Christian Anton Smedshaug EN NORSK GJELDSKRISE?

Transkript

1 RES PUBLICAS RAPPORTSERIE Christian Anton Smedshaug EN NORSK GJELDSKRISE? RAPPORT NR

2 2011 Res Publica Omslagsdesign: Ingeborg Ousland Layout og sats: Thomas Tallaksen Res Publica Schweigaardsgate 34 C Postboks 9233 Grønland 0134 Oslo post@respublica.no tlf

3 EN NORSK GJELDSKRISE?

4 EN NORSK GJELDSKRISE? Den vestlige gjeldskrisa har foreløpig skapt små problemer i vår norske økonomi. Spørsmålet er om dette kan vedvare eller om også Norge vil bli rammet av boligprisfall, økt arbeidsledighet og svekket offentlig økonomi. USAs finanskrisekommisjon skrev i sin sluttrapport 27. januar 2011: «Idet denne rapporten går i trykken, er mer enn 26 millioner amerikanere uten arbeid, ute av stand til å få fulltidsarbeid, eller har gitt opp å lete etter arbeid. Om lag fire millioner familier har mistet hjemmene sine grunnet utpanting og tvangssalg, fire og en halv million familier til er truet av utpanting eller er alvorlig ute av stand til å betjene husleien. Nesten 11 billioner av husholdningenes velstand er forsvunnet, med pensjonskonti og livslang sparing trukket med i dragsuget. (...) Virkningene av denne krisen vil antakelig kjennes over en hel generasjon. Og nasjonen har ingen enkel vei til fornyet økonomisk velstand.» Det som var en finanskrise er nå en statlig gjeldskrise, etter at stater over hele verden har brukt store summer på å redde egne banker. Et nytt internasjonalt tilbakeslag virker stadig mer sannsynlig. Hovedutfordringen er denne gangen i Euro- 4

5 sonen der statslånene til middelhavslandene er blitt Europas subprimelån. Krisa vil ikke gå over med det første, og tegner til å bli mer alvorlig enn den forrige, fordi den eneste som kan redde statene er sentralbanken og trykking av flere penger. Det er ingen enkle veier ut for dagens forgjeldede land. Boligprisfall var hovedårsak til dagens økonomiske problemene i mange land. Prisøkningen de siste tiårene bar i økende grad preg av pyramidespill og til slutt røk fundamentet. Da det ikke var flere boligkjøpere igjen som kunne gå inn i markedet stagnerte prisene. Fallet ble utløst av stigende renter og en voksende gruppe som ikke lenger greide å betale renter på økende gjeld. Et økende mislighold rev med seg bankevesenet og skapte tilslutt finanskrisen, enkelt forklart. Påfølgende økt arbeidsledighet, svake offentlige finanser og økt privat sparing gjør at prisene i mange land fortsatt faller. I hvilken grad kan norske boligpriser sies å være et pyramidespill? Det er ikke usannsynlig at hendelsesforløpet over også kan ramme Norge. Våre boligpriser har steget med godt over 300 % i Norge som helhet og nærmere 450 % i Oslo og Bærum siden tidlig nittitall. Ingen europeiske land har hatt en liknende prisvekst. Boligprisene i Sverige har til sammenlikning steget med 250 % i samme periode. Jens Stoltenberg er bekymret, og flere med ham. I statsbudsjettet understrekes det at brutto gjeldsnivå i husholdeningene nå er om lag 200% av disponibel inntekt. I USA var den private gjeldsbelastningen på rundt 140% av disponibel inntekt da boblen sprakk i Gjeldsbasert forbruk Til tross for realønnnsvekst i Norge, i motsetning til mange andre land, så er forbruket fortsatt i stor grad basert på lån. Med oljepenger på bok kan Norge tåle en høyere gjeldsbelastning enn USA, men gjelda stiger fortsatt og i september ble det meldt at husholdningenes gjeld steg med nærmere 8 % årlig, mens lønnsveksten er på 4 %. Norske husholdninger har økt gjelda mer enn lønnsveksten hvert år siden midt på 1990-tallet. Det betyr at mange husholdninger akkumulerer gjeld i stort 5

