ROLLESPILL YTRINGSFRIHET FOR ENHVER PRIS? ROLLESPILL. side 1. Nationaltheatret i samarbeid med Sparebankstiftelsen og Fritt ord:

Transkript

1 YTRINGSFRIHET FOR ENHVER PRIS? ROLLESPILL Nationaltheatret i samarbeid med Sparebankstiftelsen og Fritt ord: side 1

2 VELKOMMEN I DETTE PROSJEKTET ØNSKER VI Å GI SKOLEELEVER OG KONFIRMANTER VERKTØY TIL Å KUNNE «TA DEBATTEN» EN AV VÅR TIDS MEST BRENNBARE. Hanne Tømta, teatersjef TIL DEN ENGASJERTE LÆRER! Ytringsfrihet for en hver pris? Med dette spørsmålet inviterer Nationaltheatret landets videregående skoler og konfirmanter til å delta i et eksklusivt rollespill. Skoleklasser og konfirmanter over hele landet får tilgang til rollespillet. Dette er et omfattende pedagogisk undervisningsmateriale med dagsaktuelle og engasjerende problemstillinger. Temaene ligger tett opp til samfunnsdebatten og diskusjoner i sosiale medier. Målet er å gi elevene og konfirmantene kunnskap om og refleksjon omkring utfordrende problemstillinger knyttet til religion og ytringsfrihet i vårt flerkulturelle samfunn, og utforske verktøy for meningsbrytning og dialog på tvers av ulike meninger og tro. Vinn billetter Bruk rollespillet i klasserommet eller konfirmasjonsundervisningen, og fortell oss hvordan dere jobbet med oppgavene! Send dokumentasjon til info@nationaltheatret.no innen 1. juni, og vær med i trekningen av billetter til en av høstens forestillinger (maks 30 stk. Ved større grupper får dere i tillegg rabatterte billetter). side 2 Undervisningsmateriell Side 2 Nationaltheatret

3 INNHOLD Del 1. Forbredelse til rollespill (2X90 min.) Case... side 4 Spilleregler... side 5 Spørsmål til høringsgruppene... side 6 Ressursark til høringsgrupper... side 7 9 Problemstillinger... side 10 Tekster til høringsgrupper... side 11 Del 2: Rollespill og debatt Spillets gang... side Diskusjon avstemning... side15 Avstemning... side16 Del 3: Rollespill og debatt Dialog... side 17 Til læreren (kompetansemål)... side 18 Undervisningsmateriell Side 3 Nationaltheatret

4 CASE NYHETER Mandag Ny blasfemilov på trappene: 14. mars Årgang: I PROTESTTOG! Skal vi forhindre krenkelse av religion med lov, eller er det snarere en krenkelse av ytringsfriheten? Skal vi forhindre krenkelse av religion med lov, eller er det snarere en krenkelse av ytringsfriheten? VI ER I NORGE I Landet har endret seg drastisk de siste ti årene. Vi har hatt en enorm innvandring av katolikker, den muslimske befolkningen har økt og integreringen har blitt en utfordring. Religiøse minoriteter blir kritisert og hetset i media, mange føler seg truet og attakkert av sinte sekulære. Ulike grupper ytrer seg i sosiale medier og i den offentlige debatten. Samfunnsforskere har ropt varsko i flere år og advart mot et polarisert samfunn der konfrontasjoner hindrer integrering og samarbeid. NY BLASFEMILOV. Det er ti år siden blasfemiloven ble fjernet fra lovverket, men nå vil regjeringen innføre en ny blasfemilov for å få slutt på mobbingen av religiøse minoriteter. Regjeringen er altså villig til å stramme inn ytringsfriheten for å sikre en mer dannet debatt. Forslaget har skapt voldsomme reaksjoner, både av positiv og negativ art. Noen ser behovet for en slik innstramming på grunn av konfliktnivået i samfunnet. Andre sier at en gjeninnføring av blasfemiloven truer viktige verdier i vårt demokrati. Etter lang politisk diskusjon har regjeringen nå sendt lovforslaget ut på høring. Tre høringsgrupper skal komme med sin mening, før den nye loven eventuelt vedtas. Du skal representere én av disse høringsgruppene. side 4 Undervisningsmateriell Side 4 Nationaltheatret

