Dagsorden punkt 3. Rapport om arbeidet i landsmøteperioden Hefte 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dagsorden punkt 3. Rapport om arbeidet i landsmøteperioden 1999 2002. Hefte 2"

Transkript

1 Dagsorden punkt 3 Rapport om arbeidet i landsmøteperioden Hefte 2

2 - 2 - Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING FORBUNDETS PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR HOVEDAVTALEN TARIFFOPPGJØRENE LØNNS- OG KJØPEKRAFTSUTVIKLING TJENESTEPENSJONER OG AFP JURIDISK BISTAND INTERNASJONALT SAMARBEID MED TARIFFSPØRSMÅL KONSERNFAGLIG SAMARBEID ARBEIDSLIV OG SAMFUNNSPOLITIKK UTVIKLINGEN I ARBEIDSMARKEDET HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ANDRE ARBEIDSLIVSSPØRSMÅL NÆRINGSPOLITIKKEN ENERGI OG MILJØ BOLIGPOLITIKK DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET UTDANNINGSPOLITIKK LIKEVERD ORGANISASJON MEDLEMSUTVIKLING ORGANISASJONSSTRUKTUR UTVIDET REVISJON IT/FANE2 - MEDLEMSSYSTEM KURS OG OPPLÆRING MEDLEMSFORDELER FAGLIG/POLITISK ARBEID SAMARBEID MED NITO INTERNASJONALT SOLIDARITETSARBEID...44

3 - 3-1 INNLEDNING Perioden har vært preget av et sterkt engasjement i forbindelse med tariffoppgjørene. Det ble gjennomført to hovedoppgjør og to mellomoppgjør. I perioden har den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten vært på 5,0 prosent og den gjennomsnittlige årlige reallønnsøkningen vært i underkant av 2,5 prosent. Gjennom hele perioden har utviklingen på arbeidsmarkedet vært fulgt nøye. Forbundet arbeidet målrettet overfor enkeltbransjer. Felles for alle konkurranseutsatte bransjer er at de har fått merke følgene av et høyt norsk rentenivå og en sterk kronekurs, særlig i Styrkingen av kronen har gitt utenlandske bedrifter store konkurransefordeler. Resultatene ses i form av nedleggelser, oppsigelser, permitteringer og utflagging til land med lavere kostnadsnivå, særlig til Øst-Europa. Forbundet har drevet et aktivt næringspolitisk arbeid for bidra til at norske bedrifter skal ha like gode vilkår som næringslivet i de land Norge konkurrerer med. Arbeidet har både skjedd i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet, gjennom direkte kontakt med departementer og gjennom arbeid i råd og utvalg. Forbundet er i perioden endret i retning av færre og større avdelinger. Antall avdelinger ble i perioden redusert med 69 fra 310 til 241. Forbundets medlemstall har gått ned hvert år. Antall medlemmer har sunket fra i 4. kvartal 1998 til i 4. kvartal Antall yrkesaktive medlemmer har i samme periode blitt redusert fra til Rapporten om arbeidet i landsmøteperioden er inndelt i fem kapitler. I kapittel 2 er det inntatt en liste over de oppgaver forbundets representantskap har prioritert i det enkelte år i perioden. Oppfølgingen innenfor de enkelte områder er omtalt i de respektive kapitler. Kapittel 3 omhandler lønns- og arbeidsvilkår og dekker blant annet hovedavtalerevisjonen 2001, tariffoppgjørene, internasjonalt arbeid med tariffspørsmål, samt juridisk bistand til medlemmene. Arbeidsliv og samfunnspolitikk er omtalt i kapittel 4. Dette kapitlet dekker et bredt spekter av temaer knyttet til arbeidsmarkedet, næringspolitikken (også bransjevis) og forbundets øvrige politiske engasjement. Kapittel 5 gir en oversikt over den organisatoriske utviklingen, herunder medlemstall, antall avdelinger og deres størrelse, kursvirksomheten og medlemsfordeler. Dette kapitlet dekker også faglig/politisk arbeid og internasjonalt solidaritetsarbeid.

4 - 4-2 FORBUNDETS PRIORITERTE OPPGAVER Representantskapet har hvert år vedtatt prioriterte oppgaver for forbundet i samsvar med vedtektenes bestemmelse punkt Dette kapitlet inneholder en oversikt over disse. Oppfølgingen innenfor de enkelte områder er omtalt i senere kapitler. 2.1 PRIORITERTE OPPGAVER 1999 Representantskapet fastsatte at følgende oppgaver skulle være forbundets prioriterte oppgaver for 1999: Landsmøtet 1999 Tariffrevisjonen år 2000 Konsernspørsmål Kyoto-avtalen og grønn skattekommisjon Eldre og innvandreres muligheter i arbeidslivet Inn- og utleie av arbeidskraft Handlingsplan mot useriøse aktører i våre bransjer Medlemsservice - bistand ved lokale tvister Næringspolitisk beredskapsarbeid Industriens konkurranseevne Industriens tilgang på energi Kampen mot barnearbeid Organisasjonsutvikling Skolering av tillitsvalgte og medlemmer Utdanningsspørsmål Oppfølgingen av prioriterte oppgaver for 1999 var kun tillagt forbundet sentralt. 2.2 PRIORITERTE OPPGAVER 2000 Landsmøteuttalelsene var grunnlaget for det arbeidet som forbundet skulle prioritere i år Disse var: Nei til regjeringas liberaliseringsforslag på arbeidsmarkedet Bygg flere boliger og styrk det offentliges rolle i boligsektoren Næringspolitikk for økt sysselsetting Fellesforbundet og det internasjonale samfunn Leverandørindustrien må sikrast Den politiske situasjon Tariffpolitikk for framtida Yrkesutdanning for framtida Forbundet ba i sirkulære om tilbakemelding vedrørende oppfølgingen av de prioriterte oppgavene. Av forbundets 18 regioner ga bare to tilbakemelding, og fem avdelinger rapporterte om sin oppfølging.

5 PRIORITERTE OPPGAVER 2001 Representantskapet fastsatte at følgende oppgaver skulle være forbundets prioriterte oppgaver for 2001: Bedriftsdemokrati Boligpolitikk Rekruttering Organisasjonsutvikling Likeverd Stortingsvalget 2001 Forbundet presiserte i et sirkulære at alle avdelingene skulle sende rapport til regionen om hva som var gjort for å følge opp representantskapets prioriteringer. Regionene ble tillagt ansvaret for å sammenfatte svarene fra avdelingene og å sende inn rapport til forbundet sentralt om oppfølgingen til regionene og avdelingene. 14 av regionene svarte. Tilbakemeldingen fra avdelingene til regionene var begrenset. 2.4 PRIORITERTE OPPGAVER 2002 Representantskapet fastsatte at følgende oppgaver skulle være forbundets prioriterte oppgaver for 2002: Ny lov for arbeidslivet Arbeid med isocyanater PCB i eldre bygningsmasse Bruk av naturgass Opprustning av vannkraftverk og linjenett Frivillige avtaler om utslipp av klimagasser Organisering av lærlinger Dagens organisasjonsmarked Gjennomstrømning av medlemmer Utvidet revisjon i forbundet Seksjonsrådene Forbundet ba i sirkulære om tilbakemelding vedrørende oppfølgingen av de prioriterte oppgavene. Av forbundets 18 regioner var det ni som ga tilbakemelding. Tilbakemeldingen fra avdelingene var begrenset.

