Prosjekt sykestuefinansiering Juni 2012

Transkript

1 IS-0363 Årsrapport 2011 Prosjekt sykestuefinansiering Juni 2012 Et samarbeidsprosjekt mellom sykestuekommunene i Finnmark, Helse Finnmark HF, Helse Nord RHF og Helsedirektoratet.

2 Heftets tittel: Prosjekt sykestuefinansiering Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-0363 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling finansiering og DRG Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-0363

3 FORORD KORT OM SYKESTUEPROSJEKTET Bakgrunn og mandat Kort om eierskap og drift av sykestuene i Finnmark Prosjektorganisering Mål for prosjektet SAMARBEIDSMODELLEN Samarbeidsavtalene mellom kommunene og Helse Finnmark HF Kostnadskartlegging og finansieringsmodell AKTIVITET Forutsetninger Registreringspraksis og rapportering Datakvalitet Utviklingstrekk Antall opphold Liggedager og kapasitetsutnyttelse Utvikling i antall langtidsliggere Kjønn og aldersfordeling Diagnoser, bidiagnoser og prosedyrer Diagnose relatert til kjønn og alder Innskrevet fra og utskrevet til EVALUERINGER VEDLEGG Samarbeidsavtale med kommunene Spesifikasjon for tilrettelegging av kostnadsgrunnlaget til sykestueberegningen Registreringsskjema for Hyppigst brukte hoveddagnosekoder, mv i sykestuer i Finnmark I tillegg er kreftdiagnoser registrert som hyppig forekommende hoveddiagnosekode

4 Forord Denne årsrapporten gir en beskrivelse av forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark med fokus på driftsåret Dette er siste året av en forsøksordning som har vart i 3 år. Finansieringsordningen ble startet i januar 2009 og er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Helse Nord RHF, Helse Finnmark HF og de 16 sykestuekommunene i Finnmark. Hensikten har vært å prøve ut og utvikle en ny samarbeids- og finansieringsmodell for sykestuene i Finnmark. Som en del av prosjektet er det etablert et system for registrering av behandlingsaktivitet og rapportering av aktiviteten til Norsk pasientregister (NPR). Kommunene benytter samme diagnosekodeverk (ICD-10) som den øvrige spesialisthelsetjeneste. I kapittel 1 gis en kort beskrivelse av prosjektet. Kapittel 2 gir en beskrivelse av samarbeidsmodellen. Kapittel 3 omhandler behandlingsaktiviteten i sykestuene, basert på innrapporterte data til Norsk pasientregister i Kapittel 4 gir en kort oppsummering av evalueringsarbeid som har vært gjort og som pågår nå. 3

5 1 Kort om sykestueprosjektet 1.1 Bakgrunn og mandat Helse Nord RHF gjorde i 2005 en utredning om Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord. Formålet med utredningen var å få flere av spesialisthelsetjenestene utført nærmere der folk bor. Dette arbeidet ble fulgt opp med en utredning om Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Helse Nord som ble publisert i Helse Finnmark HF og flere sykestuekommuner var også sentrale i dette arbeidet. I rapporten skisseres behov for et styrket faglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og sykestuekommunene, samt en bedre finansieringsløsning. I Helsedirektoratets rapport om ISF-ordningen (juli 2007) foreslås det som et av flere tiltak et prosjekt med sikte på å etablere en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fulgte opp og gav i 2008 Helsedirektoratet oppdraget med å følge opp dette i samarbeid med Helse Nord RHF, Helse Finnmark HF og de 16 sykestuekommunene. I løpet av 2008 ble partene enige om en modell for samarbeid og aktivitetsbasert finansiering av sykestuene, For hvert av årene 2009 og 2010 ble det satt av 7,5 mill kroner i statsbudsjettet til dette prosjektet. Helse Nord RHF stilte opp med tilsvarende 7,5 mill kroner i begge årene. I 2011 fikk prosjektet 8,2 mill kroner gjennom statsbudsjettet, og tilsvarende fra Helse Nord RHF. 1.2 Kort om eierskap og drift av sykestuene i Finnmark Det er 16 kommuner i Finnmark som eier og drifter 16 sykestuer med til sammen 40 senger. Sykestuen i Alta er den største med 9 senger. Dette er også den eneste som er organisert som en egen enhet. De øvrige sykestuene er organisert i tilknytning til sykehjem i kommunen. De 16 sykestuekommunene i Finnmark har samarbeidsavtale med Helse Finnmark HF om drift av sykestuene. For å gi et bilde på avstand er det omtrent 28 mil fra Kautokeino til Hammerfest som er nærmeste lokalsykehus.. Figur 1 viser hvordan fordelingen av sykestueplassene i Finnmark ser ut: Nordkapp: 3 Gamvik: 1 Måsøy: 1 Hammerfest: 0 Berlevåg: 1 Hasvik:1 Båtsfjord: 2 Kvalsund: 0 Lebesby: 1 Vardø: 2 Loppa: 1 Vadsø: 6 Tana: 2 Nesseby: 1 Porsanger: 2 Alta: 9 Sør-Varanger: 0 Karasjok: 4 Kautokeino: 3 Figur 1. Oversikt over fordelingen av sykestuesengene i Finnmark. 4

6 1.3 Prosjektorganisering Prosjekt sykestuefinansiering var frem til 2011 organisert som et eget prosjekt ledet av Helsedirektoratet. Prosjektet var avgrenset i forhold til det helhetlige sykestueprosjektet ledet av Helse Nord RHF, der omfanget av og innholdet i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ble definert. Det var nær kontakt mellom disse prosjektene og Helse Nord RHF var representert i begge styringsgruppene. Prosjektets ansvar har vært avgrenset til å etablere finansieringsordningen, samt å få på plass en god aktivitetsbeskrivelse som kan ligge til grunn for finansieringen. Selve bruken av sykestuene, og alle beslutninger knyttet til dette ligger på ordinær måte til de respektive parter og er regulert i avtaler mellom sykestuekommunene og Helse Finnmark HF. Forsøksordningen skal ikke rokke ved gjeldende ansvarslinjer, samt lover og regler. I 2011 ble de to sykestueprosjektene ( finansiering og fag ) samlet i ett felles prosjekt som ledes av Helse Nord RHF ved direktør Finn Henry Hansen. Det ble satt sammen en ny styringsgruppe, der mange av fagpersonene fra de to prosjektene fortsatte. I tillegg ble prosjektet styrket med deltakelse fra spesialisthelsetjenesten og fra Fylkeslegen. Helsedirektoratet fortsatte i prosjektet i 2011 med prosjektdirektør Øyvind Sæbø som medlem i styringsgruppen, samt prosjektleder Eva Wensaas som sekretær for styringsgruppen og leder av prosjektgruppen. Øvrige deltakere i prosjektgruppen var Unni Bente Elde fra Helse Finnmark HF, samt Ann Lisbeth Sandvik og Tor Haaland Krokan fra Helsedirektoratet, hvorav sistnevnte jobber i Norsk pasientregister (NPR). Styringsgruppen besto i 2011 av: Direktør (leder) Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Prosjektdirektør Øyvind Sæbø Helsedirektoratet Rådmann Bjørn Atle Hansen Alta kommune Viseadm. direktør Jan Erik Hansen Helse Finnmark HF Kommuneoverlege Erik Langfeldt Nordkapp kommune Avd.leder (sluttet mars) Tom Olav Stavseth Vadsø kommune Samhandlingsleder Unni Bente Elde Helse Finnmark HF Prosjektleder Eva Wensaas Helsedirektoratet Tillitsvalgt Nam Young Pak Legeforeningen Finnmark Ass.fylkeslege Bjørn Øygard Fylkeslegen i Finnmark Overlege medisinsk avdeling Kåre Hansen Helse Finnmark HF Foretakstillitsvalgt Evy Adamsen Sykepleierforbundet Helse Finnmark HF 1.4 Mål for prosjektet Målet er bedre helsetjenester nært der folk bor. Finnmark har spesielle utfordringer med lange reiseavstander til sykehus fra mange kommuner. Som svar på disse utfordringene er det etablert sykestuer i 16 av 19 kommuner i Finnmark. Forsøksordningen med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene i Finnmark er med på å sikre fornuftig bruk av sykestuene, både faglig og samfunnsøkonomisk, og til beste for pasientene. En sykestuepasient er: pasient innlagt til diagnostisering, observasjon eller behandling, som alternativ til sykehusinnleggelse. Pasient utskrevet fra sykehus, som måtte ha forlenget sitt sykehusopphold, dersom sykestueplass ikke fantes. 5

