Lærerprofesjon. Tema. Veiene til lærerprofesjon i Norden. Når krise oppstår. Hvordan kan datamaskiner bidra til et enklere skoleliv?

Transkript

1 Tema Lærerprofesjon Veiene til lærerprofesjon i Norden Når krise oppstår Hvordan kan datamaskiner bidra til et enklere skoleliv?

2 Konkurranse Er det noe som opptar eller provoserer deg i dagens skole og utdanning? Vil du dele en historie fra din egen skole- eller studietid? Har du en erfaring du vil dele med andre, eller rett og slett bare lyst til å komme på trykk? Send oss en sammenhengende tekst på om lag 2000 ord, og bli med i trekningen av en ipod Shuffle. Trekning før jul Send ditt bidrag til: redps@udf.no Kort sagt Brenner du inne med noe? Si din mening! Vi gir bort to flaxlodd til en heldig innsender. Send din mening til redps@udf.no Marianne Tollefsen, (ferdigutdannet ungdomsskolelærer fra Høgskolen i Vestfold, HiVe): Brian Colin Haines. Min favorittlærer Han underviste i engelsk ved HiVe, men jobber nå ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Jeg opplevde Colin som svært dyktig på grunn av kunnskapen han har om bøker vi leste, i tillegg til engasjement, innlevelse og interesse for både faget og studentene. Han lever seg inn i historiene og bruker kroppsspråket til å illustrere det var ikke uvanlig at han krøp langs veggene eller hoppet oppå bordene for å illustrere et poeng. Han har alltid tid til studentene og hjelper mer enn gjerne til med tolkningen av en bok. Colins fortellerteknikk fanger alles interesse, og det merkes på oppmøtet til timene hans. Det er vanskelig å oppsummere Colin i noen få setninger, han er av typen som må oppleves for å forstå hvor suverent dyktig denne mannen er! Daniel Windt (førskolelærerstudent ved Norsk Lærerakademi Høgskolen, NLA): Kari Seljenes Indrøy, som underviser i matematikk. Hun har et brennende engasjement for faget som smitter over på studentene. Hun er flink til å sette teori og praksis sammen og gjøre det lett forståelig, slik at vi som studenter kan ta dette med oss ut i praksis når vi er ferdigutdannet. Kari har en enkel måte å forklare ting på som gjør at jeg lettere enn noen gang forstår mattespråket. Hadde jeg hatt henne på ungdomsskolen og videregående, hadde jeg kanskje blitt glad i matematikk tidligere. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under utdanning Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: ps@utdanningsforbundet.no Leder Ida Sandholtbråten Nestleder Jan Ola Ellingvåg Arbeidsutvalget ( ) Hildur Bakkene Linda Haukelid Daniel Windt Bjørnar Bjørseth Rønning (vara) Redaktør Elisabeth Udnes Redaksjonen Ole Henrik Fabricius Berg Søren Evensen Kure Muna Ali Osman Bidragsytere Ellen Udnes Daniel Windt Karoline Raudøy Arnt Gunnar Johansen Tips oss redps@udf.no Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære medlemmer, nye som gamle! Et nytt studieår er godt i gang, og høsten har meldt sin anmarsj. For mange kan høsten virke tung og lang, men fortvil ikke - her er det lesestoff som lyser opp mørke timer. Fos oss studenter er høsten starten på noe nytt. Kanskje er det tid for nye studievaner, nye bekjentskap og nye engasjement? Mitt engasjement i PS startet for fullt høsten for tre år siden. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med egen utdanning, i stedet for å være misfornøyd. Det viste seg å være et godt valg. Lokallaget på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) møttes på kontoret for lunsj og skravling hver eneste uke. Mellom vafler, boller og kaffe ble tema som obligatorisk undervisning, skikkethetsvurdering og praksis diskutert. Etter diskusjonene tok lokallaget sakene videre med skolens ledelse. Vi lærte fort at god dialog er nødvendig for å skape en bedre lærerutdanning. Debattene i lokallaget har betydd utrolig mye. Det tente en gnist og ga min lærerutdanning en helt annen dimensjon. I tillegg ga det meg mange nye venner. Jeg må innrømme at jeg savner vaffelonsdagene på HiST. Denne utgaven av Under Utdanning setter fokus på lærerprofesjonen. Det reiser spørsmål som: Hva er en profesjon? Og hva er det førskolelærere, adjunkter og lektorer har til felles? Hva er elementene som binder lærerprofesjonen sammen? Dette er viktige spørsmål å reflek tere over som kommende lærer. Ikke minst fordi svarene har påvirkning på synet på egen utdanning. Pedagogstudentenes konferanse heter i år Status, makt og stolthet, og skal handle om lærerprofesjonens identitet og kompetanse. Det er en møtearena for lærerstudenter fra hele landet. Kanskje kan deltagelse på konferansen være med på å tenne ditt engasjement? Meld din interesse til lokallaget eller PS-kontoret! Håper å se deg på et PS-arrangement i høst! Lykke til med studiene og nyt høsten! Ida Sandholtbråten Leder av PS Kjære lesere Nok et semester er i gang, noe som betyr at mange av våre lesere er nye medlemmer av Pedagogstudentene. Hver høst er det vervekampanje i PS, og lokallagene står på for å rekruttere nye medlemmer. Noen av dere har kanskje allerede hatt klasseromsbesøk og blitt oppfordret til å bli med på lokallagsstyremøte? Å være med i et lokallagsstyre er sosialt, moro og nyttig. Sosialt fordi du møter nye mennesker med felles interesser, moro fordi det er så utrolig mye spennende å delta på og ikke minst er det nyttig for din egen yrkesutøvelse når du skal ut i jobb. Et engasjement i Pedagogstudentene kan gi deg mange fordeler. Du lærer å argumentere saklig for dine meninger, å samarbeide med forskjellige typer mennesker, samtidig som du lærer utrolig mye om deg selv. Dette er gull verdt når du skal ut i læreryrket. Denne gangen har vi valgt lærerprofesjonen som tema for bladet. Kan man definere ordet lærerprofesjon? Det er vesentlig å tenke seg at lærerprofesjonen er en kombinasjon av pedagogenes yrkesmessige og faglige kunnskap, men er dette alt? Tenk på din beste lærer noensinne. Var denne læreren best på grunnlag av sin fagkunnskap og sin evne til å videreformidle dette alene? Eller var denne læreren flink till å kombinere disse egenskapene med andre minneverdige ting? Hvis læreren var omsorgsfull i tillegg til å ha litt humor og spennende undervisningsmetoder, så vet du vel allerede svaret? Lærerprofesjonen innebærer så mye at selv ikke forskerne har greid å gi ordet en konkret betydning. Vi skal ikke definere begrepet lærer profesjonen i dette bladet, men vi vil gjerne presentere noen sider av den. God lesing! Elisabeth Udnes Redaktør Innhold Leder og redaktør Når krise oppstår En travel lærer og pedagogstudent Hvordan kan datamaskiner bidra til et enklere skoleliv? Veiene til lærerprofesjonen i Norden Intervju leder og nestleder Læreren et multiverktøy En felles lærerprofesjon? Hva er en naturfagslærer? God nok for Pedagogstudentene? Lærerens autoritet Veiledning av nyutdannede Hvorfor mastergrad? Vi trenger de mest ambisiøse Siste siden Viktige datoer Under Utdanning 3