5 , RESSURSARK TIL GRUPPE 1 Dere representerer FR, «Forente Religiøse», en forening for konservative religiøse grupper i Norge. RESSURSARK NATHAN DEN VISE STANDPUNKT: Foreningen er opptatt av å skjerme religiøse mot krenkelser i det offentlige, og dere kjemper for retten til at religionens normer og regler overholdes innenfor rammene for norsk lov. Dere vil forhindre at religiøse minoriteter føler seg mislikt av den store majoriteten, hindre at dere blir mistenkeliggjort og foraktet, og at deres tro blir uthengt og latterliggjort. Religiøse fordommer og fiendebilder florerer i dagspressen. Dere ønsker en lov som skal gjøre dette straffbart. MÅL: DERE ØNSKER LOVEN GJENINNFØRT. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre loven? Religiøse minoriteter bør vernes. Det er ikke lett å slå tilbake mot majoriteten hvis man som minoritet blir krenket. Vi må lære oss å forstå og respektere hverandre. Å latterliggjøre religioner eller religiøs praksis ødelegger integrering. Lovforslaget viser at vi må lære oss å leve med konservative religiøse oppfatninger. Det er mange måter å organisere og leve livene sine på, det må vi akseptere. Vi kan ikke ha et samfunn der det ikke er lov å bli såret, et samfunn der vi skal godta alt. Det må være lov å bli provosert og føle seg krenket. Vi ser at kløften mellom de religiøse og sekulære øker hver dag. Det fører mange ut i radikalisering og ekstremisme. Anerkjenn de konservative for å unngå radikalisering. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 2: «Dialog og Integrering» Gruppe 3: «Liberal Frihet» Dere har noe tillit til organisasjonen «Dialog og Integrering». Dere kjenner godt til Frihet». Dere mener at LFs holdninger til Dere liker ikke organisasjonen «Liberal deres arbeid, men tror ikke på at dialog religiøse verdier er en fare for samfunnet. alene kan hjelpe religiøse minoritetsgrupper til å føle seg respektert i samfunnet. mange personers liv. Dere mener at organ- LF lukker øynene for at religion er viktig i Derfor synes dere «Dialog og Integrering» isasjonen bevisst ønsker å provosere og ikke går langt nok i sitt arbeid. krenke religion og religiøse for krenkingens skyld, de viser ingen form for ytringsansvar. Dette kommer til å ødelegge samfunnet. Undervisningsmateriell Side 7 Nationaltheatret «DIALOG OG INTEGRERING», RESSURSARK TIL GRUPPE 2 Dere representerer organisasjonen DI, «Dialog og Integrering», som arbeider for dialog på tvers av religion og kultur. RESSURSARK NATHAN DEN VISE STANDPUNKT: Dere mener at ulike grupper kan leve fredelig sammen i et samfunn hvis vi tar hensyn til og blir kjent med hverandres likheter og ulikheter. Dere er svært opptatt av ytringsansvaret, dere er imot krenkelser og synes det er viktig å ta hensyn til religiøse følelser. Likevel er dere ikke enig i å innføre en egen blasfemilov. Dere synes lovforslaget er for strengt, en forskrift vil være bedre. MÅL: DERE ER DELVIS UENIG I LOVFORSLAGET. Dere ønsker å innføre en forskrift som skal sikre samfunnet mot utilbørlig religiøs krenkelse. Dere mener at religiøse krenkelser bør straffes med bøter, eller at det innføres et prikksystem tilsvarende trafikkoverskridelser. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre forskriften dere går inn for? En forskrift vil ha en oppdragende rolle. Vi vil sikre at utfordrende verdier blir diskutert, men at det skjer på en ordentlig måte. Det handler om etikk. Hvis religion er en del av problemet i samfunnet, må religion være en del av løsningen. Å latterliggjøre religioner eller religiøs praksis er ikke veien å gå for å få en god samfunnsdebatt. Vi kan aldri lykkes med konfrontasjon, dialog er riktig måte å møte integreringen på. Vi må utfordre sider ved religioner som hemmer personlig frihet, men vi må gjøre det sammen med de religiøse som ønsker å modernisere egen religion. Vi må lære oss å leve med andres oppfatninger i et demokrati. Det er bare gjennom dialog vi kommer forbi fiendebildene og kan møtes som mennesker. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 1: «Forente Religiøse» Gruppe 3: «Liberal Frihet» Dere har noe tillit til organisasjonen «Forente Dere har ikke høy tillit til «Liberal Frihet». De Religiøse», men dere synes de går for langt i velger en konfronterende linje som er en fare for å ville innføre en ny blasfemilov. Dere mener integreringen i samfunnet. Dere mener at LF lukker øynene for ytringsansvaret som følger med at religiøse verdier er viktige i samfunnet, men dere ønsker at vi lærer av historien. En streng ytringsfriheten. Hvis man ikke tar inn over seg blasfemilov vil bare skape en mer polarisert det etiske ansvaret ved ytringer i det offentlige, debatt, det har historien vist oss. særlig når man representerer en majoritet, da skaper man bare konflikter for konfliktens skyld. Dere er svært bekymret over at dette kan føre til