7 2 Samarbeidsmodellen 2.1 Samarbeidsavtalene mellom kommunene og Helse Finnmark HF Erfaringene med prosjektet vil være viktige i arbeidet med å utvikle samarbeidsmodeller mellom 1. og 2. linje tjenesten. Helse Finnmark HF har i en årrekke hatt samarbeidsavtale med kommunene om drift av sykestuer mot et årlig basistilskudd jevnt fordelt på alle sykestuekommuner. Opprettelsen av en forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuene fra 2009, førte til at Helse Finnmark HF reforhandlet avtalene om sykestuedrift. Den nye samarbeidsavtalen trådte i kraft i slutten av 2008, og er forankret på rådmanns- og direktørnivå. Avtalen har som mål å utvikle et godt samarbeid mellom Helse Finnmark HF og kommunene i Finnmark slik at befolkningen opplever helsetjenesten som en sammenhengende tiltakskjede. Pasienten skal oppleve at helsetjenesten på ulike nivå samarbeider om tjenestetilbudet. Avtalen beskriver de faglige kriterier som gjelder for bruk av sykestuene, også med sikte på å gi en avgrensing mellom sykestueinnleggelser og innleggelser i de kommunale tjenestetilbud. Helse Finnmark HF forplikter seg til å gi tilbud om kompetanseheving, hospiteringsordninger og øremerke stillinger i foretaket for å understøtte sykestuefunksjonen. Kommunenes plikter er å bruke sykestueplassene i tråd med de faglige kriteriene som er definert i avtalen. Videre plikter kommunene å dokumentere og registrere aktiviteten, samt rapportere aktivitetsdataene til Norsk Pasientregister (NPR) hvert tertial. Finansieringsordningen er også beskrevet i avtalen og det aktivitetsbaserte tilskudd baserer seg på innrapporterte data til NPR. Gjeldende samarbeidsavtale er gjengitt i vedlegg Kostnadskartlegging og finansieringsmodell Kostnadskartlegging Det ble i årene gjennomført en egen kostnadsberegning av sykestuesengene i Finnmark. Siste beregning ble foretatt våren 2011 med basis i 2010 tall. Formålet med beregningen har vært å finne årskostnaden for en sykestueseng. For å sikre sammenlignbare data, samt sikre at alle relevante kostnader knyttet til en sykestueseng er tatt med, er det for alle år utarbeidet en spesifikasjon for hvordan den enkelte sykestuekommune skal tilrettelegge, beregne og avlevere kostnadsdata for sine sykestuer med basis i regnskapene. For nærmere informasjon om innholdet i spesifikasjonen for siste års kostnadsberegning vises det til vedlegg 2. Kostnadsberegningene er utført i samarbeid med de fire sykestuekommunene Alta, Nordkapp, Vadsø og Måsøy. Disse kommunene har omtrent halvparten av sykestuesengene i Finnmark, samt at disse kommunene representerer både store, mellomstore og små sykestuer. Resultatet av kostnadsberegningen viser at variasjonen i årskostnaden for en sykestueseng blir stadig mindre mellom de enkelte sykestuekommunene. Årsaken skyldes flere forhold. En har gjennom dette arbeidet har fått en mer omforent forståelse av hvilken aktivitet som skal kostnadsberegnes og hvilke kostnadskomponenter som skal inngå. I tillegg har det også i større grad blitt benyttet normtall for hvor mye legetid som anses å være knyttet til en sykestueseng i løpet av et år. Rent konkret viser tallene en gjennomsnittlig kostnad pr seng på om lag 1,2 mill kroner i Finansieringsmodell Valgt finansieringsmodell har som siktemål å understøtte hensiktsmessig bruk av sykestuene, både faglig og kostnadseffektivt, og til beste for pasientene. Det er lagt opp til en modell med et aktivitetsavhengig tilskudd for en definert aktivitet som utføres i sykestuene. Det er en relativt enkel modell der den målbare aktiviteten er liggedøgn, dagopphold, diagnoser og utvalgte prosedyrer. I tillegg vil kommunene fortsatt få deler av finansieringen som et fast tilskudd for den kapasitet (sykestueseng), beredskap og kompetanse kommunen stiller til disposisjon. Grovt sett tilsier modellen at sykestuene får i underkant av 60 prosent av sin finansiering som tilskudd fra Helse Finnmark HF, herav ca 16 prosent gjennom den aktivitetsbaserte finansieringsordningen. Midlene blir i forsøksordningen håndtert med aktivitetsbasert tilskudd fra foretak til kommunene. Tilskuddet er forankret i forpliktende avtaler mellom Helse Finnmark HF og de 16 sykestuekommunene. 6

8 For 2011 var kommunene garantert betaling for minimum 90 prosent og maksimum 110 prosent av avtalt volum. Avtalt volum er 85 prosent belegg av sykestuesenga i Kommunene får utbetalt det aktivitetsavhengige tilskuddet a-konto. Det blir foretatt en endelig avregning (over minimumssatsen) når årsdata for 2011 er analysert, i løpet av våren

