordringar som forfell > 1 år - - Elsikkerhet Møre AS Smarthub AS Gjeld Leverandørgjeld Annan kortsiktig gjeld - - Sum Note 12. Fordringar og gjeld Fordringar med forfall seinare enn 5 år Andre langsiktige fordringar - - Langsiktig gjeld med forfall seinare enn 5 år Gjeld til kredittinstitusjonar - - Anna langsiktig gjeld - - Sum

22 Note 13. Meir/mindreinntekt Nettinformasjon Sentralnett Regionalnett Distribusjonsnett Sum monopol Driftsresultat (inkl estimatavvik pensjon) Meir (+)/mindre(-)inntekt: Faktisk inntekt Tilbakeført meir-/mindreinntekt i året Kostnader overliggande nett = Justert faktisk inntekt Årets inntektsramme Inntektsramme justert for AVS/AKG/KILE Berekna meir-/mindreinntekt i året Inng. saldi ME/MI-inntekt inkl. rente pr (1 134) Årets bevegelsar inkl. renter (4 300) (5 045) (2 705) (12 051) Akk. meir-/mindreinntekt pr inkl. renter (5 434) Balanse: Sum driftsmidlar etter fordeling pr Sum driftsmidlar etter fordeling pr Gjennomsnittlege driftsmidlar % påslag for netto arbeidskapital Avkastningsgrunnlag Avkastning (driftsresultat*100/avkastningsgrunnlag) 35,8 5,6 6,5 6,2 Note 14. Varer Lager av innkjøpte varer Sum Av samla varelagerverdi for Mørenett AS pr er mill. kr vurdert til kostpris. Note 15. Bankinnskot Tal i 1000 kr Innskot driftskonto Bundne skattetrekksmidlar Selskapet sin likviditet er organisert i ei konsernkontoordning der samla tilgjengeleg saldo syner på toppkontoen. Vi har disponibel kassakreditt på 50 mill. kr på denne kontoen, slik at disponibelt beløp er 83,6 mill. kr. 22

23 Note 16. Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen består av: Antall Pålydande Balanseført A-aksjar Mørenett AS har 2 aksjonærar Selskapet sine aksjar er utstedt i aksjeklasse A. A-aksjane gir røysterett tilsvarande del av totalt utstedt A-aksjar til ei kvar tid. Oversikt over aksjonærane : A-aksjar Eigardel Stemmedel Tafjord Kraft AS ,66 % 50,0 % Tussa Kraft AS ,34 % 50,0 % Totalt antall aksjer ,00 % 100,0 % Gjennom aksjonæravtalen har partane regulert at selskapet skal være felleskontrollert. Note 17. Eigenkapital Aksjekapital Overkurs Innskot Fond for Anna Sum anna EK vurd. forskj. EK Eigenkapital pr Estimatavvik pensjon Resultat i året Avsett utbytte (16 242) (16 242) Eigenkapital pr Note 18. Pensjonskostnader - midlar og forpliktingar Pensjonskostnader - midlar og forpliktingar Mørenett AS har både kollektiv innskotsordning i DNB og kollektiv ytingsordning via vårt medlemskap i BKK Pensjonskasse. Innskotsordninga omfattar tilsette som kom frå Tussa Nett AS og tilsette etter Spareplanen utgjer 5 % for lønn mellom 1 og 6 G (G=grunnbeløpet i Folketrygden) og 8 % for lønn mellom 6 og 12 G. Ytingsordninga gjeld tidlegare tilsette i Tafjord Kraftnett AS. Det er Gabler AS som administrerer BKK Pensjonskasse og ytingsordninga blir rekneskapsført i samsvar med IAS 19. I tillegg har vi pensjonistar i ytingsbasert pensjonsordning frå tidlegare ordning i Tussa Nett AS. Årlege aktuarberekningar blir utarbeidd av aktuar i Gabler AS og DNB LIV AS. Ytingsplan i sikra ordning Ytingsplan omfattar alders-, uføre-, etterlatte- og barnepensjon. Den gir dei tilsette ein bestemt framtidig pensjonsyting basert på oppteningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Alderspensjonen