4 22. juli ligger bak oss som et sjokkerende og vondt minne. Mange sørger over å ha mistet sine nære og kjære. I noen klasserom sto en pult tom da elevene kom tilbake etter endt sommerferie. Når krise oppstår av Elisabeth Udnes. Hvordan skal man forholde seg til noe så ufattelig grusomt og uventet? I forkant av skolestart sendte kunnskapsministeren ut et brev til alle skoler, skolefritidsordninger og barnehager. Hun skrev om hvordan de ansatte burde forholde seg til dette i forhold til barn og unge. De forskjellige instansene ble blant annet oppfordret til å kartlegge og ivareta de berørte barna, kontakt og samarbeid med foreldre, planlegge minnemarkeringer, forberede seg på hvilke spørsmål som kunne dukke opp, oppklare eventuelle misforståelser eller feiloppfatninger blant barna, vise omsorg, gjenskape trygghetsfølelse og inkludere alle. Et eget punkt fokuserte spesielt på hvordan man kan ivareta minoritetselever og deres foreldre. Disse kan ha vansker med å få korrekt infor- masjon på grunn av språklige utfordringer, eller de kan ha opplevd negative reaksjoner etter angrepene. Dette er bare noen av oppfordringene som kunnskapsministeren kom med i dette skrivet, og understreker nok en gang at lærerprofesjonen krever en enorm allsidighet. Raske og kloke beslutninger kreves Etter 22. juli hadde skoler og barnehager god tid til å forberede seg til å ta i mot barna etter ferien. Det er ikke alltid man får tid til dette. Uforutsette ting som berører ett eller flere barn på din skole eller barnehage kan oppstå. Du kan bli tvunget til raskt å måtte ta stilling til alvorlige hendelser, og bør være forberedt på å håndtere slike situasjoner. Barna kan ha mange spørsmål, behov for å prate, eller sitte inne med feil informasjon og inntrykk av det som berører dem. De kan sørge, utagere, føle skyld, bli innesluttet, endre adferd osv. Alle er forskjellige, og man må derfor forvente forskjellige reaksjoner. Alltid beredt Utdanningen kan ikke forberede deg på alle utfordringer du kan møte i yrkeslivet. Mye avhenger av god dømmekraft og egne erfaringer. Rutiner på arbeidsstedet ditt er selvfølgelig avgjørende for krisehåndtering, men til sist er det ofte du som har ansvaret for å gjennomføre disse. Da er det opp til deg å ha forberedt deg så godt som mulig. Du kan begynne å tenke på dette allerede nå. Bruk forelesere, praksislærere og andre ved ditt studiested. Be om råd, veiledning og erfaringsutveksling. Still spørsmål og snakk med medstudenter. Når du er ferdig utdannet vil trolig hendelsene som rammet Norge den 22. juli være del av pensum. Du må forklare og samtale om begreper som terror, massakre, massedrap og sorg på en alderstilpasset måte. Samtidig kan det hende du må ta hensyn til pårørende eller ofre for slike ugjerninger. Husk å følge med på hvilke foredrag som tilbys på ditt studiested fremover! Kanskje kan ditt lokallagsstyre arrangere en fagdag om krisehåndtering på din utdanningsinstitusjon? Krisepedagogikk på pensum I lys av de tragiske hendelsene den 22. juli ble veiledningsheftet Krisepedagogikk Innspill til bearbeiding og videre arbeid i skolen etter massedrapene på Utøya og terrorhandlingen i Oslo, 2011 utgitt. Dette er ment som en lærerveiledning for alle alderstrinn i skolen. Her kan man lese følgende om å snakke om hendelsene med elevene: Et mål er at de (elevene, red.anm) skal få terroren og massedrapene til å henge sammen med allerede etablerte verdi- og moralbegreper for hva mennesker kan gjøre mot hverandre. For å skape sammenheng hos elevene må det læreren presenterer være: begripelig: det må være konkret nok og nært nok til at de kan integrere det i sine kognitive rammer. håndterbart: det må være trygt nok til at de kan ta det inn i stedet for å skyve det bort, det vil i praksis si at de kan gi egne uttrykk for tanker og følelser. meningsfylt: det må angå dem og de må få en klar forståelse av hvorfor vi voksne vil snakke med dem om forferdelige ting i stedet for å la det være. 4 Under Utdanning

5 En travel lærer og pedagogstudent Av Elisabeth Udnes. Foto arve Christensen. I mai i år ble årets teknologistudent kåret på prisutdelingen Universum Awards i Oslo. Prisvinneren Øystein Grøndahl (24) er også medlem av Pedagogstudentene. Øystein Grøndahl (th) og Glenn Ytterdal (tv). Dette er en pris som hvert år deles ut til en student som har utmerket seg gjennom sterke faglige resultater, kombinert med engasjement utenom det rent faglige. Man nomineres, siles, det sjekkes referanser, og til slutt blir man intervjuet av bedriften som deler ut prisen. Vinneren får et diplom og et reisegavekort på kroner. Jeg benyttet reisegavekortet til en ferie i USA i sommer, forteller Øystein Grøndahl. Det ble 5 uker med mange flotte opplevelser. I tillegg til dette betyr det mye for meg å få en slik utmerkelse. Jeg får mye igjen for det jeg gjør, men anerkjennelsen gjør det enda bedre. Grøndahl er aktiv, ikke bare i egne studier. Han har vært tillitsvalgt i NITO-studentene, han har vært aktiv i Røde Kors hjelpekorps, og han har jobbet mye med veiledning og undervisning for andre studenter. Denne hangen til å veilede andre studenter har da også fått konsekvenser for valg han har tatt. Samtidig som jeg tok maskiningeniørutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), ble det foreslått at noen kunne holde kollokvietimer. Jeg ble spurt om jeg kunne gjøre noe slikt, og begynte med ekstraforelesninger i tillegg til ordinær undervisning i min egen klasse. Jeg liker å hjelpe andre med å forstå realfagene, og jeg har fått gode tilbakemeldinger fra mange studenter, sier Øystein Grøndahl. For et år siden fullførte han ingeniørutdanningen, og han fikk da tilbud om å jobbe som lærer på HSH samtidig som han tar mastergraden. For å bli en bedre lærer, begynte han å studere praktisk pedagogikk og høgskolepedagogikk. Det er mye på en gang, men Grøndahl mener det er gjennomførbart om man har rett fokus og interesse for det man driver med. Han innser at grensene for arbeidsbelastning er individuell, men mener at man har godt av å tøye grensene sine. Det er et typisk diskusjonstema hvorvidt lærere må ha utdanning innen pedagogikk. Her synes jeg det er viktig å skille mellom grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning. Som lærer i høyere utdanning gjør jeg en god jobb, selv om jeg ikke har fullført pedagogikkstudiene, hevder Grøndahl. Dette tror jeg ikke hadde fungert i grunnskolen. Uansett tror jeg det er en styrke for skolen å ha lærere med forskjellig bakgrunn. For meg er variasjon og bredde viktig, både personlig og samfunnsmessig. Derfor er jeg glad vi har studier som PPU som lar folk med lang erfaring og mye kunnskap fra arbeidslivet bli lærere, uten å matte gå bort fra fast inntekt i mange år. Du nevnte engasjementet ditt i NITOstudentene, men hvordan er ditt forhold til Pedagogstudentene? I NITO-studentene var jeg lokallagsleder og landsstyrerepresentant i to år. Deretter ble jeg valgt som fagansvarlig i studentstyret (dette tilsvarer arbeidsutvalget i PS). På NITO-studentenes landsmøter har jeg møtt noen medlemmer av PS som har deltatt som gjester. Slik ble jeg kjent med PS. Da jeg begynte på PPU meldte jeg meg inn i Pedagogstudentene. I år deltok jeg på landsmøtet som delegat og på landsstyremøtet som observatør og hadde det kjempebra, slutter Øystein Grøndahl, som ikke ser bort fra et verv i PS i fremtiden. Under Utdanning 5