9 3 Aktivitet 3.1 Forutsetninger Det er 16 sykestuer i Finnmark med til sammen 40 senger. I avtalene mellom Helse Finnmark HF og den enkelte sykestuekommune er det når det gjelder finansieringsordningen lagt til grunn 85 prosents utnyttelse av sengekapasiteten, som tilsier 310 liggedøgn pr seng i året. Finansieringsordningen er innrettet slik at kommunene er garantert å få 90 prosent av det aktivitetsavhengige tilskuddet selv om kapasitetsutnyttelsen er under avtalt volum. Oppad kan kommunen få inntil 110 prosent tilskudd i forhold til avtalt volum. Dagopphold er i denne modellen vektet til 1/3 av et døgnopphold. Kravet til kapasitetsutnyttelse er likt for alle, selv om historiske data viser at det er til dels stor variasjon i kapasitetsutnyttelsen mellom de enkelte sykestuekommunene. 3.2 Registreringspraksis og rapportering For å kunne følge opp både formålet med avtalen om bruk av sykestueplasser og for å etablere et datagrunnlag for oppfølging av finansieringsordningen ble det vedtatt at sykestuene skulle rapportere sin aktivitet til Norsk pasientregister (NPR). Fra har derfor de 16 sykestuekommunene vært innenfor et nytt og automatisert registrerings- og rapporteringssystem i NPR. Aktiviteten skal rapporteres hvert tertial. Sykestuene må derfor etablere og sikre gode rutiner for registrering av pasientbehandling i sykestuene og rapportering til NPR. I vedlegg 3 gis oversikt over hvilke variable som skal registreres og rapporteres, samt forklaring til de ulike variablene. 3.3 Datakvalitet Det har i hele prosjektperioden ( ) vært et stort fokus på datakvaliteten. Dette har bidratt til stadig bedre datakvalitet på innrapporterte data til NPR. Det gjenstår imidlertid fortsatt noe på tilstrekkelig kvalitet fra enkelte sykestuekommuner. Spesielt dreier dette seg om registrering av inn- og uttid, klokkeslett på dagopphold og korrekt bruk av kodeverk. Fortsatt avdekkes at enkelte ICPC-koder registreres i stedet for ICD-10 koder, men problemet har blitt klart mindre enn tidligere år. Det er fortsatt slik at feil i registrering av opphold medfører at opphold blir slettet ved automatisert mottak i NPR. Av den grunn blir det også i 2011 avvik mellom aktivitet registrert på sykestua og godkjente opphold i NPR. NPR har også i 2011 i sin kvalitetssikring av innrapporterte data korrigert og rettet opp mange feil i samråd med den enkelte sykestuekommune. Selv om finansieringsprosjektet nå avsluttes som selvstendig prosjekt, skal sykestuene fortsatt rapportere aktiviteten i sykestuer til NPR som et ledd i samhandlingsreformen. Av den grunn må en regne med at det fortsatt vil være nødvendig med et fokus på datakvalitet også i Fokusområder når det gjelder datakvalitet fremover vil være: o Riktig bruk av diagnosekoder (dvs krav om bruk av ICD10-kodeverket) o Riktig e tidsangivelser o Riktig bruk av excel-arket (dvs at en for de ulike kolonnene følger en enkel bruksanvisning) Utfordringer sykestuekommunene må håndtere også fremover er: o o o o o Turn-over av helsepersonell i kommunene (nye personer inn) Rutiner for opplæring av nye medarbeidere Små enheter som gjør systemet sårbart om nøkkelpersoner er borte Av noen oppleves det kanskje som et vel tungvint innrapporteringssystem, samtidig ser kommunene nytten av å få aktivitetsoversikt fra egen og de andre sykestuekommunene. Gamle vaner er vonde å vende, f.eks der en ser at enkelte bruker feil diagnosekodeverk 3.4 Utviklingstrekk I det følgende foretas en gjennomgang av innrapporterte aktivitetsdata for 2011 med fokus på endring fra I enkelte tilfeller ser vi på endring for perioden under ett, dvs Dette siden datagrunnlaget i 2009 var påvirket av flere feil og mangler knyttet til både kompletthet og bruk av kodeverk. 8

10 Kort oppsummert kan en si følgende etter prosjektperioden: Fokus på datakvalitet har økt komplettheten i registrering og rapportering av aktivitetsdataene fra den enkelte sykestue Fokus og dialog har redusert gjennomsnittlig liggetid Fokus på måloppnåelse i samarbeidsavtalen har redusert antall langtidsliggere, dvs pasienter med liggetid over 14 dager Det er pasienter med sykdommer i luftveier, hjerte- og karsykdommer, observasjonspasienter, psykiatri og rus, muskel- og skjelettlidelser, samt sykdommer i fordøyelsessystemet, og kreftpasienter som i størst grad får behandling ved sykestuene Det er tendens til at det er flere kvinner enn menn som benytter sykestuene Antall opphold Tabell 1 gir en oversikt over utvikling i antall innrapporterte og godkjente opphold ved sykestuene i Finnmark fra 2009 til Opphold under 3 timer er ekskludert fra materialet, da dette ikke er en del av aktiviteten som reguleres gjennom samarbeidsavtalen. Tabellen viser at det både er til dels store variasjoner mellom kommunene og at utviklingen varierer mye mellom de enkelte årene for de enkelte sykestuene. Datamaterialet viser en økning i antall opphold fra 2009 til 2011 på 15,5 prosent. Fra 2010 til 2011 er det en reduksjon på 5,6 prosent. Endringen i aktivitetsutviklingen fra 2009 til 2010 og videre til 2011 kan i stor grad være påvirket av datakvaliteten på innrapporterte data fra den enkelte sykestue til NPR. Aktivitetsøkningen fra 2009 til 2010 skyldes i stor grad bedre kompletthet i dataregistreringen ved flere sykestuekommuner og en generell økning i datakvaliteten i andre variable som reduserer antall forkastede opphold. Reduksjonen vi ser fra 2010 til 2011 kan derfor være påvirket av manglende registreringer, samt naturlige svingninger mellom år i pasientpopulasjonen. Mer kompletthet i registreringene, eller manglende registreringer vil kunne gi relativt store utslag på utviklingen mellom år uten at det er reelle endringer i faktisk aktivitet. Flere av sykestuene er små enheter, kun en til to senger, og her vil kun små endringer gi store utslag. Tallene må derfor tolkes med varsomhet. 9

