Byrådssak 505/10. Dato: 11. oktober Byrådet. Rapport for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) SARK

Transkript

1 Dato: 11. oktober 2010 Byrådssak 505/10 Byrådet Rapport for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) OEJO SARK Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett legger her i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole frem rapport om Den Kulturelle skolesekken (DKS) for skoleåret I henhold til ny plan vedtatt av bystyret i mai 2009, er dette første år med avtale om tilbud til hele klassetrinn. Rapporten ser særlig på erfaringene fra dette tiltaket. Videre presenteres en gjennomgang av andre programmer i DKS dette skoleåret. Sist i rapporten presenteres statistikk som viser elevdeltakelse i DKS og fordeling av skolenes deltakelse. Elevtallet i DKS var elever. Det er gitt 50 ulike program fra 27 arrangører/kunstneriske virksomheter. Antall kunstnere som har deltatt har vært 221, foruten Bergen Filharmoniske Orkester og deltakende kunstnere i Den Nye Operas operaforestillinger. Videre har 260 barn og unge deltatt på scenen sammen med profesjonelle. Rapporten viser at målsettingen om å tilby program til alle elever på hele klassetrinn kun delvis er oppnådd gjennom det første året i det tre-årige avtalebaserte tiltaket. I de tre programmene på 3 utvalgte klassetrinn deltok 8724 elever mot mulige antall elever. Rapporten viser samtidig at det strategiske grepet har fungert etter intensjonen om å få flere deltakende elever i tilbudet, da en oppsummert sammenligning fra skoleåret til viser at det er 2288 flere deltakende elever i tilsvarende program i siste skoleår enn i året før. Det samme viser tiltaket med å gi elever ved skoler med dårlige kommunikasjonsforbindelser et særskilt tilrettelagt desentralisert tilbud. 9 skoler er med i denne ordningen og de melder om stor tilfredshet. Kunstnerne rapporterer om stort sett gode mottak på skolene. I skoleåret mottok nevnte skoler 28 program og i skoleåret 2009/2010 hele 50 programtilbud. Selv om det totale antallet medvirkende elever har en reduksjon med 500 elever viser årets rapport at de alle fleste programmene har større deltakelse fra alle skoler. Nedgangen av deltakelse i Bergenfest Ung fra 2008/2009 til 2009/10 er på 1326 og utgjør en stor forklaring på total redusert medvirkning. Reduksjon i deltakelse er knyttet til diverse forhold så som for sene påmeldinger og at konsertdagene kolliderte med skolers heldagsprøver. 1

2 Byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap ser at de særskilte tiltakene med noen forbedringer særlig på informasjonssiden, er et riktig og hensiktsmessig grep for å gi flere elever et kvalitativt kunst- og kulturtilbud. Byråden ser at DKS i har realisert flere kulturpolitiske målsettinger så som: Antall kunstneroppdrag på totalt 221 (eks musikere og scenekunstnere i BFO og DNO) gjennom 50 ulike programmer produsert av 27 kunstneriske virksomheter viser at DKS fortsatt er et viktig virkemiddel til å realisere bystyrets vilje til økt sysselsetting av kunstnere i Bergen. DKS i Bergen har god måloppnåelse når det gjelder elevaktivitet og elevdeltakelse gjennom 36 program med varighet utover 90 min. Barn og ungdom gis anledning til å møte kunstneriske uttrykk i DKS, som både utfordrer og som elevene ikke vanligvis er opptatt av eller selv bruker til daglig. Kunstnere- og kunstinstitusjoner viser at barn og unge er en viktig målgruppe for sin politikk og virksomhet. Dette bidrar til at Kulturbyens mange ressurser gjøres tilgjengelig over denne viktige målgruppen. Byråden ser imidlertid at det bør tilstrebes å gi oppmerksomhet knyttet til arbeidet om å legge inn DKS i de lokale læreplanene noe som vil forsterke effekten og etterbruken av kulturprogrammene. Dette arbeidet er av tidsmessige årsaker ikke kommet særlig langt. Det bør og vektlegges å prioritere tid i forhold til rolleavklaringer mellom lærere og kunstnere i gjennomføring av kulturprogrammene. Begrunnelse for fremleggelse for Komite for kultur, idrett og næring: Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 24.april 2006 i sak 10-06, 1.4 Bystyrekomiteenes kompetanse og fullmakter: "Bystyrekomiteene skal følge opp langsiktige strategier, mål og retningslinjer fastsatt av bystyret i plenum, innenfor komiteenes ansvarsområder". Byrådet innstiller til Komite for kultur, idrett og næring å fatte følgende vedtak: 1. Komité for kultur, idrett og næring godkjenner rapport og evaluering av Den Kulturelle Skolesekken Komité for kultur, idrett og næring ser særlig positivt på den betydning DKS har som kultur- og skolepolitisk virkemiddel for å formidle byens kunst- og kulturressurser til barn og unge slik rapporten viser. 3. Rapporten sendes Komite for oppvekst til orientering Monica Mæland byrådsleder Harald Victor Hove byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap Vedlagt: Statistikk over bruk antall elever, skoler og program 2

3 Saksutredning: Bystyret vedtok ny plan for DKS mai Denne legger forutsetninger for tildeling og Byrådet vedtok i sak 1189/09 tildeling for kr for dette skoleåret. Det var kommet inn søknader til en sum av ca kr 11 mill. Formål for DKS er kort oppsummert: - Alle elever skal møte profesjonell kunst med kvalitet. - Det skal gis tilbud til alle alderstrinn og innen alle kunstsjangre. - Tilbudene skal gi elevdeltakelse /ha en form som inviterer elever inn i kunstneriske prosesser. - Byens kulturliv skal være et utvidet læringsrom for elevene. - En skal søke en kontinuitet i tilbud og samarbeid med kunstneriske virksomheter. - Ta utgangspunkt i byens kunstneriske aktører og i samarbeid med byens festivaler, som bringer inn programmer fra inn og utland. Elevdeltakelse og varighet av programmer. Programmer der elevene blir invitert til å delta aktivt i verksteder eller egen produksjon, har lengre varighet enn i programtilbud der elevene kun ser en forestilling. Den nasjonale elektroniske rapporten for DKS operer med varighet av programmene: inntil 90minutter og over 90 minutter. En gjennomgang viser at av 43 av bergensprogrammene har 32 hatt en varighet lengre enn 90 min, mens 11 programmer har hatt varighet inntil 90 minutter. Dette viser at Bergen har en god måloppnåelse når det gjelder elevaktivitet og elevdeltakelse.. Ny plan for DKS Bystyret vedtok i mai 2009 (sak 98/09) en ny plan for DKS der de strategiske grepene i planen er følgende: - prioritere/tildele programmer som kan vises på skolene til skoler med vanskelige bussforbindelser - sikre at DKS legges inn i skolenes lokale læreplaner. - inngå avtale over 3 år med noen av de store leverandørene om å gi tilbud til hele klassetrinn Dette er et forsøk på å utvikle en bedre fordeling mellom skolenes bruk av DKS. Gjennom årene har noen skoler nyttet ordningen i stor grad, men andre har hatt mindre/liten bruk av DKS. Elevens kulturtilgang er avhengig av skolenes initiativ og aktive holdning. DKS skal gi tilbud til alle elever. Rapport om tilbud til hele klassetrinn. Å tildele programmer til enkelte skoler som har vanskelige bussforbindelser har vært vellykket. Skolene melder om stor tilfredshet med ordningen og kunstnerne melder stort sett om gode mottak på skolene. Arbeidet med å legge inn DKS i den lokale læreplanen er ikke kommet i gang. Byrådsavdeling for barnehage og skole melder at dette skyldes stort arbeidspress for skolene dette året. 3