6 rprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprof Hvordan kan datamaskiner bidra til et enklere skoleliv? Datamaskiner er en relativt ny oppfinnelse som har fått en større plass i dagens samfunn. I skolen fant den for alvor sin plass da L97 for første gang spesifiserte at skolen skal tilrettelegge for undervisning og utforskning av denne teknologiformen. I Kunnskapsløftet har tanken om å bruke informasjonsteknologi i skoledagen virkelig slått rot. Som et eksempel kan vi se på kravet om personlig datamaskin på videregående skoler i Norge. I mine øyne er dette et godt initiativ tatt av Utdanningsdirektoratet, siden det åpner for en effektiv integrering og øvelse i bruken av dagens tilgjengelige digitale hjelpemidler. Av Ole Henrik Fabricius Berg. Men hva vil fremtiden bringe? Hva vil komme som følge av teknologiens videre utvikling? Cloud computing I England har de større skolene startet eksperimenter med noe som heter Cloud computing (CC). Dette er en teknologi som kan tas i bruk av telefoner, tablet pc-er, laptoper, minitech, servere og datamaskiner. Når du går inn på campus, vil CC flytte filene du har lagt i en spesiell mappe på mobiltelefonen din over til en postboksmappe i sine egne systemer. Det er designet egne applikasjoner som flytter filer fra datamaskinen til mobilen, for deretter å koble disse opp mot systemet på campus. På denne måten trenger du ikke minnepenner, og alle filene dine vil ligge klare på datamaskinen før forelesning. Systemene er ikke bare en måte å flytte filer på. Det kan også synkronisere kalendere og timeplaner. Den fungerer også som en identitetsbrikke og et redskap til å hente informasjon på, i tillegg til at det kan registrere hvor mange som befinner seg på campus til enhver tid. CC kan gjøre hverdagen lettere på skolene. Jeg kan personlig skrive under på hvor problematisk det kan være å bruke internettløsningene på praksiskoler og universiteter. Gammelt nytt La meg spørre: Hvor mange PowerPoint-presentasjoner har du sett i ditt liv på skolen? Altfor mange, spør du meg. Det er blitt vanlig å se PowerPoint-presentasjoner og dokumenter på projektorene på skolene. Jeg er selv skyldig i å putte inn masse informasjon på et lysbilde og tenke at temaet er spennende nok til at elevene vil følge med. Men det er dog én feil med denne tankegangen: Det er ikke spennende, det er kjedelig! Et friskt pust For noen år siden introduserte Prezi.com en ny måte å lage PowerPoint-presentasjoner på. Du får et uendelig langt brett med plass til det du vil skrive. I stedet for at du bytter lysbilde, flytter et kamera seg fra det ene punktet til det andre med en glatt og fin bevegelse fra det første du vil presentere, til det neste. Dette er bare eksempler på hvordan teknologien kan brukes til å motivere, fascinere og vekke elevenes interesse. Vår tid som teknologikonsumenter er nok langt fra over, men jeg er sikker på at jeg har mange mot meg når jeg sier at dette kun er positivt. Teknologien vi får i fremtiden kan skape en mer tilgjengelig skole, der elevene fritt kan føre filer og informasjon frem og tilbake. Ikke minst uten bruk av vanskelige og uintuitive brukergrensesnitt. I tillegg vil det bli lettere å presentere arbeid og skape et kollaborerende system, slik at flere kan delta i et effektivt program uten at det blir for komplisert. 6 Under Utdanning

7 esjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjon Veiene til lærerprofesjonen i Norden Internasjonalt utvalg ønsker i denne artikkelen å se nærmere på hvordan veiene til lærerprofesjonen er i Norden, samt belyse forskjellene mellom disse. Dette er et bidrag til debatten rundt lærerprofesjonsbegrepet. av Arnt Gunnar Johansen. Profesjonsbegrepet Analyser som er blitt gjort den siste tiden viser en økning i bruken av profesjonsbegrepet, både i stortingsmeldinger og i Utdanningsforbundets dokumenter som omhandler læreryrket. I artikkelen Kampen om lærerprofesjonaliteten som gjengir hovedfunnene i rapporten Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon trekkes det frem at Utdanningsforbundet knytter profesjonsbegrepet til lærerens faglige og yrkesmessige kunnskap, tillit, skjønn og autonomi. Politikere knytter profesjonsbegrepet i større grad til den yrkesrettede kunnskapen alene. Rapporten indikerer at Utdanningsforbundet er inspirert av profesjonslitteratur i forhold til profesjonsbegrepet, mens stortingsmeldingene knytter profesjonsbegrepet i større grad til praktisk yrkesutøvelse. Bologna-prosessen og kvalifikasjonsrammeverket Mye er ulikt innenfor utdanningssystemene i de nordiske landene, men det er samtidig en del utfordringer som er like. Eksempler på felles utfordringer er tilpasning til Bologna-prosessen, utbytte elever sitter igjen med etter endt grunnskole, og utfordringer av samfunnsmessig karakter. Kort forklart er Bolognaprosessen ti satsningsområder som skal legge grunnlaget for et Europeisk område for høyere utdanning. Det er nå over førti land som deltar i dette samarbeidet. Målet er å lage rammer som gjør samarbeid på tvers av utdanningssystemene enklere. I forhold til rapportene vi har lest, ønsker IU å understreke at alt ikke er rosenrødt i Finland. Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) skal gjøre samarbeid og akademisk mobilitet enklere i Europa. KRV er et oversettelsesverktøy, som i følge kunnskapsdepartementet skal beskrive det læringsutbyttet det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha ved endt utdanning. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Hva er så forskjellene? For å gi en systematisk og enkel fremstilling av veiene til lærerprofesjonen i de nordiske landene, har vi måttet utelukke noen utdanningsretninger. Yrkesrettede lærerutdanninger, videreutdanninger og fagspesialiseringsmuligheter er for eksempel ikke tatt med i denne fremstillingen. >>> Under Utdanning 7

