ÅRSMELDING Årsmelding 2014 vedtatt: Holtålen kommunestyre den sak 20/15.

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014 vedtatt: Holtålen kommunestyre den sak 20/15.

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Skatt og rammetilskudd... 4 Renter og avdrag... 4 Investeringsregnskapet... 4 Balanseregnskapet... 5 Drift rammeområdene... 5 Økonomi knyttet til flommen... 6 Rammeområde Ikke-økonomiske mål RO Rammeområde Skoler Bibliotek Kulturskole Barnehager Rammeområde Sosialkontoret - NAV Barnevern Legekontor Fysioterapien Helsesøstertjenesten Psykisk helse Intermediæravdeling(samhandlingsreformen) Felles Pro Holtålen sykehjem Kjøkkenet Optimus Hjemmetjenesten Trygdeboliger Rehabiliteringsteamet Rammeområde Oppmålingsavdelingen Bygningsdrift Anlegg VAR Rammeområde Rammeområde Kirkelig fellesråd Rammeområde 7 Næring og Kultur Sykefravær: Kultur Næring Landbruk Rammeområde Holtålen utleiebygg Rammeområde 9 Ålen skisenter Ålen skisenter - regnskap Politikerkapital Humankapital

3 Forord Holtålen kommunes største utfordring er økonomien. Kommunen hadde også i 2014 et udekket underskudd. Dette betyr at vi ikke har balanse mellom ressurstilgang og ressursbruk. Med denne bakgrunn ble kommunen registrert på den såkalte ROBEK-lista. Kommune vil kunne løse de formelle utfordringene knyttet til dette med gjennomføring av lenge planlagt aksjesalg. Imidlertid vil dette være en engangsinntekt, og vi må fortsatt jobbe med å redusere aktivitetsnivået. Underskuddet i 2014 kan sies å skyldes svikt i skatt og rammetilskudd, men vi hadde dessverre også overforbruk på en del tjenesteområder, spesielt helse- og sosialtjenesten Når det gjelder kommunens kapitalregnskap er dette bragt i balanse i 2014 igjennom låneopptak mm. Det er imidlertid gjort mye de siste årene i Holtålen kommune. Antall årsverk er redusert med ca. 25 siden , og med ca. 6 i Kommunens sykefravær har imidlertid økt fra ca. 6 % de senere år til nesten 9 % i Sykefravær er vanskelig tema, men en mulig årsak kan være at bemanningen etter hvert blir så knapp at vi i mindre grad kan tilrettelegge for de arbeidstakerne som av ulike årsaker ikke fungerer optimalt. Befolkningen er grunnlaget for kommunens drift. I 2014 ble kommunens folketall redusert med 10 til Dette skyldes i sin helhet langt flere døde enn fødte. Flyttebalansen var positiv også i 2014 (+6) Kommunebarometeret, som er en sammenstilling av KOSTRA-data for norske kommuner vedlegges årsmeldingen. Kommunen er rangert som ca. nr. 100, men scorer meget godt på delområder. Spesielt innen skole og barnevern driver vi bra. Det spesielt økonomi som dra oss ned. Det er imidlertid viktig å påpeke at på de siste årene har forbedret oss på mange områder. Dette tilsier at tjenesteproduksjonen vår er av god kvalitet. Vi driver heller ikke spesielt dyrt på de fleste områder. Dette bekreftes både av Kommunebarometeret og det arbeidet kommunen er med i som ROBEK-kommune Ålen, 16. april 2014 Marius Jermstad Rådmann 3

4 Skatt og rammetilskudd Kommunens skatteinngang ble på kr , noe som er mer enn i I forhold til revidert budsjett er dette mindre enn budsjettert. Det er utskrevet eiendomsskatt med , som er mindre enn budsjettert. Skattesatsen var 5 0/00 for boliger med mer og 7 0/00 for verker og bruk. Kommunen fikk inn i rammetilskudd. Dette er høyere enn i 2013 men mindre enn budsjettert. Kommunen fikk inn i andre generelle statstilskudd, lavere enn budsjettert. Totalt sett fikk kommunen mindre i skatteinngang, eiendomsskatt, rammetilskudd og generelle statstilskudd i forhold til budsjett. Renter og avdrag Kommunen har utgiftsført netto i avdrag, mer enn budsjettert. Kommunen har bundet rentene på sine lån i stor grad, for å sikre en forutsigbar rentekostnad. Det vises til note 6 s. 15 i regnskapet. Gjennomsnittlig veid rentesats er på 2,86 % for rentebindingene. Flytende rente påvirker dette tallet i positiv retning. Anslått snittrente pr årsskiftet var på ca 2,5 %. Ca. 30 % av kommunens lånemasse har flytende lån, mens resten er rentesikret på ulik løpetid. Det er ikke i tråd med finansreglementet (50/50). Kommunen ville kunne hatt lavere renteutgifter med mer flytende, men samtidig har en vurdert at de lange nivåene er så gode, at behovet for forutsigbarhet og antatt gunstig nivå fremover er tillagt mest vekt. Dette er fortløpende kommunisert med formannskapet Kommunens brutto renteutgifter var på kr , noe som er høyere enn budsjettert. Kommunen har imidlertid høyere renteinntekter, inkl. utbytte, slik at netto renteutgifter ble høyere enn budsjettert. Kommunes dårlige likviditet har påvirket dette negativt. Investeringsregnskapet Kommunens investeringsregnskap legges frem med i balanse. Da er tidligere udekket finansieringsbehov på inndekket. Videre er det gjort en tilbakeføring til Gaulafondet med 2 mill. Dette har vært mulig med å nytte ubrukte lånemidler som har fremkommet i hovedsak ved at prosjektet omsorgsboliger ikke ble gjennomført. Gjenoppbyggingen etter flommen i Ålen sentrum ble overført til investeringsregnskapet i samråd med revisor. Det vises til egne kommentarer under kapitel om flom. Investeringsregnskapet viser også et forbruk på flerbrukshall på ca 2 mill. Dette er sluttoppgjøret, som ble signalisert i egen sak, men som rådmannen antok kom på Flerbrukshallen er med dette avsluttet i regnskapet og finansiert med overskytende midler i investeringsregnskapet.. Selv om en i 2014 har hatt en noe bedre oppfølging av investeringsregnskapet, jfr. Kommentarer for 2013, er det fortsatt et potensiale på dette området. Det er også et 4

