Markedsportal for tannhelsetjenester

Transkript

1 Markedsportal for tannhelsetjenester Arbeidsgruppens forslag til etablering og drift av elektronisk prisopplysningstjeneste for tannhelsetjenester Oslo, 1. desember

2 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR OPPDRAGET ARBEIDSGRUPPENS MANDAT OG SAMMENSETNING SAMMENDRAG OG ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER SAMMENDRAG OM TANNHELSETJENESTEN I NORGE ORGANISERING UTGIFTER TIL TANNBEHANDLING Økonomi og egenbetaling funn i SSB-rapport fra KONKURRANSE I TANNHELSEMARKEDET? Asymmetrisk informasjon FORSKRIFT OM PRISOPPLYSNING VED TANNLEGETJENESTER MM GJELDENDE RETT HISTORIKK ARBEIDET MED NY FORSKRIFT INNSPILL TIL NY FORSKRIFT FORBRUKERPERSPEKTIVET OG PRISBEVISSTHET HOS FORBRUKERNE FORBRUKERPOLITISKE PERSPEKTIVER PRISBEVISSTHET HOS FORBRUKEREN Undersøkelse om prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege utført i Prisbevissthet ved valg av tannlege eksempler fra andre land FORBRUKERRÅDETS UNDERSØKELSE FRA 2010 OM PRISER OG TILGJENGELIGHET I TANNLEGEMARKEDET Store prisforskjeller hos tannlegen Tannleger informerer ikke godt nok om prisene OM MARKEDSPORTALER MARKEDSPORTALER SOM FORBRUKERPOLITISK VIRKEMIDDEL Hva skal en offentlig markedsportal gjøre for forbrukerne? Hva skal en offentlig markedsportal gjøre med leverandørene? Fri prisfastsetting og mulighet til å velge blant flere leverandører/produkter KRITERIER FOR VALG AV BRANSJER FOR OFFENTLIG SATSING PÅ MARKEDSPORTALER Kriterier som legges til grunn i vurderingen av hvert marked EKSEMPLER PÅ OFFENTLIGE MARKEDSPORTALER I NORGE Finansportalen.no Konkurransetilsynets kraftprisoversikt Telepriser.no Brukerundersøkelse om eksisterende markedsportaler Andre markedsportaler som er aktuelle for fremtiden ANDRE MARKEDSPORTALER FOR TANNHELSETJENESTER I NORDEN Sverige Danmark NASJONAL HELSEPORTAL INNHOLD I MARKEDSPORTAL FOR TANNHELSETJENESTER OVERORDNEDE FØRINGER PRISER Prissetting i tannhelseområdet Hvilke tjenester tilbyr aktørene i tannhelsetjenesten? Allmennpraksis Spesialistpraksis Andre tjenesteytere Drøfting om hvilke priser som bør inngå i portalen

3 7.2.5 Arbeidsgruppens forslag til priser som bør oppgis i markedsportalen INDIKATORER PÅ KVALITET OG SERVICE HOS TJENESTEYTER FAKTAINFORMASJON OM TANNHELSE OG TANNBEHANDLING SPØRRETJENESTE, OFTE STILTE SPØRSMÅL, SØKEFUNKSJON OG ANDRE TILLEGGSTJENESTER JURIDISKE, ORGANISATORISKE, TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER JURIDISKE FORUTSETNINGER ORGANISATORISKE FORUTSETNINGER Eierskap til og drift av markedsportalen og innholdet i denne Konsekvenser for tjenesteytere Konsekvenser for EPJ-leverandører TEKNISKE FORUTSETNINGER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER OVERORDNENDE FORUTSETNINGER EIERSKAP OG DRIFT INNHOLD TEKNISK LØSNING KOSTNADER VIDERE ARBEID REFERANSER VEDLEGG: BESKRIVELSE OG KOSTNADSBEREGNING TANNHJELPEN

4 1 Innledning Denne rapporten er en utredning om hvordan en prisopplysningstjeneste for tannhelsetjenester kan etableres og driftes. Rapporten skal utgjøre et beslutningsnotat for myndighetene i arbeidet med etableringen av en slik tjeneste. 1.1 Bakgrunn for oppdraget Det er fri prissetting for privatpraktiserende tannleger og det finnes i dag ingen oversikt over ulike tannlegers prissetting på ulike behandlinger. Det kan derfor være vanskelig og arbeidskrevende for forbrukeren å orientere seg om prissetting for tannhelsetjenester på egen hånd. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen ønsker å etablere en elektronisk prisopplysningstjeneste hvor forbrukeren på en enkel måte kan få informasjon om hva de ulike tannlegene tar betalt for de ulike typene behandling. I St.meld. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester, nevnes det spesielt at hensikten med å legge ut tannlegenes priser på internett er at forbrukernes rettigheter skal styrkes. Videre har Regjeringsplattformen blant annet følgende formuleringer: Regjeringen vil bidra til å videreutvikle nøytrale informasjonskanaler for pris og kvalitet, for eksempel gjennom flere prisportaler og Regjeringen vil følge opp stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester ; St. meld. nr. 35 ( ). Som et ledd i forberedelsen av etablering av en elektronisk prisopplysningstjeneste for tannbehandling besluttet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å lede arbeidsgruppen, samt å utgjøre sekretariatsfunksjonen for denne. Prosjektets konkrete mål har vært å beskrive de organisatoriske, tekniske og kostnadsmessige forutsetninger for etablering av en elektronisk prisopplysningstjeneste. Hvis en slik prisportal etableres vil informasjonen til forbrukerne bedres gjennom muligheten til å velge tannlege basert på pris. En indirekte effekt av en slik større grad av offentlighet om tannbehandlingspriser kan være at markedskonkurransen innenfor tannhelsetjenesten bedres. Med andre ord kan prisportalen også være et virkemiddel i priskonkurransen og dermed holde prisene på tannhelsetjenester nede. Etter Forbrukerrådets anbefaling omtaler vi heretter prisportalen som en markedsportal. Dette fordi vi anbefaler at portalen inneholder flere opplysninger enn pris. Rapporten tar også for seg bakgrunnen for å etablere en markedsportal, samt et forslag til hvordan dette kan gjøres. Vi beskriver blant annet forslag til teknisk løsning for å innhente data og hvilken rolle leverandørene av elektroniske pasientjournaler (EPJ) bør ha i dette, hvordan man kan sikre at prisene er sammenlignbare og at tannlegene stiller seg villige til å oppgi sine priser. Tilslutt utredes de administrative og økonomiske konsekvensene av vårt forslag. 4

5 I tillegg til å arbeide med rapporten har arbeidsgruppens instanser kommet med innspill til arbeidet med høringsnotat om endring av forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. Dette arbeidet har gått parallelt med arbeidet med markedsportalen da forskriften vil legge føringer på hvordan tjenesten kan utformes. Fristen for å levere innspillene var 15. september. 1.2 Arbeidsgruppens mandat og sammensetning Arbeidsgruppens mandat fra HOD er å utarbeide et beslutningsgrunnlag knyttet til de organisatoriske, tekniske og kostnadsmessige forutsetningene for etablering av en elektronisk markedsportal for tannhelsetjenester. Arbeidsgruppen skal legge frem en overordnet kravspesifikasjon der det fremgår hvilke opplysninger markedsportalen skal omfatte, foreslå hvordan markedsportalen kan organiseres og driftes, samt redegjøre for kostnader knyttet til etablering og drift. Arbeidsgruppen må koordinere sitt arbeid med arbeidet med revisjon av forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester som vil foregå parallelt i HOD/BLD. Frist for arbeidsgruppens arbeid ble satt til 1. desember Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: Per Lüdemann (leder), overtannlege Helsedirektoratet Bjørnar Eilertsen, Forbrukerrådet Lin Muus Bendiksen, Den norske tannlegeforening Richard Næss, KS/Fylkeskommunens tannhelsetjeneste Gerd Reve, Norsk Tannpleierforening Sekretariat for arbeidsgruppen har vært seniorrådgiver Erling Bøckmann, seniorrådgiver Eva Olssøn, seniorrådgiver Linda Haugen og rådgiver Børge Kristiansen, Helsedirektoratet Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 16. juni 2010 og det ble avholdt til sammen fem møter i løpet av våren og høsten I tillegg til de ordinære medlemmene i arbeidsgruppen har professor Jostein Grytten fra seksjon for samfunnsodontologi ved det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og spesialist i periodonti Morten Klepp deltatt på enkelte av arbeidsgruppens møter. Videre har det vært avholdt separate møter med representanter fra Finansportalen og de ulike EPJleverandørene. På ett av møtene deltok også representanter fra Forbrukerrådet for å legge frem funn fra en undersøkelse om priser og tilgjengelighet hos tannleger som ble offentliggjort medio oktober Ekstern konsulent Anita Lindholt har bistått sekretariatet i Helsedirektoratet med å ferdigstille rapporten. Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Helsedirektoratet overtok 1.januar 2009 ansvaret for refusjonsordningen for tannbehandling og etablerte avdelingen Legemiddel og tannhelserefusjon. Avdelingen er en del av divisjonen Helseøkonomi og finansiering og har blant annet ansvaret for forvaltning av folketrygdloven 5-6 om stønad til tannlegehjelp. 5

6 I samsvar med mandatet har arbeidsgruppen koordinert sitt arbeid med revisjon av forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester mm. 1 (heretter prisopplysningsforskriften) som pågikk parallelt i HOD og BLD. De aktuelle instanser representert i arbeidsgruppen var invitert til å komme med separate innspill på vegne av sine respektive arbeidsgivere. 1 Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. Fastsatt av Konkurransetilsynet 26. januar 1996 med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) 3a annet og tredje ledd. Endret 23. april 2004 nr. 656, 3. mai 2004 nr

7 2 Sammendrag og arbeidsgruppens anbefalinger 2.1 Arbeidsgruppens anbefalinger Det er enighet i arbeidsgruppen om anbefalingene i rapporten. Oppsummert anbefaler arbeidsgruppen følgende: Portalen må utformes på forbrukernes premisser. Prisene i markedsportalen og i prisopplysningsforskriften må harmoniseres. Prisopplysningsforskriften bør inneholde en hjemmel for Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, til å innhente priser fra tjenesteyter og en meldeplikt for tjenesteyter til å innsende priser til markedsportalen. Forbrukerrådet bør eie og drifte portalen, men det forutsettes at myndigheter, leverandører, tjenesteytere og forbrukere involveres både i etablerings- og driftsfasen. Prisene i portalen skal omfatte de vanligste behandlingsformer og alle ledd i en behandling skal inkluderes. Hvilke priser som skal oppgis, bør jevnlig vurderes ut fra erfaring med portalen og tannhelsefaglig utvikling. Portalen bør innholde informasjon om servicenivå hos behandler. Portalen bør innholde faktainformasjon om tannhelse og tannbehandling som er godkjent av helsemyndighetene. Innhenting av data bør fortrinnsvis skje automatisk gjennom EPJ-systemene via Norsk Helsenett. Det må avsettes ressurser til å informere tannhelsepersonell både om markedsportalens hensikt, innhold og prinsippene for prisfastsetting. 2.2 Sammendrag Denne rapporten er et beslutningsgrunnlag for opprettelsen av en elektronisk markedsportal for tannhelsetjenester etter oppdrag fra HOD. Portalens hensikt er å styrke forbrukernes mulighet til å sammenligne behandlernes pris- og servicetilbud. Kapittel 1 presenterer bakgrunn og mandat for prosjektet, samt arbeidsgruppas sammensetning. I kapittel 3 skriver vi om dagens situasjon med hensyn til tannhelsetjenester. Vi skriver om hvordan tannhelsetjenesten i Norge er bygget opp med en offentlig og en privat sektor. Videre diskuterer vi problemstillinger knyttet til fri prissetting. Vi viser til undersøkelser som fastslår at økonomi og pris er den viktigste årsaken til at mange velger å ikke oppsøke tannlegen, hvilket kan være med på å forsterke de sosiale helseforskjellene i Norge. Vi beskriver også kunnskapsforskjellen mellom forbruker og tannlegen som gjør det vanskelig for forbrukeren å orientere seg på tannlegemarkedet. Kapittel 4 tar for seg forskrift om Prisopplysning ved tannlegetjenester mm. Forskriften er i ferd med å endres og instansene i arbeidsgruppa for denne rapporten har kommet med innspill til denne. Blant annet foreslås hjemmel i forskrift for innhenting av pris fra behandlere til portalen. 7

8 Kapittel 5 diskuterer forbrukerpolitiske perspektiver, prisbevissthet og sammenhengen mellom pris og valg av tannlege i Norge. Vi viser også til undersøkelser som viser at tannlegene har store prisforskjeller for samme type tannbehandling, og at norske tannleger i dag ikke informerer i tilstrekkelig grad om sine priser. En markedsportal for tannhelsetjenester vil sannsynligvis virke disiplinerende på tannhelsemarkedet som i dag er lite oversiktig for forbrukeren. Kapittel 6 beskriver markedsportaler som forbrukerpolitisk virkemiddel. Videre presenteres andre eksisterende offentlige markedsportaler i Norge og tannhelseportalene i Sverige og Danmark - hvordan portalene er organisert, hvor kjent de er og hvordan informasjonen presenteres. I kapittel 7 utredes arbeidsgruppas forslag til hvilke priser som skal oppgis i portalen og hvordan vi mener disse skal presenteres. Vi foreslår blant annet at portalen omfatter priser for de vanligste behandlingsbehovene og at det dermed er et begrenset antall priser som oppgis. Vi har definert ulike prispakker slik at alle ledd i et behandlingsforløp inngår i prisen. Det er viktig at det ikke kommer tillegg til prisen som oppgis i portalen for forbrukeren når hun skal betale for en behandling. Vi mener også at portalen bør omfatte mer informasjon enn pris, den bør også inneholde informasjon som viser hvilket servicenivå tannlegen representerer, samt nøytral og myndighetsgodkjent informasjon om tannhelse og tannbehandling. I kapittel 8 beskrives de juridiske, organisatoriske, tekniske og økonomiske forutsetningene for portalen. Vi mener at innhenting av pris fra tannlegen skal forskriftfestes i prisopplysningsforskriften. Videre mener vi at portalen bør driftes av Forbrukerrådet som allerede er ansvarlig for lignende portaler. Forbrukerrådet kan benytte seg av sin erfaring og kompetanse og i tillegg passer portalens primære forbrukerhensyn inn i deres profil. I kapittelet foreslår vi også at innhenting av priser fortrinnsvis skjer automatisk. Tilslutt presenteres kostnadene for opprettelse og drift av portalen. I kapittel 9 oppsummeres våre konklusjoner, anbefalinger og forslag til videre arbeid. 8

9 3 Om tannhelsetjenesten i Norge 3.1 Organisering Den norske tannhelsetjenesten består av to aktører - en offentlig og en privat. Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) er landsdekkende og er organisert og finansiert av fylkene. Etter lov om tannhelsetjenesten skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Dette innebærer at fylkeskommunen har et ansvar for at det er tilfredsstillende tannlegedekning i hele fylket. Dette ansvaret kan oppfylles både gjennom tjenester i den offentlige og private tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen har ansvaret for at den offentlige tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen, og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebygging og behandling. I tillegg skal den offentlige tannhelsetjenesten gi gratis, regelmessig og oppsøkende tilbud til bestemte grupper. De prioriterte grupper per i dag er: A. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år B. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon C. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie D. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (selv om disse må dekke 25 % av kostnadene) E. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere I 2008 var det om lag 1,3 mill. personer i de prioriterte gruppene, eller i underkant av 30 % av hele den norske befolkningen. Den offentlige tannhelsetjenesten kan i tillegg yte tjenester til voksne betalende klientell etter fylkeskommunen sine bestemmelser og fastsatte takster. Det var om lag personer som benyttet slike tjenester i De resterende 70 % (3,4 mill. innbyggere) skal i hovedsak den private tannhelsetjenesten tilby tjenester til. En undersøkelse 2 viser at ca. 75 % av pasientene over 20 år besøker tannlegen hvert år, og at 70 % av disse er faste kunder. I 2008 var det til sammen tannlege- og tannpleieårsverk i den offentlige tannhelsetjenesten, og i den private tannhelsetjenesten (spesialister ikke inkludert). Av den samlede personelldekningen utgjør den offentlige delen om lag 34 %, mens den private delen utgjør 66 % 3. Tannpleiere Tannpleiere fikk i 2001 autorisasjon som helsepersonell og kan i en viss utstrekning utføre det samme arbeidet som tannleger. De har en 3-årig utdanning og Bachelorgrad, og arbeider innenfor mange områder i både privat og offentlig helsetjeneste, på tannklinikker, helsestasjoner, skoler, institusjoner etc. 2 Grytten, J. og Skau, I. Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis, Rapport. Seksjon for samfunnsodontologi, UiO, Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. Rapporter 29/2010. SSB. 9