8 rprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprof >>> Sverige Den Svenske lærerutdanningen ble i 1977 en del av universitets- og høyskoleprogrammene. I 2001 kom en lærerutdanningsreform. Den la føringer slik at de som studerer matematikk har forelesninger med ingeniørstudenter, og de som ønsker å undervise i samfunnsfag har forelesninger med samfunnsviterne. Lærerstudentene bestemmer med dét innhold eller fagkrets for sine studier. Altså noe annerledes i forhold til hvordan det er lagt opp i Norge. Tidligere var den grunnskolerettede lærerutdanningen delt i to med overlapping (1. 7. trinn og trinn). Den svenske regjeringen har nå gått bort fra denne delingen. Det vil si at de går motsatt vei av det vi gjør i Norge. I tillegg er det innført et mentorbasert introduksjonsår for nyutdannede lærere, samt en sertifiseringsordning av førskolelærere og lærere. Slik vi forstår det, er intensjonen med disse grepene å gi pedagoger en god start på yrkeslivet, samt å se den nyutdannedes skikkethet for yrket. Danmark Jens Rasmussen, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole ved Aarhus universitet, fortalte på GLU-konferansen (GLU = Grunnskolelærerutdanning, red.anm) 15. mars i år at lærerutdanningen i Danmark ikke er forskningsbasert. De som studerer for å bli lærere på 1 9. trinn i Danmark går på profesjonshøyskoler og mottar en profesjonsbachelor etter fullført studieløp. Videre fortalte han at Danmark sliter med fallende søkertall, fallende studentkvalitet og stort frafall i lærerstudiene. I tillegg nevnte han at det hadde vært diskusjoner rundt en deling av lærerutdanningen (1. 6. trinn og trinn). Noen forsiktige trinn mot en slik deling ble foretatt, men noe endelig vedtak ble ikke fattet. Finland I Finland er det å være lærer en høyt respektert jobb. Alle lærerutdanningene er i løpet av de siste tiårene blitt inkludert i universitetsprogrammene. Tidligere var de høyskole- og seminarutdanninger. Studenter som vil bli lærere må gjennom en obligatorisk skriftlig opptaksprøve på universitetet. De beste går videre til både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Dette blir gjort ut fra et ønske om å sikre seg de beste lærerkandidatene både ut fra karakterer og personlige egenskaper. I forhold til rapportene vi har lest, ønsker IU å understreke at alt ikke er rosenrødt i Finland. De har også utfordringer. Lærerprofesjonens status og faglighet er imidlertid høy. Internasjonalt utvalg (IU) er et nyopprettet utvalg som skal sørge for å bringe et internasjonalt perspektiv inn i organisasjonen. Arnt Gunnar Johansen fra UiS) og Torstein Hole fra HiB sitter i utvalget. 8 Under Utdanning

9 esjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjonen Lærerprofesjon Island Førskolelærerutdanningen på Island er en bachelor. Tidliger var lærerutdanningene for alle trinn treårige bachelorutdannelser. Fra og med i år, er et masterløp tilgjengelig. Island er med dét fullstendig tilpasset Bolognaprosessen. Norge Allmennlærerutdanningen kunne ikke plasseres i KRV, da den falt mellom en bachelor- og en masterutdannelse. Den nye grunnskolelærerutdanningen er en form for bachelor. En PPU-utdannelse kan være basert på en bachelor eller en master. I Norge kom det strengere opptakskrav til lærer utdanningene i Det stilles nå krav til det samlede karaktergjennomsnittet og karakterer i norsk og matematikk. Danmark gjorde et lignende tiltak i Tilbake til profesjonsspørsmålet For å avdekke forskjellene mellom rekrutte ring til de finske lærerutdanningene og de øvrige nordiske lærerutdanningene, satte Nordisk Ministerråd i gang en undersøkelse. Dette ble gjort fordi de finske lærerutdanningene betegnes som attraktive for utdanningssøkende. Rapporten dette resulterte i (Rekrutteringsproblematikken på de nordiske læreruddannelser) peker blant annet på: Professionens anseelse og forskningstilknytning med en særlig faglighed og selvstændige forskningsbidrag er særligt udtalt i Finland. De skriver videre at en universitetsbasering av lærerutdanningene motvirker holdningen som mange har av at alle kan bli lærere. IU ønsker å påpeke at norske lærere i følge spørreundersøkelser gjort i forbindelse med denne rapporten, er de som er mest opptatt av empati, sosiale og menneskelige problemstillinger i forbindelse med lærerprofesjonen. Den norske ungdommen er i disse undersøkelsene de som er minst enige i utsagnet: Å være lærer er et respektert arbeid som gir høy status i samfunnet. Den norske ungdommen er i disse undersøkelsene de som er minst enige i utsagnet: Å være lærer er et respektert arbeid som gir høy status i samfunnet. I Nordisk sammenheng blir GNIST dratt frem som et positivt initiativ til å skape en mer positiv medieomtale av læreryrket. Medias fremstilling er også en viktig faktor i lærerprofesjonsdebatten. Danmark har en lignende kampanje. Til slutt vil vi som en siste referanse nevne OECDs rapport: Improving lower secondary schools in Norway (2011), hvor en blant annet kan lese følgende: Conditions that nurture excellent teachers need to be strengthened. Norwegian teachers in lower secondary are not sufficiently prepared in their subject areas, in pedagogy of instruc tional skills and practices, or in adolescent development. They receive little guidance or support from the school or school owners and have a relatively low salary, combined with low teaching hours. Mye av det som blir trukket frem i denne artikkelen er hentet fra boken Et internasjonalt blikk på skole og utdanning: Hva lærer studentene i praksis? som er skrevet av Tove Brita Eriksen (2011). Under Utdanning 9

10 Leder Ida Sandholtbråten mener PS har et ubrukt potensial og vil utvikle organisasjonen videre Hvorfor stilte du til vervet som leder? Etter å ha hatt mange ulike verv i organisasjonen, både lokalt og sentralt, hørtes det spennende ut å jobbe med Pedagogstudentene og utdanningspolitikk på heltid. Det er utfordrende å lede en studentorganisasjon og jeg liker utfordringer! I tillegg synes jeg det er givende å bidra til å skape bedre lærerutdanninger. PS har gitt min utdanning en annen dimensjon, og jeg håper jeg kan bidra til at andre får den samme opplevelsen. Hvordan trives du som leder? Hva er det beste med denne jobben? Jeg trives kjempegodt i jobben som leder. Det er ingen dager som er like; en dag skriver jeg leserinnlegg til media, en annen dag møter jeg kunnskapsministeren og neste dag lærerstudenter. Det er spennende! Det beste med å være leder av PS er å få jobbe med det jeg brenner for på heltid. Før var studentengasjement en fritidsaktivitet, nå er det en fulltidsjobb! Jeg er heldig som får jobbe med noe som engasjerer meg så mye hver eneste dag! Hva er det viktigste du vil oppnå som leder for PS? Det viktigst er å få engasjert flere lærerstudenter! Det vil styrke lokallagene og bidra til å styrke aktiviteter og politisk arbeid. Skal vi få verdens beste lærerutdanning er vi avhengig av at flere studenter sier sine meninger om egen utdanning. Vi får ikke en bedre utdanning enn den vi er med på å skape sjøl! Hva tror du du vil tilføre organisasjonen? Jeg håper å tilføre organisasjonen nye tanker og et brennende engasjement! PS er en forholdsvis ung organisasjon som har et stort potensial på mange områder. Jeg vil være med på å videreutvikle organisasjonen og styrke den, både politisk og organisatorisk. Hva er den største utfordringen for PS de kommende årene? PS sin største utfordring er nok nettopp å få flere til å engasjere seg i egen utdanning. Det er mange aktiviteter og områder som man som student kan involvere seg i. Jeg håper flere ser nytten av å bry seg om egen utdanning og gjøre en forskjell. Engasjement gir bedre lærere! Intervju Det viktigste er å engasjere! PS fikk i juni ny leder og nestleder. Under Utdanning har stilt dem fem spørsmål for å finne ut hva vi har i vente. Utfordringen er å nå ut med politikken vår Nestleder Jan Ola Ellingvåg vil styrke kommunikasjonen innad og ut mot media Hvorfor stilte du til vervet som nestleder? Jeg stilte til valg fordi jeg ville bidra til å utarbeide Pedagogstudentenes politikk og styrke Pedagogstudentene som organisasjon. Hvordan trives du som nestleder? Hva er det beste med denne jobben? Jeg trives veldig godt. Det er spennende å få jobbe med studentpolitikk på fulltid, og få være med på å forme morgendagens lærerutdanninger. Det beste med jobben syns jeg er at jeg får treffe nye mennesker, og at jobben byr på utfordringer som gjør at jeg kan lære og utvikle meg som person. Hva er det viktigste du vil oppnå som nestleder for PS? Det viktigste er at vi får styrket lokallagene våre. Samtidig må vi bli bedre på kommunikasjon både innad til våre medlemmer og utad til media, samarbeidspartnere og politiske institusjoner. Hva tror du at du vil tilføre organisasjonen? Jeg håper jeg kan bidra til å skape en sterkere organisasjon ved å få flere aktive medlemmer på institusjonene rundt om i landet. Pedagogstudentene er avhengig av grasrota, og jeg håper jeg kan bidra til å få økt engasjementet rundt om i landet. Hva er den største utfordringen for PS de kommende årene? Den største utfordringen tror jeg vil være å nå ut med politikken vår. Vi er en viktig aktør i arbeidet med å få så gode lærerutdanninger som mulig, og det er viktig at studentperspektivet blir ivaretatt. Vi er gode på dette arbeidet allerede, men det er helt klart utfordringer innen det å jobbe med politikk. foto PS. 10 Under Utdanning