5 potensiale på å anslå gjenstående investeringene neste år, jfr boliger i Sakslia som ble utgiftsført med 1,7 mill i 2014, uten at dette var budsjettert (tilsvarende underforbruk i 2013) Oppsummert er nå investeringsregnskapet ajour, både med udekkede underskudd og overførte investeringer, selv om dette har medført et høyere låneopptak i 2014 enn investeringsnivået skulle tilsi. Balanseregnskapet Kommunen har samlede eiendeler bokført til ca. 593 mill, en økning på ca 18 mill fra Av dette utgjør pensjonsmidler vel 217 mill mot 199 mill i 2013 dvs. hele økningen i balansen, og en motpost på 271 mill, en økning på 10 mill som pensjonsforpliktelser på den andre siden av balansen. Kommunen har balanseført et premieavvik på 16,7 mill, en økning på 4,9 mill fra Dette er pensjonspremie som er betalt, men ikke utgiftsført. Kommunens rentebærende gjeld er på 221 mill. Dette inkluderer gjeld knyttet til selvkostområder 22 mill og 11 mill er videreutlånslån. Gjeld som belaster driften er derfor på kr 188 mill. Kommunens omløpsmidler (likviditet) er på 43,6 mill. Kommunens likviditet er bedret med at arbeidskapitalen (note 1) er bedret med 3,7 mill, og kasse bank med 1,9 mill, og bokført egenkapital på 69,3 mill, en økning på knappe 2 mill fra For øvrig vises til regnskapet med noter. Drift rammeområdene Dette er hovedelementet i kommunens regnskap. Detaljene fremkommer av regnskapet. Kommunens regnskap er relativt komplisert fremstilt, der de ulike resultatindikatorene ikke alltid er sammenlignbare fra år til år. Det er to indikatorer som oftest brukes, nemlig netto driftsresultat og regnskapsmessig mer-/mindreforbruk. Netto driftsresultat påvirkes ikke av bruk og avsetning til fond. Slik bruk eller avsetning kan i realiteten være planlagt sparing eller bruk av oppsparte midler. Dette innebærer at netto driftsresultat kan gi et feil bilde av kommunenes reelle økonomiske situasjon. I 2014 hadde kommunen et netto driftsresultat på -2,1 mill. Pga flom og flommidler er tallene ikke sammenlignbare med I forhold til budsjett var brutto driftsresultat ca 1 mill svakere enn budsjettert. Momskompensasjon påvirker ikke lenger regnskapet I alle årsmeldinger har en tatt med en oversikt over utviklingen i netto driftsresultat. Selv om tallene er misvisende for 2011 og 2012, tar en det allikevel med: Netto udekket resultat er på ca. 3 mill. 5

6 Når det gjelder de enketelte rammeområdene vises til de enkelte områdende redegjørelser. Kort kan en imidlertid oppsummere driften slik: Rammeområde 1 (inkl. tilleggsbev.post på ) Underforbruk Rammeområde 2 Underforbruk Rammeområde 3 Overforbruk Oppmåling Overforbruk Bygningsdrift Overforbruk VAR Overforbruk Brann/feiing Overforbruk Rammeområde 5 Overforbruk Rammeområde 6 0 Rammeområde 7, 8 og 9 Underforbruk Som en ser, har kommunes drift omtrent i balanse. Det udekkede underskuddet skyldes svikt i skatteinngang mm. Videre er det, etter oppfordring fra revisor avsatt ca til mulige tap på fordringer. Imidlertid var forutsetningen at tilleggsbevilgningspotten skulle nyttes til dekninga v svikten i inntekter. Således er derfor overforbruket på de ulike områdene ikke bra. Økonomi knyttet til flommen Holtålen kommune har i tillegg til administrativ ressursbruk, hatt to store økonomiske «belastninger» knyttet til flommen. Den ene er skader på kommunal eiendom som ikke var forsikret (forsikkerbar). Av mottatte midler fra KRD, gjensto pr kr , som kommunen i sin helhet har fått tillatelse til å nytte til Ålen sentrum mm. Dette er gjennomført i kapitalregnskapet. Imidlertid påvirkes kommunes regnskap negativt med at utlånet jfr. Underståeden er belastet flommidler. Dette innebærer at ca 2,1 mill vil bli tilbakeført til kommunens kapitalregnskap når lånene innfris. Den andre økonomiske belastningen kommunen har tatt er utlån til kommunens innbyggere som forskuttering av naturskadeerstatninger fra Statens naturskadefond. Pr var det bokført slike utlån med ca 2,1 mill. Det er beregnet renter på disse lånene i ROBEK Holtålen kommune registrert på den såkalte ROBEK-lista. Bakgrunnen for dette er at kommunen budsjetterte i 2013 med et underskudd. På denne bakgrunn godkjente ikke Fylkesmannen budsjettet for Kommunestyret har vedtatt en såkalt forpliktende plan i to varianter. Internkontroll Kommunens internkontrollsystem er samlet i kommunens systemhåndbok, som er tilgjengelig elektronisk. Kommunens økonomiske internkontroll består i tillegg til lovbestemt revisjon mm, av interne rutiner som skal sikre at kommunen har tilstrekkelig kontroll på sin økonomi. 6

7 Rammeområde 1 Ansvarlig rådmann Marius Jermstad Regnskap 2014 samlet for rammeområde 1 Regnskap/2014 Rev.budsjett/2014 Avvik/2014 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/ Kommunestyre og form Stortings- og kommune Støtte politiske partier Arbeidsmiljøutvalg Ymse råd og utvalg Kontroll og revisjon Utg. etter formannsk Reserverte tilleggsbev Rådmannens kontor Kommunereformen Personal Holtålen frivilligsentral Lærlinger Regnskap og fakturering Felles edb-utgifter Serviceenheten Fellesutgifter Administrasjonsbygning Samlet resultat 1) ) Uten posten reserverte tilleggsbevilgninger rammeområde 1: Rammeområde 1 har et underforbruk på når en ikke hensyntar posten reserverte tillleggsbevilgnigner ,-. Resultatet for rammeområde 1 er helt i positiv balanse. Hovedavvikene er på kapitlene 1200, 1205, 1300,1320 og På kap 1200 skyldes i det vesentligste opphør av salg av tjenester til Røros kommune for økonomirådgiver. Når det gjelder kap 1205, skyldes dette manglende budsjettering av forsikringspremier. Disse var budsjettert ut over hele kommunen, men utgiftsført her. Mindreforbruket på kap skyldes mindre kjøp fra kommuner (interkommunale samarbeid) og økte inntekter, spesielt til purregebyr (nyinnført). Mindreforbruk på kap skyldes engangstilskudd fra staten og mindre tjenestekjøp enn budsjettert. På kap skyldes mindreforbruket mindre penger til porto og annonser, og mindre utgifter til forsikring jfr. ansvar