at noen føler seg utenfor og blir radikalisert. Undervisningsmateriell Side 8 Nationaltheatret «LIBERAL FRIHET», RESSURSARK TIL GRUPPE 3 Dere representerer LF, «Liberal Frihet», en forening som arbeider for individuell frihet og ytringsfrihet. RESSURSARK NATHAN DEN VISE STANDPUNKT: Dere er for at alle til enhver tid skal kunne si det de mener, også ting som er krenkende, nedverdigende og latterliggjørende. Et åpent demokrati skal tillate alle typer meninger. Religion hører ikke hjemme i politikken, og vi kan ikke ta hensyn til religiøse dogmer og tradisjoner for å bygge et godt samfunn. Noen ganger må man provosere for at samfunnet skal forandres til det bedre, det gjelder særlig kritikk mot religiøs makt. Deres mål for høringsutkastet: Dere er mot lovforslaget. MÅL: HVORFOR SIER DERE NEI TIL LOVFORSLAGET? Dere ønsker å innføre en forskrift som skal sikre samfunnet mot utilbørlig religiøs krenkelse. Dere mener at religiøse krenkelser bør straffes med bøter, eller at det innføres et prikksystem tilsvarende trafikkoverskridelser. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre forskriften dere går inn for? LF er opptatt av å problematisere sider ved religion som hemmer personlig frihet. Da kan vi ikke ta hensyn til såre følelser hos enkeltmennesker. En blasfemilov er egentlig sensur, det er også en eventuell forskrift. Det vil føre til overvåking av meninger som vil kneble ytringsfriheten. Sensur hører ikke hjemme i et moderne demokrati. Religionsfrihet og religionskritikk er to sider av samme sak. Blasfemiske ytringer har alltid vært viktig samfunnskritikk, det må man tåle. Krenkelse er helt subjektivt, noe sånt kan vi ikke blande inn i lovverket. Det er umulig å forholde seg til tilfeldige såre følelser hos enkeltmennesker. Det er mye i religionene som trenger å bli kritisert og utfordret. Det er bare gjennom debatt man kan bekjempe det ekstreme. Hvis det ekstreme blir motsagt, vil det automatisk modereres. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 1: «Forente Religiøse» Gruppe 2: «Dialog og Integrering» Dere liker ikke organisasjonen «Forente Religiøse». Dere mener at FRs holdninger til religiøse ring». Dere gir dem rett i at integrering er vik- Dere har ikke særlig tillit til «Dialog og integre- verdier er en fare for det moderne samfunnet. tig, men dere mener at DI lukker øynene for at Dere mener at organisasjonen ikke har tatt inn ytringsfriheten trues hvis vi innfører en forskrift som over seg moderniseringen, sekulariseringen og gjør det mulig å straffe såkalt utilbørlig religiøse demokratiseringen av samfunnet. FR står for krenkelser. Dere mener at de er feige som ikke tør verdier som truer individuell frihet. En blasfemilov vil kneble viktig kritikk av religiøs praksis. hetsspørsmål. Dere er fullstendig motstandere av å konfrontere religiøse i viktige menneskerettig- Dere er svært bekymret over konsekvensene av å kjempe for ytringsfrihet med vold, men dere er dette. klare på at i et demokrati må man tåle alle typer ytringer. Undervisningsmateriell Side 9 Nationaltheatret ROLLESPILL SPILLEREGLER 1. Les oppgaveteksten på foregående side nøye. Reportasjen er utgangspunktet for rollespillet. 2. Hent fram bakgrunnskunnskap - Hva betyr begrepet ytringsfrihet? - Hva betyr begrepet religionsfrihet? - Hva betyr begrepet blasfemi? - Hva er et høringsutkast? 3. Læreren deler klassen inn i tre høringsgrupper. - Hver gruppe representerer hver sin organisasjon eller forening: «Forente Religiøse», «Dialog og Integrering», «Liberal Frihet». - Høringsgruppene får utdelt hvert sitt ressursark (side 4). ROLLESPILL ROLLESPILL ROLLESPILL 4. Roller i høringsgruppen Læreren gir elevene i hver høringsgruppe ulike roller. Rolle 1: Talerør for høringsgruppen (den/de som holder innlegg i klasserommet). Rolle 2: Rådgiver. (Gir argumenter til talerørene). Rolle 3. Observeratør. (Dokumenterer det som skjer og blir sagt i debatten). 5. Forberedelser i høringsgruppen - Finn argumenter til din høringsgruppe. - Jobb med ressurser/artikler som fremmer deres standpunkt (se side 11). - Les problemstillingene og forbered dere på spørsmålene (se side 10). - Hver høringsgruppe lager ett innlegg for hver problemstilling. (Varighet 1 2 min.) - Her skal hele gruppen delta uavhengig av hvilke roller de enkelte eleve har. 6. Debatt De ulike høringsgruppene sitter i en hestesko rundt et forhandlingsbord, observatørene sitter bak sine representanter. - Lærer er debattleder og styrer debatten. - Alle høringsgruppene holder sitt innlegg til problemstillingen. - Debattleder stiller spørsmål som kan utfordre standpunktene (se side 11 13). 7. Avstemning Representantene stemmer over lovforslaget (se side 14 og 15). 8. Dialog Elevene former nye grupper og diskuterer sannhetspremisset i Nathan den vise (se side 16). side 5 Undervisningsmateriell Side 5 Nationaltheatret