4 Tildeling til hele klassetrinn. I den nye ordningen med tilbud til hele klassetrinn får alle skolene tilbudet og selv om det ikke er obligatorisk å bruke det, forventes det at skolene vil bruke tilbudet i større grad enn om de måtte velge ut tilbudet selv. Samarbeidspartene var Bergensfest UNG - med tilbud til 7. og 9. trinn, Den Nye Opera (DNO) - med tilbud til 8. trinn og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) - med tilbud til 6. trinn. Den Nye Opera`s mål er å utvikle gode og gjennomførbare kunstprosjekt hvor barn møter kunst gjennom deltakelse og opplevelse. Prosjektene skal skape forutsetninger for store kunstopplevelser. Det har deltatt 20 kunstnere i DNO`s prosjekter for barn og unge, foruten kunstnere i orkester og operaforestillinger. Programmet for var møte med: - Operagalla- høydepunkter i operaens historie. - Figaros Bryllup. - Anne Pedersdotter - La Traviata DNO rapporterer at det første året en gjennomførte Prosjekt Opera for alle 8. klasse-elever har vært vellykket, selv om det også har bydd på utfordringer. Prosjektet gjennomføres jo i en rimelig stor skala. En har fått god respons fra skolene på forkurset/inspirasjonskurset i klassene. Arbeidsmåten her er å innføre elevene i opera ved at elevene selv får jobbe med små iscenesettelser av operaens tematikk. Erfaringer er at elevenes forståelse av operakunst kommer når elevene får prøve selv. Kunstnere arbeider i hver klasse i 2-3 timers kurs: Ved hjelp av kunnskap om ulike problemstillinger fra operasjangeren (regi, scenografi, historiefortelling, libretto, komposisjon) bygges elevprosjekter rundt tematiske problemstillinger i forestillingen elevene skal se. Elevarbeidet kan ofte resultere i små forestillinger i klassen. Forestillingene/generalprøvene rapporteres mottatt mer blandet. En del uheldige omstendigheter i løpet av skoleåret, kan være en del av årsaken til dette: - første forestilling var en operagalla, under neste forestilling ble en av solistene akutt syk, generalprøven på La Traviata måtte avlyses pga været (uteforestilling) - enkelte skoler mente de hadde fått for kort varsel om når de skulle ha forprosjekt og ønsket ikke å delta, lærerstreiken hindret gjennomføring av del av prosjektet. Det deltok 1929 elever av 2925 mulige, i de 3 forestillinger som ble gjennomført. En forestilling måtte avlyses. Disse uheldige omstendigheter medfører at DNO endrer en del for neste skoleår: Alle skoler informeres i begynnelsen av skoleåret når de får operaprosjektet sitt med tid og sted for inspirasjonskurs og generalprøve. Videre vil alle forestillingene presenteres innendørs i Grieghallen eller på Den Nasjonale Scene. DNO planlegger også å etablere et samarbeid med Grieg Education om et nettbasert undervisningsopplegg, som kan gi elever og lærere mulighet til å også arbeide på egen hånd. 4

5 18. mai 2010 ble det arrangert et møte med skolenes kulturkontakter og de aktuelle kunstinstitusjoner om erfaringene fra disse tilbudene til hele klassetrinn: Tilbakemeldingene til DNO fra skolene var unisone mht erfaringer med kunstnerbesøk i skolene i forkant av forestillingsbesøk: - Det har vært "topp". - Det har vært kjempekjekt med kunstnerbesøk ut i skolen. - Elevene kommer flere ganger tilbake til da kunstnere var på besøk. - Bra presentasjon og arbeid i klassen. Om operabesøket var erfaringene mer delte: - Figaros Bryllup ble en litt for lang forestilling. - Elevreaksjoner på forestilling var delte: noen syns det var en sterk opplevelse, andre kjedet seg, men de fleste syns det hadde vært en fin opplevelse. - Om Operagalla: litt rart med en operaforestilling uten kostymer, "de står bare der og skriker med armene ned". Mange elever hadde likevel en stor oi! -reaksjon. - Forestillingen ble en nøtt å knekke, men det var en bra nøtt: etter klassebesøket hadde elevene referanser og kunne snakke om det som skjedde. - Noen elever får bekreftet sine fordommer om opera. Kanskje bør tilbudet gå til barneskolen, at det er for seint med ungdomstrinnet? (Noen barn har sett Roald Dahls Georgs Magiske Medisin på DNS med BIT20 Ensemble og husker det 5-10 år etterpå.) Bergenfest UNG har følgende mål: å skape et godt møte med populærmusikk med kvalitet. Lære elevene å bli trygge og gode konsertgjengere. Det pedagogiske opplegget skal gi forståelse av hvordan musikken skapes og invitere elevene til egen skaping. Gjennom musikkprogrammet Music Delta kan klassene arbeide med musikken før og etter konsertbesøk. Artistene gir fra seg 1-2 låter som elevene kan arbeide med. Det blir da opp til læreren hvor mye elevene arbeider med programmet. Forarbeidet ga elevene mulighet til å ble kjent med artistens låt-materiale før konserten, de enkelte instrumenter som benyttes og bli kjent sangenes oppbygging, tekst og bilder. For elevene er konserten ofte det første møtet med levende musikk på en stor konsertarena. Bergenfest Ung rapporterer at kommunikasjon, logistikk, informasjon og forberedelser fungerte godt. To hele klassetrinn ble hentet og fraktet i buss til og fra skolen og konsertstedet Arenum. Aldersgruppen 7. og 9. klassetrinn erfares som riktig alder for denne type arrangementer. Det ble gjennomført konserter på hver sin dag for klassetrinnene. Det deltok 3803 elever fra bergensskolen. Det optimale elevtallet er om lag Det deltok 15 kunstnere i programmet. Årets artist var DONKEYBOY, som akkurat var på veg "oppover" og hadde hatt radiohiter som hadde spilt seg inn i "de norske hjem". Forventningene og stemningen på konsertene var derfor stor: Elevene kom med plakater, hjemmelagede t-skjorter og pynt med artistens navn etc. Selv lærerne sang med. Artistene leverte en meget god konsert, lydnivået var ok og antall publikummere var perfekt for arenaen, slik at alle hadde en behagelig opplevelse. Det er selvfølgelig noen elever som ikke liker musikken, det må være lov, bare en ikke forstyrrer de andre. Likevel var 2/3 av elevene begeistret. 5