6 - 6-3 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Lønns- og arbeidsvilkår er en sentral oppgave for forbundet. I dette hovedkapitlet redegjør vi derfor for en rekke saker som forbundet har arbeidet med innenfor dette feltet i landsmøteperioden. 3.1 HOVEDAVTALEN Forbundet fremmet en rekke krav i forbindelse med revisjonen av Hovedavtalen mellom LO og NHO høsten Dette skjedde etter at forbundet hadde gjennomført en omfattende forslagsprosses på linje med hva som gjøres ved tariffoppgjør. Forbundsstyret vedtok krav til endringer i kapitlene III, VI, VIII, IX og XV. Som de viktigste kan nevnes: sidestilling av uorganiserte bedrifter og uorganiserte arbeidstakere i organiserte bedrifter retten til å avholde medlems- og årsmøter i arbeidstiden styrkes møter med bedriften, som holdes i fritiden, godtgjøres som for overtid beskyttelsen av tillitsvalgte mot trakassering gjennom advarsler, oppsigelse eller avskjed styrkes bestemmelsene i kap. VIII styrkes hva angår saklighetsvurderingen, herunder også krav om vurdering av opplæringstiltak som alternative virkemidler i istedenfor permitteringer det stilles krav til avtale med de tillitsvalgte før bedriften kan gå til innleie av arbeidskraft og utsetting av entrepriseoppdrag bestemmelsene om informasjons- og drøftelsesplikten styrkes. I LO ble i all hovedsak forbundets krav bifalt, men i forhandlingene med NHO fikk de bare begrenset gjennomslag. Dette var også tilfelle medforbundets krav vedrørende konsernfaglige spørsmål. Kravet om at beskyttelsen av tillitsvalgte mot trakassering gjennom advarsler, oppsigelse eller avskjed styrkes, må anses å ha fått størst gjennomslag i nytt siste avsnitt i TARIFFOPPGJØRENE I mellomoppgjøret i 1999 gjennomførte partene forhandlinger om lønnsreguleringer for 2. avtaleår og etter- og videreutdanning. Det ble ikke gitt generelt tillegg, men oppgjøret fikk en lavlønnsprofil da det ble gitt et lavlønnstillegg på kr 1,20 per time i overenskomstområder med et lavt gjennomsnittlig lønnsnivå. Tariffoppgjøret i 2000 var samordnet, med forbundsvise eller overenskomstvise tilpasningsforhandlinger. Det anbefalte meklingsforslaget for avtaler i LO/NHO-området inneholdt et generelt tillegg, utvidelse av ferien og en 3-årig avtaleperiode. Meklingsforslaget ble forkastet ved uravstemningen, og LO varslet plassfratredelse. For Fellesforbundet omfattet konfliktvarslet alle organiserte arbeidstakere i bedrifter bundet av Verkstedoverenskomsten, Fellesoverenskomsten for byggfag og Overenskomsten for asfalt. Konflikten omfattet også alle organiserte arbeidstakere ved bedrifter bundet med tilsvarende enkeltstående avtaler med forbundet, og hvor avtalene skriftlig var meddelt oppsagt. Konflikten ble iverksatt fra arbeidstidens begynnelse 3. mai Etter initiativ fra riksmeklingsmannen kom partene fram til et nytt anbefalt forslag den 9. mai. Utover de tillegg som ble gitt på de forskjellige overenskomster, ble det gjennomslag for å gjennomføre resten av den femte ferieuka med to

7 - 7 - dager i 2000 og resten i Det ble gitt et generelt tillegg på kr. 1,50 med virkning fra 9. mai. Videre ble det gitt et lavlønnstillegg på enkelte overenskomster beregnet etter gjennomsnittlig fortjeneste i overenskomstområdet. Ved forhandlingene og meklingen i 2000, ble også tilleggene for annet avtaleår (2001) fastsatt. Det var et generelt tillegg for annet avtaleår på kr 1,-, samt lavlønnskompensasjon for enkelte overenskomstområder beregnet etter samme retningslinjer som ved hovedoppgjøret i Hovedoppgjøret i 2002 ble gjennomført forbundsvist, med følgende to overordnede mål; kjøpekraftsutvikling og etablering av en avtalefestet pensjon. Verkstedoverenskomsten startet forhandlingene. Etter forhandlinger og mekling forelå det et anbefalt forslag fra forhandlingsutvalget som ble vedtatt i uravstemningen, og dannet mal for de øvrige overenskomstområder. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2,75, et lavtlønnstillegg for enkelte overenskomster og heving av minstelønnssatsene. Det ble i eget bilag fastsatt en plikt for de lokale parter å drøfte tjenestepensjonsordninger. Resultatet for de øvrige avtaleområdene, både avtaler innenfor NHO-området og med andre arbeidsgiverorganisasjoner og var tilsvarende som resultatet for Verkstedoverenskomsten. 3.3 LØNNS- OG KJØPEKRAFTSUTVIKLING Målet om å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår er også å sørge for en rimelig lønnsutvikling for forbundets medlemmer. Dette gjelder så vel i forhold til grupper utenfor forbundets organisasjonsområde som til for eksempel lavlønnsgrupper i forbundet. I denne rapporten er det derfor gjengitt offentlig statistikk over lønnsutviklingen i siste fireårsperiode både for forbundets grupper og for andre store forhandlingsområder som får sin lønn fastsatt gjennom kollektive avtaler GENERELL UTVIKLING Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har utarbeidet følgende oversikt over lønnsutviklingen for en del grupper for perioden Tabell 3-1: Beregnet lønnsvekst for noen store forhandlingsområder Periode Alle grupper Industriarbeidere Varehandel i HSH-området Forretnings- og sparebanker Statsansatte Skoleverket Industrifunksjonærer Kommuneansatte ,1 4,7 4,7 4,9 5,0 4,7 4,5 5, ,5 4,5 4,7 4,5 4,8 4,6 6,0 4, ,8 4,9 5,3 4,7 4,0 4,2 7,8 3, ,5 5,0 6,0 5,0 6,2 5,5 8,0 6,0 Årslønn i Årlig gjennomsnitt 5,0 4,8 5,2 4,8 5,0 4,7 6,6 4,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Gruppen industriarbeidere hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,8 prosent i perioden fra 1998 til Dette er mindre enn gjennomsnittet for alle grupper, men litt mer enn ansatte i staten og i kommunene. I denne tabellen er skoleverket vinneren med en betydelig satsing