6 SPØOrsmål til gruppene Hvordan stiller din høringsgruppe seg til dette lovforslaget? Lovforslaget fra regjeringen: Blasfemi skal være straffbart i Norge. Straffebestemmelsen om blasfemi tar sikte på å verne om den frie religions- og trosutøvelse og det enkelte menneskets religiøse følelser. 2. Blasfemi er gudsbespottelse, og blasfemi foreligger dersom noen i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for trosbekjennelser som er tillatt i Norge eller for lovlige trossamfunns troslærdommer eller gudsdyrkelse. Med trosbekjennelse menes religiøse trossannheter og alt som anses som religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle trossamfunn. Overtredelse av straffeloven kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Undervisningsmateriell Side 6 Nationaltheatret

7 , RESSURSARK TIL GRUPPE 1 Dere representerer FR, «Forente Religiøse», en forening for konservative religiøse grupper i Norge. RESSURSARK STANDPUNKT: Foreningen er opptatt av å skjerme religiøse mot krenkelser i det offentlige. Dere kjemper for retten til at religionens normer og regler overholdes innenfor rammene for norsk lov. Dere vil forhindre at religiøse minoriteter føler seg mislikt av den store majoriteten, hindre at dere blir mistenkeliggjort og foraktet, og at deres tro blir uthengt og latterliggjort. Religiøse fordommer og fiendebilder florerer i dagspressen. Dere ønsker en lov som skal gjøre dette straffbart. MÅL: DERE ER FOR HØRINGSFORSLAGET. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre loven? Religiøse minoriteter bør vernes. Det er ikke lett å slå tilbake mot majoriteten hvis man som minoritet blir krenket. Vi må lære oss å forstå og respektere hverandre. Å latterliggjøre religioner eller religiøs praksis ødelegger integrering. Lovforslaget viser at vi må lære oss å leve med konservative religiøse oppfatninger. Det er mange måter å organisere og leve livene sine på, det må vi akseptere. Vi kan ikke ha et samfunn der det ikke er lov å bli såret, et samfunn der vi skal godta alt. Det må være lov å bli provosert og føle seg krenket. Vi ser at kløften mellom de religiøse og sekulære øker hver dag. Det fører mange ut i radikalisering og ekstremisme. Anerkjenn de religiøse gruppene for å unngå radikalisering. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 2: «Dialog og Integrering» Dere har noe tillit til organisasjonen «Dialog og Integrering». Dere kjenner godt til deres arbeid, men tror ikke på at dialog alene kan hjelpe religiøse minoritetsgrupper til å føle seg respektert i samfunnet. Derfor synes dere «Dialog og Integrering» ikke går langt nok i sitt arbeid. Gruppe 3: «Liberal Frihet» Dere liker ikke organisasjonen «Liberal Frihet». Dere mener at LFs holdninger til religiøse verdier er en fare for samfunnet. LF lukker øynene for at religion er viktig i mange personers liv. Dere mener at organisasjonen bevisst ønsker å provosere og krenke religion og religiøse for krenkingens skyld, de viser ingen form for ytringsansvar. Dette kommer til å ødelegge samfunnet. Undervisningsmateriell Side 7 Nationaltheatret

