Elisabeth Bjorsvik og Yngve Nilsen. >kole i 75 ar. Norges Handed «En laereanstalt av hoieste. FAfiBOKFORLAGET

Transkript

1 Elisabeth Bjorsvik og Yngve Nilsen Norges Handed «En laereanstalt av hoieste >kole i 75 ar FAfiBOKFORLAGET

2 9 Rektors forord 11 Forord 13 Deferste 75 ar Kapittel 1 23 Mellom marked og stat 24 «Oprettelse av en handelsheiskole er absolut paakra2vet» 27 Fossekraft og skipsfart: Handelshoyskolen horer til i Bergen 30 Stortingsvedtaket i Stans i statsbevilgningene 35 Oppstart pa Museplass - men nar? 41 Sist ut av de nasringsrettede hoyskolene 44 Det private initiativ - et hinder for en rask etablering? 45 Det fag0konomiske miljoets rolle 48 NHH i Scfirstilling Kapittel 2 51 Vitenskapelig og selvstendig? 52 Ingvar Wedervang som rektor skapte strid 55 Toarig handelskandidatstudium og ettarig handelslaererstudium 55 Gjensyn med rektorspersmalet 58 Faerre studieplasser - flere stillinger 60 Institutter og organisering 64 Doktorgrad og lisensiatgrad 66 Ikke pa statens prioriteringsliste 68 Breiviken - men til hvilken pris? 73 Forsek pa samkjering 73 Egen lov 75 Ny start i Breiviken

3 Kapittel 3 77 Et utvidet landskapfor utdanning 79 Ekspansjonsperioden 79 «The Norwegian School of Uncertainty)) 84 Nye fag 87 Hoyere utdanning for alle 88 Overgang fra DH til NHH 91 Satsing pa videregaende studier og utvidelse av sivilakonomstudiet 94 Studentfabrikk eller forskningsinstitusjon? 98 Forskerutdanningen 99 Mot en ny hverdag Kapittel Naeringslivets hoyskole 105 Fra offentlig til privat sektor - handelskandidatenes arbeidsmarked Fra industri til bank 115 En lederutdanning? 119 Spesialisering eller bredde? 123 Studentaktiviteter - en viktig laeringsarena 125 Storleverandor av ledere Kapittel Etableringen av NHHs randsone 128 Kontoret for forretningsokonomisk forskning i Bergen - NHHs ferste randsoneinstitutt 130 Institutt for salg og reklame 131 Forretnings0konomisk institutt blir integrert i NHH 134 Administrativt Forskningsfond - AFF 136 Opprettelsen av Norges Handelshoyskoles kursvirksomhet - NHHK 139 Regionale studietilbud under NHHK 141 Styrket satsing pa etterutdanning 142 Nye randsoneinstitutter for oppdragsforskning 147 Senter for anvendt forskning blir til 149 Industriekonomisk Institutt - mellom heyskole og departement 152 Hva saerpreget fremveksten av en randsone ved NHH? Kapittel NHH som tittelforsvarer? 156 Sivilekonomene - akademisk grad uten yrkestittel 163 De statsautoriserte revisorene - yrkestittel uten akademisk grad 164 Sivilokonomtittelen blir rettsbeskyttet 168 Etablering av revisorstudiet ved NHH 171 NHHs storhetstid som tittelforvalter 172 Konflikt ved overgangen til firearig studielep 175 Sivilokonomtittelen blir satt under politisk debatt 176 Hermansen-komiteens utredning 178 Eneretten pa sivilokonomtittelen blir opphevet 179 Graden dr.oecon. - NHHs eksklusive akademiske tittel 181 Var NHH en tittelmonopolist?

4 Kapittel Et nasjonalt knutepunkt 185 NHH som politisk premissleverandor 190 Hvorfor ble NHH en viktigere premissleverander? 195 NHHs rolle for oppbyggingen av Sivilokonomutdanningen i Bodo 196 Hernes-utvalget og Norgesnettet 198 NHH som nasjonal forskerskole 198 Sivilokonomstudiet innenfor Norgesnettet 202 «Tilbake til H0yden?» 203 Handelshoyskolen moter markedet 206 Ekspansjon av NHHs randsone 209 Fremtidsperspektiver for «NHH-milJ0et» 212 Hoyskole- og universitetsloven av NHH ogbudsjettreferansemodellen 216 Mellom marked og Norgesnett Kapittel En internasjonal utdanningsinstitusjon 220 Utenlandske studenter i Norge Internasjonalisering av hoyere norsk utdanning 222 Utvekslingsavtaler 224 Master in International Business og flere utvekslingsavtaler 227 NHH krysser grenser - etablering i Polen 230 CEMS - kronen pa verket i internasjonaliseringsarbeidet 233 Hoye malsettinger for mobilitet 234 Entoffmarkedstest 236 Internasjonalisering hjemme 239 I en verden av business schools 241 Av internasjonal klasse Kapittel NHH under Kvalitetsreformen 247 Norgesnettet rakner i sammene 249 Tanken om kunnskapskonsernet «NHH-milJ0et» moter motbor 251 NHHs randsone blir vingeklippet 254 Ny instituttordning 259 SOL i oppgang 260 En pris pa kunnskap 264 Offentlig debatt om Mjos-utvalgets utredning 266 Politisk oppfolging av Mjos-utvalgets anbefalinger 267 Vedtak om 3+2-modellen 271 Konkurransens forstepremie 274 NHH som kunnskapspolitisk strateg? Kapittel Sosialt mangfold 278 Ungdom fra alle samfunnslag? 280 Vanskelige opptaksregler 282 Fra alle landets fylker 282 De forste kvinnelige studentene

5 286 Geografisk tilhorighet og sosial bakgrunn Jenter - kom til oss! 293 NHH flyr inn jenter 299 Mangfold i stadig endring Kapittel Fra leder- til konsulentutdanning? 302 Overgangen til de radgivende bransjene arenes vekstperiode flater ut 307 Rekruttering til nye bransjer og sektorer 311 Rekruttering til de radgivende bransjene 316 De radgivende bransjene - tasrende eller nasrende? Kapittel A bygge og bevare en identitet 320 Sivilokonomtittelen etter yrkestittel, akademisk tittel eller merkevare? 325 NHHs merkevarebygging 328 Sentraladministrasjon og institutt 330 «De vanskelige valgene» 334 Fra sivilokonom- til masterstudium 336 Opptrapping og ressursfordeling 341 Allmennfag under press? 344 Slutten for NHH? - Stjerno-utvalgets utredning 346 NHHs identitet mellom tradisjon og strategi Avslutning 349 «En l&reanstalt av hoieste rang» 349 Skiftende omgivelser 350 NHHssterpreg 355 NHHs natid og fremtid 357 Sluttnoter 369 Litteratur 373 Vedlegg 375 Navneregister