6 Det prosessuelle arbeidet før konserten gir elevene større utbytte av konserten. Det synes som flere og flere lærere benytter seg av It`s Learning og Music Delta. Dette er gledelig. Det er laget en video fra konsertdagen: fra klasserommet til konsertslutt. Denne er tilgjengelig på Den beskriver prosjektet og elevenes opplevelse av å være med i prosjektet. En del skoler meldte seg på for sent og kom ikke med pga at transport og logistikk ble for komplisert. Konsertdagene kolliderte også med skolers heldagsprøver og andre arrangementer. Dette er trolig uunngåelig når tilbudet gjelder alle klasser og skoler i hele byen. Kommunikasjonen med skolene ble forsterket med både e- post og kommunikasjon på It`s Learning. Mange skoler var skuffet over at det kun var 7. og 9. trinn som kunne delta. Det er første gang Bergensfest har gitt konserttilbud til 7. trinn/barneskoletrinn. En var opptatt av at foreldrene kunne føle seg trygge. Det ble derfor også sendt en flyer ut til skolene, og som elever kunne ta med hjem. Skolenes tilbakemeldinger til Begensfest UNG er rimelig god: - Om Music Delta: dette var musikk presentert på en ny måte. Alle elever kan nå komponere! - Elevene fikk oppleve en fullskalakonsert. Og kunne arbeide med hitlistene i etterkant av konserten. - Elevene knekket konsertkoden: Dette er ofte elevenes første møte med live music: de erfarte at de selv kan være aktive i kommunikasjonen med musikerne. Det var ikke film. - Viktig at elevene blir konsertvante, at de kan oppleve levende musikk og ikke bare oppleve musikk fra sofaen. - Elevene storkoste seg på konserten. Selv om en klasse pga dårlig samarbeid, hadde arbeidet for lite på forhånd av konserten. - Vaktsystemet og sanitet gjorde konserten til en trygg opplevelse. Transportsystemet fungerte utmerket. - Det er lov å ikke like musikken og å kjede seg, men alle skal oppføre seg ordentlig. - Bandet var topp for 7. klassetrinn. - Dette var elevenes største opplevelse. Lærerne var fornøyd med opplegget og bussene. - Styrken i opplegget er at elevene og lærer kjenner musikken på forhånd. Alt ligger på Music Delta. Skolene kan legge dette inn i årsplanen. - Det er klasselærer som reiser med elever på konsert. Musikklærerne burde vært med i forarbeidet. Bergen Filharmoniske Orkester har formulert følgende mål for prosjektet: Formidle en fantastisk musikal verden og gi elever muligheten til å oppleve symfonisk musikk på høyeste nivå. Forprosjektet skal gi elevene informasjon og inspirasjon slik at de har større forutsetning til å relatere seg til det de hører og ser under konserten. Det deltok 3 kunstnere, foruten orkester med omlag 100 musikere i skoleprosjektene. Årets program var: - Elgar: Enigma-variasjoner - Dvorak: Symfoni nr 9 - Sjostakovitsj: Symfoni nr 5 - Mahler: Symfoni nr 5. 6

7 BFO har gitt programmet Bli Inspirert! til 6. klassetrinn. Det er gitt 4 konserter hver til elever. Totalt har 2992 elever deltatt av 2925 mulige! Dette tilsier at en/noen skoler har tatt med elever på mer enn en konsert. Dette gjelder de fådelte skolene. Musikkpedagoger arbeider ute i klassene med lytteeksempler og gir elevene knagger/sammenhenger hvorfra de kan lytte og forstå musikken. Lærerne kan dermed arbeide videre ut fra dette. BFO bruker også programmet Music Delta på It`s Learning og har en egen side her. Hvert år presenteres konsertene her og utgjør en "lærebok" som skolene kan bruke. Skolene får forprosjekt omlag 2-3 uker før de skal på konsert. Det er utviklet en trykksak som gir foreldrene informasjon. Det legges ut en film på You Tube på egen hjemmeside og alle lærere blir ringt opp en uke før konserten. Prosjektet har dermed tre deler: 1.Samtlige klasser blir besøkt på forhånd der musikkpedagog arbeider i klassen og lærere mottar informasjon og materiale til bruk i egen undervisning. 2. I Grieghallens foaje like før konsert, får elevene en oppfriskning av hva de skal være med på. 3. I Grieghallen får elevene en rask introduksjon av instrumentfamiliene og musikerne, før konsertstart. BFO rapporterer at forprosjektet er avgjørende og det er viktig at lærerne følger opp arbeidet før elevene kommer til konsert. Elevene vet da hvordan de kan lytte på forskjellige måter: Hvor er melodilinjen? Hvem og hvor er bassene? Dette er hva elevene oppnår: En gir elevene en annerledes klassetime med musikkundervisning. Elevene får innsikt i et nytt verk, komponist, historie. Møte med Bergen Filharmoniske Orkester musikere på scenen og for mange det første møtet med denne sjangeren Besøk i Grieghallen innbefatter å lære hva det betyr å være publikum. BFO rapporterer at siden prosjektet rettes til alle skoler, er det en utfordring å få tilbakemelding om hva prosjektet innebærer for hver enkelt elev. Skolenes tilbakemeldinger om BFO`s prosjekt: - At det sendes melding direkte til lærerne gir en direkte kontakt som er verdifull. Fornøyd med forprosjekt og opplegg. - Godt fornøyd med klassebesøk. Elevene ble engasjerte. Fin opplevelse i klasserommet. Konserten ble litt for krevende for elevene. - Når kulturinstitusjonen tar seg tid til å komme ut i klasserommet, viser det at en tar elevene /skolen på alvor. Fint å kjenne igjen musikkpedagogen i Grieghallen ved konsertbesøket. - Lærerne er fornøyd med Music Delta og besøket i klassen. Men litt forvirring når klassen ankom Grieghallen, der ble det litt venting. - God tilrettelegging for rullestolsbrukende elever i Grieghallen. Resultater av nye grep i henhold til ny plan. Hensikten med tilbudet har vært å utjevne forskjellene i skolenes utnytting av programmer i DKS. Noen skoler nyttet DKS i stor grad til sine elever, mens andre skoler hadde en for lav utnyttelse av programtilbudet. At skolene her kunne få invitasjon med dag og tid og transport 7

8 ordnet, mente en kunne bidra til at skolene ville takke ja og nytte tilbudet. Istedenfor at de selv måtte søke programmer og selv bestille, som de må på de andre programtilbudene. Informasjon om dette er gitt ved rektormøte, ved samling for kulturkontakter, samt i skriv sendt ut til alle skoler. Informasjonen har dessverre ikke nådd alle lærere på de aktuelle trinnene og for noen av lærerne har tilbud og opplegg kommet som en overraskelse. Hensikten er kun delvis oppnådd gjennom det første året i det tre-årige avtalebaserte tiltaket. I de tre programmene deltok følgende antall elever: Bergensfest UNG: 3803 (av 5703 mulige.) Bergen Filharmonisk Orkester: 2992 (av 2925 mulige!) Den Nye Opera: 1929 (av 2854 mulige ) Endret utnytting av DKS fra skoler? Statistikk over skolebruk og programmer er vedlagt denne saken. Når man sammenligner tall og deltakelse i tre prosjekter i skoleår 2008/2009 med skoleår 2009/2010 da trinnprosjektene ble innført, finner fremkommer følgende: Prosjekt Opera / Den Nye Opera: 2008/ / elever 1929 elever Bli Inspirert / Bergen Filharmoniske Orkester 2008/ / elever 2992 elever Bergenfest UNG 2008/ / elever 3803 elever Nedgangen i antall elever for Bergensfest UNG kan forklares med en overgang fra invitasjon til alle på ungdomstrinnet i 2008/2009 til en utvelgelse av trinn 7 og 9 i 2009/2010. Færre klasser enn forventet på trinn 7 meldte seg på, men dette har sannsynligvis å gjøre med at informasjon til barneskolene ikke nådde frem til rette vedkommende. Dette vil rettes opp i inneværende år. Skoler med vanskelige transportforhold. Ser vi på skoler som har fått tildelt programmer finner vi følgende: 2008/ /2010 Alvøen 2 programmer 6 programmer Haugland 6 programmer 6 programmer Helldal 1 program 4 programmer Hjellestad 7 programmer 11 programmer Krokeide 1 program 5 programmer Mathopen 1 program 3 programmer Nordvik 3 programmer 3 programmer Riple 2 programmer 4 programmer 8