8 - 8 - på lærerlønningene både ved oppgjøret i 2000 og i I tillegg kom en omlegging av lærernes arbeidsvilkår i 2001, som også medførte ekstra lønnstillegg. Dersom en korrigerer tallene for lønnsvekst i tabellen over for prisutviklingen, får en fram utviklingen i reallønn. Det er gjort i tabell 3-2. Tabell 3-2: Beregnet reallønnsvekst for noen store forhandlingsområder Periode Prisindeksen Alle grupper Industriarbeidere Varehandel i HSH-området Forretnings- og sparebanker Statsansatte Skoleverket Industrifunksjonærer Kommuneansatte ,3 2,8 2,4 2,4 2,6 2,7 2,4 2,2 2, ,1 1,4 1,4 1,6 1,4 1,7 1,5 2,9 0, ,0 1,8 1,9 2,3 1,7 1,0 1,2 4,8 0, ,3 4,2 3,7 4,7 3,7 4,9 4,2 6,7 4,7 Årlig gjennomsnitt 2,4 2,5 2,3 2,7 2,3 2,6 2,3 4,1 2,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå De fleste områdene hadde en gjennomsnittlig reallønnsutvikling i de fire årene på i underkant av 2,5 prosent. Sett i et lengre perspektiv har reallønnsutviklingen i perioden vært høy. Reallønnsutvikling er ikke det samme som kjøpekraftsutvikling. Kjøpekraftsutvikling framkommer når en korrigerer reallønnsutviklingen først og fremst for endringer i direkte skatter. I noen tilfeller foretar en også en korrigering for offentlige overføringer, f.eks. til barnefamilier. I perioden var kjøpekraftsutviklingen generelt bedre enn utviklingen i reallønn LØNNSUTVIKLINGEN INNEN FELLESFORBUNDETS OMRÅDER Statistisk sentralbyrå utgir lønnsstatistikk for flere områder og yrkesgrupper. Tabell 3-3 viser avtalt månedslønn for utvalgte områder og yrkesgrupper for de siste fire årene. Statistisk sentralbyrå foretok en omklassifisering av yrkesgruppene i industrien og for luftfarten i Det betyr at det ikke foreligger sammenliknbare tall for undergruppene i de enkelte industriområdene og for luftfarten fra 2001 til I stedet for å gi opplysninger om lønn for ulike yrkesgrupper har byrået oppgitt sammenliknbare tall for undergruppene basert på utdanningsnivå når det gjelder industrien, for luftfarten er ikke publisert tall for undergrupper. Forbundet har sitt organisasjonsområde innenfor de tradisjonelle arbeidergruppene, og det er derfor deres lønnsutvikling som er av spesiell interesse. Vi har derfor valgt å gjøre følgende: For undergruppen håndverkere er det benyttet den prosentvise lønnsutviklingen for Utdanning på videregående skoles nivå fra 2001 til For de øvrige gruppene, Maskinoperatører og sjåfører samt for Yrker uten krav til utdanning er det den prosentvise lønnsutviklingen for Utdanning på grunnskolenivå som er benyttet. Dette blir ikke riktig, men det er en tilnærmingsmåte. En må være klar over dette når en leser tabellen, og en må være spesielt forsiktig med å tolke lønnsutviklingen for undergruppene innenfor industrien fra 2001 til Hovedtallet for utviklingen i utbetalt avtalt månedslønn i for eksempel Tekstil og bekledningsindustri i alt er sammenliknbare for hele perioden. For luftfarten er det lagt til grunn den samme prosentvise lønnsutvikling som for luftfarten totalt når lønn for undergruppen Håndverkere, mekanikere mv er beregnet. Problemstillingen med å sammenlikne

9 - 9 - tall for 2001 og 2002 gjelder både industriområdene, luftfarten og Fellesforbundet i alt. Fellesforbundet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt av de yrkesgrupper hvor forbundet organiserer arbeidstakere. Tabell 3-3: Utviklingen i avtalt månedslønn 1) for en del områder og yrkesgrupper i Fellesforbundets organisasjonsområde Område/yrkesgruppe ) Tekstil- og bekledningsindustri i alt Håndverkere, maskinoperatører mv Trelast- og trevareindustri i alt Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Treforedling i alt Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Verkstedindustri i alt Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Yrker uten krav til utdanning Metallindustri i alt Håndverkere Maskinoperatører og sjåfører Bygging av skip og oljeplattformer i alt Håndverkere Maskinoperatører, sjåfører og yrker uten krav til utdanning Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Håndverkere Operatører og sjåfører Renholdere, hjelpearbeidere og lignende Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner i alt Håndverkere o.l Operatører og sjåfører Renholdere, hjelpearbeidere og lignende Bygginstallasjon i alt Håndverkere o.l Grunnarbeid og annen bygge- og anleggsvirksomhet i alt Håndverkere Operatører og sjåfører Renholdere, hjelpearbeidere og lignende Lufttransport i alt Håndverkere, mekanikere mv Olje- og gassutvinning og bergverksdrift i alt Utvinning av råolje og naturgass Håndverkere Operatører og sjåfører Motorkjøretøytjenester i alt Håndverkere o.l Fellesforbundet i alt 2) ) Månedslønn uten tillegg som uregelmessige tillegg, bonus, overtid og lignende 2) Se innledende merknader til dette kapitlet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Den relative lønnsutviklingen, målt som utbetalt avtalt lønn, for de gruppene som det er henvist til i tabellen over, er vist i tabell 3-4. I den tabellen har en lagt til grunn at lønnsnivået i 1999 er lik 100. For hvert enkelt område og for hver enkel undergruppe vises hvor stor

10 lønnsutviklingen har vært. De problemer som gjelder lønn for 2002 i industriområdene, og som det er redegjort for i kapittel 3.3.2, gjelder også for tabell 3-4. Tabell 3-4: Relativ utvikling i avtalt månedslønn for en del områder og yrkesgrupper i Fellesforbundets organisasjonsområde Område/yrkesgruppe ) Tekstil- og bekledningsindustri i alt 100,0 104,8 109,2 114,5 Håndverkere, maskinoperatører mv. 100,0 105,8 109,7 114,8 Trelast- og trevareindustri i alt 100,0 104,1 108,0 113,8 Håndverkere 100,0 104,8 107,6 112,6 Maskinoperatører og sjåfører 100,0 104,1 108,3 113,5 Treforedling i alt 100,0 104,0 108,0 115,3 Håndverkere 100,0 106,6 109,7 114,4 Maskinoperatører og sjåfører 100,0 104,9 109,2 113,8 Verkstedindustri i alt 100,0 104,5 109,3 116,5 Håndverkere 100,0 103,5 106,6 113,2 Maskinoperatører og sjåfører 100,0 104,4 107,8 113,6 Yrker uten krav til utdanning 100,0 104,1 105,7 111,4 Metallindustri i alt 100,0 104,1 108,5 116,0 Håndverkere 100,0 102,4 105,6 111,7 Maskinoperatører og sjåfører 100,0 102,9 109,3 116,0 Bygging av skip og oljeplattformer i alt 100,0 106,2 110,5 118,8 Håndverkere 100,0 105,0 107,5 115,5 Maskinoperatører, sjåfører og yrker uten krav til utdanning 100,0 103,7 108,3 117,3 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 100,0 104,3 109,1 115,8 Håndverkere 100,0 104,4 108,9 114,8 Operatører og sjåfører 100,0 104,2 109,0 113,8 Renholdere, hjelpearbeidere og lignende. 100,0 104,4 109,9 116,7 Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner i alt 100,0 104,3 109,2 114,6 Håndverkere o.l. 100,0 105,3 110,3 113,9 Operatører og sjåfører 100,0 103,8 109,6 113,8 Renholdere, hjelpearbeidere og lignende. 100,0 106,3 109,2 112,4 Bygginstallasjon i alt 100,0 104,2 108,3 114,7 Håndverkere o.l. 100,0 104,7 109,8 115,4 Grunnarbeid og annen bygge- og anleggsvirksomhet i alt 100,0 104,3 109,5 116,4 Håndverkere 100,0 104,0 108,3 114,5 Operatører og sjåfører 100,0 98,3 108,9 113,7 Renholdere, hjelpearbeidere og lignende. 100,0 105,0 109,7 114,0 Lufttransport i alt 100,0 103,6 111,6 119,7 Håndverkere, mekanikere mv. 100,0 104,1 112,6 120,9 Olje- og gassutvinning og bergverksdrift i alt 100,0 105,0 111,1 117,3 Utvinning av råolje og naturgass 100,0 104,7 111,0 118,0 Håndverkere 100,0 107,8 109,7 122,4 Motorkjøretøytjenester i alt 100,0 106,6 111,6 116,6 Håndverkere o.l. 100,0 108,4 112,2 115,7 Fellesforbundet i alt 1) 100,0 104,9 109,3 112,8 1) Se innledende merknader til dette kapitlet. Kilde: Statistisk sentralbyrå