11 Global Dignity ble etablert i 2006 av H.K.H. Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders, som springer ut fra World Economic Forum. Global Dignity er et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ. Visjonen til Global Dignity er å fremme verdighetsbasert lederskap, stimulere til en global samtale om verdighet og engasjere ungdom i betydningen av verdighet. Global Dignity Day vil markeres globalt med arrangementer i Europa, USA, Latin-Amerika, Afrika og Asia. Om du ønsker å vite mer om Global Dignity gå inn på Verdighet på Kronprinsens agenda For andre år på rad inviterer H.K.H. Kronprins Haakon skole-norge og frivillige organisasjoner til samarbeid om å engasjere ungdom i en global samtale om verdighet. Torsdag 20. oktober 2011 arrangeres Global Dignity Day på over 160 videregående skoler i hele landet. Lærerstudenter over hele landet spiller en vesentlig rolle i prosjektet, hvor målet er å engasjere ungdom i betydningen av verdiget, i eget og andres liv. For studenter og voksne som liker å jobbe med ungdom og som har erfaring fra formidling er det å delta som veileder en spennende mulighet for samfunnsengasjement og egenutvikling. Det å reflektere rundt hva vi kan gjøre for å øke egen og andres verdighet er relevant for oss alle, uansett alder og bakgrunn, sier prosjektleder Thomas Horne. Samtale om verdighet Global Dignity Day består av et totimers skolearrangement med eksterne veiledere som leder samtalen i klasserommene. Hovedfokus er å få elevene til selv å definere hva verdighet betyr for dem, samt å få elevene til å dele historier med hverandre om opplevelser der verdighet spilte en avgjørende rolle. Verdighet er både for voksne og ungdom et stort og kanskje fremmed begrep, likevel imponerte elevene på hvordan de tok til seg begrepet og knyttet det til opplevelser fra eget liv, forteller Horne. Han trekker også fram at mange forbinder verdighet med respekt, og at elevene tydelig klarte å skille mellom respekt basert på frykt og respekt basert på forståelse og toleranse. Stor suksess I 2010 ble Global Dignity Day satt i gang som et landsomfattende prosjekt i Norge og det ble stor suksess. Initiativtaker var H.K.H. Kronprins Haakon, og sammen med frivillige fra et bredt spekter av frivillige og ideelle organisasjoner, ble Global Dignity Day gjennomført for nærmere elever i alle landets fylker. Ni av ti skoler opplevde at Global Dignity Day var en overordnet positiv opplevelse, og fire av fem elever svarte at dagen ga dem en bedre forståelse av begrepet verdighet. Dette tyder på at vi traff både elvene og skoleledelsen på en god måte. I tillegg er jeg virkelig imponert over hvor mange frivillige som var med. Det er tross alt en utfordrende oppgave å lede en samtale med sekstenåringer om et såpass viktig og alvorlig tema som verdighet. Men, 80 % av de frivillige har svart at de vil være med igjen i år, så da regner jeg med at de også hadde en nær og berikende opplevelse av dagen, sier Horne. Rekrutterer frivillige Global Dignity Day gjennomføres som et lands omfattende arrangement 20.oktober og trenger derfor mange frivillige til å være veiledere. Alle som vil være veiledere for opplæring i forkant av arrangementet. Frivillighet Norge, Røde Kors, MOT, Idrettsforbundet, Mental Helse, Teaterrådet, Speideren og 4H er sentrale i gjennomføringen, og vil dele ansvaret for tilrettelegging med skolene og rekrutteringen av frivillige landet rundt. Pedagogstudentene (PS) samarbeider med Global Dignity for å rekruttere frivillige. Leder av PS oppfordrer spesielt lærerstudenter til å være veiledere på Global Dignity Day. Hun var selv veileder ved Oppdal videregående i fjor, og synes opplegget var lærerikt og interessant. I praksis er det ofte fokus på fag og læring, men under Global Dignity Day er fokuset på refleksjon, samtale og medmennskelighet. Global Dignity Day er en spennende måte å møte elever på, og er en god erfaring å ta med seg som lærerstudent, sier Sandholtbråten. Under Utdanning 11