9 Trengereid 5 programmer 8 programmer Totalt 28 programmer 50 programmer En kan lese ut av tallene at i 2008/2009 var det 3 skoler som ikke var registrert med noen programmer; 1 privatskole og 2 ungdomsskoler. I 2009/2010 var det 2 skoler som ikke var registrert som brukere av programmer; 1 privatskole og en barneskole. Barneskolen har kun trinn og har deltatt tidligere år. Som før er det deltakelsen fra ungdomsskolene som ser ut til å være den største utfordringen og der det er ujevnt deltakelse. Utviklingen går imidlertid i rett vei: Her et eksempel fra to skoler: Ungdomsskole 1 var ikke med på noen programmer i 2008/2009, men i 2009/2010 deltok skolen i 5 programmer. Ungdomsskole 2 øker fra 1 program til 4 programmer. Innholdsmessig har en lagt opp til meget god kvalitet på programmene. Alle midlene fra DKS nyttes til kunstnere/musikkpedagoger, som arbeider ute i klassene før konsert/forestilling. Generalprøver på konsert/forestilling gis gratis til DKS. BFO har en kunstner som arbeider i en time i hver klasse. DNO har to kunstnere som arbeider i 2-3 timer i hver klasse. Dette fordi en operaforestilling representerer mange fagområder og er mer sammensatt enn en ren konsert: musikk/komposisjon, libretto, scenografi etc. Bergenfest legger ut relevant og interaktiv informasjon på læringsplattformen It`learning slik at elever og klasser kan jobbe med konserten/ bandet i forkant. BFO har også har utviklet programmer på It`Learning: Music Delta, slik at elever og lærere selv kan arbeide med musikk, orkester, komponist etc. Dette forarbeidet anses som nødvendig for å skape interesse og nysgjerrighet for en konsert/forestilling og hjelper elevene til å se/lytte på en mer aktiv måte. Repertoaret hos både BFO og DNO er av klassisk karakter og ligger utenfor den mer ungdomskulturelle sfære og generelle interesseområde. Programmene fra BFO og DNO representerer andre kunstuttrykk enn det ungdomskulturen vanligvis omfatter. Imidlertid må det være et krav at DKS også skal formidle kunstuttrykk som elevene ikke vanligvis er opptatt av eller selv bruker til daglig. I disse programmene møter de kanskje for første gang et fullt filharmonisk orkester på mer enn 100 musikere. De møter en av de mer kjente forestillinger innen operasjangeren i fullt format, og de møter en populærkulturell live konsert. Samtidig blir de unge kjent med disse sjangernes arenaer; den store konsertsalen og den store rockearenaen. Det er ikke forventet at alle elevene skal like klassisk musikk eller opera etter besøket, men de har fått anledning til å "prøve", og er gitt noen redskaper og en motivasjon til et godt møte gjennom forarbeidet. Dette har gitt noen elever kompetanse og mulighet til å erfare Stravinsky som " en cool fyr". En annen erfaring er at alle elever i års alderen heller ikke liker en rocke - konsert, men også her må man "prøve" seg/erfare og så ta stilling. Kvaliteten på konsert og forestilling er selvfølgelig av samme kvalitet som tilbys det øvrige alminnelige publikum. At elevene møter en generalprøve kan bety at de får innsikt også i et prosessuelt forløp, hvis de er så "heldige" å oppleve avbrudd og ny begynnelse, som kan skje fordi dette anses som en prøve. 9

10 De svakheter som har oppstått det første året av den treårige samarbeidsperioden går mest på for dårlig informasjonen til skolene og at den må innrettes bedre for å nå frem til de aktuelle lærerne. En utfordring er at skolene har et stort arbeidspress og noen vil derfor velge å takke nei, fordi invitasjonen kommer noe sent i prosessen i forhold til hvordan institusjonen arbeider. De svakheter DNO har erfart er allerede rettet opp i skoleåret slik dette fremkommer i rapporten fra DNO. At tre utvalgte institusjoner gir programtilbud til alle elever på et trinn, kvalifiserer ikke til å stemples som valg av kvantitet heller enn kvalitet. Dette er i seg selv en urimelighet. Det er disse tre store institusjonene som har tilstrekkelig kapasitet og som kan bidra med så stor egeninnsats som et tilbud til 3000 elever krever. Kulturinstitusjonene er også de mest profesjonelle i Bergen på sine områder. Gjennomgang av andre programmer etter sjanger: Arkitektur og kulturhistorie. Barnas Kulturhus utviklet byprogram for skoleelever i tilknytning til Europeisk Kulturbyår i I etterkant av kulturbyåret er ulike by- og arkitekturprogram inngått som faste program for skoleelever. Flere programmer gis i abonnementsordning til skolene. Dette gjør det mulig for skolene å sikre at de får programmene årlig og kjennskap til når de kan få tilbudet. Dette gjør det lettere å bygge programmet inn i undervisningen som en fast ordning. Bydetektivene slår til! er for småskoletrinnet. En introduksjon til stedsanalyse som hjelper lærer til å arbeide med stedsanalyse i lokalområdet. Elevene møter problemstillinger om by, byggeprinsipper, dekor og ornamentikk. Byvandringene gir møte med både monumentalarkitektur og småhusbebyggelse. Middelalderbyen er et program for mellomtrinnet på Bryggesiden. Mariakirken inngikk i programmet inntil 1. januar Under kirkens restaurering går nå restaureringsspørsmål inn i programmet, samt Øvrestretet. Gaten var en viktig håndverks- og handlegate i Middelalderen. Plasseringen av verksteder/boder var i henhold til Byloven av Hvor lå disse i dagens gateløp? Gjenstander og varer som var i omløp presenteres. Programmet inneholder arbeid i Schøtstuene med byggeprinsipper og byhistorie, samt arbeid ute i Bugården. Det er utviklet et program for ungdomstrinnet Verdensarvstedet Bryggen, om vernespørsmål og restaurering. Dette programmet er ikke brukt dette skoleåret. Det viser seg problematisk for ungdomsskolene å bruke slike større programmer, da en er mer bundet av fagtimer enn i grunnskolen. Bydetektivene ble brukt av 61 klasser og Middelalderbyen med 57 klasser. Totalt 118 klasser med 2411 elever. Programmene er heldagstilbud. 3 kunstnere har vært aktive i programmet. 10