11 Tabell 1 gir en oversikt over utvikling i antall innrapporterte og godkjente opphold ved sykestuene i Finnmark fra Antall godkjente opphold 2009 Antall godkjente opphold 2010 Antall godkjente opphold 2011 Sykestuekommune Antall senger Endring i % Endring i % Endring i % Alta ,8 11,4 29,0 Vadsø ,6 10,3 133,3 Nordkapp ,9-16,2 8,9 Karasjok ,1 5,7-8,2 Kautokeino ,7-32,3 4,7 Loppa ,7 9,5 2,2 Nesseby ,8 18,6-25,0 Lebesby ,7-26,1-42,1 Gamvik ,4-6,2-10,4 Måsøy ,5-43,1 15,8 Berlevåg ,8 17,1 20,4 Tana ,6 20,0 6,1 Vardø ,0-32,3 24,5 Porsanger ,9-46,7-43,6 Hasvik ,8 35,8 27,9 Båtsfjord ,8-12,1 15,0 Totalt ,3-5,6 15, Liggedager og kapasitetsutnyttelse Innrapporterte data viser at det er stor variasjon i både kapasitetsutnyttelse og liggetid mellom kommunene. I sykestueprosjektet er full kapasitetsutnyttelse av sengene avtalt til å utgjøre 310 døgns drift pr seng pr år. Målt i forhold til avtalt kapasitet viser figur 2 at utnyttelsen varierer fra vel 40 prosent til om lag 130 prosent i I 2010 varierte kapasitetsutnyttelsen fra om lag 50 prosent til i overkant av 145 prosent. En utnyttelse på over 100 prosent tilsier at kommunen bruker annen sengekapasitet enn det som er definert innenfor avtalen. Vi ser at det er store variasjoner mellom den enkelte sykestuekommune i endring i kapasitetsutnyttelsen fra 2010 til Flere av kommunene har en til dels betydelig nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Dette tror vi har sammenheng med det høye fokuset det har vært på langtidsliggeroppholdene gjennom Fra 2009 til 2010 så vi en økning i kapasitetsutnyttelsen ved de fleste sykestuekommunene og det ble stilt spørsmål til om valgt finansieringsmodell, som er liggetidsavhengig, kunne ha betydning for aktivitetsutviklingen. Bildet var ikke entydig, så det ble bestemt å etablere en ordning med oppfølging av langtidsliggere i Dataene i 2011 kan tyde på at denne oppfølgingen har gitt resultater, da en gjennom denne dialogen i større grad enn tidligere har fått avklart hvilket behandlingstilbud disse pasientene skal ha. Kapasitetsutnyttelsen vil være avhengig av flere forhold, blant gjennomsnittlig liggetid. Tabell 3 viser utvikling i gjennomsnittlig og median liggetid fra Her ser vi at det er en tendens til at sykestuer med høy kapasitetsutnyttelse også har relativt sett lengre gjennomsnittlige liggetider. Bildet er ikke entydig og kan selvsagt også være avhengig av forhold som ulik praksis i bruken av sengene og ulik pasientsammensetning. Videre kan grensesnittet mellom kommunehelsetjeneste og sykestue tolkes noe ulikt i kommunene, samt at kapasiteten og bredden i de kommunale tjenestene kan variere. Ulik praksis for bruk av sykestuesengene i de ulike kommunene gjennom mange år kan også være en forklaring på de relativt store forskjellene. I samarbeidsavtalene mellom Helse Finnmark HF og sykestuekommunene har en satt opp faglige kriterier for bruk av sykestueplassene. I tillegg er det etablert faglige nettverk der kommuner og spesialisthelsetjeneste samarbeider om å utvikle sykestuene. Fra 2012 har samhandlingsreformen trådt i kraft, der det også skal inngås avtaler om utskrivningsklare pasienter. Dette vil nok påvirke hvordan sykestueplassene skal brukes i fremtiden, og et tettere samarbeid kan nok medføre at variasjonen i kapasitetsutnyttelse blir mindre over tid. 10

12 160, ,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Alta Vadsø Nordkapp Karasjok Kautokeino Loppa Nesseby Lebesby Kapasitetsutnyttelse Gamvik Måsøy Berlevåg Tana Vardø Porsanger Hasvik Båtsfjord Sykestuer Figur 2 Oversikt over utvikling i kapasitetsutnyttelsen ved sykestuene i Finnmark fra Tabell 2 Oversikt over endring i gjennomsnittlig og median liggetid ved sykestuer i Finnmark fra Gj.sn liggetid 2010 Gj.sn liggetid 2011 Median liggetid 2010 Median liggetid 2011 Sykestuekommune Endring Endring Alta 9,4 8,1-13,8 6,0 5,0-16,7 Vadsø 7,6 6,9-9,2 2,0 4,0 100,0 Nordkapp 6,1 4,0-34,4 2,0 2,0 0,0 Karasjok 14,0 8,0-42,9 5,0 4,0-20,0 Kautokeino 6,7 8,5 26,9 3,0 3,0 0,0 Loppa 9,4 5,2-44,7 5,0 3,0-40,0 Nesseby 7,1 6,6-7,0 4,0 5,0 25,0 Lebesby 4,8 4,5-6,3 3,0 3,0 0,0 Gamvik 3,9 2,5-35,9 1,0 1,0 0,0 Måsøy 2,6 2,9 11,5 1,0 2,0 100,0 Berlevåg 3,5 3,9 11,4 3,5 3,0-14,3 Tana 4,1 3,4-17,1 3,0 3,0 0,0 Vardø 4,1 4,2 2,4 2,0 3,5 75,0 Porsanger 8,3 16,7 101,2 5,0 11,0 120,0 Hasvik 6,8 5,4-20,6 6,0 4,0-33,3 Båtsfjord 7,7 7,5-2,6 2,0 3,5 75,0 Totalt 7,7 6,2-19,5 3,0 3,0 0,0 11

13 Figur 3 viser endring i antall liggedøgn ved sykestuene fra 2010 til Figuren viser at mange av sykestuene har en nedgang i antall liggedøgn fra Samlet er det en nedgang på 15,4 prosent. Reduksjonen i antall liggedøgn er basert på innrapportert aktivitet, samt at det har vært et fokus på langtidsliggerne gjennom Også her er det viktig å påpeke at små endringer i aktivitet kan gi store utslag for små kommuner, slik at resultatene må tolkes med varsomhet Alta Vadsø Nordkapp Karasjok Kautokeino Loppa Nesseby Lebesby Gamvik Måsøy Berlevåg Tana Vardø Porsanger Antall liggedøgn Hasvik Båtsfjord Sykestue Figur 3 Oversikt over antall liggedager ved sykestuer i Finnmark Aktivitetsdataene viser ellers at dagoppholdene øker med 1,9 prosent, mens døgnopphold reduseres med 5,1 prosent. Det er ikke entydig at sykestuer som har nedgang i sin døgnaktivitet kan vise til økning i sin dagaktivitet. Noen kan ha en økning i dagopphold, men nedgang i antall døgnopphold, mens andre har motsatt forhold. Dette kan forklares ut fra at kommunene har ulik praksis knyttet til sin bruk av sykestueplassene, samt tilgang til kvalifisert personell over tid. Men generelt må en være oppmerksom på at små endringer i aktivitet kan gi store utslag for små kommuner, og at endringer i registreringspraksis kan gi store endringer fra ett år til et annet Utvikling i antall langtidsliggere Figur 4 viser oversikt over antall langtidsliggere ved sykestuene i Finnmark i 2010 og En langtidsligger er definert som en pasient med mer enn 14 liggedager og i samarbeidsavtalen er det et regelverk knyttet til håndtering av disse. For 2011 ble det også satt inn eget tiltak knyttet til oppfølging av langtidsliggerne. Som figuren viser er det store variasjoner mellom sykestuene i antall langtidsliggere. Vi ser at antall langliggere til en viss grad er avhengig av størrelsen på sykestua, men at bildet ikke er entydig. Også her vil grad av kompletthet i registreringene påvirke resultatet. Hvorfor pasienter blir liggende såpass lenge i sykestua er avhengig av flere faktorer: Kommunens praksis for bruk av sykestueplassen Tilgang til andre omsorgsplasser i kommunene Pasiente ns behandlingsbehov Det kan være verdt å merke seg at langtidsliggerne (hhv 180 i 2010 og 120 i 2011) sto for 49,8 og 36,0 prosent av liggedøgnene ved sykestuene i Finnmark i 2010 og

