Walter Mischel MARSHMALLOWTESTEN. Nøkkelen til viljestyrke. oversatt av bjørg nesje nybø

Transkript

1 Walter Mischel MARSHMALLOWTESTEN Nøkkelen til viljestyrke oversatt av bjørg nesje nybø pax forlag a/s, oslo 2014

2 Innledning S om både studentene og barna mine kan bekrefte, ligger ikke selvkontroll for meg. Det har hendt jeg har ringt opp studentene mine midt på natten for å høre hvordan det går med den siste dataanalysen, selv om den ble satt i gang samme kveld. Når jeg er i vennemiddag, er det pinlig for meg at jeg ofte er den første som er ferdig med å spise, mens de andre har mye igjen. Min egen utålmodighet, og oppdagelsen av at man kan lære selvkontrollstrategier, har ført til at jeg har viet livet til å studere slike strategier. Drivkraften bak arbeidet mitt var den grunnleggende oppfatningen at evnen til å utsette umiddelbar behovstilfredsstillelse av hensyn til fremtidige konsekvenser, er en kognitiv ferdighet som man kan tilegne seg. Også resultatene har vist dette, og det motiverte meg til å skrive denne boken. I studier som ble satt i gang for femti år siden, og som fremdeles pågår i dag, har vi vist at denne ferdigheten kommer til syne og kan måles tidlig i livet, og at den har dyptgående langsiktige konsekvenser for folks velvære og mentale og fysiske helse gjennom hele livet. Men det viktigste, og det som er interessant når det gjelder pedagogikk og barneoppdragelse, er at det er en ferdighet som kan endres, og den kan forbedres ved hjelp av spesifikke kognitive strategier som nå er blitt kartlagt. Marshmallow-testen, og forsøkene som i de siste femti årene har etterfulgt den, har stimulert til en bemerkelsesverdig bølge av forskning på selvkontroll, med en femdobling av antall vitenskapelige publikasjoner bare i de første ti årene av dette århundret. I denne boken forteller jeg om denne forskningen, om hvordan den kaster 9

3 lys over mekanismene som gjør selvkontroll mulig, og hvordan disse mekanismene kan utnyttes på en konstruktiv måte i hverdagen. Det hele begynte i 1960-årene med førskolebarn ved Stanford Universitys førskole, Bing Nursery School, i en enkel studie som utfordret dem med et vanskelig dilemma. Studentene mine og jeg ga barna et valg mellom én belønning (for eksempel én marshmallow), som de kunne få straks, og en større belønning (to marshmallows) som de måtte vente på, alene, i inntil 20 minutter. Vi lot barna velge de belønningene de hadde mest lyst på, fra et utvalg av slikt som marshmallows, kjeks, saltstenger, drops og lignende. «Amy», for eksempel, valgte marshmallows. Hun satt helt alene ved et bord, og foran seg hadde hun én marshmallow som hun kunne få med én gang, og også de to som hun kunne få hvis hun ventet. Ved siden av godbitene var det en ringeklokke, en såkalt resepsjonsklokke, som hun når som helst kunne slå på for å få forskeren til å komme tilbake slik at hun kunne spise den ene marshmallowen. Eller hun kunne vente på at forskeren skulle komme tilbake, og hvis Amy hadde sittet i stolen hele tiden og ikke hadde begynt å spise på marshmallowen, ville hun få begge. Man kunne få tårer i øynene av å se hvordan barna strevde med å prøve å legge bånd på seg for ikke å slå på ringeklokken, eller man applauderte når de var kreative, og heiet dem videre, og det ga nytt håp om potensialet til å motstå fristelser og holde ut for å få utsatte belønninger, selv hos små barn. Det kom som en overraskelse at man ut fra det førskolebarna gjorde mens de prøvde å holde ut ventingen, og hvordan de klarte eller ikke klarte å utsette behovstilfredsstillelsen, kunne forutsi mye om deres fremtidige liv. Jo flere sekunder de ventet når de var fire eller fem, desto bedre gjorde de det på SAT-testen (en opptaksprøve som søkere til college i USA må ta), og desto bedre ble de vurdert til å fungere både sosialt og kognitivt når de var tenåringer. Når de var i alderen år, hadde de som hadde ventet lengst på marshmallow-testen på førskolen, en lavere kroppsmasseindeks og en bedre følelse av egenverdi, de var mer effektive med hensyn til å nå målene sine og taklet frustrasjoner og stress bedre. Midt i livet viste skanning av hjernen til dem som alltid klarte å vente, et helt annet bilde av områder knyttet 10

