Å skape eit levande lokalsamfunn Tone Sidsel Sanden

Transkript

1 Å skape eit levande lokalsamfunn Tone Sidsel Sanden

2

3

4

5

6 Som o&est i sånne dialogmøter er det vi poli5kere som har dagsorden. Det var en ny situasjon der det var en journalist som fører an. Det var en posi5v opplevelse. Vi fikk vik5ge opplysninger i saken, som ble vik5ge i senere fylkes5ng. Mariann Isumhaugen, fylkespoli5ker

7

8

9

10

11

12 10 Lokalavisa Dølen NYHETER 13. juni 2013 For mye Møllers tran. Utenkeleg. Full støtte. Urealistisk. Idioti. Forslaget om å anlegge ny Skåbuveg på baksida frå Ruste til Tverrbygda møter både hovudristing og anerkjennande nikk. BJØRN SLETTEN Allereie tidleg torsdag morgon kom dei fyrste reaksjonane på Bjarne Slapgards forslag om å bygge ny Skåbuveg langs Kviknebaksida inn til Dølens redaksjon. Bygdautvalsleiar i Kvikne, Jon Helge Silli, meinte ei slik vegløysing vil splitte eit heilt dalføre. Det er eit stort problem med forslaget til Slapgard, og det er at folk bur ikkje langs den traseen han foreslår. Vegen bør vera for folk som bur der, seier Silli. For mye tran Berre nokre minutt etter var gardbrukar Kristian Ekre i Tverrbygda på tråden. Han meiner enkelte her har tatt for mye Møllers tran. Ei slik løysing vil dele eit sokn og ei bygd i to. Ein må heller ikkje gløyme at mange gardsbruk i Kvikne har seter i Tverrbygda, og det vil bli ein meiningslaust lang omveg for desse, seier Ekre. Dermed tok Dølen turen til Skåbu og Tverrbygda for å høyre meir om folks meiningar. Dei er relativt delte. Ved postkassa Ved postkassestativet ved Slåstugu i Tverrbygda møter vi naboane Else Sletten og Kari Sørås som slår av ein prat over rykande ferske aviser. Vegtraseen Slapgard har foreslått, vil ende opp akkurat her. Utenkeleg, seier Else Sletten kontant. Vegen bør gå der den går i dag, meiner ho. For Skåbuvegen er ikkje berre vegen til Skåbu. Kari Sørås er heilt einig. Hadde det vore veg berre for skåbyggingane så! Men kva med Sjur Sande (frå venstre), Ola Veslum og Skjalg Ulset diskuterer alternative Skåbuveg-trasear over ein kaffikopp på Hos Rødhette og Ulven i Skåbu. Vi vil ikkje at bygda vår skal delast. Kari Sørås Faksimile frå Dølen førre veke. oss tverrbygdingar og kvikneverane? spør Sørås. Ho meiner ein slik ny vegtrasé vil splitte heile dalføret i to. Vi vil ikkje at bygda vår skal delast, seier ho bestemt. Rundt kafébordet På kafeen Hos Rødhette og Ulven i Skåbu sentrum er det tid for ein matbit for både arbeidsfolk og andre snakkesalige. Der har diskusjonen allereie gått ei stund, når Dølen stikk innom. Og sjølv om språkbruken er noko dempa når penn og papir ligg på bordet, er Sjur Sande frå Skåbu svært skeptisk til forslaget. For det fyrste er ikkje traseen Jobbar for omkjøringsveg Om meiningane er delte om baksida som hovudfartsåre til Skåbu, er alle samde om at vegen bør rustast opp til omkjøringsveg. i baksida spesielt gunstig i forhold til tungtransporten, som da vil få enda ei stor stigning til Skåbu. For det andre går det ras i