10 Det er 760 yrkesaktive tannpleiere per Tannpleiere er utdannet til og utfører en del diagnostiske - og behandlingsprosedyrer på egen hånd. Dette betyr at de kan ha egne praksiser. Dette skjer imidlertid i begrenset omfang, og ut fra de opplysninger arbeidsgruppen har innhentet fra Tannpleierforeningen er det ca 25 tannpleiere som har egen praksis. Ut fra dagens regler har ikke tannpleierne selvstendig refusjonsrett med hensyn til ytelser fra folketrygden og er således avhengig av et samarbeid med en eller flere tannleger for å kunne tilby sine brukere dette. Siden 1. juli 2004 har tannpleiere hatt mulighet til å henvise barn og unge direkte til kjeveortoped for vurdering av behandling. Tannpleiere kan også rekvirere enkelte legemidler, men kun i forbindelse med utøvelse av egen tannpleiepraksis. Størstedelen av tannpleiere har imidlertid sitt virke i offentlig tannhelsetjeneste og utfører dermed behandling på betalende klientell i svært begrenset omfang. En del tannpleiere er ansatt hos eller samarbeider nært med spesialister innen kjeveortopedi, periodontister og kjevekirurger. Arbeidsoppgavene vil derfor variere noe avhengig av hvor tannpleieren arbeider. 3.2 Utgifter til tannbehandling I november 1995 ble den offentlige tariffen opphevet. Prisene er dermed fastsatt fritt av tannlegene. De fleste av pasientene betaler selv 100 % av tannlegehonorarene, men i visse tilfeller dekker det offentlige deler av tannbehandlingen. Dette skjer i hovedsak gjennom trygderefusjoner for en del spesifikke målgrupper. I tillegg er det mulig å få dekket utgiftene for dem som ikke har råd til tannbehandling gjennom sosialstønad. Når det gjelder utgiftene som brukes på tannbehandling legger vi tall som SSB har fremskaffet til grunn 4. Offentlig sektor Prisen på tannbehandling i regi av fylkeskommunen sier noe om hva prisnivået på tannhelsetjenester ligger på. SSB viser til at brutto driftsutgifter til pasientbehandling per person i prioriterte grupper øker i perioden Mens de gjennomsnittlige utgiftene for hele landet var kroner per person i prioriterte grupper i 2004, var tilsvarende utgift kroner i Dette er en økning på 75 kroner, eller vel 7 % 5. SSB finner videre grunn til å understreke at delen av de samlede driftsutgiftene i den offentlige tannhelsetjenesten som blir brukt til pasientbehandling minsker over tid. Grunnlagsmaterialet i KOSTRA viser at fylkeskommunene sine samlede brutto driftsutgifter til tannhelsetjenesten beløp seg til nærmere 2,1 milliarder kroner totalt i Av disse utgiftene gikk om lag 1,6 milliarder kroner med til pasientbehandling, noe som isolert sett er en økning på 30 millioner kroner eller 21,4 % fra Samtidig var den delen av de samlede utgiftene som gikk med til pasientbehandling lavere i 2008 enn i Det er derfor grunn til å tro at en stor del av økningen i de samlede brutto driftsutgiftene til offentlig tannhelsetjeneste i femårsperioden mest sannsynlig kan tilskrives økte lønnsutgifter i sektoren. 4 Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. Rapporter 29/2010. SSB. 5 Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. av 26. januar 1996 nr

11 Privat sektor 90 % av utgiftene for voksne over 20 år betales av husholdningene, mens resten er refusjoner først og fremst via folketrygden. Utgifter i den private tannhelsetjenesten øker. I følge helseregnskapet var utgiftene i den private tannhelsetjenesten 7,7 milliarder kroner i 2008, mens det samme tallet var om lag 6,5 milliarder kroner i Dette er en økning på i underkant av 1,2 milliarder kroner, eller om lag 19 % i perioden fra 2004 til Det anslås at utgifter til tannbehandling i 2008 utgjorde totalt 11,2 milliarder kroner, hvorav det offentlige samlet finansierte rundt 3,5 milliarder kroner. Det er i en undersøkelse 6 vist at gjennomsnittlige utgifter til tannlegetjenester for de personer som er 20 år og eldre og som går til tannlege, har økt fra 1995 (1 275 kroner) til 2004 (2 253 kroner). Undersøkelsen viser at den prosentvise veksten i gjennomsnittlige tannlegeutgifter er mye større enn den prosentvise veksten i utgifter til andre varer og tjenester i samme periode. Resultatene viser at de økte utgiftene nesten helt skyldes en priseffekt og ikke en volumeffekt. Dette betyr at det gjennomsnittlige konsumet av tannhelsetjenester per innbygger har vært nesten konstant fra 1995 til I samme periode har det imidlertid vært gjort store investeringer i infrastruktur i tannhelsesektoren, bl.a. IT. Samtidig har også behandlingene blitt mer avansert, blant annet med større bruk av fast protetikk, i tråd forbrukernes ønsker. Resultatene fra levekårundersøkelsen i gir grunn til å tro at økningen i utgifter til tannlegetjenester har fortsatt i perioden fra For de som hadde vært hos tannlege de siste 12 månedene var de gjennomsnittlige utgiftene til tannlege kroner i Figuren nedenfor viser hvordan utgiftene til tannhelsetjenester ble finansiert i ,1 Fylkeskommunene (netto) 7,7 1,3 0,1 Folketrygden ( 5-6) Kommunene (sosialhjelp) Privat finansiering - pasientenes egenbetaling Figur 1: Fordeling av utgifter til tannhelsetjenester i 2008, milliarder kroner. 6 Grytten, J. Skau, I. og Holst, D. Endringer i utgifter og honorarer for tannbehandling Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114 nr Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. SSB. Rapporter 29/

12 3.2.1 Økonomi og egenbetaling funn i SSB-rapport fra I følge SSBs rapport fra 2010 er økonomi den viktigste grunnen til at personer over 21 år ikke går til tannlege i nær sagt alle inntektsgrupper. Denne aldersgruppen i befolkningen skal i utgangspunktet dekke behandlingsbehovet sitt gjennom den private tannhelsetjenesten, der utgiftene knyttet til å bruke tjenesten er relativt høye og har økt over tid. SSB hevder dette gir grunn til å anta at utgiftene er for høye til at hele den voksne delen av befolkningen har et reelt tilbud om tannlegetjenester. Det er forskjeller i egenbetalingen hos tannlege etter alder, og det er de middelaldrende og de eldste som betaler mest. Det er grunn til å tro at dette har en sammenheng med tannhelsetilstanden i disse aldersgruppene. Videre er de gjennomsnittlige utgiftene som pasientene dekker selv høyest i Oslo og Akershus og lavest i Trøndelag. Forskjellene landsdelene imellom har sannsynligvis å gjøre med forskjeller i markedsforholdene. Med fri prissetting av tannlegetjenester som utføres i privat sektor, er det i all hovedsak markedet som styrer hva tannleger kan kreve i honorar og hva prisen på de forskjellige tjenestene skal være. Det er likevel grunn til å reise spørsmål om også størrelse på egenbetalingen er et resultat av sosiale skiller i den voksne befolkningen. Det er utvilsomt de med dårligst tannhelsetilstand som i gjennomsnitt betaler mest hos tannlege, og dette gjenspeiler seg i forhold til inntekt og mottak av stønader. Lavinntektsgruppene har dårligere tannhelse og høyere gjennomsnittlige utgifter enn høyinntektsgruppene, mens stønadsmottakerne har dårligere tannhelse og høyere utgifter enn de som ikke tar imot stønad. På den andre siden er ikke tendensen like entydig etter utdanning. Trass i at de med høyest utdanning har bedre tannhelse enn de andre utdanningsgruppene har de ikke lavest utgifter. 3.3 Konkurranse i tannhelsemarkedet? Tannhelsepersonell som driver egen praksis omtales ofte som en del av de såkalte frie yrker. Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepet frie yrker, også noen ganger omtalt som frie akademiske yrker eller liberale erverv. I en rapport 9 fra 2005 har Konkurransetilsynet gjennomgått konkurransereguleringene i de frie yrker. Hovedtrekkene i rapporten er gjeldende også i dag. I rapporten defineres begrepet som selvstendig tjenesteytende næringsvirksomhet der den personlige innsatsen er en vesentlig del av ytelsen, og denne fortrinnsvis bygger på høyere utdannelse. Krav til utdanningens lengde, art osv. vil variere mellom de enkelte yrkene og vil endres over tid. Tilsvarende vil graden av den personlige innsatsen i tjenesteytelsene endres med blant annet den teknologiske utviklingen. Eksempler på frie yrker er advokater, arkitekter og tannleger. De fleste mennesker kjøper tjenester fra frie yrkesutøvere enten et fåtall ganger i løpet av livet (eks. advokat- og eiendomsmeglertjenester) eller jevnlig (eks. lege- og tannlegetjenester). Konkurranselovens formål er i henhold til lovens 1 første ledd å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. 8 Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. Rapporter 29/2010. SSB. 9 Konkurransetilsynet. Frie yrker friere konkurranse? Konkurransetilsynets skriftserie 3/

13 Konkurransetilsynet er, i likhet med blant annet Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, bekymret for den svake konkurransen og det høye prisnivået som preger mange av de frie yrkene. Konkurranse er med andre ord et virkemiddel effektiv ressursbruk er målet. Gjennom konkurranse vil aktørene i markedet tvinges til å utnytte kapital, arbeidskraft og andre innsatsfaktorer så formålstjenlig og rasjonelt som mulig, og den som tilbyr det beste produktet (høy kvalitet til lav pris) vil vinne kampen om forbrukernes gunst. Det er videre fastsatt i konkurranseloven 1 annet ledd at det ved anvendelsen av loven skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. Det er to hovedkategorier atferd som kan være egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål: samarbeid mellom foretak dominerende aktørers misbruk av en dominerende stilling I markeder hvor frie yrkesutøvere tilbyr sine tjenester er tilbyderne ofte enkeltpersoner som er selvstendig næringsdrivende, eventuelt mindre foretak bestående av enkeltpersoner som har slått seg sammen, og hvor deltakerne i hovedsak er partnere, ikke ansatte. Følgelig er det den første kategorien konkurransebegrensende atferd man er mest opptatt av, og da spesielt konkurransereguleringer iverksatt av bransjeforeninger for de selvstendig næringsdrivende, som også omfattes av loven. De vanligste årsakene til markedssvikt er markedsmakt på tilbuds- eller etterspørselssiden (f.eks. kartelldannelse), stordriftsfordeler i produksjonen, asymmetrisk informasjon, eksterne effekter og kollektive goder. De tre sistnevnte preger mange frie yrker, og dette er da også årsaken til at disse yrkene er så sterkt regulert i de fleste land og trolig bør være det i noen grad Asymmetrisk informasjon Typisk for frie yrker er at det er et misforhold mellom den informasjonen tjenesteyter og kunde besitter, og at tjenestene ofte er komplekse. Utøverne av de frie yrker forventes å besitte et høyt kunnskapsnivå og en evne til klart å kunne vurdere kundens behov for tjenesten. For brukerne er det derimot vanskelig å ha en god formening om behovet for tjenesten og dens kvalitet, i alle fall i forkant av kjøpet. Det vil også kunne være en uklar sammenheng mellom kvaliteten på tjenesten og utfall for kunden. Når det gjelder tannhelsetjenester vil brukerne aldri fullt ut få kjennskap til kvaliteten på tjenesten han kjøpte og konsumerte, og han er følgelig avhengig av å ha tillit til tjenesteyterens kompetanse. I følge Konkurransetilsynet kan informasjonsasymmetrien i noen tilfeller gi tilbyderen insitament til å spare kostnader ved å senke kvaliteten på tilbudet. I andre tilfeller kan 13

14 tilbyderen ha et insitament til å selge mer av sine tjenester enn hva som faktisk er nødvendig ut fra kundens reelle behov. Etisk sett er dette særlig uheldig siden kunden ofte befinner seg i en sårbar situasjon når han søker helsehjelp o.l. Ut fra Konkurransetilsynets syn kan problemene for mange av tjenestene dempes noe ved at det i markedet utvikles andre måter å orientere seg om kvalitet på forbrukerne kan benytte egen erfaring, anbefalinger fra venner og kjente, rykte mv. Dersom kvaliteten lett lar seg avsløre i ettertid av kjøpet, og markedet preges av hyppige gjenkjøp, vil risikoen for å få et dårlig rykte og følgelig mangel på oppdrag i fremtiden, kunne disiplinere tilbyderne til å holde en høy kvalitet. Konkurransetilsynet påpeker at prisopplysningskrav normalt vil være effektivitetsfremmende tiltak, som altså bidrar til å skjerpe konkurransen. Dette er særlig aktuelt i markeder hvor kundene av ulike årsaker ellers ikke er effektive med hensyn til å søke etter lave priser eller hvor det kan være vanskelig å orientere seg om hva sluttprisen vil bli. Et eksempel Konkurransetilsynet trekker frem er at det finnes en egen forskrift om prisopplysning for tannlegetjenester 10, som har til formål å sikre at brukerne skal kunne orientere seg om priser før valg av tjenesteyter. Forskriften påbyr blant annet tannlegene å ha lett synlige prisoppslag og utlagt prisliste som kunden skal kunne ta med seg. Tannlegen skal herunder primært benytte stykkpris. Konkurransetilsynet mener at disse bestemmelsene, gitt at de faktisk etterleves, kan bidra til å gjøre forbrukere mer prisbevisste, noe som i sin tur kan presse tilbyderne til å tilby lavere priser enn de ellers ville ha gjort. Spørsmålet er imidlertid om dette blir etterfulgt. Prisopplysningsforskriften kom i 1996, men undersøkelser gjennomført av henholdsvis media og Konkurransetilsynet selv i viser imidlertid at kun et fåtall av de oppsøkte tannlegene tilfredsstilte kravene i forskriften. Både tannlegene som ikke oppfylte forskriften og Tannlegeforeningen ble da tilskrevet. En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i oktober 2010 viser at flere tannklinikker fortsatt ikke har tilgjengelig prisinformasjon til forbrukerne og dermed bryter prisforskriften. Dette omtales nærmere i kapittel Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. av 26. januar 1996 nr

15 4 Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester mm. 4.1 Gjeldende rett Forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester mm. av 26. januar 1996 nr. 122 (prisopplysningsforskriften) sitt formål er å fremme god prisinformasjon for tjenester overfor forbruker. Opplysningsplikten som følger av forskriften gjelder for ytelser som tilbys i offentlig eller privat tannlegepraksis, jf. 1. Tannlegene er pålagt å opplyse forbrukeren om priser for tannhelsetjenester i form av prisoppslag og prisliste på venteværelse, jf. 2 til 4. De skal også før behandlingen starter gi forbrukeren et uoppfordret skriftlig kostnadsoverslag ved totalpris over kroner og en spesifisert regning ved betaling, jf. 5 og Historikk Prisopplysningsforskriften ble fastsatt av Konkurransetilsynet 26. januar 1996 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) 4-1 annet og tredje ledd. Innholdet i konkurranseloven 4-1 ble i det vesentligste senere videreført i lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) av 16. juni 1972 nr. 47 3a ved lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) av 5. mars 2004 nr Endringene trådte i kraft 1. mai På bakgrunn av denne endringen overtok Forbrukerombudet ansvaret for tilsyn etter prisopplysningsforskriften fra Konkurransetilsynet. Da markedsføringsloven av 9. januar 2009 nr. 2 avløste den eldre markedsføringsloven av 1972, ble forskriften videreført i medhold av 50 annet ledd. Markedsføringsloven av a ble erstattet av den nye lovens 10 om prismerking m.v Arbeidet med ny forskrift Det kom frem av St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester at Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av prisopplysningsforskriften. I denne forbindelsen vil det bli sett nærmere på de mer detaljerte forslagene som drøftes i den svenske utredningen, SOU 2007:19 - Friskare tänder til rimliga kostnader. Spørsmål som må besvares i den anledning er blant annet om forskriften har en hensiktsmessig og forbrukervennlig utforming, og om det er nye forhold som bør løftes inn i forskrift. Disse hensynene skulle i henhold til Stortingsmeldingen bli ivaretatt i det pågående lov- og forskriftsarbeidet. 13 I henhold til oppdragsbrevet fra HOD, skulle markedsportalens arbeidsgruppe koordinere sitt arbeid med revisjonen av prisopplysningsforskriften som vil foregå parallelt. I forbindelse med dette ble den oppnevnte arbeidsgruppas instanser kontaktet i mai 2010 av departementet vedrørende en forespørsel om innspill til det kommende høringsnotatet og arbeidet med endringer av prisopplysningsforskriften. Bakgrunnen var at HOD var forespurt om 11 Ot.prp. nr. 6 ( ) A) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) B) Om lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) s Ibid s St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester. s

16 endringsbehov vedrørende den aktuelle forskriften av BLD, som er ansvarlig for forskriftens hjemmelslov som er markedsføringsloven. 4.4 Innspill til ny forskrift HOD mottok medio september 2010 innspill fra Tannlegeforeningen, Tannpleierforeningen, Helsedirektoratet og Forbrukerrådet. Forbrukerrådet støttet imidlertid Helsedirektoratets forslag ved gjennomlesing før avsendelse. KS valgte å avstå fra å svare på henvendelsen. De forskjellige innspillene fra instansene var hovedsakelig sammenfallende. I den grad det forelå mindre uoverensstemmelse mellom innspillene gjaldt det endringene av prisoppslagets innhold i 4 og kostnadsoverslaget i 5. Tannlegeforeningen presiserte i den anledning at prisoppslaget fortsatt hovedsakelig skulle bestå av enkelttjenester (takster), mens imidlertid Helsedirektoratet og Forbrukerrådet mente at man i større grad skulle tilstrebe såkalte prosedyretakster eller pakkepriser som forsøkte å representere endelig pris for forbruker. Vedrørende bestemmelsen om at tjenesteyteren uoppfordret skal gi pasienten et skriftlig kostnadsoverslag, mente Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen i motsetning til de øvrige instansene, at det er tilstrekkelig med et tilbud om dette. Helsedirektoratet påpekte innledningsvis at man så behovet for fortsatt å opprettholde bestemmelsene om prisopplysninger i henhold til forskriften, til tross for at det foreligger en målsetting om å opprette en elektronisk markedsportal, som styrker forbrukerens stilling vedrørende tilgang på prisinformasjon. Dette skyldes først og fremst at selv om forbrukerne blir stadig mer aktive i form av innhenting av informasjon på nettet, vil et prisoppslag eller en prisliste treffe forbrukeren i større grad, i og med at det formidles på stedet der tjenesten ytes. Videre retter forskriften seg som det påpekes i Stortingsmeldingen først og fremst mot de som allerede har valgt tjenesteyter, dvs. forskriften skal sikre forbrukere informasjon som er viktig etter at valg av tjenesteyter er tatt. 14 Endringer vedrørende innhold i opplysningsplikten Gjeldende rett vedrørende innholdet i opplysningsplikten i henhold til forskriften er at tjenesteyter skal ha prisoppslag og prisliste på venteværelset, jf. 2 jf. 1. Det er videre et krav at prislisten skal inneholde samtlige ytelser tjenesteyter utfører, mens det kun er angitte ytelser som skal oppgis i prisoppslaget, jf. 3 og 4. Tannlegeforeningen foreslo at prisoppslagets innhold, med unntak av undersøkelse av fast pasient, fortsatt skal bestå av enkelttjenester (takster). Dette begrunnet de i at det var nødvendig at ytelsene det skal innhentes pris på tilbys hos alle tannleger, og at eventuelle totalpriser på omfattende eller detaljerte behandlingspakker vil kunne oppfattes som styrende eller vanskelig for behandlerne. Helsedirektoratet hadde på sin side i den forbindelse følgende endringsforslag: For det første ble det foreslått at prosedyretakstene eller prisene i prisoppslaget og henholdsvis prislisten, skulle harmonisere i størst mulig grad med den tiltenkte elektroniske markedsportalen. Dette synspunktet ble også fremmet av Tannpleierforeningen. Da arbeidsgruppen for den elektroniske markedsportalen ikke på dette tidspunktet hadde konkretisert noen prosedyretakster eller hvilke ytelser som burde anvende i portalen, kunne ikke dette presiseres ytterligere. Det som likevel var satt som en forutsetning var at det blir entydig og klart for alle 14 Ibid. s