11 TJENESTEPENSJONER OG AFP TJENESTEPENSJONER På LOs representantskapsmøte i 1998 ble det tatt inn følgende formuleringer i uttalelsen om tariffoppgjøret: I fellesutredningen LO-NHO etter mellomoppgjøret 1997 om eldre arbeidstakeres situasjon påpekes det at stadig flere arbeidstakere blir omfattet av supplerende ordninger med tjenestepensjon. Arbeidstakere i offentlig sektor er sikret mer enn det folketrygden gir, men en stor del av LO-medlemmer i privat sektor faller utenfor. Det må være et mål å sikre dekning for flere og større innflytelse over ordningenes innretning og forvaltning. Det bør reises krav om bedre regulering av disse forholdene gjennom avtaleverket. Fellesforbundet fulgte dette opp i forhandlingene på Verkstedoverenskomsten, og partene kom til enighet om et fellesbrev til statsminister Bondevik som inneholdt en del problemstillinger knyttet til tjenestepensjon og spesielt til innskuddspensjonsordninger. Partenes henvendelse og øvrige forhold førte til at en fikk endringer i lovverket langt på vei i samsvar med de behov som var innenfor privat sektor. Ved oppgjøret i 2000 var det utvidelse av ferien som var det høyest prioriterte kravet, og pensjonsspørsmålet ble ikke prioritert. Ved tariffoppgjøret i 2002 fremmet forbundet et krav om tjenestepensjon. For Verkstedoverenskomsten, som det ble forhandlet på først, var kravet utformet på følgende måte: På hver bedrift skal det inngås avtale om en alderspensjon betalt av bedriften basert på enten Lov om foretakspensjon eller Lov om innskuddspensjon. Dersom partene velger å inngå avtale etter Lov om innskuddspensjon, skal den årlige innbetalingen til denne ordningen utgjøre minst X % av beregningsgrunnlaget (lønn 2G). Dersom partene velger å inngå avtale etter Lov om foretakspensjon, skal pensjonsavtalen gi en ytelse på minst XX % (ved 30 års opptjeningstid) av den enkelte arbeidstakers lønn i minst 10 år etter fylte 67 år. Senere i forhandlingene ble kravet presisert til å gjelde 3 prosent ved ordninger etter lov om innskuddspensjon og 61 prosent ved ordninger etter lov om foretakspensjon. Det var ikke mulig å nå fram med dette kravet. Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og NHO avviste ethvert krav om avtalefesting av pensjon. I sluttfasen av meklingen gikk TBL og NHO med på et bilag til overenskomsten som inneholdt følgende hovedpunkter: en felles oppfordring om å etablere tjenestepensjonsordninger på den enkelte bedrift en plikt til å til å drøfte alle sider ved det offentlige pensjonssystemet og tjenestepensjon for alle grupper av ansatte og at det skal settes opp protokoll fra drøftingene en plikt for partene til å gi informasjon som kan bidra til at det blir etablert tjenestepensjonsordninger

12 en bestemmelse om at en ved mellomoppgjøret i 2003 skal drøfte erfaringene med det arbeidet som er gjort for å følge opp bilaget og hva som kan gjøres for ytterligere å stimulere til at det etableres tjenestepensjon i de enkelte bedrifter. Fellesforbundet satte i verk et omfattende informasjonsopplegg vedrørende tjenestepensjonsbilaget. Det ble utarbeidet en brosjyre om ulike muligheter for tjenestepensjon, om de ytelser en vil få under forutsetninger fra folketrygden og hvordan en skulle gå fram på den enkelte arbeidsplass for å oppfylle de bestemmelser som var nedfelt i bilaget om tjenestepensjon. I tillegg til dette arrangerte forbundet i samarbeid med SpareBank1 49 konferanser over hele landet, hvor alle lederne i bedriftsklubbene ble invitert. På disse konferansene møtte det nærmere tillitsvalgte. De ble i hovedtrekk avholdt i september Formålet med konferansene var: å gi en innføring i overenskomstenes bilag om tjenestepensjoner å gi en innføring i sentrale elementer i folketrygden å sette deltakerne i stand til å gjennomføre drøftinger iht. til intensjonene i bilaget AVTALEFESTET PENSJON - AFP Det er i perioden foretatt en del endringer i vedtektene for AFP i tillegg til at arbeidsgivers premie er økt. Karenstiden er økt fra ett til to år, det vil si at en bedrift må stå tilsluttet ordningen i minimum to år før noen får rett til pensjon. Delpensjoner kan avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om den stillingsprosenten som måtte passe, og sammen kan de også avtale endringer i løpet av pensjonsperioden. Nye delpensjonsregler trådte i kraft den 1. august Disse går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten fra fylte 62 år og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til 60 prosent av tidligere inntekt, skal vedkommende få 40 prosent av full pensjon. I prinsippet skal pensjonen avkortes fra første krone. Av administrative grunner ble det lagt inn et slingringsmonn, eller toleransebeløp, på kroner, for å forhindre at ethvert avvik i inntekten skal føre til justeringer i pensjonen. Det tidligere fribeløpet på 1 G ble som en konsekvens av adgangen til deltids-afp tatt bort. Etter protester fra blant annet fagbevegelsen foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett at toleransebeløpet skulle heves til kr Dette ble vedtatt å gjelde fra 1. januar JURIDISK BISTAND Råd, veiledning og eventuell juridisk bistand har utviklet seg til å bli et stadig viktigere redskap for å ivareta medlemmens interesser. Nær samtlige saker hvor forbundet har behov for juridisk bistand håndteres av LOs jurister. Saksmengden i landsmøteperioden var økende. Spesielt gjaldt dette antallet yrkesskadesaker, men også i forhold til stillingsvern i forbindelse med oppsigelser, nedbemanning, omorganiseringer i bedriftene/ outsourcing, bedriftsnedleggelser, utflagging osv. I tillegg kommer øvrige saker forbundet har behov for juridisk bistand i. Dette gjelder tarifftvister, organisasjonstvister osv. I det alt vesentlige er saker vedrørende medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår avsluttet med resultater som medlemmene har akseptert.