4 til avhengighet og fedme, enn skanning av hjernen til dem som ikke klarte å vente. Hva er det egentlig marshmallow-testen viser? Er evnen til å utsette behovstilfredsstillelse fastlagt ved fødselen? Hvordan kan den læres bort? Hva er ulempene med den? Denne boken tar opp disse spørsmålene, og svarene er ofte overraskende. I Marshmallow-testen drøfter jeg hva «viljestyrke» er og ikke er, under hvilke betingelser viljestyrken kobles ut, de kognitive ferdighetene og motivasjonen som aktiverer den, og konsekvensene ved å ha den og bruke den. Jeg undersøker hvilke implikasjoner disse resultatene får når vi på nytt skal tenke over hvem vi er, hva vi kan bli, hvordan sinnene våre fungerer, hvordan vi kan og ikke kan kontrollere impulsene, følelsene og tilbøyelighetene våre, hvordan vi kan forandre oss og hvordan vi kan oppdra og undervise barna våre. Alle er interessert i å vite hvordan viljestyrke fungerer, og alle vil gjerne at en selv, ens barn og slektninger som damper på sigaretter, skal ha mer av den, helst uten for store anstrengelser. Evnen til å utsette behovstilfredsstillelse og motstå fristelser har vært en vesentlig utfordring siden tidenes morgen. Den er sentral i skapelsesberetningen om Adam og Evas fristelse i Edens hage, og tema for de gamle greske filosofene, som kalte viljesvakhet for akrasia. Opp gjennom årtusenene ble viljestyrke ansett som et uforanderlig karaktertrekk enten hadde du det, eller du hadde det ikke slik at de som hadde lite viljestyrke, ble offer for sin biologiske og sosiale historie og øyeblikkets krefter. Selvkontroll er helt nødvendig for å kunne oppnå langsiktige mål. Den er like viktig for å kunne utvikle den selvbeherskelse og empati som er nødvendig for å skape omsorgsfulle relasjoner med gjensidig støtte av hverandre. Selvkontroll kan bidra til at folk ikke kommer skjevt ut tidlig i livet, slutter på skolen, blir uimottakelig for konsekvenser eller blir værende i en jobb de ikke liker. Den er «mesterevnen» bak emosjonell intelligens og avgjørende for å kunne skape seg et meningsfullt liv. Selv om det er tydelig at selvkontroll er viktig, var den likevel ikke gjenstand for seriøse, vitenskapelige studier før studentene mine og jeg fjernet mystikken fra begrepet, skapte en metode for å studere det, viste hvor viktig det 11

5 er for å kunne fungere hensiktsmessig og analyserte de psykologiske prosessene som aktiverer det. Det ble mer oppmerksomhet om marshmallow-testen tidlig i dette århundret, og oppmerksomheten vokser stadig. I 2006 tok David Brooks for seg testen i en lederartikkel i søndagsutgaven av New York Times, og flere år senere, da Brooks intervjuet president Obama, spurte presidenten ham om han ville snakke om marshmallow-testen. Testen ble slått stort opp i The New Yorker i 2009 i en artikkel i vitenskapsdelen, og forskningen blir bredt omtalt i tv-programmer, blader og aviser over hele verden. Den ligger også til grunn for Kakemonsterets anstrengelser i Sesam Stasjon for å mestre impulsene han har til glupsk å fortære kaker. Klarer han det, kan han bli medlem av Kakekjennerklubben. Marshmallow-forskningen har innvirkning på læreplanen i mange skoler som underviser et vidt spekter av barn, fra dem som lever i fattigdom til dem som går på private eliteskoler. Internasjonale investeringsselskaper benytter den til å oppfordre til å planlegge pensjonsalderen. Og et bilde av en marshmallow er blitt noe som umiddelbart åpner for diskusjoner om utsatt behovstilfredsstillelse nesten uansett publikum. I New York kan jeg støte på barn på vei hjem fra skolen som har på seg T-skjorter med påskriften Don t Eat the Marshmallows («Ikke spis marshmallowene») og store buttons der det står I Passed the Marshmallow Test («Jeg klarte marshmallow-testen»). Etter hvert som den offentlige interessen for emnet viljekraft øker, øker heldigvis også mengden av og bredden i de vitenskapelige opplysningene om hvordan utsatt behovstilfredsstillelse og selvkontroll aktiveres, både psykologisk og biologisk. For å forstå selvkontroll og evnen til å utsette behovstilfredsstillelse, trenger vi en forståelse av både hva som aktiverer disse, og også hva som kobler dem ut. Som i lignelsen om Adam og Eva ser vi i den ene nyhetsoverskriften etter den andre hvordan kjendisene blir avslørt en president, en guvernør, enda en guvernør, en høyt aktet dommer og en av samfunnets moralske støtter, et internasjonalt finansgeni eller politisk geni, en idrettshelt, en filmstjerne som rotet det til for seg, takket være omgang med en ung praktikant, en husholderske eller et ulovlig narkotikum. Disse menneskene er dyktige, og ikke bare når 12