11 I tillegg har en del skoler benyttet seg av programmene Tre Ruiner - om Maria Gildeskåle, Lavranskirken og Katarinahospitalet og Under hus og gate - om byens første rådhus, vinkjeller og fengsel under parkeringshuset i Rosenkrantzgaten. Disse programmene tar i bruk drama og er utviklet for de eldste i barnehagen, men noen skoler benytter seg altså av programmene for sine småskoletrinn. Billedkunst. Billedkunstområdet hadde tre programmer: Skolenes Kunstverksted, Grete og Sofus Madsens Stiftelse og Bergen Kunsthall. Billedkunstområdet er for øvrig godt dekket med ytterligere tilbud fra Bergen Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustrimuseum, som har egne tildelinger fra Kulturdepartementet. Skolenes Kunstverksted ANS har gitt tilbud til skolene i om lag 16 år. Det er dette skoleåret gitt lærerkurs for 68 faglærere som et kompetansehevende tilbud. En ønsket å styrke lærernes rolle i forberedelse og oppfølging. Programmet består av kunstneres undervisning i klassen: introduksjon til grafikkområdet og skissing som forberedelse til elevens arbeid med egne metallplater. Deretter arbeider klassen en dag i trykkeriet, der hver elev til sist har produsert 5 egne trykk. På skolen arbeides det videre med utstillinger eller bok. 39 klasser med 758 elever har vært gjennom programmet. Noen klassers arbeid i trykkeriet ble råket av streiken. Disse får verkstedstilbudet i høst og blir rapportert for i rapport for kunstnere og 2 kunstassistenter har vært aktive i programmet. Ut over midler fra DKS mottok programmet kr direkte under Bystyrets budsjettbehandling. Disse er inngått i DKS-programmet. Grete og Sofus Madsens Stiftelse gir et møte med "byens skulptør": Sofus Madsen. Programmet "Sofus - fra leirklump til skulptur" er tilbudt 24 klasser og 343 elever i museet i kunstnerens hjem ved Kanonhaugen/Landås. En kunsthistoriker deltok i programmet. Presentasjonen er direkte knyttet til skulpturenes visuelle og følelsesmessige uttrykk, hvordan kunstneren arbeidet i atelieret og de tekniske prosesser berøres. Enkelte skulpturer er tilknyttet historiske hendelser, men de fleste fremstiller barn og dyr og barna engasjeres lett. Barna arbeider så med modellering av egne skulpturer i plastelina. Bergen Kunsthall har hatt 8 hovedutstillinger, der kunsthøgskolens masterutstilling og Festspillutstillingen inngår. De øvrige viser samtidskunstens ulike sider: Johannesen, Silberkuppe, Nathan Coley og Nashashibi. Det ble også gitt tilbud om skulpturtur, om kunsten i Klostergarasjen og kunstkurs. Mylder viste også elevenes arbeider i samarbeid med kunstneren. Det ble gitt tilbud til 132 klasser/grupper og 2963 elever dette skoleåret. Elevene er fra trinn. Bergen Kunsthall ønsker å skape interesse for og engasjement i møte med samtidskunsten og ønsker å være et sted for kunst som barn kan finne spennende og utfordrende. 11

12 To formidlere og en kunstner har deltatt i arbeidet. Formidlingen er hovedsaklig dialogbasert, der utgangspunktet er elevenes refleksjoner og tanker om kunsten, som en så bygger videre på. Det knyttes verkstedsarbeid til utstillingene. Kunsthallen rapporterer at utstillingene i hovedsak blir godt mottatt og at klasser kommer igjen flere ganger. Det hevdes at pga DKS er formidling av samtidskunst blitt en viktig virksomhet i Kunsthallen. Oppsummert har 4064 elever deltatt på billedkunstområdet. Dans. Under dette området finner en forestillingen Nøtteknekkeren, som er et samarbeid mellom BFO, Grieghallen og Bergen Kulturskole, forestillingen Uprising fra Carte Blanche og dansekurs fra Bergen Dansesenter. BFO, Grieghallen og Bergen Kulturskole. Peter Tsjaikovskijs ballettforestilling Nøtteknekkeren er basert på Hoffmanns eventyr og har vært vist i desember i Grieghallen for 6. år på rad. Flere skoler og barnehager nytter forestillingen i sitt faste førjulsprogram. Målet er at elever skal bli kjent med kunstformen og at de skal oppleve andre barns fremføring som en inspirasjon til selv å ville delta i kunst og kultur. Unge musikere og unge dansere får møte et publikum i en stor sal. Danserne kommer fra talentklassen ved kulturskolen og fra Bergen Dansesenter. BFO overlot orkestergraven til Ung Symfoni under ledelse av Kjell Seim. Evgenij Shcerbakov hadde koreografi, regi og innstudering. Det var utarbeidet et inspirasjonsmateriell til bruk for lærere: om handling, ballett som kunstform, komponist, symfoniorkesteret, musikken. Alle klasser med klassevenn/venninne på scenen ble spesielt invitert. Disse utøverne ble også ofte brukt i forberedelsen ved sin skole. Det var 16 musikere fra BFO under innstudering og forestilling, Ung Symfoni hadde 70 musikere med og antall dansere var 80. Kostymene hadde Bjørgvin videregående skole stått for. Elementet av elevdeltakelse var altså stort, foruten voksne statister, teknikere etc Det ble gitt 4 konserter for 4247 barn. Elever fra grunnskolene i Bergen var Carte Blanche presenterte forestillingen Uprising av Hofesh Shechter for ungdomsskolen. Dansepedagog arbeidet med elevene i workshops ute i skolene i 2 dobbelttimer med elementer fra forestillingen Uprising: musikk, dansetrinn. Elevene skapte så sine egne dansetablåer som de viste for hverandre. 11 klasser/250 elever mottok verkstedstilbud. Klasser som ikke fikk verksted, fikk tilsendt oppgavesett og lærerveiledning. Klassen kunne benytte digitale ressurser for å finne informasjon om Carte Blanche, om koreografen Shechter og om selve forestillingen. "Aftertalk" foregikk etter hver forestilling mens publikum fortsatt satt i amfi. Gjennom uformell samtale mellom publikum og aktører ønsket Carte Blanche å utdype det som var vist. Elevene ville snakke om hva forestillingen handlet om og var interessert i dansernes bakgrunn, hvor mye de måtte trene osv. 12