8 «DIALOG OG INTEGRERING», RESSURSARK TIL GRUPPE 2 Dere representerer organisasjonen DI, «Dialog og Integrering», som arbeider for dialog på tvers av religion og kultur. RESSURSARK STANDPUNKT: Dere mener at ulike grupper kan leve fredelig sammen i et samfunn hvis vi tar hensyn til og blir kjent med hverandres likheter og ulikheter. Dere er svært opptatt av ytringsansvaret, dere er imot krenkelser og synes det er viktig å ta hensyn til religiøse følelser. Likevel er dere ikke enig i å innføre en egen blasfemilov. Dere synes lovforslaget er for strengt, en forskrift vil være bedre. MÅL: DERE ER DELVIS UENIG I LOVFORSLAGET. Dere ønsker å innføre en forskrift som skal sikre samfunnet mot utilbørlig religiøs krenkelse. Dere mener at religiøse krenkelser bør straffes med bøter, eller at det innføres et prikksystem tilsvarende trafikkoverskridelser. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre forskriften dere går inn for? En forskrift vil ha en oppdragende rolle. Vi vil sikre at utfordrende verdier blir diskutert, men at det skjer på en ordentlig måte. Det handler om etikk. Hvis religion er en del av problemet i samfunnet, må religion være en del av løsningen. Å latterliggjøre religioner eller religiøs praksis er ikke veien å gå for å få en god samfunnsdebatt. Vi kan aldri lykkes med konfrontasjon, dialog er riktig måte å møte integreringen på. Vi må utfordre sider ved religioner som hemmer personlig frihet, men vi må gjøre det sammen med de religiøse som ønsker å modernisere egen religion. Vi må lære oss å leve med andres oppfatninger i et demokrati. Det er bare gjennom dialog vi kommer forbi fiendebildene og kan møtes som mennesker. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 1: «Forente Religiøse» Dere har noe tillit til organisasjonen «Forente Religiøse», men dere synes de går for langt i å ville innføre en ny blasfemilov. Dere mener at religiøse verdier er viktige i samfunnet, men dere ønsker at vi lærer av historien. En streng blasfemilov vil bare skape en mer polarisert debatt, det har historien vist oss. Gruppe 3: «Liberal Frihet» Dere har ikke høy tillit til «Liberal Frihet». De velger en konfronterende linje som er en fare for integreringen i samfunnet. Dere mener at LF lukker øynene for ytringsansvaret som følger med ytringsfriheten. Hvis man ikke tar inn over seg det etiske ansvaret ved ytringer i det offentlige, særlig når man representerer en majoritet, da skaper man bare konflikter for konfliktens skyld. Dere er svært bekymret over at dette kan føre til at noen føler seg utenfor og blir radikalisert. Undervisningsmateriell Side 8 Nationaltheatret

9 «LIBERAL FRIHET», RESSURSARK TIL GRUPPE 3 Dere representerer LF, «Liberal Frihet», en forening som arbeider for individuell frihet og ytringsfrihet. RESSURSARK STANDPUNKT: Dere er for at alle til enhver tid skal kunne si det de mener, også ting som er krenkende, nedverdigende og latterliggjørende. Et åpent demokrati skal tillate alle typer meninger. Religion hører ikke hjemme i politikken, og vi kan ikke ta hensyn til religiøse dogmer og tradisjoner for å bygge et godt samfunn. Noen ganger må man provosere for at samfunnet skal forandres til det bedre, det gjelder særlig kritikk mot religiøs makt. MÅL: DERE ER MOT LOVFORSLAGET. Dere mener at man må provosere for at samfunnet skal forandres til det bedre. Kritikk av religion er helt nødvendig for å unngå at den får alt for stor makt over individer. ARGUMENTER: Hvorfor skal man innføre forskriften dere går inn for? LF er opptatt av å problematisere sider ved religion som hemmer personlig frihet. Da kan vi ikke ta hensyn til såre følelser hos enkeltmennesker. En blasfemilov er egentlig sensur, det er også en eventuell forskrift. Det vil føre til overvåking av meninger som vil kneble ytringsfriheten. Sensur hører ikke hjemme i et moderne demokrati. Religionsfrihet og religionskritikk er to sider av samme sak. Blasfemiske ytringer har alltid vært viktig samfunnskritikk, det må man tåle. Krenkelse er helt subjektivt, noe sånt kan vi ikke blande inn i lovverket. Det er umulig å forholde seg til tilfeldige såre følelser hos enkeltmennesker. Det er mye i religionene som trenger å bli kritisert og utfordret. Det er bare gjennom debatt man kan bekjempe det ekstreme. Hvis det ekstreme blir motsagt, vil det automatisk modereres. Deres holdning til de andre gruppene: Gruppe 1: «Forente Religiøse» Dere liker ikke organisasjonen «Forente Religiøse». Dere mener at FRs holdninger til religiøse verdier er en fare for det moderne samfunnet. Dere mener at organisasjonen ikke har tatt inn over seg moderniseringen, sekulariseringen og demokratiseringen av samfunnet. FR står for verdier som truer individuell frihet. En blasfemilov vil kneble viktig kritikk av religiøs praksis. Dere er svært bekymret over konsekvensene av dette. Gruppe 2: «Dialog og Integrering» Dere har ikke særlig tillit til «Dialog og integrering». Dere gir dem rett i at integrering er viktig, men dere mener at DI lukker øynene for at ytringsfriheten trues hvis vi innfører en forskrift som gjør det mulig å straffe såkalt utilbørlig religiøse krenkelser. Dere mener at de er feige som ikke tør å konfrontere religiøse i viktige menneskerettighetsspørsmål. Dere er fullstendig motstandere av å kjempe for ytringsfrihet med vold, men dere er klare på at i et demokrati må man tåle alle typer ytringer. Undervisningsmateriell Side 9 Nationaltheatret