14 Vadsø kommune Gamvik kommune Lebesby kommune Alta kommune Berlevåg kommune Vardø kommune Tana kommune Nesseby kommune Kautokeino kommune Karasjok kommune Hasvik kommune Måsøy kommune Loppa kommune Båtsfjord kommune Porsanger kommune Nordkapp kommune Figur 4. Oversikt over antall langtidsliggere ved sykestuene i Finnmark Kjønn og aldersfordeling Innrapporterte data viser at det er noen flere kvinner enn menn som får behandling i sykestuene i 2011, hhv 52 prosent og 48 prosent. Dette var også tilfellet i Aldersfordelingen holder seg rimelig stabil over år. Tallene for 2011 viser at 24 prosent av aktiviteten er knyttet til aldersgruppen under 50 år. Aldersgruppen år utgjør 30 prosent av innleggelsene og at pasienter over 70 år står for om lag 46 prosent av aktiviteten. Dette er også illustrert i figur 5 nedenfor. > 90 år 3 % 0-30 år 10 % år 14 % år 43 % år 30 % Figur 5 Sykestuenes aktivitet i Finnmark i 2011 fordelt på alder Diagnoser, bidiagnoser og prosedyrer I 2011 skulle sykestuene registrere hovediagnose, bidiagnose 1 og 2, prosedyrekoder, samt støttekolonne som sa noe om eventuell underliggende sykdom (kols, kreft og diabetes). Dette for å få bedre kjennskap til andre 13

15 sykdomstilstander pasienten eventuelt måtte ha og som er av betydning for pasientbehandlingen. Opplysningene som skulle registreres og rapporteres til NPR var dermed helt lik 2010 med unntak av registreringer knyttet til underliggende sykdom (støttekolonnen). Registreringene skulle som tidligere år ta utgangspunkt i ICD-10 kodeverket, som også er nedfelt i samarbeidsavtalen. Fra 2009 til 2011 har kodekvaliteten økt, men som tidligere nevnt er det ennå innslag av enkelte ICPC-koder. Dette kan føre til noe usikkerhet i tolkning av resultatene, da det for noen få diagnosegrupper er sammenfall i kodebenevningen i de to kodeverkene, mens diagnosene er veldig forskjellige. Det er benyttet i overkant av 550 ulike hoveddiagnosekoder i sykestuene i Datagrunnlaget viser at de hyppigste brukte diagnosekodene er behandling av sykdommer i luftveier, oppfølging av hjerte-kar pasienter, allmenne og mer diffuse plager (observasjonspasienter), psykiatri og rus, muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i fordøyelsessystemet og ulike kreftsykdommer. En må imidlertid være oppmerksom på at datagrunnlaget indikerer at enkeltpasient generer flere opphold, noe som fører til overhyppighet av enkelte hoveddiagnosekoder og bidiagnosekoder. Vedlegg 4 gir en oversikt over de hyppigst brukte hoveddiagnoser i sykestuer i Finnmark i Figur 6 viser hvordan aktiviteten i sykestuer i Finnmark fordeles på de ulike hoveddiagnosekategoriene i ICDkodeverket. Som nevnt tidligere er det et lite innslag av ICPC-koder som kan være med på å forstyrre bildet noe. Figuren viser at pasientbehandlingen er størst innenfor diagnosegruppene: symptomer, tegn og unormale kliniske funn, sykdommer i åndedrettssystemet, kreftsykdom (ondartede svulster), skader og forgiftninger, samt psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Når det gjelder registrering av bidiagnoser, er det registrert bidiagnosekode 1 for 25 prosent av pasientene og bidiagnosekode 2 for 5 prosent av pasientene. Bidiagnosekodene som registreres skal ha relevans for pasientbehandlingen under innleggelse. For bidiagnosekode 1 ser vi at de hyppigst benyttede bidiagnosekoder er knyttet til behandling av sykdommer i luftveier, allmene og mer diffuse plager (observasjonspasienter), oppfølging av hjerte-kar pasienter og kreftpasienter. Tilsvarende ser vi at for bidiagnosekode 2 er de hyppigst benyttede bidiagnosekoder knyttet til behandling av sykdommer som skyldes skader, ulike former for kreft, hjertesykdom, diabetes og psykiske lidelser. Når det gjelder registrering av prosedyrekoder, viser datamaterialet for 2011 at prosedyrekode 1 er registrert for 9 prosent av pasientene og prosedyrekode 2 for kun et fåtall pasienter Den hyppigst registrerte prosedyrekoden, uavhengig av om den er registrert som prosedyrekode 1 eller 2 er prosedyrekode for cellegiftbehandling (WBOC05). Registrering av underliggende sykdom er gjort for 14,5 prosent av pasientene. Av denne gruppen utgjør kreft den klart største med 57 prosent av tilfellene. Kols følger deretter med 25 prosent og diabetes utgjør 17 prosent av denne gruppen. Registrering av underliggende sykdom støtter opp under resultater vi ser når det gjelder rapportering av hyppigst benyttede hoveddiagnosekoder mv. I løpet av prosjektperioden har vi fått bekreftet et stabilt bilde av hvilke pasientgrupper som får behandling ved sykestuene i Finnmark. 14

16 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn Sykdommer i åndedrettssystemet Svulster Skader, forgiftninger Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i sirkulasjonssystemet Sykdommer i muskel/skjelettsystem Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i urin- og kjønnsorganer Infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Sykdommer i nervesystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer Faktorer som har betydning for helsetilstand Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i blod og bloddannende organer Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Svangerskap, fødsel og barseltid Sykdommer i øre og ørebensknute Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Figur 6: Oversikt over ICD-10 diagnosegrupper ved sykestuene i Finnmark Antall opphold Diagnose relatert til kjønn og alder Menn: Datamaterialet for 2011 viser at de vanligste tilstandene for menn i de yngre aldergruppene er knyttet til alkohol, psykiske lidelser og skadebehandling. For menn i aldersgruppen er vanligste behandling knyttet til lungesykdom, kreftdiagnoser og alkoholrelatert sykdom. For aldersgruppen år er behandling for ulike kreftsykdommer og lungesykdom de hyppigste forekomstene. For aldersgruppene 71 år og eldre dominerer sykdommer i luftveier og kreft. Kvinner: For kvinner viser datamaterialet for 2011 at de vanligste tilstandene i de yngste aldersgruppene er knyttet til observasjon. For aldersgruppen 30 til 50 år er vanligste behandlinger knyttet til ulike kreftdiagnoser og psykiske lidelser. For aldersgruppen år er behandling for ulike kreft,lunge- og hjertesykdommer de hyppigste forekomstene. For aldersgruppene 70 år og eldre dominerer sykdommer i luftveier og hjerte. Dataene viser at det er variasjon i de vanligste sykdomsforekomstene mellom kjønnene i den yngste aldersgruppen. Ellers er det stor samstemmighet i de vanligste diagnosene fordelt på alder og kjønn. For både kvinner og menn øker behandling for ulike kreftsykdommer med økende alder. 15