13 Etter å ha sett forestillingen ble elevene oppfordret til å skrive sin egen kritikk av stykket og sende denne til Carte Blanche. Et stort antall elever skrev sin kritikk av forestillingen. Disse viser stor grad av refleksjon og engasjement. I sin kritikk bruker elevene begreper fra dansefeltet, som de er blitt kjent med under prosessen. Carte Blanche uttaler at den avsluttende kunstkritikken har to hovedfunksjoner; gi elvene en øvelse i kunstkritikk og gi elevene en refleksjonsfase etter å ha deltatt i verksted og sett forestillingen. Kompaniet ser behovet for å legge inn en refleksjonsfase med tilhørende oppgaver i DKS. I alt så 1243 elever fra 15 skoler (8., 9. og 10. klassetrinn) forestillingen Uprising. Flere skoler ønsker tilbudet til et helt klassetrinn. Det skaper et engasjement om samtidsdans i hele skolemiljøet. 7 dansere deltok i programmet, samt teknisk stab, informasjonsansvarlig og formidlingspedagog. Carte Blanche produserer ikke egne barneforestillinger, men søker barn og unge som publikum på de ordinære forestillingene. Bergen Dansesenter ga danseaktivitet i skoleklasser på ulike trinn. Målet er å lære barn å danse, oppleve danseglede og en opplevelse av å mestre, både fysisk og kreativt. Responsen fra elevene er positiv: elevene ønsker å fortsette med dans i fast ordning og skolene bestiller opplegget flere ganger og inviterer dansepedagogene tilbake. Av rapporten kan det tyde på at det fortsatt er et stykke å gå mht rolleavklaring for lærer og kunstner. Lærere skal ikke forlate klassen og overlate den til kunstner og skal heller ikke overta kunstnerens instruksjon av elever. Slik rolleavklaring er svært viktig når kunstnere opererer på skolens arena. Det ble gjennomført 49 kurs, et mye større tall enn tildelingen tilsier. Totalt deltok 1228 elever fordelt på jazzdans og break, bevegelse og opplevelse, hiphop og lekende hiphop. Det siste ble benyttet primært for de laveste klassetrinn. 4 dansere har deltatt i prosjektet. Danseområdet var tildelt kr og ga tilbud til elever. Design. S12 Galleri og Verksted mottok tildeling til arbeid med glass og alle elever gjennomførte gravering på et medbrakt syltetøyglass. Elevene arbeidet i verksteder til S12 over flere timer der de fikk en innføring i materialet glass, "glassets muligheter, finurligheter og hemmeligheter". De fikk demonstrert glassblåsing og dekorerte selv sitt glass med graveringsstifter i diamant. Det rapporteres at elevene fikk ny forståelse av et materiale de forholder seg til hver dag. Den totale opplevelsen av å arbeide i glassverkstedet, hvor det foregår kunstneriske og kreative prosesser som en del av den daglige aktiviteten, ga elevene noe mer enn et gravert syltetøyglass. Lærernes engasjement har stor betydning for gjennomføring av verkstedet. I klasser hvor lærer tar ansvar for ro og orden og gjør vurderinger om og når det er behov for 5 minutters pause etc, fungerte samspillet mellom elever og kunstner godt. Det ble gjennomført 10 verkstedsdager for 226 elever fra klassetrinn. To kunstnere deltok i programmet. 13

14 Design Region Bergen presenterte programmet Hvorfor ser ting ut som de gjør? Firmaet Haltenbanken har i samarbeid med Kari Traa utviklet klesmerket Kari Traa, sommerfugllogoen, rosemalingskrusedullene, mye av grafikken til ulike kolleksjoner og også Kari Traa-butikken på Voss. Programmet som inviterte elevene inn i en designprosess fra ide til produkt, hadde dette prosjektet som innhold. Elevene fikk ta del i hele designprosessen: hvordan man former et uttrykk, finner en identitet og kommer fram til en endelig løsning. Det rapporteres at elevene viste engasjement, kreativitet og refleksjon. Erfaringene en gjorde var at det ble mye å fordøye for elvene og at en neste år vil begrense ambisjonene. Presentasjonen hadde trolig for stor grad av foredragsform. Også her rapporteres det om behov for rolleavklaring med lærer og kunstner, som får vanskelige arbeidsforhold og må overta en lærerrolle, hvis lærer forlater klasserommet. Programmet ble gjennomført i 9 grupper for 405 elever fra 7. og 9. klassetrinn. To kunstnere deltok i programmet. Elisabeth Hoffs Hverdagsdesign fikk tildeling forrige år, men programmet ble søkt utsatt til skoleåret Programmet rapporteres derfor her. Hverdagsdesign har som mål å gi elevene forståelse for form, funksjon og arbeidsprosesser bak hverdagsgjenstander. Programmet er lagt opp konkret i forhold til å ta på og tegne, vurdere form og funksjon som eks.vis med kjøkkengjenstander, Alessiobjekt, Colaflaske. Elevene arbeider deretter med egen design i 3-dimensjonal form i leire. Det ble gjennomført program i 20 klasser for 358 elever på 6.,7., 8. og 10. klassetrinn. Kunstner rapporterer om at det var liten interesse for programmet fra skolene og at det derfor tok noe tid å få gjennomført i alle 20 gruppene. En kunstner deltok. Designområdet med disse rapporterte aktivitetene var tildelt kr for og kr overført fra og hadde et deltakertall på 989 elever. Det kan synes som det er vanskelig å selge designprogrammet inn til skolene og man må kanskje være tydeligere på områdets tilknytning til læreplankrav. Film. Skolefilmfestivalen er DKS satsingen på film i Bergen. Arrangører er Bergen Kino og Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Dette året deltok 33 klasser og 865 elever i filmproduksjonsprogrammet. Det ble i tildelingen gitt kr til produksjon av om lag 30 filmer. Programmet mottar også støtte fra Film & Kino. Fire kunstnere fra byens filmmiljø har deltatt. Programmet forbedres årlig i og med at en går inn med profesjonell bistand på flere av leddene i klassenes filmproduksjon. Rapporten fra Skolefilmfestivalen synliggjør mye av programmet og de profesjonelle grepene som blir tatt. Her presenteres utklipp fra rapporten. Det vurderes som interessante opplysninger og viser hvor mye godt profesjonelt arbeid, som legges ned i et DKS -prosjekt: 14

15 Prosjektbeskrivelse: "Målet med Skolefilmfestivalen er å gi elever i niende og tiende klasse i Bergensskolene en bred og interessant innføring i film og filmproduksjon. Skolefilmfestivalen tilbyr skoleklasser en unik innføring i film ved at elevene får lære hvordan en filmproduksjon blir gjennomført. Vi holder kurs i klassene, vi veileder i manusskriving, og vi hjelper elevene å spille inn sin egen film. Vi lar elevene klippe filmene med profesjonelle veiledere i BIFF sine lokaler. Elevene får til slutt delta i Skolefilmfestivalens kortfilmkonkurranse hvor de får vist filmene sine for alle de andre elevene. Hver klasse lager også plakat som skal reklamere for filmen sin på finaledagen. Under festforestillingen på Bergen Kino har elevene mulighet til å vinne publikumsprisen, juryprisen og pris for beste plakat. I Skolefilmfestivalen 09/10 deltok 33 klasser fra 8 skoler i Bergen Kommune. Skolefilmfestivalen kombinerer teoretisk og praktisk undervisning på en spennende måte. Alle som underviser og bidrar i Skolefilmfestivalen er profesjonelle filmskapere fra bergensregionen. Målet med prosjektet, er å motivere så mange elever som mulig til arbeide med film på ulike måter, samt motivere skolene til å satse på arbeid med film både på tidligere klassetrinn og i ungdomsskolen. Elevenes møte med film: Skolefilmfestivalen møter elevene på flere arenaer, og vi er svært opptatt av tett oppfølging av klassene som deltar i prosjektet. Vi møter klassene på BIFF, vi reiser rundt i hver klasse og holder kurs i filmproduksjon, vi veileder klassene på manusskriving, vi hjelper dem å spille inn filmene sine og vi klipper filmene sammen med elevene. Til slutt møter vi igjen elevene til den store finalen på Bergen Kino hvor de får vist frem filmene de har jobbet med. Skolefilmfestivalen kombinerer teori og praksis for å gi elevene en spennende og interessant læring. Det teoretiske begrenses til kun det som er nødvendig for å oppnå et praktisk resultat. Vi ønsker å gi elever i ungdomstrinnet større innblikk i hvordan en film blir til og at de skal oppleve både hvor utfordrende og inspirerende det er å jobbe kreativt med levende bilder. en dag på Bergen Kino under filmfestivalen. Her ble det vist et utdrag kortfilmer, en langfilm og regissør Turid Rogne viste klipp fra filmen sin Heimegutar og fortalte om viktige ting å tenke på når en skal lage film. Skolefilmfestivalen innfrir på en god måte de målsetningene vi har satt oss om at elevene skal se film, møte profesjonelle filmskapere og lage sin egen film. Samtidig er Skolefilmfestivalen et prosjekt hvor hele klassen må jobbe sammen for å få til et resultat, dette er spennende, utfordrende og svært kjekt når man får det til." Litteratur. Haikutronics består av forfatter Truls Horvei og musiker Roy Ole Førland. Programmet Haikutronics lærer elevene å skrive haikudikt og arrangere elektronisk musikk til diktene sine. Elevene gjennomfører konsert med dikt og musikk for medelever etter hvert verksted. Konserten ga også en innføring i haikudikt, i elektronisk musikk, improvisasjon/skaping av haikudikt. Konserten ga elevene en øvelse i opptreden. Det rapporteres om nysgjerrige og interesserte elever. 15