10 Problemstillinger Høringsgruppene forbereder innlegg på to minutter til hver av de tre problemstilling nedenfor: PROBLEMSTILLING 1. Høringsgruppas stilling til lovforslaget - Hva er deres stilling til lovforslaget? - Hvorfor er deres stilling til lovforslaget til det beste for samfunnet som helhet? PROBLEMSTILLING 2. Verdier i demokratiet. Demokratiets kjennetegn er at det tillater mye som kan virke etisk, religiøst og politisk problematisk. Dette byr på utfordringer. Mange ytringer virker krenkende, men de er likefullt lovlige. - Hva er viktigst: Hensynet til menneskers livssyn (religionsfrihet) eller friheten til å si det en mener (ytringsfrihet)? - Har vi et ytringsansvar overfor de som føler seg krenket? PROBLEMSTILLING 3. Minoriteter og majoriteter i I 2025 har vi problemer med integrering. Religiøse minoriteter føler seg krenket. Majoriteten frykter for våre demokratiske verdier. - Hvilke problemer ser vi mellom minoritet og majoritet i samfunnet vårt? - Hvordan skal vi sikre integrering av religiøse minoriteter slik situasjonen er nå i 2025? Undervisningsmateriell Side 10 Nationaltheatret

11 tekster til gruppene Her kan høringsgruppene finne argumenter for sitt standpunkt. I tillegg oppfordres gruppene til å finne egne kilder. Husk kildekritikk. Forente Religiøse Snl.no: «Blasfemi»: Artikkelen gir en religiøs og historisk forklaring på hva blasfemi er. Dagsavisen.no: «Støtter sikhenes turbankamp»: Per Fuggeli «Verdisjekk av muslimer»: Dialog og Integrering Ndla.no: «Møte mellom kulturer kollisjon eller dialog?»: Gir et historisk overblikk over kulturkonflikter i Vesten på 2000-tallet. dagsavisen.no: «Savner religion i offentligheten»: savner-religion-i-offentligheten Forskning.no: «Hvorfor blir noen krenket?» no/filosofiske-fag-religionshistorie-juridiske-fag-psykologi-sosialantropologi-statsvitenskap/2015/01 Henrik Syse/ Odin Lysaker: «Ingen ytringsfrihet uten etikk»: Liberal Frihet Ndla.no: «Livsfarlig satire»: Artikkelen sier noe generelt om ytringsfrihet. Knut Olav Åmås: «Det er forskjell på ord og handling»: Undervisningsmateriell Side 11 Nationaltheatret

12 SPILLETS GANG - nr. 1 Nå er elevene forberedt og rollespillet kan begynne! Lærer kan selv være debattleder eller velge en elev til å ta rollen. DEBATT LEDER Debattleder stiller spørsmål Dere har forberedt dere som høringsgrupper og tatt stilling til lovforslaget. - Hva er deres stilling til lovforslaget? - Hvorfor er deres stilling til lovforslaget det beste for samfunnet som helhet? Forente Religiøse svarer på problemstilling 1 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Dialog & Integrering svarer på problemstilling 1 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Liberal Frihet svarer på problemstilling 1 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. DEBATT LEDER Debattleder stiller flere spørsmål til alle gruppene - Hvem skal definere krenkelser? Hvordan skal man sette grense for krenkelse? - På hvilken måte bør vi møte religiøse krenkelser i samfunnet? - Finnes det heller andre straffer eller sanksjoner mot krenkelser? F. eks. utestengelse fra sosiale medier eller kommentarfelt? Undervisningsmateriell Side 12 Nationaltheatret

13 SPILLETS GANG - nr. 2 Høringsgruppene diskuterer spørsmål knyttet til problemstilling 2. DEBATT LEDER Debattleder stiller spørsmål Demokratiets kjennetegn er at det tillater mye som kan virke etisk, religiøst og politisk problematisk. Dette byr på utfordringer. - Hva er viktigst: Hensynet til menneskers livssyn (religionsfrihet) eller friheten til å si det en mener (ytringsfrihet)? - Har vi et ytringsansvar overfor de som føler seg krenket? Forente Religiøse svarer på problemstilling 2 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Dialog & Integrering svarer på problemstilling 2 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Liberal Frihet svarer på problemstilling 2 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. DEBATT LEDER Debattleder stiller flere spørsmål til alle gruppene - Hva er vi mest redd for at krenkelser fører til; å utfordre dogmene i en religion, eller at krenkelser kan føre til terrorisme? - Når dere ikke vil fire på ytringsfriheten, hvordan ser dere for dere at man skal arbeide med å forstå hverandre? - Hvordan skal vi konkret lære oss å leve med ytringer som er ubehagelige? Gjelder det også for eksempel mobbing i skolen? side 13 Undervisningsmateriell Side 13 Nationaltheatret

14 SPILLETS GANG - nr. 3 Høringsgruppene diskuterer spørsmål knyttet til problemstilling 3. DEBATT LEDER Debattleder stiller spørsmål Religiøse minoriteter føler seg krenket. Majoriteten frykter for våre demokratiske verdier. - Hvilke problemer ser vi mellom minoritet og majoritet i samfunnet vårt? - Hvordan skal vi sikre integrering av religiøse minoriteter slik situasjonen er nå i 2025? Forente Religiøse svarer på problemstilling 3 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Dialog & Integrering svarer på problemstilling 3 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. Liberal Frihet svarer på problemstilling 3 Talerør holder innlegg. Rådgivere gir talerør argumenter. Observatøren dokumenterer. DEBATT LEDER Debattleder stiller flere spørsmål til alle gruppene - Kan løsningen være at religiøse minoriteter kan gå gjennom et kurs der de lærer om sekulariseringen i Norge? - Vi sier at ord er makt. Gjelder dette også kritikk av religion? - Er det forskjell på å kritisere en majoritet enn en minoritet? Undervisningsmateriell Side 14 Nationaltheatret

15 diskusjon -AVSTEMNING Hva stemmer du? Hver høringsgruppe må nå sette seg sammen og diskutere hvilket svar dere skal gi regjeringen. Dere hadde i utgangspunktet tatt stilling til lovforslaget før denne debatten, men etter debatten kan dere jo ha endret mening. Da får dere tid nå til å diskutere i gruppene. Før avstemning er det viktig å tenke over konsekvensene for de ulike løsningene: Nei til lovforslaget: Konsekvensene for et nei blir først og fremst at tendensene vi ser i dag kan fortsette. Det sikrer full ytringsfrihet, men det kan medføre at de sterke motsetningene i samfunnet får satt seg, og i verste fall kan det oppstå voldskonflikter mellom ulike grupperinger. Minoriteter kan falle utenfor, det øker faren for radikalisering og ekstremisme. Ja til lovforslaget: Konsekvensene for et ja til lovforslaget er blant annet fare for sensur. Det kan bli en utfordringer å sette en grense mellom ytringsfrihet og blasfemi. Noen må avgjøre om ytringer er blasfemiske. Hvem skal gjøre det? Et annet spørsmål er hvordan man skal håndheve loven? Undervisningsmateriell Side 15 Nationaltheatret

16 avstemning Alle har en stemme hver. Det er lov å stemme blankt. (Del ut skjema). Høringsgruppe: Ja til lovforslaget Nei til lovforslaget Forente Religiøse Dialog og Integrering Liberal Frihet DEBATT LEDER Oppsummering av resultatet Debattleder oppsummerer resultatet av høringsutkastet og stiller spørsmål til gruppene. Observatørene i de ulike gruppene oppsummerer det de har notert/beskriver debatten og svarer på følgende spørsmål fra debattleder: Hva skjedde? Hva kom fram av meninger? Hva var viktig? Hva var de vanskeligste punktene? Var det felles verdier for alle gruppene? Undervisningsmateriell Side 16 Nationaltheatret