12 Læreren et multiverktøy 12 Under Utdanning

13 Av Karoline Raudøy, Studerer GLU 5-10 ved Høgskulen i Volda. En kan tenke seg at forventninger til lærerrollen kan deles inn i to kategorier; de forventninger lærer har til eleven og forventninger eleven har til læreren. Mye tyder på at de forventninger som ligger i læringsmiljøet, har en klar sammenheng med både elevenes sosiale og faglige læringsutbytte på skolen. I noen sammenhenger omtales de forventninger skolen og lærerne har til elevene, som det læringstrykket som eksisterer. Det er mulig å identifisere tre typer av, eller kilder til, forventninger som kan påvirke elevenes sosiale og faglige læring på skolen. Den første er elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen læring, altså en forventning om mestring. Denne forventningen har sammenheng med de forventninger som eksisterer i læringsmiljøet. Den andre forventningen er lærerens tro på egen evne til å motivere elevene til positiv, sosial utvikling og læring. Lærere med realistiske forventninger til elevene vil sannsynligvis ha en positiv innflytelse på elevenes læring og utvikling. Den tredje typen forventning er mer kulturelt betinget og ligger i skolens kollektive tro på den kvaliteten skolen har opparbeidet - forstått som en tro på at læringsmiljøet kan videreutvikles til beste for elevene. Lave forventninger lavere læringsutbytte Det store spørsmålet er ikke om hvorvidt lærere har forventninger, men om de har forventninger som hemmer eller fremmer elevenes faglige og sosiale læring. Disse forventningene er ofte skapt ut fra tidligere erfaringer og innstillinger som lærere har. Det ser ut til at elevenes kjønn, sosiale klasse, kulturelle bakgrunn, attraktivitet og informasjon om eleven fra andre lærere danner et viktig grunnlag for lærernes forventninger. Det vil si at lærere har forventninger til at noen elever vil klare seg bra, mens andre elever vil få problemer på skolen. Flere studier viser at diagnoser og merkelapper på elevene har ført til lavere forventninger hos læreren, noe som igjen har ført til at elevenes læringsutbytte har blitt redusert. Allsidighetens kunst For å gjøre en så god jobb som mulig som lærer, er det en fordel å besitte en del kompetanser som leder. Her kan det henholdsvis nevnes fire spesifikke kompetanser: fag- og Lærerens hovedoppgave er å legge til rette for og lede elevenes læring. Samarbeid med kolleger, ledelse, hjem og instanser utenfor skolen og deltakelse i utviklingen av skolen som organisasjon (St.meld. nr 11, ) formidlingskompetanse, relasjonskompetanse og regelledelseskompetanse. Disse går i hoved sak ut på at lærer må vise en tydelig ledelse i læringsarbeidet, ha evnen til å ta hensyn til ulike forutsetninger, samt formidle et budskap som engasjerer og motiverer elever til læring (Øzerk, 2010). En klasse består av mange og ulike individer, alle med hver sin unike personlighet. En lærer vil alltid ha faglige sterke og svake i sin klasse, og det faktum at læreren skal motivere og engasjere alle, er en kunst. Noen elever er mer vanskeligstilt enn andre, og elevens hjemmeforhold vil også spille en rolle. Hvis en lærer har god kontakt med elevenes foreldre, vil dette forenkle skolehverdagen deres. Dersom dette samarbeidet uteblir, vil enkelte elever i skolen ramle av, da mange ikke får hjelp hjemmefra. Ved hjelp av regelmessige samtaler med hjemmet, vil den enkelte elevs mestring og problemer komme fram i lyset. Dette fører til at både lærer og foreldre er oppdaterte på elevens framgang. Blod, svette og tårer Basert på egne erfaringer fra praksis, vil jeg påstå at læreryrket er hektisk og krevende. Min praksislærer er alltid på farten, og får omtrent aldri tid til seg selv i løpet av skoledagen. Mesteparten av tiden blir brukt i klasserommet, på kontoret, eller ute sammen med elevene. Når skoledagen er over har hun samtaler med foreldre og foresatte. Praksislæreren bruker mye tid på planlegging, samt innkjøp av rekvisitter til undervisning. Vi som studenter ser at den innsatsen hun velger å legge i læreryrket gir resultater, ikke bare i klasserommet men også i forhold til elevene som individer. Hvor langt skal man strekke seg? De utfordringene en lærer møter er mange. I tillegg til tidspress, er et godt samarbeid med hjemmet noe som kan være vanskelig. Spesielt hvis en elev opptrer med dårlig oppførsel på skolen, eller presterer svært dårlig faglig. Dette kan være vanskelig å drøfte med foreldre og foresatte, da det er deres egne barn som er diskusjonsemnet. I hvor stor grad skal læreren blande seg inn i elevenes hverdag og hjemmeforhold? Dette er spørsmål som sikkert flere lærere stiller seg, da det kan være vanskelig å sette seg et standpunkt. Under Utdanning 13

14 Som en oppsummering kan jeg komme med følgende konklusjon i forhold til hva som er forventet av en lærer: En lærer må besitte egenskaper som å være fleksibel, impulsiv og inneha faglig kompetanse. Dette er avgjørende for en lærer, og ikke bare som leder i et klasserom, men også som veileder for elevers videre skolegang. Samtidig vil egenskapene som elevene forventer spille en stor rolle for hvor god en lærer egentlig er. Det holder ikke å bare besitte stor faglig kompetanse, en lærer må også kunne vise medmenneskelighet. Lærerrollen kan defi neres som summen av de forventninger og krav som stilles til utøvelsen av yrket. Den konkretiseres gjennom den enkelte yrkes - utøvers daglige arbeid (St. meld nr. 11, ). Tilpasset opplæring Læreren må selv sørge for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, samt opprettholde et godt samarbeid med skolen og hjemmet. Læreren må selv legge opp undervisningen i tråd med læreplanen, samt tilpasse undervisningen til alle elevers faglige nivå. Siden en klasse består av mange unike og ulike personligheter, og alle elevene har krav på tilrettelagt undervisning, vil planlegging av undervisning kreve mye tid og energi. Struktur er derfor avgjørende i arbeidet med undervisningen, slik at elevene skal få best mulig læringsutbytte. Motivasjon En annen utfordring er hvordan man skal motivere elevene til læring og leselyst. Mange elever sliter på skolen, og strever med å finne motivasjon til å fortsette. Slike barn kan havne i faresonen hvis problemet ikke blir tatt tak i fortløpende. Ved å ha et godt samarbeidsforhold til foreldre, vil slike faresonebarn forhåpentligvis bli ivaretatt, og kanskje gjenvinne lysten til å fortsette. Dersom læreren viser seg å være kyndig, rettferdig og menneskekjær, vil elevene ofte ha lyst til å imponere læreren og foreldre. Læreryrket vil nok sluke noen hele, så lenge de ikke velger å jobbe strukturert og målrettet for elevenes undervisnings- og læringsmiljø. Forskning viser at gode lærere har en bevisst, strukturert plan bak undervisningen, har evne til å variere metodene og til å improvisere når det trengs, og i tillegg viser medmenneskelighet og varme. Det er ingen motsetning mellom kunnskapslæreren og omsorgslæreren. Det blir ingen god undervisning uten at begge disse forenes. Konferansen oktober 2011 Status, makt og stolthet En konferanse om lærerprofesjonens identitet og kompetanse Konferansen er et tilbud til alle våre medlemmer. Her vil det bli foredrag og innled ninger fra fagpersoner og politikere. Bli med og møt engasjerte lærerstudenter fra hele landet. Reise og opphold blir dekket av Pedagogstudentene. Se mer på NB: begrenset antall plasser! Under Utdanning 14

15 15 Under Utdanning Lærere møter en rekke forventninger som det er utfordrende å forene, og må ofte ta beslutninger som kan få stor betydning for elevene. Mange oppgaver kan ikke løses av læreren alene. De krever samarbeid med andre både innenfor og utenfor skolen. Lærere møter også forventninger om å bidra til å løse problemer som ikke er direkte knyttet til opplæringen, for eksempel omsorgssvikt eller andre problemer i elevens hjemmesituasjon. (St.meld. nr.11)