13 INTERNASJONALT SAMARBEID MED TARIFFSPØRSMÅL GENERELT Forbundet har i landsmøteperioden hatt medlemskap i seks internasjonale, seks europeiske og fire nordiske bransjeføderasjoner. De europeiske føderasjonene arbeider i hovedsak med tariffkoordinering, men også med næringspolitikk, konsernspørsmål og miljø/arbeidsmiljø, særlig overfor kommisjonen og andre EU-institusjoner. De internasjonale føderasjonene arbeider hovedsakelig med direkte solidarisk virksomhet overfor mindre heldig stilte søster- og broderforbund i fattige land og kampen for en rettferdig verdenshandel. De nordiske føderasjonene er etter hvert blitt svært viktige organer for forberedelse av nordiske standpunkter i saker som behandles i de europeiske føderasjonene. I mindre utstrekning er de nordiske føderasjonene koordineringsinstanser overfor de internasjonale føderasjonene. Men de gjør fortsatt en del arbeid som har rent nordisk innretning. I de nordiske og europeiske bransjeføderasjonene har tariffkoordinering og utvikling av en sosialdialog på bransjenivå skutt fart i landsmøteperioden. Med sosialdialog menes enten trepartsdialog mellom arbeidsgiverorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon og kommisjonen, eller topartsdialog uten kommisjonen TARIFFKOORDINERING EMF (europeisk metall) har gått i spissen for å utvikle verktøy for intern tariffkoordinering på europeisk nivå. Europeisk tariffkoordinering har blitt stadig mer aktuelt, nå sist med innføringen av felles valuta. En database er utviklet for å fremme kontakt mellom de europeiske metallforbundene og for å sikre at utviklingstrekk i nasjonale forhandlinger rapporteres umiddelbart. Denne databasen har ETUF-TCL (europeisk teko) knyttet seg til. EMCEF (europeisk kjemi og papir) har valgt å forsøke å utarbeide en egen database med samme utgangspunkt. De fleste av våre europeiske bransjeføderasjoner har utviklet det de kaller avtaleprotokoller. Det er områder der forbundene er enige om viktige krav som skal fremmes ved nasjonale forhandlinger. Man anser at felles krav fra hele den europeiske fagbevegelsen vil gjøre det vanskelig for arbeidsgivere å begrunne avslag med at kravene ikke kan godtas av konkurransehensyn. EMF var tidlig på banen også når det gjelder europeiske forhandlingsprotokoller, og vedtok allerede i 1997 et arbeidstidscharter som krever begrenset årlig arbeidstid og overtid. Senere har EMF vedtatt en lønnskoordineringsregel, som sier at lønnskrav skal tilsvare inflasjonen pluss en balansert andel av produktivitetsveksten. Disse felles kravene har som mål å unngå sosial dumping i Europa. Både EBTF (europeisk bygning) og ETUF-TCL har sluttet seg til disse vedtakene med noen individuelle tilpasninger. Flere av de europeiske bransjeføderasjonene har også vedtatt felles krav til etter- og videreutdanning. EMFs krav ble vedtatt på EMFs avtalekonferanse som Fellesforbundet arrangerte i samarbeid med de andre norske medlemsforbundene i juni 2001 i Oslo.

14 Konferansen samlet 120 deltakere fra de fleste land i Europa. De vedtok i tillegg et dokument som angir retningen forbundet ønsker at partsforholdene i Europa skal utvikle seg. ETUF-TCL har i tillegg vedtatt felles krav til likelønn mens EBTF har konsentrert seg mer om arbeidsmiljø og arbeidsvandring. Arbeidet med å styrke regionale forhandlingsnettverk har også hatt prioritet i perioden. I metallsektoren tok Fellesforbundet tidlig initiativ til gjensidig deltakelse i de nordiske forbundenes nasjonale forhandlingsprosesser. Dette er nå godt utbredt særlig i metallsektoren i hele Europa. Man er også kommet et stykke på vei når det gjelder reell støtte over landegrensene i en streikesituasjon. Særlig er arbeidet konsentrert rundt det å hindre grenseoverskridende streikebryteri, men etter hvert vil det utvikles ulike modeller for sympatiaksjoner, hvilket Fellesforbundet så et eksempel på under IG Metalls streik i fjor høst i Tyskland DEN EUROPEISKE SOSIALDIALOGEN Sosialdialogen er en formell prosess der partene i arbeidslivet har faste møter om viktige saker av felles interesse. Generelt er sosialdialogen lite utviklet i industribransjene. Utviklingen av bransjedialogen varierer sterkt fra bransje til bransje, avhengig av arbeidsgivernes vilje og interesse. Teko-bransjene var lenge de eneste industribransjene som hadde en formell sosialdialog. Både innen tekstil- og bekledning, lær og garveri møtes partene formelt hver 3. måned og har utviklet et avtaleverk, særlig med hensyn til barnearbeid, men også de andre grunnleggende ILO-konvensjonene. Partene har også utformet politiske standpunkter på områder som varemerking, miljø og utdanning. I metallsektoren har arbeidet møtt sterk motstand fra arbeidsgiversiden, og det har ikke lykkes å få i stand en formell dialog med hovedarbeidsgiverorganisasjonen WEM. Derimot har det lyktes å innlede formelle samtaler med verftsarbeidsgiverne og arbeidsgivere i stålindustrien. Det foreligger ingen resultater så langt. Den bransjen som har kommet lengst på dette området er landbruket. Det skyldes at landbrukspolitikken i EU er en svært sentral del av unionens virksomhet. Partene i landbruket undertegnet allerede i 1978 en avtale om begrensning i arbeidstid. I 2002 signerte EFFAT (europeisk landbruk) en avtale med arbeidsgiverorganisasjonen COPA om yrkesutdanning/ fagopplæring. Partene ble samtidig enige om å etablere en kommisjon som skal bidra til å følge opp avtalen nasjonalt. Hovedpunktene i avtalen er krav til grunnleggende yrkesutdanning, utdanningsprogrammer, kartlegging av realkompetanse og en koordinering av fagbrevstandard. Organisasjonene er videre enige om å etablere en dialog om HMS-spørsmål fra mai I byggebransjen har partene EBTF og FIEC lenge hatt samtaler om fagopplæring, erfaringer med fri bevegelse av arbeidskraft og utstasjoneringsdirektivet, arbeidsvandring, HMS og også lønns- og arbeidsvilkår, som vanligvis er tabuområder i slike samtaler. Resultatene lar vente på seg, men arbeidet fortsetter. I papirbransjen er dialogen mellom EMCEF og CEPI konstruktiv, men også her lar resultatene vente på seg.

15 Den bransjeoverskridende sosialdialogen har stått forholdsvis stille en stund. Forhandlingene om vikarbyråer ble avsluttet uten resultat, og kommisjonen har måttet ta over og vil fremme et direktivforslag. Men hovedorganisasjonene vedtok i 2002 et treårig handlingsprogram der en rekke prioriterte områder ble foreslått som aktuelle temaer. Det skal innledes forhandlinger om stress i arbeidslivet i høst. Fellesforbundet er aktivt engasjert i denne prosessen både gjennom det arbeid LO gjør og gjennom den posisjon våre europeiske bransjeføderasjoner har i DEFS-systemet (europeisk LO) GLOBALE FAGLIGE RETTIGHETER Fellesforbundet har engasjert seg aktivt både overfor LO, myndigheter og våre internasjonale bransjeføderasjoner for å sikre et sett av minstestandarder i internasjonal handel. I løpet av landsmøteperioden har både Verdensbanken og IMF akseptert at de åtte grunnleggende ILOkonvensjonene skal ligge til grunn for deres arbeid, men konkrete resultater lar vente på seg. Dialogen mellom våre internasjonale føderasjoner og IMF/Verdensbanken har imidlertid bedret seg betraktelig. Norske myndigheter har uavhengig av politisk farge forpliktet seg til å framføre kravet om sosiale klausuler overfor blant annet WTO, men det mangler mye på å få et flertall i WTO for denne innfallsvinkelen. Forbundet har også engasjert seg i en rekke enkeltsaker verden rundt der det har forekommet klare brudd på særlig retten til å organisere seg og forhandle kollektivt. I mange av disse sakene har partene kommet fram til akseptable løsninger. Fellesforbundet har i samarbeid med ICEM, framforhandlet en global minstestandardavtale om grunnleggende faglige og menneskerettigheter for ansatte i Norske Skog konsernet. Avtalen som ble underskrevet i juni 2001, er den første i sitt slag innen verdens treforedlingsindustri. På LO-kongressen i 2001 fikk forbundet gjennomslag for at LO også skal arbeide for å få etablert globale konsernavtaler. 3.7 KONSERNFAGLIG SAMARBEID Arbeidet med å forbedre de bedriftsdemokratiske ordningene, både nasjonalt og internasjonalt, har vært høyt prioritert i landsmøteperioden og spesielt i forhold til LO-kongressen og hovedavtaleforhandlingene, men hovedavtaleforhandlingene ga ikke de ønskede forbedringene. Det ble i perioden vedtatt flere direktiver i EU som ventes å få en positiv utvikling på sosialdialogen og arbeidstakerinnflytelse. Her trekkes særlig fram direktivet om informasjon og konsultasjon i nasjonale selskaper, og direktivet om medbestemmelse i europeiske selskap. Sistnevnte ble vedtatt i oktober 2001 og vil, når det trer i kraft i 2004, gi ansatte i selskap som etableres som europeiske selskap rett til representasjon i styringsorganene i tillegg til forbedrede informasjons- og konsultasjonsregler. Forbundet har arbeidet gjennom sine bransjeføderasjoner for å etablere faglige retningslinjer for medbestemmelse i disse selskapene. Revisjonen av direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (ESU) har også vært et område hvor forbundet har vært aktiv i bransjeføderasjonenes arbeidsgrupper. Direktivet skulle vært påbegynt revidert allerede i 1999, men dette har blitt forsinket bl.a. i påvente av vedtakelsen av de to forannevnte direktivene. Kommisjonen har nå varslet at revisjonen vil starte høsten 2003 med en høring av arbeidslivets parter på europeisk nivå. Med den stadig økende konserndannelsen og internasjonaliseringen blant norske selskap, har viktigheten av å etablere konsernfaglig samarbeid mellom tillitsvalgte blitt stadig større. Dette gjelder både etablering av nasjonale konsernutvalg, konserntillitsvalgt og europeiske

16 samarbeidsutvalg. Forbundet har vært aktive på dette området i landsmøteperioden, og har avholdt både sentrale og lokale kurs samt ytt bistand i form av informasjon, råd og veiledning ved etablering av slike avtaler. Dette har blant annet bidratt til at det i perioden er forhandlet fram mange avtaler om nasjonale konsernutvalg og europeiske samarbeidsutvalg innen forbundets områder. De aller fleste norske konsern innen Fellesforbundets avtaleområder, som er omfattet av direktivet om europeiske samarbeidsutvalg, er nå dekket. Men det vil stadig komme nye konsern til som følge av fusjoner og oppkjøp, og ikke minst ved EUs utvidelse østover. Et av problemene er at de registre forbundet har tilgang til, ikke gir tilstrekkelig informasjon om eierstrukturen i konsernene. Behovet for bedre tilgang til opplysninger om konsern i enhetsregisteret har forbundet tatt opp med myndighetene flere ganger, og Fellesforbundet fikk det også inn i det prinsipielle handlingsprogrammet vedtatt på LO-kongressen 2001.

17 ARBEIDSLIV OG SAMFUNNSPOLITIKK Både forbundets medlemmer og de bedriftene disse arbeider i, er av på svært mange områder også avhengige av den generelle samfunnsutviklingen, velferdssamfunnet, den økonomiske politikken som føres osv. I dette kapitlet tar vi derfor for oss en del området innenfor arbeidsliv og samfunnspolitikk som forbundet har arbeidet med i landsmøteperioden. 4.1 UTVIKLINGEN I ARBEIDSMARKEDET Sysselsettingen økte hvert år i landsmøteperioden. Tabellen nedenfor viser utviklingen innenfor viktige næringer. Sysselsettingen økte med i alt ansatte i perioden. I industrien gikk sysselsettingen ned med I bygg og anlegg økte derimot sysselsettingen med Tabell 4-1: Sysselsatte etter næring. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Årsgjennomsnitt. Tall i tusen. Næring/Bransje I alt Jordbruk og skogbruk Fiske Olje- og gassutvinning Industri Mat, nytelsesmidler Tekstil, klær, sko Trevarer Treforedling Forlag, grafisk Oljeraffinering, kjemisk gummi og plast Mineralprodukter Metaller og metallvarer Maskiner o.l Elektro, optikk Transportmidler Møbler, annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå Økningen i sysselsettingen var imidlertid ikke stor nok til å hindre høyere arbeidsledighet. Ved utgangen av 2002 var registrert helt ledige hos Aetat av de ledige hadde bakgrunn i industrien. Antallet på tiltak var ca Dette er historisk lavt i forhold til antall ledige UTFLAGGING Norges Bank fører statistikk over direkteinvesteringer, det vil si kjøp av mer enn ti prosent av aksjene i et foretak. I begynnelsen av landsmøteperioden var kapitalstrømmen fra utlandet til Norge større enn kapitalstrømmen fra Norge til utlandet. På slutten av perioden var bildet snudd. I 2002 ga direkteinvesteringene en netto kapitalutgang på 32,5 milliarder kroner.

18 Dette viser at norske bedriftseiere satser stadig mer av sin kapital i utlandet samtidig som utlendinger investerer mindre i Norge. Det ble også klart mot slutten av perioden av svært mange bedriftseiere vurderer utflagging. Utflagging rammer nå de aller fleste bransjene, ikke bare arbeidsintensiv industri. Fellesforbundet har først og fremst prøvd å møte denne utfordringen gjennom engasjement i økonomisk politikk og næringspolitikk. Krav om gode og forutsigbare rammevilkår for næringslivet har blitt fremmet i en rekke sammenhenger. Forbundet har også assistert klubber i enkeltbedrifter som har vært truet av utflagging USERIØSE AKTØRER Representantskapet i Fellesforbundet gjorde den 24. mai 1998 følgende vedtak, under punktet om prioriterte arbeidsoppgaver for 1999: I tillegg bør det utarbeides en handlingsplan mot useriøse aktører innenfor våre bransjer som innbefatter aktiviteter på alle forbundets organisasjonsnivåer. Forbundet har registrert en utvikling i retning av at bedriftene ønsker en kjerne av ansatte, og bruker innleid arbeidskraft, kontraktører og midlertidige ansatte i større grad. Dette er urovekkende og fører til ansvarsoppsmuldring, dårlig oversikt, og at det åpnes adgang for useriøse bedrifter ute i forbundets bransjer. Dette igjen har ført til svart arbeid og usikre arbeidsforhold. Når ansvaret smuldrer opp og useriøse aktører slipper inn på våre arbeidsplasser, blir resultatet svekket arbeidsmiljø. Forbundet har utarbeidet et veiledningshefte for tillitsvalgte. Dette heftet omtaler de verktøy som man lokalt har for å begrense eller stoppe omfanget av useriøse aktører. Heftet tar for seg problematikken omkring forskjellige temaer hvor useriøse aktører opptrer. Det være seg innog utleieproblematikken, kontraktører, svart arbeid, utenlandsk arbeidskraft, konkursryttere. Heftet gir forslag til løsninger på hvordan man kan angripe problemene. Heftet er redigert etter at det ble vedtatt endringer i lovverket vedrørende inn- og utleie, og andre bestemmelser. Etter at heftet ble utarbeidet ble det laget et kortkurs om temaet. Kurs er avholdt i nesten samtlige regioner over flere år, og det ble gitt en ekstrabevilgning til dette tiltaket. Useriøse aktører har dermed blitt satt høyere opp på dagsorden ute i lokalapparatet, og engasjementet har vært stort blant tillitsvalgte innen alle bransjer i forbundet. Fellesforbundet har engasjert seg videre på dette temaet også internasjonalt, bl.a. innen NBTF som er munnet ut i en nordisk handlingsplan mot useriøse aktører. Et stort problem når det gjelder useriøse aktører innen bygningsbransjen spesielt, er at byggeplassene ofte er satt sammen av veldig mange aktører, og det er vanskelig for tillitsvalgte å skaffe seg en fullstendig oversikt over alle firmaer som er inne. Derfor er det er nå startet opp et prosjekt i samarbeid med BNL som skal prøve ut et bedre kontrollsystem på byggeplassene for å luke ut useriøse aktører. I dette prosjektet deltar også Skattedirektoratet, Politidirektoratet, Tolldirektoratet og Arbeidstilsynet. Siden useriøse aktører ofte opptrer ulovlig, og prøver å skjule sin virksomhet, er det vanskelig å få oversikt over omfanget av useriøs virksomhet. Derfor har forbundet bedt FAFO gjennomføre et prosjekt som skal rette søkelyset på hvor omfattende problemet med useriøse bedrifter er innenfor våre områder. Det er kjent at problemet har vært størst innenfor bygg- og anleggs-

19 sektoren, men også andre sektorer er berørt. Derfor vil prosjektet også ta for seg verkstedindustrien og se på situasjonen innenfor jordbruk og gartnerier. I prosjektet ønsker forbundet å se på om useriøse konkurrenter er et stort problem, hvilke virkemidler som blir tatt i bruk, i hvilken grad bedriftene blir tvunget til å være med på en negativ utvikling og hvilke tiltak som blir vurdert som aktuelle for å motvirke problemet. Også ved tariffrevisjonen 2002 prioriterte forbundet dette området. Dette resulterte bl.a. i en bestemmelse i Fellesoverenskomsten for byggfag om forhandlingsplikt ved bortsetting av arbeid. Flere av de andre overenskomstene fikk også inn nye tilsvarende bestemmelser for å øke de tillitsvalgte innflytelse ved bortsetting av arbeid ARBEIDSINNVANDRING Det har i løpet av perioden vært en økning i arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØSområdet. Fellesforbundet har registrert at det i økende grad mangler dokumentasjon om arbeidstakernes bakgrunn slik det stilles krav om i lov- og regelverk. Det ble avdekket lovbrudd i enkelte tilfeller. Forbundet tok på denne bakgrunn initiativ til en samordning mellom berørte forbund og LO for å drøfte hvordan man kan møte utfordringene på området. Forbundet er opptatt av å finne løsninger på hvordan det kan opprettes et åpnere og bredere samarbeid mellom arbeidslivets organisasjoner og myndighetene når det gjelder behandlingen av denne typen saker. Bl.a. bør det være en fast rutine at myndighetene innhenter uttalelse fra arbeidslivets organisasjoner, noe som sjelden skjer, men som regelverket åpner for. I et høringssvar om arbeidsinnvandring støttet forbundet LO i at kvoten for spesialister/fagutdannede fra land utenfor EØS kunne settes til i I et annet høringssvar uttrykte forbundet skepsis til en oppmyking av reglene for arbeidsinnvandring til også å gjelde ufaglært arbeidskraft. I siste halvdel av perioden økte arbeidsledigheten, samtidig som det ikke ble gjort tilstrekkelig for å få arbeidsledige i arbeid. Dersom myndighetene åpnet for arbeidsinnvandring av ufaglært arbeidskraft, mente forbundet at de må få samme rettigheter og plikter som andre arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkår skal ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Forbundet har gitt veiledning og informert på konferanser om regelverk og samarbeid mellom ulike forvaltningsorgan. Forbundet har avdekket at et betydelig antall ikke får norske lønnsog arbeidsvilkår, og har ved flere anledninger påpekt det problematiske med for dårlig samarbeid over forvaltningsgrensene og vist til behovet for sterkere kontroll- og sanksjonsmuligheter. 4.2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ARBEIDSMILJØ ARBEID MED ISOCYANATER Forbundet har sammen med Norsk Bilbransjeforbund deltatt i referansegruppen for prosjektet Isocyanater i bilbransjen. I trinn 1 i prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse i bransjen. Rapporten fra denne undersøkelsen avdekket et stort opplæringsbehov når det gjelder riktig bruk av isocyanater. I trinn 2 i prosjektet skal det lages et kursopplegg vedrørende isocyanater tilpasset bilbransjen. Dette arbeidet er godt i gang. Forbundet har også deltatt i ad hoc-grupper nedsatt av henholdsvis Nordisk Metall og Nordisk bygg- og trearbeiderføderasjon. Arbeidet i ad hoc-gruppene har vært rettet mot EU for å få vedtatt felles måleprosedyrer og regler i forbindelse med varmt arbeid.

20 PCB I ELDRE BYGNINGSMASSER Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet for å ivareta den utførende helse og sikkerhet i arbeid med PCB. Målet for gruppen er å løse arbeidsmiljøproblemene som oppstår på grunn av tidligere bruk av PCB i byggevarer og i byggeprosessen. Prosjektet er delt inn i tre faser og har en kostnadsramme på ca. 2,6 millioner kroner. Prøvekurs for arbeidstakere som skal drive PCB-sanering startet opp i IA INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Sykelønnsordningen har vært utsatt for press i landsmøteperioden. De borgerlige partiene har programfestet tilstramminger i ordningen, bl.a. ved å innføre karensdager. Forslag om svekkelser i sykelønnsordningen ble også reist av Sandman-utvalget som la fram sin innstilling i september Etter at denne var avgitt, innledet Regjeringen og partene i arbeidslivet forhandlinger om en avtale om inkluderende arbeidsliv. Høsten 2001 ble Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en avtale hvor målene er at: sykefraværet skal reduseres med minst 20% flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid den reelle pensjonsalderen skal økes. Det ble i første halvdel av 2002 arrangert 64 IA-konferanser i forbundets regi rundt om i landet. I tillegg ble det distribuert omfattende materiell og skjemaer for rapportering om inngåtte avtaler. Ca. ti prosent av bedriftene forbundet har tariffavtale med hadde inngått avtale om IA ved utløpet av Forbundet har samarbeid med blant andre Teknologibedriftenes Landsforening og Norges Bilbransjeforbund om å få flest mulig bedrifter til å inngå IA-avtale. Forbundet har utarbeidet en IA-brosjyre og innledet om IA på arrangementer i regi av avdelinger og regioner. Forbundet har hatt et stort engasjement og vært en aktiv deltaker i LOs forum for inkluderende arbeidsliv NY LOV FOR ARBEIDSLIVET Forbundet har deltatt i LOs referansegruppe i henhold til LO-kongressens vedtak om å utarbeide ny arbeidslivslov. Referansegruppen har behandlet de problemstillinger som er utarbeidet av sekretariatet for arbeidslivslovutvalget og gitt innspill til LOs representant i utvalget. Temaer som er viet spesiell oppmerksomhet er: kontroll og overvåking diskriminering medbestemmelse bedriftshelsetjenesten mer forebygging/hindre utstøting arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepet arbeidstid virksomhetsoverdragelser

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen

A. Generelt. Gjennomgang av allmenngjøringsordningen År 2012, den 12. september ble det gjennomført tariffrevisjon av Overenskomst for Kraftlinjefirmaene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Til stede: Fra Norsk Arbeidsmandsforbund:

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Pakkerioverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Anne Rønningsbakk klubbleder, Nr 1 Trykk

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten

Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Tariffrevisjonen 2014 Fellesforbundets krav til revisjon av Avisoverenskomsten Fellesforbundets forhandlingsutvalg Knut Øygard forhandlingsleder, Fellesforbundet Tone Granberg Løvlien klubbleder, Dagbladet

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG

RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG RIKSMEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-070 mellom NORSK OLJE- OG PETROKJEMISK FAGFORBUND på den ene side og OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Oljeserviceavtalen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien.

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. Tilstede: For Kjemisk Forbund: Birger Blomkvist For arbeidstakerne: Ståle Pettersen,

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

FELLESFORBUNDETS KRAV VED TARIFFREVISJONEN 2014

FELLESFORBUNDETS KRAV VED TARIFFREVISJONEN 2014 FELLESFORBUNDETS KRAV VED TARIFFREVISJONEN 2014 Glassoverenskomsten Kravene til endringer i overenskomstene er markert slik: krav om endringer av eksisterende, eller nye tekster er markert med understreket

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014

ARBEIDSGIVERINFORMASJON NR 7 2014 Kontaktpersoner: Terje Hovet Tlf: 95 14 08 60 Iselin B. Seeberg Tlf: 95 21 85 69 Geir Engen Tlf. 95 19 90 67 Therese Korsmo Pedersen Tlf: 97 73 68 22 A. ENIGHET ETTER MEKLING I AVISBUDOPPGJØRET B. LUNSJSEMINAR

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret!

DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Handel og Kontor i Norge Svarsending 1030 0090 Oslo DINE RETTIGHETER VERDT Å KJEMPE FOR! velg side foran tariffoppgjøret! Tid for fellesskap og rettferdighet! Nå er det igjen klart for tariffoppgjør mellom

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering

VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering VERDT Å VITE OM: forhandling, streik og permittering Medlemsinformasjon fra Norsk Sjøoffisersforbund 2014 Innhold: Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Hvis Norsk Sjøoffisersforbund streiker Hvis et annet

Detaljer

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010

Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter. Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Konferanse om lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret for Abelia-bedrifter Alle bedrifter som er bundet av avtaler med LO - NTL, FLT, EL & IT, Handel og Kontor, Fagforbundet:

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK

TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK TARIFF- OG KONFLIKTORDBOK ARBEIDSTVISTLOVEN OG TJENESTETVISTLOVEN Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister) gjelder for kommunesektoren, Spekterområdet og privat sektor, og Tjenestetvistloven (lov om offentlige

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig tilbud til ledere, ingeniører

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo

Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger. Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Lønnsoppgjøret og tjenestepensjon sentrale problemstillinger Pensjonsforum 4. mars 2016 Sven Iver Steen og Jon M. Hippe Arntzen de Besche og Fafo Hva strides det om hvor? Vet ikke helt ennå krav Frontfaget

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011

Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Ved advokat Caroline L. Weedon Heide - 31. mars 2011 Kurstilbud - Norkorn Advokat Caroline Weedon Heide og Forhandlingssjef Camilla Schrader Roander. NHO Mat og Bio Foto: Jo Michael 01.04.20111 Mest relevante

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

MEKLINGSMANNENS FORSLAG

MEKLINGSMANNENS FORSLAG MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-057 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND på den ene side og MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Pakkeriavtalen Økonomi:

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Forslag nr 1: Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Begrunnelse: Tannreparasjoner må sidestilles med øvrig helsetjeneste, og finansieres

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING Møtested: Malmplassen Gjestegård Møtedato: 21.06.2012 Tid: kl. 09.00 KOMMUNESTYRET Saksnr. Tittel SAKLISTE 57/12 TARIFFREVISJONEN 2012 - URAVSTEMNING Tolga, 14.juni 2012 Ragnhild

Detaljer

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF

på flyteriggene www.nopef.no Faktafolder fra NOPEF N O P E F på flyteriggene Faktafolder fra NOPEF NOPEF - fagforbundet for ansatte i oljeindustrien Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund er det desidert største og mest innflytelsesrike fagforbundet for

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

KRAV TIL FORHANDLINGER MED NORGES REDERIFORBUND 2004 - TARIFFAVTALE FOR FLYTTBARE OFFSHOREINNRETNINGER SAMT PLATTFORMBORING M.V.

KRAV TIL FORHANDLINGER MED NORGES REDERIFORBUND 2004 - TARIFFAVTALE FOR FLYTTBARE OFFSHOREINNRETNINGER SAMT PLATTFORMBORING M.V. 1 Stavanger 25. mai 2004 NOPEFs KRAV TIL FORHANDLINGER MED NORGES REDERIFORBUND 2004 - TARIFFAVTALE FOR FLYTTBARE OFFSHOREINNRETNINGER SAMT PLATTFORMBORING M.V. PÅ PERMANENT PLASSERTE INNRETNINGER PÅ NORSK

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016

Tariffinformasjon. Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Tariffinformasjon Til våre medlemmer omfattet av Industrioverenskomsten Oslo, 29. mars 2016 Mekling og mulig streik Parat og Norsk Industri ble ikke enige i årets revisjon av Industrioverenskomsten. Det

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Ot.prp. nr. 59 (1999-2000) Om midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 2. juni 2000, godkjent i statsråd

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer