Foto: Geir Mogen, NTNU NOBELPRISEN 2014 VI SKAL VIDERE

Transkript

1 Foto: Geir Mogen, NTNU NOBELPRISEN 2014 VI SKAL VIDERE

2 Støtte til videre forskning May-Britt og Edvard Moser mottok 10. desember 2014 Nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av gitter-cellene i hjernen. Nobelprisen var en velfortjent belønning og markering av mange års forskningsarbeid. Men den er på ingen måte punktum for forskningen deres. Sammen med en stadig voksende gruppe forskere ved Kavli-instituttet som de leder, arbeider de videre med å forstå hvordan hjernen lager adferd. For å nå sine ambisiøse forskningsmål er det nødvendig med økte ressurser, aller helst ansette flere anerkjente professorer. Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning, som er Kavliinstituttets forskningsfond, og The Kavli Foundation i USA har gått sammen om å øke instituttets forskningsfond. The Kavli Foundation vil bidra med inntil 6 millioner amerikanske dollar forutsatt krone for krone bidrag fra andre givere. Et større forskningsfond vil gi forskerne større frihet til videreutvikling av forskningsmiljøet. I denne brosjyren kan du lese mer om dette prosjektet, og hvorfor det støttes av både statsministeren og rektor ved NTNU. Du kan også lese mer om Kavli-instituttet ved NTNU, The Kavli Foundation, Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning, og hvordan pengene forvaltes.

3 Takknemlig og ambisiøs Vi har en visjon om å bygge Trondheim videre som hjerneforskningens «Mekka», og ser etter støttespillere som kan hjelpe oss med dette. Av May-Britt og Edvard Moser Vi er svært takknemlige for å ha fått muligheten til å jobbe med det vi elsker, grunnforskning på hjernen, gjennom flere tiår. Vi har fått mye støtte hele veien og regner oss som heldige. Det har gitt oss muligheten til å knekke noen av hjernens koder. Vi skal fortsette med dette. I tillegg til å arbeide intenst med å finne ut av hukommelse og stedsans, er vi opptatt av å knytte til oss de beste menneskene i verden slik at vi kan fortsette arbeidet med å finne ut av hvordan hjernen lager vår adferd. Kanskje kommer vi så langt at vi kan bidra til å løse medisinske gåter som ligger under noen av de store hjernesykdommene. For å kunne gjøre alt det vi ønsker, er vi avhengige av å knytte til oss flere faggrupper, rekruttere internasjonalt, slik at vi sammen kan klare mer. De kommende årene ser vi for oss å ansette et lite knippe anerkjente professorer som kan slå rot i Trondheim og bygge sine forskningsgrupper her. Dette koster. Det er stor konkurranse om de beste, og det forventes at vi kan stille med en pakkeløsning der både lønn, midler til laboratorier, doktorgradsstudenter, postdoktorer og teknikere tilbys ved ansettelse. Vårt håp er at vi finner støttespillere som deler vår visjon for Trondheim og hjerneforskning. Forskningspenger uten spesielle bindinger betyr mye for forskningen ved Kavli-instituttet. Om lag 40 prosent av instituttets inntekter er bundet til konkrete forskningsprosjekter, hvorav de viktigste kommer fra Norges forskningsråd og European Research Council. Jo større inntekter uten bindinger, jo større muligheter for nye forskningsinitiativ som på sikt kan få finansiering fra andre. Derfor betyr styrkingen av Kavli-instituttets forskningsfond, Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning, svært mye for at vi skal nå de målene vi har satt oss.