baksida også. Og for det tredje: Om ikkje fylkeskommunen klarar å halde ved like éin veg korleis skal dei klare å halde ved like to? Skjalg Ulset på si side, syns forslaget til Slapgard fortener å bli tatt på alvor. Eg trur ikkje dalsida mellom Ungstad og Graupe nokon gong blir rassikker. Få dei reelle kostnadsoverslaga på bordet for fleire alternativ. Gjerne også tunnelalternativ, seier Ulset. Ola Veslum er skeptisk til forslaget, men vil som alle andre ha BJØRN SLETTEN bjorn@dolen.no Torsdag i førre veke fekk formannskapet i Nord-Fron framlagt eit brev frå bygdautvala i Skåbu og Kvikne, der dei gjer greie for opprusting av vegstrekninga mellom Graupsand i tverrbygda og Brattliflata i Ruste den same traseen Bjarne Slapgard tok til orde for å gjera til ny Skåbuveg. Bygdautvalga i Kvikne og Skåbu har vorte kontakta av bygdafolk og næringsaktørar som ser eit stort behov for å etablere eit omkjøringsalternativ, heiter det i trygg veg. Det er jo ikkje alle som vil drive ekstremsport kvar dag, seier han om å kjøre Skåbuvegen. I lunsjpausa Nokon som må gjere nettopp det, er dei som pendlar anten ned til Vinstra eller opp til Skåbu på arbeid. På Skåbu skule finn ein fleire av dei. Lærar Bård Hasz har kjørt vegen mange ganger dagleg dei siste åra. Eg støttar forslaget til Slapgard fullt ut, seier han. Mette Musdalslien er meir skeptisk. Har du bruk for berre å kjøre Vinstra Skåbu ser eg at det kunne vore ei løysing, men ein brevet. Særleg gjeld dette i den perioden utbetringane av strekninga Ungstad Massing skal skje. Nå har politikarane i Nord-Fron gripi tak i saka, og senda den over til fylket. Fyrst personbilar, så tungtransport Dei bed nå om hjelp til å få gjort nødvendige utbetringar i baksida, slik at vegen i fyrste omgang blir kjørbar for personbilar før anleggsperioden på FV 255 startar opp. Dersom det blir sett inn nok maskiner øydelegg da eit bygdesamfunn som naturleg heng i hop, seier Musdalslien. Lærar Eldri Ekre meiner veg og levande bygder heng tett saman. Skal vi ha ei levande bygd i Skåbu må vi tenkje sikkerheit, seier ho. Da er det mindre viktig om vegen går på eine eller andre sida av dalføret. Men lærar Heidi Maurstad, som også er leiar av bygdautvalet i Skåbu, meiner det handlar om meir enn berre veg frå A til Å. Baksidevegen er ein kjempeviktig veg når ein ser kor isolerte vi blir i ein slik situasjon. Men eg tenkjer at som permanent vegløysing blir det litt urealistisk. Ein veg må gå der folk bur, og det gjer noko med bygdesamfunna våre om vegen blir lagt på andre sida, konkluderer Maurstad. er dette gjort i løpet av få dagar. Vidare oppmodar eg Oppland fylkeskommune om også å vera med på finansieringa av trinn 2. Da vil veganlegget kunne brukast til transport av tyngre køyretøy, dvs skogsbilveg klasse 3 eller 4, skriv ordførar i NordFron, Olav Røssum til Fylkeskommunen. Finansieringa ser ein for seg blir eit spleiselag mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Både vegselskapa og aktuelle grunneigarar er positive til tiltaket.

