Kulturforskjeller og hvordan de kommer til uttrykk i språk

Transkript

1 Kulturforskjeller og hvordan de kommer til uttrykk i språk Noen åpenbare og ikke så åpenbare konsekvenser av å snakke et annet språk Diana Santos d.s.m.santos@ilos.uio.no Høsten 2014

2 Sammendrag I dette foredraget skal jeg presentere ideer fra forskjellige skoler som er opptatt av språklig kommunikasjon: Epistemicídio og engelsk interlingua Menn er fra Mars og kvinner fra Venus business-kommunikasjon i to kulturer høflighet og språk for å jobbe sammen svartinger og hvitinger den andre og oss og jeg bruker autentiske eksempler fra kommunikasjon mellom folk fra portugisisktalende land og Norge. Presentasjonen retter søkelyset mot språk som et komplekst system for verdensforståelse og mellommenneskelig kommunikasjon for meg den viktigste byggeklossen i samfunnet. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

3 Epistemicídio: Boaventura de Sousa Santos, en portugisisk sosiolog Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

4 Epistemicídio Epistemicídio: Å drepe en måte å skjønne verden på 1 Se ERC-prosjektet: ALICE - Espelhos estranhos, lições imprevistas: definindo para a Europa um novo modo de partilhar as experiências do mundo (Rare speil, uforutsigbare lærepeng(er): å definere en ny måte til å dele erfaringer på for Europa) (ALICE - Strange Mirrors, Unsuspected Lessons: Leading Europe to a new way of sharing the world experiences) En av hans aulas magistrais (magisterklasser) i Coimbra i 2012 het: Para uma teoria sociojurídica da indignação 1 Av epistemologi(a) en av de filosofiske grunndisiplinene, der sentrale temaer er opphavet til og gyldigheten av vår kunnskap [wikipedia, 15. juni 2014] Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

5 Og hva gjelder språk og engelsk interlingua? Jo, selv om det kanskje er mer eksotiske kulturer som man tenker på, når man snakker om epistemicídio, er det viktig å trekke fram at hvert språk har en måte å representere verden på, en slags kulturelle briller, som gjør folk mer opptatt av forskjellige ting. John M. Ellis: Communication requires thinking Når det gjelder faren ved engelsk interlingua: Ingen bedre enn Karen Bennetts Galileos revenge. Å kreve at alle skriver på samme måte er akademisk epistemicídio. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

6 Språkets formål (Ellis, 1993, s. 17) Nothing seems more reasonable than the assumption that the purpose of language is communication. But there is a subtle trap here: granted, a particular act of language use may result in communication between two people, but much must have happened before they could get that far. Suppose that the two were without a language; do they lack simply the means of communicating or something more? Surely the latter: without a language, they barely have anything to communicate. Language must first have had something to do with what there is to communicate and with what will be counted as communication. It is (...) the locus of the process of deciding what information is to be, and of instituting the kind of information that will be available for communication. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

7 Menn er fra Mars... Hva er språk? Semiotikk, kommunikasjonsteori, biologi, etnografi, osv. har forskjellige svar. Men en del av språket er kommunikasjonsvaner: Hvordan begynner man en samtale, hvordan svarer man på spesielle typer av input. Det er derfor blitt hevdet av en ekteskapsrådgiver, John Gray, at menn og kvinner (i vestlige samfunn? i USA?) har forskjellige språk So much of relationship problems, I ve found, can be boiled down to simple miscommunication between two partners. Men and women, quite simply, don t usually have the language it takes to communicate effectively with one another. We place different values upon different emotions, different ways of being. And then we get so frustrated when our significant other doesn t behave the way we think they should!! Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

8 Menn er fra Mars...? Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

9 Eva Refsdal (ILOS): Representing Latin America: Translation and Reception (in progress) «Translation» Tre norske oversettelser fra 1960-tallet (og de svenske og danske utgavene)