17 hva som skal inngå i en pris slik at behandlerne føler seg trygge på at alle har oppgitt de samlede kostnader for tjenestene, og at tjenestene har det samme innholdet. For det andre måtte informasjonen utformes på en forståelig og praktisk måte for den alminnelige forbruker. Dette ble også presisert av Tannpleierforeningen. Direktoratet anså det bl.a. i den sammenheng ikke forbrukervennlig å operere med en fragmentert og utpreget stykkprisbasert prisoversikt. For det tredje så Helsedirektoratet det mest hensiktsmessig å operere med såkalte prosedyretakster for i størst mulig grad å fastsette endelig pris for forbruker. Direktoratet foreslo at en del av prosedyretakstene som ble anvendt i bl.a. undersøkelsene og rapportene av Jostein Grytten og Irene Skau i henholdsvis 2006 og 2007, var egnet som utgangspunkt i denne sammenhengen. 15 Et eksempel som ble trukket fram var bl.a. en standard undersøkelse av en recallpasient (fast pasient) inkludert 2 stykker bitewing røntgenbilder, rensing av tenner/fjerning av tannstein og hygienetillegg. Til tross for at en stor del av tannlegene har egen takst for hygienetillegg, burde dette altså inkluderes i konsultasjonsprisen. Dette innebærer i så måte visse endring i henhold til den nåværende forskriftens 4 vedrørende prisoppslagets innhold. Her omfatter opplysningsplikten kun en konsultasjon/undersøkelse av fast pasient ekskl. røntgen og hygienetillegg. Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen sitt forslag vedrørende undersøkelse av fast pasient var i det store og hele tilsvarende som Helsedirektoratets, med unntak av at Tannlegeforeningen ikke inkluderte hygienetillegg. For det fjerde måtte de mest alminnelige og oftest brukte behandlingene omfattes av prisoppslaget i følge Helsedirektoratet. Eksempel på dette kommer bl.a. frem av tabell 1 i rapporten til Grytten m.fl. om Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis Av denne undersøkelsen, som gir et grovt anslag over hvilke behandlingstyper som var de mest vanlige i 2004, går det frem at bl.a. undersøkelse (med og uten røntgen), rensing av tenner/fjerning av tannstein og plombert/fylt hull i tann er de behandlingstypene som oftest utføres. I den forbindelse foreslo Helsedirektoratet å ta inn ytelser som rotfylling, ekstraksjon (trekking av tann) og innsetting av krone eller bro, og fjerne de tre prisalternativene vedrørende amalgamfyllinger og helprotese (en kjeve) fra prisoppslaget i forskriftens 4. Tannlegeforeningen og Tannpleierforeningen foreslo også å fjerne de tilsvarende prisalternativene fra prisoppslaget. Tannpleierforeningen ønsket i motsetning til de øvrige at prisoppslaget skulle inneholde timepriser for henholdsvis tannleger og tannpleier. For det femte burde prisoppslaget prioritere de behandlingskostnadene som er høyest og mest inngripende for forbrukerens økonomi. Eksempel på dette er utgifter relatert til bl.a. tannregulering hos kjeveortoped og implantatbasert protetikk hos protetiker/oralkirurg. 15 Grytten, J. og Skau, I. Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis 2006, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO, Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i endodonti 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO, Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i oral kirurgi 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i periodonti 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i protetikk 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Kjeveortopedisk praksis i Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis 2006, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO 2007, s

18 For det sjette måtte således behandlinger foretatt av spesialister omhandles i prisoppslaget, i tillegg til allmennpraktikerne sine behandling. Tannlegeforeningen foreslo i den anledning at man kunne ta utgangspunkt i Jostein Gryttens undersøkelser fra 2007 (spesialistpraksisen i protetikk m.v.) vedrørende pris på spesialisttjenester i prisoppslaget. Endringer vedrørende kostnadsoverslagets innhold og når det skal gis uoppfordret Tjenesteyteren er i henhold til 5 før behandlingen påbegynnes, forpliktet til uoppfordret å gi kunden et skriftlig overslag over totalprisen, dersom den vil overstige kroner. Kostnadsoverslaget kan likevel gis muntlig hvis all behandling foregår på første konsultasjon. Tannlegeforeningen mente at beløpsgrensen på kroner var for lav i forhold til dagens prisnivå på tannbehandling, og foreslo i den anledning at tannlegen skal tilby pasienten et skriftlig prisoverslag dersom totalprisen vil overstige kroner. De foreslo i tillegg til endring av beløpsgrensen at det var tilstrekkelig med et tilbud om skriftlig prisoverslag til pasienten. Dette ble også foreslått i innspillet til Tannpleierforeningen. Etter gjeldende rett skal tannlegen i dag uoppfordret gi pasienten overslaget. Helsedirektoratet påpekte på sin side at denne bestemmelsen var viktig med tanke på forbrukervernet, og at regelens formål kom foran hensynet til tjenesteyteren. Det ble således ansett som hensiktsmessig å opprettholde den uforpliktede plikten for tjenesteyter å gi skriftlig kostnadsoverslag, noe som ble ansett å være i tråd med Regjeringens intensjonen i henhold til Stortingsmeldingen om å styrke og ivareta forbrukerrettighetene. 17 Det ble likevel foreslått i likhet med Tannlegeforeningen at den beløpsmessige grensen for når kostnadsoverslaget skal gis, måtte endres fra kroner til et betydelig høyere beløp. Dette ble begrunnet med at det ikke var hensiktsmessig og i henhold til formålet at plikten til det uforpliktede kostnadsoverslaget inntrer i en stor andel av konsultasjonene. Formålet med en slik bestemmelse må være å beskytte forbrukeren mot uforutsette kostnader som er av en størrelsesorden som vil medføre et forholdsmessig stort inngrep i den personlige økonomi. Et annet poeng er at dette skal være forbrukers sikkerhetsventil og en unntaksbestemmelse fra hovedregelen om at forbrukeren samtykker i kostnadene ved å la seg behandle av tjenesteyter (konkludent adferd). Det ble bl.a. vist til det tilsvarende regelverket i henholdsvis den danske sygesikringsoverenskomsten, som tilsier at tjenesteyter er forpliktet til å gi kostnadsoverslag ved forventede kostnader som overstiger kroner. Direktoratet var av den formening at også dette beløpet var for lavt i denne sammenhengen. 18 Forslag om hjemmel for innhenting av prisinformasjon til elektronisk markedsportal og endringer av benevnelser i forskriften Helsedirektoratet foreslo i sitt innspill at det kunne inntas en hjemmel i forskriften til å innhente eller motta prisene til den elektroniske markedsportalen fra tjenesteyterne, ved et påbud. Tannpleierforeningen var enig i at tjenesteyter skulle være pliktig til å levere sine priser til markedsportalen. Videre foreslo og støttet de forskjellige instansene noen hensiktsmessige endringer av benevnelser i forskriften. 17 St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester s. 17 pkt Overenskomst om tandlægehjælp mellem Sykesikringens Forhandlingsudvalg og Dansk Tandlægeforening av 9. juni 1999, 8 stk

19 5 Forbrukerperspektivet og prisbevissthet hos forbrukerne 5.1 Forbrukerpolitiske perspektiver De fleste forbrukere er opptatt av pris på en eller annen måte. En grunn til at forbrukere likevel ikke alltid opptrer prisbevisst er tid og tilgjengelighet. Forbrukerne ønsker ikke å bruke tid på å søke etter prisinformasjon hvis ikke denne er lett tilgjengelig. Mange forbrukere vil hevde at de er opptatt av pris, men har likevel visse problemer med å få tilstrekkelig oversikt over prisene. Iverksetting av elektroniske markedsportaler vil typisk være et målrettet forbrukerpolitisk tiltak for å imøtekomme denne problemstillingen. Nøytral prisinformasjon kan i mange tilfeller være tiltak som kan hjelpe forbrukeren i sin prisorientering, både fordi det letter oversikten, reduserer forbrukerens egen innsats, og ikke minst fordi den er mer troverdig enn for eksempel reklame. Nøytral prisinformasjon kan både påvirke forbrukernes tilbøyelighet til og muligheter for å orientere seg i et uoversiktlig prismarked. Der en eventuell mangel på prisinformasjon påvirker muligheten til å orientere seg om priser, vil villedende informasjon påvirke forbrukerens tilbøyeligheter til å foreta opplyste valg. Det er imidlertid ikke bare pris som er viktig for forbrukerne; også kvalitet er sentralt parameter. Å kombinere nøytral prisinformasjon og nøytral kvalitetsinformasjon er en forbrukerpolitisk utfordring. Dette er typer av informasjon en ikke kan forvente at forbrukerne skal klare å skaffe seg selv. Forbrukerpolitisk bør en legge forholdene til rette slik at forbrukerne selv kan foreta opplyste valg. Å forbedre informasjonsnivået og pristilgjengelighet bør derfor være en uttalt forbrukerpolitisk målsetting. 5.2 Prisbevissthet hos forbrukeren Kunnskap om prisene er en forutsetning for å kunne opptre prisbevisst. I litteraturen har prisbevissthet gjerne blitt definert som samsvar mellom den pris forbrukeren oppfatter og faktisk pris. Prisbevissthet forutsetter imidlertid også former for aktiv handling fra forbrukernes side. Dette kan være ulike former for innsats eller kostnader i forhold til utbyttet. For tjenester som beskrevet under vil innsatsfaktorene typisk være kostnader knyttet til tid som anvendes på å orientere seg om prisene Undersøkelse om prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege utført i I en undersøkelse om prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege fra 2004 ble det gjort flere interessante funn med hensyn til forbrukernes prisbevissthet. Hovedfunnene i denne undersøkelsen gjengis nedenfor. Formålet med studien var å beskrive den voksne befolkningens vurdering av nivået på honorarene hos tannlegene de vanligvis bruker, samt hvilke faktorer de vektlegger når de skal velge tannlege. Respondentene var representative for den norske voksenbefolkningen over 20 år. Litt over halvparten av voksenbefolkningen mente at nivået på honorarene hos tannlegen de vanligvis 19 Lavik R. Prisbevissthet. En studie av handleatferd i Norge og Sverige. Rapport nr Statens institutt for forbruksforskning (SIFO); Grytten J, Holst D, Skau I. Prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114:

20 bruker var middels. Om lag 24 % mente at nivået var for høyt, mens om lag 20 % oppga at de ikke visste om prisnivået var høyt, middels eller lavt. Et interessant funn var at hele 95 % av utvalget ikke hadde undersøkt prisene for tannbehandling hos forskjellige tannleger det siste året. Dersom respondentene i dag skulle velge tannlege på fritt grunnlag, var det kvalitet som fremstod som det viktigste kriteriet for valget. Hele 80 % av respondentene ga høyeste score på dette kriteriet. Det at tannhelsepersonellet var serviceinnstilt, og at praksisen hadde moderne utstyr ble også vurdert som svært viktig. Når det gjaldt prisen på tannbehandling ble den også vurdert som viktig, men noe mindre viktig enn for eksempel kvaliteten på arbeidet. 21 Over 93 % av befolkningen hadde ikke skiftet tannlege det siste året; for den resterende delen av utvalget som hadde skiftet tannlege var den viktigste grunnen at enten pasienten eller tannlegen hadde flyttet. Om lag 20 % av de som hadde byttet tannlege oppgav at det hadde gjort dette fordi de var misfornøyde med prisen eller kvaliteten på arbeidet. Pasientene vurderer altså pris for tannbehandling som viktig, men ikke så viktig som god kvalitet og god serviceinnstilling blant tannhelsepersonellet. En annen studie utført av de samme artikkelforfatterne 22 om tilfredshet med tannhelsetjenesten i den voksne befolkningen viser at voksenbefolkningens tilfredshet med tannhelsetjenesten er svært god for forhold som er knyttet til selve tannlegebesøket og behandlingen. Dette kan trolig forklare hvorfor så få pasienter skifter tannlege av annet enn naturlige årsaker, det vil si at pasienten eller tannlegen flytter. Siden de aller fleste pasienter er fornøyde med sin tannlege, har de heller ingen planer om å skifte tannlege, og dermed er det for de aller fleste ingen grunn til å undersøke prisene hos andre tannleger. Konklusjonen i undersøkelsen er at den norske voksenbefolkningen sjelden bytter tannlege. Det er altså svært høy stabilitet i relasjonen mellom pasient og tannlege. Prisen på behandlingen som tilbys er mindre viktig enn høy kvalitet og god serviceinnstilling. Bare et fåtall pasienter byttet tannlege fordi de var misfornøyde med prisen eller kvaliteten på behandlingen. Over halvparten av respondentene oppfattet prisnivået hos sin tannlege som middels, om lag 24 % oppfattet det som høyt, og 20 % hadde ingen formening om prisnivået hos sin tannlege. Det at over 80 % har en formening om sin tannleges prisnivå indikerer likevel at det er en viss form for prisbevissthet hos pasientene Grytten J, Holst D, Skau I. Prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: Grytten J, Holst D, Skau I. Tilfredshet med tannhelsetjenesten i den voksne befolkningen. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: Grytten J, Holst D, Skau I. Prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege. Nor Tannlegeforen Tid 2004;

21 5.2.2 Prisbevissthet ved valg av tannlege eksempler fra andre land I en svensk rapport utført i 2004 av det svenske Konkurrensverket 24 ble det avdekket til dels store prisforskjeller både hos de privatpraktiserende tannlegene, og innen den offentlige tannhelsetjenesten; folktannvården. I rapporten konkluderes det med at de store prisforskjellene blant annet er en indikasjon på at forbrukerne ikke vektlegger pris i avgjørende grad, og at prisbevisstheten dermed kan sies å være relativt lav. Videre fremkommer det blant annet at: De stora prisskillnaderna tyder på at konsumenterna inte är särskilt väl informerade eller att de fäster större vikt vid sådana faktorer som kvalitet, förtroende och kontinuitet i vården. Skillnaderna är större än de som förekommer på manga andra konsumentmarknader. (Tandvård och konkurrens. Konkurrensverkets rapportserie. 2004:1:50.) I England ble det i 2003 utført en studie av Office of Fair Trading som så på det private tannlegemarkedet i England 25. Funnene fra denne var koblet opp mot en større forbrukerundersøkelse utført av samme institusjon. I disse undersøkelsene fremgår det at kun 2 % av respondentene i undersøkelsen oppga pris som en årsak for valg av tannlege. Videre ble det dokumentert at pasientene sjelden bytter tannlege, kun 16 % av respondentene hadde noensinne gjort dette. Disse funnene ble delvis forklart med at forbrukerne på dette området manglet tilstrekkelig informasjon både med hensyn til pris og kvalitet til å foreta informerte valg. 5.3 Forbrukerrådets undersøkelse fra 2010 om priser og tilgjengelighet i tannlegemarkedet 26 Forbrukerrådet undersøkte i perioden august til oktober 2010 prisene og tilgjengelighet hos 50 tannklinikker, hvorav 14 offentlige og 36 private. Undersøkelsen ble utført gjennom å ringe de utvalgte tannklinikkene, samt ved direkte oppmøte. De 36 private klinikkene er basert på et tilfeldig utvalg og kan således neppe sies å være et representativt utvalgt i statistisk sammenheng. Det er imidlertid lagt vekt på at alle landsdelene skulle være representert, og undersøkelsen kan i så måte gi en god oversikt over geografiske forskjeller i pris og tilgjengelighet Store prisforskjeller hos tannlegen Forbrukerrådet undersøkte og sammenlignet priser for følgende behandlinger: Undersøkelse med to røntgenbilder, puss og rens Reparasjon og fylling av tre hull (en-tre flater) Innsetting av en krone Behandlingene skulle inkludere fire bedøvelser, og prisene skulle dekke eventuelle hygienetillegg med mer. Behandlingene skulle gjøres med inntil fem besøk hos tannlegen. 24 Tandvård och konkurrens. Konkurrensverkets rapportserie. 2004:1, s The private dentistry market in the UK. Office of fair trading. OFT 630: Forbrukerrådet. Tannpine, priser og tilgjengelighet en rapport om tannlegemarkedet. Rapport, Forbrukerrådet,

