Eva-Cathrine Bugten Sara Kristin Hansen. 20.mai 2015 Bachelor innen EK205E Ledelse og Markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eva-Cathrine Bugten Sara Kristin Hansen. 20.mai 2015 Bachelor innen EK205E Ledelse og Markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi"

Transkript

1 Business to Business relasjoner ved innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv: Case Widerøe Fly & Bike og Hurtigrutens landbaserte opplevelser Eva-Cathrine Bugten Sara Kristin Hansen 20.mai 2015 Bachelor innen EK205E Ledelse og Markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi Handelshøgskolen i Bodø ved Universitetet i Nordland

2 Abstrakt This is the final assignment in our Bachelor in Business Administration at the Bodø Graduate School of Business, with the profiling Management and Marketing in the service- and experience economy. In our thesis we have looked at how relationships affect innovation and production in experience-based tourism in Helgeland. We chose to look at the relationships between the different actors in this area, by looking at the advantages and disadvantages that arise in such a relationship. Through our research question "What impact does Business to Business relationships by innovation and production in experience-based tourism have?" We have tried to gain a better understanding of how collaboration works as a resource in this area. Experiences are a big part of Norwegian tourism, as it becomes more and more relevant in today's society. Based on our interviews we got a better understanding of how the cooperation between large and small actors works. When we had analyzed our findings we saw that networking is essential in tourism to strengthen its position. The large businesses have a strong marketing position and the small actors have a strong local base, which strengthens the experience product. They are relational interdependent by complementing each other with various resources. Confidence was the main factor for a strong relationship, while it was important to have common goals. Good relationships and networks lead to value creation and development in Helgeland.!i

3 Forord Denne oppgaven er skrevet som en avsluttende del av vår bachelorutdanning i økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland. Oppgaven utgjør 15 studiepoeng og er skrevet innen profileringen Ledelse og Markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi. Ut fra vår profilering valgte vi å se på hvordan business to business relasjoner mellom små og store bedrifter påvirker innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv, med fokus på Helgeland. Vi ønsker først og fremst å rette en stor takk til vår veileder Dorthe Eide, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø, da hennes fagkompetanse og veiledning har vœrt uvurderlig for oss gjennom hele prosessen. Videre takker vi alle bedriftene og informantene som tok seg tid til oss og tok oss godt imot, Hurtigruten, Widerøe, Visit Helgeland, Norsk Havbrukssenter og Vegaøyan Verdensarv. De gav oss nyttig informasjon og gode svar, på den måten har det gjort det mulig for oss å gjennomføre denne oppgaven. Vi ønsker til slutt å rette en takk til forskningsprogrammet Opplevelser i Nord for finansiell støtte, som har gjort det mulig for oss å besøke bedriftene på Helgeland. Bodø 20. mai 2015 Eva-Cathrine Bugten Sara Kristin Hansen!ii

4 Sammendrag I vår bacheloroppgave har vi tatt for oss hvordan relasjoner påvirker innovasjon og produksjon innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland. Gjennom vår problemstilling «Hvilken betydning har Business to Business relasjoner ved innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv?» har vi forsøkt å få en bedre forståelse av hvordan samarbeid fungerer som en ressurs på dette området.vi ønsket å se på hvordan forholdet mellom store og små aktører er, ved å se på hvilke fordeler og ulemper som oppstår i et slikt samarbeidsforhold. Opplevelser er en stor del av norsk reiseliv, da det blir mer og mer aktuelt i dagens samfunn. I vårt litteraturstudie så vi nœrmere på hva en opplevelse er og hvordan man skaper en attraktiv opplevelse. Vi så videre på innovasjonsprosessen, hvordan ideer skaper nye opplevelser eller forbedrer eksisterende. Innovasjon oppstår ofte gjennom nettverk, ved hjelp av relasjonell kapital man innehar kan man lettere komme igang med denne prosessen og skape unike opplevelser. Litteraturen drar frem at man gjennom relasjoner og nettverk har en større sjanse til å lykkes, men at samarbeidet er noe man må jobbe med for å skape tillit. Det er en forutsetting at man har felles mål og relasjonell avhengighet blir dratt frem som et viktig element for at et nettverk skal fungere optimalt. I vårt empiriske studie tok vi for oss fem bedrifter som vi hadde halvstrukturerte intervju med. I vårt casestudie intervjuet vi to store aktører, Hurtigruten og Widerøe, og noen av deres samarbeidspartnere: Visit Helgeland, Norsk Havbrukssenter og Vegaøyan Verdensarv. På bakgrunn av våre forskningspørsmål lagde vi intervjuguider hvor vi fikk en bedre forståelse av hvordan samarbeidet mellom store og små aktører fungerer. Da vi hadde analysert våre funn så vi at nettverksbygging er essensielt innen reiseliv for å styrke ens posisjon. De store aktørene sitter på et sterkt markedsapparat og de små aktørene har en solid lokal forankring, noe som styrker opplevelsesproduktet. Dette gjør at de er relasjonell avhengige av hverandre ved at de bidrar med ulike resurser. Tillit ble trekt frem som den viktigste faktoren for et godt samarbeid, samtidig som det var viktig med felles mål. Vi så at gode relasjoner og nettverk fører til verdiskaping og utvikling på Helgeland.!iii