4 Ditt bidrag kan endre verden Av Erna Solberg, statsminister Foto: Stortinget/Terje Heiestad Norge er et godt land å bo i for de fleste. Likevel har vi store utfordringer foran oss. Norsk økonomi skal omstilles til en ny normal der oljen ikke lenger er motoren bak vår økonomiske vekst. Sammen med resten av verdenssamfunnet skal vi bekjempe klimaendringene. Forskning vil være avgjørende for om vi lykkes med våre største utfordringer. Sammenlignet med våre nordiske naboland og største handelspartnere scorer Norge lavt på andel av BNP som går til forskning. Det har regjeringen ambisjoner om å endre på. I 2015 har vi prioritert offentlige ressurser til forskning tilsvarende 0,93 prosent av BNP det høyeste siden år Men vi kan ikke lykkes alene. Privat kapital må være med å dra lasset. May-Britt og Edvard Moser gjorde nasjonen stolte da de som første nordmenn fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Deres forskning har påvist hjernens indre GPS og kan bidra til å løse Alzheimer-gåten. Arbeidet er gjort mulig av dyktige medarbeidere, tilgang på offentlige ressurser og privat kapital spesielt gjennom The Kavli Foundation. Jeg oppfordrer deg til å bidra med kapital til norsk forskning. Ditt bidrag kan være avgjørende for å realisere nye forskningsresultater som ruster Norge for fremtiden, og som kan endre verden til det bedre.

5 Hjerneforskning i verdensklasse Av Gunnar Bovim, rektor NTNU Foto: Thor Nielsen/NTNU Comm. Nobelprisen i medisin eller fysiologi for 2014 gikk for første gang til et norsk forskningsmiljø. NTNU er stolt over at prisen gikk til to av våre forskere, May- Britt Moser og Edvard Moser. May-Britt og Edvard Moser har over mange år utviklet et langsiktig program i hjerneforskning ved NTNU. I dag er Kavli-instituttet som de leder, et av verdens ledende forskningsmiljø i nevrovitenskap. Dette er grunnforskning på sitt aller beste. Grunnforskningen ved universitetene i Norge finansieres i all hovedsak gjennom basisbevilgningen universitetene mottar over statsbudsjettet. Dette er penger som også skal brukes til ordinær undervisning, etter- og videreutdanning, formidling og andre oppgaver. For å prøve ut nye ideer og hypoteser, trengs det penger som ikke er bundet til konkrete prosjekter. Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning (TFSR) er forskningsfondet til Kavli-instituttet ved NTNU. Stiftelsen har satt seg et dristig mål sammen med The Kavli Foundation i USA. Dette prosjektet har NTNUs fulle støtte. Lykkes TFSR med planene, vil det gi svært viktige bidrag til den framtidige forskningen til May-Britt og Edvard Moser og deres forskningsmiljø.

6 Foto: Grom Kallestad / SCANPIX Mer informasjon om Fred Kavli og The Kavli Foundation, se Fred Kavli og The Kavli Foundation Fred Kavli fra Eresfjord i Romsdal var sivilingeniør, entreprenør, og en mann med store drømmer og et stort hjerte. Hans bidrag til forskning gjennom The Kavli Foundation er omfattende og svært betydningsfull. Ikke bare som økonomisk støtte, men også gjennom hans visjon om å støtte grunnforskning langsiktig. Han valgte seg tre vitenskapelige fokusområder; det største (astrofysikk), det minste (nanovitenskap) og det meste kompliserte (hjerneforskning). Fred Kavli ble født i 1927, men flyttet til Trondheim for å studere ved Norges tekniske høgskole (NTH). Umiddelbart etter sivilingeniøreksamen i 1956 reiste han til Canada og deretter til USA for i 1958 å etablere Kavlico Corporation, etterhvert en av verdens største leverandører av sensorteknologi for bil- og flyindustrien. Kavli var også medlem av U.S. President s Council of Advisors on Science and Technology. Da Fred Kavli i 2000 solgte Kavlico Corporation valgte han å investere i det han trodde på. Han var opptatt av å bidra til langsiktig ut- vikling av grunnleggende kunnskap, for å gjøre verden til et bedre sted å leve. I 2000 ble The Kavli Foundation grunnlagt med formål å støtte forskning på svært høyt nivå innen astrofysikk, teoretisk fysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. The Kavli Foundation har en omfattende virksomhet, og den viktigste er støtten til de 17 Kavli-instituttene som er etablert i tre verdensdeler ved noen av verdens beste universiteter. Det finnes i alt fire Kavli-institutter i nevrovitenskap Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim, og tre andre ved universiteter i USA: Colombia University, University of California, San Diego og Yale University. I Europa er det til sammen kun tre Kavli-institutter, ett av dem i Trondheim, ved NTNU: The Kavli Institute for Systems Neuroscience, som ledes av May-Britt og Edvard Moser. De to andre er i nanovitenskap ved Delft University i Nederland, og i astrofysikk ved University of Cambridge, England.