17 Fordelingen av diagnosegrupper i de ulike alderskategorier må tolkes med varsomhet. Datagrunnlaget indikerer at samme pasient har flere opphold, noe som også vil påvirke diagnosefordelinga på både kjønn og alder Innskrevet fra og utskrevet til Når det gjelder hvor pasientene innskrives fra og utskrives til er bildet stabilt fra Over 80 prosent av pasientene ved sykestuene i Finmark er skrevet inn fra hjemmet. Tilsvarende blir om lag 65 prosent av pasientene skrevet ut til hjemmet. Aktivitetsdata for 2011 viser at 85 prosent av pasientene er innskrevet fra hjemmet til sykestue og 10 prosent er innskrevet fra sykehus. De øvrige er skrevet inn fra sykehjem, legevakt, rehabiliteringsinstitusjon og annet. Av pasienter som er innskrevet fra sykehus kommer 198 fra Helse Finnmark Hammerfest, 58 fra Helse Finnmark Kirkenes og 40 fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I 2011 ble 66 prosent av pasientene utskrevet til hjemmet, 22 prosent ble henvist videre til sykehus, 4 prosent ble utskrevet til sykehjem, 6 prosent til annet og 2 prosent døde i sykestue. Av de pasientene som ble henvist videre til sykehus ble 294 pasienter henvist til Helse Finnmark Hammerfest, 259 pasienter henvist til Helse Finnmark Kirkenes og 75 pasienter ble henvist til UNN. Variasjonen mellom innleggelser fra sykehusene kan ha sammenheng med fordeling av sykestueplasser i Østog Vest Finnmark. Datagrunnlaget viser også at ca ¾ av innleggelsene i Vest- Finnmark skjer til sykestuer med 3-4 eller flere plasser. 4 Evalueringer I løpet av 2011 har styringsgruppen for prosjektet initiert flere evalueringer av sykestueprosjektet. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har gjort analyser av aktivitetsdata fra sykestuene fra SKDE har laget rapporten Bruk av sykestuer og sykehus i sykestuekommuner i Finnmark. Formålet med rapporten er todelt; både å kartlegge bruken av sykestuene slik den er innrapportert i 4 årsperioden. Videre å relatere sykestueaktiviteten til sykestuekommuners bruk av sykehustjenester i samme periode. Nordlandsforskning har på oppdrag fra sykestueprosjektet og Helse Nord RHF også gjort en evaluering i De har laget rapporten Mellom barken og veden? - Evaluering av sykestueprosjektet i Finnmark. Formålet med denne evalueringen har vært å kartlegge og analysere i hvilken grad sykestueprosjektet har hatt betydning for det faglige innholdet i sykestuedriften i Finnmark, og for kommunenes evne til å drifte sykestuene fremover. Evalueringen kretser tematisk rundt tre områder: Organisering og samhandling: sentrale rammevilkår for at sykestuedriften skal gi ønskede resultater Faglig innhold og kompetanseutvikling: erfaringer knyttet til faglig utvikling, samarbeid innad og mellom tjenestenivåene, rekruttering og stabilisering av personell Kommunenes vurderinger og prioriteringer: sykestuenes plass i de kommunale helsetjenestene og nødvendige forutsetninger for drift, både økonomiske og faglige. Denne evalueringen ble gjennomført både ved hjelp av en nettbasert spørreundersøkelse og ved personlige intervjuer av nøkkelpersoner i et utvalg sykestuer, i kommuneadministrasjon og i sykehus. Det vil bli gjennomført en pasienterfaringsundersøkelse i sykestuene fra mai d.å. med varighet i ett år. Denne undersøkelsen er et samarbeid mellom Helse Nord RHF/Helse Finnmark HF og Kunnskapssenteret. Undersøkelsen tar utgangspunkt i samme pasienterfaringsundersøkelsen som gjennomføres i sykehusene. 16

18 Vedlegg 1 Samarbeidsavtale med kommunene SAMARBEIDSAVTALE OM SYKESTUER MELLOM HELSE FINNMARK HF OG XXXXX KOMMUNE 1.0 Samarbeidsavtalens grunnlag: Helse Finnmark HF og kommunene i Finnmark har som mål å utvikle et godt samarbeid slik at befolkningen opplever helsetjenesten som en sammenhengende tiltakskjede. Pasienten skal oppleve at helsetjenesten på ulike nivå samarbeider om tjenestetilbud. De totale ressurser skal utnyttes på en optimal måte. Utgangspunktet for samarbeidet må være tillit og åpenhet mellom to likeverdige parter, som gjensidig er avhengig av hverandre. Helse Finnmark HF og kommunen må samarbeide ut ifra en felles forståelse av ansvar og plikter, og at partene aktivt sørger for at samarbeidsavtalen blir fulgt opp på alle nivå. Målet med avtalen er å: sikre en klar ansvarsplassering av oppgaver mellom helseforetaket og kommunen sikre at pasienten opplever trygghet og kontinuitet ved overflytting mellom spesialist- og primærhelsetjeneste gi tilbud om behandling i hjemkommunen for tilstander som ellers måtte behandles på sykehus legge til rette for et samarbeid mellom tjenestenivåene som gir pasienten enkel tilgang til nødvendige helsetjenester etter behandlingsbehov. Spesifikasjon kommune og antall sykestueplasser: Kommune: Antall sykestueplasser: Kommunen har fra tidligere et antall sykestueplasser. Denne kapasiteten beregnes nå i liggedøgn, normert til 310 liggedøgn pr plass pr år, dvs utnyttelse på ca 85 % av plassene. Dagopphold regnes om til liggedøgn med vekt 1/ Behandlings- og systemansvar: Kommunen pålegges ansvar for å drive sykestueplassene på en faglig forsvarlig måte i samsvar med gjeldende lover, i samarbeid med Helse Finnmark HF og aktuelle tilsynsmyndigheter. Helse Finnmark har ansvar for systemet rundt plassene, noe som innebærer at foretaket stiller klare krav til organisering og drift av sykestuene, jfr. punkt 3 og 4. Begge parter må stille med kompetent personell og systemer som bidrar til at disse kravene kan oppfylles. Ansvaret for diagnostikk og behandling av den enkelte sykestuepasient ligger hos kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten kan tilby konsultasjoner/rådgivning. Kriterier for bruk av sykestueplass: Aktiv behandling av pasienten Behov for legetilsyn daglig Dagopphold må være over 3 timer Gjennomsnittlig liggetid ved døgnopphold 4 7 døgn Tilgang til døgnkontinuerlig legevakt Opphold utover 14 dager må vurderes i samarbeid med spesialist i helseforetaket Utskriving skjer fortrinnsvis til hjemmet, eller annet egnet omsorgsnivå Det henvises til faggruppas vedlegg m/supplerende opplysninger. Listen er ikke uttømmende, men ment som en hjelp i avgrensingen mellom sykestueinnleggelser og innleggelser i det kommunale tjenestetilbud. 17