utgjer ved full opptening 66 % av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. Alle født i 1943 eller seinare vil få pensjonen sin levealdersjustert, noko som kan føre til ei pensjonsutbetaling som er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonen er ei bruttoordning og blir regulert i samsvar med regelverket for offentleg pensjon. Ordninga blir finansiert ved at medlemmene betalar 2 % av pensjonsgrunnlaget. Anna pensjonspremie blir dekt av arbeidsgjevar. Ytingsplan i usikra ordningar Dei usikra ordningane består av AFP og ei driftspensjonsordning for tidlegare dagleg leiar si lønn mellom 12 G og 14 G. Desse er vist samla under usikra ordningar. Gammal AFP-ordning, inngått før og der arbeidsgjevar finansierer 25 % av pensjonen - i tillegg til ein årleg medlemspremie, blir avslutta i

24 Ny AFP-ordning Den nye AFP-ordninga er ei ordning som gir eit livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. Dei tilsette kan velje å ta ut den nye AFP-ordninga frå og med fylte 62 år, også ved sida av å stå i jobb, og ordninga gir ytterlegare opptening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordninga er ei ytingsbasert fleirføretakspensjonsordning, og blir finansiert gjennom premie som blir fastsett som ein prosent av lønn. Rekneskapsmessig blir ordninga handsama som ei innskotsbasert pensjonsordning der premiebetalingar blir kostnadsført løpande. Ingen avsetningar blir gjort i rekneskapen. I 2015 utgjorde premien 2,4 % av lønn mellom 1G og 7,1G. Tilsette som i dag har innskotsbasert pensjonsordning i selskapet er omfatta av ordninga. Tilskot til AFP-ordninga inngår i lønnskostnadene og utgjorde i ,5 mill. kr. Estimatavvik Vi nyttar ikkje korridorløysing for estimatavvik. Alle estimatavvik, både i forhold til forpliktingar og midlar, blir amortisert i nåtid og ført mot eigenkapitalen. For pensjonsmidlane blir avkastningsrenta sett lik diskonteringsrenta ved inngangen til året. Den faktiske avkastning på pensjonsmidlane i 2015 vart 0,7 % - der minus 1,7 % er ført som estimatavvik/aktuariell tap direkte mot eigenkapital, medan 2,4 % er ført som avkastning/redusert pensjonskostnad i resultatrekneskapen. Planendringar Planendringar blir resultatført. Den økonomiske effekten av levealdersjustering i alderspensjonen frå folketrygda og tenestepensjonsordninga for alle årskull, samt individuell garanti, er innarbeidd i tidlegare år. Individuell garanti er ein garanti som delvis skjermar dei som er født i 1958 eller tidlegare frå effekten av levealdersjustering. Den nye uføreordninga som er innført frå er venta å redusere arbeidsgjevar sine framtidige forpliktingar, men samtidig auke folketrygda sin del av den årlege kostnaden. Økonomiske føresetnader Mørenett AS har vurdert at marknaden for obligasjonar med førsterett (OMF) tilfredsstiller krava i IAS til føretaksobligasjonar. Demografiske føresetnadar Selskapet har i pensjonsberekningane i ei rekke år brukt Gablers dynamiske dødelegheitsgrunnlag GAP07 for den aktive delen av medlemsmassen. I samband med at Finanstilsynet innførte K2013 som dødelegheitsgrunnlag for forsikringsordningar vurderte Gabler GAP07 mot faktisk observert dødelegheit i medlemsmassen. Berekningane