10 Stereotyper om menn og kvinner på tvers av kulturer er også forskjellige, og dette kan sees f eks i oversettelse mellom spansk fra Latin Amerika og norsk på 60-tallene, slik Eva Refsdal peker på doktorgradsavhandlingen sin: Menn blir mer mannlige i oversettelse Kvinner blir mer kvinnelige i oversettelse Det kom tydelig fram i Guido, Beatriz. 1963: Engelens hus. Oversatt av Karna Dannevig. Oslo: J.W. Cappelens forlag Asturias, Miguel Ángel. 1966: Herr Presidenten. Oversatt av A.S. Seeberg. Oslo: Tiden norsk forlag. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

11 Men hva med business communication? I Lars Fant utførte en omfattende studie med business -studenter i Skandinavia og i spansktalende land for å studere hvordan vanlige kommunikasjonsteknikker blir oppfattet av andre grupper. Not only are there obvious discrepancies in the rules-of-the-game, but also these differences frequently give rise to feelings of frustration in the conversation participants as well as basically negative attitudes towards the other community and its members, attitudes which, when expressed, may be disguised as ironical or humouristic remarks, though on a deeper plane they hide prejudice that tends to be confirmed and strengthened for each time that interaction takes place. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

12 Men hva med business communication? II Dette er noen av konklusjonene hans ( predictions on intercultural communicative interaction ) : (1) A Hispanic speaker will interpret a Scandinavian interlocutor s verbal back-channeling (especially supportive variants), not as a means of confirming attention, but as a true response of agreement or consent. (7) A Scandinavian speaker will also interpret the absence of verbal (supportive) back-channeling on the Hispanic interlocutor s behalf as lack of cooperativeness, possibly as a threat to affiliation face and even as hostility (3) A Hispanic speaker will interpret the absence of interruptions on the Scandinavian interlocutor s behalf as an indirect signal to go on talking. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

13 Men hva med business communication? III (4) A Scandinavian speaker will interpret interruptions done by the Hispanic interlocutor as signs of aggression (autonomy-face threatening) or as a simple lack of conversational know-how Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

14 Og hva lærer man utlendinger her i Norge? Nordmenn liker ikke konflikter. Greit nok. Ikke vi, heller! Derfor skal man ikke spørre hvorfor. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

15 Det kan jo gå galt om man ikke har peiling... Norsk presentasjon på UiO-seminar om Brasil mai 2012: klingen.pdf Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

16 Hva omtaler bildet? Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

17 Høflighet Dette er et område i pragmatikk: Hva er høflighet og hvorfor er den så viktig i mange samfunn? Man sier ting man ikke mener, og man mener ting man ikke sier. I følge Herbert Clark, er dette en av de verste kildene til kulturelle misfortåelser. Han mener språk henger sammen med resten av konteksten, man kan ikke bare ta språket ut av den og skjønne hva som skjer. Tre eksempler: Vil dere ha? Invitasjon som viser høflighet, ikke nødvendigvis gavemildhet Håret var fint! Kommentar som handler om nå, men kan misforstås om forrige hårklipp ( Dette var god kaffe, fru Jensen! ) Maten smaker ikke godt... Påstand for å få ros, ikke sant. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

18 Managing across cultures (Richard D. Lewis, 2000) Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

19 Områder hvor kulturer er forskjellige møtekultur (forutsetninger, forberedelser, mål) tids(mis)bruk rom, humor, gaver, small talk autoritetsspørsmål data-oriented, dialogue-oriented and listening cultures Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

20 Oslo summer school 1995 Herbert Clark snakket om ostensible invitations, se Isaacs & Clark (1990:508): (...) ostensible speech acts are a type of nonserious language use a form of mutually recognized pretense that also includes play acting, irony, sarcasm, facetiousness, and teasing. (...) Nonserious language use is common enough in ordinary discourse that no theory of language use can be complete without an account of it. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