5 Innholdsfortegnelse Abstrakt... i Forord... ii Sammendrag... iii Figuroversikt... vii Tabelloversikt... vii Bildeoversikt... vii 1. Innledning Bakgrunn Problemstilling Empirisk felt Oppgavens struktur Opplevelser Hva er opplevelser Forskjellen mellom tjenester og opplevelser The Sweet Spot Ulike typer opplevelser Landskapsopplevelser Dramaturgi Våre antagelser Innovasjon Hva er innovasjon Nettverk og innovasjon Fire perspektiver på nettverksdrevet læring og innovasjon Innovation with care... 17!iv

6 3.5 Våre antagelser Relasjoner Hva er relasjoner Relasjonsmarkedsføring Valg av samarbeidspartner Oppstart av allianser Tillit og relasjoner Relasjonsbygging Relasjonell avhengighet Våre antagelser Våre antagelser oppsummert Metode Problemstilling Forskningsdesign Datainnsamling Valg av case og informanter Intervju Dataanalyse Studiets kvalitet Presentasjon av data og analyse Presentasjon av bedriftene Hurtigruten Widerøe Visit Helgeland Norsk Havbrukssenter Vegaøyan Verdensarv... 44!v

7 6.2 Kategoriene våre Opplevelse Opplevelsesrommet Opplevelser som støtteprodukt Verdiskaping Dramaturgi Innovasjon Samarbeid Utvikling Innovasjonsprosessen Investeringer Relasjon Utvelgelse Felles mål Tillit Fremmende og Hemmende faktorer Avsluttende Avsluttende drøfting og konklusjon Forslag til videre forskning Litteraturliste: Vedlegg... I... V Vedlegg 1: Vedlegg 2:... V... IX!vi

8 Figuroversikt Figur 1: The Sweet Spot...5 Figur 2: Kategorier av opplevelsesvirksomhet...6 Figur 3: Opplevelsesrommet...7 Figur 4: Dramaturgikurve...8 Figur 5: Påvirkning av innovasjonsevne...12 Figur 6: Fire perspektiver nettverksdrevet lœring og innovasjon...14 Figur 7: SWOT Figur 8: De tre k-ene...23 Figur 9: Vår figur...28 Figur 10: Forskningsprosessen...33 Figur 11: Norsk Havbrukssenterets dramaturgikurve...51 Figur 12: Vår kategori illustrasjon...67 Figur 13: Vår illustrasjon av samarbeid Hurtigruten...68 Figur 14: Vår illustrasjon av samarbeid Widerøe...69 Figur 15: Vår illustrasjon av hemmende og fremmende faktorer...70 Tabelloversikt Tabell 1: Presentasjon av Casene...35 Tabell 2: Vår sammenlignings modell av Store aktører VS. Små aktører...72 Bildeoversikt Bilde 1: Hurtigruten...40 Bilde 2: Utleie sykkel med Widerøe reklame...41 Bilde 3: Torghatten...42 Bilde 4: Norsk Havbrukssenter...43 Bilde 5: Norsk Havbrukssenter...43 Bilde 6: Vega...44 Bilde 7: Vega...44!vii

