RAPPORT. Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering. Karl-Gerhard Hem. SINTEF Helse Februar 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering. www.sintef.no. Karl-Gerhard Hem. SINTEF Helse Februar 2007"

Transkript

1 SINTEF A1112 RAPPORT Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering Karl-Gerhard Hem SINTEF Helse Februar

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og mål Behandlingsgaranti i Eidskog og Trysil Mål for denne rapporten Metode Ventetid ved sykehus Sykmeldinger og sykepengeutbetalinger Om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet Andre virkninger inklusive pasientopplevelsen Registreringsmal for pasienthjelperne Baselinedata Ventetider Sykefravær Data fra oppstartperioden Forslag til evalueringsplan Ventetid, sykefravær og legeforbruk Andre virkninger av prosjektet...17

4 3 1 Bakgrunn og mål Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har tatt initiativ til et pilotprosjekt som skal gi kortere ventetid for sykehusbehandling. Prosjektet gjennomføres i første omgang i Hedmark, og bygger på gode erfaringer fra blant annet Trysil kommune. Prosjektet innebærer at det skal ansettes pasienthjelpere som skal bistå pasientene med å finne fram til sykehus og spesialister som raskt kan gi den undersøkelsen eller behandlingen de har bruk for. Prosjektet omfatter fire kommuner i Hedmark: Kongsvinger, Hamar, Eidskog og Trysil. Staten har i dag ulike tilbud for å hjelpe pasientene til kortest mulig ventetid, bl.a. ordningen med fritt sykehusvalg der det er etablert et nettsted og et grønt telefonnummer som alle kan ringe. Pasienthjelperne i pilotprosjektet skal bistå pasientene med å bruke disse tilbudene. De skal være til stede og lett tilgjengelige for pasientene i forsøkskommunene, og de skal arbeide raskt og kreativt for å finne tilbud i sykehusene. For noen pasienter kan det være nødvendig med ytterligere hjelp, for eksempel med formidling av beskjeder og transport. Det er helt sentralt i prosjektet at pasienthjelperne skal ha nær og god kontakt med sykehusene. Innbyggerne i forsøkskommunene vil ikke få forrang i sykehusene eller gis bedre pasientrettigheter. De generelle reglene om prioritering skal følges, slik at de som trenger det mest blir hjulpet først. Hensikten er å utnytte ledig kapasitet best mulig. Prosjektet skal følges av forskere for å få sikker viten om hvor godt tiltaket er, eventuelt om det bør gjøres endringer i tiltaket. Pilotprosjektet gjennomføres fra og med høsten 2006 til og med utgangen av For å kartlegge effekten må det samles inn relevante data før prosjektet starter og mot slutten av prosjektperioden. Det kan også tenkes en formativ evaluering etter at prosjektet har vært i funksjon i en tid for å justere prosjektet. 1.1 Behandlingsgaranti i Eidskog og Trysil To av kommunene har tidligere hatt universelle ordninger der kommunen kjøpte helseforsikring med behandlingsgaranti til alle innbyggerne. I en evaluering finansiert av Norges forskningsråd er det foretatt en gjennomgang av mulige og empiriske effekter av denne ordningen 1. Hensikten med å tegne helseforsikring for alle innbyggerne i de to kommunene Eidskog og Trysil var også her å redusere ventetiden og sykefraværet for innbyggerne. Forfatterne finner ingen effekt av behandlingsgarantien, verken med hensyn til sykefravær eller ventetid for behandling. (op. cit). De har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR), Rikstrygdeverket (RTV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Data er sammenlignet for de to kommunene ( forsøk ) og fire sammenligningskommuner Løten, Sør-Odal, Grue og Åsnes ( kontroll ). Analysene benytter data fra i alt seks år om gjennomsnittlig ventetid for behandling, antall liggedager på sykehus per innbygger, erstattede sykepengedager per innbygger, alders- og kjønnsstandardiserte dødelighet per 1000 innbygger og andel innbyggere over 80 år. I tillegg er det sammenlignet utviklingen i frie inntekter, tilgang på helsepersonell og utdanningsnivå i de seks kommunene. 1 Askildsen J E, Holmås T H, Nordanger L K. Bør kommuner kjøpe helseforsikrning? Økonomisk forum 9/2006.