6 det gjelder IQ-intelligens, men også emosjonell og sosial intelligens ellers ville de ikke ha oppnådd den anseelsen de har. Hvorfor oppfører de seg da så dumt? Og hvorfor får de selskap av så mange menn og kvinner som aldri når overskriftene? Jeg støtter meg til resultater fra det ypperste innenfor forskning for å prøve å forstå dette. Fortellingen kretser rundt to systemer i menneskehjernen som er nær knyttet til hverandre, det ene «varmt» emosjonelt, ubevisst, handler på refleks og det andre «kjølig»: kognitivt, reflekterende, langsommere, innsatskrevende. Måten som disse to systemene samhandler på når de står overfor sterke fristelser, ligger til grunn for hvordan førskolebarn takler marshmallows og hvordan viljekraften fungerer, eller ikke fungerer. Det jeg har lært, har endret de antakelsene jeg lenge har hatt om hvem vi er, om personlighetens vesen og hvordan den kommer til uttrykk, og mulighetene for at man selv kan skape endringer. Del I, Evnen til å utsette: å oppnå selvkontroll, forteller om marshmallow-testen og forsøkene som viste at førskolebarn klarer det Adam og Eva ikke klarte i Edens hage. Resultatene kartla de mentale prosessene og strategiene som gjør oss i stand til å kjøle ned varme fristelser, utsette behovstilfredsstillelse og oppnå selvkontroll. De pekte også på mulige mekanismer i hjernen som gjør det mulig å oppnå dette. Flere tiår senere er det et vell av hjerneforskning som benytter det aller siste innen billeddiagnostikk til å utforske koblingene mellom sinn og hjerne og bidra til at vi kan forstå det førskolebarna klarte. Resultatene fra marshmallow-testen førte uvegerlig til spørsmålet «Er selvkontroll fastlagt ved fødselen?» Nye oppdagelser innenfor genetikkforskning gir oss nye svar på det spørsmålet. De avdekker hvor forbløffende plastisk hjernen er og fører til at vi tenker annerledes på rollen som oppdragelse og DNA, miljø og arv og menneskenaturens formbarhet spiller. Implikasjonene fører oss langt utenfor forskningslaben og går på tvers av den utbredte, gjengse oppfatningen av hvem vi er. Etter del I sitter vi igjen med en gåte: Hvorfor kan førskolebarnas evne til å vente på større belønninger i stedet for å slå på ringeklokken og nøye seg med noe mindre, forutsi så mye om fremtidig suksess og 13

7 velvære i livet? Jeg besvarer det spørsmålet i del II, Fra marshmallows i førskolealder til penger i pensjonsalder, der jeg tar for meg hvordan evnen til selvkontroll påvirker det som skjer fra førskole til pensjonsplanlegging, hvordan det baner vei for å kunne skape vellykkede opplevelser og positive forventninger et tankemønster for «Jeg tror jeg klarer det!» og en følelse av egenverdi. Selv om evnen til selvkontroll ikke garanterer suksess og en rosenrød fremtid, fører den til at sjansene blir mye større, og den hjelper oss til å treffe de vanskelige valgene og holde ut den anstrengelsen som er nødvendig for at vi skal nå målene våre. I hvilken grad dette virker, avhenger ikke bare av ferdigheter, men av at målene og verdiene som viser vei, blir internalisert, og av motivasjon som er sterk nok til at den overvinner motgangen på veien. Hvordan selvkontroll kan opparbeides slik at man kan skape seg et bedre liv ved at viljestyrke blir mindre anstrengende og mer og mer automatisk og givende, er innholdet i del II, og som livet selv folder den seg ut på uventet vis. Jeg drøfter ikke bare det å motstå fristelser, men forskjellige andre utfordringer for selvkontrollen, fra å kjøle ned smertefulle følelser, komme over kjærlighetssorg og unngå depresjon, til å ta viktige beslutninger som tar hensyn til fremtidige konsekvenser. Og mens del II viser fordelene ved selvkontroll, blir også begrensningene ved den like tydelige: Et liv med for mye selvkontroll kan være like lite tilfredsstillende som et liv med for lite. I del III, Fra lab til virkelighet, tar jeg for meg virkningene forskningen får for allmennheten, og jeg viser hvordan nyere pedagogiske intervensjoner fra førskolen av tar hensyn til det vi har lært om selvkontroll, for å gi barn som lever med skadelig stress, en mulighet til å skape seg et bedre liv. Deretter oppsummerer jeg prinsippene og strategiene som er behandlet i denne boken, og som kan være til hjelp i det hverdagslige strevet for å oppnå selvkontroll. Det aller siste kapittelet ser på hvordan det man har funnet ut om selvkontroll, genetikk og hjernens plastisitet, endrer vår oppfatning av menneskenaturen og forståelsen av hvem vi er og hva vi kan bli. Mens jeg skrev Marshmallow-testen, forestilte jeg meg at jeg hadde en samtale i ro og mak med deg, leseren, omtrent som de mange samtalene jeg har hatt med venner og nye bekjentskaper, utløst av 14