9 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Opplevelser blir mer og mer aktuelt i en ferie situasjon, det er ofte ikke lengre nok med en avslappende ferie. Man ønsker i større grad å utfordre seg selv og oppleve nye spennende ting. Undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå på vegne av Innovasjon Norge i 2014 bekrefter dette, Innovasjon Norges direktør Anita Krohn Traaseth uttalte på deres nettside: «Vi er i ferd med å gå fra transportturisme til opplevelsesturisme. Tidligere har nordmenn brukt en stadig større del av feriebudsjettet i utlandet. Nå opplever vi at det er mer fokus på å utforske nye sider ved Norge der den gode matopplevelser inngår som naturlig del ferien» (Innovasjon Norge, 2015b). Store aktører i norsk reiseliv har fått et større fokus på å bevistgjøre nordmenn om eget land, med ønske om at de skal velge Norge som feriedestinasjon. Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin uttaler at de lenge har jobbet med å markedsføre Norge som en feriedestinasjon med stor natur og opplevelsesmuligheter og ut fra Statistisk sentralbyrå sin undersøkelse ser det ut til at de har lykkes med arbeidet (Innovasjon Norge, 2015a). Tall fra samme undersøkelse viser en økning fra 2013 til 2014 i det totale forbruket på 1,5 milliarder kroner (Innovasjon Norge, 2015b). En ny rapport utarbeidet av NHO viser at norsk reiseliv skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, av disse står opplevelsesbransjen for 8 milliarder kroner i 2013, dette er en tredobling fra 2001 (NHO, 2015). Man ser at de store aktørene innen reiseliv i større grad involverer lokale leverandører for å skape en sterkere opplevelse for kundene, hvor samarbeid står sentralt for innovativ konseptutvikling. Studier viser at samarbeid i ulike varianter har en positiv virkning på innovasjon (Mehmetoglu, Teigen & Haraldsen, 2009). Regjeringen har også fått et større fokus på å utvikle norsk reiseliv. Og har uttalt at i 2016 kommer det en større stortingsmelding på dette området (NHO, 2015). Vi ønsker å studere hvordan relasjoner fungerer som ressurser for både små og store aktører, og hva som er fordeler og ulemper ved relasjonell innovasjon. Hvordan et godt samarbeid fører til at ulike erfaringer og ressurser går på tvers av de involverte bedriftene. Gjennom dette nettverket skapes det ofte en gjensidig avhengighet mellom partene for å sikre seg en!1

10 stabil kundemasse og en større markedsandel. Det stilles forventninger til relasjonen fra de involverte partene og via deres ulike erfaringer kan det oppstå innovasjon av nye produkter eller ny anvendelse av eksisterende produkter. 1.2 Problemstilling Vi vil i forbindelse med vår bacheloroppgave se nærmere på de relasjoner som oppstår når ulike bedrifter samarbeider for å skape en helhetlig opplevelse. For å avgrense temaet og nå vårt mål har vi laget en problemstilling. Vår problemstilling er som følger: Hvilken betydning har Business to Business relasjoner ved innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv? For å få svar på vår problemstilling har vi utarbeidet to forskningsspørsmål: - Hvordan foregår samarbeidsdrevet innovasjon og produksjon i opplevelesbasert reiseliv? - Hva er viktige fremmende og hemmende faktorer for å lykkes med Business to Business drevet innovasjon og produksjon i opplevelesbasert reiseliv? Gjennom vårt studie ser vi på viktigheten av relasjoner og hva som skal til for å vœre en attraktiv samarbeidspartner i opplevelsebasert reiseliv. Hvordan utvelgelsesprosessen av samarbeidspartnere foregår og hvordan det fører til utvikling av nye opplevelseskonsepter. Formålet med oppgaven vår er å forstå hva som best fører til innovativt arbeid i opplevelsesbasert reiseliv. Er det slik at relasjonell avhengighet er den viktigste faktoren som bidrar til dette arbeidet? Vi ønsker å kunne bruke vårt arbeid og funn fra denne oppgaven om viktigheten av gode relasjoner videre i vårt yrkesaktive liv så vel som hverdagslige liv. 1.3 Empirisk felt Vi har valgt å se nœrmere på to store aktører i opplevelsesbasert reiseliv, Widerøe og Hurtigruten. De har utviklet ulike konsept for å skape oppmerksomhet rundt dem og deres!2

11 produkt, for å få folk til å bruke dem som aktør for opplevelser. Widerøe har blant annet utviklet konseptet Fly & Bike, på et utvalg av destinasjoner hvor kundene kan bestille sykkel som står klar på flyplassen. Det er utarbeidet ulike ruter og forslag til opplevelser en bør få med seg på de ulike destinasjonene. Sykkelen kan leveres tilbake på samme flyplass, så kan reisen fortsette videre til neste plass. Hurtigruten har også bidratt til utvikling av ulike landbaserte opplevelser gjennom samarbeid med opplevelsbaserte leverandører langs kysten. Her er det lagt til rette for ulike opplevelser som kundene kan velge på sin reise med Hurtigruten. Dette er to store aktører innenfor transport, som også har fokus på opplevelser. Ettersom vi ønsker å avgrense området ser vi på konseptpakkene til Hurtigruten og Widerøe som er lokalisert på Helgeland. Vi ønsker å se på hvordan bedriftene fokuserer på innovasjon og produksjon av opplevelser, og hvordan de involverer sine underleverandører for å skape en helhetlig opplevelse gjennom Business to Business relasjoner. 1.4 Oppgavens struktur Den teoretiske delen av oppgaven vår er delt inn i tre deler hvor vi ser nœrmere på hva en opplevelse er, hvordan samarbeid påvirker opplevelsesdesign og viktigheten av relasjon for å oppnå dette. Kapittel 5 er vårt metodekapittel hvor vi går på de metodiske vurderingene som er gjort før selve undersøkelsen. Vi går også inn på hvordan selve intervjusituasjonen av informantene foregikk. I kapittel 6 presenterer vi casene, dataene og analysen av datamaterialet fra intervjuene. Siste kapittel nummer 7 presenterer vi den avsluttende drøftingen og konklusjonen.!3