16 Leserne mener En felles lærerprofesjon? Av Daniel Windt, studentmedlem i arbeidsutvalget. Kan vi egentlig si at alle som tar pedagogisk utdanning har en felles forståelse av hva profesjonen er? Et enkelt søk på Wikipedia forteller at de som tar profesjonsutdanninger er spesialister på opplæring. Hva har vi som tar pedagogiske utdanninger til felles, undres du kanskje på? Har en lærer på videregående, barneskolen, høgskolen eller en førskolelærer i barnehagen samme syn på sin profesjon? Burde vi ha det, eller tenker vi egentlig ikke over det, men bare godtar det, fordi det er slik det alltid har vært? En debatt som nå er veldig aktuell er hvorvidt førskolelærene skal hete barnehagepedagog eller barnehagelærer. Om det skulle bli en navneendring, vil det da være med på å skape splid for den felles forståelsen av lærerprofesjonen? Eller vil det skape en enda tettere tilnærming til profesjonen? Fra samfunnets side snakkes det om stolthet over yrket og status. Kanskje kan en felles forståelse for lærerprofesjonen være med på å heve status i samfunnet? Flere hevder at førskolelærere, grunnskolelærere, allmennlærere og lektorer går under samme profesjonsbetydning. Et søk på ordet pedagog på nettet tar meg til den betydningen at en pedagog er en person som driver med oppdragelse eller undervisning på alle nivå. Skal vi tolke den rette betydningen fra nettet, så driver førskolelærerne med oppdragelse, mens lærerne driver undervisning. Lett, ikke sant, men rett? Det kan diskuteres. Hver enkelt student som tar lærerutdanningen bør stille seg spørsmålet: Hvorfor vil akkurat jeg bli lærer? Hva er det jeg kan bidra med i barn og unges opplæring? Gjør man dette tror jeg og flere med meg at det vil bidra til at tanken rundt profesjonen kommer. Alle som tar høyere utdanning skal være stolte av sin profesjon, også lærere. Lærerprofesjonen må sees som en helhetlig sammenheng fra barnehage til voksen alder. Det er viktig at barn og unge har kvalifiserte voksne rundt seg hele tiden. Det er vi som lærere som har ansvar for fremtidens barn og unge. Alle lærere må ha høy kompetanse som vil styrke barn og unges rammevilkår for opplæring. Vi som kommende lærere i den norske skolen må være bevisst vårt ansvar som lærere. Det er vi som skal bidra til at fremtidens barn og unge får rett kunnskap som de kan bygge videre på. Du som lærer er forvalter av Norges viktigste kapital, nemlig kunnskap. Spørsmålene er mange, men det viktigste er at du som tar en av mange lærerutdanninger har en klar oppfattning av at lærerprofesjonen har en helhetlig tilnærming til barn og unge. 16 Under Utdanning

17 Leserne mener Hva er en naturfaglærer? En nærmere kikk på universitets- og høgskoleloven Av Ellen Udnes. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre diskutere problemstillinger observere og samtale om beskrive presentere gjøre rede for Ovennevnte er sakset fra Kunnskapsløftets kompetansemål for naturfag 10. trinn. Målene fra sentralt hold for hva som kreves av en avgangselev i grunnskolen er tydelige og svært konkrete. De fleste lærere er enige om at de har et godt, konkret arbeidsredskap gitt i disse kompetansemålene. Tilsvarende mål er gitt for videregående skole. Så skulle man kanskje tro at alt var såre vel? Kompetansemål for lærerhøgskolene? Når man ser nærmere på hva som skal til for å nå disse målene, ender man stort sett alltid opp med den samme faktoren øverst på lista: Elevene må ha kompetente lærere. Dette har da også vært et satsningsområde i Norge de siste årene. GNIST, med Har du det i deg? er bare noe av det norske myndigheter har lagt ned av ressurser for å få de rette personene til å søke seg til skoleverket. Nå viser det seg at de rette personene likevel ikke føler seg motivert. Søkningen til lærerutdanningen svikter, og ved enkelte høgskoler har man dette året fjernet tilbudet om 1 7-utdanning på grunn av manglende interesse. Hvis man så bort fra denne svikten i søkningen, ville man da likevel ha vært garantert kompetente lærere etter fire års studier? Det sentrale spørsmålet er nemlig: Har institusjonene som utdanner lærere noen slike kompetansemål å forholde seg til? Nei. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) er soleklar på dette. I 1-5. Faglig frihet og ansvar, står følgende: (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper. (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov. (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet (mine uthevninger) b) individuelle ansettelser eller utnevnelser. Konklusjonen er like klar som loven: Definisjonen av en naturfaglærer finnes ikke. Den enkelte lærerutdanningsinstitusjon står fritt til å lage sin læreplan, mer og mindre i tråd med den læreplanen som de blivende lærerne skal arbeide ut fra. Veiledende plan finnes På nettstedet naturfagnett.no har de pedagogiske høgskolene og de skolerettede universitetene gjennom Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning lagt ut en veiledende plan for hva naturfaglærerutdanningen bør inneholde. Med unntak av emnet universet er alle em- ner representert i denne fagplanen. Naturfag i Norge er et samlefag som gaper over fire (fem, kanskje seks) forskjellige særfag: Kjemi, biologi, fysikk, geologi, astronomi og teknologi/ design. En surferunde på nettsidene til de ulike lærerutdanningsinstitusjonene i landet forteller svært lite om hvorvidt denne anbefalte læreplanen tilbys studentene. Dette ganske enkelt fordi fagplaner ved mange skoler ikke ligger ute på nettet. Universitetet i Nordland (UiN) har en enkel skisse ute, og den tyder på at man følger planen fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning. Ved UiN har man også med emnet universet. Men skal dette være noe man må lure på? Skal dette være noe man må spørre om før man velger skole? Jeg ønsker å bli en kompetent naturfaglærer, så jeg lurte på hva slags fagplan dere kjører? Er den i tråd med Kunnskapsløftet? Lovendring må til Om man vil ha de gode lærerne til den norske grunnskolen, må man begynne med å stille kravene der hvor lærerne utdannes: Ved de pedagogiske utdanningsinstitusjonene. Høgskoler og universiteter kan ikke lenger stå fritt til å velge innhold i undervisningen; de må legge den opp i forhold til den institusjonen de nye lærerne skal ut i. Kunnskapsløftet må være utgangspunktet også her. Naturfaglæreren er tilfeldig valgt i denne artikkelen. Det kunne like gjerne ha vært samfunnsfaglæreren eller RLE-læreren. Under Utdanning 17

18 God nok for Pedagogstudentene? Man trenger ikke en bakgrunn som elevrådsleder, en fartstid i politiske ungdomspartier, eller ordet ildsjel tatovert i panna for å bli med som aktivt medlem i PS. Noen studenter tør ikke å engasjere seg fordi de frykter at de ikke er flinke nok, at de ikke får tid, eller at de rett og slett ikke egner seg som aktive medlemmer i en studentorganisasjon. Av Elisabeth Udnes. Vel, dette er feil! Alle som ønsker å bidra med noe er hjertelig velkomne i PS lokallagsstyrer rundt om i landet. Vi trenger folk som kan debattere, klistre opp plakater, kjøpe inn utstyr, planlegge arrangementer, booke foredragsholdere, kjøpe inn kaffe, bake boller osv. Selv har undertegnede som velferdsansvarlig gjort alt fra å diskutere lærerutdanning med eller uten mastergrad, til å løpe mellom Nille og Europris for å få tak i papirduker og plastglass. Alle monner drar, og alle kan bidra med noe. Det som kreves av deg, er at du stiller opp på møter, er forutsigbar, samt at du brenner for å gjøre noe ekstra for dine medstudenter på ditt studiested. Medlemsfordeler Gratis medlemskap, bladet Utdanning, PS medlemsblad, gunstig studentforsikring og rådgivning dersom du får problemer i studietiden er bare en brøkdel av hva du blir tilbudt som medlem. Dette er kjempeflott, men den aller største fordelen er at du blir kjent med retningslinjer og problemstillinger som gjelder ditt fremtidige yrke og i god tid før du skal ut i det. Det såkalte praksissjokket kan kanskje bli mindre om du starter med å forberede deg allerede nå? Lærerprofesjonen er stadig oppe til diskusjon og debatt. Hvorfor ikke følge med på dette? Hvorfor ikke bli med på å forme yrket du skal ut i? Vel, snart er det kanskje du som sitter bak skyskraperhøye rettebunker og drømmer tilbake til da du hadde tid til å kjempe for bruken av IKT i skolen. Da hadde du kanskje sluppet å ta med deg så mye som en post-it-lapp hjem fra jobb. Alle som ønsker å bidra med noe er hjertlig velkomne i PS lokallagstyrer rundt om i landet. 18 Under Utdanning