19 3.1 Generelle forutsetninger for innleggelse: Sykestueopphold er en innleggelse som erstatter et sykehusopphold, dersom ikke, er oppholdet en kommunal oppgave. Pasientgrupper: Tidlig tilbakeførte pasienter fra sykehus Kreftpasienter under aktiv behandling Geriatriske pasienter under utredning Rehabiliteringspasienter som et alternativ til forlenget sykehusopphold Akuttmedisinske innleggelser > 3 timer 4. Krav til drift av sykestuer: legetilsyn/tilgang til legevakt sykepleier til stede 24/7 fysioterapitje neste, nødvendig utstyr til behandling og diagnostikk av de pasientgrupper som sykestua skal behandle kommunikasjonsutstyr med spesialisthelsetjenesten Helse Finnmark HF kan gi dispensasjon fra personellkravene i prosjektåret Krav til helseforetaket: Helse Finnmark HF vil legge tilrette for hospiteringsopphold etter forespørsel fra kommunen bl.a. gjennom: tilbud om hospitering/etterutdanning av allmennleger tilbud om hospitering og nødvendig kompetanseutvikling for øvrig helsepersonell tilbud om opplæring/veiledning knyttet opp mot enkeltpasienter/pasientgrupper fysioterapitje neste I den utstrekning det er praktisk mulig vil bruk av telemedisin/videokonferanser være en prioritert undervisningsform. Eksisterende praksis med opplæring av personell i kommunene i forbindelse med enkeltpasienter videreføres. Utskriving fra sykehus til sykestueplass forutsetter at epikrise med nødvendige opplysninger for videre behandling følger pasienten. Det dedikeres ansvar til sykepleier ved medisinsk avdeling i hvert av sykehusene med oppgaver øremerket for sykestuefunksjonen. Det dedikeres ansvar til lege ved medisinsk avdeling i hvert av sykehusene med oppgaver øremerket for sykestuefunksjonen. Det opprettes foretaksansvarlig lege for sykestuefunksjonen. Foretaket tar også ansvar for å ansette en sykestuekoordinator/fagansvarlig lege for kommunenivået med ansvar for sykestuestuefunksjonen. Foretaket vil ta ansvar for å gjennomføre en årlig sykestuekonferanse. 6. Dokumentasjon, rapportering og registrering av aktivitet: Sykestuene skal registrere aktivitet i et enkelt excel-skjema, eller annen hensiktsmessig måte som avtales mellom partene. Helseforetaket skal i god tid gi beskjed om hvilke parametre som skal registreres og hvordan. Kommunen forplikter seg til å registrere og rapportere data slik hver andre måned til Norsk Pasientregister. Det er utarbeidet veileder for aktivitetsbasert registrering, og kortliste for diagnosekoding i ICD-10-systemet. 7. Finansieringsordning: Utgangspunktet for ordningen er at det faste tilskuddet videreføres fra All økning legges på variabel del, slik at denne får et visst omfang. Godtgjørelsen til kommunene skal øke med 7,5 millioner, og det er sikret gjennom utformingen av oppgjøret ved årslutt. Volumet i ordningen er satt til ca liggedøgn (inkl. dagopphold), samme nivå som Dette tilsvarer ca 310 liggedøgn pr plass. For å unngå uforutsigbarhet, er det satt en nedre grense for kompensasjonen på 90 % av avtalt volum liggedøgn for hver kommune. Basisbeløp: kr x antall plasser" 18

20 Variabelt beløp: 580,- pr liggedøgn. Et dagopphold godtgjøres med 1/3 av heldøgn. Opphold over 8 timer regnes som heldøgnsopphold. Avtalt volum liggedøgn: 310 x antall plasser = Variasjon: I 2009 er kommunen garantert betaling for minimum 90 % og max 110 % av avtalt volum. Utbetaling: Basisbeløp og 90 % av variabelt beløp utbetales med 1/12 hver måned innen den 12. Ved utgangen av året foretas et sluttoppgjør: Kommunen får etterregnet eventuelt ekstra utover 90 % aktivitet. Dersom det er penger igjen av forsøksordningen på 7,5 millioner, fordeles beløpet til kommunene i sin helhet ved å øke satsen pr liggedøgn tilsvarende. Kostnader knyttet til øremerkede stillingsressurser for videreutvikling av sykestuefunksjonen, må bæres fullt ut av Helse Finnmark. 8. Varighet/oppsigelse: Avtalen kan sies opp eller reforhandles med 3 måneders varsel av begge parter. Dersom avtalen ikke blir sagt opp, blir den automatisk fornyet for ett år av gangen. 9. Tvist Tvist som gjelder forståelse av denne avtale, eller som forøvrig springer ut av avtalens innhold, skal søkes løst ved forhandlinger. Hvis enighet ikke oppnås, skal tvisten avgjøres ved voldgift etter reglene i tvistemålsloven, kap Generelt: Partene i samarbeidsavtalen er gjensidig forpliktet i henhold til avtalens innhold, og til å etablere rutiner for oppfølging av avtalen. Avtalen evalueres en gang pr år. 11. Undertegning: Denne avtale er undertegnet i 2 to eksemplarer, hvorav hver part beholder 1 ett eksemplar. Underskrift Underskrift 19

21 Vedlegg til samarbeidsavtale: Supplerende opplysninger SYKESTUEINNLEGGELSER En avgrensing mellom sykestueinnleggelser og innleggelser i det kommunale tjenestetilbud. Alle nivå innenfor helsetjenesten er pliktig til å ta ansvar for de pasientene som hører hjemme på deres nivå, og sørge for at de får det tilbudet de har krav på. Det er viktig at kommunene har et bra mottaksapparat for at ressursutnyttelsen skal være optimal, køer forebygges, og en effektiv behandlingskjede opprettholdes. Alle kommuner skal i tillegg til faste institusjons-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser, kunne gi tilbud om øyeblikkelig/halvøyeblikkelig institusjonsplass (korttidsplass), når den syke medisinsk sett ikke behøver innleggelse i spesialisthelsetjenesten. I kommunehelsetjenesten kan det mest effektive tiltak for å skape en høy nok pasientsirkulasjon være et tilstrekkelig antall korttidssenger. Pasienter med behov for fysioterapi/ergoterapi kan motta behandling både i sykestue og i kommunal korttidsplass. Medisinsk tilstand avgjør tjenestenivået. Dette avgjøres av lege. Pasientgrupper som i utgangspunktet ikke oppfyller kriteriene for sykestueplass: Hjemmeboende hjelpetrengende syke som trenger avlastningsplass. Pasienter i påvente av sykehjemsplass. Pasienter i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten som ikke kan være hjemme. Ferdigbehandlede pasienter som kun har behov for mobilisering etter opphold i spesialisthelsetjeneste. Pasienter innlagt fra hjemmet på grunn av nedsatt almenntilstand, dårlig ernæring, dehydrering eller eliminasjonsproblemer. Pasienter som ikke kan være i hjemmet mens infeksjoner tablettbehandles. Allmenntilstand vil være avgjørende faktor for om tilbudet skal gies i sykestue eller på kommunal korttidsplass. Pasienter med psykiske lidelser som ønsker et korttidsopphold i institusjon. Slagpasienter i påvente av rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjeneste eller etter rehabiliteringsopphold. Pasienter med bruddskader der kun hjelp til mobilisering er nødvendig. Ortopediske pasienter som trenger mobilisering eller venter på rehabiliteringsopphold i opptreningssenter. Kreftpasienter som ikke behandles aktivt, og som kun har behov for korttidsopphold, eller i påvente av fast institusjonsplass. Andre pasienter med behov for korttidsplass. Skulle noen i pasientgruppene ovenfor ha behov for daglig legetilsyn er opphold i sykestue/sykehus nødvendig. 20