13 8 Lokalavisa Dølen NYHETER 28. november 2013 Både beboere og ansatte settes inn i Sør-Fron kommunes planer for nye Sørheim. Restaurering og nybygg skal stå ferdig i F.v.: Ordfører Ole Tvete Muriteigen, kommunalsjef Arne Gilleberg, beboerne Gunvor Dalseg og Gunvor Engum, pleier Ella Ødegård og Tom Berntsen, leder i Sør-Fron eldreråd. Gjør klart til utbygging av Sørheim Sør-Fron kommune har gitt klarsignal, og snart startes arbeidet med opprusting av Sørheim alders og sjukehjem. Prosjektet vil koste 90 millioner kroner. TONE SIDSEL SANDEN tone@dolen.no Tidligere i november gjorde kommunestyret i Sør-Fron vedtak om å gi en tilleggsbevilgning på tre millioner kroner til utbygging av Sørheim, og dermed er alt klart for bygging. Vi starter nå med å ta ned noen tre og flytte et stabbur, men selve gravearbeidet tar ikke til før etter nyttår, sier Arne Gilleberg til Dølen. OM Bakken Bygg vant anbudsrunden og skal stå for bygginga av 24 nye omsorgboliger og rehabilitering av åtte boliger i eksisterende bygg. Samlet sett får vi ikke en kapasitetsøkning på mer enn en plass, men kommunens behov skal være godt dekt opp med dette i lang fremtid, det er kalkulert med tall fram til Vi har en balansert tjenestekjede med en sterk hjemmetjeneste, og Det nye bygget skal ligge mellom eksisterende bygg og de gamle trygdeboligene. Her blir det også en ny hovedinngang med en mer ordentlig mottakelse enn det er i dag, sier Gilleberg (t.v.) med Muriteigen og Berntsen. Slik skal nybygget se ut. Det skal inneholde 24 nye enheter, med oppholdsrom i midten. de fleste eldre bor også lengre hjemme i dag. Vi har kontinuerlig fire nattevakter, to ute og to inne, så hjemmetjenesten kan yte hjelp når det trengs. Når vi nå får oppgradert bygget på Sørheim, får vi en tjeneste som vil stå til de krav og forventninger beboere og pårørende har, sier Gilleberg. bygget skal opp først, før vi rehabiliterer det gamle, sier Gilleberg. Nye Sørheim blir finansiert av tilskudd gjennom Husbanken og noen egne midler, mens kommunens lånebeløpet blir på 35 millioner kroner. Det at staten gir tilskudd og lån, gjør dette mulig for oss å gjennomføre. Signala er også at tilskudda vil øke i framtida. Staten har heldigvis denne ordningen innen eldreomsorgen, noe de ikke har for eksempel innen skole og barnehage. Det er en viktig og riktig satsing for oss dette, selv om vi er en liten kommune, sier ordfører Ole Tvete Muriteigen. Inspirert av Linåkertunet I eksisterende bygg skal åtte rom restaureres. De blir på 35 kvadratmeter, med eget bad og kjøkkenbenk. Målet er at de skal fungere som et hjem der beboerne skal ha stor mulighet for privatliv. Nybygget, som består av to enheter, skal ligge mellom de gamle trygdeboligene og dagens Sørheim. Det knyttes sammen til eksisterende bygg med et overbygg. Boligene i den nye delen, skal ligge rundt et stort, felles oppholdsareal. Det blir også gode Det er godt, og det kommer til å være godt, å bli gammel i SørFron. Tor Berntsen areal for personalet, med vakt- og arbeidsrom og service- og samtalerom. Vi er litt inspirert av Linåkertunet på Fåvang, der de har en kjerne i midten av enhetene, med oppholdsrom og kjøkken. Det skal være små og oversiktlige miljø, med en begrensa personalgruppe og der trivselen vektlegges. Det nye Ferdig i 2015 Også Tor Berntsen, leder i SørFron eldreråd, er glad for kommunens satsing på de eldre. Det er godt, og det kommer til å være godt, å bli gammel i Sør-Fron, sier han. Jeg har tidligere vært landpostbud og vet at mange helst vil bo hjemme så lenge som mulig, så at kommunen har en god hjemmetjeneste er viktig. Slik sett tror jeg det blir god kapasitet på Sørheim også i framtida, mener han. I noen måneder framover må både beboere og personale belage seg på byggevirksomhet. Nye Sørheim skal stå ferdig sommeren Nå har vi vedtatt et driftsbudsjett som gjør denne utbygginga mulig, og vi er sikre på at dette går. Det vil være ei positiv investering for Sør-Fron kommune, sier ordfører Muriteigen.

14

15

16