8 Ikke-økonomiske mål RO 1 Målsetting for planperioden AMU arbeider etter årlige handlingsplaner. Her inngår bl.a.: Opplæring verneombud ekstern kursing BHT samhandlingsplan Vernerunder 2014 Tilskudd NÅVA-medlemskap HMS-prosedyrer Sosiale aktiviteter inkl. julebord IA-samarbeidsavtale Samarbeidsplan NAV arbeidslivssenter og Holtålen kommune Evaluering/status: Leder for perioden: Fagforbundet Holtålen Målsetting for planperioden Minimum 3 lærlinger + fritt inntak av helsefagarbeiderlærlinger Evaluering/status: Hadde ved årsskifte 11 lærlinger, hvorav 4 helsefagarbeidere. 8

9 Rammeområde 2 Ansvarlig enhetslederne: John Sindre Kirkbakk, Liv Astrid Haugan/Jorun Engan, Randi Aasen, Lise Jacobsen, Pancho Panchev og Mari Aas. I tillegg ass. rådmann Line Andersen Regnskap 2014 samlet for rammeområde 2 Regnskap/2014 Rev.budsjett/2014 Avvik/2014 Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/ Fellesutgifter oppvekst , Hov skole , Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole , Skolefritidsordning , Folkebiblioteket , Kulturskole , Fellesutgifter barnehage , Ålen barnehage , Haltdalen oppvekstsenter, avd. bhg , Elvland barnehage ,08 Samlet resultat ,25 rammeområde: Rammeområde 2 har et mindre forbruk på kr ,- Nærmere kommentarer gis under hvert ansvarsområde. Fellesutgifter oppvekst (skole) 2100 fellesutgifter skole fellesutgifter skole: Fellesutgifter oppvekst har et merforbruk på kr ,- Fellesutgiftene har merforbruk på grunn av høyere utgifter til logopedibehandling, voksenopplæring og andel til fosterbarn - grunnskoleutgifter. 9

10 Skoler 2110 Hov skole Haltdalen oppvekstsenter, skole Totalt skole: Skolene har et merforbruk på kr ,- Hov skole Mindre forbruk skyldes at vi sparer inn en del på å omorganisere ved sykdom. Sykelønnsrefusjonen er derfor større enn det vi bruker på vikarer har også vært et år med lavt forbruk på driftspostene utenom lønn. Skolen har tatt inn over seg at kommunen har økonomiske problemer, og agert deretter. Planlagt innkjøp av et smartboard er for eksempel utsatt til Haltdalen oppvekstsenter avd. skole Merforbruket skyldes enkeltvedtak tilknyttet enkeltelever ihht. opplæringslovens 5-1. Politisk behandlet i DRU. Hov skole Målsetting for planperioden Evaluering/status: Etterutdanning/videreutdanning/ kompetanseplan Resultater Eksamen 2014 Nasjonale prøver Entreprenørskap/elevbedrift Gjennomført a. Elevenes skolemiljø Vurdering Forskrift om leksehjelp Kulturell skolesekk Prosjekt: Falkbergets rike Prosjekt: Prøvefiske Prosjekt Villreinjakt. Samarbeid med Ålen fjellstyre 4 lærere på kurs i relasjonskompetanse i regi av Gauldalsregionen. Videreføring av LP-modellen for hele skolen. Relasjonskompetanse og klasseledelse. Gjennomført: Elevundersøkelse, 7. og 10. trinn. 2 mobbeundersøkelser med oppfølging. Enketvedtak i noen mobbesaker, etter grundig undersøkelse. Skolen jobber med vurdering, både underveisvurdering og sluttvurdering. Leksehjelp er innført Evaluert 2012 og med politisk vedtak videreført etter dagens organisering. Opplæringsloven er endret. Ny organisering fra skoleåret Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gjennomført Gründercamp Hov skole, en lærende organisasjon Obligatoriske kartleggingsprøver Gjennomført Gjennomført. Systematisk tilbakemelding fra kurs og konferanser (kollegaveiledning). Gjennomført 10

11 trinn GSI-rapportering Gjennomført Møter i samarbeidsutvalget Gjennomført Møter i skolemiljøutvalget Gjennomført NyGIV Overgang grunnskole-videregående skole, statlig initiert satsingsområde. Skolering av lærere gjennomført. Tiltak i norsk og matematikk. Avsluttet som prosjekt, videreføres i 2015 gjennom «Ungdomstrinn i utvikling» LP-modellen Gjennomført. Videreføring til vår Sykemelding 8,3 %. Dette skyldes noen langtidssykemeldinger med bakgrunn i planlagt behandling, avslutning av arbeidsforhold og utprøving av arbeidsevne gjennom NAV. Diverse egenmeldinger på grunn av korttids sykdom. Elevtallsutvikling, Hov skole 2010/ / / / /15 Elevtall Grunnskolepoeng mål for samlet læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakter 2010/ / / /14 Gjennomsnittskarakter 43,2 42,3 40,6 41,7 Sør-Trøndelag 39,7 39,8 39,5 40,1 Nasjonalt 39,9 40,0 40,0 40,3 Grunnskolepoeng viser læringsutbytte, og tallene for Hov skole ligger over gjennomsnitt for fylke og land. Målsetting for planperioden Evaluering/status: Visjonen til Haltdalen oppvekstsenter avd. skole er Vi lærer for livet! Det betyr at vi har fokus på: Læringstrykk/læringsstrategier Allsidig læring Sosial kompetanse Folkeskikk og verdier som letter samvirket mellom mennesker Underveisvurdering Bevisstgjøring av læringsmål En annen målsetting handler om å utvikle gode samhandlingsmønstre mellom skoledelen og barnehagedelen i Oppvekstsenteret. Det betyr at vi må ha fokus på: Inkludering og samarbeid Respekt og toleranse for institusjonens egenart Praktiske løsninger og innsats Kurs lærere 3 stk har tatt brattkort, klatring Nasjonale prøver Gjennomført 5. trinn Obligatoriske kartleggingsprøver Gjennomført trinn Frivillig kartleggingsprøver engelsk Gjennomført 3. trinn Frivillig kartleggingsprøver matematikk Gjennomført 1. og 3. trinn Carlsens, lesetest Gjennomført trinn (Matematikk- test) Anne Brun Dahle) Lage maler for underveisvurdering Gjennomført Tilbud om leksehjelp trinn. Gjennomført med assistent. 10 av 14 elever i 11