6 6

7 omfang og at de forutsetter videre vekst i boligprisene. Med utviklingen i dagens internasjonale økonomi kan vår industri også bli rammet, dyre varer og tjenester vil selge dårligere og kanskje må kommunene kutte kostnader. Med høyere arbeidsledighet, lavere skatteinntekter og endrede forventninger til videre prisutvikling med påfølgende økt sparing, vil også boligprisfall ramme Norge. Norske myndigheter bør derfor når de har sagt A bekymring for boligprisene, si B - å gjøre noe med det. Å ta luften ut av boblen Til tross for store bankproblemer i alle vestlige land, også de nordiske, har ett land (hittil) gått klar Canada. Ingen av deres banker har gått overende eller trengt statlig hjelp etter finanskrisen. De har til og med tjent penger. Heller ikke den store depresjonen på 1930-tallet resulterte i konkurser. Canada må åpenbart gjøre en del ting helt rett. Landet er et godt eksempel å ty til når framtidens systemer skal lages. En årsak ligger i strengere regulering. Dereguleringene som preget naboen i sør, USA, fi kk ikke like stort omfang. Da krisen kom, var derfor giringen mindre og egenkapitalen høyere. Canada har heller ikke hatt tilsvarende boligboble som andre land. Det skyldes en politikk med flere begrensninger og reguleringer også her. Lånerenter kan ikke trekkes fra på selvangivelsen, og alle lån over 80 % av husverdien må forsikres mot mislighold i den grad så høye lån i det hele tatt innvilges. Canada har også, som USA, en statlig boliglån-aktør Canadian Mortgage and Housing Corporation som garanterer for boliglån og slik reduserer bankenes risiko. Men canadiske politikere falt ikke for fristelsen for å svekke utlånskravene og gå inn i subprimemarkedet. I Canada garanterer man også personlig for huslånet. Huseier kan ikke bare flytte fra huset, overlate nøkkelen til banken og være kvitt lånet, som i USA. Til tross for bedre regulering, er ikke boligeierande- 7

8 len (som er på 68 %) lavere i Canada enn i Storbritannia og USA, som har gjort «alt» for at alle skal kunne eie bolig. Internasjonalt kreves reguleringer som begrenser og forbyr videresalg av lån, og samtidig som skillet mellom investeringsbanker og innskuddsbaserte banker må gjeninnføres. Kapitalkravene er i ferd med å økes, noe som skal gi bankene økt soliditet. Dessuten bør ingen finansinstitusjon alene være større enn en viss andel av hjemlandets BNP. Norge kan ikke lenger opprettholde regelverk og skatteordninger som stimulerer til eiendomsspekulasjon og overdrevne låneopptak. Ett tiltak er å fjerne skattefradraget for lån gradvis. Da vil man få ned prisen på boliger, fordi alle da får redusert sitt lånenivå. Dessuten vil det hjelpe dem som skal inn i boligmarkedet, som da vil få lavere lån, og det vil stimulere til sparing, som vi sårt trenger. Dagens skattefradrag på lån fungerer som en indirekte subsidie til biler, båter og hytter, samt til ekstra utleieboliger. En gradvis fjerning av rentefradraget ville senke priser og gjeldsopptak over tid og gi et mer edruelig låneopptak og en mer balansert økonomi. Dernest kan det innføres eiendomsskatt på eiendom utenom egen bopel. Men det bør være et bærende prinsipp at den boligen hvor man er folk- eregistrert, ikke skattlegges. Bolig som man bor i, er en forutsetning for stabilitet i livssituasjonen, og får ned basiskostnadene i en normal livsførsel; den bør ikke behandles som et formuesobjekt. Videre bør finanstilsynet legge inn begrensninger for hvor mye det er lov å låne på egen inntekt, f.eks. tre ganger, og at det ikke er anledning til å låne utover lånetakst. Nye investeringer kan stimuleres gjennom å gi skattelette til selskaper som bruker penger på ny teknologi og forbedrer selskapet, og skjerpe skatten for dem som ikke gjør det. Om investeringene kaster av seg 5 7 % i året, vil dette kunne forsvare skatteletten og litt til. Å heve renta kan være vanskelig i Norges så lenge krona flyter og ikke har noen begrensninger annet enn tilbud og etterspørsel i markedet. Da kan den bli for sterk grunnet våre gode statsfinanser jamført med resten av Vesten. Høy rente (i forhold til andre land) og sterk krone kan svekke vår industri. Men dersom det blir enighet om styring av internasjonale valutakurser i etterkant av dagens krise, som er noe i nærheten av det verden hadde etter Bretton Woods-avtalen (1944), kan vi ha et rentenivå bedre tilpasset økonomien, uten å frykte at krona blir for sterk. Norges bank har også mulighet til å selge norske kroner for hindre valutasty- Kilde: NEF-Econ, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå (fra Nasjonalbudsjettet). 8