22 Konklusjonen i delundersøkelsen som omhandler pris er at det er store prisforskjeller hos tannlegene. Forbrukerrådets undersøkelse avdekker prisforskjeller på opp mot 67 %. Prisundersøkelsen viste at de offentlige tannklinikkene er billigere enn de private. Forbrukerrådet sammenlignet prisene på vanlig tannbehandling hos samtlige offentlige tannklinikker og ved 36 tilfeldig utvalgte private klinikker. Undersøkelsen viste at den offentlige tannhelsetjenesten som oftest er billigst, og at tannbehandling i Oslo er blant den dyreste til tross for at konkurransen om pasientene er størst. Billigst av de offentlige tannklinikkene var Hedmark og Hordaland, mens dyrest blant de offentlige er klinikkene i Sør-Trøndelag og Akershus. Prisforskjellen utgjorde kroner mellom den billigste og den dyreste, noe som gir en prisforskjell på drøyt 20 %. Blant de private klinikkene som ble undersøkt fant en de dyreste i Oslo og Bodø, mens de rimeligste av de private klinikkene fant en på Lillehammer 27. Det ble videre avdekket av det innen samme by kan være store forskjeller i pris. I både Oslo og Tromsø skiller det rundt kroner på den dyreste og den billigste private klinikken Tannleger informerer ikke godt nok om prisene I delundersøkelsen som tok for seg informasjon og tilgjengelighet vedrørende priser ble det avdekket store mangler. Forbrukerrådet besøkte alle de 50 utvalgte klinikkene uanmeldt for å se om de overholdt forskrift om prisopplysning. I følge prisopplysningsforskriften skal tannlegene både ha oppslag om prisene og en prisliste til utdeling. Det fremkom at flere tannleger ikke hadde tilgjengelig prisinformasjon til pasientene, og at prisopplysningsforskriften ble brutt i mange tilfeller. Undersøkelsen viser at det er de private tannklinikkene som oftest har mangelfull prisinformasjon. Samtlige av de 14 offentlige tannklinikkene hadde tilgjengelig prisinformasjon, enten i form av oppslag eller prisliste til utdeling. Det avdekkes videre at det er svært vanskelig for forbruker å sammenligne priser mellom forskjellige tilbydere, noen opererer også med ekstra gebyrer og avgifter og disse kommer ikke alltid frem i den tilgjengelige prisinformasjonen. Det påpekes også at tannlegene ofte bruker fagbegreper og benevnelser som en ordinær forbruker har liten forutsetning for å forstå. Nærmere to tredeler av de undersøkte tannklinikkene har egne nettsider. Det er ikke hjemlet i prisopplysningsforskriften av tannlegene skal informere om prisene sine på nett. For noen år tilbake ble det imidlertid enighet mellom Tannlegeforeningen og forbrukermyndighetene om at tannklinikker med nettsider skal ha prisinformasjon på nettet. Dette er det få av de aktuelle tannklinikkene som overholder. Kun 2 av de 21 tannklinikkene med egne nettsider hadde god prisinformasjon på nettet. Av de offentlige tannklinikkene var det kun tre av fylkeskommunene som ikke hadde prisene tilgjengelig på nettsidene sine. 27 Det ble undersøkt priser i følgende byer og tettsteder; Tromsø, Bodø, Trondheims-området, Stavanger, Kristiansand, Telemark, Oslo, Eidsvoll og Lillehammer. 22

23 6 Om markedsportaler 6.1 Markedsportaler som forbrukerpolitisk virkemiddel 28 En offentlig markedsportal bør i størst mulig grad bidra til at den enkelte forbruker får perfekt informasjon om alle alternative valg som er tilgjengelig i markedet. Med perfekt informasjon menes både at egenskapene ved hvert mulig produktvalg gjøres synlig, slik at forbrukeren forholder seg til et mest mulig gjennomsiktig marked, samt at informasjonen forbrukeren mottar er korrekt og gyldig i kjøpsøyeblikket. Tre aspekter bør ligge til grunn; at informasjonen er korrekt, fullstendig og oppdatert. Målet om at markedsportaler bør gi forbrukeren innsikt i valgmulighetene vedkommende har før kjøpsbeslutningen tas, er sentralt for at forbrukeren skal realisere størst mulige fordeler i markedet. Det er i utgangspunktet naturlig at det offentlige vurderer å etablere portaler som sikrer målene ovenfor på områder hvor forbrukeren i dag gjør kjøpsbeslutninger ut fra et mangelfullt informasjonsgrunnlag. Dersom eksisterende portalløsninger i privat regi på et område gir et skjevt eller uriktig informasjonsgrunnlag til forbrukerne, vil dette kunne være et argument for å etablere en markedsportal i offentlig regi Hva skal en offentlig markedsportal gjøre for forbrukerne? Sammenligning En offentlig markedsportal skal sammenstille og skape et oversiktlig bilde av produktene innenfor et marked slik at forbruker kan danne seg et grundig beslutningsgrunnlag basert på pris og kvalitet. En markedsportal kan også merke forskjellige egenskaper og kvaliteter ved et produkt, for eksempel miljøegenskaper, etikk og samfunnsansvar. Dermed kan konkurransen øke på grunnlag av egenskapene man velger å fremheve og bruke som rangeringskriterier. Formidle og forenkle En markedsportal skal formidle data på en brukervennlig måte. Videre skal den forenkle før kjøpsøyeblikket. En markedsportal skal ha lett tilgjengelig informasjon slik at jobben med å sammenstille produkter allerede er gjort. Trygghet En markedsportal skal være en garanti for en tryggere handel. Informasjon presentert i en markedsportal skal være etterrettelig slik at forbruker kan være sikker på at pris og produktegenskaper er korrekte Hva skal en offentlig markedsportal gjøre med leverandørene? Økt åpenhet rundt priser En offentlig markedsportal skal bidra til økt åpenhet rundt priser, egenskaper ved produkter og markedsstrukturer. 28 Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet,

24 Skjerpet konkurranse og disiplinering av bransjen En markedsportal skal føre til skjerpet konkurranse hos leverandørene. Større åpenhet om produktegenskaper og priser vil føre til skjerpet konkurranse til forbrukerens beste. Videre vil den disiplinere bransjen til å tilby forbrukervennlige produkter. Forenkling En offentlig markedsportal vil bidra til å forenkle beskrivelsen av produktene og tjenestene, og slik være et pressmiddel for å utvikle forståelige og sammenlignbare produkter for forbrukeren Fri prisfastsetting og mulighet til å velge blant flere leverandører/produkter Det antas at effekten av skjerpet konkurranse ved hjelp av en markedsportal vil være størst i markeder med fri prisdannelse. Teoretisk kan en også tenke seg at produkter med faste priser også kan konkurranseutsettes gjennom en markedsportal som for eksempel rangerer produkter etter kvalitetsstandarder. At en markedsportal med kvalitet som kriterium for å rangere produkter og/eller leverandører skal skape økt gjennomsiktighet, forutsetter imidlertid at det etableres og innarbeides formaliserte standardbeskrivelser av kvalitet i markedet, som både leverandører og forbrukere i utgangspunktet opplever som meningsfylte. Det ligger i markedsportalers natur og virkemåte at de skal gi forbrukeren hjelp til å velge blant flere produkter og/eller leverandører, og at portalen skal danne en slags markedsplass. I markeder hvor mange forbrukeres valgmuligheter er sterkt begrenset, vil etableringen av en markedsportal ha liten effekt. 6.2 Kriterier for valg av bransjer for offentlig satsing på markedsportaler I Forbrukerrådets strategiplan for perioden , har rådet prioritert seks bransjer med stor økonomisk betydning for vanlige forbrukere, områder som har scoret lavt på forbrukertilfredshetsindeksen, og områder hvor det er mulig å påvirke en hel næring. Ut fra disse kriteriene er det valgt følgende forbrukerpolitiske felt: Det digitale samfunn Offentlige tjenester Boligmarkedet Kollektiv persontransport Mat og dagligvarehandel Finansmarkedet. Nye markedsportaler vil kunne være sentrale virkemidler for å understøtte disse forbrukerpolitiske satsingene. Innenfor hvert av satsingsområdene vil det imidlertid være en stor mengde markeder og delmarkeder som vil bli vurdert i forhold til egnetheten for etablering av nye portaler. Forbrukerrådet har allerede etablert Finansportalen.no, som forbrukerpolitisk verktøy i forbrukermarkedet for finansielle tjenester Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet,

25 6.2.1 Kriterier som legges til grunn i vurderingen av hvert marked Økonomisk betydning for husholdningene Det mulige utbyttet av en markedsportal vil være knyttet til forbrukerens mulighet til å oppnå høyere kvalitet og/eller lavere pris i markedet enn de ville hatt uten en markedsportal. Dette potensialet vil gjennomgående være større på produktområder som er økonomisk vesentlige for husholdningene, enn på områder som er mindre vesentlige. Derfor er økonomisk betydning for husholdningene et viktig kriterium for valg av områder å etablere markedsportaler på. Det er naturlig å anta at jo større andel av forbrukernes budsjetter som går med til kjøp innenfor en produktkategori, desto større vil nytten av en markedsportal være. Lav gjennomsiktighet Forbrukernes gevinst av nye markedsportaler vil være størst i markeder hvor gjennomsiktigheten i utgangspunktet er liten. Forbrukerrådet har utarbeidet en liste over kjennetegn som til sammen beskriver markeder som er lite gjennomsiktige, og følgelig vanskelige å orientere seg i for forbrukere. I denne sammenheng er det særlig det som kalles høy markedskompleksitet som er relevant. Et marked vurderes som komplekst når det er mange tilbydere i markedet, produktene er lite standardiserte, og hvor det kreves høy kompetanse å forstå produktet. Forbrukerens avmakt resulterer da i lav markedskonkurranse, eksempelvis i markeder hvor forbruker har så lite mulighet for innsikt at det nærmest foregår et stilltiende pris- og kvalitetssamarbeid. En riktig utformet markedsportal kan bidra til økt gjennomsiktighet i forbrukermarkedet. Graden av kompleksitet og ugjennomsiktighet i markedet er derfor et viktig kriterium for valg av områder for etablering av nye markedsportaler. Fravær av prisreguleringer Det antas at effekten av skjerpet konkurranse ved hjelp av en markedsportal vil være størst i markeder med fri prisdannelse. Dette er særlig relevant i forhold til tannhelsetjenester. Velfungerende private løsninger ikke allerede etablert I enkelte markeder er det allerede etablert portalløsninger i privat regi. Det er tvilsomt om det lar seg gjøre å forsvare offentlig ressursbruk på områder hvor privat sektor allerede har etablert velfungerende løsninger. Forbrukerrådet anser i sin rapport om nye markedsportaler at det neppe er riktig, eller samfunnsøkonomisk lønnsomt, å erstatte privat ressursbruk med offentlig ressursbruk til en oppgave dersom den private løsningen fungerer godt. Gjennomførbarhet Realisering av en markedsportal står og faller med om datainnholdet i løsningene lar seg frembringe. Både utviklingsfasen og den påfølgende driftsfasen vil i svært mange tilfeller forutsette medvirking fra datakildene, som hovedsakelig vil være private selskaper eller sammenslutninger. Erfaring fra blant annet Finansportalen tilsier at medvirkning fra markedsaktørene er en nødvendig forutsetning, både i utviklingsfasen når datainnholdet i en løsning defineres og prioriteres, og i selve driftsfasen når aktørene bidrar med data til løsningen Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet

26 6.3 Eksempler på offentlige markedsportaler i Norge Finansportalen.no Med bakgrunn i et initiativ fra Kredittilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet besluttet Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet å utvikle en informasjonsløsning som samler og sammenlikner informasjon om finansielle tjenester til forbrukere. Beslutningen kom i statsbudsjettet for 2007 der det også ble bevilget penger til å utvikle og etablere finansportalen 31. Finansportalen ble lansert i prøveversjon den 14. januar 2008, og har siden da blitt videreutviklet med nye tjenester og løsninger. Fra 1. januar 2010 ble Finansportalen organisert som en avdeling i Forbrukerrådet. Ved utgangen av 2009 omfattet Finansportalen priser og vilkår for til sammen 768 boliglån, banksparingsprodukter og 399 dagligbank-prislister. I tillegg vises priser og andre relevante data knyttet til anslagsvis 120 verdipapirfond, samt forsikringsvilkår for cirka 80 skadeforsikringsprodukter innen reise, bil, innbo og villa. I strategien til Finansportalen er det satt hovedfokus på sammenlikning, sammenstilling og strukturering av informasjon innenfor skadeforsikring, de viktigste banktjenester og sparing. Øvrige produkt- og virksomhetsområder i finansnæringen vil bli inkludert i senere versjoner av finansportalen.no. Ettersom Finansportalen skal bistå brukerne ved å presentere alternative tilbydere i finansmarkedet, er det naturlig at portalen presenterer priser som gjelder ved flytting av tjenester. Rentebetingelser som presenteres i finansportalen.no skal derfor være de som er trådt i kraft overfor nye kunder. Bankene har forpliktet seg til å oppdatere sine priser fra første dag de tilbys til forbruker. Tilbyderne har ansvar for å oppdatere informasjonen som er lagt inn på finansportalen.no slik at denne til enhver tid skal samsvare med prisinformasjon på tilbydernes hjemmeside. Finansportalen kontrollerer prisinformasjonen som legges inn, men anbefaler likevel at brukerne også gjennomgår prisinformasjonen på tilbyders hjemmeside før endelig beslutning om produkt tas Konkurransetilsynets kraftprisoversikt I 1998 kom Konkurransetilsynet med egen hjemmeside på internett, med kraftpriser som største trekkplaster. Kraftprisdatabasen er Konkurransetilsynets oversikt over kraftpriser til private forbrukere. Her kan forbrukeren selv gå inn og legge inn eget forbruk, og se om det finnes rimeligere alternativer. Konkurransetilsynets kraftprisoversikt skal gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg i markedet slik at de lettere kan vurdere om det lønner seg å bytte kraftleveringsavtale eller kraftleverandør. Kraftprisoversikten gir kun prisinformasjon, kontaktinformasjon og opplysninger om betalingsvilkår. Kraftprisoversikten gir ikke informasjon om kraftleverandørenes regnskap, konkursrisiko, eierforhold eller organisering. 31 St. prp. nr. 1 ( ) Barne- og likestillingsdepartementet, og St. prp. nr 20 ( ) Om endringar i statsbudsjettet 2007 under Barne- og likestillingsdepartementet. 26

27 Kraftselskapene er selv ansvarlige for å melde inn kraftpriser og vilkår til Konkurransetilsynet i henhold til forskrift om meldeplikt for kraftpriser. Opplysningene som rapporteres inn i henhold til denne meldeplikten danner grunnlag for Konkurransetilsynets kraftprisoversikt på internett 32. På Konkurransetilsynets kraftprissider gis blant annet informasjon om prisen de enkelte kraftleverandører tar for levering av spotpris/markedskraft, standard variabel kraftpris samt 1-års og 3-års fastprisavtaler til husholdninger. Videre gis det informasjon om i hvilke kommuner de enkelte kraftleverandører leverer kraft til husholdningskunder. Konkurransetilsynets oversikt viser kun leverandører som benytter Standardavtale for kraftlevering, utarbeidet av Forbrukerombudet og Energi Norge. Det er en del produkter som ikke er meldepliktige til Konkurransetilsynet og som derfor ikke vises på listen Telepriser.no Telepriser.no er en tjeneste for prissammenlikning som Post- og teletilsynet tilbyr til forbrukerne for å gjøre valget av telefoni- og bredbåndsabonnement enklere. Tjenesten rangerer abonnementene kun ut fra pris, og forbrukeren må selv gjøre kvalitative undersøkelser om selskapet og abonnementet som velges, for eksempel via selskapets nettsted og kundeservice. Tjenesten ble første gang lansert i Telepriser.no er et verktøy for prissammenlikning mellom ulike tilbydere av fasttelefoni, mobiltelefoni og bredbånd og er ment å være et utgangspunkt for valg av abonnement/produkt. Tjenesten bygger på prisinformasjon fra den enkelte tilbyder. Post- og teletilsynet kontrollerer prisinformasjonen før den vises på telepriser.no. Tilbyderne har ansvar for å oppdatere informasjonen som er lagt inn på telepriser.no slik at denne til enhver tid skal samsvare med prisinformasjon på tilbydernes hjemmeside. Deltakelse på telepriser.no er frivillig for tilbydere, og de bestemmer selv om de vil delta og hvilke produkter de ønsker å legge inn. Det er imidlertid en målsetting for Post- og teletilsynet at nettstedet skal gi så komplett informasjon som mulig Brukerundersøkelse om eksisterende markedsportaler Forbrukerrådet gjennomførte i mai 2010 en undersøkelse som tok sikte på å avdekke den norske befolknings kjennskap til eksisterende markedsportaler og bruken av disse 33. Undersøkelsen har også sett nærmere på markeder hvor det eksisterer private markedsportaler samt markeder uten etablerte portaler. Befolkningens kjennskap til de ulike portalene: Finansportalen.no: 37 % Telepriser.no: 35 % Kraftprisdatabasen: 22 % 27 % blant dem som kjenner til telepriser.no oppgir å ha benyttet seg av denne, 23 % svarer at de har benyttet seg av kraftprisdatabasen, mens 14 % har benyttet seg av finansportalen.no. 32 Forskrift om meldeplikt for kraftpriser av 12. desember 1997 nr Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet

28 6.3.5 Andre markedsportaler som er aktuelle for fremtiden I rapporten Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker fra Forbrukerrådet blir også andre markeder vurdert i forhold til om det er hensiktsmessig å utvikle pris- eller markedsportaler i offentlig regi for disse i fremtiden. Markedene som ble vurdert i denne rapporten er blant annet valgt på bakgrunn av størrelse i SSBs husholdningsbudsjett. Videre ble det gjort en vurdering av gjennomsiktigheten i de ulike bransjene. Markedene som ble valgt ut var etter en samlet vurdering av blant annet tjenestenes/produktenes andel av husholdningenes økonomi, vanskelighetsgraden av markedet for forbrukeren, forbrukernes tilbakemelding gjennom undersøkelser, samt hensiktsmessigheten av offentlige markedsportaler som forbrukerpolitisk virkemiddel. Tjenestene og produktene som ble vurdert i undersøkelsen som aktuelle for innføring av offentlige pris- eller markedsportaler var håndverkertjenester, dagligvaremarkedet, apotek, byggvarer, pensjon og pensjonsforsikring, eiendomsmegling, bilverksted, TV-markedet og tannlegetjenester Andre markedsportaler for tannhelsetjenester i Norden Sverige Den svenske markedsportalen er knyttet til Försäkringskassans informasjonssider. På den generelle delen av startsiden kan man velge mellom ulike språk man måtte ønske å få informasjon i, men markedsportalen for tannbehandling presenterer informasjonen kun på svensk. Via markedsportalen finner man også informasjon om forhold som de offentlige tilskuddsordningene (fra lenene), tannlegenes ansvar, tannbehandling i utlandet og informasjon om de klageordningene som er opprettet. For å få opp prisinformasjon i portalen må søket avgrenses geografisk og det er nødvendig å angi både len og kommune. Tannklinikkene i kommunen (eller i bydelen i en bykommune) kommer opp i alfabetisk rekkefølge. Når det klikkes på klinikkens navn kommer det fram informasjon om adresse, telefonnummer, åpningstider, hjemmesideadresse og informasjon om hvilke typer behandling som tilbys. Relativt mange klinikker har valgt å kun føre opp adressen. Markedsportalen oppfordrer brukeren om å velge inntil tre klinikker for sammenligning før søket innledes. Søket bringer så opp en prisliste på nærmere 150 typer tannbehandling med angitte priser. I en egen kolonne er det oppført en referansepris. Listen opererer med mange ulike typer tannbehandling, og det er ikke vanlig at klinikkene angir priser på alle typer tannbehandling. Prisene framkommer som én fast pris, det er ikke anledning til å angi prisene i form av et prisintervall. Det fremgår av listene at en meget stor andel av tannklinikkene har valgt å ligge inne på listen uten å angi priser i det hele tatt. Det er tydeligvis opp til den enkelte klinikk å avgrense hva som gis av informasjon, og en stor del av klinikkene velger å markedsføre seg kun gjennom å angi navn på klinikken og adressen. Mange klinikker oppgir ikke engang telefonnummer i portalen. 34 Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet

29 6.4.2 Danmark Den danske markedsportalen er knyttet til Sundhetsvæsenets hjemmeside. På åpningssiden ligger det en lenke som leder til informasjon om offentlige tilskuddsordninger for tannbehandling. For å få opp prisinformasjon må søket først avgrenses til et av ti ulike behandlingsalternativ, og til en kommune. I tillegg kan søket avgrenses i forhold til ønsker om tannlegens alder og kjønn, og om klinikkens adkomst er tilgjengelig for funksjonshemmede. Videre kan ønske om elektronisk kommunikasjon med klinikken settes som avgrensningskriterium, og det kan velges om aktuelle klinikker skal listes opp alfabetisk, etter pris eller etter postnummer. Siden prisrekkefølge ligger inne som forslag i utgangspunktet er det sannsynlig at prisen på valgt behandling vil styre oppføringen slik at den klinikk som fører opp lavest pris ofte vil bli presentert øverst. Mange tannklinikker velger å nøye seg med å legge inn prisinformasjon på de vanligste former på behandling, de har ikke lagt inn priser på alle de ti formene for tannbehandling som portalen har valgt å presentere. Det er lagt opp til at prisene skal angis i et prisintervall. Det er tydelig at et antall tannklinikker velger å spekulere gjennom denne formen for prisinformasjon, siden rekkefølgen klinikkene presenteres i vil være styrt av den prisen som angis som lavest i prisintervallet, med mindre brukeren aktivt går inn og endrer kriteriet for styring av presentasjonsrekkefølgen. Ved å klikke på klinikkens navn får man opp mer detaljert informasjon om adresse, telefonnummer, åpningstider, navn på innehaver/medarbeidere, informasjon om spesialiteter og spesialkompetanse, hjemmesideadresse m.m. Videre har denne visningen en kartfunksjon, en funksjon som gir info om offentlig kommunikasjon og det skal fremgå om det er heis i bygget. Fra denne visningen kan det også klikkes fram en samlet oversikt over klinikkens oppgitte priser på de ulike behandlingene. 6.5 Nasjonal helseportal Som et supplement til samhandlingsreformen er det besluttet å styrke e-helsearbeidet. Dette innebærer at det vil bli lagt økt vekt på å videreutvikle Norsk Helsenett SF, og etableringen av elektronisk kjernejournal. Det snakkes også om å styrke infrastrukturen på IKT-området. Dessuten skal det etableres en nasjonal helseportal. Det er en målsetting for helse- og omsorgssektoren å involvere pasientene og brukerne i sterkere grad. Kommende utfordringer bør blant annet møtes gjennom økt pasient- og brukermedvirkning. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett både kan bedre behandlingen og gi innsparinger. Det finnes i dag en rekke nettsteder, men ikke én nasjonal eller felles inngangsportal for helseinformasjon. Gjennom Helseportalen vil pasienter, brukere og pårørende få enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger. Det er tenkt at portalen på sikt skal tilby tjenester som elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjoner, dialog, fornying av resepter, bytte av fastlege med mer. Det legges opp til en trinnvis tilnærming, med samling, tilpasning og bruk av eksisterende tjenester i en felles portal i første omgang. 29

30 Første versjon av Helseportalen vil bli lansert 15. juni Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra HOD å etablere Helseportalen, og det legges vekt på bred involvering av utvalgte brukermiljøer (brukerforeninger) og interesseorganisasjoner for helsepersonell. Det kan vurderes å flytte markedsportalen for tannbehandling til Helseportalen hvis det er hensiktsmessig på et senere tidspunkt, eller alternativt å legge en tydelig lenke fra Helseportalen til markedsportalen for tannbehandling. 30

31 7 Innhold i markedsportal for tannhelsetjenester I dette kapittelet redegjør vi for hva markedsportalen for tannhelsetjenester bør inneholde, samt hvilke føringer vi har lagt til grunn i vurderingene. Oppsummert mener arbeidsgruppen at portalen bør inneholde fire informasjonselementer: 1. Priser på tannhelsetjenester 2. Indikatorer på servicenivå hos tjenesteyter 3. Faktainformasjon om tannhelse og tannbehandling 4. Spørretjeneste, ofte stilte spørsmål, søkefunksjon og andre tilleggstjenester 7.1 Overordnede føringer Basert på markedsføringsloven, først og fremst 6, 7 og 8. har Forbrukerombudet gitt ut Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring. Bakgrunn og formål med veiledningen er å hindre at forbrukerne blir villedet, og påvirke næringsdrivende til å innrette seg etter bestemmelsene Forbrukerombudet fører tilsyn med. Formålet er videre å gjøre det enklere og mindre tidkrevende for forbrukerne å vurdere de ulike tilbudene mot hverandre med hensyn til pris. Veiledningen gir uttrykk for hvordan Forbrukerombudet vil håndheve markedsføringsloven når det gjelder prismarkedsføring. Veiledningen er ikke en forskrift og gir ingen uttømmende fremstilling. Likevel er det etter arbeidsgruppens mening en del prinsipper om prismarkedsføring som er verdt å legge til grunn for prising av tannhelsetjenester og priser som så oppgis i en markedsportal for tannhelsetjenester. Vi har trukket ut det vi mener er relevante punkt i denne sammenheng: Opplysninger om priser skal være riktige, klare og fullstendige Markedsføringen vurderes ut fra hvordan en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunderrettet gjennomsnittsforbruker vil oppfatte den. Det skal legges vekt på gjennomsnittsforbrukerens umiddelbare oppfatning Det må opplyses om den fullstendige prisen i alle sammenhenger hvor det opplyses om priselementer knyttet til det aktuelle tilbudet. Forbrukerne skal ikke behøve å foreta regneoperasjoner for å finne den fullstendige prisen som skal betales for en ytelse Fullstendig pris skal opplyses tydelig i all prismarkedsføring. Dersom ett priselement fremheves, skal den fullstendige prisen oppgis med lik eller tilnærmet lik oppmerksomhetsverdi som det priselementet som fremheves Dersom det gis priseksempler i markedsføringen, må disse være representative Det vil anses som villedende hvis priseksempelet kun gjelder et begrenset antall av de ytelsene man markedsfører, eller hvis eksempelet kun er aktuelt for et fåtall av kundene, for eksempel fordi det bygger på forutsetninger de fleste kundene ikke vil være interessert i eller ikke kan oppfylle 31

32 Det må opplyses om den fullstendige prisen i alle sammenhenger hvor det opplyses om priselementer knyttet til det aktuelle tilbudet. Forbrukerne skal ikke behøve å foreta regneoperasjoner for å finne den fullstendige prisen som skal betales for en ytelse. I tillegg til punktene nevnt over, har arbeidsgruppen lagt følgende føringer til grunn i sitt arbeid: Entydig Prisene og serviceindikatorene må kunne sammenlignes mellom de forskjellige aktørene og ikke gir rom for misforståelser. Alt tannhelsepersonell skal ha autorisasjon for å utøve yrket, og en må derfor forutsette at behandling skjer etter de til enhver tid gjeldende allmenn aksepterte faglige retningslinjer. Dermed må en forutsette at behandlerne som skal levere prisene vil forstå hva de skal levere priser om, gitt retningslinjer fra myndighetene. Samtidig må forbrukerne kunne stole på at en pris for en tjeneste oppgitt i markedsportalen samsvarer med den tjeneste som utføres hos behandler. Harmonisering mellom prisforskriften for tannhelse og markedsportalen er derfor viktig, slik at behandlerne kan forholde seg til samme prisstrukturer. Enkle begrep Markedsportalen er en portal som skal være til hjelp for forbrukerne, og skal derfor innrettes på forbrukernes premisser. Det betyr at kompliserte faguttrykk må forenkles og prisene må være lette å forstå. Dekomponering av ytelser som inngår i en tjeneste, gjerne med en rekke fagbegrep, forsterker asymmetrisk informasjon til fordel for tjenesteyter. I og med at svært få av delkomponentene i en ytelse kan velges bort, vil det ikke ha noen betydning om denne komponenten oppgis det er totalprisen som er interessant. Må kunne behandles elektronisk /være mulig å samle inn Tannhelsepersonell flest benytter elektroniske pasienjournalsystemer (EPJ-systemer), og en må anta at en stor del av tjenesten etter hvert vil kommunisere via Norsk Helsenett (NHN). Alle forutsetninger er nå lagt til rette for dette. Dette kan gjøre datafangsten enklere ikke minst for tjenesteyter, ved at en gjennom EPJ-systemer og NHN kan få en automatisert innsamling av aktuelle priser. For de som står utenfor NHN og/eller som ikke bruker EPJ vil datainnsamlingen være noe mer tidkrevende. Skal omfatte alt tannhelsepersonell (allmenn- og spesialistpraksis) Det kan være forskjell i de tjenester som allmennpraktikere og spesialister tilbyr, men slik arbeidsgruppen oppfatter det er det mer snakk om graden av kompliserte tekniske tilfelle enn prinsipielle forskjeller i behandlingen. Komponentene som inngår for å få en tjeneste ferdigstilt er likt mellom utøverne. Det eneste området der en spesielt må nevne en spesialistgruppe er kjeveortopedi, ettersom deres tjenesteyting skiller seg fra andre tjenesteytere i tannhelsetjenesten. 7.2 Priser Arbeidsgruppen har i sin vurdering av hvilke priser som bør inngå i markedsportalen, tatt utgangspunkt i hva som er de vanligste tannhelsetjenestene i dag, hvordan priser fastsettes, samt retningslinjer knyttet til prismarkedsføring. 32

33 7.2.1 Prissetting i tannhelseområdet Tannhelsetjenester som leveres kan dekomponeres i flere komponenter, som så prises hver for seg. Dette har tradisjonelt vært gjort i tannhelsetjenesten, og har medført at en må forholde seg til et detaljert oppsett av priser. I tillegg er prisene også ofte skrevet i fagspråk, noe som gjør det svært vanskelig for en gjennomsnittsforbruker å orientere seg med hensyn til hva en betaler for og om noen av tjenestene kan velges bort. Som regel er nemlig delkomponentene innbyrdes avhengig i den forstand at de inngår i det totale sluttprodukt de kan i liten grad velges bort. Vi viser her to eksempler på hvordan tjenester prissettes. Eksempel 1: Trekking av tann - Røntgenbilde kr Bedøvelse kr Bruk av hansker/munnbind kr Ev. kirurgisk oppdekning kr Selve trekkingen kr Sying av sting kr Etterbehandling kr Sum totalt kr Behandlingen i eksempel 1 består av syv komponenter som samlet fører til resultatet, men som prises hver for seg. Knapt noen av disse komponentene kan en velge bort om en ønsker å få fjernet tannen. Dersom kun prisen på fjerning av tannen oppgis, vil denne kunne ligge på kr 500, mens reell pris er kr Eksempel 2: Ordinær tannfylling - Røntgenbilde kr Bedøvelse kr Bruk av hansker/munnbind kr Borring/legging av fylling kr Etterkontroll/puss kr Sum totalt kr Også i det andre eksemplet vil den totale prisen bestå av flere komponenter. Her vil for eksempel bedøvelse kunne velges til/fra, men kostnaden er ubetydelig i forhold til andre komponenter som må være tilstede. Det betyr at behandler kan kalkulere sin pris for fyllingen som en totalpris. Disse eksemplene illustrerer flesteparten av de arbeidsoperasjoner som utføres innen tannhelsetjenesten. Det er mange muligheter for dekomponering av den endelige tjenesten i mindre operasjoner, men mulighetene til bortvalg av enkeltkomponenter for å oppnå et sluttprodukt er små. Ut fra dette, sammenholdt med de prinsipper for prismarkedsføring som legges til grunn av Forbrukerombudet, har derfor arbeidsgruppen konkludert med at de oppgitte prisene i markedsportalen må være pakkepriser som angir alt som inngår for å få et fullt ferdig 33

34 sluttprodukt. Det betyr at i de priser som skal oppgis, må alle komponenter som gir det ferdige produkt være lagt inn Hvilke tjenester tilbyr aktørene i tannhelsetjenesten? Ettersom det i Norge ikke finnes registre over omfanget av de ulike behandlingstypene som tilbys voksenbefolkningen, må en legge til grunn ulike utvalgsundersøkelser. Ut fra nasjonale spørreundersøkelser 35 hvor respondentene har blitt spurt om hva de fikk gjort sist de var hos tannlegen, kan man få et grovt anslag over hvilke behandlingstyper som er de mest vanlige. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette. Hva har du fått utført hos tannlegen siste året? Andeler i %. Data fra Utført behandling Andel (n=1 957) Undersøkelse (med og uten røntgen) 95 Renset tenner/fjernet tannsten 85 Plombert/fylt hull i tann 57 Rotfylt tann 12 Trukket tann 12 Satt inn kroner eller bro 15 Satt inn protese 2 Fikk laget implantat 1 Tannkjøttbehandling 9 Fikk råd om hvordan holde tennene rene/passe på tennene 39 Oppsummert viser undersøkelsen følgende: Undersøkelse (med og uten røntgen) er den hyppigst benyttede tjeneste Over 50 % av de som har vært hos tannlegen siste året har fått en eller flere fyllinger 15 % eller færre av de som har vært til tannlegen siste året har fått en eller flere rotfyllinger, kroner eller ekstraksjoner 3 % eller færre har fått protese eller implantat Allmennpraksis I en rapport laget for HOD i var formålet å beskrive honorarene for de vanligst forekommende tannhelsetjenester for privatpraktiserende tannleger, og deres inntekter i praksis. Honorarene ble innhentet for følgende tjenester: konsultasjoner, tannfargede fyllinger, rotfyllinger, ekstraksjoner, kroner, proteser, periodonti, bleking, lokalanestesi og hygienetillegg 35 Holst D, Grytten J, Skau I. Etterspørsel etter og utgifter til tannbehandling i den voksne befolkningen. Utredning foretatt på oppdrag fra Lovutvalet for tannhelsetenesta. Seksjon for samfunnsodontologi, Odontologisk fakultet, UiO, Grytten, J og Skau, I, Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis, Rapport. Seksjon for samfunnsodontologi, UiO,

35 Rapportens konklusjon er følgende: Det er vanligst å honorere etter stykkpris. Timepris brukes relativt lite blant privatpraktiserende tannleger Det er noe, men ikke påfallende mye, variasjon i honorarene tannlegene mellom Tannlegene tilpasser seg markedsforholdene - i områder der tannlegetettheten er høyest er både produksjonen og næringsinntekten per tannlege lavest Honorarene er litt høyere i Oslo sammenlignet med i andre områder i landet. Dette kan forklares med at praksiskostnadene per pasientbesøk er høyere i Oslo enn i landet for øvrig Spesialistpraksis Kjeveortopedi Kjeveortopedisk behandling som utføres med stønad fra folketrygden, utgjør tilnærmet all den kjeveortopediske virksomhet som utføres i Norge. Denne deles opp 3 refusjonsgrupper (A, B og C) ut fra alvorlighetsgrad, der A er alvorligst og gir høyest refusjon. I tillegg er ofte slik at et individ vil ha en kombinasjon av flere bittavvik, men der refusjonen gis etter det alvorligste avviket. Klassifiseringen av pasientene til de ulike gruppene blir gjort av den behandlede kjeveortoped på grunnlag av faglige kriterier som er nedfelt i Folketrygdloven 5-6. Refusjonen forutsetter henvisning av annen tannlege/tannpleier. I en utvalgsundersøkelse av innkomne søknader om stønad til Rikstrygdeverket i ble fordelingen av de hyppigste forekommende avvik kartlagt, og hvordan søknadene fordelte seg på alvorlighetsgrad (5). Søknadene fordelte seg med knapt halvdelen hver på kategoriene gruppe B og C, mens gruppe A utgjorde vel 1 % av alle innkomne søknader Kjeveortopedisk behandling foregår hovedsakelig i privat virksomhet. Kjeveortopedene har fri etableringsrett. Det er heller ingen fast honorartariff for deres tjenester. Kjeveortopedene kan derfor beregne seg et honorar som både kan være lavere eller høyere enn det Folketrygdens takster for behandlingen tilsier. I den grad honoraret er høyere enn trygdens takster betegnes differansen som et mellomlegg. Dette må dekkes fullt ut av pasientene. Som et ledd i arbeidet med den kommende Stortingsmeldingen om tannhelsetjenester ble det i 2006 ble det skrevet en rapport på oppdrag av HOD 38, hvor formålet var å belyse de fordelingsmessige og kostnadsmessige sider ved det kjeveortopediske behandlingstilbudet i Norge. Rapportens konklusjon er følgende: I de fleste regioner i Norge er ventetiden for kjeveortopedisk behandling innenfor akseptable grenser (<6 måneder), og behandlingstilbudet er rimelig jevnt fordelt geografisk Refusjonsordningen virker etter sin hensikt kjeveortopedene behandler nesten bare pasienter som er dekket av trygdens refusjonsordning 37 Evjen G, Grytten J, Ramstad T, Ødegaard J, Stenvik A. Malokklusjoner og søknad til folketrygden. Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111: Grytten, J. og Skau, I. Kjeveortopedisk praksis i Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO

36 Om lag 3/4 av kjeveortopedene tar mellomlegg for sine tjenester Pasientenes egenbetaling vil variere med mellomleggets størrelse Bruk av mellomlegg er en naturlig konsekvens av den priskonkurransen som forventes å finne sted i tannhelsetjenesten Når det gjelder kjeveortopedi kan en argumentere for at prissammenligninger vil være lite hensiktsmessig, da variasjonen i bittavvikene kan være store. Dermed vil både behandling og beregning av pris bli komplisert og innfløkt, slik at sammenligning er vanskelig for en legmann. Ettersom samtlige kjeveortopeder som mottar refusjon fra folketrygden er godkjente spesialister må det forutsettes at kvaliteten er sammenlignbar for gruppen. Dette betyr at ved en prissammenligning i en markedsportal vil det antagelig være mest interessant for brukerne å vite hva de skal betale (egenandel + mellomlegg). For brukere som tilhører refusjonsgruppe B og C vil det derfor være mulig å orientere seg om prisnivået ut fra hvilken gruppe de skal tilhøre. Ettersom behandlingen kun refunderes etter forutgående henvisning fra tannlege/tannpleier som skal angi hvilket bittavvik en henviser for vil det være mulig å sammenligne egenbetaling ut fra følgende kriterier: Hva vil en gjennomsnittlig behandling i refusjonsgruppe B og C koste Forlanges det mellomlegg? Hva er mellomleggets størrelse? Kjeveortopedi er kanskje den del av tannhelsetjenesten der en har mest dekomponert sin prissetting i forskjellige arbeidsoperasjoner. Spesialiteten er preget av en detaljert prissetting som reflekteres i veilederen Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling (rundskriv I-7/2009 B), der en finner ikke mindre enn 33 forsjellige takster i forbindelse med behandlingsgangen. Disse er samtidig preget av kun faglig tekst og vil være uhensiktsmessige for legfolk. Tankegangen bak de prisene som skal oppgis til markedsportalen vil derfor bryte med hva som har vært tradisjon blant behandlerne. Protetikk I en rapport fra , skrevet på oppdrag av HOD, var formålet å belyse omfanget av den protetiske spesialistpraksisen slik den drives i Norge i dag. Spesialistene kan honorere etter timepris eller stykkpris eller begge deler. Samtlige protetikere oppga at de alltid, eller oftest, bruker stykkpris. Rapporten oppsummerer protetikernes virksomhet på følgende måte: Stykkpris brukes nesten alltid ved honorering For de vanligste behandlingstypene har vi rapportert honorarene som protetikerne tar, og de som teknikerne tar Honorarene varierer etter behandlingens omfang og art Det er også noe variasjon i honorarene protetikerne mellom for samme behandlingstype Bare litt over halvparten av de relevante protetikerne deltok i undersøkelsen - det tilsier at det bør utøves forsiktighet i hvordan resultatene i denne undersøkelsen tolkes 39 Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i protetikk 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO

37 En utfordring ved all protetisk behandling er utgiftene til tannteknikk og komponenter. Å ha oversikt over hva dette innebærer vil være vanskelig for en alminnelig forbruker, samtidig som disse utgiftene kan beløpe seg til betydelig beløp. Et eksempel fra rapporten: 10 ledds metall-keram bro på 6 implantater i overkjeven Protetikernes gjennomsnittshonorar: Tannteknikerutgiftene inkludert edelmetall: Utgiftene til implantatkomponenter: De samlede kostnadene: kroner kroner kroner kroner Honorar for 10-ledds metall-keram bro på 6 implantater i overkjeven. Protetikernes honorar. Andel protetikere i %, samt gjennomsnitt, median og standardavvik. Kostnader til implantatkomponenter og tanntekniker. Protetikerens honorar (n=27) Honorar i intervall (kr) Andel protetikere i prosent Kumulativ prosent < , , , , , ,5 88 >= ,5 100 Gjennomsnittlig honorar (kr) Median honorar (kr) Standardavvik (kr) Kostnader til implantatkomponenter og tanntekniker: Gjennomsnitt Spredning Tannteknikerutgifter (kr) Implantatkomponenter (kr) Som en ser her varierer prisene på alt tannlegens honorar, utgifter til tannteknikk og implantatkomponenter. Alle disse komponentene må være tilstede for å få fullført behandlingen det er ikke mulig å velge bort ting her. Forbrukeren vil lettest kunne orientere seg om prisnivået ved å få oppgitt totalprisen i dette tilfellet i snitt kroner. Å få oppgitt en pris på kroner, pluss tillegg for tannteknikk og komponenter vil være lite informativt. Forbrukeren har i tillegg liten eller ingen innvirkning på prisnivået mht. tannteknikk og komponenter leverandøren av disse tjenestene forholder seg til behandler. Her er det således behandler som utgjør markedet og som må utfordre disse leverandørene mht. konkurranse. 37

38 Ut fra dette vil arbeidsgruppen poengtere at det er viktig at prisene i portalen omfatter alt som inngår i den aktuelle tjenesten. Dette er den eneste måten forbrukerne reelt kan orientere seg om prisene. Kirurgi Omfanget av den oralkirurgiske spesialistpraksisen slik den drives i Norge er også belyst i en rapport fra Svarprosenten var høy i denne undersøkelsen. Gjennomsnittlig antall pasientbesøk per uke: Oralkirurger i privat praksis. Behandlingstype Antall pasientbesøk Dento-alveolær kirurgi 25,3 Oral medisin 4,2 Implantat 8,4 Annet 2,9 Totalt antall pasientbesøk 40,7 Dento-alveolær kirurgi utgjør størsteparten av arbeidsmengden, og det er grunn til å tro at dette også gjelder for allmennpraktikere. De tjenestene en ønsket oppgitt priser for var: Fjerning av retinert tann/dyptliggende rot, inkludert forundersøkelse, røntgen og anestesi Apicectomi av en rot, inkludert forundersøkelse, røntgen og anestesi Apicectomi av flere røtter på samme tann, inkludert forundersøkelse, røntgen og anestesi Autotransplantasjon av tann, inkludert forundersøkelse, røntgen og anestesi Oralmedisinsk konsultasjon Utredning for smertebehandling Kirurgisk tannimplantatbehandling, første implantat Kirurgisk tannimplantatbehandling pr implantat i tillegg Her vil særlig innsetting av implantat ha en interesse i en markedsportal, ettersom det for behandling der det foretas innsetting av implantater og gis trygderefusjon kreves at operatøren enten er spesialist i oral kirurgi eller spesialist i periodonti (se senere) De andre tjenestene vil også typisk være en-gang-i-livet-hendelser. Her blir spørsmålet om en markedsportal skal inneholde alle tjenester, eller om den skal avgrenses til de typer tjenester som anses å ha størst påvirkning når det gjelder å initiere konkurranse. Antagelig vil pris være av underordnet betydning når det gjelder omfattende kirurgisk inngrep i forhold til at operatøren kan dokumentere nødvendig kvalitet. Av de tjenester som en har undersøkt i rapporten, er det implantatbehandling som utløser de høyeste honorarene. Her er gjennomsnittshonoraret for første implantat nesten kroner, og for andre implantat om lag kroner. 40 Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i oral kirurgi 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO

39 Honorarer for kirurgisk tannimplantatbehandling. Andel oral kirurger i %, samt gjennomsnitt, median og standardavvik. Kirurgisk tannimplantatbehandling, første implantat (n=14) Kirurgisk tannimplantatbehandling pr implantat i tillegg (n=13) Honorar i intervall (kr) Andel oral kirurger i prosent Kumulativ prosent Andel oral kirurger i prosent Kumulativ prosent < ,0 0 23, ,0 0 46, ,1 7 30, , ,6 57 >= ,9 100 Gjennomsnittlig honorar (kr) Median honorar (kr) Standardavvik (kr) Her er det totalprisen som er oppgitt. Rapportens konklusjon er følgende: Nesten halvparten av alle oralkirurger er offentlig ansatte, fortrinnsvis på sykehus, og har det som sitt eneste arbeidsforhold I gjennomsnitt behandler oral kirurgene som driver privat praksis, litt over pasienter i løpet av ett år og de har om lag 40 pasientbesøk per uke De fleste besøkene innbefatter dento-alveolær kirurgi dette utgjør over halvparten av alle besøkene i en gjennomsnittsuke Kontakter knyttet til implantatbehandling og oral medisinske tilstander utgjør litt mindre enn en tredel av alle pasientbesøk Honorarene varierer etter behandlingens omfang og art Det er også tydelige variasjoner i honorarene oral kirurgene mellom for samme behandlingstype Antallet oral kirurger som driver privat praksis enten på fulltid eller deltid (til sammen 19 stykker i rapportens utvalg) er imidlertid svært lavt - det bør derfor utøves stor grad av forsiktighet i hvordan denne variasjonen i honorarene oral kirurgene mellom tolkes Periodonti (tannkjøttsykdommer) I en rapport fra 2007, skrevet på oppdrag av HOD var formålet å belyse omfanget av den periodontale spesialistpraksisen. Formålet med rapporten var å gi en oversikt over omfanget av spesialistpraksisen slik den drives i Norge. Tabellen under viser fordelingen av pasientbesøk ut fra behandlingstype. De fleste besøkene er fordelt på ikke-kirurgisk systematisk periobehandling og støttebehandling. Kirurgisk periodontal behandling utgjør en mindre andel av pasientbesøkene. 39

40 Gjennomsnittlig antall pasientbesøk per uke: Antall pasientbesøk Systematisk periodontal behandling, ikke-kirurgisk 18,0 Systematisk periodontal behandling, kirurgisk behandling 8,7 Støttebehandling (vedlikeholdsfase) 21,9 Implantatbehandling 1,3 Annen periodontal behandling 1,7 Annen behandling, allmenn eller kirurgisk 12,7 Totalt antall pasientbesøk 64,3 Over halvparten av periodontistene oppgir at de alltid, eller oftest bruker stykkpris. Bare 12 % bruker bare timepris. Rapportens konklusjon er følgende: I gjennomsnitt behandler periodontistene litt under pasienter med periodontal sykdom i løpet av ett år Over 60 % av pasientbesøkene utgjøres av ikke-kirurgisk systematisk periobehandling og støttebehandling Stykkpris brukes oftest ved honorering, men timepris brukes også noen ganger Honorarene varierer etter behandlingens omfang og art Det er variasjon mellom periodontistene i deres honorarer for ulike typer behandlinger. Et hovedinntrykk er likevel at variasjonen i honorarene, med kanskje noen få unntak, ikke er påfallende stor En ser at hovedvekten av periodontittbehandling hos spesialistene er ikke-kirurgisk systematisk periobehandling og støttebehandling. Ettersom spesialistene antagelig behandler de mest avanserte kasi, er det grunn til å tro at andelen av ikke-kirurgisk systematisk periobehandling og støttebehandling er større hos allmennpraktikerne og helt dominerende hos tannpleierne. I tillegg kan godkjente spesialister i periodonti få refusjon fra folketrygden for kirurgisk innsetting av implantater. Endodonti (rotfylling) I en rapport fra , skrevet på oppdrag av HOD var formålet å belyse omfanget av den endodontiske spesialistpraksisen i Norge. Det ble rapportert stykkprishonorarene for følgende behandlingsseanser: Én kanal én seanse Én kanal to seanser To kanaler én seanse To kanaler to seanser Tre kanaler én seanse Tre kanaler to seanser Apical kirurgi 41 Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i endodonti 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsodontologi, UiO,

41 Rapporten omfattet nivået på honorarene for de mest forekommende endodontiske behandlinger. Honorarene varierte etter behandlingens omfang og art. Et hovedinntrykk er likevel at variasjonen i honorarene mellom spesialistene ikke er påfallende stor. Når det gjaldt behandlingstyper viser tabellen fordelingen av pasientbesøk ut fra behandlingstype. Gjennomsnittlig antall pasientbesøk per uke hos endodontistene: Antall pasientbesøk Prosent Primærbehandling 14,7 49,0 Revisjon 10,2 34,0 Kirurgi 2,5 8,3 Traumerelatert behandling 1,0 3,3 Annet 1,6 5,3 Totalt antall pasientbesøk 30,0 100,0 Også her bruker hovedparten av spesialistene stykkpris. Over 70 % av endodontistene oppgir at de alltid, eller oftest bruker stykkpris. Bare 13 % bruker bare timepris. Rapportens konklusjon er følgende: De fleste besøkene er fordelt på primærbehandling av vitale og nekrotiserte tenner, og revisjoner av tidligere behandlinger dette utgjør over 80 % av behandlingstilbudet Honorarene varierer etter behandlingens omfang og art Det er variasjon mellom endodontistene i deres honorarer for ulike typer behandlinger. Et hovedinntrykk er likevel at variasjonen i honorarene, med kanskje noen få unntak, ikke er påfallende stor Andre tjenesteytere Også tannpleiere og tannhelsesekretærer kan tilby enkelte tannhelsetjenester. I privat sektor vil de fleste tannpleiere være ansatt hos en tannlege og utfører arbeidsoppgaver innen sitt fagfelt i praksisen, eventuelt også andre oppgaver på delegasjon fra tannlegen. Ca 25 tannpleiere har egen praksis. Hvorvidt det skilles på priser mellom oppgaver tannleger og tannpleiere utfører har vi liten oversikt over, men ut fra det arbeidsgruppen kjenner til skjer det i liten grad. Dette har sammenheng med at for de ytelser som tannpleierne utfører er det ingen forskjell i metode eller nivå mellom tannleger og tannpleiere. Tannhelsesekretærene har mer en assisterende rolle for tannlege/tannpleier og er ikke utdannet for verken diagnostisering eller behandling. Imidlertid vil en oppleve at en del tjenester vil utføres av tannhelsesekretærene på delegasjon fra tannlege/tannpleier. Heller ikke her har arbeidsgruppen noen oppfatning om det skilles på pris. Arbeidsgruppen anser det som naturlig at også tannpleiere skal delta i markedsportalen, og oppgi priser på de tjenester som er aktuelle for denne gruppen. 41

42 Der tannlegen delegerer arbeidsoppgavene til annet tannhelsepersonell må det opplyses i markedsportalen, da dette er en viktig forbrukeropplysning Drøfting om hvilke priser som bør inngå i portalen Tannhelsetjenesten for voksne er et av svært få norske helsemarkeder hvor prisene på undersøkelse og behandling blir fastsatt gjennom konkurranse. Tannlegene skal konkurrere om pasientene på pris og kvalitet. Prisbevisste pasienter er ment å fremme en effektiv konkurranse ved at forbrukerne disiplinerer tannhelsepersonellet slik at de ikke utnytter sin markedsmakt til å sette for høye honorarer. I litteraturen 42 måles prisbevissthet hos forbrukerne på flere ulike måter. En metode som brukes mye innenfor varehandelen, er å studere samsvaret mellom de faktiske priser og det prisnivået som forbrukerne selv rapporterer. Dette er et mål på forbrukernes kunnskap om prisene. Denne metoden er først og fremst egnet for såkalte homogene produkter. Her er produktegenskaper som pris og kvalitet observerbare det er noe som forbrukeren forventes å ha kjennskap til. Metoden er mindre egnet der innholdet i tjenesteproduksjonen er mer sammensatt, og hvor innholdet i de ulike komponenter som inngår i tjenesten ikke så lett kan skilles fra hverandre. En del tannbehandling vil ha denne typen karakter; for mange pasienter vil det kunne være vanskelig å forholde seg til prisangivelser for spesifikke tjenester som for eksempel det å kunne skille mellom en, to og tre flaters fyllinger. Kompleksiteten i de tjenestene som leveres hos tannlegen tilsier at det kan være vanskelig for pasientene å ha en prisbevissthet knyttet til det faktiske prisnivået for alle de ulike typer av tjenester som leveres. En alternativ tilnærming er å spørre forbrukerne om hvordan de oppfatter prisene. I dette ligger det at forbrukerne har en formening om prisnivået, uten at de nødvendigvis er i stand til å gjengi den eksakte prisforskjellen mellom ulike produkter eller tjenester. Den subjektive oppfatningen av prisnivå vil være basert på forbrukernes egne erfaringer fra kjøp av produktet eller tjenesten, eller informasjon som de får ved sin daglige omgang med andre forbrukere. Studier har vist at forbrukernes subjektive prisoppfatning også samsvarer med deres kjøpsatferd. Undersøkelser viser at stykkpris brukes i dominerende grad innen tannhelsetjenesten. Timepriser brukes i liten grad. Videre viser undersøkelsene at spesialistgruppene enkelt klarer å gruppere sine behandlinger til et ferdig produkt/tjeneste og inkorporerer de komponentene som inngår i en total prispakke. Spesialistene må forutsettes å ta de mest avanserte kasi. Det betyr at det også for allmennpraktikere vil være mulig å kunne gi pakkepriser på de fleste typer behandling. Den største utfordringen med hensyn til å få oppgitt pakkepriser vil, ut fra arbeidsgruppens syn, være tilvendte mønstre hos behandlerne med å detaljere sine priser i enkeltkomponenter. Denne tradisjonen har nok vært opplevd som hensiktsmessig for behandlerne, men gjør det nærmest umulig for en legperson å orientere seg med hensyn til priser. 42 Lavik R. Prisbevissthet. En studie av handleatferd i Norge og Sverige. Rapport nr Statens institutt for forbruksforskning (SIFO);

43 Når det gjelder kjeveortopedi har en et stort antall takster for nær sagt alle prosedyrer. Det viser seg at de fleste klienter likevel havner i et tilnærmet fast system som gjør det mulig å oppgi pakkepriser for behandlinger etter refusjonsgruppene B og C (A unntatt, på grunn av at det kompliseres ved omfattende kirurgisk behandling i tillegg). Skjemaet over er laget av en kjeveortoped og viser at også denne type behandling kan operasjonaliseres i en forutsigbar pakke. Også rapportene over viser at dette er mulig Arbeidsgruppens forslag til priser som bør oppgis i markedsportalen Med utgangspunkt i de ulike instansers 43 innspill til ny prisopplysningsforskrift, og ut fra en helhetlig vurdering, foreslår arbeidsgruppen 15 priser som bør inngå i markedsportalen. Prisene under vil kunne tilfredsstille overordnede krav, jf. utredninger tidligere i rapporten. Prisene vil ikke gi et uttømmende bilde av alle prisene for alle typer tannhelsetjenester som tilbys eller alle anatomiske varianter. Det er heller ikke hensikten med en slik markedsportal. Hensikten er at forbrukeren skal kunne orientere seg om prisnivået hos de forskjellige behandlerne ut fra et utvalg av de mest forekommende behandlinger. For mange priser kan gjøre det for komplisert for brukeren å finne frem. Dette er også vår oppfatning fra de andre nordiske markedsportalene for tannbehandling. Det anbefales derfor å ha et moderat omfang av antall priskategorier. De foreslåtte prisene anses å dekke de mest vanlige behandlingene, og vil ut fra det vi vet om det som utføres av tannhelsetjenester kunne gi forbrukerne et inntrykk av prisnivået hos de forskjellige behandlerne. Etter hvert som man får erfaring med den nye prisopplysningstjenesten kan man vurdere behov for eventuelt flere priskategorier. 43 Tannlegeforeningen, Tannpleierforeningen, KS/fylkestannlegene, Forbrukerrådet og Helsedirektoratet. 43

44 Tannbleking er en behandlingstype som etterspørres og utføres, antagelig i økende grad. Arbeidsgruppen har vært i tvil om dette burde være med i prislisten, men er kommet til at vi ikke foreslår dette. Som en vil se er det heller ikke tatt med priser for avtakbar protetikk (gebiss og løse plater), ettersom dette er en type behandling som ikke lenger utføres i stor grad. Det er imidlertid ikke noe i veien for å også ta inn priser på dette dersom det er ønskelig. Bruk av munnbind/hansker og annet engangsutstyr samt nødvendig renhold og desinfeksjon regnes som en naturlig del av drift av en tannklinikk, og det må derfor være selvsagt at behandler har innkalkulert disse utgiftene i sine priser (kan ikke velges vekk av bruker). De oppgitte prisene forutsettes å inkludere denne type utgifter. Arbeidsgruppens forslag til priser i markedsportalen: Undersøkelse og tannrens med 2 røntgenbilder (BW) hos behandler (allmennpraktiserende tannlege, tannlegespesialist, tannpleier) Prisen inkluderer alle nødvendige kliniske prosedyrer for anamnese og for å stille diagnose. Taksten omfatter også eventuelt skriftlig terapiforslag, behandlingsplan og oppfølgingsplan, skriving av henvisninger og epikriser. Taksten omfatter fjernelse av supragingival tannsten. Taksten omfatter eksponering, fremstilling og tyding av røntgenbildene. Liten fylling fortann, på 1 flate Middels fylling på liten jeksel (premolar) 2 flater Stor fylling på jeksel (molar) 3 flater Prisene inkluderer all behandling, til og med ferdig fylling og polering i senere seanse. Honorar for provisorisk fylling som legges inn under behandlingens gang for å bli byttet ut med permanent fylling i senere seanse, regnes med i oppgitte priser. Rotfylling av tann med 1 kanal (1 seanse/2 seanser) Rotfylling av tann med 2 kanaler (1 seanse/2 seanser) Rotfylling av tann med 3 kanaler (1 seanse/2 seanser) Prisene inkluderer nødvendig anestesi og røntgenbilder (både før, under og etter behandlingen), bruk av kofferdam, innlegg i kanal og midlertidig fylling. Forutsetter skille mellom vital/avital tann. Krone av metall med påbrent porselen på en jeksel Krone på implantat i overkjevens front Prisene for fast protetikk må omfatte all behandling i forbindelse med fremstilling og fastsetting av krone- og broarbeider, inkludert forbehandling og etterkontroll. Prisene må også innbefatte suprakonstruksjoner for orale implantater. Prisene omfatter tannteknisk arbeid, og utgifter til dette arbeidet er således inkludert. 44

45 Det forutsettes at tannteknisk arbeid er i henhold til de krav som stilles om lov og forskrift om medisinsk utstyr, jf. forskrift 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr, Helsetilsynets rundskriv 44 angående retningslinjer for bruk av medisinsk utstyr odontologiske biomaterialer og rundskriv 45 angående CE-merking og betydningen av denne ved kjøp og salg. Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot Prisen omfatter ekstraksjon av en rotet eller flerrotet tann eller en slik tanns rot/røtter. Prisen omfatter separasjon av røtter, utskraping av alveol og tiljevning av benkanter, og fjernelse av røtter hvor oppklapping er unødvendig. Prisene inkluderer nødvendig anestesi, røntgenbilder og ev. sutur. Fjerning av retinert tann/dyptliggende rot Prisen inkluderer forundersøkelse, røntgen og anestesi. Kirurgisk innsetting av et tannimplantat Prisen inkluderer studiemodeller, kliniske fotos, innsetting av fiksturer, innsetting av distanse/tilhelingsdistanse, nødvendig anestesi, røntgenbilder, kontroller og nødvendig etterbehandling. Behandling av marginal periodontitt Prisen er for behandling rettet mot årsaken til marginal periodontitt med sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Oppgitt pris forutsetter en tidsbruk på 30 minutter. Tillegg for kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodontitt Prisen skal dekke merkostnader for det kirurgiske inngrepet. Prisene inkluderer nødvendig anestesi, røntgenbilder og ev. sutur. Kjeveortopedisk behandling Hva vil en gjennomsnittlig behandling i refusjonsgruppe B og C koste og hva blir egenbetalingen? Egenbetaling = mellomlegg + egenandel. Oppgi behandling for henholdsvis ett barn/ungdom og ett søskenpar. Markedsportalen må for øvrig grupperes slik at behandlerne kan sorteres etter gruppetilhørighet: Allmennpraktiserende tannlege Tannlegespesialist (type) Tannpleier Når det gjelder tannpleier må det fremkomme om vedkommende utfører egne tjenester eller om det skjer på delegasjon fra tannlege. På tilsvarende måte bør det fremgå dersom arbeidsoppgaver delegeres til tannhelsesekretær fra tannlege/tannpleier. Dette for at forbruker skal vite hvilken yrkesgruppe som utfører behandlingen. 44 Rundskriv IK-16/95, datert 10. mars Rundskriv IK-5/98, datert 18. mars

46 7.3 Indikatorer på kvalitet og service hos tjenesteyter I denne rapporten har vi tidligere referert til hva befolkningen legger vekt på ved valg av tannlege, som først og fremst er høy kvalitet og god serviceinnstilling blant tannhelsepersonellet. Vi antar at dette også vil gjelde for tannpleiere. I en markedsportal vil det derfor være viktig å kunne kombinere pris med indikatorer for kvalitet og service for de tjenester som leveres. Å finne indikatorer for den objektive kvaliteten (at rotfyllinger oppfyller ideelle krav, at fyllinger er lagt slik de skal osv) som lar seg tilgjengeliggjøre i en portal er vanskelig. Det betyr at en må forsøke å bruke en rekke indirekte indikatorer som kan prøve å speile kvaliteten på de tjenester som ytes. Arbeidsgruppen anser at følgende opplysninger samlet vil bidra til å gi en god veiledning for brukerne, og dermed bør være med i markedsportalen: Alder, antall år i praksis, formell kompetanseheving, medlemskap i yrkesorganisasjon, antall personer og fordeling av yrkesgrupper i praksisen, om andre enn for eksempel tannleger utfører kliniske prosedyrer og eventuelt hvilke, åpningstider, kontaktinformasjon (inkl. lenke til hjemmeside), avtale om direkte oppgjør i forbindelse med trygdeytelser, tilgjengelighet for personer med bevegelseshemning, om klinikken tar i mot nye brukere, ventetid for å få time hos tjenesteyter, og hvordan er det med beredskap for ev. akutte problemer. Indikatorene over kan i sum gi et inntrykk av om vedkommende tannhelsepersonell er opptatt av kvalitet og service overfor sine brukere. Det vil gi forbrukerne en merverdi om disse opplysningene er tilgjengelige sammen med prisinformasjon. Samtidig er dette opplysninger som verken er spesielt sensitive eller kontroversielle og som er rimelig enkelt å fremskaffe. Det bør vurderes nærmere hvorvidt det skal være frivillig for behandlere å oppgi denne informasjonen. Vi antar imidlertid at dette er opplysninger som behandlerne ønsker å oppgi. 7.4 Faktainformasjon om tannhelse og tannbehandling Det er av flere grunner ønskelig at pasientenes posisjon som forbruker styrkes gjennom økt kunnskap, blant annet om hva de kan forvente seg av ulike typer behandling. Blant annet vil asymmetrisk informasjon mellom tjenesteyter og forbruker være et problem for å få en effektiv priskonkurranse. Et tiltak for å bedre dette vil være informasjon om tannhelse og behandling av tannhelseproblem i markedsportalen. Arbeidsgruppens mener derfor markedsportalen bør inneholde informasjon om tannhelse og tannbehandling, i tråd med anerkjent norsk behandlingspraksis. Noen kommersielle aktører (utstyrsleverandør, leverandør av tannpleieprodukter, implantatsystemer eller annet) har laget informasjon som er tilgjengelig på internett. De kommersielle aktørenes primære oppgave er imidlertid å selge sine produkter, og denne informasjonen vil derfor ikke være nøytral og balansert. Det er for eksempel neppe sannsynlig at en produsent av implantatsystem ønsker å utarbeide mye informasjon om de komplikasjoner som kan oppstå ved implantatbasert tannbehandling og forklare hvorfor omfattende og kostbar rehabilitering med implantat ikke egner seg for alle. Arbeidsgruppen mener derfor at myndighetene bør ta ansvar for å utarbeide og tilgjengeliggjøre nøytral informasjon om tannhelse og tannbehandling som kan publiseres i portalen. 46

47 I 2007 startet en privat aktør, i samarbeid med Universitetet i Oslo, et arbeid med å utvikle en nøytral opplysningstjeneste rettet mot gjennomsnittsforbrukeren. Denne tjenesten heter foreløpig Tannhjelpen. Arbeidet er ikke ferdigstilt og tjenesten er ikke lansert. Arbeidsgruppen har sett på dette arbeidet for å få kjennskap til hva som finnes av informasjon i dag og kostnadene ved å legge denne informasjonen i portalen (se vedlegg). Arbeidsgruppen mener slik informasjon vil bidra til å styrke forbrukernes evne til å foreta opplyste valg med hensyn til tannbehandling. Informasjon som legges ut i markedsportalen skal være faktabasert, kvalitetssikret av myndighetene, og spore forbrukeren til eventuelt å søke mer informasjon. Arbeidsgruppen vil i denne omgang ikke gå nærmere inn på hva informasjonsdelen av portalen skal inneholde og hvordan den bør organiseres, annet enn å påpeke at dette er en viktig del av portalens helhet. Det er avgjørende at dette styres av myndighetene og ikke av de kommersielle aktørene. 7.5 Spørretjeneste, ofte stilte spørsmål, søkefunksjon og andre tilleggstjenester Spørretjeneste og ofte stilte spørsmål Arbeidsgruppa foreslår at markedsportalen inkluderer en spørretjeneste. Noen forbrukere kan være utrygge på hvordan den informasjonen som presenteres skal forstås, selv om terminologien forenkles. En spørretjeneste kan etableres slik at spørsmål fremmes som e-post til portalen, og/eller det kan oppgis et telefonnummer til en svartjeneste. Det kan også være nærliggende å etablere en oversikt over ofte stilte spørsmål. Søkefunksjon En av de viktigste forutsetningene for en god portal er søkefunksjonaliteten. Det er viktig at beskrivelsen av behandlinger forstås av alle. Behandlingsalternativene må også beskrives slik at risikoen for uventede tilleggsutgifter reduseres til det minimale. På andre nordiske markedsportaler for tannbehandling er det lagt opp til at søk kan avgrenses i forhold til for eksempel tannlegens alder og kjønn. Det er ikke sikkert at slike søkekriterier er de mest interessante for norske brukere. Geografisk faller det i Danmark naturlig å avgrense søk til de ulike kommunene. I Norge kan det bli mindre hensiktsmessig å invitere til å søke kun på kommuner. I Oslo vil det kunne bli naturlig å invitere til søk i de ulike bydelene, mens det i det lenger nord og vest i landet kan bli mer hensiktsmessig å sette sammen grupper av kommuner som det kan inviteres til søk innenfor. Slike vurderinger er viktige når markedsportalen eventuelt skal etableres. Andre tilleggstjenester Også andre tilleggsfunksjoner bør vurderes, for eksempel nyheter, diskusjonsforum o.l. Arbeidsgruppen går ikke nærmere inn på dette i denne rapporten. 47

48 8 Juridiske, organisatoriske, tekniske og økonomiske forutsetninger I dette kapittelet redegjør vi for de juridiske, organisatoriske, tekniske og økonomiske forutsetninger for opprettelsen av en elektronisk markedsportal. 8.1 Juridiske forutsetninger Hjemmel for innhenting av priser fra tjenesteyter Arbeidsgruppas forslag er at innhenting av priser skjer etter hjemmel i forskrift ved et såkalt påbud for tjenesteyteren. Et påbud er etter vår mening nødvendig for at alle tjenesteyterne skal delta i den elektroniske markedsportalen. Hvis portalen skal fungere etter intensjonen ovenfor forbrukeren er det viktig at alle behandlere oppgir sine priser. Også i Stortingsmeldingen er det anbefalt en slik plikt for tjenesteyter: For å sikre at all nødvendig informasjon samles i markedsportalen, bør det framgå av forskrift at tjenesteyterne er forpliktet til å oppgi prislister. Et slikt påbud finner vi uttrykkelig også i bl.a. den danske sygesikringsoverenskomsten 8 stk. 4, som sier at klinikkens prisliste skal endvidere være tilgængelig på Den fælles offentlige sundhedsportal, sundhed.dk. Vi mener altså at tjenesteytere bør være forpliktet til å oppgi sine priser til forbrukerne via en elektronisk markedsportal siden det er behov for større åpenhet rundt tannhelsetjenesteprisene. Dette er noe imidlertid også Tannlegeforeningen støttet i sitt policydokument om styrking av forbrukerrettigheter, prisportal m.v. av desember Det er viktig å merke seg at et påbud i forbindelse med innhenting av priser, medfører til at staten er forpliktet til å drifte den elektroniske markedsportalen forsvarlig. For å etablere en godt fungerende elektronisk prisopplysningstjeneste i praksis, er det uansett påbud eller ei, en viktig forutsetning at det foreligger samarbeids- og velvilje fra tjenesteyterne som leverandører av priser og deres foreninger. I møter mellom HOD og Helsedirektoratet fikk representantene fra direktoratet forståelsen av at en slik hjemmel eventuelt var forespeilet i forskrift i medhold av folketrygdloven 5-6 om tannlegehjelp. Et alternativ til denne løsningen, slik vi ser det, er å legge hjemmelen i prisopplysningsforskriften. Dette er i tråd med Helsedirektoratet innspill til det kommende høringsnotatet og arbeidet med endringer av forskriften. På bakgrunn av ordlyden i markedsføringsloven 10 tredje ledd, og forarbeidene, anser vi at det foreligger en adgang til å innlemme en plikt for tjenesteyter til å oppgi sine priser til en elektronisk markedsportal. Det går frem av bestemmelsen at for å lette kundens bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester kan departementet ved forskrift påby næringsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Videre sier bestemmelsen at et slik informasjonstiltak blant annet kan påby oppslag eller annen underretning om pris, jf. 10 tredje ledd bokstav a). Det kommer frem av forarbeidene at adgangen til å påby tiltak gjelder bare når formålet er å lette kundens bedømmelse av priser og kvalitet. Det kan ikke pålegges opplysningsplikt dersom formålet er et annet, f.eks. at kunden skal kunne kontrollere at han har fått det han har betalt for. En elektronisk 48

49 markedsportal har først og fremst som formål å styrke forbrukerens innsyn i prisene i tannhelsetjenesten. Bakgrunnen for at hjemmelen for å innhente prisene fra tjenesteyterne bør ligge i prisopplysningsforskriften og ikke i en forskrift i medhold av folketrygdloven 5-6, er at dette omhandler prisopplysning som hører inn under markedsføringslovens område. Et annet viktig poeng er at regelverket vedrørende prisopplysninger ved tannhelsetjenester m.m. blir uoversiktlig og unødvendig fragmentert ved at det fremstilles i to forskjellige forskrifter med hjemmel i to forskjellige lover som er underlagt to forskjellige departement. En påbudsregel kan utformes på to forskjellige måter i denne sammenhengen. Den første innebærer at tjenesteyteren er pliktig til å avgi sine priser ved anmodning om dette. Den andre er at tjenesteyteren uoppfordret er forpliktet til å sende inn sine priser. Ved en slik meldeplikt vil tjenesteyterne måtte innrapportere eventuelle prisendringer til den elektroniske markedsportalen. Dette er tilfellet for bl.a. kraftleverandørene overfor konkurransetilsynet i dag, jf. forskrift om meldeplikt for kraftpriser av 12. desember 1997 nr En slik hjemmel må innbefatte at prisene må meldes inn til markedsportalen på det tidspunkt (fortløpende) og i henhold til de krav som fastsettes av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer. Meldeplikten må videre omfatte de prisene som kreves av samme organ. Vi mener imidlertid at prisopplysningsforskriften bør inneholde en hjemmel for Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer til å innhente priser fra tjenesteyter og en meldeplikt for tjenesteyter til å innsende priser. En hjemmel som omfatter begge disse formene for påbud vil dekke alle arbeidsgruppens anbefalte innhentingsmuligheter, fra automatisk innhenting til manuell innsending fra tjenesteyter. Innhenting og registrering av data må for øvrig være i henhold til gjeldene lover og forskrifter, bl.a. personopplysningsloven og konkurranseloven. Det må i den anledning presiseres at ytterligere opplysninger enn pris, klinikkens navn og adresse, må være frivillig for tjenesteyter å oppgi. Når man har bestemt hvilke serviceindikatorer markedsportalen skal inneholde, må disse vurderes juridisk. Vi ser imidlertid ikke at det foreligger noen problemstillinger på bakgrunn av rapportens anbefalinger på nåværende tidspunkt. Lovtekniske anbefalinger vedrørende prisopplysningsforskriften Arbeidsgruppa foreslår at prisopplysningsforskriften viser til rundskriv når det gjelder prisoppslagets innhold i gjeldende 4. Dette innebærer en endring fra dagens prisopplysningsforskrift der prisoppslagets innhold kommer eksplisitt frem av forskriftsbestemmelsen. Et slikt forslag skyldes at innholdet skal harmonisere med den dynamiske markedsportalens priser, noe som kan medføre til endringer med jevne mellomrom. Slike endringer er mer hensiktsmessig å foreta i rundskriv enn i forskrift. Det anbefales at Helsedirektoratet bør forvalte rundskrivet (ev. gjennom HOD). 49