17 del 3: Dialog Dette er siste punkt i rollespillet. Her får elevene mulighet til å delta i en dialog om premissene for en samtale, og om hva de har vært med på. Premiss for dialog: Nathan den vise er et idédrama som handler om Nathan, en vis jødisk kjøpmann som lever i Jerusalem under Det tredje korstog. Stykket skildrer hvordan Nathan, den opplyste sultan Saladin og tempelridderen forsøker å bygge bro mellom jødedom, kristendom og islam. En dag ber sultan Saladin Nathan den vise om råd i å løse konflikten mellom de tre religionene: Hvilken tro er den rette tro? Nathan den vise gir svar i form av «Ringparabelen», en fortelling som illustrerer at ingen har den absolutte sannheten. Ringparabelen «For lenge siden levde det en mann i Østerland. Han hadde fått en ring, en uvurderlig kostbar ring, av en som elsket ham. Og stenen var opal den spilte i all verdens skjønne farger og hadde også den hemmelige kraft at den som bar den, tillitsfylt og tro, han ble behagelig for Gud og mennesker. Naturlig nok tok mannen aldri av seg ringen og han fattet den beslutning at ringen skulle tilhøre hans hus i evig tid. Han bestemte så at han skulle skjenke den til den av sine egne sønner som han elsket mest. Ringen gikk fra sønn til sønn og kom omsider til en far som hadde tre sønner. Alle var de like kjære, og faren kunne ikke annet: Han var like glad i alle tre. Fra tid til annen kunne han nok synes mer om den første eller andre eller tredje især når han var sammen med dem én og én og i sin fromme svakhet lovet han dem også ringen alle tre. Men da det led mot døden, kom den gode faren i forlegenhet. Det smertet ham dypt å måtte såre to av sine sønner slik. Hva skulle han gjøre? I hemmelighet ba han da en smykkekunstner om å lage to nye ringer etter mønster av den gamle. Ingen utgift eller møye skal spares for å gjøre ringene fullkomment lik originalen. Og det lykkes smeden med. Når han kommer med dem, kan selv ikke faren lenger skille ut sin egen ring. Det som følger nå, det skjønner jo enhver. Knapt var han død, så kommer alle tre med hver sin ring, og hver av dem vil være husets fyrste. Man undersøker, tretter, klager, men forgjeves. Hvilken ring som er den rette, kan ikke mer bevises.» Dialogens gang Elevene går ut av rollen og former seks grupper på tvers av høringsgruppene. Disse går sammen og diskuterer spørsmålene fra dialogleder. De forbereder svarene og velger et talerør som legger fram de viktigste resultatene av samtalene. Lærer tar rollen som dialogleder. Spørsmål fra dialogleder Hvilke konsekvenser får premisset i Nathan den vise for debatten? Har alle debatter et riktig og sant svar? Kan vi argumentere for et standpunkt, hvis det ikke finnes bevis for at nettopp det standpunktet er det sanne og rette? Hvordan kan vi vinne en debatt, hvis ikke det finnes et riktig og sant svar? Undervisningsmateriell Side 17 Nationaltheatret

18 til lareren Rollespillet oppfyller følgende kompetansemå for VGS: Politikk og menneskerettigheter: gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer Kmmunikasjon og kultur: drøfte eksempler på ulike utfordringer ved tverrkulturell kommunikasjon Historie og filosofi: diskutere hendelser, endringer og utfordringer i moderne tid som har aktualisert etiske og eksistensielle spørsmål Medie- og informasjonskunnskap reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar Religion og etikk: drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål Norsk VG2 og VG3: referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner drøfte norskfaglige og tverrfaglige emner ved hjelp av fagterminologi og helhetlig argumentasjon lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet Rollespillet er laget av Silje Mjelde Refsum i samarbeid med Nationaltheatret Formidlingsopplegget er støttet av Fritt ord og Sparebankstiftelsen DNB. Fritt ord er en allmennyttig privat stiftelse hvis fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge. Sparebankstiftelsen er en ideell stiftelse som driver med filantropi. De eier i underkant av ti prosent av aksjene i DNB, og bruker utbyttet til allmennyttige formål. Undervisningsmateriell Side 18 Nationaltheatret