16 Rapporten fremhever erfaringene fra Nygård skole, der kunstnerne arbeidet med en klasse med 13 språk. Her oversatte elevene sine haikudikt på norsk til sine egne språk. Diktene ble framført både på norsk og på morsmålet. Samarbeidet med lærer blir berømmet. En av skolene hadde elevmottak, som fungerte veldig bra. Aktørene hadde planer om å legge programmet Haikutronics bort, men erfaringene i DKS var så spennende at de vurderer å ta programmet frem igjen. Aktørene har hatt program i fylkeskommunalt organisert DKS og var ikke fortrolig med at skolene selv bestilte programmene og at det ikke var lagt opp turne. Det ble opplevd som merarbeid for kunstnerne. Gjennomførte konsert for 180 elever og verksted for 175 elever fra 6. og 7. klassetrinn. Totalt 355 deltakere. To kunstnere deltok. Kunstnerforetakene StoryArt og På tvers ga programmet Hvor kommer boken og fortellingene fra? Programmet gikk over 2 verkstedsdager, med skaping av egen fortelling imellom verkstedene. Programmet var for småskoletrinnet. Målet var å skape et kreativt møte med både estetisk, kunstnerisk og intellektuell verdi. Skape en ramme og en aktivitet som gir rom for lek, undring og oppdagelse, der både barn og voksne blir en del av "det som skjer". Det var fokus på muntlig språk og fortelling som form, som det resulterte i et uttrykk i fortellerkunst (fortellerverksted) og bok(bokverksted). Formgiving av skrift, billedspråk og et prosessuelt arbeid som resulterer i en ferdig innbundet bok. Programmet hadde stor pågang, og ble oppfattet av lærere som gode og inspirerende tilbud til lesetrening i tidlige klassetrinn. Programmet ble brukt av noen 1.klasser og noen 3. klasser, med flest i 2. klassetrinn. Det ble gjennomført program i 20 klasser for 196 elever. To kunstnere deltok. Bergen Offentlige Bibliotek fikk tildelt kr til 10 gjennomføringer av programmet Det var en gang - i ord og bilde. Et møte med eventyrsjangeren og eventyrillustrasjoner. Pga sykdom er det søkt om utstettelse av gjennomføringen til Dette programmet rapporteres derfor neste år. Lys Levende Adele gjennomførte programmet SVK og Trampetromperen i 11 klasser (en klasse ble overført fra sist skoleår) for totalt 307 elever. En formidling av Roald Dahls bok med samme navn gjennom figurteater og fortelling. Elevene deltar i prosessen å skape en rolle og spille en scene. Målet er å formidle barnelitteratur på en levende og engasjerende måte. Gjennom aktiv deltakelse får barna en indre opplevelse, de får kjenne litteratur på kroppen i tillegg til å oppleve den som tilskuere. Litteraturområdet var tildelt kr og ble tilbudt 683 elever. Et program fra biblioteket overføres til neste skoleår. 16

17 Musikk. Innenfor musikkområdet er det allerede rapportert om programmer for hele klassetrinn fra Bergen Filharmoniske Orkester Bli inspirert! og fra Bergensfest UNG. Se foran i rapporten. Musikktilbudet er desidert det største programområdet til skoler, da også Rikskonsertene gir to konserter årlig til alle skoler/om lag elevmøter. BIT 20 Ensemble presenterte Vi komponerer vi! Komposisjonsprosjektet har pågått flere år og har således nedfelt enestående kompetanse blant musikere i BIT 20 Ensemble. Prosjektet gir elvene et verktøy til å kommunisere med lyd. Når de kan benytte musikkens ulike byggeklosser som farge, struktur, rytme, melodi, dynamikk etc, får de en komposisjonsoppgave som trekker dem inn i samtidsmusikkens verden, ved å knytte elevarbeidene opp mot et eksisterende musikkverk. Musikere fra BIT20 fremfører så de samme problemer som elevene selv har arbeidet med, men løst av en etablert komponist. Slik kan musikkens ulike problemstillinger drøftes med barna slik at de kan få et sterkere forhold til musikk som kommunikasjon og seg selv som skapende. Gjennomført med 396 elever. Publikummere i avslutningskonsertene var 2144 elever. Det har deltatt 20 kunstnere i BIT20 Ensemble og Den Nye Operas prosjekter. Fargespill Fargespill kunne dette skoleåret presenteres på Den nasjonale Scene med første klasses lys-, lyd- og sceneforhold. Fargespillkonseptet er nå velkjent. Konsertene vekker begeistring og respekt hos elevene og det rapporteres om at forestillingene er en tankevekker også for ungdom. Mange skoler bestilte programmet for mange av klassetrinnene. Det ble gitt 4 konserter med 1546 deltakende elever. Foruten de 60 barna på scenen, deltar 7 kunstnere i prosjektet. Bergen kulturskole Kom-prosjektet var et tre-årig utviklingsprosjekt med fokus på kreative disipliner som musikk, dans, teater og visuell kunst, med sterk deltakelse fra kulturskolelærere. Prosjektet ble avsluttet med forestilling i Grieghallen. Det var 50 elever på scenen og 1207 elever utgjorde publikum. Det ble tildelt kr til musikkområdet, inkludert programmer til alle elever på 6., 7. og 9. trinn. Til sammen har elever deltatt innen musikk området. Opera. Under denne sjangeren er Den Nye Operas program til et helt klassetrinn ( Prosjekt Opera) omtalt tidligere i rapporten. I tillegg har Den Nye Opera/BIT 20 Ensemble gitt tilbud om Skriv en opera! for 218 elever. Klassene blir et operaselskap som sammen med profesjonelle kunstnere (komposisjon, scenografi, libretto) setter opp sin egen forestilling fra A til Å. Forestillingene ble vist igjen i Logen under Festspillene. Dessverre ble denne visningsdagen rammet av streiken, slik at noen skoler falt ut. Foreldre/ FAU ved flere skoler tok affære og overtok organisering av sine respektive klasser til forestillingsdagen. 17

18 Til sammen så 2250 publikummere de ferdige forestillingene. Opera Bergen ga forestillingen The Two Fiddlers av Peter Maxwell Davies. Full profesjonell operaforestilling med deltakende barnekor ble vist i Håkonshallen. Dette ga mange elever også deres første møte med denne ærverdige hallen. Operaens innhold er en blanding av eventyr og fantasi. Det ble gitt 4 forestillinger, hvor 197 elever fra Bergen deltok, andre elever kom fra kommuner utenfor Bergen. 23 kunstnere deltok. Tildeling på operaområdet inkludert tilbud til hele trinn hadde en deltakelse av elever. Teater. BIT Teatergarasjen presenterte forestillingen Operasjon Almenrausch for 9. og 10. trinn. under Meteor- festivalen. Transiteateret i samarbeid med Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand Symfoniorkester står bak forestillingen som omhandler fortielsen av kommunistenes motstandskamp under 2. verdenskrig. Material og hendelser er delvis knyttet til Bergen. Forestillingen ble vist i Logen Teater. Elevene ble engasjert av spenningen i den fortiede historien og elevene synes å sette pris på det moderne teateruttrykket i forestillingen. Det var utarbeidet studiemateriell tilpasset ulike klassetrinn. Det rapporteres at de fleste elevene var godt forberedt. Mye av dramaturgien forutsatte en viss kjennskap til det historiske bakteppet, som splittelsen i Arbeiderpartiet, Moskvaprosessene, navn som Einar Gerhardsen og Peder Furubotn. Noen skoler tematiserte 2.verdenskrig denne høsten og la forestillingen inn i denne undervisningen. Det ble vist 5 forestillinger til ungdomsskoletrinnet til 500 elever. Antall kunstnere var 15. Vestlandske Teatersenter ga teatertilbud under festivalen Mini-Midi-Maxi. Under denne festivalen kan skolelever møte spesialutvalgte forestillinger fra inn- og utland. Det ble tildelt kr for inntil 2400 billetter. Hele 17 ensembler var representert på festivalen med 34 forestillinger og 60 skuespillere. Deltakertallet var 693 elever. Tallet er for lavt i forhold til ambisjonene. Det er grunn til å se på markedsføring og informasjon til skolene på nytt før neste festival. Følgende forestillinger ble nyttet av skolene: Morgenstemning fra Bergen Byspill elever fra 2,3,4 og 10 trinn Månefabler fra Dukkenikkerne - 47 elever fra 2.trinn Portfolio Collection fra Stop Gap elever far 10 trinn Swinging Bananas - 42 elever fra småskoletrinnet Den indbilte syke fra Teateret Møllen elever fra 7 og 8 trinn En Maskes fortellinger - 48 elever fra 4 trinn Tilbakemelding fra lærere og elever på to av forestillingene: Portfolio Collection. 18

19 "Litt for lang forestilling. Flinke dansere. Fin kombinasjon av dans og teater/tale. Fint med humor og direkte kontakt med publikum. Tankevekkende at et profesjonelt ensemble også bestod av en person med Downs syndrom og en person i rullestol". Den indbilt syke. Flott måte å presentere en klassiker på. Litt språkvansker noen steder (forestillingen ble spilt på dansk), men handlingen var lett å følge med på. Flott med dukker i stor størrelse og annerledes enn det en tradisjonelt forbinder med "dukketeater" Hordaland Teater presenterte En natt i februar av Staffan Gothe, produsert av Brageteateret. Forestillingen forteller en historie fra et barns perspektiv, presentert i et komplekst uttrykk som kan se tilforlatelig enkelt ut. Barnets problemstillinger er almenngyldige og er et godt utgangspunkt for diskusjon. Det rapporters at forestillingen trolig fungerte best for elever fra klasse. Den var tilbudt elever helt ned til 1.klasse. Forestillingen engasjerte publikum og det var tilløp til diskusjoner allerede i gangen etterpå. Mange elever kom med forslag til andre løsninger enn gutten i forestillingen tok, og som er et tegn på at forestillingen satte i gang refleksjon hos elevene. Antall kunstnere som deltok var 6 og inkl lys og lyd etc var 12 personer medvirkende. Elevtall var 763 fra klassetrinn. Forestillingen ble spilt på Ole Bull Teater. Den Nasjonale Scene viste Brødrene Løvehjerte etter Astrid Lindgrens bok om søskenkjærlighet, mot og kampen mellom det gode og det onde. Forestillingen ble vist på Småscenen med publikum tett på i en ring, noe som ga nærhet og intensitet. 10 skuespillere deltok Deltakende elever var 926 fordelt på 5 forestillinger. Elevene kom fra klassetrinn, med hovedvekt på mellomtrinnet. Barnas Katedral /Nykirken har etablert seg som en arena for barn og kunstmøter. I mange år har de presentert Og det skjedde i de dager...av Dukkenikkerne i desember. Utover forestillingen tilbyr kirken deltakelse i et utsmykkingsprosjekt/kunstprosjekt og en reise i historien: Erkebispegårdens ruiner. Dette året var kunstprosjektet "Liv og leire" hvor 1. klasseelever fra Christi Krybbe skoler og Eventyrskogen skole deltok med keramiker Siri Haaskjold. Forestillingen ble sett av 1363 elever fra klassetrinn. 7 kunstner deltok. Barnas Katedral har gjennomført spørreundersøkelse etter forestilling. 100 % av respondentene svarer at de vil anbefale forestillingen til andre. Teater Uno og Lys Levnede Adele viste forestillingen Ofelias Skyggeteater etter Michael Endes bok. Forestillingen kombinerte tradisjonelt teater med skyggeteater og digitale medier. Etter forestilling arbeidet barn i verksted med skyggespill med egne pappfigurer. Forestillingene ble spilt på skolene. Eventyret om Askepott var utgangspunkt for elevenes verkstedsarbeid. Det ble gitt 10 forestillinger på skoler med 442 deltakende elever. To kunstnere deltok. Kunstnerne uttaler: "Lærerne er våre viktigste støttespillere når vi reiser rundt på skolene, og vi er helt avhengige av at de lager de gode rammene rundt både forestilling og verksted. Lærerorienteringen som sendes ut på forhånd er et svært viktig verktøy for oss, og når lærerne følger den, går gjennomføringen desto lettere. 19

20 Lærerne var generelt flinke til å forberede både seg selv og elevene på hva som skulle skje. Noen steder bød rommet på visse utfordringer, og det er mulig at kravene til dette må tydeliggjøres mer i neste omgang. Skyggeteater er veldig sårbart for lys. Ellers kan det være en utfordring med visuell støy - stoler, bord, bossbøtter, oppslag, verktøy og annet krimskrams som konkurrerer med våre sceneelementer om oppmerksomhet. En større bevissthet rundt dette ville øke den kunstneriske kvaliteten ved forestillingen. Flere av lærerne ga uttrykk for at de syntes opplegget var inspirerende og at de hadde lyst til å fortsette på egen hånd med elevene." Samlet tildeling til teaterområdet var kr og forestillingen ble sett av elever. Brukerundersøkelse. Byrådsavdeling for barnehage og skole gjennomfører hvert år en brukerundersøkelse med mange spørsmål om hvor fornøyde foreldre og foresatte er på ulike områder. Under overskriften Kunst og kultur spør man: - I hvilken grad kjenner du til kunst- og kulturtilbudet ditt barn kan få gjennom skolen? - I hvilken grad opplever du at kunst- og kulturopplevelser i skolesammenheng har positiv betydning for ditt barn? Resultatene viser at foreldre og foresatte vet for lite om hvilke kunst-og kulturtilbud som gis til skolen, men at de opplever at kulturopplevelser har en positiv betydning for barnet i skolen. 20