7 The Kavli Institute for Systems Neuroscience Kavli-instituttet i Trondheim, The Kavli Institute for Systems Neuroscience, ble etablert i 2007 gjennom en avtale mellom The Kavli Foundation, NTNU og Kunnskapsdepartementet. I denne avtalen forplikter NTNU og departementet seg til å støtte instituttet, bl.a. gjennom årlige bevilgninger. Som en del av denne avtalen stiftet Fred Kavli 4. juli 2008 Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning. Historien strekker seg likevel et godt stykke bakover, og følger May-Britt og Edvards forskning fra deres etablering av forskergruppe ved NTNU i Da var de bare to personer, nå er instituttet vokst til rundt 100 personer. Et viktig steg på veien var etableringen av Centre for the Biology of Memory, et Senter for fremragende forskning etablert i 2002 av Norges forskningsråd, der May-Britt og Edvard fikk sikret finansiering i ti år. Dette ga dem muligheten til videre langsiktig forskning. Foto: Geir Mogen, NTNU Allerede i 2005 bar satsingen frukter, da de oppdaget gitter-cellene grunnlaget for hjernens stedsans, og som i 2014 sikret dem Nobelprisen i fysiologi eller medisin. I 2012 fikk de for andre gang bevilgning fra Norges forskningsråd til et senter for fremragende forskning, Centre for Neural Computation. Mer informasjon om Kavli-instituttet, se

8 Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning (TFSR) Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning er forskningsfondet til Kavli-instituttet ved NTNU, og har som eneste formål å gi direkte økonomisk støtte til hjerneforskningen som ledes av May-Britt og Edvard Moser. Stiftelsen ble grunlagt av Fred Kavli 4. juli 2008 og dens engelske navn er Trondheim Foundation for Scientific Research (TFSR). TFSR ble etablert som et resultat av at May-Britt og Edvard Mosers Centre for the Biology of Memory også ble Kavli-institutt i 2007 The Kavli Institute for Systems Neuroscience. TFSRs eneste formål er å støtte, gagne og utføre de veldedige, vitenskapelige og pedagogiske formål NTNU har ved å yte økonomisk støtte til The Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. ( 2 i stiftelsens vedtekter) Stiftelsens oppdrag er å forvalte midlene og årlig utbetale et beløp som tilsvarer 5 prosent av netto markedsverdi av stiftelsens samlede kapital slik den ble satt i stiftelsens offisielle regnskaper for foregående år til NTNU til fremme for The Kavli Institiute for Systems Neuroscience ved NTNU. ( 7 i vedtektene) Forvaltning Det aller meste av kapitalen i TFSR er gitt av The Kavli Foundation i USA gjennom årlige tildelinger siden høsten 2008, til sammen om lag 45 millioner kroner. Stiftelsens kapital ved årsskiftet 2014/15 var på ca. 50 millioner kroner. Stiftelsen har valgt en forvaltningsstrategi med moderat risikoeksponering. Porteføljen består av norske og internasjonale aksjer, obligasjoner og plasseringer i pengemarkedet. Forventet langsiktig årlig avkastning er 6,5 prosent. Den løpende forvaltningen utføres av en profesjonell kapitalforvalter, som månedlig rapporterer til styret om porteføljeutviklingen. Forvalter deltar på minst to styremøter i året hvor forvaltningen og mulige justeringer av denne diskuteres. Evalueringen av forvalter etter fem år viste at stiftelsen etter kostnader hadde oppnådd en årlig gjennomsnittlig avkastning på 8,7 prosent. I perioden har TFSR tildelt Kavli-instituttet totalt 8,5 millioner kroner. Mer informasjon om TFSR, se:

9 TFSRs styre Jan Morten Dyrstad styreleder Rune Haglund Finn Haugan Janicke Udbye Løvaas Trond F. Mellingsæter Har doktorgrad i sosialøkonomi, og er etter en lang periode som dekan ved NTNU nå førsteamanuensis ved NTNU. Er advokat og partner i Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS, og bl.a. leder av Fellesstyret for NTNUstiftelsene Er utdannet siviløkonom og er konsernsjef Sparebank 1 SMN Er utdannet ved Trondheim Økonomiske Høyskole, og direktør i Danske Bank Private Banking Midt-Nord Er utdannet sosialøkonom og er MSc i finans fra London School of Economics, Head of Personal Banking i Danske Bank Nils Chr. Meland er styrets sekretær.