22 2 Spesifikasjon for tilrettelegging av kostnadsgrunnlaget til sykestueberegningen 2010 Innledning Forsøksordning med aktivitetsbasert finansiering av sykestuer i Finnmark ble etablert Som kjent er valgt finansieringsmodell utformet med bakgrunn i antall liggedøgn, diagnoser og enkelte prosedyrer. Forsøksordningen er vedtatt forlenget med ett år, til også å gjelde i På bakgrunn av dette har styringsgruppen for forsøksordningen bestemt at det skal foretas en ny gjennomgang av kostnadsgrunnlaget for beregning av sykestuekostnader. Det legges derfor opp til at det gode samarbeidet som har vært med de fire samarbeidskommunene (Alta, Vadsø, Nordkapp og Måsøy) på dette området fortsetter i Denne spesifikasjonen er ment som en veileder i arbeidet med å tilrettelegge, beregne og avlevere kostnadsdata for Alle driftskostnader knyttet til behandling av en sykestuepasient som ligger i en sykestueseng skal inngå i kostnadsgrunnlaget. Beregningsmodellen kan kort oppsummeres slik: Avgrense kostnadsgrunnlaget, slik at kun relevante kostnader er inkludert Avgrense aktivitetsgrunnlaget (pasientdata) Sikre at perioden for registrering av aktivitetsdata og kostnadsdata samsvarer Fordele det beregnede (etablerte) kostnadsgrunnlaget i henhold til antall sykestuesenger, liggedøgn mv 1. Avgrensning av kostnadsgrunnlaget slik at kun relevante kostnader er inkludert For å kunne kostnadsberegne sykestueplasser, må man innledningsvis definere hvilke kostnader som skal inngå i kostnadsgrunnlaget og hvilke som skal skilles ut. Det er svært viktig at vi kan skille og trekke ut kostnader knyttet til primærhelsetjenesten, dvs sykehjem og/ eller helsesenter. Målet er å fange opp alle relevante kostnader tilknyttet behandling på sykestuer som spesialisthelsetjenesten delfinansierer, herunder kostnader til pensjonsordninger og arbeidsgiveravgift. Kostnadsgrunnlaget skal kun inkludere brutto driftskostnader knyttet til behandling av sykestuepasienter. Dette omfatter selvsagt kostnader til både dagopphold og innleggelser. Sykestuepasienter vil i denne sammenhengen si de sykestueopphold som er definert i samarbeidsavtalen mellom den enkelte sykestuekommune og Helse Finnmark. Kostnadsgrunnlaget skal avledes fra regnskapet for 2010 og følgende kostnader skal korrigeres ut av kostnadsgrunnlaget: Kostnader knyttet til sykehjemsplasser Kostnader knyttet til korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser Kostnader knyttet til akuttseng (kommunehelsetjenesten) Kostnader knyttet til spesialistpoliklinikk Kostnader knyttet til helsesenter Kostnader knyttet til legevakt (kommunal regi) Kostnader knyttet til ekstern virksomhet Kapitalkostnader Inntekter og kostnader knyttet til merverdiavgiftspliktig salg skal holdes utenfor kostnadsgrunnlaget Andre kostnader som ikke har noe med spesialisthelsetjenesten å gjøre etter særskilte vurderinger 2. Avgrense aktivitetsgrunnlaget og pasientdata En aktivitetsbasert finansieringsmodell forutsetter at en har en definert og målbar aktivitet basert på liggedøgn, diagnoser og enkelte prosedyrer som aktivitetsmål. All aktivitet i sykestuesengene er i 2010 rapportert til NPR For at opphold skal kunne defineres som innleggelse i sykestueplass skal plassen være benyttet i tråd med følgende intensjoner (jf gjeldende samarbeidsavtale mellom den enkelte sykestuekommune og Helse Finnmark HF): 21

23 Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling Stabilisering før transport til sykehus Behandling av enklere tilstander Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke Mottak av utskrivningsklare sykehuspasienter Kreftbehandling og terminal omsorg Rehabilitering, som et alternativ til forlenget sykehusopphold Utredning til et visst nivå 3. Sikre at perioden for registrering av aktivitetsdata og kostnadsdata samsvarer Det er avgjørende for kostnadsberegningen, at registrering av pasientdata og Kostnadsdata, samsvarer periodemessig. Dette for å fange opp variasjoner i kapasitet, samt kontroll for at kostnadsgrunnlaget faktisk avspeiler de reelle kostnader knyttet til definert antall sykestuesenger. 4. Gruppere sykestuens driftskostnader i ulike kostnadsgrupper Kostnadsgrunnlaget inndeles i følgende kostnadsgrupper, jf vedlegg 1 - rapportering av kostnadsdata ) Lønnskostnader: Lønnskostnader leger Lønnskostnader annet pleiepersonell (lønnskostnader sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, annet personell) Vi ønsker splitt mellom lønn til leger og annet pleiepersonell. Lønnskostnadene til leger, regnskapsføres som regel i sin helhet på sykehjemmet og gir ikke et korrekt bilde av hvordan legenes tid blir benyttet. Sykestuene må derfor fordele tidsforbruket/kostnadene mellom de ulike aktivitetene legene utfører/ deltar i. Dette kan være tid brukt på sykehjem, legevakt etc. Dette gjelder også for lønnskostnader annet pleiepersonell dersom de benyttes til flere ulike aktiviteter. Dersom det er utviklet en norm for legetid benyttet pr pasient i sykestuer benyttes denne som grunnlag for fordeling av legelønn. Kort oppsummert innebærer fordeling av legelønn og lønn annet pleiepersonell følgende: Finn total tilgjengelig legetid/ tid annet pleiepersonell Fordel total tilgjengelig legetid/ tid annet pleiepersonell til aktuell aktivitet Antall forbrukte timer pr aktivitet danner grunnlag for fordelingsnøkkel for fordeling av total utbetalt legelønn/ lønn annet pleiepersonell Alle lønnskostnader skal med, også pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift (ikke aktuelt i Finnmark). 2) Medikamenter og medisinsk forbruksmateriell I denne kostnadsgruppen inngår kostnader til medikamenter og medisinsk forbruksmateriell. Kostnader til cytostatika, som belastes sykestuen skal inngå i denne kostnadsgruppen, jf også omtale i punkt 5. 3) Røntgen og laboratorier Inkluderer driftskostnader som påløper i forbindelse med røntgen- og laboratorieaktiviteter/ tjenester tilknyttet sykestuepasienter. 4) Felleskostnader/ andre driftskostnader I denne kostnadsgruppen inngår lønnskostnader for adm. personell, kostnader kjøkkentjenester, vaskerikostnader, renhold, teknisk samt evt. andre driftskostnader. Hvilke felleskostnader som er aktuelle for sykestuene må avklares i dialog med sykestuene. Dersom husleiekostnader er ført under andre driftskostnader, må dette korrigeres ut av kostnadsgrunnlaget, jf eie/ leie problematikk. Det er ikke ønskelig å la forhold som leie/ eie påvirke finansieringssystemet. Det er imidlertid viktig å finne en passende fordelingsnøkkel mellom felleskostnader som skal belastes sykehjem- og sykestuefunksjonen. 5 Cytostatikabehandling Kostnader til cytostatikabehandling er ulikt håndtert gjennom ulike avtaler. Sykestuen i Alta får sine kostnader til medikamenter dekket sine kostnader gjennom en avtale med Helse Finnmark. De andre får stort sett dekket sine kostnader til medikamenter dekket gjennom blåresept ordningen for den enkelte pasient og Helfo. Medikamentkostnadene knyttet til cytostatika skal derfor i hovedsak holdes utenfor kostnadsgrunnlaget. 22