19 Skulle bare tenne bål For rundt et år siden tente Nguyen Huu Hao et bål på jordet sitt utenfor Hue i Vietnam. Det holdt på å koste ham livet. Varmen fra bålet førte til at en granat som lå begravd under bakken eksploderte. Nguyen Huu Hao overlevde etter intensiv sykehusbehandling. Vi har levd med trusselen fra klasebomber og andre eksplosiver så lenge at vi glemmer den, forteller Nguyen Huu Hao. Men nå gjør han noe med det. Norsk Folke hjelp har ansatt han og kona Nguyen Thi Luyen slik at de kan bruke sine erfaringer for å undervise barn om hvor farlig klasebomber er og hva de skal gjøre hvis de finner en bombe. Undervisningen skjer i samband med fotballkamper og er et samarbeid med Fotballforbundets prosjekt Fotball for All Vietnam. Vi rydder for livet Årets TV-aksjon går til Norsk Folkehjelp og arbeidet med å fjerne miner og klasebomber som ligger igjen etter krig og konflikt. Når Norsk Folkehjelp rydder en mine, er den borte for alltid. Hver eneste dag drepes og lemlestes uskyldige mennesker av miner- og klasevåpen. Dette er en forferdelig trussel for menneskene som bor i disse områdene. Miner og klasebomber ligger gravd ned over alt. Det er ikke uvanlig å finne eksplosiver på skoleveier, lekeplasser, dyrket mark eller langs veien. Bare i Laos ligger det igjen 70 millioner klasebomber etter Vietnamkrigen. Det koster i gjennomsnitt 200 kroner å rydde 10 kvadratmeter fritt for miner og klasebomber. Pengene fra årets TV-aksjon skal gå til å rydde vekk denne trusselen. Norsk Folkehjelp graver frem og uskadeliggjør miner og klasebomber hver dag i 15 ulike land. Det er et tidkrevende arbeid, hvor hver kvadratmeter blir søkt gjennom før arealet kan overlates til lokalbefolkningen. Det finnes ikke én løsning på rydding av miner og klasebomber. Hvert område har spesielle utfordringer og egenskaper, avhengig av konfliktens omfang, lengde og type. Landskap, klima og infrastruktur setter også betingelser. Derfor har Norsk Folkehjelp utviklet en komplett verktøykasse for mine- og eksplosivrydding: Kartlegging av problemet, manuell rydding, minehunder og mekanisk rydding. Verdens største dugnad TV-aksjonen har vært gjennomført hver eneste høst siden 1974 og er blitt en institusjon og en tradisjon i Norge. Aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7000 frivillige landet over med organiseringen av innsamlingen i sin kommune. Målet er at bøssebærer skal besøke 2 millioner husstander i Norge i løpet av to timer denne søndagen i oktober. TV-aksjonen NRK Norsk Folkehjelp arrangeres 23. oktober oktober går verdens største dugnad av stabelen. TV-aksjonen trenger bøssebærere til å gå en 2 timers søndagstur på ettermiddagen 23. oktober. Bli bøssebærer! To timer av din tid kan gi flere år til mennesker som lever i de utsatte områdene! Unio-studentene, som Pedagogstudentene er en del av sammen med Norsk Sykepleierforbund Student, Fysio, Ergon, Studentene i Politiets Fellesforbund, Studentene i Akademikerforbundet og Studentene i Presteforeningen, samarbeider med TV-aksjonen for å skaffe bøssebærere. Gå inn på og klikk på linken merket Bli bøssebærer. Under Utdanning 19

20 Lærerens autoritet elevenes spill Når én lærer oppnår mer autoritet enn en annen, er det fordi elevgruppa i sitt ubevisste demokrati har bestemt det. Denne læreren innfrir de kravene som elevgruppa stiller; hun greier å håndtere elevenes forsøk på å utfordre hennes maktposisjon. Gjennom ulike former for erting utfordrer elevene læreren: Det kan være bråk, forsentkomming, utfordrende kommentarer, for sen eller manglende innlevering. Hvordan reagerer læreren? Det er avgjørende for elevgruppas dom, skriver forskning.no. AV Redaksjonen. I sin doktoravhandling «Skoling af Lyst» fra Aarhus universitet undersøker Helle Bjerg elevers opplevelser av lærere gjennom de siste 50 årene. Lærerrollen har forandret seg, sier Bjerg til videnskab.dk, og det elevene krever av læreren for å tildele ham eller henne en autoritetsrolle, er endret markant. Bjerg er opptatt av fokuset på at læreren har mistet sin autoritet. Gjennom hele perioden på 50 år ser hun eksempler på at elever utfordrer og prøver, men også etterspør, lærerens autoritet. I det perspektivet skal bråk forstås som elevenes forsvar for forestillingen om at det er læreren som skal opprettholde skolens orden gjennom sin autoritet, sier Helle Bjerg. Fra forskjellig til jevnbyrdig Grovt sagt siler elevene ut lærere de ser som svake, og sjekker om læreren er autoriteten sin verdig. Men kriteriene for hva som er en god lærer har endret seg radikalt siden 50-tallet. Helle Bjerg har intervjuet 31 personer som gikk på skolen på 50-tallet, 70-tallet og 90-tallet om deres opplevelser av skolen og lærerne. Bjerg skriver at på 50-tallet blir den gode læreren beskrevet som en med «interesse for oss» som var «forskjellig fra oss». På 70-tallet skulle læreren være «med oss» og «solidarisk med oss», og på 90-tallet skulle læreren være «som oss» og «jevnbyrdig med oss». Motivatoren 90-tallets lærer skal være en venn for eleven. Hun skal se enkelteleven, hun skal tilpasse undervisningen til individet. Ikke minst skal hun motivere eleven for læring. Det er nemlig ikke lenger en selvfølge at elevene har noe ønske om å lære. I intervjuet med videnskab.dk påpeker Helle Bjerg til slutt den avgjørende endringen i lærerrollen der motivasjonen nå i økende grad legges på læreren. Når lyst til læring skifter posisjon på skolen, fra å være noe som ikke angår skolen til å være omdreiningspunkt for læring så får kjedsomhet også en annen betydning, sier Bjerg. På 90-tallets skole er plikten til lyst forbundet med elevens rett til ikke å kjede seg. Tidligere var det elevens eget problem, men nå blir det lærerens ansvar å forme og tilrettelegge undervisningen slik at elevene ikke kjeder seg, avslutter hun. 20 Under Utdanning