12 2. Opplevelser Ettersom vår problemstilling i er rettet mot opplevelsesbasert reiseliv Hvilken betydning har Business to Business relasjoner ved innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv? vil vil derfor redegjøre for aktuell teori rundt opplevelser i dette kapittelet. 2.1 Hva er opplevelser Ordet opplevelse har en bred betydning og blir brukt i mange ulike sammenhenger, alt fra dagligdagse hendelser til de ekstraordinære hendelsene. I følge Pine & Gilmore (1999:11-12) «oppstår en opplevelse når en bedrift bevist bruker produkter som støtte og service som en fase for få kunden engasjert, med mål å skape noe minneverdig.» Altså legges det en merverdi til en tjeneste, man betaler ikke ekstra for tjenesten, men for å få noe minneverdig ut av hendelsen (Pine & Gilmore, 1999). Opplevelser blir ofte forklart som en hendelse man ser på som minneverdig. Det blir også ofte sett på i en større grad som en samhandling mellom leverandør av opplevelsen og forbrukeren. Kunden som skal vœre med på denne opplevelsen må vœre delaktig i gjennomførelsen av aktiviteten for å skape en god opplevelse. Det er viktig at kunden er med i gjennomføringen for å bli engasjert og være med på å skape en minnerik opplevelse (Pedersen, 2012). Mossberg & Hagen (2007) mener opplevelser er når man får noe følelsesmessig ut av hendelsen, og at det er gjennomføringen som er viktig og ikke resultatet. Man skifter fokus fra sluttproduktet og fokuserer heller på at prosessen skal vœre minnerik. For å kunne lage en minnerik opplevelse må man skape denne sammen, både vert og kunde må samskape opplevelsen. Denne samskapingen skjer i gjennomføringen av opplevelsen, men det må vœre lagt opp til at denne prosessen kan skje. Det er tilbyders ansvar at det på forhånd gjennom design- og utviklingsfasen av opplevelsen er lagt opp til at denne samskapingen kan skje (Pedersen, 2012). Pedersen (2012) beskriver opplevelsesøkonomi som opplevelser som skaper grunnlag for verdiskaping og innovasjon. Innen opplevelser er man da ute etter å skape en verdi for!4

13 kunden, man ser ikke lengre på service som noe man er villig å betale ekstra for, fordi dette er gitt at det skal inngå. Vi ser at verdien ligger i den menneskelige utviklingen og verdiskapingen, det er det man er villige å betale ekstra for. Vi velger å se på en opplevelse som et resultat av samhandling mellom ulike parter hvor kunden står for mye av gjennomføringen. Dette for å skape en verdi for kunden på det emosjonelle plan. 2.2 Forskjellen mellom tjenester og opplevelser I følge Pine & Gilmore (1999) har opplevelser alltid eksistert i service markedet, men det har ikke blitt skilt ut fra service før i senere tid. Det har tidligere bare blitt sett på som en del av servicen og ikke gitt en egenverdi. Når man kjøper en tjeneste er man ute etter at noen skal gjøre en rekke aktiviteter for deg. Mens når du kjøper en opplevelse er det gjennomføringen, følelsene og minnene du sitter igjen med etterpå som er det viktige. Det blir også bemerket at man i opplevelser er avhengig av å ta hensyn til kunden og skape en relasjon mellom kunden og tilbyder. Ettersom man er avhengig av kundens deltakelse for å få en vellykket opplevelse så må man skape en god relasjon til kunden. I tradisjonell tjenesteleveranse er ikke forholdet mellom kunde og tilbyder like viktig. Der er det sluttproduktet som er viktig og ikke prosessen som førte ditt (Pedersen, 2012). 2.3 The Sweet Spot Gjennom modellen The Sweet Spot til Pine & Gilmore (1999) ser vi at opplevelser har to dimensjoner, den første dimensjonen er kunde involvering og den andre er tilknytningen kunden føler til opplevelsen. Det er innenfor disse dimensjonene ulike spekter av involvering fra observasjon til aktiv deltakelse. Den viser også ulik tilknytning, i hvor stor grad kundene tar opplevelsen Figur 1: The Sweet Spot (Pine & Gilmore,1999:30).!5