8 spørsmålet «Hva er siste nytt om marshmallow-arbeidet?» Ganske snart begynner vi å snakke om hvordan resultatene kan knyttes til sider ved våre egne liv, fra barneoppdragelse og ansettelse av nye folk, til å unngå ukloke personlige avgjørelser og beslutninger i forretningslivet, overvinne kjærlighetssorg, slutte å røyke, ha kontroll med vekten, reformere skoleverket og forstå våre egne sterke og svake sider. Jeg har skrevet denne boken for dem av dere som har strevet med selvkontroll, slik jeg har. Jeg har også skrevet den for dem som rett og slett vil få en dypere forståelse av hvordan sinnet vårt fungerer. Jeg håper Marshmallow-testen vil inspirere deg til nye tanker.

9 del i evnen til å utsette Å oppnå selvkontroll

10 D el I begynner i 1960-årene, i det som studentene mine og jeg kalte «overraskelsesrommet» på førskolen Bing Nursery School ved Stanford University. Her utviklet vi den metoden som ble til marshmallow-testen. Vi begynte med forsøk som gikk ut på å observere når og hvordan førskolebarn klarte å utvise nok selvbeherskelse til å vente på to marshmallows som de var svært oppsatt på å få, i stedet for å nøye seg med bare én som de fikk med én gang. Jo lenger vi kikket gjennom observasjonsvinduet, der vi kunne se dem, men de ikke kunne se oss, desto mer forbløffet ble vi over det vi så når barna prøvde å beherske seg og vente. Enkle forslag om å tenke på godbitene på forskjellige måter førte til at det ble enten utrolig vanskelig eller forbløffende enkelt for dem å motstå fristelsen. Under noen beting elser kunne de vente lenge, mens de under andre slo på ringeklokken like etter at forskeren hadde forlatt rommet. Vi fortsatte studiene våre for å kartlegge disse betingelsene for å se hva barna tenkte og gjorde for å klare å beherske seg, for å prøve å finne ut nøyaktig hva som gjorde det enklere for dem å håndtere selvkontrollen eller om de var dømt til å mislykkes. Det tok mange år, men gradvis vokste det frem en modell over hvordan sinnet og hjernen fungerer når førskolebarn og voksne strever med å motstå fristelser og lykkes med det. Hvordan man kan oppnå selvkontroll ikke ved å motstå presset eller ganske enkelt si «Nei!», men ved å endre tenkemåtene våre er innholdet i del I. Helt fra tidlig i livet er noen mennesker flinkere enn andre til å utvise selvkontroll, men nesten alle kan finne måter å gjøre det lettere på. Del I viser hvordan det kan gjøres. 19

11 Vi oppdaget også at man kan se roten til selvkontroll allerede i smårollingens atferd. Vil det si at selvkontroll er fullstendig fastlagt ved fødselen? Del I avsluttes med å svare på dette spørsmålet i lys av nye resultater innenfor genetikk som har ført til et helt nytt syn på spørsmålet om arv eller miljø. Denne nye forståelsen vil få stor betydning for hvordan vi oppdrar og underviser barna våre og hvordan vi ser på dem og på oss selv, og jeg kommer tilbake til dette i senere kapitler.