50 8.2 Organisatoriske forutsetninger Eierskap til og drift av markedsportalen og innholdet i denne Arbeidsgruppen anbefaler gjenbruk av erfaring og tekniske løsninger så langt som mulig. I tillegg legger gruppen vekt på at forbrukerinformasjon bør holdes samlet og ikke spres på for mange aktører. Det finnes i dag flere markedsportaler vi kan hente erfaring fra. Både Konkurransetilsynet og Post- og teletilsynet har gode portaler, men det er ikke naturlig å plassere en markedsportal for tannbehandling til slike fagmiljøer. Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra HOD å etablere Helseportalen, og første versjon lanseres til sommeren. Det er imidlertid ikke avklart hva Helseportalen skal omfatte. Helsedirektoratet har heller ikke i dag nødvendig erfaring og fagmiljø til å etablere og drifte tannhelseportalen. Ut fra dette anbefaler arbeidsgruppen at Forbrukerrådet gis ansvaret for å etablere og drifte portalen. Forbrukerrådet har god erfaring og kompetanse fra Finansportalen, som de i dag har ansvaret for, og som har parallelle trekk med den planlagte portalen for tannbehandling. Man kan på sikt eventuelt vurdere omplassering av markedsportalen til Helseportalen. Uavhengig av hvor eierskapet til markedsportalen legges, forutsetter etablering og drift et tett samarbeid med helsemyndigheter, EPJ-leverandører, tjenesteytere og brukere for å sikre at målsetningene med portalen oppnås, på en hensiktsmessig måte. Videre må det avsettes tilstrekkelig ressurser til å drifte og videreutvikle portalen.. Når det gjelder informasjon om helsetjenester og tannbehandling forutsettes det at det er helsemyndighetene som har det overordnede ansvaret for at den informasjonen som ligger i portalen til enhver tid er faglig oppdatert. Det må avsettes nødvendige ressurser til dette. Dersom prisopplysningsforskriften gir Helsedirektoratet hjemmel til å fastsette hvilke priser og annen informasjon tjenesteytere skal oppgi, må det avsettes ressurser til dette. Det må videre etableres hensiktsmessige rutiner for evaluering og oppdateringer Konsekvenser for tjenesteytere Som tidligere omtalt legges det vekt på at oppdatering av priser mv. fra tjenesteytere skal skje så enkelt som mulig, og i størst mulig grad være automatisert. For de behandlere som er tilknyttet Norsk Helsenett vil innhenting av priser kunne skje automatisk. Det forutsettes imidlertid at behandlere sørger for ajourhold av relevante opplysninger om klinikken og sine tjenester. Behandlere uten tilknytning til helsenettet, og eventuelt uten EPJ-system, må påberegne noe arbeid med å sende inn relevant informasjon til portalen Konsekvenser for EPJ-leverandører Det forutsettes at leverandørene gis rimelig tid til å utvikle funksjonalitet i sine EPJ-systemer, samt foreta testing og pilotering. EPJ-leverandørene har imidlertid anslått at tilpasningene som må utføres er beskjedne. Dette kan anses å være en naturlig videreutvikling av EPJsystemene. 50

51 8.3 Tekniske forutsetninger Det er en forutsetning at den tekniske programplattformen for markedsportalen er dynamisk, slik at utvidelser, tilføyelser og utbygging av portalen kan foretas på enklest mulig vis. Mulighet for enkel videreutvikling bør være en grunnleggende forutsetning når arbeidet iverksettes. Arbeidsgruppen anbefaler at innhenting av priser skjer mest mulig automatisk både av hensyn til tjenesteyterne og de som skal drifte portalen. Det er viktig å utvikle en løsning som gir minst mulig belastning for behandlerne, selv om dette betyr en noe høyere oppstartskostnad. Dette gir mulighet for hyppig oppdatering av prisene, og vil sikre at yrkesutøverne kan bruke minimalt med ressurser på å holde klinikkens profilering på portalen oppdatert. En automatisk innehenting av priser vil også gi den beste datakvaliteten. Driftingen av portalen vil også bli betraktelig enklere. De fleste behandlere (over 95 %) benytter EPJ-systemer, og de tekniske forutsetningene er til stede for å etablere slike løsninger. Dette er også bekreftet av relevante EPJ-leverandører. Det forutsettes imidlertid at disse leverandørene gjør nødvendige tilpasninger i sine systemer. Ved automatisk innhenting av prisopplysninger gjennom EPJ-systemet forutsettes det at innhenting av prisopplysninger skjer via et sikkert nettverk Norsk helsenett (NHN). Dette forutsetter igjen at behandlerne knytter seg til NHN. Det vil imidlertid være behandlere som ikke er tilknyttet helsenettet. Det er også noen få behandlere som ikke har EPJ-systemer, og det må også utvikles løsninger for innhenting av priser fra disse gruppene. Arbeidsgruppen har avklart at de tekniske forutsetningene er til stede for automatisert innhenting av prisopplysninger. Vi har imidlertid ikke definert de tekniske løsningene i detalj, dette må avklares i hovedprosjektet når tjenesteleverandør er bestemt. Løsningene som utvikles må imidlertid være i tråd med gjeldende lover, forskrifter og regelverk. Det må videre avsettes tilstrekkelig tid til test/pilotering for å sikre at løsningene fungerer som tiltenkt før implementering. Markedsportalen må fremstå som enkel i bruk. Forbrukeren må kunne krysse av for én eller flere av de behandlinger tannklinikkene oppgir priser for, og får opp en sortert prisliste. Det er tenkt at forbrukeren f.eks. kan oppgi sin adresse, og stille som krav at tannklinikken er innenfor en gitt maksimum reisetid. Løsningen vil da filtrere bort de som er for langt unna. Løsningen kan eventuelt beregne reisekostnader til alle tannklinikkene i landet, og sortere listen etter summen av pris for behandling pluss reisekostnader. Med hensyn til utvikling av informasjonsdelen om tannhelse og tannbehandling bør det tas hensyn til programvare som er i bruk, og det anbefales gjenbruk så langt det lar seg gjøre. 8.4 Økonomiske forutsetninger Arbeidsgruppen legger Forbrukerrådets og Tannhjelpens beregninger (jf. vedlegg) for etablering av markesportalen for tannhelse til grunn. Deres foreløpige beregninger viser at kostnadene knyttet til etablering av markedsportalen i henhold til arbeidsgruppens 51

52 anbefalinger vil beløpe seg til mellom 4 og 4,5 millioner kroner. Dette inkluderer all teknisk utvikling og faktainformasjon om tannhelse og tannbehandling, samt informasjon til brukere og behandlere. I tillegg vil det påløpe årlige driftskostnader knyttet til forvaltning av portalen, lisenser og videre utvikling, anslått til ca 2 millioner kroner. Dette inkluderer kvalitetssikring av dataene, oppfølging av behandlere og brukere, herunder å besvare henvendelser. Her må det tas forbehold om at driftskostnadene kan øke fra andre driftsår eller senere p.g.a. videreutvikling av faktabasert informasjonsdel om tannhelse og tannbehandling. Etablering av markedsportalen Prosjektgjennomføring Teknisk utvikling Utvikling av informasjon om tannhelse og tannbehandling Totalt for etablering av markedsportalen Årlige driftskostnader Forvaltning av markedsportalen Lisenser og videre utvikling Totalt årlige driftskostnader Prisanslag 1-1,5 mill. 1,5 mill. 1,5 mill. 4-4,5 mill. 1 mill. 1 mill. 2 mill. Forutsetninger som ligger til grunn for kostnadsoverslaget: Portalen driftes av Forbrukerrådet. Utvikling av informasjon om tannhelse og tannbehandling legger til grunn de prinsipper som er skissert av Tannhjelpen. Kostnader knyttet til tilpasninger i EPJ-systemene dekkes av leverandørene selv. 52

53 9 Arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppen er omforent vedrørende de anbefalinger som legges frem i denne rapporten. 9.1 Overordnende forutsetninger Portalen må utformes på forbrukernes premisser, herunder ha et forståelig språk og være lett å navigere i. Det må avsettes ressurser til å informere tannhelsepersonell både om markedsportalens hensikt, innhold og prinsippene for prisfastsetting. De priser som den reviderte prisopplysningsforskriften vil kreve oppgitt og prisene i markedsportalen må harmonisere. Når det gjelder prisoppslagets innhold bør prisopplysningsforskriften vise til rundskriv. Rundskrivet foreslås forvaltet av Helsedirektoratet. Prisopplysningsforskriften bør inneholde en hjemmel for Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer, til å innhente priser fra tjenesteyter og en meldeplikt for tjenesteyter til å innsende priser til markedsportalen. De overordnede prinsippene for markedsportalen vises i figuren under: Prisopplysningsforskrift (BLD) Hjemmel til å innhente priser fra tjenesteytere, og fastsette hvilke priser tjenesteyter skal oppgi Rundskriv Krav til hvilke priser som skal oppgis og hjemmel til å innhente (Helsedirektoratet) Utvikling og drift av markedsportalen (Portaleier) Markedsportal for tannhelsetjenester Tjenesteytere Tannleger og tannpleiere Myndighetsgodkjent informasjon om tannhelse og tannbehandling Priser og serviceindikatorer Priser Indikatorer på service Spørretjeneste Ofte stilte spm. mv. Forbrukere 53

54 9.2 Eierskap og drift Forbrukerrådet bør eie og drifte portalen. Det vil være naturlig å samle markedsportaler ett sted da det letter inngangsporten for brukerne. Forbrukerrådet drifter allerede tilsvarende portal, og gjenbruk vil redusere oppstarts- og driftskostnader. Det forutsettes at også myndigheter, leverandører, tjenesteytere og forbrukere involveres, både i etablerings- og driftsfasen. 9.3 Innhold Portalen skal omfatte priser for de vanligste behandlingsformer. Prisene vil være gjenstand for endringer som følge av erfaring med prisopplysning og faglig utvikling, Prisene som oppgis må være totalpriser som omfatter hele behandlingsforløpet og som inkluderer alt som må til for å levere aktuell behandling. Årsaken til dette er hensynet både til innhenting av prisene fra tjenesteyter og hensynet til at en gjennomsnittsforbruker enkelt skal kunne innhente priser og foreta sammenligninger av tjenester. Portalen bør også inneholde opplysninger som gir et bilde av hvilket servicenivå tjenesteyteren representerer. Dette kan bl.a. være geografisk beliggenhet, antall år i praksis, formell kompetanseheving, medlem i yrkesorganisasjon, avtale om direkte oppgjør, kontaktinformasjon, tilgjengelighet for personer med funksjonshemming, om tjenesteyter tar i mot nye brukere, ventetid for time og type av beredskap for akutte problemer. Det bør imidlertid være frivillig for behandler å oppgi disse opplysningene. Portalen bør innholde informasjon om tannhelse og tannbehandling, godkjent av helsemyndighetene. Det forutsettes at utvikling av denne delen skjer i henhold til de lover, forskrifter og regler som regulerer denne type anskaffelser. 9.4 Teknisk løsning Det tekniske systemet i Finansportalen og de prinsipper en her bruker for innhenting av data og presentasjon av disse, bør gjenbrukes så langt det lar seg gjøre. Innhenting av data bør fortrinnsvis skje automatisk fra EPJ-systemene via Norsk Helsenett. Det må imidlertid også tilrettelegges for manuell registrering. Programplattform må enkelt tillate utvidelser og endringer. Løsningene må være i tråd med gjeldende lovverk og Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. 9.5 Kostnader Engangskostnader for oppstart av tannhelseportalen er beregnet til mellom 4 og 4,5 millioner kroner. De årlige drifts- og forvaltningskostnadene er beregnet til noe under 2 millioner kroner. Det tas forbehold om at driftskostnadene kan øke i andre driftsår eller senere. Det må avsettes ressurser til informasjon om portalen både til forbrukere og tjenesteytere. 54

55 9.6 Videre arbeid Arbeidsgruppens anbefalinger er på et overordnet nivå. Ved vedtak om oppstart av portal, må de overordnede anbefalingene operasjonaliseres og implementeres. Etablering av markedsportalen vil forutsette samarbeid mellom eier av portalen og Helsedirektoratet. I tillegg må relevante aktører involveres, blant annet EPJleverandørene. Vi anslår at portalen kan lanseres ca 12 til 15 måneder etter at prosjektet startes, forutsatt at det avsettes tilstrekkelig ressurser. 55

56 10 Referanser Ekornrud, T. og Jensen, A. Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk. SSB, Rapporter 29/2010. Evjen G, Grytten J, Ramstad T, Ødegaard J, Stenvik A. Malokklusjoner og søknad til folketrygden. Nor Tannlegeforen Tid 2001; 111: Forbrukerrådet. Nye markedsportaler en mer opplyst forbruker. Rapport, Forbrukerrådet Forbrukerrådet. Tannpine, priser og tilgjengelighet en rapport om tannlegemarkedet. Rapport, Forbrukerrådet, Grytten, J. Skau, I og Holst, D. Endringer i utgifter og honorarer for tannbehandling Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114 nr 14. Grytten, J. og Skau, I. Honorarer og inntekter i privat tannlegepraksis 2006, Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO, Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i endodonti 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO, Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i oral kirurgi 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i periodonti 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Spesialistpraksisen i protetikk 2007, Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO Grytten, J. og Skau, I. Kjeveortopedisk praksis i Rapport, Seksjon for samfunnsordontologi, UiO Grytten J, Holst D, Skau I. Prisbevissthet, kvalitet og valg av tannlege. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: Grytten J, Holst D, Skau I. Tilfredshet med tannhelsetjenesten i den voksne befolkningen. Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: Holst D, Grytten J, Skau I. Etterspørsel etter og utgifter til tannbehandling i den voksne befolkningen. Utredning foretatt på oppdrag fra Lovutvalet for tannhelsetenesta. Seksjon for samfunnsodontologi, Odontologisk fakultet, UiO, Konkurransetilsynet. Frie yrker friere konkurranse? Konkurransetilsynets skriftserie 3/

57 Lavik R. Prisbevissthet. En studie av handleatferd i Norge og Sverige. Rapport nr Statens institutt for forbruksforskning (SIFO); St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning framtidas tannhelsetjenester. Helse- og omsorgsdepartementet. St. prp. nr. 1 ( ) Barne- og likestillingsdepartementet. St. prp. nr 20 ( ) Om endringar i statsbudsjettet Barne- og likestillingsdepartementet Tandvård och konkurrens. Konkurrensverkets rapportserie. 2004:1, s 50. The private dentistry market in the UK. Office of fair trading. OFT 630:2003. Ot.prp. nr. 6 ( ) A) Om lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) B) Om lov om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) s Arbeids- og administrasjonsdepartementet. 57

58 11 Vedlegg: Beskrivelse og kostnadsberegning Tannhjelpen Morten Klepp AS Solakrossen 14, 4050 Sola Foretaksnr Tlf Mobil Innledning, historikk Prosjektet Tannhjelpen startet i 2007, basert på et opplevd behov for informasjonstjeneste om tenner og tannhelse, rettet mot publikum eller brukere av tannhelsetjenester i både privat og offentlig regi. Utgangspunktet har vært at god og tilrettelagt informasjon eller formidling om tannhelse og tannbehandling ikke har vært tilgjengelig utenfor tannlegekontoret/klinikken. Tannlegebesøket er for mange ikke er egnet tid eller sted for kunnskapsformidling. Målsetning er å formidle et positivt og konstruktivt budskap om tannhelse og tannbehandling. Internett framstår som beste formidlingskanal. Illustrert materiale ble valgt som et hovedelement i formidlingen, og animasjoner foretrekkes fordi det tillater forenklinger eller forsterkninger uten å virke støtende eller vekke reaksjoner på samme måte som ekte bilder og video kan. Samtidig gir animasjoner en unik mulighet til å tydeliggjøre et ønsket budskap. Samarbeid med innledet med VisCo AS i Stavanger, med siktemål å utarbeide en 3D Master Tann/kjeve modell for å illustrere tann- og kjeveanatomi, tannkrone- og tannrotanatomi. I tillegg tannkjøttets overflatestruktur, ulike sykdomsprosesser og behandlingsformer. Det ble søkt og innvilget støtte fra Skattefunn, Norsk Forskningsråd. Domenenavnene tannhjelpen.no og tannhjelpen.com ble sikret, logo ble utarbeidet og Tannhjelpen fikk i september 2008 innvilget Varemerkeregistering i Norge (nr ). I arbeidet med å framstille illustrasjoner, og samtidig utforme en nettside ble det gjort noen viktige erfaringer og erkjennelser - Utarbeidelse av 3D modeller og animasjoner var svært ressurskrevende. - Utforming av en interaktiv hjemmeside med fastlegging av meny struktur for framtidig utvidelse av innhold, førte til en klar erkjennelse av manglende kunnskap om behovene til brukerne eller målgruppen. - Mulighet for inntjening syntes begrenset til annonsering. Potensialet for annonseinntekter ble vurdert som usikkert, samtidig som annonsering primært er uønsket. Fordi det kan være vanskelig å skille annonser fra redaksjonelt innhold på tilsvarende nettsider. 58