21 Svartinger og hvitinger? Eller bleikfiser? Det er rart at man beskylder ord for å være begrep, slik at man ikke kan snakke om folks farge, fordi det oppfattes som rasisme. Man kan også vinne ordkrig og i hvert fall man kan slå tilbake med ordene, ikke ved å forby dem. Hvorfor kan man ikke beskrive de forskellige hudfargene og er nødt til å vise seg fargeblind? Hvorfor skal man sensurere det som man ser eller hører eller lukter, av sosiale grunner? Les den brasilianske sosiologen Gilberto Freyre eller den angolanske forfatteren Pepetela: Er det ikke mulig å oversette dem til norsk, om man har forbudt ord som beskriver hudfarge eller rase? Eller hvordan skal en ellers oversette: caboclos, negros, mulatos, cabritos, pardos, mestiços, etc. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

22 I steden for å forby ord Det finnes en annen vei: å ta tilbake ordet igjen, gi det en positiv mening i tillegg. Léopold Senghor har brukt den filosofiske konsept Négritude (fra Aimée Cesaire) som svar på nedsettende europeisk blikk til Afrika: la Négritude, c est l ensemble des valeurs culturelles du monde noir, telles qu elles s expriment dans la vie, les institutions et les oeuvres des Noirs. Je dis que c est là une réalité: un noeud de réalités (sett med de kulturelle verdiene til svarte verden, som de uttrykker seg i livet, institusjonene og verk av svarte. Jeg mener at der finnes en virkeligheten: en knute av virkeligheter) Et godt eksempel er gay pride, hvor et opprinnelig nedsettende ord ble grunn til stolthet Andre mer lokale eksempler, men som jeg har sett i mitt egen liv i portugisisktalende land: portuga, comuna, turra, facho, tucano Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

23 Identitetsspørmål Hvordan definerer man seg selv? Hva er vi, hva er jeg, hva er de andre? Man har bare få verktøy: i likhet med... i motsetning til... nærmer meg til - det er helt fjern for meg vi/dere, jeg/du, hjemme... borte Men det er viktig å legge vekt på at likhet og forskjeller også er kontekstavhengige. I en lærersammenheng er det to ting jeg ønsker å si: Ungdom er nødt til å føle seg som en del av noe (og der stereotypier og modeller er viktige for at man kan prøve seg) Ungdom er nødt til å føle seg unik, spesiell (og der er stereotypier også greit, for det er lett å distansere seg fra dem) Ungdom fra flere kulturer må i tillegg sørge for å ikke representere verken den ene eller den annen, noe som gir dem ekstra identitetsproblemer: De må finne noe de er komfortable med som har deler av begge verdener, vanligvis imot voksne som bare skjønner en av de to kulturene Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

24 Hva er egentlig kultur? Delfim Santos, filosof og pedagog, skrev på 60-tallet: Vitenskap samler medlemmene sine, mens kultur gjør folk forskjellig. Vitenskap handler om innhold, kultur om aktiviteter, og aktivitetene avhenger av verdiene som legger dem i rekkefølge. (...) Merk at verdiene læres på en annen måte enn vitenskap. Vitenskap trenger intelligens, mens verdiene skaper på grunnlag av emosjoner. Man forandres ikke av vitenskap, men man skapes, omskapes og forandres radikalt gjennom verdiene som han/hun inkluderer i sin sjel gjennom livet. Det er to grunner til at jeg nevner dette her: For det første fordi det er interessant i seg selv. For det andre fordi nordmenn skal få høre om tenkere fra andre land. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

25 Verdier og forskjellig rekkefølge Kultur er egenskapen å skjønne og forstå verdiene. For å trekke dette litt nærmere hverdagen vårt, kan vi bruke oversettelser eller kulturelle formidlingssituasjoner for å vise forskjellige rekkefølger når de samme verdiene velges. familie vs. jobb (Prioritere hvilke sfære? Nepotisme eller familiesolidaritetet?) ære eller økonomiske fordeler? (Kan man betales for alt, eller fins det ting som ikke har noen pris?) samhold eller ærlighet? respekt for individ og solidaritet til gruppe, jobb, land? respekt for... barna? Eller for gamle? Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

26 O velho, o rapaz e o burro ( Den gamle, gutten og eselet ) Fra Esop, men de fleste tror dette er en gamle portugisiske historie, som viser... at det er forskjellige måter å verdsette ting på, og at man ikke kan følge (alle) andres meninger: Tenk selv. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

27 Er kultur en egenskap ved individet eller samfunnet? Begge deler. Kultur handler om verdier, og måten å realisere kulturen på er alltid ulik, alt avhengig av den evnen som hvert folk har til å forstå disse verdiene. Finnes det praktiske konsekvenser? I hvert fall har UiO uttalt seg om dem i et svar til Forskningsrådet: Tematiske områder som er svært viktige for UiOs samarbeid med BRICS (...) er språk og kultur, filosofi og historie. Humaniora er en døråpner og helt sentral for å få innsikt i viktige forhold i samarbeidslandene. Samtidig som kulturell misforståelse kan undergrave samarbeidsforsøk. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

28 Sammendrag som man kan finne på programmet i I dette foredraget presenterer jeg ideer fra forskjellige skoler som er opptatt av språklig kommunikasjon: Epistemicídio og engelsk interlingua; Menn er fra Mars og kvinner fra Venus ; business-kommunikasjon i to kulturer; høflighet og språk for å jobbe sammen; svartinger og hvitinger ; den andre og oss, og jeg bruker autentiske eksempler fra kommunikasjon mellom portugisisktalende land og Norge. Presentasjonen fokuserer på språk som et komplekst system for verdensforståelse og mellommenneskelig kommunikasjon, som er den viktigste byggeklossen i samfunnet. Takk til min kollega Kristin Bech. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

29 Opprinnelig sammendrag Er språk bare en måte å gi navn til ting på, som cadeira og stol? Eller er det et komplekst system av verdensforståelse og måter å kommunisere mellom mennesker på, en viktig byggekloss i samfunnet? Jeg skal presentere ideer fra forskjellige skoler som er opptatt av språklig kommunikasjon fra ganske forskjellige vinkler: Epistemicídio og engelsk interlingua; Menn er fra Mars og kvinner fra Venus; business kommunikasjon i to kulturer; høflighet og språk for å jobbe sammen; svartinger og hvitinger ; den andre og oss, og i tillegg skal jeg krydre presentasjonen med ekte tilfeller mellom portugisisktalende land og Norge. Presentasjonen er ment å være provoserende for å vekke interesse for seriøse studier i medmenneskelig kommunikasjon, gjerne for brasiliansk eller portugisisk kultur. Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

30 Referanser I Bennett, Karen. Galileo s Revenge: Ways of Construing Knowledge and Translation Strategies in the Era of Globalization, Social Semiotics 17, 2, June 2007, pp Ellis, John M. Ellis, John M. Language, Thought and Logic. Evanston, IL: Northwestern University Press, Fant, Lars. Cultural mismatch in conversation: Spanish and Scandinavian communicative behaviour in negotiation settings. Hermes 3, 1989, pp Gray, John. Men Are from Mars, Women Are from Venus, Harper Collins Isaacs, Ellen A. & Herbert H. Clark. Ostensible invitations. Language in Society 19, 1990, pp Lewis, Richard D. When Cultures Collide: Managing successfully across cultures, Nicholas Brealey Publs., Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30

31 Referanser II Santos, Boaventura de Sousa. Epistemologies of the South. Justice against Epistemicide. Boulder - London: Paradigm Publishers, Santos, Boaventura de Sousa, Ana Cristina Santos, Madalena Duarte, Carlos Barradas & Magda Alves. Cometi um crime? Representações sobre a (i)legalidade do aborto. Porto: Afrontamento, Santos, Delfim. Sentido e valor da cultura. In Obras Completas, vol. III, pp Diana Santos (UiO) Kulturforskjeller Høsten / 30