10 Gaver som vokser meget raskt Pengegaver fra private vil gjennom to ulike ordninger gjøre at gavenes verdi mer enn dobles. Dette skjer ved at The Kavli Foundation matcher pengebløpene 1:1. I tillegg kommer gaveforsterkningen fra staten som trer i kraft ved utbetaling til Kavli-instituttet. Gaveforsterkning fra staten Kunnskapsdepartementet har i egen forskrift fastsatt at Gaver som skal brukes til langsiktig, grunnleggende forskning utløser en offentlig gaveforsterkning til mottakeren på 25 prosent av gavebeløpet ( 1 i Forskrift om endring i forskrift om forsterkning av gaver til forskning) Forutsetningen for gaveforsterkningen på 25 prosent er at gavens verdi er på minst tre millioner kroner og at giveren er et privat rettssubjekt. Mottakeren må være et norsk universitet, en norsk høgskole, Norges forskningsråd eller Det Norske Videnskaps-Akademi. Kavli-instituttet og NTNU som mottaker og TFSR som giver tilfredsstiller utvilsomt disse kravene. Dette betyr at en gave til TFSR utløser gaveforsterkning fra staten når TFSR utbetaler penger til Kavli-instituttet/ NTNU, og det samlede beløpet fra TFSR er på minst tre millioner kroner. Selv om det årlige beløpet fra TFSR skulle bli lavere enn tre millioner, fungerer ordningen slik at beløpene summeres. Når grensen på tre millioner nås, blir gaveforsterkningen på 25 prosent utløst. Gaveforstekning fra The Kavli Foundation The Kavli Foundation har gitt tilsagn om å bevilge inntil 6 millioner amerikanske dollar til TFSR. Forutsetningen fra The Kavli Foundation er at utbetalinger derfra motsvares av tilsvarende beløp som TFSR selv skaffer. Hvis for eksempel TFSR skaffer 4 millioner kroner vil det utløse en tildeling fra The Kavli Foundation på litt over 0,5 millioner amerikanske dollar med dagens høye valutakurs (februar 2015). Dette innebærer at uttellingen på gaver til TFSR utløser betydelige midler som kan benyttes til forskning ved Kavliinstituttet.

11 Hva betyr gaveforsterkningene i praksis? Betydningen for Kavli-instituttet av disse to gaveforsterkningene kan illustreres med en samlet gave på fem millioner kroner til TFSR. Denne gaven gir en uttelling på et tilsvarende beløp fra The Kavli Foundation, dvs. fem millioner kroner i dette eksemplet. TFSRs kapital øker altså med 10 millioner kroner. Gaven på fem millioner kroner gir dermed følgende årlige utbetalinger til Kavli-instituttet i et uendelig antall år: Gavens bidrag til den årlige utbetalingen fra TFSR (kr x 5% =) kr Gaveforsterkning fra staten kr Til sammen kr Har kroner årlig i evig tid noen betydning for forskningen ved Kavli-instituttet? Svaret er ubetinget ja. Dette vil være en årlig sikker og påregnelig inntekt for Kavli-instituttet i evig tid. Et årlig beløp i denne størrelsesorden dekker eksempelvis omtrent alle lønnskostnader knyttet til en stipendiatstilling. Dobles gavebeløpet, til 10 millioner kroner, vil det være tilstrekkelig til omtrent å dekke lønnskostnadene for en professorstilling, også i evig tid. Generelt vil altså hver million i gave gi en årlig utbetaling fra TFSR til Kavli-instituttet på kroner for all framtid.

12 Hvordan støtte forskningen ved Kavli-instituttet gjennom bidrag til TFSR? De som ønsker å bidra til May-Britt og Edvard Mosers forskning ved Kavli-instituttet bes kontakte styreleder Jan Morten Dyrstad E-post: Telefon: / Postadresse: NTNU, 7491 Trondheim NTNU Grafisk senter