14 innover seg, fra absorberende til fordypende. Vi kan videre dele opplevelser inn i fire kategorier avhengig av hvor aktiv og fordypende kundene er i opplevelsen. Underholdene opplevelser trenger ofte mindre aktiv deltakelse fra kunden og de trekker til seg det om skjer med et ønske om å føle noe. Den andre delen som krever lite deltakelse får vi fra estetikk, det vil si at man er beveget og fordypet av det ytre rundt dem, som for eksempel ved en naturopplevelse hvor man er tilstede i opplevelsen. På den andre siden hvor man trenger mer deltakelse, men også blir fordypet er drømmende eller eskapisme-opplevelse, som for eksempel utøvelse av kunst hvor man er mer involvert. Den siste kategorien er lœrende opplevelse her absorberer man kunnskapen, er mer aktiv deltakende og hvor målet er lœring. Det optimale er å havne i det søte balansepunkt i midten av modellen hvor man har en perfekt fordeling av de ulike elementene (Mossberg & Hagen, 2007). 2.4 Ulike typer opplevelser Det er også ulike kategorier av opplevelsesvirksomhet. Som vist i figur to defineres det som fire ulike kategorier hvor vi skiller mellom fremmøtebaserte opplevelser og distribuerte opplevelser. Innenfor disse skiller vi så mellom primœre og sekundœre opplevelser. De distribuerte opplevelsene kan oppleves hjemme mens de fremmøtebaserte må oppsøkes. Det er også ulike formål med opplevelsen, hvis man i hovedsak ønsker å selge et annet Figur 2: Kategorier av opplevelsesvirksomhet (Pedersen, 2012:37). produkt blir opplevelsen sekundœr. Da er hovedfokuset og få solgt et annet produkt og ikke opplevelsen i seg selv. Når formålet er opplevelsen blir den det primære målet, og det er opplevelsen som er det viktigste (Pedersen, 2012). Når gode og riktige opplevelser skal produseres er kreativitet og vilje blant de ansatte nødvendig (Lunnan & Nygaard, 2011).!6

15 Mossberg (2007) beskriver opplevelsesrommet med ulike element der opplevelsen blir produsert samt levert og hvor kunden konsumerer produktet, de fysiske omgivelsene rundt produktet er også sentralt. Vi ser her at det er forskjell fra tradisjonell service-leveranse ved at alt foregår fremfor kunden. Hvor kundens interaksjon mellom både leverandør og andre kunder er vesentlig. I et opplevelsesrom er utviklingen av opplevelser og tjenester svært viktig Figur 3: Opplevelsesrommet, (Mossberg & Hagen, 2007:30). ettersom det setter mye av stemningen rundt produktet. Et opplevelsesrom kan vœre permanent eller ikke-permanent eller bli sett på som et opplevelsesområdet. Permanente opplevelsesrom er bygninger eller massive konstruksjoner som ikke er satt opp for bare en avgrenset periode, som for eksempel kirker eller fornøyelsesparker. Det ikke-permanente opplevelsesrommet er konstruksjoner som er ment å bli tatt ned etter en tidsavgrenset periode, som for eksempel Parken festivalen i Bodø eller kunstprosjektet SALT på Sandhornøya. Det er konstruksjoner som blir satt opp en begrenset periode og bare kan oppleves der og da. Ettersom det ofte er flere permanente og ikke-permanente konstruksjoner på en destinasjon, kaller man det for opplevelsesområdet. Kunden drar til en destinasjon for å oppleve ulike opplevelser og kan da i stedet for å skille mellom destinasjon, produktområdet og ulike bedrifters interesse kalle det for opplevelsesområdet. Dette omfavner de ulike aktørene som er inne i bildet for å skape et helhetlig opplevelsesområde (Mossberg & Hagen, 2007). 2.5 Landskapsopplevelser Det finnes som nevnt tidligere ulike typer opplevelser og vi ønsker å se litt nærmere på landskapsopplevelser. Opplevelses-turisme i Norge er i i stor grad basert på naturopplevelser,!7