underbygger at GAP07 er eit forventningsrett dynamisk dødelegheitsgrunnlag i forhold til krav i Norsk Regnskapsstiftelse si rettleiing for pensjonsføresetnader. Kurva reallønnsvekst Forventa lønnsvekst lagt til grunn i Mørenett AS sine pensjonsberekningar for aktive medlemmer bygger på Gablers regresjonsmodell. Modellen nyttar alder som forklaringsvariabel for reallønnsutvikling til arbeidstakarar. Samanhengen mellom alder og reallønnsutvikling kan vi forklare mellom anna med at unge gjer fleire lønnshopp enn eldre arbeidstakarar. Basert på historiske bestandsdata i pensjonskassa er det utleia ein tilpassa lønnskurve som viser at den gjennomsnittlege reallønnsveksten for tilsette i Mørenett AS fell med alder. Denne kurven blir lagt til grunn for aktuarielle berekningar. Berekningar viser at kurva lønnsvekst gir lågare pensjonsforplikting enn lineær lønnskurve. Pensjonsmidlar i BKK Pensjonskasse BKK Pensjonskasse fekk ei avkastning i 2015 på 0,7 prosent (26 mill. kroner) mot ei indeksavkastning på 3,0 prosent. Mindreavkastninga vart 77 mill. kroner i forhold til indeks. Aksjeeksponeringa er 32,5 prosent, medan bufferkapitalen er 420 mill. kroner. Dette er vel 100 mill. kroner mindre enn ved forrige årsskifte. Samla tapspotensial med korrelasjon er berekna til 83 prosent av bufferkapitalen og vert vurdert å vere ein akseptabel risikosituasjon. Forvaltningskapitalen var mill. kroner. I 2015 betalte Mørenett normal årspremie til pensjonskassa. Risikovurdering av ytingsbaserte ordningar Gjennom ytingsbaserte ordningar er selskapet påverka av fleire risiki som følge av usikkerheit i føresetnader og framtidig utvikling. Dei mest sentrale risiki er følgjande: Forventa levetid: Selskapet er forplikta til å utbetale pensjon for dei tilsette livet ut. Auke i forventa levealder blant medlemmene aukar forpliktinga for selskapet. Avkastningsrisiko: Selskapet blir påverka ved ei endring i faktisk avkastning på pensjonsmidlane som vil medføre endring i netto forplikting Inflasjons- og lønnsvekstrisiko: Selskapet si pensjonsforplikting har risiko knytt til både inflasjon og lønnsutvikling, sjølv om lønnsutviklinga er nært knytt til inflasjonen. Høgare inflasjon og lønnsutvikling enn lagt til grunn i pensjonsberekningane, fører til auka forplikting for selskapet. Renterisiko: Ved neddiskontering av pensjonsutbetalingar blir marknadsrenter lagt til grunn. Generelt lågt eller fallande rentenivå aukar brutto pensjonsforplikting for selskapet, medan aukande rentenivå reduserer forpliktingane. 24

25 DNB LIV Den delen av ytingsbasert ordning som er i DNB LIV gjeld utbetaling av pensjonar til pensjonistar i gamle Tussa Nett AS. Føresetnadene som blir lagt til grunn her er Norsk Rekneskapsstiftelse sine tilrådingar. I den talmessige delen av pensjonsnoten under er det ei oversikt over tall aktive medlemmer og pensjonistar for høvesvis sikra og usikra ordningar. Dei aktuarmessige berekningane byggjer på følgjande føresetnader: BKKP 2015 DNB Diskonteringsrente 2,4 %/2,5 % 2,7 % 2. Forventa avkastning 2,5 % 2,7 % 3. Forventa lønsvekst 2,5 % 2,5 % 4. Forventa G-regulering 2,25 % 2,25 % 5. Forventa regulering av pensjonar under utbetaling 1,5 % 1,5 % 6. Uttakstilbøyelegheit AFP 25 % - 7. Uttakstilbøyelegheit direktørpensjon v/62 år 25 % - 8. Demografiske føresetnader Gap07/K63 - I føresetnadane i pkt. 1 over, der det er oppgitt to %-satsar for same år, gjeld den første for kostnaden og det siste for forpliktingane i utgåande balanse. I pkt. 8 betyr nemninga Gap07 Gablers dynamiske dødelegheitstabellar frå 2007, medan K63 er uføretabellar. Mørenett AS total Mørenett AS sikra Mørenett AS usikra Dato for rekneskapsavslutning A. Pensjonskostnad i perioden Årets pensjonsopptening (Service Cost) Arbeidsgivaravgift av oppteninga i året Rentekostnad på pensjonsforpliktinga Forventa avkastning på pensjonsmidlar (4 044) (7 709) (4 044) (7 709) - - Resultatført planendring - (8 222) - (12 393) Medlemsinnskot (1 174) (1 179) (1 174) (1 179) - - Resultatført pensjonskostnad ytingsordning (2 227) (7 094) B. Balanseført pensjonsforplikting DBO ved slutten av perioden Midlar ved slutten av perioden Balanseført pensjonsforplikting inkl. arb.g.avgift C. Avstemming pensjonsforplikting Pensjonsforplikting i inngåande balanse Resultatført pensjonskostnad (2 227) (7 094) Aktuarielt tap (gevinst) ført mot eigenkapital (29 425) (39 302) Innbetalingar inkl. arb.g.avg. (13 776) (6 755) (13 715) (6 711) (60) (44) Utbet. pensjon over drift ekskl. arb.g.avgift (428) (314) - - (428) (314) Balanseført pensjonsforpl. ved slutt av perioden D. Medlemsstatistikk Tal aktive medlemer i ytingsordning Tal pensjonistar Innskotsordning: Innskotsplanen utgjer 5 % for lønn mellom 1 og 6 G (G=grunnbeløpet i Folketrygden) og 8 % for lønn mellom 6 og 12 G. Resultatført kostnad er 2,5 mill. kr i Ordninga omfattar 114 medlemmer. 25

26 Note 19. Transaksjonar med nærståande partar Nærstående part Tilknyting Eigardel Elsikkerhet Møre AS Dotterselskap 67 % Tussa Kraft AS Aksjeeigar 46 % Tussa Energi AS Dotter av aksjeeigar Sunnmøre Energi AS Dotter av aksjeeigar Tussa IKT AS Dotter av aksjeeigar Tussa Installasjon AS Dotter av aksjeeigar Tussa-24 AS Dotter av aksjeeigar Enøk-senteret AS Dotter av aksjeeigar Smarthub AS Tilknytt selskap 42 % Tafjord Kraft AS Aksjeeigar 54 % Tafjord Kraftproduksjon AS Dotter av aksjeeigar Tafjord Kraftvarme AS Dotter av aksjeeigar Tafjord Marked AS (drift) Dotter av aksjeeigar Tafjord Marked AS (straum) Dotter av aksjeeigar Tafjord Fibernett AS Dotter av aksjeeigar Naturgass Møre AS Dotter av aksjeeigar Rune Kiperberg Adm. direktør Erik Espeset Styreleiar Transaksjonar med nærståande partar Selskapet har foretatt fleire forskjellige transaksjonar med nærståande partar. Alle transaksjonar er foretatt som del av den ordinære verksemda og til armlengdes prisar. Dei vesentlegaste transaksjonane som er gjort er som følgjer: a) Kjøp av varer og tenester frå aksjeeigar/dotter av akjeeigar til b) Kjøp av varer og tenester frå dotterselskap c) Sal av varer og tenester til aksjeeigar/dotter av aksjeeigar d) Sal av varer og tenester til dotterselskap 4 Balansen inkluderer følgjande beløp som følgje av transaksjonar med nærståande partar: Kundefordringar Leverandørgjeld Sum Note 20. Pant og garantiar I låneavtalen mellom Mørenett AS og Handelsbanken er det gjort avtale om negativt pant. Dette avgrensar Mørenett AS sine moglegheiter til å pantsetje eignelutane sine. 26