5 4 Dette resultatet viser at det slett ikke er sikkert at man kan påvise en effekt i de samlede ventetider eller sykefravær selv om det i for eksempel Trysil over tre år ble behandlet 1154 pasienter, som hver fikk forkortet sin ventetid i vesentlig grad. 2 Mål for denne rapporten Hensikten med dette forprosjektet er å innhente baselinedata til bruk i hovedevalueringen. Vi har utarbeidet en skisse for den fremtidige evalueringen slik at baselinedata korresponderer med data som samles inn etter implementering av tjenestene i prosjektet. Hensikten med hovedevalueringen vil være å vurdere hvilke virkninger bruk av pasienthjelpere medfører (datakilder i parentes): 1. Får pasientene raskere tilbud om nødvendige undersøkelser og behandling? (gjennomsnittlig ventetid), Sykehus (NPR) 2. Medfører eventuell tilgang til raskere behandling færre eller kortere sykmeldinger? (gjennomsnittlig varighet av sykmelding, totale utbetalinger til sykepenger) (Rikstrygdeverkets register, statistikk fra SSB) 3. Blir kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bedre utnyttet? (NPR) 4. Andre potensielle virkninger av prosjektet: reduseres etterspørsel etter kommunale tjenester, medfører prosjektet endringer i kvaliteten av tjenesten, hvordan oppfattes det av pasientene osv. Det vil også være interessant å kartlegge pasienthjelpernes rolleforståelse. I dette forprosjektet er det samlet inn noen baselinedata for 1-2. Videre er det skissert prosjekter for å undersøke noen problemstillinger under punkt 4, og det er definert hvilke data som bør hentes inn for punkt 3. Videre er det oppsummert lokale data fra de fire første månedene i prosjektet. 3 Metode Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med oppdragsgiveren, og i dialog med pasienthjelperne. Ved hjelp av Norsk pasientregister hentet ut relevante tall for ventetider for de deltakende kommunene for Tall for sykefravær er hentet fra Statistisk sentralbyrå sine nettsider ( I dette forprosjektet er det også utarbeidet en kravspesifikasjon for loggføring, i samarbeid med Pasienthjelperen i hver kommune. Pasienthjelperen registrerer alle kontakter, og for pasientene som inkluderes i prosjektet registreres baseline-data (personalia, diagnose, hvilken spesialisttjeneste han eller hun søker og hvilke tjenester som ytes fra hjelperne). Det er her benyttet innspill fra pasienthjelperne i alle de fire deltakende kommunene. I evalueringen av prosjektet foreslås det at man både foretar en oppsummering av de lokale dataregistreringer og ser dette opp mot registerdata. Ved et visst omfang av ventetidsbesparelser skal dette gi seg utslag i de totale tallene for de fire deltakende kommunene. Data for de første måneders registrering inngår i rapporten fra baselineprosjektet. 3.1 Ventetid ved sykehus Data om ventetid ved spesialisthelsetjenesten rapporteres i dag rutinemessig til Norsk pasientregister (NPR), både i form av aktivitetsdata og ventelistedata (Ventsys). Ventsys-data baserer seg på henvisninger, og inneholder opplysninger om de totale ventetider ved det enkelte sykehus, brutt ned på pasientgrupper og fagområder. Aktivitetsdata gir i tillegg til ventetid

6 5 (definert som inn-dato minus henvisningsdato) opplysninger om diagnose og eventuelle operasjonskoder. Men de gir kun data for pasienter som er behandlet, de sier (foreløpig) ikke noe om pasienter som står på venteliste på et gitt tidspunkt. Vi har her benyttet aktivitetsdata fra sykehusene for å presentere ventetid for pasienter fra de fire aktuelle kommunene. I og med at det stadig er en utvikling i ventetider etter som helsetjenestene og demografien utvikler seg, vil det være nødvendig å sammenligne endringer i ventetid med tilsvarende endringer i helsevesenet for øvrig. Det må foretas sammenligninger med utviklingen i ventetid både i Norge og i Helseregion Øst. Ventetiden er beregnet separat for pasienter som kommer fra de fire aktuelle kommunene. Det er foretatt et utvalg av tjenester, utredninger og behandlinger som benyttes som indikatorer for ventetider for sykehusbehandling. Utgangspunktet for seleksjonen av indikatorer har vært de tjenestene som er definert og som tidligere ble presentert som historiske ventetider i løsningen for fritt sykehusvalg ( Disse handler i stor grad om kirurgiske prosedyrer. I tillegg har vi sett på nevrologisk utredning, fordi dette er en hyppig forekommende undersøkelsestype. Det er her ikke presentert baselinedata for psykisk helsevern for voksne. Om det viser seg at disse tjenestene kommer til å inngå med noe omfang, kan det være relevant å inkludere slike tall i hovedevaluering. Disse vil da kunne beregnes retrospektivt. 3.2 Sykmeldinger og sykepengeutbetalinger I Rikstrygdeverkets sykefraværsregister registreres fortløpende alt legemeldt sykefravær, og det offentliggjøres kvartalsvis av SSB 2. Antall sykefraværsdager registreres på den enkeltes bokommune, og kan således monitoreres for de fire deltakende kommunene (forsøk). Analysene foretas for forsøkskommunene relatert til de andre kommuner i Hedmark, de andre kommunene innen helseregion Øst samt alle kommuner i Norge (kontrollgrupper). Utviklingen i sykefraværet i forsøkskommunene kartlegges relativt til kontrollgruppene. Hvis utviklingen viser seg å være vesentlig eller signifikant forskjellig fra kontrollgruppene, vil det kunne indikere en sammenheng med forsøket. Imidlertid er det usikkert om sykemeldingsvarighet direkte kan brukes som et suksessmål i dette prosjektet. Mange tjenester i spesialisthelsetjenesten vil øke sykefraværsvarighet. Mange vil være arbeidsføre mens de venter på en operasjon, mens inntak til sykehuset vil initiere en lengre sykefraværsperiode i forbindelse med rehabilitering. Over tid vil vi likevel anta at et vellykket prosjekt vil bidra til lavere sykefravær totalt, gitt at man reduserer ventetidene for behandling. 3.3 Om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet Det er ikke mulig ut fra NPR-data direkte å måle endringer i kapasitetsutnyttelsen ved sykehusene, for eksempel ved bruk av pasienthjelpere. Ingen sykehus opererer offisielt med ledig kapasitet, men de rapporterer data om aktivitet og ventelister. Det er derfor vanskelig å finne ut om pasienthjelpere i seg selv gir økt kapasitetsutnyttelse. SINTEF Helse gjennomførte i 2001 en undersøkelse blant somatiske sykehus for å kartlegge mulige kapasitetsreserver ved norske sykehus innenfor ordinær drift, eller ved ekstraordinære tiltak 3. Undersøkelsen viste at mange av sykehusene hadde muligheter til å behandle flere pasienter. Tiltak for å stimulere økt pasientflyt mellom sykehusene, sammen med tiltak på 2 Se SSBs sykefraværsstatistikk: 3 Bård Paulsen og Lars Rønningen: Kapasitetsreserver i norske sykehus? SINTEF rapport STF78 A