16 da er det ikke bare snakk om de ekstreme naturopplevelsene, men all opplevelse som er avhengig av naturen. Det er mye natur i Norge og vi kan se på all natur som vakker og emosjonell anvendelig. Ved å bruke landskap som opplevelsesrom kreves det respekt for naturen og en gjennomtenkt prosess med fokus på hva vi ønsker å formidle. Ved å bruke naturen må man ta hensyn til dens krefter, påvirkning og tenke igjennom hvilken stemning man prøver å fremme. Det vil også si at det er viktig at man tenker på at produktene og opplevelsen har sammenheng med landskapet. Hvis man ønsker å lage en opplevelse som skal skape en følelse av å gå tilbake til naturen og for eksempel de gamle vikingene, så må man ta bort de forstyrrende elementene som kan få kunden ut av stemningen. Når man da skal skape dette opplevelsesrommet må man se naturen i sammenheng med det materielle og greie å lage en autentisk stemning som tar kundene bort fra nåtiden. Hvis det da er mange moderne elementer som forstyrrer stemningen vil opplevelsen ikke bli optimal for kunden (Pedersen, 2012). 2.6 Dramaturgi Dramaturgi i opplevelse sammenheng er en grafisk fremstilling av spenningsforholdet i oppbygning av en opplevelse. Det er en rekke aktiviteter som bygger opp spenningen som blir sett på i en helhetlig sammenheng. Man kan vise dette visuelt ved å lage en graf som viser hvordan hver aktivitet oppleves av kundene. Figur 4: Dramaturgikurve (Pedersen, 2012:204). Den illustrere fra start til slutt hvordan oppbygningen i opplevelsen er med høyde- og lavpunktene. En ideel dramaturgi kurve har en stigende kurve opp til høydepunktet for så få en rask nedstiging med en liten overraskende opptur mot avslutningen. Når man!8

17 lager dramaturgi kurver til ulike opplevelser vil de ofte ikke vœre like idealkurven, det vil ikke si at den er feil. Men som regel kan de fleste opplevelsene utbedres for å få en en forbedret dramaturgisk oppbygging (Pedersen, 2012). Når man snakker om dramaturgi i opplevelse sammenheng, ser man på verden som scene og menneskene som symboler. Front stage er den delen av opplevelsen som kunden er med på og ser, mens back stage er det som foregår på forhånd, det som kundene ikke ser. Termene er hentet fra teater og man kan se på opplevelsen som en forestilling som er laget for å skape en best mulig opplevelse ved å involvere kundene. Selv om det er et planlagt opplegg med ulike elementer er det rom for å improvisere og tilrettelegge ved behov (Mossberg & Hagen, 2007). Kjerne produktet, eller opplevelsen, er det som skjer on stage altså med gjestene, mens konseptet er utviklet back stage. Selv om det er kjerne produktet som er den avgjørende faktoren for kunden, så er den avhengig av et godt apparat back stage ettersom det er der man utvikler konseptet. Den totale opplevelsen for kundene er sammensatt av kjerne opplevelsen, periferi opplevelsen, tjenester og rammeverket. Alle disse elementene er med å skaper en verdi for kunden. Rammeverket er bestående av både den sosiale delen og historiefortellingen (Sundbo & Darmer, 2008). Historiefortelling kan brukes i formidling av opplevelser, man forteller ikke bare en historie til gjestene, men man får gjestene med inn i historien. Her bruker man historien som et bakteppe for å engasjere gjestene til å bli en del av opplevelsen, og i etterkant bearbeider de det ved å gjenfortelle det til andre. Dette er med på å skape en helhetlig forståelse av enkelthendelser og en referanseramme. Det er to måter a bruke historiefortelling i opplevelse sammenheng, det kan vœre en del av opplevelsen eller det kan vœre opplevelsen. Når man bruker fortellingen som del av opplevelsen er den med på å lage stemningen man ønsker, men det er et annet produkt som er hoved opplevelsen. Mens når opplevelsen er selve historiefortellingen blir man satt inn i historien og følger den, det kan vœre guiding på en gammel gård hvor man blir satt tilbake i tid (Pedersen, 2012).!9

18 2.7 Våre antagelser I følge Pine & Gilmore (1999:11-12) «oppstår en opplevelse når en bedrift bevist bruker produkter som støtte og service som en fase for få kunden engasjert, med mål å skape noe minneverdig.» Med utgangspunkt i denne definisjonen ønsker vi å se hvordan bedriftene sammen jobber for å skape en minnerik opplevelse for kunden. Bruker de hverandre aktivt i utviklingen av nye opplevelser? Vi tror samspillet mellom bedrifter er viktige for å kunne skape noe bra, man klarer sjelden alene å lage noe som flere skal vœre samlet om. Hvilke verdier står høyest i fokus ved produksjon av opplevelser? Er kundenes utbytte viktigst eller er det økonomien som er den største motivatoren. Ut fra teorien ser vi hvor viktig det er med fokus på kundenes opplevelse av produktet, men vi antar det alltid vil vœre et økonomisk motiv bak en opplevelse. Vi ønsker å se om det kan overskygge kvaliteten på produksjon og innovasjonsprosessen. Med tanke på at vi har valgt Helgeland som forskningsområde, antar vi at i utviklingen av opplevelser blir naturen brukt aktivt for å heve opplevelsen, samarbeidende bedrifter går sammen om å skape et opplevelsesområde.!10

19 3. Innovasjon Med tanke på vår problemstilling Hvilken betydning har Business to Business relasjoner ved innovasjon og produksjon i opplevelsesbasert reiseliv? har vi tatt for oss teori om innovasjon og innovasjonsprosesser. 3.1 Hva er innovasjon Forskning viser blant annet at innovasjon er en naturlig prosess i bedrifter, og oppstår ofte ut fra praktiske erfaringer. Den involverer medarbeidere, kunder og eksterne samarbeidspartnere (Eide & Fuglsang, 2015 kommer). En av definisjonene på innovasjon er «Innovasjon refererer til prosessen ved å bringe en hvilken som helst ny, problemløsende ide ut i bruk. Ideer for omorganisering, kutte kostnader, nye budsjettsystemer, bedre kommunikasjon eller sette sammen produkter er også innovasjon. Innovasjon er å skape, akseptere og implementere nye ideer, prosesser, produkter eller tjenester. Aksept og implementering er sentrale begreper i denne definisjonen; noe som innebærer evnen til å endre og tilpasse seg» (Hjalager, 2010:2, vår oversettelse). En annen definisjon av Tidd et.al. gjengitt i (Sundbo, Sørensen & Fuglsang, 2013:229, vår oversettelse) «Innovasjon, realiseringen av en forretningside, det vil si en som enten introduserer et produkt som er akseptert av markedet eller en prosess eller markedsinnovasjon som øker produktiviteten, og dermed gi firmaet en bedre posisjon når det gjelder priskonkurranse eller som forbedrer markedsposisjonen.» Innovasjon er ikke bare utvikling av nye produkter, men også å sette sammen eksisterende produkter til en helhetlig tjeneste/opplevelse og styrke produktet man sitter på i markedet. Man kan videre si at innovasjon handler om å la kundene akseptere og ta i bruk ideer (Sundbo et al., 2013). Som sagt viser forskning at det er viktig å involvere kundene sammen med eksisterende medarbeidere og eksterne samarbeidspartnere for skape et produkt som markedet etterspør.!11

20 En innovasjonsundersøkelse fra 2005 som er gjort i norsk næringsliv, sammen med en analyse gjort i 15 europeiske land, viser at tendensen på at samarbeid i ulike varianter synes å være innovasjonsfremmende. Videre i innovasjonsundersøkelsen ser man at informasjon til bruk i innovasjonsarbeid heller kommer fra foretaket internt, enn eksternt. Dette kan bety at involvering av ansatte i større grad er viktig og videre kan gi større kunnskapsdeling og læring (Mehmetoglu et al., 2009). Figur 5: Egenskaper og forhold ved bedriften eller bedrifters relasjon til omgivelsene, som forventes å påvirke innovasjonsevnen (Mehmetoglu et al., 2009:19). På bakgrunn av de ulike studiene er det fremstilt en figur som vi ser ovenfor. Den viser 5 ulike egenskaper/forhold som påvirker innovasjon hos en bedrift. Ved større bedrifter tyder det på at innovasjon er større enn hos små bedrifter. Det å heve kompetansen hos de ansatte og involvere dem i arbeidet fører til bedre innovasjonsevne. Samarbeid på ulike nivå fører til bedre innovasjonsevne og offentlig støtte, noe som kan føre til økt innovasjonsaktiviter (Mehmetoglu et al., 2009).!12

21 3.2 Nettverk og innovasjon Studier som er gjort på hotell i Tyskland viser at samarbeidsrelasjoner er innovasjonsfremmende, en annen studie i utlandet viser at innovasjonsaktiviteten øker jo større hotell det er. I Norge er det gjort en forstudie på norsk bygdeturisme som ser på hvordan samarbeid styrker innovasjon hos små bedrifter. Gode samarbeidsløsninger kommer frem som et viktig punkt sammen med, subkulturelle fellesskap, god kjennskap til ressursgrunnlag og samarbeidskonstruksjonene (Mehmetoglu et al., 2009). Gjennom uformelle og formelle relasjoner får bedrifter som jobber med innovasjon delt på sin kunnskap og kommet med sine ideer, dette ved siden av å jobbe individuelt med innovasjon. Læring og innovasjon på tvers av virksomheter er gjerne enklere fordi en har nærhet og likheter i kunnskap, språk, verktøy, identitet og aktivitet. På den andre siden kan ulikheter på disse områdene åpne opp for nye ideer og kombinasjoner. Nettverk oppstår over alt, både mennesker og virksomheter er relasjonelle, hvem de samhandler med påvirker deres eksistens og ytelse (Eide & Fuglsang, 2015 kommer). I følge Gummesson gjengitt i (Eide & Fuglsang, 2015 kommer: sidetall ukjent) er relasjoner og nettverk viktig i utvikling: «Kreative prosesser og kunnskapsutvikling krever interaksjon mellom individer og yrkesgrupper i tett sammenknyttede sosiale nettverk. De behøver en møteplass for å kunne samhandle Kunnskap forutsetter omfattende kunnskapsrelasjoner og nettverk.» Når vi ser på nettverk innen nœringslivet, samfunn og innen reiseliv er det brukt virkemidler for å oppnå økt verdiskaping, lœring og innovasjon (Eide & Fuglsang, 2015 kommer). Samarbeid kan øke virksomhetens konkurranseevne, og spesielt reiselivsbedrifter er avhengige av et godt samarbeid lokalt og regionalt for å gjøre destinasjoner synlige og attraktive. Gjennom det gode samarbeidet kan de ulike virksomhetene sammen lage og tilby attraktive totalopplevelser, ved at de har noen felles mål. Nettverkene som oppstår er både formelle og uformelle, her utvikler de felles forståelser, verktøy og identitet for å nå de felles mål eller formål (Eide & Fuglsang, 2015 kommer).!13

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar

Detaljer

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Kapitteloversikt 1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Del I Turistopplevelsen 31 2 Den opplevelsesbaserte vending : Konsumentforskningens

Detaljer

Markedskonferansen 2012

Markedskonferansen 2012 Markedskonferansen 2012 Nødvendig strategiprosess for alle kraftleverandører? Hvilke strategiske momenter må man ta stilling til? 1 Hva er det motsatte av strategi? 2 Håp. 3 Hva vil kjennetegne fremtidens

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen Jan Velvin Oslo 14/2-14 Foto: Hemsedal turistkontor Reiseliv ved HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold har et av landets største og mest kompetente

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS «Fersk» doktorgrad Tittel: Memorable moments. Consumer immersion in nature based tourist experiences En del

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Modul 3 Varemerke. Generelt

Modul 3 Varemerke. Generelt Modul 3 Varemerke I denne modulen tar vi for oss begrepet varemerke, gjennomgår bruken av såkalte SWOTanalyser og ser hvordan foreningene kan utarbeide ulike typer profildokumenter. Varemerke er et navn,

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon?

«Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? «Alle» snakker om det, men hva er innovasjon? (Chesbrough, 2003; Chesbrough et al. 2006; Maznevski and Chudoba, 2000) Fra lukket til åpen innovasjon Endring i hvordan kunnskap genereres og deles Tilgang

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

Salg! Business to business. v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School

Salg! Business to business. v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School Salg! Business to business v/ulf Rasmussen Partner, Euro Business School Mega trender for salgsorganisasjoner Kilde: McKinsey & Company - 2014 Side 3 Mega trender for salgsorganisasjoner Kilde: McKinsey

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014

Ungdomsmedvirkning. Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Ungdomsmedvirkning Greåker vgs science linja 2.trinn - INSPIRIA 2013-2014 Hvorfor I Kunnskap om publikumsgruppen Hva opplever ungdom som engasjerende? Hva opptar ungdom? Hvordan opplever ungdom vitensentre

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Ledelse: Samhandling mellom vugge til grav Hva bør vi gjøre for å sikre god samhandling mellom log-kjedenes grenseflater?

Ledelse: Samhandling mellom vugge til grav Hva bør vi gjøre for å sikre god samhandling mellom log-kjedenes grenseflater? Ledelse: Samhandling mellom vugge til grav Hva bør vi gjøre for å sikre god samhandling mellom log-kjedenes grenseflater? Førstelektor/Sr. Forsker Glenn-Egil Torgersen, FHS/FSTS/LOGVIRK - 99092188 Grunn-filosofi:

Detaljer

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid

Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Alle foto: Mye i media Verdiskaping i mineralnæringen gjennom innovasjonsarbeid Høstmøte 2015 Nye metoder og teknologi til å møte bergindustriens utfordringer Rune Finsveen Prosjektleder Mineralklynge

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon

Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon Åpen innovasjon og tjenesteinnovasjon Oversikt, utfordringer og muligheter Grow 2012 Per Egil Pedersen Center for Service Innovation (CSI) Norges handelshøyskole www.nhh.no CSI - Center for Service Innovation

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse. Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design

Å sette pris på en god opplevelse. Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design Å sette pris på en god opplevelse Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design Erika Søfting 2010 Oppmøtebaserte opplevelser Det romlige er vesentlig Veldig viktig for verdien hos gjesten

Detaljer

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for mediedesign - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Kartlegging av innovasjonstyper

Kartlegging av innovasjonstyper Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Workshop i opplevelsesdesign

Workshop i opplevelsesdesign Workshop i opplevelsesdesign Opplevelsesdesign er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted, og å lage opplevelsen slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig blir mest mulig lønnsom

Detaljer