12 Ettersom 1. og 2. trinn ikke har andre hjemmelekser enn lesing (som uansett må gjøres hjemme) er leksehjelptilbudet ikke aktuelt for dem Brukerundersøkelser for elever - sentrale og lokale. Medarbeiderundersøkelse Kulturelle skolesekken DKS Samarbeid korps/skole Prøysen kveld Bokbuss Skolebibliotek Uteskole Samarbeid i lokalsamfunnet 3. og 4. klasse benytter seg av tilbudet skoleåret OK utbytte av tiltaket. Sentral undersøkelse gjennomført, elever på 7. trinn. Lokal mobbeundersøkelse gjennomført vår og høst. Stadig noen få (1-2 elever) oppgir at de noen ganger opplever krenkelser. Undersøkelsene følges opp, og vi har kontinuerlig fokus på skolemiljø. Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført Gjennomført. Meget positivt utbytte på alle områder. Gjennomført i form av et samarbeidsopplegg mellom Oppvekstsenteret og Haltdalen musikkorps med fremføring i Haltdalen samfunnshus våren 2014 Kommer til skolen ca. 1 gang per måned. Populært tiltak. Etablert med folkebibliotekar som ansvarlig. Fungerer godt. 1g pr 14d Gjennomført for trinn med en halv dag per uke våren 2014, mens det fra høsten 2014 ble organisert slik at kl hadde hver uke, mens klasse hadde annenhver uke. Førskolegruppa i barnehagen har vært med de fleste gangene. Meget positivt utbytte både opplevelsesmessig og læringsmessig. Samarbeid med Turforeninga om oppkjøring av skiløyper som brukes i skoletida. Saniteten i Haltdalen Sanitetsfrokost Utdeling av sykkelhjelmer til 1. trinn Ekskursjon til Trondheim Hele skolen var til Trondheim på vitensenteret, moske, teater og restaurant. Halsenøya Høst-15, trinn, leirskole 2 dager Fysisk akt Svømming alle fikk minst 5x2t, høst 15 Klatring, alle fikk 2 g vår -15 Skøytebane på asfaltbanen Felles aktiviteter Haltdalen oppvekstsenter Vinterfest arrangert av FAU og kveldstid foreldreforeningen Sommeravslutning Juleavslutning SFO Tilbud før og etter skoletid, de som trenger utvidet tilbud får det ved Hov skole Elevtallsutvikling - Haltdalen oppvekstsenter, avd. skole 2010/ / / / /15 Elevtall

13 Skolefritidsordningen skolefritidsordningen skolefritidsordningen: SFO har et mindre forbruk på Dette skyldes større sykelønnsrefusjon enn budsjettert, samt innsparing på poster utenom lønn. Skolefritidsordningen Målsetting for planperioden Evaluering/status: SFO skal være et trygt sted for alle barn i sfoordningen, både sammen med de andre barna og de voksne. SFO skal gi barna mulighet til allsidig lek og varierte aktivitetsformer. SFO skal legge rette til fysisk aktivitet gjennom lek og turer i nærmiljøet. Barna skal i stor grad kunne velge innholdet i SFO selv. Det skal stimuleres til sosiale aktiviteter samtidig som det skal være mulig å være alene. Sykemelding Gjennomført. Stabilt bemannet med voksne som også jobber i klassene. Dette gjør at de voksne kjenner barna godt, og overgangen mellom SFO og skole blir enklere. Gjennomført. Formingsopplegg, fri lek ute og inne, leker som fenger både gutter og jenter. Gjennomført. Gjennomført. Barna har stor medvirkning i valg av aktiviteter ved SFO. Før skoletid og etter skoletid har vi mulighet til å bruke flere rom i arealet til småtrinn. Dette gjør at det er enklere å spre leken utover, og de får i større grad velge innholdet selv. 25,3 %. Langtids sykemeldinger av varierende lengde på grunn av sykdom, planlagt behandling. Antall barn som benytter seg av skolefritidsordningen 2010/ / / / /15 Hov skole Haltdalen oppvekstsenter Bibliotek 2510 folkebiblioteket bibliotek: Biblioteket har et mindre forbruk på kr ,- 13

14 Bibliotek Målsetting for planperioden Evaluering/status: Flytting av skolebiblioteket ved Hov skole til Pågående prosess med å få alle bøkene inn i Folkebiblioteket, kombinasjonsbibliotek basen på folkebiblioteket Samarbeid med skolene ifm DKS Gjennomført 2014 Lånetimer på folkebiblioteket hver tirsdag for Gjennomført 2014 Hov skole Lånetimer ved Haltdalen Oppvekstsenter Gjennomført 2014 hver torsdag Utstillinger Gjennomført UKM-utstilling Arrangement Gjennomført forfatterbesøk/forestilling med Frode og Sverre Fjellheim, samt Tom Strømnæss fra Åndenes Makt, forfattebesøk av Anders J. Reitan, Prøysenforestilling med barnehageteateret og SommerLes. Statistikk - Holtålen Folkebibliotek Utlån bøker Type/ år Faglitteratur for barn Skjønnlitteratur for barn Faglitteratur for voksne Skjønnlitteratur for voksne Totale antall utlån Antall utlån er summen av "førstegangslån" + "fornyelser". Utlån andre medier Type/ år Lydbøker for barn Lydbøker for voksne Musikkinnspillinger for barn Musikkinnspillinger for voksne Film for barn Film for voksne Annet Totale antall utlån Antall utlån er summen av "førstegangslån" + "fornyelser". Fjernlån og innlån Type/ år Antall bøker/ dokument sendt til Antall bøker/ dokument mottatt fra Totale antall fjernlån og innlån Antall utlån er summen av "førstegangslån" + "fornyelser". Prosentvis endring Type/ år Totale utlån Folketall per 1. januar Utlån per innbygger 2,37 2,18 2,85 5,04 5,58 Endring fra året før -8,87 % 23,44 % 43,51 % 9,69 % 14

15 Bibliotek - Besøkstall Besøk Folkebiblioteket fikk seg besøksteller f.o.m for å regne mer nøyaktig hvor mange som er innom biblioteket i løpet av et år, tidligere statistikker er regnet ut fra et gjennomsnitt der man manuelt har registrert besøkende noen måneder i året. Kulturskole 2560 kulturskole kulturskole: Kulturskolen har et mindre forbruk på kr ,- Mindre forbruk skyldes mindre kjøp fra andre enn budsjettert og mer inntekter på brukerbetaling og salg av tjenester. Kulturskolen Målsetting for planperioden Åpent opptak alle søkere skal få plass Kvalitet i undervisnings- og opplæringstilbudene Tilpasset opplæring Fleksibilitet i tilbudene med hensyn til innhold og organisering Lave skolepengesatser Være en ressurs for barnehagene og det øvrige skoleverk og kulturliv i kommunen God informasjon og synliggjøring av virksomheten Evaluering/status: Gjennomført. Det er ingen venteliste. Gjennomført. En søker til enhver tid å ha så godt kvalifiserte lærere som mulig. Gjennomført. Både gruppe og enkelt undervisning. Gjennomført. En bestreber seg på å legge forholdene best mulig til rette for å imøtekomme elevers og foresattes ønsker med hensyn til undervisningstid og sted. Gjennomført. Lave skolepengesatser har i alle år vært et mål for vår kulturskole. Satsene følger utviklingen i konsumprisindeksen. Gjennomført. Nært samarbeid med skolene og det øvrige kulturliv. Samarbeid mellom kulturskolen og Ålen barnehage med minikonserter hver måned og musikktime i barnehagen. Gjennomført. Forestillingen «We will rock you» i samarbeid med Hov skole, «Vårens Vakreste Eventyr 2014» og «30 års jubileum for Holtålen kulturskole med adventskonsert». Kulturvukku 2014, i samarbeid med det øvrige kulturlivet ble en suksess. For øvrig ble det gjennomført en rekke andre konserter, offentlig, på kommunestyremøtene og i institusjoner. 15

16 Antall barn/unge som benytter seg av kulturskoletilbudet 2010/ / / / /15 Elevtall Fellesutgifter barnehage 2700 fellesutgifter barnehage fellesutgifter barnehage: Fellesutgifter barnehage har merinntekter på kr ,- Merinntektene skyldes at det er noe mer inntekter på brukerbetaling enn beregnet. Barnehager 2710 Ålen barnehage 2720 Haltdalen oppvekstsenter, avd. bhg 2730 Elvland barnehage Totalt barnehage: Barnehagene har et mindre forbruk på kr ,- Ålen barnehage Har et mindre forbruk på ,- Har merforbruk på fastlønn på ,-. Dette skyldes utgifter i forbindelse med barn med spesielle behov. Har et mindre forbruk på ferievikarer og lønn ekstrahjelp. Dette skyldes at vi har hatt en til to lærlinger og en på praksisplass. Det er mer inntekter på sykelønnsrefusjon enn beregnet. Haltdalen oppvekstsenter, avd. barnehage Mindre forbruk skyldes mer inntekter på sykelønnsrefusjoner enn beregnet og noe mindre forbruk på vikarer. Elvland barnehage Underforbruket skyldes sparing av stilling som skulle gjennomføres. Dette gikk uten oppsigelse da vi fikk en oppsigelse fra juni. Det som påvirker underforbruket er lærling, 3 studenter som har skole og praksis, pedagog som har 80% permisjon. Det har til dels vært vanskelig å få tak i vikarer og styrer har hatt mye tid på avdelingen. Vi fikk refusjon fra annen kommune etter oppfølging av enkeltbarn. Gruppene har vært slik at vi har fått utnyttet personal ressursen godt. Reduksjon av åpningstida gjør at det blir tettere bemanning. 16

17 Ålen barnehage Målsetting for planperioden Kulturbarnehagen kultur er musikk, dans, drama, forming, leker, friluftsliv og nærmiljø. Tema: Året rundt med Alf Prøysen Fokusområder: Våren 2014: Fortellinger Høsten 2014: Språk i barnas lek Evaluering/status: Gjennomført Gjennom fokusområde og tema har barna blitt kjent med mange av Alf Prøysens historier, sanger, rim og regler. Det har blitt gjennomført to forestillinger i Rallaren der barna har vist fram noe av det de har lært. Samarbeidet med kulturskolen er opprettholdt. Les mer i pedagogisk rapport. Fagområdene I planleggingen og gjennomføringen av aktiviteter tenkes det tverrfaglig og helhetlig i forhold til fagområdene. Gjennomført Fagområdene blir bevisst brukt i prosessen for å oppnå de mål som er satt. Haltdalen oppvekstsenter, barnehage Målsetting for planperioden Evaluering/status: Haltdalen oppvekstsenter, avd. bhg. vektlegger at leken skal ha en stor og viktig plass i barnas liv i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barnas sosiale kompetanse bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjoner og viser medfølelse. Språk og sosial kompetanse henger nøye sammen. Gjennom arbeid med sosial kompetanse skal barnehagen bidra til: At barna får trening i å medvirke til positive former for samhandling. At barna får opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap Barnehagen skal bruke lek som læringsarena Fremme fysisk aktivitet og helse. Kunst, kultur og kreativitet Mange musikkstunder, med bevegelsessanger og sangleker/dans. Ulike formingsaktiviteter, kreativitet gjennom lek. Kropp, bevegelse og helse Mye musikk/dans/rytmer/drama. Benyttet gymsal. Mye uteaktiviteter, turer ol. Fokus på sundt kosthold Sosial læring Satsningsområdet for barnehagene er språk og sosial kompetanse. I en 4- års periode har barnehagene i Holtålen valgt å fokusere på ulike emner innen språk. Det velges nytt fokusområde hvert halvår. Gjennomført. Mye lekeaktivitet, leken har egenverdi. Ser at barna utvider lekerepertoaret. Knytter fokusområdet språk og sosial læring til leken og barnehagehverdagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. I tillegg til fokusområde har vi tilgang til gymsal, og med det har gode opplevelser og mestring vært satt i fokus. Ulik aktivitet ut fra alder Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter fra barnehagen 17

18 Tidligere har vi satt fokus på samtaler. Våren 2014 ble det satt fokus på fortellinger. Høsten 2014 ble oppmerksomheten rettet mot temaet språk i barns lek. Førskoleklubb Natur, miljø og teknikk Møte naturen hver dag på tur og i barnehagen Kommunikasjon, språk, tekst Viser til fokusområde som er beskrevet under punkt sosial læring. Prøysenåret: Ettersom det i 2014 var 100 år siden Alf Prøysen ble født ble det gjennom hele året satt fokus på Prøysen, og gjennom dette arbeidet ble barna gjort kjent med sanger, fortellinger, rim og regler. Nærmiljø og samfunn Sette fokus på oppvekstsenterets plass i nærmiljøet. Besøke ulike turmål i nærmiljøet. Antall, rom og form Spille spill og telle sammen med barna. Oppgaver i førskolegruppa, bygge lego, organisere regelleker, trene turtaking, og gjøre erfaringer gjennom ordensmannsoppgaver Etikk, religion og filosofi Normer og regler ute og inne hvordan skal vi være mot hverandre. Tydelig grensesetting. Jobbe med vennlighet fellesopplegg med skolen. Besøke kirka i forb. med høytider. Ha besøk av presten Gjennomført i henhold til ulike tema i halvårsplanene Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Gjennomført. Ulik aktivitet ut fra alder. Se halvårsplaner og pedagogiske rapporter for barnehagen Elvland barnehage Målsetting for planperioden Barnehagen bruker naturen som læringsarena. Vi fremmer fysisk aktivitet og helse. Vi må fortsette å holde fokus på naturbarnehagen. Fagene er integrert i hverandre og må ses i sammenheng. Evaluering/status: Gjennomført. Anbefaler å lese pedagogisk rapport som ligger på hjemmesiden.. 18

19 Rammeområde 3 Ansvarlig enhetsledere. Bente Morken, enhetsleder for hjemmetjeneste og psykisk helse Ann Mari Grønli, enhetslederleder for Holtålen sykehjem og kjøkken Leif Tore Smedås, leder for NAV interkommunalt Iver Lillegjære, leder Interkommunalt psykisk helsetilbud - IKP Regnskap 2014 samlet for rammeområde 3 Regnskap/2014 Rev.budsjett/2014 Avvik/ Ansvar NOK NOK NOK Forbruk (%)/ Sosialkontoret Nav Røros Sosialhjelp Edruskapsvern Barnevern Legekontoret Fysioterapeut Helsestasjon/helsesøster Psykiatri Gjeldsrådgivning Samhandlingsreformen Fellesutgifter pro Holtålen sykehjem Optimus Hjemmetjenesten Trygdeboliger Kjøkken Holtålen syk Personlig assistent/ Samlet resultat rammeområde 3: Rammeområdet viser et samlet overforbruk på Det vises for øvrig til kommentarer på enkeltområder. Sosialkontoret - NAV 3500 Sosial - Nav fellesutgifter Sosial NAV Avviket skyldes i sin helhet en økning i reise- og transportutgiftene. 19

20 Økonomisk sosialhjelp 3510 Sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp I 2014 har det vært en økning i antall brukere som har mottatt sosialhjelp som eneste inntekt i mer enn 6 måneder. Noen av disse flyttet ut av kommunen mot slutten av 2014, og bidro til lavere utbetalinger mot slutten av året. Det har også vært en økning i utbetalinger til supplerende livsopphold på grunn av at mottaker har lav uføretrygd / andre lave trygdeordninger. Kvalifiseringsprogrammet har i gjennomsnitt hatt 1,5 deltakere i Edruskapsvern 3520 Edruskapsvern Edruskapsvern Noe mindre inntekter i Barnevern 3530 Barnevern barnevern: Barnevernstjenesten har et mindre forbruk på kr ,- OK. I tråd med antatt prognose. Budsjettet ble redusert i løpet av året. Stillinger 2014 per Stillinger Antall Fagstilling, dvs. stillinger knyttet til saksbehandling, inkl. vikarer 1,75 Merkantile stillinger, inkl. vikarer 0,20 Tiltaksstillinger, dvs. ansatte i barnevernstjenesten med ansvar for 0,12 tiltak til barn og familier som mottar hjelp i hjemmet, inkl. vikarer Totalt 2,07 20

21 Ansvar 3700 Interkommunal barneverntjeneste administrasjon I. Ansvarsområdets oppgaver Barneverntjenesten har ansvaret for kommunenes oppgaver som er nedfelt i lov om barneverntjenester. Dette innebærer å gi råd og veiledning, treffe vedtak i henhold til loven, forberede saker for behandling i fylkesnemnda og iverksette og følge opp tiltak. Barneverntjenesten er en interkommunal barneverntjeneste bestående av Holtålen, Røros og Os kommuner. Røros kommune er vertskommune. Det er 8,3 stillingshjemler fordelt på barnevernleder, barnevernkonsulenter, merkantil og hjemkonsulent. Barneverntjenesten fikk tildelt lønnsmidler til en 30 % stilling som hjemkonsulent fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014, og har dermed en 50 % stilling som hjemkonsulent. II. Evaluering av driften Barneverntjenesten har hatt flere vakante stillinger i Driften for øvrig har vært som forventet. III. Framtiden Barneverntjenesten har siden 2011 mottatt midler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til kompetansehevende tiltak. Disse midlene har vært avsatt på fond og brukes kontinuerlig. De ansatte ved kontoret har fått opplæring i Kvello-metoden siden 2012, og vil fortsatt få opplæring i metoden i To ansatte har fått opplæring i metoden «barnesamtalen» i 2014, og to nye vil bli prioritert i Barnevernleder og en til ansatt har fått deltatt på barnevernlederutdanning gjennom Høgskolen i Nord-Trøndelag i året som har vært, og vil ha avsluttende eksamen våren Utdanningen er et tilbud til alle barnevernledere i Sør-Trøndelag og er finansiert av midler fra departementet og OU-midler fra KS. Kompetanseheving vil også være et fokusområde i Ansvar 3703 Barnevern i familien Holtålen I. Ansvarsområdets oppgaver Barneverntjenesten skal bidra til å gi den enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Det har vært redusert bruk av besøkshjem/avlastningshjem og støttekontakt, og barnehage i forhold til budsjetterte utgifter. Dette skyldes flere faktorer for eksempel måloppnåelse, barnets alder eller andre grunner. II. Evaluering av driften De mest brukte tiltak er råd- og veiledningstiltak, barnehage, skolefritidsordningen, besøkshjem, støttekontakt og bistand til deltakelse på fritidsaktiviteter. Tidlig intervensjon i form av råd- og veiledning virker forebyggende og reduserer behov for bistand fra barneverntjenesten på et senere tidspunkt. III. Framtiden Barneverntjenesten ønsker å bidra mer med forebyggende virksomhet. Hjemkonsulenten har kompetanse i metoden «de utrolige årene» som ønskes mer brukt i forebyggende sammenheng. Barneverntjenesten vil også i 2015 ha fokus på kompetanseheving i tjenesten. Ansvar 3704 Barnevern utenfor familien Holtålen I. Ansvarsområdets oppgaver Oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet, i fosterhjem eller institusjon. Det har vært høyere kostnader i forbindelse med fosterhjemsplasseringer enn budsjettert. 21

22 II. Evaluering av driften Barneverntjenesten har utfordringer i forhold til å framtidsvurdere hvorvidt det blir nødvendig med fosterhjemsplasseringer, og dette vil derfor til enhver tid være en utgift som det er vanskelig å budsjettere. Dette er det mest kostnadskrevende tiltaket i barneverntjenesten. III. Framtiden Barneverntjenesten vil ha fokus på å bedre rutinene i forhold til godkjenning og oppfølging/veiledning av fosterhjem. Viktig at fosterhjemmene består, slik at man unngår unødvendige flyttinger av barn. Det er ønskelig at det rekrutteres flere fosterhjem i distriktet. Dette kan bidra til reduksjon av kostnader i forbindelse med oppfølging og uplanlagte flyttinger av barn. Barneverntjenesten vil også i 2015 ha fokus på kompetanseheving i tjenesten. Legekontor 3550 Legekontor Legekontor: Hovedårsaken til merforbruket er at planlagte reduksjonstiltak ikke ble gjennomført. I tillegg har de ordinære inntektene sviktet betydelig. Regnskapet har imidlertid en ekstraordinær inntekt på netto som ikke var budsjettert. Dette gjør at de regnskapsførte inntektene er omtrent som budsjettert Fysioterapien 3560 Fysioterapi Fysioterapien I forbindelse med svangerskapspermisjon, ble tjenesten midlertidig nedbemannet fra 1,5 stilling til 1 stilling fra medio juni og ut året. Deler av tjenesten måtte derfor nedprioriteres, bl. a fysioterapi for barn inkl oppfølging på helsestasjon/barnehage/skole. Det økonomiske avviket skyldtes feilbudsjettering vedr. svangerskapspermisjon Målsetting for planperioden i henhold til Plan for fysioterapitjenesten og handlingsplan for 2014/15 Evaluering/status: Skape en målrettet utvikling av Plan for fysioterapitjenesten gjelder som fysioterapitjenesten som samsvarer med arbeidsdokument. Pga. ytterligere redusert behovet blant kommunens innbyggere. bemanning i forbindelse med svangerskapspermisjon ble følgende områder prioritert: 1) Poliklinisk venteliste 2) Rehabteam 1) Poliklinisk venteliste Venteliste har vært relativt kort, men det har i følge Røros Kommune vært betydelig pasientlekkasje dit. 2) Rehabteam Fysioterapeut har deltatt fast i rehabteamet. Ha etablerte og hensynsmessige rutiner rundt Prioriteringsnøkkel vedtatt følges når prioritering av pasienter og pasientgrupper. pasienter tas inn fra venteliste. Pga redusert 22

23 Kunne dokumentere tidsbruk på ulike oppgaver og ventetid for ulike pasientgrupper på en hensiktsmessig måte. Statistikk: Ant. polikliniske konsultasjoner o. 16 år Konsultasjoner på sykehjem Konsultasjoner rehabilitering Ktr/kartlegging barn 0-1 år Ktr/kartlegging barnehagebarn Ktr/kartlegging skolebarn Tiltak barn 0-1 år Tiltak barnehagebarn Tiltak skolebarn Basseng Sum konsultasjoner ekskl. basseng: Møter Ikke møtt til time: 34 bemanning har man i hovedsak kun jobbet med pri 1 på barn/sykehjem samt pri 1 og 2 på poliklinisk venteliste. Hver ansatt dokumenterer ukentlig statistikk over antall konsultasjoner i ulike kategorier i eget excelark. Ventetid for pasientgruppe pri 1, 2 og 3 i henhold til prioriteringsnøkkel kommer til enhver tid frem i elektronisk venteliste Helsesøstertjenesten 3570 Helsestasjon/helsesøster Helsesøstertjenesten Reduksjon i tjenestetilbudet med 60 %. Merkantil ansatt i 20 % stilling ble oppsagt og helsesøster ble oppsagt med 40% og har igjen 20%stillingsandel helsesøster. Ingen vikarer leid inn ved ulike fravær i tjenesten. Jordmor har jobbet i 15 %. Den resterende helsesøsterressursen er ikke tilstrekkelig for å sikre og gjennomføre alle lovpålagte oppgaver heller ikke sikre tilgjengelig lavterskel tjenestetilbud. Underforbrukes skyldes hovedsakelig sykepengerefusjon. Psykisk helse 3580 Psykisk helse psykisk helse Tjenesten har blitt redusert fra 2 stillinger til 1,5 stilling dette året. Dette som en del av «spareplanen». Konsekvensen av dette er at tjenesten må prioritere strengere. Overforbruket skyldes feil i budsjetteringen 23

24 Målsetting for planperioden Oppfølging av unge. Oppfølging av ca. 60 ulike brukere. Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med ulike tjenester og frivillige organisasjoner. Evaluering/status: Er blitt henvist til helstasjon for unge. Har representant i utvidet barne- og ungdomsteam i kommunen Tilbudet er alt fra sporadiske besøk til oppfølging over lengre tid. Har kontakt med mennesker med ulik problematikk, alt fra psykiatriske diagnoser til økonomiske og familiære problemer Alder på brukere er fra år. Terskelen for å søke hjelp er blitt lavere. Deltar i demensteam ved behov. Faste møter med Nav, legekontor, interkommunalt prosjekt og FACT-team fra Orkdal DPS. Andre samarbeidspartnere: rusteamet på Røros, Orkdal DPS, Tynset DPS, Østmarka, Brøset og alderspsykiatrisk avdeling.øya. Intermediæravdeling(samhandlingsreformen) samhandlingsreformen intermediæravdeling Det er brukt kr mer enn budsjettert. Overskridelsen er omtrent likelig fordelt mellom overforbruk på IMA og tilsvarende på medfinansiering av sykehus. Sistnevnte er opphørt for Tabellen under viser bruken av intermediæravdelingen siste 3 år. Bruken av IMA 2012, 2013 og 2014 ( gjelder både kommunal øyeblikkelig hjelp- KADseng og etterbehandlingsseng) Holtålen Liggedøgn Liggedøgn Liggedøgn I tabellen er intermediære og ferdigbehandlede senger slått sammen. 24

25 Felles Pro 3700 Felles Pro Regnskap viser et greit resultat. Felles PRO Målsetting for planperioden Prosjekt «fremtidas sykehjem/boliger med heldøgns omsorg» Evaluering/status: Kostnadsberegnet en evt renovering av dagens sykehjem gjennomført. Engasjert arkitekt for å tegne nye omsorgsboliger og heldøgnsboliger for demente Gjennomføring av E-link. Samarbeidsprosjekt Holtålen-Røros-Os E-link er elektronisk meldingsutveksling av journal/epikriser/helseopplysninger mellom sykehusene og kommunen Prosjekt «Boliger for yngre Gjennomført. Oppstart Mottok noe midler fra kompetanseløftet Ferdigstilt og innflyttet febr funksjonshemmede» Kompetanseutvikling Ingen startet opp på ny videreutdanning i Kompetanseheving gjennomført i form av kurs og internundervisning. Arbeid med Den Kulturelle Spaserstokken Videreført gjennom egen plan. Holtålen sykehjem 3710 Sykehjemmet Belegg 4 pasienter ble overflyttet fra Haltdalen omsorgsboliger til sykehjemmet høsten Dette for å sentralisere/samle pleie- og omsorgstjenesten for bedre/mer effektiv ressursbruk. Dette førte til at det de første 5 mnd. i 2014 var inntil 4 overbelegg på sykehjemmet. Det var samtidig høyt sykefravær og problemer med å skaffe vikarer. Det var en svært høy belastning på ansatte selv om hjemmetjenesten bidro med hjelp etter beste evne. Resultatet av dette var at vi hadde høye inntekter og relativt lave utgifter 1. halvår, og resultatet etter 1.halvår var et underforbruk. 25

26 Driftsutvalget vedtok i juni å redusere sykehjemmets budsjettet med kr ( overført RO1, og overført legekontoret) Dette til tross for at enhetsleder ved sykehjemmet rapporterte de faktiske forhold, og uttrykte stor bekymring for at en reduksjon i budsjettet ville føre til en budsjettsprekk på slutten av året. Tapte inntekter brukerbetaling ble ca Sykefravær: Sykefraværet var høyere enn normalt i hele (Ca. 11%) Årsakene er fler, men med de høye kravene til effektivitet, og mindre muligheter for tilrettelegging har flere ansatte med ulike helseproblemer vært helt eller delvis fraværende. Korttidsfraværet (egenmeldt) har vært forholdsvis lavt, noe som antas å ha årsak i trivsel på jobb og høy arbeidsmoral blant de ansatte Det høye sykefraværet har ført til et overforbruk på vikarbudsjettet. Kr , men med sykelønnsrefusjon høyere enn budsjettert blir det totale overforbruket på vikarpostene/overtid Kompetanse: Antall årsverk sykepleiere har økt med 2. Dette skjedde ved omgjøring av stillinger ved langtidsfravær og naturlig avgang, samt en økning i grunnbemanningen. (prosjekt) Ingen har startet videreutdanning i 2014 Prosjekt økt grunnbemanning Startet høsten Bakgrunn: Stort fravær er ressurskrevende både i form av innleie av vakter, utløsing av overtid og økt slitasje på ansatte. Økt grunnbemanning antas å gi en «sunnere» pengebruk. Mål: - Redusere sykefravær - Beholde og rekruttere kvalifisert personell - Redusere uønsket deltid - Faglig og økonomisk gevinst - Frikjøp av ledertid. 2 sykepleiere ble ansatt. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen for gjennomføring av prosjektet Årsakene til mer forbruket kan oppsummeres slik: Overføring til RO1 og legekontoret: Kr Overforbruk vikarer ca Kr Tapte inntekter brukerbetaling ift budsjett ca Kr Fastlønn(økt grunnbemanning/fast ansettelse i langtidsfravær) ca Kr Kjøkkenet 3760 Kjøkkenet kjøkken Fra 1.oktober ble kjøkken/vaskeri redusert med ca 0,7 årsverk (inkl vaskeri) Kjøkkenet ved Løvåsen ble stengt på helg, slik at vi fikk en bemanningsreduksjon. Negativt avvik skyldes faktorer som er vanskelig å beregne helt (div forbruksmateriell, kjøp/salg m.m)dette mye på grunn av at fler enn oss benytter fasilitetene ved kjøkkenet. 26

27 Optimus 3729 Optimus Optimus Regnskapet viser et greit resultat. Hjemmetjenesten 3730 Hjemmetjenesten hjemmetjenesten Tjenesten hadde et relativt høyt sykefravær på totalt 12% i Dette har utløst noe overforbruk på vikarpostene. Må alltid leie inn på ubekvemsvakter, men har vært svært restriktiv på innleie på ukedager. Har ellers fått noen driftsmessige utfordringer ift en ressurskrevende bruker. Endel ressurser er omfordelt, men det utløser likevel en merkostnad. Har et overforbruk på leasing av biler. Dette skyldes at det har vært utskiftinger av biler dette året og det har blitt en del ekstrakostnader i den forbindelse. Har hatt som målsetting å redusere antallet som tildeles hjemmehjelp, og i følge kostra-tall har dette blitt redusert fra 63 stk i 2013 til 50 stk i Dette fører til en liten svikt i brukerbetalingen. Trygdeboliger 3740 Trygdeboliger trygdeboliger Regnskapet viser et greit resultat. Personlig assistent 3780 Personlig assistent personlig assistent Tjenesten har i løpet av året innvilget 20% omsorgslønn for en pårørende, og dette lå ikke inne i budsjett. Antallet som har støttekontakt relativt stabilt. 27

28 Rehabiliteringsteamet Rehabiliteringsteamet (Anita Engan ergoterapeut, Heidi Wagnild sykepleier, Kari A. Hov hjelpepleier og Hildegunn Prytz Djupdal fysioterapeut og teamleder, Hildegunn har hatt permisjon og Roar Baustad har da vært stedfortreder) Målsetting for planperioden Sikre et godt tilbud innen rehabiliteringsarbeid i kommunen. Gjøre gode kartlegginger som sikrer riktig tjenestenivå og valg av tjenester videre. Gjennomføre gode rehabiliteringsprosesser for aktuelle brukere Være pådrivere for rehabiliteringsarbeid og drive kompetanseoppbygging. Statistikk Henvist og kartlagt: Oppfylt kriteriene for rehabilitering og - gjennomført rehabilitering - gjennomført hverdagsrehabilitering Evaluering/status: Prosedyre for rehabilitering følges. I tillegg er det viktig at teamdeltakerne har ressurser og avsatt tid til arbeidet i teamet. Teammøter avholdes hver 14. dag. Standard kartleggingsverktøy som COPM, SPPB, IPLOS benyttes for å kartlegge brukers syn på egne utfordringer og ressurser, motivasjon, hjelpebehov samt fysiske funksjonsnivå. Disse verktøyene er nå godt integrert i teamets daglige arbeid. «Beskrivelse av rutiner» i Prosedyre for rehabilitering følges. Hverdagsrehabilitering er nå en arbeidsform på lik linje med vanlig rehabilitering. Forskjellen på de formene er hhv at hjemmetrener utfører daglige tiltak og at rehabteamet selv utfører daglige tiltak. To deltakere fra teamet deltok i en nasjonal erfaringskonferanse om hverdagsrehabilitering, hvor de hadde stand. 7 brukere 0 brukere 5 brukere 28