9 LØRDAG 8. OKTOBER 2011 LØRDAG 8. OKTOBER Lørdag Festen i Vesten Vesten er bygget på gjeld. Nå kan fundamentet rase. VENTER TILBAKESLAG: Christian Anton Smedshaug har skrevet bok om hvordan Vesten har lurt seg selv med gjeld. Han tror ikke boligprisboomen i Norge vil vare. FOTO: EIVIND YGGESETH ANDREAS KLEMSDAL konferansesenter. Hvite kaffekopper fylles med I det fagøkonomiske miljøet er de utskudd, avvikere. sa?». Idag kan han med rette si: «Hva var det jeg OLE ASBJØRN NESS svart kaffe mens den ukjente doktorgradsstudenten i økologi, Christian Anton Smedshaug, Smellen kommer nå, sier Smedshaug på Du har aldri hørt om ham, han kunne gjort går på talerstolen. Alan Greenspan vei ned trappen fra kantinen i Landbrukets deg rik, han sier: Han bretter opp et foredrag med den Sommeren 2006 er det bare et drøyt halvår hus. Europa tror at tyskerne skal redde dem, fryktinngytende tittelen: «Cumulative effects siden Alan Greenspan gikk av som sentralbanksjef i USA, hyllet som kanskje den mest ben som daglig leder av Landbrukets Utred- For noen måneder siden begynte han i job- men den fremtidige bæreevnen til Tyskland er of correlating trends are we heading for a meget begrenset. Vel har Tyskland lav arbeidsledighet, men prisen de betaler er lav lønns- Smedshaug begynner. Han sier at flere onde Skaperen av «the great moderation», tilsy- kler hans pessimisme. depression?». vellykkede sentralbanksjefen noensinne. ningskontor. Han går til jobb i omgivelser som vekst og ingen fremtidstro. Tyske kvinner får krefter vil slå ned i det bekymringsfrie Vesten nelatende evig vekst, uten inflasjon. Hvis Bygget i Schweigaards gate 34 har sett tiår kun 1,4 barn hver. Det er ikke bærekraftig på samtidig. Eiendomsboblen kan sprekke samtidig som både statlig og privat gjeld er på rek- Bernanke komme løpende med lavere renter ytre. Den tidligere meierifabrikken rommer aksjemarkedet falt brått ville hans etterfølger passere, men tviholdt på sitt vedlikeholdsfrie sikt. Barn er sparing, det glemte Vesten. ordnivåer. Vestens handelsbalanse er en linedans som er dømt til å ende med knall og fall. «The Greenspan put» ville alltid redde mar- som vender mot syd er antikvarisk sammen- slik Greenspan hadde gjort i 1998 og i landets eneste Paternoster-heis. Takterrassen Han heter Christian Anton Smedshaug. «Resultatet kan bli langvarig resesjon, med kedet, var konsensus. lignet med den nye byen i Bjørvika. Onde krefter fare for deflasjon», konkluderer han. 19. oktober kommer Smedshaugs nye bok: Juni 2006: Meningsbærere med fulle ryggsekker har tatt seg gjennom den grønne og Erik S. Reinert, Carlota Perez og Jan Kregel. Smedshaug spådde boligboblens kollaps i Ves- utgitt av Res Publica, en venstreorientert tan- I salen finnes det mennesker som lytter: Endelig profet «GJELD Hvordan Vesten lurte seg selv», gjestmilde Oslo-marka og kommet frem til De vil komme til å si noe av det samme, men ten, finanskrisen, den påfølgende nedturen, kesmie. arbeiderbevegelsens oase, Sørmarka kurs- og ingen vil komme til å høre på dem. euroens mulige fall. Han skriver at de moderne velferdssamfun- nene er bygget opp gjennom store gjeldsopptak. Kun de største pessimistene ser rekkevidden av krisen. En av årsakene er hvordan kollapsen i 2008 ble håndtert. Få spådde nedturen, enda færre forutså hvordan stater i flokk ville konstruere gigantiske redningspakker. Fundamental kollaps Det hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg. Jeg trodde 2008 skulle bli en fundamental kollaps, en utrenskning og en ny start. I stedet kom en redningsoperasjon som har gjort problemet enda større. Privat gjeld ble lagt til statlig gjeld. Seddelpressen fikk gå både i USA og UK, overalt ble betydningen av budsjettbalanser tonet ned på kort sikt. I Norge er Christian Anton Smedshaug nesten alene om å ha spådd krisen. Men ute i verden finnes det flere som ham: Avvikere Nei. som plutselig er blitt profeter. De begynte å le. Etter foredraget kom de bort til meg og sa: «Edward. Det vil aldri skje, Selvlært profet det er umulig, du forstår ikke Italia.» I Barcelona satt lenge den 62 år gamle britiske Han ler. selvlærte økonomen Edward Hugh og skrev Jeg begynner å få aksept, folk lytter. Men innlegg etter innlegg om katastrofen som snart jeg tror ennå ikke at alle forstår hvor dypt Europas problemer stikker. ville innhente eurosonen. I takt med at spådommene Han mener at eurosonens problemer bygger på hans faktisk begynte å treffe, Smellen fikk han et større publikum. to problemer. Det første Nå blir han intervjuet i New kommer nå problemet er demografisk. York Times og har fått en stor CHRISTIAN ANTON SMEDSHAUG Europeerne har fått for få tilhengerskare på nettet. barn, og de har ikke spart Når vi snakker med ham har han nettopp til alderdommen. kommet hjem fra en konferanse i Italia. De som engang konstruerte eurosonen Jeg sa til dem at de måtte begynne å skattlegge den svarte økonomien. På en eller annen så de fremtidige pensjonsutfordringene. Derfor forstod at disse problemene ville komme. De måte må de få kontroll på den. Vet du hva de var regelen at statene skulle begrense statsgjelden til 60 prosent av BNP, og gjorde da? budsjettunderskuddet skulle ikke skulle overstige 3 prosent. Men da alle brøt reglene, kunne ingen passe på at de ble fulgt. Euroens konstruksjonsfeil I tillegg har eurosonen en grunnleggende konstruksjonsfeil. Euroen bygget på en tro om at én størrelse skulle passe alle. Økonomiene ville konvergere. Det gikk som ved tidligere valutaunioner, ikke minst i Italia selv: Økonomiene divergerte. Forskjellen mellom sør og nord vokste. Han er ingen optimist. Dette er ikke et likviditetsproblem, men et solvensproblem. Akkurat nå er alle veldig begeistret for Tyskland, men Tyskland er meget eksportavhengig, og de demografiske utsiktene er dystre. Om to år eller tre kan det meget vel være at man ikke snakker så mye om Finansavisen rking. Dessuten kan vi velge å trekke inn nasjonal kapital ved å øke reservekravene i bankene, øke skattene, eller innføre sparestimulerende tiltak. Paradoksalt nok ender mange land nå opp med større statlig eierskap, mer regulering, mer subsidier og inngrep i markedet, enn mange hadde trodd etter nedtrappingen av statlig innflytelse i markedet. Troen på at markedet alene kan skape orden, har sviktet, og nå må samfunnet finne tilbake til gamle og velprøvde løsninger tilpasset nye tider. Begrensningene må komme før boblen sprekker. USAs avgåtte sentralbanksjef Alan Greenspan sa at myndighetene ikke burde sprekke bobler som markedet skapte, av frykt for å gjøre feil. Hans syn var at det var bedre å rydde opp etterpå. Vi vet hva den strategien har ført til. La oss håpe at norske myndigheter bruker denne kunnskapen til hindre tilsvarende utvikling i Norge. Politiske anbefalinger: - Trappe ned skattefradraget for boliglån. - Skjerpet eiendomsskatt på bolig nr to. - Begrense låneopptak til 80% av takst. - Begrense hvor mye det er lov å låne til maksimalt tre ganger egen inntekt. - En aktiv offentlig boligpolitikk for å bygge flere kommunale boliger og studentboliger. - Gjenreise husbanken som et middel for sosial boligpolitikk. 9

10 INGJALD ØRBECK SØRHEIM-KONFERANSEN 2011: GJELD - HVORDAN VESTEN LURTE SEG SELV Vesten er havnet i gjeldskrise, etter over tredve år med gjeldsdrevet vekst. Manglende reallønnsvekst har blitt kompensert for med vekst i kreditter og lån. Onsdag 19. oktober inviterer Res Publica til konferanse om gjeldskrisa. Erik Reinert, Stein Reegård, Maria Reinertsen, Bent Sofus Tranøy, Christian Anton Smedshaug og Ingrid Hjertaker innleder om krisas utfordringer. Tormod Hermansen avslutter konferansen med ord om Ingjald Ørbeck Sørheim. På konferansen lanseres den brennaktuelle boka Gjeld Hvordan Vesten lurte seg selv, av Christian Anton Smedshaug. Boka beskriver den historiske utviklingen som har ført oss ut i uføret. Påmelding på Konferansen er til minne om advokaten og politikeren Ingjald Ørbeck Sørheim ( ). Han var var aktiv i Arbeiderpartiet og kjent som en modig samfunnsdebattant og medlem av Res Publicas faglige råd. Chr. Anton Smedshaug dato Maria Reinertsen Erik Reinert sted LITTERATURHUSET Bent Sofus Tranøy tid Stein Reegård R Ingrid Hjertaker RES PUBLICA

11 res pub li ca [rēs pŭb lĭ-kə] latin, substantiv. Res = ting, område, Publica = folk. Folkets område, folkets eiendom, de felles ting. Stat, republikk eller allmennhet. Res Publica er en tankesmie og et forlag som skal arbeide for å skape økt forståelse og oppslutning om den norske modellen, med en sterk fagbevegelse og en moderne velferdsstat som sikrer sosial trygghet og bygger opp om felleskapsverdier.

12 RES PUBLICA Pb Grønland 0134 Oslo