7 6 personellsiden, så ut til å være de viktigste tiltakene for å realisere reservekapasiteten ved sykehusene. Det ble også vist at utnyttelse av operasjonsstuer kan være en viktig faktor for å forklare ulikheter i kapasitetsutnyttelsen. Tall for ventetider vil likevel kunne gi visse indikasjoner på endringer i kapasitetsutnyttelsen. Vi foreslår følgende analyser: 1. Andel av pasientene som må vente lengre enn normventetider, satt av fagpersoner innenfor enkelte fagområder 4. Dette er også en indikasjon på om ventetidene blir kortere. 2. Hvis den gjennomsnittlige ventetidene sykehusene imellom blir utlignet (dvs. mindre forskjeller) for ulike pasientgrupper vil det være et tegn på bedre eller mer rasjonell kapasitetsutnyttelse, for eksempel innen en region. Ordningen med fritt sykehusvalg er nettopp ment å bidra til en slik utvikling. En slik utvikling kan likevel ha andre årsaker, for eksempel endringer i henvisningspraksis eller etablering eller nedlegging av konkret kapasitet. I hvert enkelt tilfelle må dette undersøkes i tillegg til den konkrete analysen av ventetider. Data her vil være de samme som presenteres i avsnitt 5.1 nedenfor. Man kan også etablere en hypotese om at kortere ventetid medfører at færre legges inn som øyeblikkelig hjelp, spesielt innenfor medisinske fagområder. Ved å analysere andelen av befolkningen i de fire forsøkskommunene som blir lagt inn som ø-hjelp, før og i løpet av prosjektperioden kan man til en viss grad undersøke denne hypotesen med basis i NPR-data. Dette kan gjøres retrospektivt. 3.4 Andre virkninger inklusive pasientopplevelsen Erfaringene fra den første delen av prosjektet høsten 2006, samt erfaringene fra Eidskog og Trysil i de foregående år med kjøp av helseforsikring, viser at pasienthjelpere kan bidra til at pasienter kan hjelpes til å få raskere behandling. Det vil også være viktig å dokumentere eventuelle andre virkninger av prosjektet, for eksempel om pasientene føler seg bedre ivaretatt, om legene blir avlastet etc. Videre vil det være interessant å kartlegge hvordan pasienthjelperne selv oppfatter sin oppgave hvordan er deres rolleforståelse i prosjektet? 4 Registreringsmal for pasienthjelperne Pasienthjelperne i Kongsvinger, Hamar, Eidskog og Trysil benyttet i utgangspunktet fire ulike varianter av det samme skjemaet for å registrere aktiviteten. I samarbeid med pasienthjelperne ble de fire registreringssystemene som benyttes gjennomgått. Ut fra denne prosessen ble det utarbeidet et nytt registreringssystem som vil dekke både databehovet hos Sosial- og helsedirektoratet for løpende oppfølging av prosjektet, og evaluators behov for den endelige evalueringen. Et viktig formål med registreringssystemet er å ha en løpende oversikt over aktiviteten, og å dokumentere effekten av arbeidet i form av innspart ventetid for pasientene som får hjelp. Det er også detaljerte registreringer av alder, kjønn, type lidelse og hvor pasientene blir henvist, samt en grov oversikt over ressursforbruket for hver pasient (= tid). Aktivitetene registreres i et Excel-regneark, der en linje tilsvarer en pasient med en gitt medisinsk problemstilling. Dette synes som en fornuftig og enkel måte å registrere på. Et alternativ kunne ha 4 Eksempler på slike normventetider er nylig publisert i en prosjektrapport: Rett prioritering i Helse Øst, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Oslo og Hamar 31.desember 2005.

8 7 vært å benytte henvisning som enhet, slik at flere henvisninger for den samme pasient (for eksempel først til utredning og dernest til behandling) ble registrert som to linjer. Men løsningen som er valgt innebærer at mer aktivitet for den samme pasient registreres derfor i samme linje. Nedenfor listes opp hvilke opplysninger som registreres for hver pasient (tabell 1). Datafelt som ikke er nevnt kan benyttes om man ønsker å registrere disse opplysningene lokalt. Den største utfordringen har vært å lage en felles lest for å registrere ventetider for utredning og behandling. Det er valgt ulike lokale løsninger i dag, der noen skiller mellom røntgen, utredning og behandling, mens andre kun har utredning og behandling. Vi har valgt den siste løsningen, men der man angir type utredning, i form av et datafelt med røntgen (R), lab (L) spesialistutredning (S) eller poliklinikk. Tabell 1. Innholdet i de lokale registreringer Kol Felles Forklaring, koder A Saksnummer/Kunde B Avsluttet Ja: Saken er ferdig, Blank eller Nei: Saken er ikke ferdig C Reg.dato Bruk standard format yyyy-mm-dd D Kjønn K/M E Alder A/B/C (18 67 over) F Sykmeldt? ja/nei G Lidelse Fagområde (Ventsys.) Ortopedi deles i Hofte, kne og annet. Se NPR s ventelistestatistikk nedenfor H Hvem kontakter? Pasient, lege, familie, andre I Utredning R: Røntgen, L: Laboratorium, S: Spesialist (evt. poliklinikk) J Vurd dato Evt. dato for vurdering av henvisning K Vurd sted L Behandlingsdato M Behandlingssted N Offentlig/privat O / P (Utredning eller behandling) O Antatt ventetid utredning Antall uker P Antatt ventetid - behandling Antall uker Q Faktisk ventetid utredning Antall uker R Faktisk ventetid behandling Antall uker S Tidsbruk a - Et enkelt svar på telefon (<10 min) b - Flere telefoner og tilbakekontakt (10 min -1 time) c - Omfattende utredning og assistanse (>1 time) T Henvendelse gjelder a - gitt info om tilbud b - gitt info om ventetid c - gitt info om kvalitet d - gitt info om rettigheter e - annen info el veiledning f - bistått med bestilling av time g - bistått med transport h - bistått med søknader el forespørsler i - bistått med flytting av henvisning j - andre tjenester Flere bokstaver kan være aktuelle.

9 8 Lidelse/fagområde deles i følgende kategorier (fra ventelistestatistikk fra NPR, se ) Tabell 2. Fagområder 10 Generell kirurgi 20 Barnekirurgi (<15) 30 Gastroenterologisk kirurgi 40 Karkirurgi 50 Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi). Her angis nærmere problemstilling, i det minste hofte kne eller annet. 60 Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) 70 Urologi 80 Kjevekirurgi og munnhulesykdom 90 Plastikk-kirurgi 100 Nevrokirurgi 110 Generell indremedisin 120 Blodsykdommer 130 Endokrinologi 140 Fordøyelsessykdommer 150 Hjertesykdommer 160 Infeksjonssykdommer 170 Lungesykdommer 180 Nyresykdommer 190 Revmatiske sykdommer 200 Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp 210 Anestesiologi 220 Barnesykdommer 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering 240 Hud og veneriske sykdommer 250 Nevrologi 260 Klinisk nevrofysiologi 280 Ikke-kirurgisk kreftbehandling 290 Øre-nese-hals sykdommer 300 Øyesykdommer 330 Yrkes- og arbeidsmedisin 340 Transplantasjon

10 9 5 Baselinedata I denne delen av rapporten gjengis de viktigste baselinedata, dvs. de data som senere kan benyttes til sammenligning for å se om prosjektet har nådd sine mål. Det er i hovedsak lagt vekt på data om ventetider i spesialisthelsetjenesten, og offentliggjorte data om legemeldt sykefravær hos SSB. Fordi prosjektene startet høsten 2006 med en oppstartperiode burde vi kunne forvente full effekt fra og med Vi har derfor definert situasjonen i 2005 som baseline. Forsøksperioden vil være hele eller deler av I og med at Trysil og Eidskog har hatt lignende ordninger i årene før prosjektperioden vil det trolig kunne forventes en mindre effekt her enn i Hamar og i Kongsvinger.

11 Ventetider Totalt sett er ventetidene i de fire forsøkskommunene slik de her er definert i utgangspunktet ikke særskilt avvikende fra hverandre (Tabell 3). For noen typer av inngrep kan vi se forskjeller, men det må bemerkes at antall inngrep ofte er lavt. Totalt sett varierer ventetidene mellom gjennomsnittlig 144 dager for Kongsvinger og 158 dager for Eidskog. Ventetiden som her er oppgitt er tiden fra henvisning til behandling. Det er lik summen av ventetid for utredning og for behandling (som oftest en operasjon). Tabell 3. Ventetider for utvalgte tjenester for forsøkskommunene. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter Ventetid Antall pasienter Kongsv. Hamar Eidskog Trysil Total Kongsv. Hamar Eidskog Trysil Total Andre tjenester Lyskebrokk Gallestein Nyrestein,operasjon Nyrestein, knusing Prostata Kneleddsartrose Diskusprolaps Menisk Korsbånd Hofteleddsartrose Åreknuter Grå stær Mannlig sterilisering Kvinnelig steriliser Nesunket livmor Fjerning av livmor Hjerte, bypass Hjerte: PTCA Fjerning av mandler Brystkreft Livmorhalskreft Lungekreft Tykktarmskreft Prostatkreft Nevrologisk utrdn Total Kilde: NPR 5 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette, for eksempel ved øyeblikkelig hjelp.

12 11 Ventetidene i de fire forsøkskommunene (forsøk) er heller ikke særskilt avvikende fra resten av Hedmark (kontroll) (tabell 4). Tabell 4. Ventetider for utvalgte tjenester for forsøkskommunene og Hedmark. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter Ventetid Antall pasienter Forsøk Kontroll Hedmark Forsøk Kontroll Hedmark Andre tjenester Lyskebrokk Gallestein Nyrestein, operasjon Nyrestein, knusing Prostata Kneleddsartrose Diskusprolaps Menisk Korsbånd Hofteleddsartrose Åreknuter Grå stær Mannlig sterilisering Kvinnelig sterilisering Nesunket livmor Fjerning av livmor Hjerte, bypass Hjerte: PTCA Fjerning av mandler Brystkreft Livmorhalskreft Lungekreft Tykktarmskreft Prostatkreft Nevrologisk undersøkelse Total Kilde: NPR 6 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette.

13 12 For en ytterligere sammenligning gjengis tilsvarende tall for Helseregionen og for landet (tabell 5). Tabell 5. Ventetider for utvalgte tjenester for Helseregion Øst og landet. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter Helse Øst Norge Tjeneste Gj.sn Antall Gj.sn Antall Andre tjenester Lyskebrokk Gallestein Nyrestein, operasjon Nyrestein, knusing Prostata Kneleddsartrose Diskusprolaps Menisk Korsbånd Hofteleddsartrose Åreknuter Grå stær Mannlig sterilisering Kvinnelig sterilisering Nesunket livmor Fjerning av livmor Hjerte, bypass Hjerte: PTCA Fjerning av mandler Brystkreft Livmorhalskreft Lungekreft Tykktarmskreft Prostatkreft Total Kilde: NPR 7 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette.

14 Sykefravær Data fra Statistisk sentralbyrå viser kvartalsvise tall for tapte dagsverk på grunn av egenmeldte og legemeldt sykefravær for arbeidstakere år. Statistikkbanken gir mulighet for å ta ut tall etter kommune for legemeldt sykefravær, noe som utgjør i størrelsesorden 85 til 90 prosent av totalt sykefravær. Vi vil også anta at egenmeldt sykefravær (som er 1-10 dager i IA-bedrifter og 1-3 dager i andre bedrifter) i liten grad vil være påvirket av Pasienthjelp-prosjektet. Tabell 6. Legemeldt sykefravær i forsøkskommunene. Prosent av avtalte dagsverk 0402 Kongsvinger 0403 Hamar 0420 Eidskog 0428 Trysil 2000K2 6,6 6,2 6,9 6,3 2000K3 6,8 6,1 6,7 7,3 2000K4 6,8 6,3 6,2 6,9 2001K1 6,9 6,8 6,6 7,5 2001K2 6,9 6,2 6,8 7,7 2001K3 7,6 6,5 7,6 7,7 2001K4 7,2 6,7 7,3 6,5 2002K1 7,7 7,4 7,6 7,9 2002K2 7,5 6,7 7,2 7,5 2002K3 8,1 7,1 7,9 8,2 2002K4 8, ,6 2003K1 8,8 7,1 7,7 7,8 2003K2 8,6 7,2 7 7,8 2003K3 8,6 7,3 7,2 8,2 2003K4 8,3 7,4 7,5 7,9 2004K1 8,6 7,2 8,1 7,1 2004K2 7,1 6,2 7,3 6,5 2004K3 6,1 5,6 6,6 5,2 2004K4 6,1 5,7 6,1 5,6 2005K1 6,5 5,8 6,6 6,4 2005K2 6,5 5,4 6 6,6 2005K3 6,6 5,8 7,2 7,7 2005K4 6,6 6,1 6,2 7,4 2006K1 7,3 6,6 6,5 7,3 2006K2 6,9 6,6 6,3 6,9 2006K3 7,6 6,6 6,7 6,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Disse data, sammenlignet med tall for hele landet, vil kunne indikere en effekt av forsøket.

15 14 Figur 1. Sykefravær for Norge 5.3 Data fra oppstartperioden Vi har fått tilsendt avidentifiserte kopier av de lokale registreringene i de fire aktuelle kommunene pr. 31. desember De viser at det i alt er registrert 253 saker eller henvisninger i oppstartperioden (tabell 7). Tabell 7. Antall saker i oppstartperioden og før Før 1.9 I alt Eidskog Hamar Kongsvinger Trysil I alt Det er også registrert 98 saker før prosjektet startet 1. september 2006, hvorav 64 i Eidskog. Type tjenester - diagnoser Nedenfor vises en oppsummering av alle 351 sakene med hensyn på medisinsk problemstilling (diagnose eller type operasjon) og lokalt beregnet innspart ventetid.

16 15 Tabell 7. Type tjenester eller diagnoser i alle fire kommuner. Antall og prosent Antall Prosent Uoppgitt 5 1,4 Aneurisme 2 0,6 Anorexia 1 0,3 Barn.pol 1 0,3 Br.red 1 0,3 brokk 2 0,6 Bryst 1 0,3 Coloskopi 3 0,9 Cyste 1 0,3 Emboli 1 0,3 Fettkul 1 0,3 Finger 3 0,9 Fot 5 1,4 Fys.med.reh. 2 0,6 Gastro 19 5,4 Gen.kirurgi 4 1,1 Gynekologi 6 1,7 Hernia 1 0,3 Hjerte 12 3,4 Hode 1 0,3 Hofte 5 1,4 Hormon 1 0,3 Hud 14 4,0 Hæl 3 0,8 Hånd 2 0,6 Indremed 11 2,9 Info 1 0,3 Karsykd. 1 0,3 Kir.pol 1 0,3 kirurgi 1 0,3 Kne 28 8,0 Koloscopi 1 0,3 Korsbånd 1 0,3 Lunge 3 0,9 Mammografi 2 0,6 Menisk 1 0,3 migrene 1 0,3 Nevrologi 28 8,0 Ortopedi 66 18,9 Overvekt 2 0,6 Parkinson 1 0,3 Plastikk 2 0,6 Prolaps 4 1,1 Prostata 4 1,1 Psykiatri 5 1,4 Psykolog 2 0,6 Pust 1 0,3 Revma 4 1,1 RTG 2 0,6 Rygg 23 6,6 Urologi 6 1,7 Veiledn. 10 2,8 ØNH 15 4,3 Øre 2 0,6 Øye 18 5,1 Total ,0 I alt 19 prosent av sakene (66) omhandler direkte ortopedi. I tillegg har vi 80 saker som mer spesifikt omhandler finger, fot, hofte, kne, rygg og skulder. Det er i alt 22,9 prosent. Det betyr at i

17 16 alt 42 prosent av sakene er innen ortopedi. Det kan også være interessant å merke seg at det har vært 7 saker (2 prosent) innen psykisk helse. Beregnet, innspart ventetid Tabell 8. Antatt ventetid, oppnådd ventetid og spart ventetid etter kommune. Antall uker. Fra 1.september - 31.desember 2006 Eidskog Hamar Kongsvinger Trysil I alt Antatt ventetid Oppnådd ventetid Spart ventetid Tabellen viser pasientveiledernes registreringer for antatt ventetid og oppnådd ventetid. I alt er det i oppstartperioden i følge disse lokale rapportene spart inn nesten 2500 uker ventetid. Andelen private tjenester Oversiktene fra kommunene viser også at det er nokså nær 50 prosent av tjenestene som benyttes ved private tilbydere, og 50 prosent ved offentlige. 6 Forslag til evalueringsplan I henhold til bestillingen for dette forprosjektet vil vi nedenfor skissere hvordan man kan gjennomføre en evaluering av prosjektet. Det er formulert spørsmål som det vil være aktuelt å svare på i evalueringen. Vi mener at statistikk alene ikke dekker oppdragsgivers hensikt med evalueringen. Vi foreslår derfor at evalueringen deles opp i en kvantitativ og en kvalitativ del. Ut fra formålet som er beskrevet for prosjektet kan vi formulere følgende hovedspørsmål som bør besvares: Har prosjektet medført: 1. Kortere ventetider? (deltakende pasienter, andre pasienter) 2. Reduksjon i sykefravær? 3. Tidligere avklaringer av sykdomstilstander? (raskere diagnose) 4. Riktigere henvisninger? 5. Bedre ivaretakelse av pasientene i prosessen? (informasjon, service, kvalitet ) 6. Avlastning for legene? 7. Bedre utnyttelse av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten? 8. Endringer i pasientenes rolleforståelse? 9. Endringer i prioriteringer og pasientsammensetning? Sist, men ikke minst, bør det foretas en samlet kost-nyttevurdering av de samlede resultatene, av kvantitativ og kvalitativ art, i forhold til ressursene som er benyttet i prosjektet. 6.1 Ventetid, sykefravær og legeforbruk Hensikten med å gjennomføre en kvantitativ evaluering vil være å finne ut om prosjektet har nådd sitt hovedmål: At pasienter i de fire forsøkskommunene får kortere ventetider enn de ellers ville ha fått. Og eventuelt om sykefraværet blir redusert, og om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet. Dette omhandler spørsmål 1, 2 og 7 i rekken av spørsmål over.

18 17 Dette gjennomføres som en sammenlignende analyse, der en ser på utviklingen i ventetider og sykefravær for pasientene i prosjektkommunene (forsøk) og sammenligner dem med utviklingen i en annen gruppe kommuner (kontroll). Det kan være flere måter å gjennomføre en slik analyse på, for eksempel i valg av kontrollkommuner. Om man har nasjonale tall vil alle andre kommuner (eller landsgjennomsnitt) være en aktuell gruppe. Statistisk sett er dette den mest robuste metode, med tanke på varians. Men det vil også være interessant å foreta sammenligningen innen fylket og evt. helseregion for en mer lokal sammenligning med nabokommunene. Metode data Datakildene til analysene vil være de samme som i forprosjektet, i hovedsak Norsk pasientregister for ventetider og antall pasienter ved sykehus fra de deltakende kommunene. Videre vil Statistisk sentralbyrå ( offentliggjøre detaljerte tall for legemeldt sykefravær. Legeforbruk Det er reist spørsmål om prosjektet vil kunne påvirke etterspørsel eller forbruk av legetjenester i kommunene. For å vurdere dette spørsmålet kan man følge trygdens utbetalinger til konsultasjoner hos primærlegene i de deltakende kommunene relativt til et kontrollutvalg. Data fra dette vil man få fra Rikstrygdeverkets regnskap. 6.2 Andre virkninger av prosjektet Den kvantitative delen av evalueringen vil ikke kunne besvare alle de relevante spørsmålene. Vi foreslår derfor også å gjennomføre en kvalitativ evaluering for å søke svar på andre viktige spørsmål. Primærleger og helsepersonell i kommunene Det bør gjennomføres en retrospektiv undersøkelse blant et utvalg av spesialister og primærleger mot slutten av prosjektet, både i forsøkskommunene og i et utvalg av de andre kommunene i Hedmark: Hva har vært erfaringene med forsøket, har pasientene fra de fire forsøkene hatt lavere bruk av disse tjenestene, har pasientene fått et bedre helsetilbud osv. Sykehusenes erfaringer Man kan også gjennomføre en retrospektiv undersøkelse blant sykehus for å undersøke deres erfaringer med prosjektet. Et sentralt spørsmål er om pasienter som er henvist i prosjektet har fortrengt andre, ordinære pasienter, eller om man har klart å benytte eventuell ledig kapasitet i prosjektperioden. Pasienthjelpernes rolleforståelse Gjennom intervjuer med alle de deltakende pasienthjelperne kan man både kartlegge deres erfaringer med prosjektet, og den rolleforståelse de har i utførelsen av sin oppgave. Det vil også her være viktig å få fram forslag til forbedringer. Pasientenes erfaringer For å svare på i hvilken grad pasientene har nytte av prosjektet vil vi foreslå en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg av pasientene. Viktige spørsmål her vil være om man føler seg bedre ivaretatt, om man eventuelt opplevde kortere ventetider, om man fikk kortere sykmelding osv. Også her vil det være viktig å kartlegge også negative erfaringer og forbedringspotensial.

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling

Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling VEDLEGG Vedlegg til kapittel 8: Ventetid til behandling Tabell v8.1 Ventetidsfordeling i prosent 1 tertial 2002 til. Ordinært avviklede henvisninger til innleggelse. Ventet 2002 2003 2004 2005 2006 Antall

Detaljer

Ventelister mars 2008

Ventelister mars 2008 Ventelister mars 28 Gjennomsnittlig ventetid (for pasienter som står på venteliste) 31.12.7 11 dager 31.1.8 16 dager 29.2.8 15 dager 31.3.8 12 dager Jauuar 21 Mars 28 Antall på venteliste 31.12.7 4.9 pasienter

Detaljer

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider.

Det har de senere år vært betydelig fokus i Sykehuset Innlandet på å arbeide systematisk for å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: 08/02142-67 Vår ref.: 2011/00697-15/413/ Silseth Dato: 15.10.2012 FRISTBRUDD OG LANGE VENTETIDER I HELSEFORETAKENE Det vises til brev datert 12.9.2012.

Detaljer

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF

Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan. Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF Prioriteringsforskriften og de nye veilederne Hvorfor og Hvordan Einar Bugge Ledersamling Helse Nord RHF 25. februar 2009 1 Kort om prioriteringsforskriften Hvorfor et nasjonalt prosjekt? Om prosjektet

Detaljer

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger Offentlig helsestatistikk om ventetider og ventelister Muligheter og begrensninger Olav Valen Slåttebrekk 1 Hva måles i ventelistestatistikken? Øyeblikkstall Antall ventende på et tidspunkt Periodetall

Detaljer

Organisering av RHFets prosjekt

Organisering av RHFets prosjekt Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Langtidsventende Organisering av RHFets

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2015 Norsk pasientregister IS- 2 3 4 9 Rapport IS-2349 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2349 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2015 Norsk pasientregister Rapport IS-2390 Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter ial 2015 Utgitt: 11/2015 Bestillingsnummer: IS-2390 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 021/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 10/5518 Styret har bedt

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år

Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014.

Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall spesialistgodkjenninger per godkjent spesialist, yrkesaktive medlemmer av Legeforeningen under 70 år per 3. november 2014. Antall godkjente hovedspesialiteter per hovedspesialitet V40 ANTHOVSP:

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall

Gj.snitt 1.Kvart Median 3.Kvart Min Maks St.avvik Antall Utdanningstid = antall år fra autorisasjon til spesialistgodkjenning, avgrenset til godkjenninger etter norske regler og til de som har minst 5 år (eller for grenspesialiteter, minst 6 år) og max 15 år.

Detaljer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer Sykefravær, ventetider og helseforsikringer - to prosjekter finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond Den norske Forsikringsforening - medlemsmøte Oslo, 25. november 2015 Karin Dyrstad, Karl-Gerhard Hem, Thomas

Detaljer

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2013

Spesialistgodkjenninger i 2013 Spesialistgodkjenninger i 2013 Totalt antall godkjenninger i 2013 og sammenligninger med tidligere år Helsedirektoratet skal ifølge avtale fortløpende oversende kopier av vedtak om spesialistgodkjenning

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger

Antall ventende og ventetid i Helse Stavanger RAPPORT TIL STYRET OM VENTETID OG FRISTBRUDD I styresak 080/09O fikk styret en bred orientering om utviklingen i ventetid og fristbrudd ved SUS. Styret ba om fortløpende rapportering av utviklingen til

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie

Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Superbrukerforum 15. september 2016 AKS Samhandling Astrid Jones Lie Tjenestebasert adressering hva er det? Adresseregisteret ehenvisninger fra fastleger Snart elektronisk mellom HF er? ehenvisninger fra

Detaljer

WinMed Allmenn NPR. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER

WinMed Allmenn NPR. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER WinMed Allmenn NPR versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Bakgrunn...3 Hensikt...3 Endringer...3

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister

Rapport IS-2297. Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Rapport IS-2297 Ventetider og pasientrettigheter 2014 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2014 Utgitt: 02/2015, 08/2015 Bestillingsnummer: IS-2297 Utgitt av: Kontakt:

Detaljer

SSHF virksomhetsrapport des 2015

SSHF virksomhetsrapport des 2015 SSHF virksomhetsrapport des 2015 (Styresak 006-2016) Styrepresentasjon 28.jan 2016 2 Del 1: Kvalitet og styringsindikatorer 3. Kvalitet og pasientbehandling Gjennomsnittlig ventetid er under 65 dager Pasienter

Detaljer

Slik skal vi gjøre det i nord!

Slik skal vi gjøre det i nord! Slik skal vi gjøre det i nord! Jan Norum fagdirektør Helse Nord RHF Disposisjon Bakgrunn Oppdragsdokumentet Tiltak som skal følges opp Priorteringsveilederne Implementeringen Utfordringer Helse Nord RHF

Detaljer

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017

Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest. Juni 2017 Analyse av pasientkontakter for pasienter i pågående forløp i Helse Vest Juni 2017 1 Innhold Innledning...3 Forutsetninger og beskrivelse av data...3 Pasientforløp...3 Beskrivelse av data...6 Henvisninger

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 26.01.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd Arkivsak 0 2010/5518/012 RAPPORT TIL

Detaljer

Sør-Trøndelag lægeforening

Sør-Trøndelag lægeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013

Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 Resultat og tiltaksrapport kvalitet Helse Finnmark HF - November 2013 1.0 Bakgrunn Helse Finnmarks kvalitetsstrategi skal gi økt fokus på kvalitet, og sikre detaljerte kvalitetsresultater til de ulike

Detaljer

Spesialistgodkjenninger i 2014

Spesialistgodkjenninger i 2014 Spesialistgodkjenninger i 2014 Notat utarbeidet av statistikksjef Anders Taraldset Totalt antall godkjenninger i 2014 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at

Detaljer

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL

Troms legeforening. Dato for datauttrekk: Forening nr: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total TOTAL 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner høsten 2008 Prevalensundersøkelsene ble utført 26.11. 2008 på sykehus, og i uke 48 (24.-28. november) på helseinstitusjoner for eldre. Materialet som presenteres

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Norsk overlegeforening

Norsk overlegeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2017 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2017 Norsk pasientregister Rapport IS-2645 Ventetider og pasientrettigheter 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2017 Utgitt: 6/2017 Bestillingsnummer: IS-2645 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling

Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling Fristbrudd ved periodeslutt per fagområde, divisjon og avdeling I oppstillingen nedenfor er antall og prosent fristbrudd per fagområde gjengitt. Fristbrudd ved periodeslutt i tall og % 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Østfold lægeforening

Østfold lægeforening Dato for datauttrekk: 0.05.202 Forening nr: : Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Vest-Agder legeforening

Vest-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform

Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Akershus legeforening

Akershus legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

Sør-Trøndelag lægeforening

Sør-Trøndelag lægeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2018 Norsk pasientregister

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2018 Norsk pasientregister Rapport IS-2816 Ventetider og pasientrettigheter 2018 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2018 Utgitt: 03/2019 Bestillingsnummer: IS-2816 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Prakt. spesialisters landsforening

Prakt. spesialisters landsforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2012

Ventetider og pasientrettigheter 2012 IS-2053 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2013 Bestillingsnummer: IS-2053 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Møre og Romsdal legeforening

Møre og Romsdal legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister IS

R a p p o rt Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister IS Rapport IS-2448 Ventetider og pasientrettigheter 2015 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2015 Utgitt: 03/2016, revidert utgave 04/2016 Bestillingsnummer: IS-2448

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2016 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2550 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 10/2016 Bestillingsnummer: IS-2550 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Nord-Trøndelag legeforening

Nord-Trøndelag legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd

Styresak. Bjørn Tungland 078/10 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 29.9.21 Saksbehandler: Saken gjelder: Bjørn Tungland 78/1 O Rapport til Styret om ventetid og fristbrudd Arkivsak 21/445/12 RAPPORT TIL

Detaljer

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10

Strategi 2020 - kompetanse. Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Strategi 2020 - kompetanse Innlegg i styret i HMN 2.2.10 Tilgang på medarbeidere i nasjonalt perspektiv Basert på en fremskriving med dagens produktivitet o Økt behov for helsepersonell fra 230.000 til

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2016 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2486 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 06/2016 Bestillingsnummer: IS-2486 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Sogn og Fjordane legeforening

Sogn og Fjordane legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2013

Ventetider og pasientrettigheter 2013 IS-2157 Ventetider og pasientrettigheter 2013 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2013 Utgitt: 03/2014 Bestillingsnummer: IS-2157 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister

Rapport IS Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Rapport IS-2610 Ventetider og pasientrettigheter 2016 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2016 Utgitt: 3/2017 Bestillingsnummer: IS-2610 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Nordland legeforening

Nordland legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015

Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Kirurgisk klinikk Oppdatering av arbeid rundt «operasjonspasienten» Styremøte SSHF 15.10. 2015 Agenda Ny pasientrettighetslov fra 1. november. Konsekvenser for SSHF Mulighet og risiko- bilde for SSHF Bruk

Detaljer

Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge

Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Hvordan prioriterer vi LIS-utdanningen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Nasjonalt LIS-seminar Gardermoen, 5.11.18 Haakon Lindekleiv, fagsjef Universitetssykehuset Nord-Norge Bilde: Kartverket Situasjonen

Detaljer

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter?

Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Fritt sykehusvalg = fornøyde pasienter? Prosjekt ventetid Samarbeidsprosjekt mellom Kontoret for Fritt sykehusvalg og Sykehuset Østfold Bakgrunn manglende måloppnåelse om ingen langtidsventende pasienter

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, i kraft 1.11.2015. Randi Lilletvedt, Juridisk avdeling randli@helse-sorost.no Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven,

Detaljer

Møre og Romsdal legeforening

Møre og Romsdal legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening Dato for datauttrekk: 01.0.2012 Forening nr: 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009

NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 NSH konferanse - Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Kristin Dahlen Roar Brenden Krav til datakvalitet Hva brukes pasientdataene til og hvordan kan de bli gode nok? Eksempel på god/ dårlig datakvalitet

Detaljer

Aust-Agder legeforening

Aust-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Den norske legeforening

Den norske legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Vest-Agder legeforening

Vest-Agder legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Yngre legers forening

Yngre legers forening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten?

Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Rapport IS-2244 IS-1 Ventelister og og ventetid Hva venter pasientene på og hvordan er forholdet mellom ventelister og aktivitet i spesialisthelsetjenesten? Publikasjonens tittel: Ventelister og ventetid

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2017 Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2. tertial 2017 Norsk pasientregister Rapport IS-2550 Ventetider og pasientrettigheter 2017 Norsk pasientregister Publikasjonens tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2017 Utgitt: 10/2017 Bestillingsnummer: IS-2673 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16

Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Direktøren Styresak 45-2016 Nasjonale kvalitetsindikatorer - publisert 03.05.16 Saksbehandler: Beate Sørslett, Jan Terje Henriksen Dato dok: 08.05.2016 Møtedato: 19.05.2016 Vår ref: 2016/1280-2 Vedlegg

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk høsten 2012 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser) er på en enkel måte å få en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte

Detaljer

Hedmark legeforening

Hedmark legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner våren 2013 Hensikten med Folkehelseinstituttets éndags prevalensundersøkelser er på en enkel

Detaljer

Sykehuset Telemark - Offentlig journal

Sykehuset Telemark - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 03/00493-12 Oppsigelse Personalmappe - Operasjon Notodden Dok. dato: Arkivdel: Personalarkiv Arkivkode: 221 Inngående eksternt produsert, 03/00783-10 Oppsigelse Personalmappe

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Analyse av pasientstraumar og forbruksrater i regionen Bruk av somatiske spesialisthelsetenester i kommunane Selje, Vågsøy,,,, og Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget

Detaljer

Nordland legeforening

Nordland legeforening 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Leger i samfunnsmedisinsk arbeid 1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj

Detaljer

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak

1. halvår 2005. Statistikk for Regionale Helseforetak 1. halvår 2005 Statistikk for Regionale Helseforetak Nøkkeltall 1. halvår 2005 Mottatte saker: Første halvår 2005 har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 1 416 pasientklager som gjelder behandling

Detaljer

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015

Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt poliklinisk effektivitet i 2015 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Reduksjon av ventetider og fristbrudd Økt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer