Rapport-nr.: 14/ Forslag til endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport-nr.: 14/2014 14.02.2014. Forslag til endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd"

Transkript

1 Rapport-nr.: 14/ Forslag til endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd

2

3 Rapport: Avdeling: Forslag til endringer i forvaltningsregimet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd Landbruksproduksjon Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Håvard Gulliksen Lars Jørund Østby, Inger Korsnes Hagen, Øyvind Nyseth, Steinar Bjørneset, Kirsti Langvatn og Turid Asklund Trötscher Rapport-nr.: 14/2014 Rapporttittel 1

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag Grunnlaget for arbeidet Mandat Drøfting av mandatet Organisering Litt om gjennomføringen av utredningen Estil det nye fagsystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd? Nærmere om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid Formål De ulike tilskuddsordningene Budsjettrammer Sentrale dokumenter i forvaltningen av tilskuddene Krav til foretak som søker tilskudd Grunnvilkår Foretak med samme medeiere kan ikke søke om tilskudd til samme produksjon Krav til foretakets produksjon Krav til foretakets dokumentasjon Tilbaketaling/motregning av tilskudd Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd De ulike aktørene i forvaltningen tilskuddene Foretaket Kommunen Fylkesmannen Rapporttittel

5 2.7.1 Fylkesmannens overordnede ansvar og oppgaver Forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd spesielt Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning - tilskuddsforvalter SLF hovedoppgaver i forvaltningen av tilskuddene Andre sentrale aktører Hovedutfordringer ved gjeldende forvaltningsregime Regelverket Tillitsbaserte tilskuddsordninger Kommunen som vedtaksinnstans Systemer og teknologi som benyttes Wespa Webbasert søknad og saksbehandling av produksjons- og avløsertilskudd PRODTIL Rutine for manuelle utbetalinger - Rulut Øvrige fagsystemer Stram fremdriftsplan mange overlappende prosesser Hovedprosessene i en søknadsomgang Trinn 1 forberede en søknadsomgang Dagens utfordringer Oversikt over hvem som har roller i forberedelsen av ny søknadsomgang Oversikt over input Hovedaktiviteter ved klargjøring av ny søknadsomgang Sluttresultat Trinn 2 sende inn søknad om tilskudd Dagens utfordringer Oversikt over hvem som har roller i forbindelse med innsending av søknad Rapporttittel 3

6 4.2.3 Sluttresultatet Ønsket situasjon Trinn 3 - Saksbehandle søknad og kontrollere data Dagens utfordringer Oversikt over hvem som har roller i kontroll av søknadene Input Hovedaktiviteter/hovedprosesser Sluttresultat Ønsket situasjon Trinn 4 - foreta beregninger inkludert trekk i tilskudd Dagens utfordringer Oversikt over hvem som har roller i beregningsprosessen Nødvendig input for å foreta beregningene Hovedaktiviteter/hovedprosesser Sluttresultat Trinn 5 - utføre utbetaling Roller Input Hovedaktiviteter/hovedprosesser Sluttresultat Ønsket situasjon Beskrivelse av estil det nye fagsystemet for RMP Kort om Regionalt miljøtilskudd (RMP) Generelt om funksjonaliteten i estil Input Gjensidig utveksling av data Rapporttittel

7 5.3 Forberede en søknadsomgang SLF Fylkesmannen Utfylling av søknad Elektronisk søknad Papirsøknad Foreta beregninger inkludert trekk i tilskudd Beregninger Trekk Utføre utbetaling Hovedutbetaling Utbetalinger etter klage Vurdering av mulige endringer i forvaltningsregimet Alternativ 1 etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang per år for PT/AVL i nytt fagsystem Endringer i utformingen av PT og AVL Graden av samordning mellom PT/AVL og RMP mulige endringer Alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem Mulige forenklinger i utmålingsregler Øvrige endringer uavhengig av valg av forvaltningsmodell Bruk av kart i tilskuddsforvaltningen Fordeler og utfordringer med bruk av kart SLFs vurderinger Forholdet til Jordbruksavtalen og budsjettåret Nytt fagsystem raskere utbetaling og mulighet for å endre utbetalingsår Raskere utbetaling av tilskudd - faste tilskuddssatser og løpende utbetalinger Rapporttittel 5

8 7 Estimering av kostnader Videreutvikle estil med støtte for PT og AVL Bruk av digitale kart i forvaltning av PT og AVL Videreutvikling av eksisterende fagsystemer og utvikling av nye tjenester Oppsummering av kostnadsestimat Kostnadsestimat for alternativ Kostnadsestimat for alternativ Besparelser med alternativ 1 og samordning med RMP Beskrivelse av potensielle effekter for søkere og forvaltningen Kostnader ved tilskuddsforvaltning og kontroll dagens situasjon Totalt antall årsverk i tilskuddsforvaltningen Antall årsverk knyttet til forvaltningen av PT og AVL spesielt Potensielle effekter med alternativ 1 - en søknadsomgang per år for PT/AVL Søkere Forvaltningen Potensielle effekter med alternativ 2 - Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem Søkere Forvaltningen Oppsummert SLFs anbefalinger Vedlegg 1 Notat fra Norsk institutt for skog og landskap Kart i fagsystemer for tilskuddsordninger i landbruket Vedlegg 2 Notat fra Ciber - Utredning av konsekvenser og kostnader ved alternative løsningsvarianter for å integrere PT og AVL i estil 6 Rapporttittel

9 Sammendrag SLF mener det bør gjøres omfattende endringer i gjeldende forvaltningsregime, jf. de utfordringer som er omtalt spesielt i rapportens kapittel 3 og 4. I SLFs vurderinger legger vi også til grunn regjeringens føringer om forenkling og effektivisering av forvaltningen. Vårt primære forslag til nytt forvaltningsregime vil innebære en betydelig effektivisering av forvaltningens arbeid, samt mindre tidsbruk og langt raskere saksbehandling for søkerne. Forslag til endringer Alternativ 1: Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang per år for PT/AVL i et nytt fagsystem. Alternativ 2: Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem. Ved begge alternativer ovenfor kan ulik grad av samordning med RMP gjennomføres. SLF anbefaler at man velger alternativ 1 og vurderer samordning med RMP enten ved: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. Hensynet til effektivisering og forenkling av RMP må veies opp mot behovet for regionalt handlingsrom og målretting. Estimering av kostnader Utviklingskostnader for alternativ 1 Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang per år for PT/AVL er estimert til 29,2 mill. kroner inklusive mva. Utviklingskostnader for alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem er estimert til 30,3 mill. kroner inklusive mva. Ved teknisk samordning av PT/AVL og RMP vil det videre kunne oppnås betydelige besparelser i drifts- og vedlikeholdskostnader. Potensielle effekter av endringer SLF mener at både søkerne og forvaltningen vil ha store gevinster av at det etableres en forvaltningsmodell der man har én søknadsomgang per år og at man tar i bruk en digital kartløsning. SLF har anslått potensiell besparelse (årsverk) med nytt fagsystem og en søknadsomgang per år til om lag 50 årsverk i forvaltningen. En samordning med RMP vil kunne gi ytterliggere årsverksbesparelser, blant annet ved at man da eventuelt ikke fatter egne vedtak knyttet til miljøtilskuddene (om lag vedtak i dag). SLF har beregnet netto nåverdi av investeringen ved samtidig overgang til én søknadsomgang til om lag 180 mill. kr over en tiårsperiode. En samordning med RMP vil gi ytterligere gevinster. Rapporttittel 7

10 Potensiell besparelse med en videreføring av dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem er anslått til om lag 20 årsverk. Netto nåverdi av investeringen dersom dagens regime videreføres er anslått til om lag 34 mill. kr over en tiårsperiode. Anslagene er noe usikre, men SLF mener det er mulig å effektivisere forvaltningen i betydelig grad hvis man foretar de endringene vi anbefaler. SLF vil i andre halvdel av februar 2014 gjennomføre en enkel spørreundersøkelse ovenfor kommunene og fylkesmennene med det formål å få mer sikre data knyttet til arbeidsforbruket innenfor tilskuddsforvaltningen. SLFs anbefaling For å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for foreslår SLF at det etableres et nytt fagsystem (i estil) for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. SLF anbefaler alternativ 1, der man etablerer en forvaltningsmodell med én felles søknadsomgang for PT og AVL og foretar en samordning med miljøtilskuddene (RMP), enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Dette alternativet gir mange gevinster både for søkere og forvaltning. Dette alternativet medfører videre lavere utviklings- og driftskostnader og sammenlignet med alternativ 2. Ved valg av en slik løsning mener SLF at det da ved årets jordbruksoppgjør må vedtas følgende rammer for endringene: Det etableres én felles søknadsomgang for PT og AVL. Miljøtilskuddene (RMP) må samordnes med produksjonstilskudd og avløsertilskudd, enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Av hensyn til arealbaserte ordninger settes søknadsfristen til sommerhalvåret, og hvor dagens dato 20. august opprettholdes Registreringstidspunkt opprettholdes til 31.7., men for sau fastsettes et eget tidspunkt for registrering før beiteslipp, Tilskudd til ferie og fritid endres, slik at det ikke lenger stilles krav om at utgifter til avløsning dokumenteres for enkeltpersonforetak. Tilskudd utbetales direkte til søker. SLF foreslår at det settes av 29,2 mill. kroner over perioden med finansiering over jordbruksavtalen. Det bevilges 5 mill. kroner for oppstart av prosjektet høsten Ny forvaltningsmodell og fagsystem tas i bruk ved søknadsomgangen august SLF foreslår at disse rammene vedtas ved årets jordbruksoppgjør, og at det frem mot jordbruksforhandlingene i 2015 gjennomføres en utredning der man foretar en nærmere konkretisering av forvaltningsmodell og utforming av tilskuddsordningene. I denne utredningen foretas det også en vurdering av en modell med forhåndsfastsettelse av tilskuddsatser og fortløpende utbetaling av tilskudd etter hvert som søknader godkjennes. Det kan da foretas forenklinger og endringer i dagens ordninger, samtidig som man innretter disse mot en ny og mer effektiv forvaltningsmodell som skal gi gevinster både for søkerne og forvaltningen. Man kan da også foretas en gjennomgang av hvordan det regionale nivået skal involveres i den nye forvaltningsmodellen. 8 Rapporttittel

11 1 Grunnlaget for arbeidet 1.1 Mandat I statens tilbud til jordbruksforhandlingene i 2013 kapittel Nytt fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd heter det følgende: I jordbruksforhandlingene 2010 ble avtalepartene enige om å igangsette et prosjekt for ny elektronisk løsning for regionale miljøprogram (RMP). Systemet, e-stil, er utviklet og klart til bruk ved søknadsomgangen høsten Det eksisterende fagsystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid er i stor grad utformet i perioden og er basert på gammel teknologi. Systemet er komplisert, lite effektivt og det er risiko for feil og feilutbetalinger. Når arbeidet med e-stil ble igangsatt, var intensjonen at systemet senere skulle kunne videreutvikles til også å kunne nyttes for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Dette vil gjøre søknader om tilskudd enklere og mer effektivt for næringsdrivende og effektivisere saksbehandlingen av søknadene. Statens forhandlingsutvalg foreslår at SLF får i oppdrag å gjennomføre en utredning av muligheten for å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid i fagsystemet estil, til jordbruksoppgjøret i Utredningen må omhandle følgende: En gjennomgang av gjeldende fagsystem når det gjelder forvaltning, utmålingsregler, kontroller og trekk i tilskudd med det formål å få et fagsystem som reduserer risikoen for feilutbetalinger av tilskudd, er enklere å forholde seg til for tilskuddssøker og gir raskere saksbehandling. Forslag til endringer må beskrives og vurderes. Estimat for utviklingskostnadene ved å flytte dagens fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid til estil. Årlige driftsutgifter i nytt system må også estimeres. Beskrive effektiviseringsgevinster for søkere og forvaltningen. Fremdriftsplan for arbeidet. Det opprettes en referansegruppe med representanter fra avtalepartene, fylkesmannen og kommunen. Statens forhandlingsutvalg foreslår at det samlet avsettes 0,5 mill. kroner til denne utredningen fordelt med 0,3 og 0,2 mill. kroner i henholdsvis 2013 og Det er viktig at man oppnår et godt grunnlag for videre arbeid med implementering av estil. I Sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret 2013 heter det følgende: Partene er enige om at SLF til utreder et forvaltningsregime for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i fagsystemet estil. Det opprettes en referansegruppe med representanter fra avtalepartene, fylkesmannen og kommunen. I Prop. 164 S Jordbruksoppgjøret 2013 endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m. kapittel heter det følgende: Det er utviklet en ny elektronisk løsning for regionale miljøprogram (RMP). Systemet, e-stil, er utviklet og klart til bruk ved søknadsomgangen høsten Det eksisterende fagsystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid er i stor grad utformet i perioden og basert på gammel teknologi. Systemet er komplisert, lite Rapporttittel 9

12 effektivt og det er risiko for feil og feilutbetalinger. Når arbeidet med e-stil ble igangsatt, var intensjonen at systemet senere skulle kunne videreutvikles til også å kunne nyttes for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Dette vil gjøre søknader om tilskudd enklere og mer effektivt for næringsdrivende og effektivisere saksbehandlingen av søknadene. Partene er enige om at SLF til jordbruksoppgjøret i 2014 skal utrede muligheten for å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid i fagsystemet estil. Det opprettes en referansegruppe med representanter fra avtalepartene, fylkesmannen og kommunen. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i revidert tildelingsbrev av formelt gitt oppdraget til Statens landbruksforvaltning (SLF). Det vises der til Prop. 164 S Jordbruksoppgjøret 2013 endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m. kapittel Drøfting av mandatet Hovedmål i mandatet er å gjennomføre en utredning av muligheten for å oppnå et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime for produksjonstilskudd (PT) og avløsertilskudd ved ferie og fritid (AVL) i fagsystemet estil. For at rapporten skal kunne besvare de hovedmålsetningene som er satt opp har SLF utdypet de tre sentrale parameterne i mandatet nærmere: Sikrere forvaltningsregime SLF har lagt til grunn at begrepet sikrere forvaltningsregime omfatter det å sikre at offentlige midler tildeles korrekt. For å bidra til dette må regelverket for tilskuddsordningene være klart og tydelig både for søkere og forvaltning. Videre må forvaltningen ha klare rutiner, støtteverktøy og kontroller som setter dem i stand til å foreta saksbehandling med en slik kvalitet at utbetalingene blir korrekte. SLF har videre lagt til grunn at det med sikrere forvaltningsregime menes at informasjonssikkerheten i nytt regime skal bli bedre. Begrepet informasjonssikkerhet kan deles opp i tre egenskaper: Konfidensialitet som er sikkerhet for at kun autoriserte personer får tilgang til følsom eller gradert informasjon, og at det på forhånd er foretatt en gyldig identifisering og autentisering av personen. Integritet som er sikkerhet for at informasjonen og informasjonsbehandlingen er fullstendig, nøyaktig og gyldig, og et resultat av autoriserte og kontrollerte aktiviteter. Tilgjengelighet som er sikkerhet for at en tjeneste oppfyller bestemte krav til stabilitet, slik at aktuell informasjon er tilgjengelig ved behov. Mer effektivt forvaltningsregime Effektivitet i sosialøkonomisk forstand er forholdet mellom verdiskapning og ressursbruk. verdiskaping Effektivitet = ressursbruk 10 Rapporttittel

13 Det å fastsette et nivå på verdiskapning og ressursbruk i forvaltningen av tilskuddene krever en større utredning. SLF har derfor lagt til grunn at et mer effektivt forvaltningsregime i hovedsak vil kunne oppnås ved at den samlede ressursbruken (tid/kroner) reduseres. Mer brukervennlig forvaltningsregime SLF har lagt til grunn at det med dette menes at regimet er: lett å forstå og sette seg inn i både for søkere og forvaltning at all dokumentasjon kan leveres elektronisk lett å lære, så brukere kan gå raskt fra ikke å kjenne systemet til å kunne benyttet det effektivt, lar ekspertbrukeren oppnå en høy grad av produktivitet lett å huske, så brukere med lav brukshyppighet kan returnere etter en periode med inaktivitet uten å måtte lære alt på nytt relativt feilfritt og feiltolerant, slik at brukere ikke gjør mange feil, og at disse feilene ikke er alvorlige, og at man lett kan rette opp de feil man har gjort behagelig å bruke, tilfredsstiller brukerne subjektivt, slik at de liker å bruke systemet Videre heter det i mandatets første kulepunkt at det skal foretas: en gjennomgang av gjeldende fagsystem når det gjelder forvaltning, utmålingsregler, kontroller og trekk i tilskudd med det formål å få et fagsystem som reduserer risikoen for feilutbetalinger av tilskudd, er enklere å forholde seg til for tilskuddssøker og gir raskere saksbehandling. Forslag til endringer må beskrives og vurderes. SLF tolker på bakgrunn av dette at mandatet ikke legger noen begrensninger knyttet til hva man kan vurdere, og hva man på bakgrunn av disse vurderingene kan komme med forslag til endringer på. Utgangspunktet for utredningen kan sies å være at man skal vurdere mulighetene og kostnadene ved eventuelt å inkludere PT og AVL i det nye fagsystemet estil, det vil si etablere et nytt IT-system for ordningen. Mandatet omfatter, slik SLF tolker dette, imidlertid mer en det som knytter seg til eventuelt å lage et nytt IT-system for ordningene. Mandatet bruker begrepet forvaltningsregime og SLF mener dette langt på vei kan tolkes som alt som knytter seg til forvaltningen av tilskuddene. SLF har også valgt å inkludere Regionale miljøtilskudd (RMP) i vurderingen av mulige endringer. Dette på bakgrunn de politiske signaler som ny regjering har gitt og de oppdrag som LMD har gitt SLF i forbindelse forberedelse av årets jordbruksforhandlinger. Dette har også vært drøftet med referansegruppa og man kom der til at det var riktig å inkludere RMP i vurderingene av mulige endringer. Rapporttittel 11

14 1.3 Organisering Det ble høsten 2013 oppnevnt en referansegruppe for arbeidet bestående av følgende personer: Landbruks- og matdepartementet - Sigurd Sandaaker Norges Bondelag - Mina Mjærum Johansen Norske Bonde - og Småbrukarlag - Torbjørn Norland Fylkesmannen - Ragnhild Skar (Buskerud) og Hilde Holm (Hedmark) Kommuner - Sten Erik Knive (Sarpsborg) og Odd Willy Sandbakken (Ringsaker) Det er avholdt 3 møter med referansegruppa i forbindelse med utarbeiding av rapporten. Det ble videre oppnevnt en styringsgruppe internt i SLF bestående av følgende personer: Nils Einar Eliassen - seksjonssjef direkte tilskudd Bjørn Huso - seksjonssjef miljø og klima Alf Selnesaunet - direktør administrasjonsavdelingen/seksjonssjef IKT og drift Det er flere fagavdelinger i SLF som har deltatt i arbeidet med rapporten. Avdeling Landbruksproduksjon (seksjon direkte tilskudd) har ledet arbeidet med bistand fra Administrasjonsavdelingen (seksjon IKT og drift og seksjon virksomhetsstyring, økonomi og HR) og avdeling Ressurs og areal (Seksjon miljø og klima og seksjon skog og kulturlandskap). Håvard Gulliksen ble gitt permisjon fra stillingen som seksjonssjef i seksjon direkte tilskudd for å gjennomføre utredningen. 1.4 Litt om gjennomføringen av utredningen Oppdraget er i hovedsak fulgt opp ved at: Kulepunkt nr 1, 3 og 4 i mandatet er utredet av SLF. Kulepunkt nr 2 (estimat for utviklings- og driftsutgifter) er besvart av eksterne aktører. Hovedtemaer som er utredet av eksterne aktører: Det er utarbeidet et estimat over utviklingskostnadene ved å flytte PT og AVL til estil. Det er tatt utgangspunkt i gjeldene forvaltningsmodell og regelverk. Forslag til endringer, nærmere spesifisert av SLF, er også estimert. Konsulentfirmaet Ciber har utført dette arbeidet. Det er utarbeidet et estimat over utviklingskostnadene knyttet til å utvide kartløsningen i estil til også å omfatte PT. Norsk institutt for Skog og landskap har utført dette arbeidet. 12 Rapporttittel

15 Det er utarbeidet estimat for driftskostnadene ved nytt fagsystem. Dette arbeidet er utført av Ciber og Norsk institutt for Skog og landskap. De vurderinger og forslag til endringer som SLF foreslår i denne rapporten bygger på den kunnskap og kjennskap som SLF har opparbeidet seg gjennom mange år i forvaltningen av disse ordningene. Referansegruppa har vært viktig bidragsytrer i arbeidet ved at de har kommet med innspill og korrigeringer knyttet beskrivelsen og utfordringer knyttet til gjeldende forvaltningsregime. De har også kommet med mange gode innspill på mulige endringer i et nytt regime. SLF mener at denne rapporten gir et godt bilde av de hovedutfordringer og mulige endringer som bør gjennomføres i et nytt forvaltningsregime. 1.5 Estil det nye fagsystemet for produksjonstilskudd og avløsertilskudd? En partssammensatt arbeidsgruppe fikk i jordbruksoppgjøret 2009 i mandat å finne en effektiv og sikker forvaltning av regionale miljøtilskudd for framtida. Mandat og viktige føringer for dette arbeidet var blant annet Ved vurdering av en elektronisk søknads- og forvaltningsløsning for RMP skal følgende hensyn vektlegges: Behovet for en lett tilgjengelig og brukerrettet forvaltningsløsning, herunder mulighetene for samordning med produksjonstilskudd (WESPA), behovet for en mest mulig kostnadseffektiv forvaltning, behovet for sikre og stabile løsninger. Vurdering av elektronisk system for RMP må også ses i sammenheng med utvikling av andre systemer som SLF forvalter, bla produksjonstilskudd (WESPA). I april 2010 leverte den partsammensatte arbeidsgruppa rapporten Elektronisk løsning for innlevering og behandling av søknader til regionale miljøprogram. I statens tilbud til jordbruksforhandlingene 2010 kapittel omtales rapporten nærmere og det foreslås å sette av 17,5 mill kroner over perioden med finansiering over jordbruksavtalen. Ved jordbruksforhandlingene 2010 ble partene enige om å igangsette et prosjekt for å lage en ny elektronisk løsning for RMP. Det ble avsatt 7,1 mill. kroner for oppstart av prosjektet høsten Når arbeidet med ny elektronisk løsning for RMP (estil) ble igangsatt, var intensjonen at systemet senere skulle kunne videreutvikles til også å kunne nyttes for produksjonstilskudd og avløsertilskudd. EStil er nå etablert og tatt i bruk høsten Hvilke tilpasninger og utvidelser som må gjøres for å fase produksjonstilskudd og avløsertilskudd inn i estil, og hvorvidt dette er teknisk og økonomisk tilrådelig, omtales nærmere i kapittel 7 og i vedlegg 2 til rapporten. Rapporttittel 13

16 2 Nærmere om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid I dette kapittelet omtales litt nærmere noen av de overordnede rammene og sentrale aktørene i forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. 2.1 Formål Produksjonstilskuddet skal styrke og jevne ut inntektene i jordbruksforetakene, både når det gjelder bruksstørrelse og geografisk plassering. I tillegg skal enkelte tilskuddsordninger fremme bestemte formål, for eksempel å medvirke til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet, stimulere til økt beiting, støtte husdyrhold med bevaringsverdige storferaser, fremme økologisk landbruk, og stimulere til kvalitetsproduksjon ved grønt- og potetproduksjon. Avløsertilskudd ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal gi jordbruksforetak mulighet til å ta ut ferie og fritid. 2.2 De ulike tilskuddsordningene Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Søknad om tilskudd innenfor disse ordningene er samkjørt i ett felles søknadsskjema for augustomgangen, og ett for januaromgangen. Søknadsskjemaet for januaromgangen gjelder også tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Hovedutbetaling av produksjonstilskudd etter søknadsomgangen i august skjer normalt onsdag i uke 6. Hovedutbetaling av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid etter søknadsomgangen i januar skjer normalt onsdag i uke 23. Dette er under forutsetning av at søknaden er uten feil og at kommunen har godkjent den, og at utbetalingsrutinene fungerer som de skal. Dersom det er feil/mangler i søknaden må denne undersøkes nærmere og da vil utbetaling eventuelt skje etter hovedutbetalingen. Disse utbetalingene omtales ofte som manuelle utbetalinger av tilskudd. Søknadsomgangen med frist 20. august omfatter følgende ordninger: Arealtilskudd Kulturlandskapstilskudd Tilskudd til dyr på beite (beitetilskudd) Tilskudd til dyr på utmarksbeite (utmarksbeitetilskudd) Omleggingstilskudd til økologisk landbruk Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til husdyr Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 14 Rapporttittel

17 Søknadsomgangen med frist 20. januar omfatter følgende ordninger: Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge Tilskudd til husdyr Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Ordningene med distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker og distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge er pristilskudd (underpost i kapittel 1150 Jordbruksavtalen). Begge ordningene forvaltes imidlertid på samme måte som produksjonstilskudd. Søknadsgrunnlaget er imidlertid ikke hva man disponerer, men hva man har omsatt av produkter foregående år. Videre søknadsbehandling, kontroll og utbetaling foregår så på samme måte som for produksjonstilskudd. 2.3 Budsjettrammer Tabellen under viser de ulike delordningene som inngår i produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid med budsjett i mill kroner (tall fra Prop. 1 S for 2012, 2013 og 2014). Tabell 1 Budsjett for produksjonstilskudd og avløsertilskudd (mill. kroner). Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Produksjonstilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Tilskudd til husdyr Tilskudd til dyr på beite Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Driftstilskudd til melkeproduksjon Arealtilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon Omleggingstilskudd til økologisk landbruk SUM Avløsertilskudd Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Rapporttittel 15

18 Totalt utbetales det nå over 9 mrd. kroner over disse ordningene. 2.4 Sentrale dokumenter i forvaltningen av tilskuddene En rekke dokumenter danner grunnlaget for forvaltningen av tilskuddene. På SLFs hjemmesider ligger en oversikt over alle aktuelle dokumenter relatert til hver enkelt søknadsomgang. Nedenfor følger en oversikt over de mest sentrale dokumentene knyttet til søknadsomgangene per 20. august 2013 og 20. januar Fra Jordbruksoppgjøret: Prop. 164 S ( ) - Om jordbruksoppgjøret 2013 Jordbruksavtalen Sluttprotokoll fra jordbruksforhandlingene 2013 Veiledningsmateriell til søkere: Veiledningshefte for produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - sommer 2013 og vinter 2014 Brukerhjelp til elektronisk søknad, foretak Veiledning for pålogging Altinn Aktuelle skjemaer: SLF 051/052 Søknadsskjema for produksjonstilskudd i jordbruket, bokmål -nynorsk SLF-056 Endringsskjema for kontonummer SLF-058 Skjema for deltakere med eierinteresser i selskaper SLF-059 Hjelpeskjema for økologisk areal SLF-060 Dyr på beite SLF-163 Melding om virksomhetsoverdragelse i avløserordningen SLF-464 Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Forskrifter: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Forskrift om tilskot til avløysing Forskrift om miljøplan Forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt «Friskere geiter» Rundskriv til forvaltningen: Rundskriv nr 28/2013: Kommentarer til reglene om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangene 20. august 2013 og 20. januar 2014 Rundskriv nr 13/1-2: Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangene 20. august 2013 og 20. januar 2014 Rundskriv nr 13/1-3: Kommentarer til forskrift om kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjektet "Friskere geiter" Rundskriv nr 27/2012: Gårdskartprosessen og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant 16 Rapporttittel

19 Rundskriv nr 19/2013: Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. januar 2013 Avkortingsnorm Rundskriv om utbetaling av produksjonstilskudd etter søknad med frist 20. august Krav til foretak som søker tilskudd Nedenfor følger en kort omtale av vilkår og krav som stilles til foretaket som søker tilskudd Grunnvilkår Det er bare foretak som kan søke om og motta produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristene 20. august og 20. januar. Det er krav til omsetningen i foretaket for å kunne motta tilskudd. Foretaket må enten: være registrert som merverdiavgiftspliktig innen søknadsfristen, og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak, eller hatt en omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum kroner i løpet av de siste tolv månedene før registreringsdato. Foretaket må registreres i merverdiavgiftsregisteret når omsetningen og uttaket av merverdiavgiftspliktige varer overstiger kroner i løpet av en 12-måneders periode Foretak med samme medeiere kan ikke søke om tilskudd til samme produksjon En person kan ikke være medeier i mer enn ett foretak som: søker tilskudd til husdyr, eller søker tilskudd til samme vekstgruppe, jf. vekstgruppene slik disse er definert i Jordbruksavtalen tabell Foretak som eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak kan ikke gis produksjonstilskudd og avløsertilskudd for ferie og fritid. Samdrifter i melkeproduksjon har unntak fra første kulepunkt ovenfor Krav til foretakets produksjon Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon. Dette betyr at foretaket må ha en aktiv jordbruksproduksjon og omsetningen av jordbruksprodukter må samsvare med antallet dyr og/- eller areal det søkes tilskudd for. Hvis det blir høstet lite eller ingen avling, og/- eller omsetningen av jordbruksprodukter ikke samsvarer med størrelsen på arealene eller dyretallet, kan det tyde på at hele eller deler av driften ikke er vanlig jordbruksproduksjon. Produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer som er egnet til landbruksproduksjon. I noen tilfeller kan en utskilt tomt også aksepteres som en landbrukseiendom, f.eks. samdrift i melkeproduksjon med felles samdriftsfjøs på utskilt tomt. Driften må likevel innebære vanlig Rapporttittel 17

20 jordbruksproduksjon. Foretak som bare søker produksjonstilskudd for birøkt, har unntak fra kravet om at produksjonen må foregå på en landbrukseiendom. Foretaket må disponere arealene og dyrene det søker tilskudd for-, på registreringsdato. Registreringsdatoene er for søknadsomgangen i august og 01.01for søknadsomgangen i januar. Foretaket disponerer areal hvis det selv utfører og/eller administrerer og bekoster: jordarbeiding gjødsling plantevern gjerding høsting/beiting/skjøtsel av arealet og selger planteprodukter eller bruker planteprodukter som fôr til husdyr foretaket disponerer Foretaket disponerer dyrene når det har det formelle og daglige ansvaret for dyrene og selger dyr eller husdyrprodukter. Som hovedregel må arealet høstes eller avbeites minst én gang i løpet av vekstsesongen for å være berettiget tilskudd. Blant annet har nyplantet frukt- og bærfelt unntak fra dette kravet Krav til foretakets dokumentasjon Foretaket må kunne dokumentere alle opplysningene som gis i søknaden om tilskudd. Ved å søke om tilskudd forplikter det seg til å gi de opplysningene forvaltningen krever, og godta kontrolltiltakene som blir iverksatt. For noen ordninger må foretaket sende dokumentasjonen som vedlegg med søknaden. For andre ordninger må det legges fram dokumentasjonen i ettertid. Dette gjelder blant annet følgende dokumentasjon: Regnskapsbilag som viser salg av grovfôr eller innkjøp av dyr ved oppstart eller utvidelse av grovfôrsalg eller grovfôrbasert husdyrhold Skriftlig avtale om hester i pensjon i vinterhalvåret Avtale om utleie av beiterett til sports- og hobbyhester Kart over arealer i 1. års karens Regnskap som viser foredelingen av utgifter til avløsning ved ferie og fritid om man har brukt avløserring eller landbruksvikar Tilbaketaling/motregning av tilskudd For mye utbetalt tilskudd blir krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Det samme gjelder ved avkorting i utbetalt tilskudd. Hvis foretaket selv er skyld i at det har fått utbetalt for mye tilskudd, kan det i tillegg bli krevd forsinkelsesrente fra den datoen foretaket mottok tilskuddet. Krav fra offentlige myndigheter eller kreditor kan motregnes i produksjonstilskuddet. Dette gjelder for eksempel: tvangsmulkt for brudd på dyrevelferdsloven, husdyrkonsesjonsloven eller forurensningsloven skyldig skatt og merverdiavgift samt forfalte underholdsbidrag ubetalt parkeringsgebyr, vann- og avløpsgebyr, eiendomsskatt, feieavgift og avfallsgebyr utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven 18 Rapporttittel

21 I 2012 effektuerte SLF lovhjemlede krav som trekk i tilskuddsutbetalingen av produksjonstilskudd for ca foretak. Dette utføres av SLF på vegne av en tredjepart. I tillegg til skatt og merverdiavgift fra Skatteetaten, kommer de andre kravene fra namsmenn, Statens innkrevingssentral, NAV og kommunene. Det juridiske grunnlaget for effektuering av kravene er blant annet hjemlet i skatteloven og tvangsfullbyrdelsesloven. De offentligrettslige kravene fordelte seg i 2012 på 106 mill. kroner i skatt, 34 mill. kroner i merverdiavgift og 18 mill. kroner i andre offentligrettslige krav Konsekvenser ved feilopplysninger og regelverksbrudd Gir foretaket feil opplysninger i søknaden, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. Gir foretaket grove feilopplysninger, kan det i tillegg bli politianmeldt. Foretak som driver eller har drevet virksomheten i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, risikerer at hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er foretaket sterkt å bebreide for slike regelbrudd, kan hele eller deler av tilskuddet bli avkortet. 2.6 De ulike aktørene i forvaltningen tilskuddene Foretaket Grunnlaget for en søknad om tilskudd er det foretaket disponerer av dyr/areal. Foretaket kan søke både elektronisk og på papir. Andelen elektroniske søknader har de seneste søknadsomgangene steget betydelig og ligger nå på om lag 80 prosent. Søknaden (både elektronisk og papir) sendes til kommunen. Søknad sendes til den kommunen der foretaket har sitt driftssenter, slik det er fastsatt i Landbruksregisteret. Den som forplikter foretaket skal skrive under søknaden. Det er søkers ansvar å gi riktige opplysninger. Ved underskrift av søknaden forsikrer søker at opplysningene i søknaden er fullstendige og korrekte. Søker underskriver videre på at man er kjent med reglene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd herunder bestemmelsene fastsatt i jordbruksavtalen Kommunen Kommunen fatter vedtak om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid, jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 10 og forskrift om tilskot til avløysing 13. Kommunene mottar, kontrollerer, behandler og fatter vedtak på grunnlag av de mottatte søknader om tilskudd. SLF gir i rundskriv forvaltningen utfyllende bestemmelser til forskriften, da både knyttet til regelverket og saksbehandlingsrutinene. Rundskrivene er således en instruks til hvordan kommune/fylkesmann skal utføre de ulike oppgavene. Kommunen er delegert oppgaven med å fatte vedtak om tilskudd. Kommunen er imidlertid ikke delegert budsjettdisponeringsmyndigheten. Landbruks- og matdepartementet har delegert rollen som tilskuddsforvalter med budsjettdisponeringsmyndigheten til SLF. Fylkesmannen følger opp og kontrollerer kommunens forvaltning. Fire rundskriv fra SLF er meget sentrale i forvaltningen av tilskuddene. Dette er: Rapporttittel 19

22 Rundskriv med kommentarer til reglene om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Rundskriv med saksbehandlingsrutiner for produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Rundskriv som omhandler gårdskartprosessen og videre ajourhold av arealdata i kart og Landbruksregisteret i etterkant Rundskriv om utbetaling av produksjonstilskudd og avløsertilskudd Noen hovedmilepæler for kommunens arbeid eksemplifisert for en søknadsomgang per august vises i tabellen nedenfor. Tabell 2 - Hovedmilepæler for kommunes arbeid i en søknadsomgang. Dato Aktivitet Liste over søkere som får tilsendt søknadsmateriell, PT-2000 (dette er en rapport), blir tilgjengelig i WESPA. Liste over hvilke foretak som tidligere har søkt tilskudd, men som ikke får tilsendt søknadsmateriell, PT-2010, blir tilgjengelig samtidig. Uke Kommunen må plukke ut minimum 5 % av søkerne for stedlig kontroll. Søkere som er valgt ut for stedlig kontroll merkes MANU i WESPA Frist for registrering og saksbehandling av søknadene før første inputkontroll (kl 12:00). Det er kun søknader med status ferdig behandlet, avslått, avvist og stoppet i WESPA som går til maskinell kontroll (inputkontroll). Frist for registrering av resultat av stedlig kontroll (kl 12:00). Kommunen må sørge for at alle søknader og resultater fra stedlig kontroll er registrert og sendt i WESPA senest klokken 12: Retting av søknader etter 1. inputkontroll kan starte. PT-1001A blir tilgjenglig i WESPA. Lista viser feil som de maskinelle kontrollene har avdekket. WESPA lastes med feil- og varselmeldinger 1-3 virkedager seinere Frist for retting av feil- og varselmeldte søknader før 2. inputkontroll (kl 23.59) Retting av søknader etter 2. inputkontroll kan starte. PT-1001B er tilgjengelig i WESPA. WESPA lastes med feil- og varselmeldinger 1-3 virkedager senere Frist for retting av feil- og varselmeldte søknader før 3. inputkontroll (kl 23.59). Siste frist for å stoppe søknader i WESPA. (Fylkesmannen kan stoppe søknader i egen rutine fram til kl ). Søknader som inneholder feil etter blir ikke med i den sentrale utbetalingen Liste PT-1001C etter 3. inputkontroll blir tilgjengelig i WESPA. WESPA lastes med feilog varselmeldinger 1-3 virkedager seinere Lister med grunnlag for å beregne og rapportere avkorting, PT-4100, blir tilgjengelig i WESPA. Uke 51 I slutten av uke 51 vil Nettoutbetalingslista PT-5030 gjøres tilgjengelig på ROB. Listen viser utmåling av tilskudd, ekskl. avkortinger ved feilopplysninger og regelverksbrudd. Listen brukes av kommunen som grunnlag for å fatte vedtak. Dersom det avdekkes feil, 20 Rapporttittel

23 må Fylkesmannen kontaktes, slik at søknaden kan stoppes før den går til sentral utbetaling. Uke 4/5 Utbetalingslista PT-5040 blir tilgjenglig i WESPA. Lista gir et endelig uttrykk for kommunens vedtak. Listene PT-1003 (stoppede søknader), PT-1040 (søknader med avkorting pga av manglende miljøplan) og PT-2230 (kopi av tilskuddsbrev) blir også tilgjengelig i WESPA Sentral utbetaling av produksjonstilskudd. Uke 7 Søknader som er stoppa fra den sentrale utbetalinga, må kommunen nå vurdere nærmere. Kommunen kan så fatte vedtak, og eventuell utbetaling kan skje. Utbetalinger som skjer etter sentral utbetaling omtales som manuelle utbetalinger. Dette viser bare noen av de oppgaver som kommunen har i forvaltningen av tilskuddene. 2.7 Fylkesmannen Fylkesmannens overordnede ansvar og oppgaver Fylkesmannen har det regionale forvaltningsansvaret for at økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket håndteres i samsvar med gjeldende regelverk. Kontrolltiltakene fylkesmannen gjennomfører er tilpasset krav i økonomiregelverket, aktuelle lover og forskrifter, være risikobaserte og derved også endres i takt med endrede forutsetninger i regelverk, forvaltning og næringen. En solid forvaltning med tilhørende kontroll er nødvendig for å sikre legitimiteten til politikken og virkemidlene, samt opprettholde tilliten til forvaltningen. Den interne kontrollen hos fylkesmannen bidrar til en kvalitativ god og effektiv forvaltning, og til å redusere risikoen for feil. Det er derfor viktig at tilfredsstillende rutiner utarbeides og vedlikeholdes, jf bl.a. Reglement for økonomistyring i staten 14 og Bestemmelsene om økonomistyring i staten pkt Oppfølging og kontroll (forvaltning av tilskuddsordninger). Fylkesmannen følger opp saker hvor det foreligger mistanke om misligheter eller økonomisk kriminalitet. Rutiner som sikrer at slike saker forebygges og avdekkes må være etablert. Fylkesmannens forvaltningskontroller på landbruksområdet er viktige for å få kommunene til å utføre sin forvaltning på en god måte. Årlig gjennomføres det risikobasert forvaltningskontroll hos 20 prosent av kommunene. SLFs rundskriv 3/12 beskriver hvordan disse kontrollene skal gjennomføres. Planlagte kontroller fremgår av Risikobasert kontrollplan. Kontrollplanen utarbeides på grunnlag av erfaringene fra tidligere år, risikovurderinger og tilgjengelig informasjon. Det tas høyde for at nye saker kan komme til i løpet av året. Avvik eller omprioriteringer fra planen redegjøres for i den årlige rapporteringen. Fylkesmannen har veiledningsansvar og bidrar til at kommunene styrker sin kontrollfaglige kompetanse og sikre at kommunene får innsikt i fylkesmannens kontrollerfaringer. Avvik som avdekkes må følges opp med relevante reaksjoner. Der det er gitt feilopplysninger skal avkorting vurderes. I saker hvor det avdekkes feil, og tilskudd kreves tilbake eller avkortes, må det også vurderes om det skal sendes politianmeldelse. SLFs egne retningslinjer vedrørende dette er sendt fylkesmennene. Rapporttittel 21

24 2.7.2 Forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd spesielt Fylkesmannen følger opp kommunene for å sikre at frister for registrering og behandling av søknader og resultat fra stedlige kontroller blir overholdt. Fylkesmannen driver videre support mot kommunene knyttet til fagsystemer og regelverk og foretar oppdateringer i Landbruksregisteret. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er fattet av kommunen. På enkelte områder er det adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i forskriftene. Fylkesmannen er i forskriftene gitt hjemmel til å dispensere. SLF er klageinstans for fylkesmannens vedtak på søknader om dispensasjon. Videre effektuerer fylkesmannen vedtak om utbetaling for ordninger der kommunen mangler verktøy for å kjøre utbetaling selv. Noen hovedmilepæler for fylkesmannens arbeid eksemplifisert for en søknadsomgang per august vises i tabellen nedenfor. Tabell 3 - Hovedmilepæler for fylkesmannens arbeid i en søknadsomgang. Dato Aktivitet Registrering av deltakere med eierinteresser i selskaper (fra SLF-058 (eget skjema)) og dispensasjoner må være avsluttet. Data blir overtatt av SLF siste gang før utbetaling (kl 23.59) Registrering av motregning/avkorting må være avsluttet. Endring av kontonummer og stopp av søknader via FM-sambandet må være avsluttet. Data blir overtatt av SLF (kl 12.00). ca ca Manuelle utbetalinger etter søknadsomgangen i august bør være avsluttet. Data som fylkene registrerer etter denne datoen, blir ikke med ved forhåndsutfylling av søknadsskjema for kommende søknadsomgang, beregning av bunnfradrag m.m. eller offisiell statistikk fra søknadsomgangen i august. Lister for kontroll av manuelle utbetalinger, PT-895 og PT-1201, blir tilgjengelig på ROB (Fagsystemet for rapporter og brev) Frist for Fylkesmannen til å sende forklaring til SLF på avvik mellom maskinelle og manuelle beregninger av tilskudd. Fylkesmannen setter frister for kommunene for melding om endring av kontonummer, stopp av søknader, deltakere med eierinteresser i selskaper (jf. SLF-058), avkorting etter 8, 12 og 13 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket eller 15 i forskrift om tilskot til avløysing, samt vedtak i saker som ikke er ferdig behandlet før sentral utbetaling. 2.8 Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning - tilskuddsforvalter LMD har delegert rollen som tilskuddsforvalter til SLF, jf tildelingsbrevet. Videre fastsatte LMD en instruks om økonomi- og virksomhetsstyring i SLF. 22 Rapporttittel

25 Formålet med instruksen er at departementet angir hvilken myndighet og ansvar virksomhetene har, og hvilke krav departementet stiller til systemene, rutinene, og styringsprosessene til virksomheten. Instruksens virkeområde er økonomi- og virksomhetsstyringen av SLF. Instruksen er bygd opp som et supplement til Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelsene om økonomistyring i staten. Med økonomi- og virksomhetsstyring mener departementet: alle prosesser, tiltak, rutiner og systemer som virksomheten har etablert for å sikre at statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger at fastsatte mål og resultatkrav oppnås at statlige midler brukes effektivt og at statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte I instruksens kapittel heter det blant annet: Gjennomføring av landbruks- og matpolitikken skjer i stor grad gjennom en desentralisert forvaltning, hvor oppgaveløsningen er fordelt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesmannen, kommunene, Innovasjon Norge og fylkeskommunene forvalter en rekke økonomiske og juridiske virkemidler. Dette krever en landbruks- og matforvaltning som har en tydelig rolle- og oppgavefordeling og som preges av god samhandling og dialog med andre sektormyndigheter, organisasjoner og brukere. Samordning mellom virksomheter innenfor landbruks- og matforvaltningen er en forutsetning for å realisere fastsatte landbruks- og matpolitiske målsetninger. Kapittel 6 i bestemmelser om økonomistyring i staten omhandler forvaltning av tilskuddsordninger. Her gis det bestemmelser om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger og for enkeltstående tilskudd. Formålet med bestemmelsene er å sikre effektiv og hensiktsmessig utforming og oppfølging av tilskuddsordninger. SLF mener at bestemmelsene i økonomiregelverket i stor grad følges opp i forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid. Men SLF vil fremheve at det er flere områder som bør forbedres. Et nytt fagsystem med tilhørende forvaltningsrutiner må i større grad sikre en god økonomiforvaltning SLF hovedoppgaver i forvaltningen av tilskuddene Regelverksforvaltning og utvikling SLF sitt arbeid er knyttet til regelverksforvaltning og -utvikling, utarbeidelse av veiledninger og søknadsmateriell samt retningslinjer for fylkesmannens og kommunens forvaltning. Klagesaksbehandling er en viktig oppgave under dette arbeidsområdet. SLF utarbeider forslag til forskriftsendringer til LMD. SLF utarbeider innspill til LMD med vurderinger knyttet til virkemiddelutformingen forutfor de årlige jordbruksforhandlingene. Drift- og utvikling av fagsystemer SLF har ansvaret for vedlikehold og utvikling av rutiner for registrering av søknad, og databearbeiding /- kontroll og utbetaling av tilskudd. Dette inkluderer systemutvikling, kravspesifisering, testing og tett oppfølging av leverandører og eksterne samarbeidspartnere i forvaltning og landbruksnæringen. Rapporttittel 23

26 Budsjettansvarlig SLF har ansvaret for den løpende økonomioppfølgingen. SLF prognoserer og foreslår overfor LMD fastsetting av tilskuddsatser innenfor avsatte økonomiske rammer. Kontroll SLF har ansvaret for å etablere prosesser, tiltak, rutiner og systemer som skal sikre at statlige midler brukes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. SLF jobber på mange områder for å sikre dette for eksempel ved informasjons- og veiledningstiltak, ved utforming av fagsystemer, bruk av eksterne kontrollkilder. 2.9 Andre sentrale aktører Det er en rekke aktører i forvaltningen av tilskuddene. Her er en kort oversikt over de mest sentrale: Jordbruksavtalepartene Mattilsynet Norsk institutt for Skog og landskap Debio Brønnøysundregistrene o Enhetsregisteret o Altinn Skatteetaten o Folkeregisteret o Innkreving av skyldig skatt/moms Statens innkrevingssentral Namsmenn o utleggsforetninger 24 Rapporttittel

27 3 Hovedutfordringer ved gjeldende forvaltningsregime Årlig fattes det om lag enkeltvedtak som genererer utbetalinger av om lag 9 mrd. kroner. Det benyttes en rekke fagsystemer av eldre dato i dagens forvaltning, noe som i seg selv bør på forvaltningsmessige utfordringer. Det er gjennom mange år foretatt endringer av større og mindre karakter i systemene og rutinene med den hensikt å tilpasse seg til endrede regler for ordningene og effektivisere og forbedre forvaltningen. Det er mange involvert i forvaltningen av tilskuddene. I hovedsak er dette brukerne som søker tilskudd, kommunene, fylkesmannen og SLF. Det er en utfordring for SLF som tilskuddsforvalter å kommunisere klart og tydelig omkring både regelverk, saksbehandlingsrutiner og bruken av fagsystemene. Mange av rutinene og prosessene som i dag må utføres er personavhengige. Situasjonen er nå at det ofte er begrensede ressurser/kompetanse i alle deler av forvaltningen til å utføre de oppgaver som forutsettes utført, dette påvirker sluttresultatet. Samlet sett er gjeldene forvaltningsregime for tilskuddene, etter SLFs sitt syn, relativt sammensatt og komplekst. Summen av regelverket som gjelder for ordningen og forvaltningsrutinene knyttet til dette er omfangsrikt. Dette gir økt risiko for at tilskuddsutbetalingene ikke blir korrekte. 3.1 Regelverket Regelverket for ordningene er: Jordbruksavtalens bestemmelser Forskriftene (forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket og forskrift om tilskot til avløysing) Jordbruksavtalen fastsetter nærmere bestemmelser knyttet til definisjoner, vilkår og utmålingsbestemmelser. Forvaltningen kan ikke dispensere fra Jordbruksavtalens bestemmelser. For noen av delordningene under produksjonstilskudd skaper bestemmelsene utfordringer, både for søkerne og forvaltningen. Dette kan dreie seg om hva vilkårene som er fastsatt faktisk innebærer og hvordan beregningen av tilskuddene faktisk gjøres. Forskriftene for ordningene er relativt korte og overordnede. Det er imidlertid flere forhold i forskriftene som er utfordrende. Stikkord i denne sammenheng kan være bestemmelsene knyttet til driftsfellesskap, vanlig jordbruksproduksjon og kravet til å disponere dyr/areal. Det er nå satt i gang et arbeid med å revidere disse forskriftene. I tillegg til ovennevnte kan SLF gi utfyllende bestemmelser til forskriftene. SLF utgir rundskriv som omhandler både regelverket og saksbehandlingsrutinene jf punktliste i kapittel 2.4. Formålet med rundskrivene er å gi utfyllende bestemmelser knyttet til regelverket og hvordan saksbehandlingen skal foregå. Rundskrivene legges ut på SLFs hjemmesider og er således tilgjengelig for både søkere og forvaltning, men målgruppen er i første rekke forvaltningen. Rundskrivene er omfattende og relativt detaljerte på en del områder. Likevel kommer det jevnlig opp problemstillinger som burde vært belyst bedre. Rapporttittel 25

28 SLF lager videre et veiledningshefte til søkerne som omhandler generelle vilkår for å motta tilskudd, hvordan man fyller ut og sender inn søknad og hvordan utmålingen av foretas. En utfordring for SLF er å kommunisere regelverket for tilskuddene klart og tydelig til søkerne. Veiledningsheftet er på en del områder relativt overordnet, men likevel er det omfangsrikt. Mye av det som omtales i kommentarrundskrivet til forskriftene burde søkerne i mange tilfeller hatt bedre innsikt i. Ved utfylling av søknad om tilskudd signerer søkeren blant annet under på at de er kjent med reglene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket herunder bestemmelsene fastsatt i jordbruksavtalen. 3.2 Tillitsbaserte tilskuddsordninger I Hovedavtalen for jordbruket kapittel 4 omtales statens og organisasjonenes medvirkning til gjennomføring av jordbruksavtale. Staten fastsetter bestemmelser og tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken. Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle slik denne er godkjent av Stortinget. Organisasjonene er ansvarlige for at også andre organisasjoner innen jordbruket gjennomfører tiltak etter jordbruksavtale. Produksjonstilskuddet og avløsertilskuddet er utviklet over mange år og de endringer som er foretatt er på bakgrunn av de årlige jordbruksforhandlingene. SLF vil mene at man i disse forhandlingene ikke alltid har vektlagt forvaltningsmessige forhold i like stor grad som det politiske/forhandlingsmessige. Ved etablering av nye ordninger/endringer i eksisterende ordninger har man nok i en del tilfeller i større grad vektlagt formålet for ordningen, altså hva det skal bidra til, og i noen mindre grad vektlagt forvaltningsmessige sider. Resultatet av disse forhandlingene er uansett at det over tid har blitt iverksatt mange tiltak og ordninger. SLF mener at det er en rekke tiltak og ordninger som i for stor grad er etablert med det bakteppet at man er i et regime som tilsier at man kan etablere tillitsbaserte ordninger. Noe av bakgrunnen til dette kan være at organisasjonene, og derigjennom deres medlemmer dvs den enkelte bonde, er ansvarlige for å iverksette tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Det vil si at avtalepartene har etablert ordninger og tiltak som man langt på vei har forutsatt at den enkelte bonde vil forholde seg til og ikke prøve å utfordre for på den måte kunne tilegne seg mer tilskudd/rettigheter enn det som er forutsatt. Beitetilskudd kan være et eksempel på en slik ordning. SLF er tilskuddsforvalter og er tildelt budsjettdisponeringsmyndigheten fra LMD. Med bakgrunn i SLFs rolle og ansvar mener SLF at man så langt som mulig må søke å unngå å etablere tilskuddsordninger som man kan karakterisere som såkalt tillitsbaserte. Dette fordi denne typen ordninger ikke lar seg kontrollere og forvalte på en forsvarlig måte. Et annet aspekt med denne typen ordninger er at de nok i en del tilfeller også krever mer ressurser for å forvaltes på en tilfredsstillende måte. 3.3 Kommunen som vedtaksinnstans Kommunen er i forskriftene tildelt rollen som vedtaksinnstans. De har således ansvaret for å sørge for at de vedtak som fattes er korrekte. SLF understøtter kommunens behandling blant annet med et 26 Rapporttittel

29 omfattende regime med maskinelle kontroller av søknadene, men det er likevel kommunen som har den avgjørende myndigheten når det gjelder å sørge for korrekte vedtak. Kommunene har varierende med kompetanse og ressurser til å løse de oppgaver som de er tillagt. Landbruksproduksjonen kan også være veldig forskjellig fra kommune til kommune, så oppgaver og utfordringer knyttet å løse de oppgavene man er tillagt varierer. SLF mener at kvaliteten på det arbeidet som gjøres i kommunene varierer i for stor grad. Med utgangspunkt i de tilskuddsordningene som er etablert for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i dag mener SLF at det i alt for liten grad foretas avkortinger i tilskudd basert på at det er gitt feilopplysninger i tilskuddsøknaden. Hva som er grunnen til dette er usikkert, det kan være at en del av de ordninger som er etablert er vanskelige å etterkontrollere, dvs at det kan være usikkerhet om kontrollgrunnlaget er mer korrekt enn søknadsdataene. Dette kan være noe av bakgrunnen for at kommunen i for stor grad faller ned på at det ikke er grunnlag for å foreta avkorting i tilskudd. I 2013 ble det utbetalt over 9 mrd kroner i produksjonstilskudd og avløsertilskudd. SLF mener at kommunene i for liten grad reagerer på søknader der det gis feilopplysninger. I 2013 ble det kun foretatt samlede avkortinger på om lag 4 mill kroner. Hvis dette er et utrykk for kvaliteten også for resten av det arbeidet kommunene gjør på tilskuddsområdet så er det grunn til bekymring. Samtidig er det mye som er bra med at kommunen er vedtaksinstans. De har god lokalkunnskap, noe som kan legge et godt grunnlag for saksbehandlingen. Nærheten til søkerne kan også være positivt ved at kommunen da har god oversikt over de enkelte produsentene. Samtidig kan dette være en ulempe ved at de ikke håndhever regelverket slik det er fastsatt fordi de føler en for stor nærhet til de enkelte søkerne. Habilitet i saksbehandlingen er en utfordring i en del kommuner. Videre kan det være litt uklart for det kommunale nivået hva som er deres faktiske rolle og ansvar. Kommunen skal både være veileder og vedtaksinstans på tilskuddsområdet. Videre er det statlige midler de fatter vedtak om som forvaltes sentralt av SLF. Dette kan nok bidra til at de vedtak som fattes i kommune i enkelte tilfeller er mangelfulle og at statlige midler såldes ikke utbetales korrekt. 3.4 Systemer og teknologi som benyttes I hovedsak benyttes to hovedsystemer, men en rekke andre systemer samt interne og eksterne datakilder benyttes for å kunne gjennomføre disse arbeidsprosessene. Disse to systemene er: Wespa PRODTIL Wespa Webbasert søknad og saksbehandling av produksjons- og avløsertilskudd Wespa inngår primært i arbeidet med å forberede søknadsrunden, utfylle søknad og å saksbehandle søknadene. Wespa benyttes av den som søker om tilskudd og i saksbehandlingen som utføres i kommunene og hos fylkesmannen. Systemet er utviklet tidlig på 2000-tallet, og har vært under kontinuerlig forandring bl.a. som følge av endringer som følge av de årlige jordbruksforhandlingene. Dette har nå resultert i at systemet er komplekst og har mange spesialtilpasninger. Wespa fungerer imidlertid fremdeles relativt tilfredsstillende både for søker og for saksbehandler. Fra et teknologisk synspunkt er imidlertid tilstanden ikke tilfredsstillende. Systemet benytter ikke Altinn for utfylling av søknader slik som nyere systemer gjør. Tilgjengelig kompetanse på teknologien Rapporttittel 27

30 er meget begrenset. Det er videre over tid gjort betydelige endringer i systemet. Dette øker risikoen for uønskede hendelser som kan gjøre systemet utilgjengelig. PRODTIL benyttes primært i sammenheng med å forberede søknadsrunden, kontrollere søknadene og beregne tilskudd. Det foregår en omfattende manuell flytting av data mellom disse to systemene i løpet av en søknadsomgang. Samspillet mellom Wespa og PRODTIL anses som risikofylt, både da risikoen for tekniske problemer og at søknadsdataene kan endres uten at man blir gjort oppmerksom på det PRODTIL PRODTIL var fra starten av systemet som skulle håndtere kontroll, beregning og utbetaling av tilskudd. Saksbehandling skjedde papirbasert, og etter behandling hos kommunene ble søknadsskjemaene sendt fylkesmannen for punching i en egen løsning spesiallaget for dette formålet. Etter innregistrering ble data sendt til PRODTIL for kontroll (kontroll av at utfylte verdier ligger innenfor sannsynlige verdier, at endring fra forrige søknad ligger innenfor sannsynlige verdier, kontroll mot andre registre). Resultatet av disse kontrollene ble sendt kommunene i form av feillister på papir, og hvor kommunene rettet listene og returnerte til datasentralen for innregistrering. Dette ble gjennomført i tre runder for å kunne oppnå god nok kvalitet på dataene og redusere eventuelle feilpunchinger. Wespa ble utviklet som en web-løsning bl.a. for at søknadene kunne utfylles elektronisk samt for å kunne registre og saksbehandle søknadene digitalt hos kommunen. Det er en sterk avhengighet mellom disse to systemene. PRODTIL benyttes i dag først og fremst til kontroll av søknadsdata og beregning av tilskudd. Systemet er utviklet som en stormaskinløsning på 80-tallet og er på en plattform som forlengst er moden for utskiftning. Tilgang til kompetanse for å utføre vedlikehold og endringer på denne plattformen er sterkt begrenset. Dette gjør at det er kostbart å drifte og implementering av større endringer er forbundet med risiko. Systemet er i kontinuerlig endring bl.a. som en følge av jordbruksforhandlingene. I den senere tid har SLF valgt å lå være å gjøre en del tilpasninger i PRODTIL på grunn av risiko. Det er i stedet f.eks. laget mellomløsninger for andre systemer som er knyttet til PRODTIL. SLF er i stor grad avhengig av at eksterne konsulenter utfører en rekke oppgaver i sammenheng med den samlede saksbehandlingen. Spesielt gjelder dette gjennomføringen av de mange manuelle styrte aktivitetene i PRODTIL, omfattende flytting av data mellom f.eks. PRODTIL og Wespa, og ved implementering av endringer Rutine for manuelle utbetalinger - Rulut I etterkant av hovedutbetalingene er det nødvendig å gjennomføre diverse ajourhold i form av klagebehandling og sluttbehandling av søknader som ikke kom med ved hovedutbetalinga. Arbeidet skjer i hovedsak de to første månedene etter hovedutbetalinga, men det finnes eksempler på klagesaker som har fått sin endelige avgjørelse flere år etter at søknaden ble levert. Registreringen av tilskuddsbeløp og opplysningene som utgjør beregningsgrunnlaget for tilskuddene, skjer i en Oracle Forms løsning, kalt RuLUt (også benevnt Ajourholdsrutina eller manuell utbetalingsrutine ). Selve utbetalingen skjer via Saturn. Det er fylkene som registrerer 28 Rapporttittel

31 beregningsgrunnlag og tilskuddsbeløp på grunnlag av kommunens vedtak, og som godkjenner utbetaling i Saturn. Fagsystemet Rulut har nå en høy risiko ved at den er av eldre dato, det er foretatt mange endringer over mange år, og at teknologien nå ikke lenger benyttes Øvrige fagsystemer Saksbehandlingen er avhengig av samarbeid med flere systemer. Enkelte av disse fagsystemene er basert på svært gammel og usupportert teknologi, bl.a. systemet for å kunne håndtere manuelle utbetalinger. Disse har vært med helt fra tiden da PRODTIL ble bygget. Systemene gir i flere tilfeller begrensede muligheter til å endre og effektivisere saksbehandlingen. Her er en oversikt over noe av de mest sentrale fagsystemene Landbruksregisteret Landbruksregister tjenester Wespa admin ROB (Rapporter og brev) Saturn FIKS Agresso LIB (Landbrukets informasjonsbase) Trekkrutine / ekrav Samlet sett er det nå mange fagsystemer av eldre dato som benyttes i forvaltingen av tilskuddene. 3.5 Stram fremdriftsplan mange overlappende prosesser SLF har oppgaver knyttet til en enkelt søknadsomgang i om lag 10 måneder. For kommune og fylkesmann er perioden noe kortere. Videre er det perioder som er mer hektisk enn andre og da spesielt når det er oppgaver som må utføres mot to søknadsomganger samtidig. For kommune og fylkesmann gjelder nok dette spesielt i januar og februar, da de både har oppfølging av augustomgangen forrige år og arbeid med søknadsomgangen i januar. For SLF er perioden desember februar fylt med mange oppgaver samt april juli. Selv om det tar om lag 6 måneder fra søknadstidspunktet til hovedutbetalingen skjer er det samlet sett veldig mange oppgaver som må utføres, slik at tidsplanen i dag er stram. Dette gjelder da spesielt søknadsomgangen i januar. Man har likevel klart å unngå å måtte utsette tidspunktet for hovedutbetalingen. Videre krever forvaltningsregimet at alle aktører, og da spesielt kommune, fylkesmann og SLF, utfører de oppgaver som de er pålagt til rett tid med tilfredsstillende kvalitet. Dette samspillet og samarbeidet er meget viktig for at resultatet skal bli bra. I de periodene der det er mange oppgaver som skal løses øker risikoen for at noe ikke blir utført i henhold til planen. Rapporttittel 29

32 4 Hovedprosessene i en søknadsomgang I dette kapitelet omtales kort hovedprosessene knyttet til en søknadsomgang. For å kunne presentere dette på noenlunde pedagogisk måte har vi valgt å dele inn en søknadsomgang i følgende trinn: Forberede en søknadsomgang Innsending av søknad Saksbehandle søknad og kontrollere data Foreta beregninger inkludert trekk i tilskudd Utføre utbetaling 4.1 Trinn 1 forberede en søknadsomgang Perioden med forberedelse av augustomgangen starter i mars og varer til registreringsdato 31. juli. Forberedelse av januaromgangen starter i oktober og varer til registreringsdatoen 1. januar. For datafangst omfatter forberedelse av ny søknadsomgang blant annet å: ta kontakt og gjøre avtaler med trykkeleverandør oppdatere søknadsskjema på papir oppdatere skjema SLF-058 oppdatere Wespa, preutfylling av elektronisk skjema print av brev og vedlegg og ulike informasjonstiltak For databearbeiding omfatter klargjøring av ny søknadsomgang å: sende bestilling til leverandør med endringer i inputkontroll og beregninger samt arbeid med tilskuddsbrev og utbetalingsrundskriv. Disse endringene må testes. den manuelle utbetalingsrutinen RuLUt må klargjøres for ny søknadsomgang Før søknadsomgangen i august legges veiledningshefte og oppdaterte rundskriv om produksjonstilskudd og avløsertilskudd for de to neste søknadsomgangene ut på Dagens utfordringer Effektivitet Saksbehandlere i kommunen bruker mer tid og ressurser på søknader som leveres på papir enn på elektroniske søknader. Andel elektroniske søknader var på om lag 80 prosent både for 30 Rapporttittel

33 søknadsomgangen i januar og august Selv om man nå har oppnådd en høy elektronisk andel ønsker SLF fortsatt å øke andelen elektroniske søknader. Alle endringene som må gjøres i fagsystemene som følge av jordbruksoppgjør og behov fra forvaltningen må utføres av eksterne leverandører. SLF kan ikke gjøre noen endringer selv. Når det gjelder Wespa og Wespa admin tar det mye tid å få utført og testet nye versjoner av fagsystemet. Man er avhengig av deployer (installere en ny versjon av programvaren) for å få lagt ut nye versjoner og endringer. Det må også testes at de preutfylte opplysningene er korrekte. Fagsystemet for produksjonstilskudd (PRODTIL) på stormaskin har store og komplekse programmer for inputkontroll og beregning. Når det skal gjøres endringer vil det ta tid for utviklerne hos leverandøren å sette seg inn i og gjøre endringer i programmene. Det tar også mye tid å teste endringene som er gjort. Det er tidkrevende å kjøre inputkontrollen og beregningene. Dersom det avdekkes feil som må rettes og inputkontrollen eller beregningene må kjøres på nytt, er det ikke mulig bare å kjøre deler av dem. Da må hele inputkontrollen og alle beregningene kjøres på nytt. Brukervennlighet for SLF Fagsystemene er lite brukervennlige ved at SLF ikke kan foreta noen endringer selv. Alle endringer må spesifiseres av SLF og oversendes leverandør for implementering. Disse endringene må så testes og til slutt godkjennes av SLF for produksjonssetting. I en situasjon med mange fagsystemer, der disse også er av eldre dato, gjør dette situasjonen for SLF krevende. Hvis SLF hadde hatt mulighet for i noen større grad og implementert endringer selv, kunne dette bedret situasjonen noe. Sikkerhet/kvalitet Når jordbruksforhandlingene er avsluttet er det kort tid til endringer som følge av jordbruksoppgjøret må være implementert i fagsystemene. Wespa åpner 31. juli for søknadsomgangen i august. Jordbruksforhandlingene avsluttes omkring 20. mai og oppdateringen av Wespa må være klar omkring 15. juni. Dersom det er større endringer i søknadsskjema vil det være et spørsmål om det er tilstrekkelig tid til å få gjennomført det. Leverandør trenger nødvendig tid på å få utført endringene i Wespa og SLF trenger tid til å teste endringen før resultatet kan settes i produksjon. Det er bedre tid til å få lagt inn endringene til søknadsomgangen i januar. Den samme utfordringen gjelder fagsystemet PRODTIL. Leverandøren starter arbeidet med å implementere endringene i fagsystemet for produksjonstilskudd etter hovedutbetalingen i juni. Endringene må i hovedsak være klar i slutten av august. Det gjelder i hovedsak både søknadsomgangen i august og i januar. På grunn av ressurstilgangen hos leverandøren er det ikke tid til å gjøre større endringer i systemet på andre tider av året. Når det gjelder RuLUt er det ikke så knapt med tid til å oppdatere og teste systemet som tilfellet er med PRODTIL og Wespa. Det kan oppsummeres med at det er en stram tidsplan for å gjøre endringer i fagsystemene, og det er derfor også knapt med tid til å teste systemene før de produksjonssettes. Videre at det er viktig at utviklerne har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre nødvendige endringer og at produktet de leverer fra seg har god nok kvalitet. Erfaring viser at det ikke alltid er tilfelle. Rapporttittel 31

34 4.1.2 Oversikt over hvem som har roller i forberedelsen av ny søknadsomgang SLF starter og utfører arbeidet med å forberede en ny søknadsomgang. Kommunen kan sende forslag til endringer i søknadsskjema, rundskriv og tekniske forbedringer til fylkesmannen. Fylkesmannen vurderer og prioriterer forslagene som de får fra kommunene og sender dem til SLF. SLF vurderer og følger opp forslagene innenfor de rammer som regelverk og jordbruksavtalen setter. Kommuner og fylker mottar rundskriv som gjelder for produksjonstilskudd og avløsertilskudd fra SLF. Avløserlagene mottar rundskriv som gjelder avløsertilskudd. Foretak som søker om produksjonstilskudd og avløsertilskudd har en rolle ved at de er mottaker av søknadsskjema og veiledningsmateriell. Leverandører Oversikt over input For å kunne forberede en ny søknadsomgang er en avhengig av følgende leveranser eller input: Resultatet av jordbruksforhandlingene Data fra de to foregående søknadsomgangene Innspill fra forrige søknadsomgang Interne datakilder som Landbruksregisteret (opplysninger om arealer, foretakets driftssenter, hvem som har roller i foretaket m.v), arealregister over fellestiltak, dispensasjoner og deltakere i selskap. Lenke til eksterne datakilder som Debio, Husdyrregisteret, Enhetsregisteret, Skog og landskap m.v Hovedaktiviteter ved klargjøring av ny søknadsomgang Tidsplaner SLF har satt opp detaljerte tidsplaner for de samlede forberedelsene av en ny søknadsomgang. Det omfatter hvilke forberedelser som må gjøres internt i SLF, kontakt med trykkeleverandør, oppdatering av søknadsskjema, oppdatering av skjema SLF-058, preutfylling, print av brev og vedlegg, ulike informasjonstiltak samt arbeid med tilskuddsbrev og utbetalingsrundskriv. Det settes også opp tidsplan for oppdatering av RuLUt. Disse tidsplanene oppdateres i forkant av hver søknadsomgang. SLF har også utarbeidet en detaljert felles tidsplan for fagsystemene PRODTIL, Wespa og LIB som inneholder en oversikt over oppgavene som SLF og leverandørene skal utføre hver dag gjennom året. Tidsplanen blir oppdatert i juni for søknadsomgangen i august og i desember for søknadsomgangen i januar. 32 Rapporttittel

35 Tidsfristene i tidsplanen blir formidlet til dem som har en rolle i forberedelsen av en ny søknadsomgang. Aktiviteter Når klargjøring av ny søknadsomgang starter vurderer SLF resultatene og erfaringene fra de to foregående søknadsomgangene om hva som skal tas med i arbeidet med ny søknadsomgangen. I tillegg vurderes fylkesmennenes forslag til endringer, justeringer eller presiseringer. Det gjelder både før søknadsomgangen i august og i januar. Når resultatet av jordbruksavtalen er klart skal nye bestemmelser om produksjonstilskudd og avløsertilskudd innarbeides i veiledningsmateriell, rundskriv, søknadsskjema på papir, Wespa, fagsystemet Prodtil, Rulut m.v. Det sendes bestilling til leverandør om å produsere en fil med de preutfylte dataene som skal leses inn i den elektroniske søknaden. Leverandør skal også produsere printfil med adresseopplysninger til søkerne. Foretak som har søkt om produksjonstilskudd eller avløsertilskudd minst en av de to forrige søknadsomgangene får informasjonsbrev i forbindelse med ny søknadsomgang i tillegg til at det dannes en preutfylt søknad for disse foretakene basert på tidligere søknadsopplysninger. Endringer i kontroller, beregninger og satser i fagsystemet for produksjonstilskudd må registreres i et oppdrag til leverandør. Tilsvarende må endringer i kontroller og også endringer i elektronisk skjema (Wespa og Rulut) registreres i oppdrag til vedlikeholdsleverandøren. Når leverandør har opprettet ny søknadsomgang og foretatt endringen som er bestilt, må SLF teste og godkjenne endringene i Wespa, Wespa admin og Rulut. Endringene i Prodtil testes i pretest av inputkontroll og i test av beregningene i et utvalg av tilskuddsbrevene. Det er flere runder med testing før resultatet godkjennes. Søknadsskjema og veiledningsmateriell legges ut på SLFs hjemmesider. Det sendes veiledningsmateriell (informasjonsbrev og veiledning til pålogging i Altinn) til søkerne før hver søknadsomgang. Trykkeleverandør trykker og konvolutterer brevene til foretakene. Driftsleverandør leverer fil med foretakenes adresse Sluttresultat Sluttresultatet av arbeidet med å forberede en ny søknadsomgang er søknadsskjema, veiledningsmateriell, rundskriv, oppdaterte fagsystemer og preutfylte opplysninger. Elektronisk søknadsskjema er preutfylt og er tilgjengelig elektronisk via Altinn, men skjema kan også skrives ut fra Veiledningsmateriell og rundskriv er også tilgjengelig på Prosessen med å forberede ny søknadsomgang starter i mars for søknadsomgangen i august og i oktober for søknadsomgangen i januar. Det vil si at prosessens varighet strekker seg over 3-5 måneder. I SLF er anslagsvis 10 personer involvert i mer eller mindre grad. SLF er videre avhengig av bistand fra en rekke vedlikeholdsleverandører i hele prosessen. Rapporttittel 33

36 4.2 Trinn 2 sende inn søknad om tilskudd Registreringstidspunkt for søknadsdata er og Søknad kan sendes inn fra og med registreringsdatoen. Foretaket fører opp antall dekar og dyr det disponerer. Søknadsfristen er og Leverer foretaket søknaden etter fristen blir tilskuddet redusert med kr 1000,- for hver virkedag etter fristens utløp og er siste mulighet til å levere søknad. Søknader som blir levert etter denne datoen blir avvist Dagens utfordringer Effektivitet Søker har mulighet til og både levere søknaden elektronisk og på papir. I enkelte tilfeller må det sendes inn egen dokumentasjon som vedlegg til søknaden. Disse vedleggene er det i dagens løsning ikke mulig å levere elektronisk. Dette reduserer effektiviteten og kan gjøre at en del søkere, som må legge ved ekstra dokumentasjon til søknaden, velger å sende inn søknaden på papir. For kommunen vil det være klart mest effektivt om søknaden med eventuelle vedlegg leveres elektronisk. Kommunens rolle i å veilede og bistå foretaket med å søke mest mulig korrekt og sende inn søknad kan også effektiviseres. Dette ved å lage enda klarere regelverk og veiledning av utfylling og innsending av søknad. Brukervennlighet for søker Brukervennligheten kan forbedres ved klarere regelverk og bedre veiledning av utfylling og innsending av søknad. I et nytt fagsystem bør brukerveiledning integreres i større grad enn hva er tilfellet i dagens løsning. Brukervennligheten ved pålogging og autentisering for PT og AVL i Altinn har vært en utfordring. Dette har blitt bedre den senere tiden. Sikkerhet/kvalitet Elektroniske søknader blir maskinelt kontrollert før de sendes kommunen. Dette bidrar til å øke kvaliteten og sikkerheten på søknadsdataene. Søknader som sendes på papir blir ikke underlagt noen form for maskinelle kontroller før innlevering av søknaden. Søknadsomgangen januar 2013 var siste omgang man sendte ut preutfylte søknadsskjemaer. Dette øker risikoen for at søknaden ikke innholder riktige søknadsdata. Kommunen må videre registrere papirsøknader manuelt. Dette innebærer økt risiko for feilregistrering og også mulighet for manipulering av søknadsdata. Fagsystemet Wespa tilfredstiller ikke NOARK (Norsk arkivstandard), slik at alle opplysninger knyttet til en søknad må arkiveres i annet system Oversikt over hvem som har roller i forbindelse med innsending av søknad Foretaket fyller ut og sender inn søknad. Kommunen er mottakere av søknadene. Må registrere papirsøknader manuelt. SLF og FM må eventuelt foreta endringer i Landbruksregisteret hvis foretak har manglende driftstilknytning 34 Rapporttittel

37 4.2.3 Sluttresultatet Sluttresultatet er at søknad er levert kommunen. Hvis den er levert elektronisk er den underlagt en rekke maskinelle kontroller før innsending som skal bidra til å heve kvaliteten på søknadsdataene. Skriftlig dokumentasjon i form av vedlegg er levert. Dette gjelder for eksempel økologisk landbruk der man må legge ved kart over arealer i karens og dokumentasjon av grovfôrsalg Ønsket situasjon Bruke kart ved innsending av søknad Ved å ta i bruk kart i forvaltningen av tilskuddene kan dette gi en bedre kontroll med hvorvidt søknadsdataene er korrekte. For søker vil det trolig bli litt mer arbeid med å fylle ut søknaden ved at man må markere/tegne i kartet. Samtidig gir dette da et mye bedre grunnlag for forvaltningen i videre kontroll av hvorvidt søknadsdataene er korrekte. Gi søker et anslag på tilskuddets størrelse allerede ved søknadstidspunktet Dette vil gi økt service til søkerne og det vil kunne bidra til mer korrekte utbetalinger ved at søker selv kan oppdage eventuelle feil i sin søknad. Samordning av søknad om regionale miljøtilskudd og produksjonstilskudd/avløsertilskudd Det vil være en betydelig forbedring og effektivisering både for søker og forvaltning å samordne RMP og PT/AVL i en søknadsomgang med et søknadsskjema. For søker vil brukervennligheten bli bedre og det vil effektivisere og forbedre saksbehandlingen av søknadene. Kontrolltiltak kan samordnes på en bedre måte og det vil på sentralt hold bli en mer helhetlig og effektiv ressursbruk. 4.3 Trinn 3 - Saksbehandle søknad og kontrollere data Dette kapitelet tar for seg prosessene som skjer fra søknadene er registrert i fagsystemet Wespa og frem til utmåling av tilskuddet. Kapitlet omtaler hvilke aktører som er involvert og hovedtrekkene som SLF anser som problematiske ved dagens modell Dagens utfordringer Det er i hovedsak på to områder hvor SLF ser de største utfordringene: Effektiviteten Datasikkerhet/integritet Effektivitet I dag ligger de maskinelle kontrollene i to systemer, både WESPA og PRODTIL. Kryssjekk av data mellom søknader og mot en del eksterne registre foretas i stormaskinløsningen PRODTIL, hvilket innebærer at data må hentes over fra Wespa for hver kontrollrunde. Dette innebærer at hver gang det skal kjøres denne typen kontroller på stormaskin må man stenge fagsystemet for saksbehandling slik at man kan fysisk flytte data over til stormaskin for å kjøre kontrollene. Dette tar mye tid, for hver enkelt runde med kontroller må systemet være stengt i ca 1,5 uke. En annen konsekvens av at kontroller kjøres i stormaskinsystemet er at resultatet av disse publiseres på rapporter som i sin tid ble sendt ut pr post. Disse blir nå gjort tilgjengelig elektronisk via et støttesystem til Rapporttittel 35

38 Wespa kalt ROB (Raporter og brev). Allikevel oppleves både layout på rapportene og denne løsningen som gammeldags hvilket medfører at terskelen for å bruke rapportene korrekt nok er relativt høy. Hvis disse kontrollresultatene ble presentert mer interaktiv i fagsystemet som saksbehandler benytter vil nok bruk og oppfølging av resultatene bli bedre. I tillegg til rapportene legges det også melding i Wespa og status oppdateres der, men ofte er det også behov for å sjekke opp mot kontrollrapportene. Datasikkerhet/integritet Når det kommer til sikkerhet og kvalitet på kontrollene ser SLF utfordringer knyttet til det gamle systemet PRODTIL. Dette fagsystemet er utviklet over mange år og således har man opparbeidet mye teknisk gjeld i systemet. Teknisk gjeld innebærer at endringer blir mer kostbare og komplekse fordi systemet har gjennomgått mange endringer over tid og således er blitt svært komplekst. Det finnes også programmer og linjer med kode i programmer som brukes, som ikke lenger har tilknytning til dagens regelverk, men henger igjen fra tidligere regelverk. Dette skaper unødvendig kompleksitet og kan være en kilde til feil. Dette gjør det ekstra utfordrende å gjennomføre endringer og kvalitetssikre disse i dagens system. Når man også vet at det kommer nye endringer som følge av forhandlingene er dette en stor utfordring og medvirker til høye kostnader ved å vedlikeholde dagens løsning. En annen utfordring med stormaskinløsningen (PRODTIL) er at det er generell mangel på denne typen IT- kompetanse og systemet er så komplisert at det vil ta lang tid å sette seg inn i selv om utvikler tidligere har jobbet med lignende system. En annen svakhet er at ved korrigerende/manuelle utbetalinger i etterkant av hovedutbetalingene er mye av dette kontrollregimet ikke tilgjengelig for forvaltingen ettersom det pr i dag er et eget system for manuelle utbetalinger (RULUT). På slike utbetalinger blir kontrollene først kjørt en gang samlet etter at pengene er utbetalt Oversikt over hvem som har roller i kontroll av søknadene Det er mange aktører involvert i kontroll av søknadene. Dette krever mye av SLF som koordinerer disse prosessene. Kommunen Kommunen har i hovedsak to roller. Det er saksbehandling og oppfølging av de maskinelle kontrollene, samt foreta stedlig kontroll/stikkprøve kontroll og registrere resultatene av disse. Saksbehandlingen innebærer blant annet følgende: følge opp feil som blir avdekket, godkjenne søknader for videre behandling, samt stoppe og avslå eller avvise søknader. Videre å kontrollere vedlegg til søknader. I tillegg kommer behandling av klagesaker og manuelle utbetalinger. Fylkesmannen Fylkesmann behandler dispensasjonssøknader og fatter vedtak i disse. De er også klageinstans og behandler således klagesaker og fatter vedtak i disse. I tillegg registrerer de manuelle saker og klagesaker i RULUT for utbetaling av slike. Fylkesmannen utfører også forvaltningskontroller av kommunen. I tillegg til dette håndterer de fagsystemene for dispensasjoner og fellestiltak, allmenninger og ikke matrikulerte eiendommer. 36 Rapporttittel

39 SLF SLF har ansvaret for fagsystemene og dataflyten mellom disse. Dette innebærer at SLF initierer kontrollene i PRODTIL miljøet og kjører jobben som flytter data mellom Wespa og PRODTIL. SLF publiserer også resultatet av kontrollene på stormaskin i ROB. Videre sender SLF ut oversikt over hvem som har søkt tilskudd til Skattedirektoratet og Statens innkrevningssentral slik at de kan foreta motregninger og beslag i tilskudd som er omsøkt. I tillegg koordinerer SLF innhenting av data på avløserordningen om lønnsoppgaver fra Skattedirektoratet og opplysninger fra avløserlag om hvor mye søkerne har kjøpt avløsertjenester for. Leverandører IBM er vedlikeholdsleverandøren som håndterer PRODTIL-løsningen. De kjører de faktiske jobbene i datasystemet og produserer resultatene av kontrollene som kjøres både som melding til Wespa og rapportene som skal til ROB. Steria er vedlikeholdsleverandør på WESPA. Dersom det er IT-tekniske problemer med kontroller i Wespa er det de som løser disse. I tillegg hender det at de må bistå med å trekke data ut fra Wespa og tilgjengeliggjøre disse for IBM Input Søknader Interne data: o o o Landbruksregisteret dette innbefatter blant annet opplysninger om areal, og foretaksopplysninger fra enhetsregisteret Data om samdrifter fra systemet for melkekvoter, MELK Data om melke og slakterileveranser fra leveransedatabasen, LDB Eksterne data o o o Data fra Skatteetaten Data fra Debio, økologisk Data fra mva hos Skatteetaten Grimstad (Omsetningskravet) Hovedaktiviteter/hovedprosesser Man kan oppsummere hovedpunktene i saksbehandling og kontroll av data til å omfatte følgende punkter: Saksbehandle søknader, jmf. statuser omtalt i kapittel Utføre stedlig kontroll Håndtere dispensasjonssaker Rapporttittel 37

40 Behandle klager Håndtere manuelle utbetalinger Utføre maskinelle kontroller o o Wespa Prodtil - gjennomføre grensesnittkjøring og kontroller Publisere lister Administrere opplysninger fra avløserlag Sluttresultat Etter at denne prosessen er gjennomført sitter man igjen med ferdig behandlede søknader. Disse vil ha følgende statuser: Godkjent for videre behandling Uten registrerte, stoppende feil fra Wespa eller stormaskin. Aviste søknader Avslåtte søknader Stoppede søknader Ønsket situasjon Det er en rekke forhold som bør forbedres i gjeldende regime. SLF vil trekke fram at slik prosessen kjøres i dag er den lite effektiv og det er krevende å sikre at kvaliteten på saksbehandlingen med tilhørende maskinelle kontroller er tilfredsstillende. 4.4 Trinn 4 - foreta beregninger inkludert trekk i tilskudd Dette kapitlet tar for seg arbeidsprosessene rundt utmåling av tilskudd. Dette er gjort med en tilnærming til prosessene og hvem som er involvert og hvilke roller de ulike aktørene har så vel som hvilke oppgaver/prosser som utføres. Det er gjort et forsøk på å isolere utfordringer, problemer og eventuelle flaskehalser i så vel IT-systemer som forvaltning Dagens utfordringer SLF ser en rekke utfordringer knyttet opp til dagens IT-løsning med stormaskin og forsystem (Wespa) og hvordan interaksjonen mellom disse påvirker både effektivitet og hvordan systemet oppleves i bruk. Effektivitet i denne sammenheng knyttets opp mot tidsforbruk både i lokal, regional og sentral forvaltningen. 38 Rapporttittel

41 Måten IT-systemene er i interaksjon med hverandre skjer ved såkalte batch-kjøringer, altså flytting av data mellom to systemer, noe som innebærer at dette per definisjon er ineffektivt. Det vil si at disse må håndteres og initieres helt eller delvis manuelt av saksbehandlere eller IT-leverandører, noe som bidrar økt tidsforbruk. Når man ser dette i sammenheng med at det er mange forskjellige støttesystemer og datakilder blir det mange jobber som til sammen tar betydelig med tid. Et annet moment rundt slik flytting av data er forholdet til sikkerhet og muligheten til å sørge for korrekte utbetalinger. Det at data flyttes mellom systemer og har mange ulike kilder, samt at flyttingene håndteres manuelt, er en risiko for at inputdata kan bli feil eller at data blir korruptert på veien. Systemets brukervennlighet for saksbehandlere, og da særlig i SLF, påvirkes også negativt av alle disse stegvise kjøringene. Det medfører at systemet oppleves lite logisk i bruk og krever svært høy brukerkompetanse. Dette avbøtes til dels ved hjelp av rigide kjøreplaner og nøyaktig planlegging, men utfordringen er fremdeles at systemet og regimet krever relativt høy kompetanse for å kunne tas i bruk og driftes. Et annet forhold som oppleves utfordrende for SLF er prosessen rundt godkjenning av utbetaling og stadfesting av utbetalingsvedtak. Det er kommunen som fatter vedtak i søknader om produksjonstilskudd og avløsertilskudd, men utbetalingen håndteres sentralt av SLF. SLF opplever at systemet er mangelfullt når det kommer til håndteringen av hvilke søknader som skal gå til utbetaling. Slik det fungerer i dag går alle ferdigbehandlede og godkjente søknader til utbetaling. Denne godkjenningen baserer seg på det som gjøres i forsystemet Wespa og omfatter søknadsdata. Beregningen og utmålingen av tilskuddet foreligger ikke på det tidspunktet hvor kommunen godkjenner søknaden, som så i sin tur er systemteknisk nødvendig for at søknadene skal kunne gå til utbetaling. Denne problemstillingen er forsøkt håndtert ved at SLF sender ut en liste kommunene på et senere tidspunkt hvor vi viser hvordan utmålingen av tilskudd vil bli. Det er her vi anmoder og anser at kommunen fatter vedtak om utbetaling. Problemet med denne løsningen er at den forutsetter at kommunen så går aktivt inn og stopper utbetalingene dersom de ikke fatter vedtak. Dette er etter vårt skjønn en lite intuitiv løsning, og medfører at dersom kommunen ikke har et aktivt forhold til sin rolle, vil man i realiteten kunne utbetale søknader uten at det er tatt en beslutning om dette i kommunen på korrekt tidspunkt. Generelt fremstår prosessen rundt fatting av vedtak om utbetaling som sårbar med den konsekvens at det nok i noen tilfeller er mangelfulle eller ufullstendig vedtak forut for utbetalingen. På avløserordningen har vi også en spesiell utfordring med å fastsette maksimalrefusjon for foretakene for avløseråret og få denne med på tilskuddsbrevet til foretaket ved juniutbetalingen. Dette skyldes at det er svært kort tid mellom satsene fastsettes i mai under jordbruksforhandlingene og produksjon av tilskuddsbrevet til foretaket i slutten av mai Oversikt over hvem som har roller i beregningsprosessen. Kommunen Kommunen skal vurdere å foreta avkortinger samt oversende disse til fylkesmannen. De skal også gi melding til fylkesmannen om eventuelle søknader som skal stoppes, dette er søknader som tidligere har vært ferdigbehandlet. Kommunen skal også registrere eventuelle kontonummer endringer som er innkomet på papir. Utover dette kontrollerer kommunen utbetalingslistene og skal fatte vedtak om utbetaling på bakgrunn av disse, hvis så ikke skjer skal de stoppe utbetalingen. Det er uvisst i hvilken grad dette faktisk følges opp. Rapporttittel 39

42 Fylkesmannen Stopper søknader som de er bedt om å stoppe av kommunen. De skal også registrere avkortninger, som kommunen har oversendt. SLF SLF har i denne prosessen en koordinerende rolle hvor vi påser at alle de nødvendige opplysningene er på plass og innhentet. SLF bestiller kjøringer og oppdateringer av vedlikeholdsleverandør på IT systemet. Utover dette kontrollerer vi at beregningene er korrekte og i henhold til spesifikasjon. I tillegg til selve innholdet i beregningene tester vi også layout og at tilskuddbrevene blir korrekt produsert. SLF utarbeider også en prognose for forbruket på ordningene, dette gjøres blant annet ved hjelp av prognoserapporter som kjøres ut fra nåværende system. Dette er noe av grunnlaget som vi benytter når vi utarbeider forslag til endelige satser som vi oversender LMD. Etter at endelige satser er fastsatt gjør SLF en siste gjennomgang av beregningene og sjekker at alt er i samsvar før vi godkjenner utbetaling. Det produseres et konteringsgrunnlag med bakgrunn i utskrift av posteringene på de ulike ordningene fra fagsystemet. Dette attesteres og anvises for deretter å oversendes til økonomiseksjonen i SLF. Dette er en forutsetting for videre håndtering i regnskaps- og økonomisystemet. LMD Har ansvaret for å fastsette endelige satser. Andre aktører Beregningsprosessen er avhenging av at også andre eksterne aktører er inne og bidrar, samt leverer data. Dette gjelder følgende aktører: Vedlikeholdsleverandører, IBM og Steria Trekk til effektuering SKD (skatt, mva), NAV, SI, Namsmannen Avløserlag Godkjente omsettingsledd, grøntordningen Norsk Genressurssenter SKD (Lønns- og trekkoppgavedatabasen) Printleverandør, print av tilskuddsbrev til bonden Posten, utsendelse av tilskuddsbrev Nødvendig input for å foreta beregningene Grunnlaget for å foreta beregningene finner vi i Wespa, i form av søknadsopplysninger som beskrevet tidligere. Når disse er løftet over til stormaskinløsningen (PRODTIL) sammenstilles de med resultatet fra kontrollene av søknadsdata som er kjørt tidligere. Resultatet fra kontrollene legger en del føringer for om søknaden er godkjent og kan gå til utbetaling eller om det skal sendes et avslagsbrev. I tillegg innhentes opplysninger fra systemet som registrer utlegg/fordringer oversendt av namsmenn til effektuering i beregningene. 40 Rapporttittel

43 Det innhentes også opplysninger fra eksterne aktører som danner grunnlag for utmålingen av noen tilskudd. Det kan nevnes at for ordningen med bevaringsverdig storfe er vi avhengig av å innhente opplysninger om bevaringsverdig storfe fra Norsk genressurssenter. Dette er en manuell jobb som krever kontroll både hos SLF og genressurssenteret. Tilsvarende for ordningen på kvalitetstilskudd frukt og grønt, må det innhentes årsoppgaver fra alle de godkjente omsetningsleddene. Andre data SLF besitter som vi nå må flytte inn til stormaskin er innsendte opplysinger fra foretakene om kontonummer de ønsker at utbetalingen skal gå til. SLF må også innhente eventuelle avkortninger som kommunen har vedtatt slik at utbetalingen reduseres tilsvarende. Dersom kommunen har sendt melding til SLF om at søknaden må stoppes for videre utbetaling overføres også denne til systemet slik at søknaden ikke går videre til utbetaling. For avløserordningen mottar vi også opplysninger fra lønns- og trekkoppaver fra Skatteetaten. Disse benyttes sammen med opplysinger om hvor mye (beløp) avløsertjenester som er kjøpt til avløsning, innsendt fra avløserlag på fil. Dette fungerer som en avgrensing av hvor mye som refunderes i avløsertilskudd begrenset oppad, av maksimalrefusjon og/eller maks grense Hovedaktiviteter/hovedprosesser Beregningen og utbetaling er bygget slik at det beregnes beløp både for data på søknadsskjemaet og data fra stedlig kontroll. Hvis det finnes stedlige kontrolldata for en søker vil utbetalingen bygge på disse dataene. Hovedaktivitetene kan summeres opp som følger: Overføre data fra søknad/wespa Beregne brutto tilskudd Trekke fra interne trekk Beregne netto tilskudd Håndtere eksterne trekk Generere utbetalingsbilag, netto til utbetaling Sluttresultat I korte trekk er resultatet en tilskuddsutmåling som kan sendes til økonomisystemet (Agresso) for utbetaling. Det er imidlertid en del behov som må ivaretas. Utmålingen må være postert mot de ulike postene i statsbudsjettet, slik at ordningene belastes korrekt. Økonomisystemet må motta opplysninger om hva den enkelte søker har mottatt i tilskudd. Systemet trenger også teknisk informasjon om hvor pengene skal overføres, kontonummer og eventuelt hvorvidt det er flere betalingsmottakere. Et eksempel kan være avløsertilskudd som utbetales til avløserlag, mens resterende tilskudd utbetales til søker. I slike tilfeller deles utbetalingen opp og det lages to betalingsoppdrag som sendes til økonomisystemet. I andre tilfeller lages det også utbetalingsbilag til Namsmann dersom det er tatt beslag/utlegg i tilskudd. Det produseres også en oversikt over alle effektueringer som er gjort på vegne av Namsmann Rapporttittel 41

44 som rapporteres dit. I tillegg til dette produseres det en rekke rapporter som viser tilskuddsutmålingene til forvaltningen og det produseres tilskuddsbrev som sendes søker. 4.5 Trinn 5 - utføre utbetaling Roller Rollene fordeler seg på interne og eksterne bidragsytere. Hos SLF er det fagseksjonene for ordningene samt IT- og økonomiseksjonen som bidrar. I tillegg trengs bidrag fra eksterne leverandører innen IT og økonomi Input Utbetalingsfilene lastes inn i fagsystemet FIKS og overføres videre til økonomisystemet Agresso. Men prosessen starter ikke før fagseksjonen i SLF har utarbeidet et dokument som viser hvor mye som skal utbetales pr ordning. Dokumentet signeres og benyttes som grunnlag for kontroll Hovedaktiviteter/hovedprosesser Arbeidet starter ca halvannen måned før utbetalingen med å sette opp en kjøreplan for utbetalingen. Denne sendes ut til alle berørte parter for informasjon og at datoene kan reserveres i kalenderen for når oppgavene skal utføres. Hovedaktivitetene kan oppsummeres i følgende: Lasting av filer inn i fagsystemet FIKS Lasting av filer inn i økonomisystemet Agresso Kontroll av overføringene mellom systemene Kontroll av de 50 største utbetalingene Varsle banken om utbetalingene Overføring av utbetalingsinformasjon til banken Eventuell annullering av utbetalinger i økonomisystemet Agresso eller i banken Arkivering av dokumentasjon Sluttresultat Når prosedyren er gjennomført skal tilskuddsmottaker og trekkmottaker ha pengene på korrekt konto til rett tid. Regnskapet til SLF skal være oppdatert med utbetalingen og nødvendig dokumentasjon skal være arkivert. Overføringene mellom systemene skal være avstemt Ønsket situasjon I dagens løsning oppfyller SLF ikke alle kravene i Økonomiregelverket. Mulige endringer For å tilfredsstille Økonomiregelverket må vi ha en sporingskode som følges gjennom hele kjeden, fra fagsystem og til økonomisystemet Agresso, slik at en transaksjon kan identifiseres med samme kode hele veien. 42 Rapporttittel

45 Dagens løsning genererer hull i bilagsserien i økonomisystemet Agresso, noe som ikke er i henhold til Økonomiregelverket. Dette dokumenteres ved å skrive ut en liste over alle bilagsnummerne som er brukt i fagsystemet. SLF ønsker en reskontro for alle utbetalinger fra SLF, og det i økonomisystemet Agresso. I dag er det to systemer for dette (økonomisystemet Agresso for hovedutbetalingen og fagsystemet Saturn for de manuelle utbetalingene). Det innrapporteres til skattemyndighetene fra to system og det må gjøres oppslag i to system. En ny løsning kan gjøre prosessen med lasting av filer inn i fagsystemet FIKS automatisert, og krav til sporing og logging av endringer blir dermed oppfylt. Vurdering SLF må følge kravene i Økonomiregelverket og vi er avhengig av at systemene ivaretar disse kravene. Rapporttittel 43

46 5 Beskrivelse av estil det nye fagsystemet for RMP 5.1 Kort om Regionalt miljøtilskudd (RMP) Hvert fylke har et eget miljøprogram med et utvalg miljøtiltak bønder kan få tilskudd for å utføre. Tiltakene blir bestemt ut i fra hva Fylkesmannen ser på som de største miljøutfordringer i sitt fylke. Dette kan blant annet være tiltak for å opprettholde kulturlandskapet eller for å forhindre forurensning. Fom. søknadsomgangen 2013 ble estil tatt i brukt som søknad og saksbehandlingssystem for regionalt miljøtilskudd. Det er første gang fylkene må forholde seg til en strukturert meny fra Nasjonalt miljøprogram for å bygge opp sitt miljøtilskudd 5.2 Generelt om funksjonaliteten i estil Altinn Kart Enhetsregisteret estil LREG Arkiv WESPA Eksterne trekk (ekrav) Utbetalinger (FIKS) Figur 1 - Oversikt over integrasjoner som er knyttet til estil Input estil henter organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret, eiendommer fra Landbruksregisteret og informasjon om foretakets søknad om produksjonstilskudd fra Wespa. 44 Rapporttittel

47 5.2.2 Gjensidig utveksling av data Altinn Søknader sendes fra Altinn til estil og tilskuddsbrev sendes tilbake fra estil til Altinn. Skjemaet i Altinn er koblet mot kart slik at eiendommer lagt inn i søknadsskjema og valgte fylke sendes til kartet. Kart Når søknadsomgangen åpnes fra fylket sendes en fil fra estil (manuelt) til Skog og landskap som så laster denne filen inn i søknadssystemet. Denne filen sier da noe om hvilke tiltak som skal være tilgjengelige å søke på i de ulike fylkene. Kartet får informasjon fra skjema i Altinn om hvilke eiendommer som skal være tilgjengelige i kartet og hvilke tiltak som skal være tilgjengelige basert på valgt fylke Når søker har tegnet inn tiltakene sendes informasjon tilbake til Altinn om hva det er søkt om. For å få hentet inn kartdata må søker manuelt hente kartdataene inn i søknadsskjemaet med en egen knapp. Arkiv estil er koblet opp mot SLFs arkivløsning. Når en elektronisk søknad åpnes i Altinn får søknaden et saksnummer i arkivet, samt status reservert i estil. Alle innsendte søknader har et saksnummer i arkivet og det er også mulig å laste opp dokumenter via estil til arkivet. Søknadene har til en hver tid en status i estil fra skjema åpnes i Altinn eller søknaden legges inn manuelt. Denne statusen følger også søknaden i arkivet. Reserver, saksnummer i estil/arkivet åpnes når en søker åpner et søknadsskjema i Altinn. Under registrering, Papirsøknader som er påbegynt lagt inn manuelt får denne statusen inntil den er sendt inn til kommunen Mottatt, Alle elektroniske søknader + papirsøknader som er registrert inn manuelt og sendt inn til kommunen. Under behandling, Alle søknader som er under behandling av saksbehandler. Her skal saksbehandler rette kartet for elektroniske søknader, eller tegne inn godkjent kart for papirsøknader. Godkjent, Alle søknader som er godkjent av kommunen. Dersom godkjente søknader slår ut på kontroll mot PT-data vil de automatisk få endret status til under behandling igjen. Avvist, Alle søknader som er levert mer enn 20 virkedager etter søknadsfristen og ellers ikke oppfyller grunnvilkårene skal avvises. Man kan også avvise søknaden dersom man har registrert inn feil opplysninger fra søker eller fått tilleggsopplysninger fra søker som skal inn i registrerte data. Da må søknad avvises og deretter gjenåpnes. Får da status Under registrering. Avslått, Alle søknader som avslås får denne status Til utbetaling, Når kommunene har godkjent flesteparten av søknadene skal fylkene simulere satser og deretter låse satsene. Kommunene må så gå inn på hver enkelt søknad (kan markere flere) og velge at de skal til utbetaling. Rapporttittel 45

48 Utbetalt, Når SLF har anvist søknadene vil de utbetales og når det er registrert utbetaling på en søknad vil den endre status til utbetalt. Til stedlig kontroll, 5pst av søknadene skal trekkes ut risikobasert til stedlig kontroll. Dette uttrekket skal skje (og kan kun skje) før søknaden har fått status Godkjent. Eksterne trekk ekrav SLF effektuerer trekk i et tilskudd vi utbetaler på vegne av andre. SLF effektuerer trekk på vegne av Skatteetaten, NAV, Statens innkrevingssentral, Kommunen og Namsmann. Vi kan gjøre trekk både for motregninger og for utleggsforretninger avholdt av Namsmannen. Systemet ekrav benyttes til å utføre operasjonen. I praksis betyr dette at om et foretak har et krav mot seg blir dette registrert i ekrav av SLF. Beløpet foretaket skylder blir betalt ut til kreditor. Eventuelt resterende beløp blir utbetalt til foretaket. Utbetalinger FIKS Det produseres en fil for alle søknader som skal utbetales. Denne utbetalingsfilen lastes inn i fagsystemet FIKS og overføres videre til økonomisystemet Agresso for utbetaling. Søknader som ikke er klare for utbetaling til hovedutbetaling (frist for attestering 12. februar) eller er gjenstand for klagebehandling vil fortløpende som de attesteres av kommunen, anvises av SLF på lik måte som ved hovedutbetalingen og utbetales til søker. Denne rutinen gjør at all historikk på søknaden ligger i ett system og det trenges ikke manuelle rutiner knyttet til dette. 5.3 Forberede en søknadsomgang SLF SLF forbereder søknadsomgangen ved å legge inn alle miljøtema, aktivitetsområder, tiltak og tiltaksklasser som skal gjelde for søknadsomgangen. Hver tiltaksklasse hører dermed til et tiltak, hvert tiltak hører til et aktivitetsområde og hvert aktivitetsområde hører til et miljøtema. SLF legger inn egenerklæringer som fylket kan velge å ta i bruk. Det settes opp kontroller mot søkers PT-søknad i Wespa. Org.nummer er nøkkel, og det settes også opp kontroller mellom ulike RMP-tiltak. Det legges inn totalramme for ordningen og fylkesrammer. Det legges inn sentralt en rekke frister, eks. utbetalingsdato, frist for låsing av satser i fylkene med mer. Deretter er det klart for at søknadsomgangen åpnes Fylkesmannen Fylkene har 7 10 dager på å åpne søknadsomgangen etter at SLF har åpnet søknadsomgangen nasjonalt. Fylkene setter søknadsfrist for RMP og OBB (Organisert beitebruk). Legger til tiltak og tiltaksklasser som skal gjelde i sitt fylke den kommende søknadsomgangen basert på de tilgjengelige miljøtema, aktivitetsområder, tiltak og tiltaksklasser. For hver tiltaksklasse som skal gjelde setter de en foreløpig sats. Det er også mulig å legge inn avgrensninger for et eller flere tiltak. Avgrensningene kan også settes for grupper av tiltak eller for et helt miljøtema. Se Figur 2 for skjematisk beskrivelse. 46 Rapporttittel

49 Aktivitetsområde 1.1 (maks beløp) Miljøtema 1 (maks beløp) Aktivitetsområde 1.2 Maks avgrensning (kr) for flere aktivitetsområder innen samme miljøtema Tiltak (maks beløp ) Tiltak Tiltak Tiltaksklasse (maks/min enhet og maks kr) Tiltaksklasse (maks/min enhet og maks kr) Maks avgrensning (kr) for flere tiltaksklasser innen samme aktivitetsområde Figur 2 - Oppbygging av RMP i estil og avgrensninger Fylkene kan legge inn spesifikk informasjon som gjelder for sitt fylkes som deretter vil komme på et automatisk generert papirsøknadsskjema. Deretter legges det inn linker til informasjon om ordningen som kommer inn i Altinn for valgte fylke. Fylket kan også velge hvilke egenerklæringer de ønsker skal med. Dette er ikke linket opp til konkrete tiltak. Når fylkene har åpnet sin søknadsomgang genererer SLF filer til Skog og landskap og Altinn som forteller hvilke tiltak som skal være tilgjengelige for et gitt fylke i kartmodulen. 5.4 Utfylling av søknad Elektronisk søknad Elektronisk søknadsskjema ligger i Altinn. Søker kan velge å søke opp skjemaet direkte i Altinn eller gå på en av lenkene direkte til søknadsskjemaet fra SLFs hjemmeside. Søker må representere en bedrift eller en juridisk enhet (foretak) for å få tilgang til søknadsskjemaet. Man representerer automatisk seg selv i Altinn når man logger seg på og må derfor aktivt gå inn å velge å representere foretaket. Grunnopplysninger Opplysninger om foretaket hentes inn direkte fra Landbruksregisteret. Rapporttittel 47

50 Søknad sendes automatisk til den kommunen som driftssenteret ligger i. Dersom søker har tiltak i flere fylker må det sendes inn en søknad til hvert fylke, da det ikke er like tilskuddsordninger i de ulike fylkene. Søker har mulighet til å se på og endre kontonummer som tilskuddet skal gå til. Eiendommer Dersom søker allerede har søkt PT samme søknadsomgang kommer eiendommene søker har lagt inn der automatisk inn under grunnopplysninger. Søker kan velge å legge til eller fjerne eiendommer. Minst en eiendom må være lagt inn. Det gjøres ingen sjekk på tilknytning til eiendommen (eid/leid), men eiendommen må være en landbrukseiendom registrert i LIB. Miljøtiltak på kart Alle arealbaserte tiltak skal registreres i kart. Også tiltak der det er interessant å vite lokaliteten tiltaket blir gjort skal registreres i kart. Det er bare 4 tiltak som ikke skal tegnes i kart. Tiltak kan enten være flater, linjer eller punkter. Det er et krav at alle tiltak som skal kartfestes tegnes i kartløsningen og søknadsskjema genereres derfor på basis av at det er tegnet noe i kartet. Søker kommer til karttjenesten ved å klikke på Åpne kart i søknadsskjemaet. Kartet åpnes da i et nytt vindu. Søker finner eiendommene som ble lagt inn under Eiendommer i skjemaet i en nedtrekksliste. For hver eiendom velger søker tiltak i nedtrekksliste, deretter om det skal tegnes i kart manuelt eller om et helt område skal velges (AR5 figur). Dersom det finnes flere tiltaksklasser velges dette etter at tiltaket er tegnet. Det er for hvert tiltak lagt inn restriksjoner på hvor det er lov å tegne (utføre) tiltaket, eks. innenfor eiendommen eller kun på fulldyra og overflatedyrka jord. Det er for hvert tiltak lagt inn restriksjoner på hvilke tiltak som kan overlappe hverandre. Lista under viser alternativer for restriksjoner: A: Kan overlappe alle andre tiltak X: Kan kun overlappes av A M: Må overlappe [tiltakskoder] I: Kan ikke overlappe [tiltakskoder] K: Kan kun overlappe [tiltakskoder] Med unntak av hvilke tiltak som er tilgjengelige er det per i dag lik kartløsning for alle fylkene. Dvs. alle restriksjoner på hvor det er lov å tegne et tiltak og hvilke som kan eller ikke kan overlappe hverandre må settes likt for alle fylker. Når søker har valgt et tiltak og skal tegne, kommer det opp et blålig område som viser hvor det er lov å tegne tiltaket. Dersom søker tegner utenfor det blålige området vil dette klippes bort automatisk. Dette gjør at man ikke trenger å tegne så nøyaktig langs eks. eiendomsgrenser. For tiltakene skjøtsel av bratt areal, ingen/utsatt jordarbeiding og høstharving gjøres det også en kartanalyse ikke bare mot størrelse på arealet men også mot hhv hellingsgrad og erosjonsklasser. Søker klikker på Avslutt for å gå tilbake til søknadsskjemaet. Tilbake i søknadsskjemaet må søker så klikke på Hent kartdata for å hente inn det som er tegnet i søknaden. Det genereres da et søknadsskjema som for hver eiendom summerer opp areal for de ulike tiltakene. For noen av ordningene skal det legges inn en subenhet som foreksempel dyreenheter dersom tiltaket er tegnet som areal. For noen tiltak påvirker også subenhet utmåling. For noen av tiltakene er det mulig å redigere verdien som kommer fra kart, mens for andre er den ikke mulig å påvirke. Eks lengde tiltak kan være vanskelig å tegne korrekt og er derfor mulig å redigere i 48 Rapporttittel

51 skjemaet, mens tiltak på AR5 (Arealressurskart målestokk 1:5000) er ikke mulig å redigere. Dette er satt for hvert enkelt tiltak. Andre tiltak Dersom søker har et av de 4 tiltakene som ikke skal tegnes i kart legges de inn her. Tilleggsinformasjon Søker har mulighet til å legge inn en melding til saksbehandler, samt huke av for ev. egenerklæringer. Vedlegg Det er mulig å legge til vedlegg til søknadsskjemaet som kan lastes opp fra PC. Aktuelt for RMP er eksempelvis skjøtselsplaner. Innsending Innsending av elektronisk søknad kan skje inntil 20 virkedager etter søknadsfrist for hvert enkelt fylke, med mindre det er lagt inn dispensasjon fra Fylkesmannen på det spesifikke organisasjonsnummeret. Det er mulig å sende inn flere elektroniske søknader inntil søknadsfristen går ut og det er den siste innsendte søknaden som gjelder. Dersom søker har søkt elektronisk før søknadsfristens utløp og likevel skulle ønske å sende inn en ny søknad etter at søknadsfrist har gått ut må denne sendes inn på papir. Dette skyldes at saksbehandler kan starte å behandle søknader ved søknadsfristens utløp og man da ville fått problemer med versjoner av kartet om søker igjen skulle sendt inn nytt kart Papirsøknad Det genereres automatisk et papirskjema på basis av hvilke tiltak de ulike fylkene har valgt. Dette søknadsskjemaet kan kun hentes ut fra estil av brukerne på fylke og SLF (ikke kommunen). Det er for søknader som kommer inn på papir samme kartkrav som for elektronisk søknad. Dette fordi om ikke søker tegner inn kartet i en elektronisk søknad må kommunen gjøre det. Papirsøknader kan registreres inn i estil fra og med 1.august. Det er da de registrerte opplysningene i søknadsskjemaet som skal fylles inn. Kart skal ikke tegnes inn under registrering da det arkiverte papirkartet holder som søkers versjon. Det er dermed først når søknaden er under behandling av kommunen at kartet skal tegnes inn og saksbehandler tegner da kun inn det som godkjennes. 5.5 Foreta beregninger inkludert trekk i tilskudd Beregninger Foreløpige beregninger for tilskuddet til den enkelte søknaden vises underveis i behandlingen. Den endelige beregningen av tilskudd vises først etter at fylket har låst satsene. Fra søknadsomgangen er åpnet 1. august og til 17. januar kan Fylkesmannen simulerer hvor stor andel av den tildelte rammen som er brukt og justere satser slik at de får en ønsket fordeling på de ulike tiltakene og holder seg innenfor den gitte rammen. Som nevnt i kapittel er det også mulig for fylkene å sette begrensninger på ulike nivå disse kommer automatisk inn i beregningene, og dersom begrensningene er slått ut på en søknad vil dette fortløpende vises på beregningen. Rapporttittel 49

52 5.5.2 Trekk Det ligger per i dag inne kun automatisk trekk for for sent levert søknad. Dette beregnes automatisk etter registrert dato i forhold til registrert søknadsfrist, med kr per dag. Saksbehandler hos kommunen har også mulighet til å legge inn avkortninger på søknaden, eks hvis det skal gis avkortninger etter stedlig kontroll, eller andre tilfeller. Det er ingen begrensninger i systemet på hva denne summen skal være 5.6 Utføre utbetaling Hovedutbetaling Hovedutbetaling skjer 5. mars. Alle søknader som kommunen har gitt status til utbetaling før 12. februar vil bli anvis t av SLF og sendt til utbetaling. SLF sender også ut automatisk tilskuddsbrev for alle søknader som utbetales på hovedutbetalingen. De som har søkt elektronisk får tilskuddsbrevet i Min meldingsboks i Altinn, mens de som har søkt på papir får tilskuddsbrevet i posten. Utbetalinger etter hovedutbetaling Dersom søknaden ikke har status Til utbetaling ved hovedutbetaling vil denne fortløpende betales ut når den får status Til utbetaling. SLF må da først anvise utbetalingen og deretter betales det ut til søker. Alle søknader som godkjennes og sendes til utbetaling etter hovedfristen må kommunen sende tilskuddsbrevet Utbetalinger etter klage Dersom en søker klager på vedtaket etter å ha mottatt tilskuddsbrevet og får medhold gjenåpnes saken i estil og havner da Under behandling. Saksbehandler endrer da eventuelle kartverdier /eller godkjentverdier for tiltaket som søker har fått medhold i. Deretter godkjennes søknaden og saksbehandler må da videre gå inn å sende saken til utbetaling. Restbetalingen anvises da av SLF og utbetales til søker, mens saksbehandler må sende nytt tilskuddsbrev til søker. 50 Rapporttittel

53 6 Vurdering av mulige endringer i forvaltningsregimet SLF mener det bør gjøres omfattende endringer i gjeldende forvaltningsregime, jf. de utfordringer som er omtalt i tidligere kapitler. I våre vurderinger legger vi også til grunn regjeringens føringer om forenkling og effektivisering av forvaltningen. Vårt primære forslag til nytt forvaltningsregime vil innebære en betydelig effektivisering av forvaltningens arbeid, samt mindre tidsbruk og langt raskere saksbehandling for søkerne. SLF mener de mest aktuelle alternativene er som følger: Alternativ 1: Etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang per år for PT/AVL i et nytt fagsystem. Alternativ 2: Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem. Ved begge alternativer ovenfor kan ulik grad av samordning med RMP gjennomføres. SLF anbefaler at man velger alternativ 1 og vurderer samordning med RMP enten ved: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. Hensynet til effektivisering og forenkling av RMP må veies opp mot behovet for regionalt handlingsrom og målretting. 6.1 Alternativ 1 etablere en forvaltningsmodell med én søknadsomgang per år for PT/AVL i nytt fagsystem. Dette alternativet vil innebære en omfattende endring av forvaltningsmodellen, men SLF mener at dette er løsningen som best sikrer en kostnadseffektiv og kvalitativt god forvaltning av tilskuddsordningene, og som også vil frigi mest ressurser i forvaltningen. Alternativet krever imidlertid både forvaltningsmessige endringer og regelverksendringer. SLF mener det samlet innenfor området bør vurderes forenklinger i dagens tilskuddsordninger, både i form av antall ordninger og utforming/detaljeringsnivået på disse. Vi foreslår at det vedtas følgende rammer for endringene: Det etableres én felles søknadsomgang for PT og AVL. Miljøtilskuddene (RMP) må samordnes med produksjonstilskudd og avløsertilskudd, enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Rapporttittel 51

54 Av hensyn til arealbaserte ordninger settes søknadsfristen til sommerhalvåret, og hvor dagens dato 20. august opprettholdes Registreringstidspunkt opprettholdes til 31.7., men for sau fastsettes et eget tidspunkt for registrering før beiteslipp, Tilskudd til ferie og fritid endres, slik at det ikke lenger stilles krav om at utgifter til avløsning dokumenteres for enkeltpersonforetak. Tilskudd utbetales direkte til søker. SLF foreslår at disse rammene vedtas ved årets jordbruksoppgjør, og at det frem mot jordbruksforhandlingene i 2015 gjennomføres en utredning der man foretar en nærmere konkretisering av forvaltningsmodell og utforming av tilskuddsordningene. I denne utredningen foretas det også en vurdering av en modell med forhåndsfastsettelse av tilskuddsatser og fortløpende utbetaling av tilskudd etter hvert som søknader godkjennes. Det kan da foretas forenklinger og endringer i dagens ordninger, samtidig som man innretter disse mot en ny og mer effektiv forvaltningsmodell som skal gi gevinster både for søkerne og forvaltningen. Man kan da også foreta en gjennomgang av hvordan det regionale nivået skal involveres i den nye forvaltningsmodellen. I det etterfølgende omtales noen av de hovedelementene som SLF mener må vurderes nærmere og finne sin løsning ved overgang til en søknadsomgang per år Endringer i utformingen av PT og AVL Ordninger under PT som krever endringer Utmålingen av husdyrtilskuddene kan være utfordrende ved én søknadsomgang per år, med tanke på den såkalte telledatoeffekten for enkelte dyreslag. Ved å ta i bruk Mattilsynets husdyrregister i utmålingen av tilskudd til storfe vil store deler av denne utfordringen løses. SLF og Mattilsynet har etter oppdrag fra avtalepartene utredet dette nærmere og vi viser til rapport 13/2014 fra SLF med nærmere vurderinger knyttet til dette. En annen løsning på telledatoeffekten er at man endrer ordningene til å bli mer grovmasket, ved i større grad å etablere bruks-/driftsstøtte ordninger, dvs går bort fra ordninger der tilskuddsutmålingen knytter seg til et eksakt antall dyr på en gitt dato. Ved en gjennomføring av søknad i sommerhalvåret vil telletidspunkt for sau være en utfordring både for søker og forvaltning, de fleste dyr går da på utmarksbeite, og en telling er derfor vanskelig. SLF foreslår ut fra dette at det for sau fastsettes et eget tidspunkt for registrering før beiteslipp, f.eks Dette gir samtidig mulighet til å endre støttemodellen for sau dersom ønskelig (f.eks. fordele støtte både til både voksne dyr og lam). SLF viser til egen utredning (rapport 4/2014) med vurderinger av innrettningen av tilskudd til sau fra partssammensatt arbeidsgruppe avgitt februar Innenfor PT/RMP er det for øvrig en viss overlapp i støtteordninger, m.a. til beiting. Ved en samordning bør dette gjennomgås. Endringer i ordningen med tilskudd til avløsning ved ferie og fritid I dag er dette delvis en refusjonsordning der faktisk dokumenterte lønns- og/eller avløserutgifter foregående år er kontrollgrunnlaget for enkeltpersonforetak. SLF mener det vil være komplisert å kreve dokumentasjon av lønnsutgifter ved et søknadstidspunkt som ikke følger årsskiftet, da vi i stor grad benytter årsinnrapporteringene til skatteetaten som kontrollgrunnlag. SLF foreslår derfor at ordningen endres slik at den ikke lenger er en refusjonsordning, men heller utformes som en vanlig tilskuddsordning for alle søkere. Ordningen er i dag allerede innrettet slik for alle andre foretaksformer 52 Rapporttittel

55 enn enkeltpersonforetak, som får avløsertilskuddet utbetalt som et direkte tilskudd, uten krav til dokumentasjon av utgifter. SLFs foreløpige vurdering er at dette ikke endrer ordningens WTOnotifisering, men dette må ses nærmere på. I dag er det også gitt mulighet for såkalt «videretransport» av tilskuddet, dvs. søker kan be om at tilskuddet utbetales til tredjepart hvor avløsertjenester er kjøpt, avgrenset til avløserlag eller avløserring. SLF foreslår at denne ordningen bortfaller, og at oppgjør for kjøpte tjenester håndteres mellom kjøper og selger uten at det offentlige er involvert i transaksjonen Graden av samordning mellom PT/AVL og RMP mulige endringer SLF mener det er to hovedalternativer for samordning mellom PT/AVL og RMP. En samordning kan foretas ved enten: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. Hensynet til effektivisering og forenkling av RMP må veies opp mot behovet for regionalt handlingsrom og målretting. Samordning av søknadstidspunkt I gjelde regime for PT, AVL og RMP har man flere søknadstidspunkter. Tabell 4 - Oversikt over søknadstidspunkter høsten 2014/vinter 2014 Søknadstidspunkt RMP fylker PT AVL Aust- Agder x Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Vest- Agder Troms Buskerud Hedmark Rogaland Østfold Finnmark Telemark Vestfold Oslo og Akershus x x Rapporttittel 53

56 Det vil være effektiviseringsgevinster ved å samle alle disse søknadstidspunktene til ett og samordne virkemidlene, jf omtale foran. En endring av søknadstidspunkt vil ha konsekvenser for utformingen av enkelte av tilskuddsordningene. Flere tilskuddsordninger er etablert med en forutsetning om et gitt søknadstidspunkt. Søknadstidspunktet er som regel fastsatt på bakgrunn av når det er naturlig å søke og for at forvaltningen skal ha mulighet til å kunne etterkontrollere søknadsopplysningene. Utformingen av ordningene, søknadstidspunkt og muligheten til å kunne etterprøve søknadsopplysninger henger således sammen. Ut fra at mange tilskuddsordninger er arealbaserte er det av hensyn til kontrollerbarhet mest hensiktsmessig å ha en søknadsfrist i sommerhalvåret, og SLF foreslår at dagens søknads- og registreringstidspunkt 20.8./31.7. benyttes, jf. ovenfor. Det må utredes nærmere hvilke endringer som vil være påkrevet i vilkår mv. for å sikre tilfredsstillende kontroll for ulike tilskudd. 6.2 Alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem Dette alternativet er å videreføre dagens forvaltningsmodell med mulige mindre forenklinger. Etablering av et nytt fagsystem vil som nevnt tidligere i rapporten bidra til et sikrere, mer effektivt og mer brukervennlig forvaltningsregime. Slik at det vil ligge gevinster også i dette alternativet. SLF har valgt ikke å gå nærmere inn på de enkelte ordningene med tanke på mulige endringer som kan gjøres før man etablerer et nytt fagsystem. Allerede i de kommende jordbruksforhandlingene vil det kunne komme endringer som påvirker etableringen av et nytt fagsystem. SLF har derfor kommet til at det er lite formålstjenlig å ha en bred gjennomgang av de ulike ordningene i denne rapporten. Vi har likevel valgt å omtale noen forhold som med fordel kunne vært endret ved etableringen av et nytt fagsystem, og som også eksemplifiser noe av kompleksiteten og utfordringene med en forvaltningsmodell der man har to søknadsomganger Mulige forenklinger i utmålingsregler SLF mener mulige forbedringer i utmålingsreglene kan deles i to grupper: Innføre utmålingsregler som kun knytter seg til en søknadsomgang (eksempel bunnfradrag, maksimalbeløp husdyr) Muligheten til å fjerne/endre tilskuddsordninger Generelt kan man si at for hver betingelse som legges inn i en ordning krever dette at det utvikles en regel for å håndtere dette i systemet. Jo flere betingelser og kriterier en ordning har, desto mer komplisert blir denne å bygge inn i et IT-system. Desto flere intervaller, avhengigheter og avgrensinger som introduseres, jo mer kompleks blir utmålingen, og således mer krevende å programmere. I dag er det noen utmålingsregler som gjelder for begge søknadsomgangene. Dette er blant annet bunnfradrag og maksimalbeløp husdyr. Disse kriteriene innebærer at man må overføre opplysninger 54 Rapporttittel

57 om utmålingen fra en søknadsomgang til en annen, hvilket krever en spesialtilpassing av systemet for å håndtere dette. Bunnfradrag For bunnfradrag, må man introdusere en reskontro (hva som er gjenstående til effektuering) i forsystemet som utfører beregning og utmåling av tilskudd. Dette betyr at man for bunnfradrag, må sjekke om det er noe gjenstående fra den første utbetalingen på avtaleåret. Dette er egentlig funksjonalitet som man finner i regnskaps og økonomisystemer og det bidrar til å gjøre beregningene enda mer komplekse ved at de trenger hukommelse (reskontroen) på hvor mye av bunnfradraget som ble trukket ved forrige omgang. Dette enten alt, litt eller ingen ting ble trukket ved sist runde. Nye søkere berøres også av denne bestemmelsen, og systemet må også der sjekke om det ble søkt sist runde. Husdyrtilskudd For husdyrtilskudd er det en lignende mekanisme som for bunnfradrag. Her virker den imidlertid motsatt. Her må systemet huske hvor stor tilskuddsutmålingen for husdyr var sist søknadsomgang. Deretter må tilskuddet for juni utbetalingen sammenstilles, med sist februarutbetaling for å bestemme om man går over maksgrensen på husdyrtilskudd for avtaleåret. Rent teknisk innebærer dette at logikken som programmeres for å redusere tilskuddet dersom man går over beløpet, også må sjekke hvor mye som ble utbetalt på februar utmålingen. Ved å fjerne disse utmålingsreglene, dvs. å la dem virke over to søknadsomganger, vil en kunne etablere et enklere fagsystem. 6.3 Øvrige endringer uavhengig av valg av forvaltningsmodell Bruk av kart i tilskuddsforvaltningen Bruk av kart i søknadssystemer i landbruket er allerede gjennomført i løsningen for RMP, som ble satt i drift til søknadsomgangen Erfaringene herfra er gjennomgående gode. Arealtall fra kart har også vært i bruk i arealtilskuddssammenheng i mange år, men uten funksjonalitet for å tegne kartfigurer knyttet til selve søknadsprosessen. Våre erfaringer er at midlene blir riktigere fordelt når kartet tas i bruk. Norsk institutt for Skog og landskap (Skog og landskap) har på oppdrag fra SLF laget et notat (vedlegg 1) med vurderinger, estimater og anbefalinger knyttet til eventuelt å ta i bruk digital kartløsning i tilskuddsforvaltningen Fordeler og utfordringer med bruk av kart SLF mener at fordelene med å ta i bruk kart i tilskuddsforvaltningen vil være større enn ulempene. Det vil imidlertid kreves mer midler til utvikling og drift av en digital kartløsning. Fordelene ved bruk av kart: Bruk av arealtall basert på digitale kart har gitt en riktigere fordeling av tilskuddsmidlene. En digital kartløsning i selve fagsystemet, vil gi enda mer oversiktlig og korrekt fordeling Rapporttittel 55

58 Bruk av kart vil gi et bedre kontrollgrunnlag, og vil kunne effektivisere kontrollen og samtidig gi god dokumentasjon på hvordan arealtilskuddet fordeles En kartløsning vil kunne bidra til mer åpenhet og lettere dialog mellom forvaltning og søker De inntegnede kartfigurene vil kunne gi god oversikt over hvilke arealer som faktisk er i bruk, leieforhold og hvor det dyrkes ulike vekster. Det er informasjon som ikke er lett tilgjengelig på detaljert nivå i dag. God oversikt vil igjen gi gode muligheter til å analysere virkningen av virkemiddelbruk og landbrukspolitikken. Noen utfordringer knyttet til bruk av kart: En løsning med en kartmodul vil bli dyrere og mer kompleks enn en løsning uten en kartmodul. Den koster å utvikle, og må integreres med søknadsskjema og saksbehandlingssystem. Høy grad av automatisering og brukervennlighet er kostnadsdrivende. Digitalisering av kartfigurene kan være vanskelig for den enkelte bruker. En risiko er at noen av brukerne gir opp og leverer søknaden på papir. Erfaringene fra RMP er at god opplæring og veiledning er avgjørende. Med et nytt kartbasert system kan det å søke produksjonstilskudd bli mer krevende enn utfylling av søknadsskjema i dag SLFs vurderinger SLF mener det vil være hensiktsmessig å ta i bruk kart i forvaltningen av tilskuddene. Et meget viktig moment er at bruk av kart vil styrke kontrollgrunnlaget av arealbaserte tilskudd, noe som bidrar til høyere kvalitet på utbetalingene, dvs. at utbetalingene blir mer korrekte. Ulempen er at bruk av digitale kart gir økte kostnader til utvikling og vedlikehold/drift, samt et noe mer komplekst søknadsskjema. Ut fra totalvurdering mener likevel SLF at man bør etablere digital kartfunksjonalitet i en fremtidig tilskuddsforvaltning Forholdet til Jordbruksavtalen og budsjettåret Jordbruksavtalens bestemmelser som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Jordbruksavtalen (eller Teknisk Jordbruksavtale) fastsettes i juni hvert år. I gjeldende forvaltningsmodell for PT og RMP blir de endringer som er vedtatt i jordbruksforhandlingene i mai implementert i søknadsomgangen på høsten. For PT og om lag halvparten av fylkene for RMP er søknadsfristen Resten av fylkene har senere søknadstidspunkt for RMP som en følge regionale tilpasninger, jf. også tidligere oversikt. Hovedutbetalingen av PT, basert på søknadsomgangen per , foretas i starten av februar. RMP har hovedutbetaling i mars. Noe av grunnen til dette er at RMP benytter PT som kontrollgrunnlag, slik at det da er naturlig å vente med utbetaling av RMP til etter at PT er utbetalt. Søknadsomgangen per har hovedutbetaling i starten av juni. 56 Rapporttittel

59 Nytt fagsystem raskere utbetaling og mulighet for å endre utbetalingsår RMP har nå etablert et nytt fagsystem. Hvis det ikke hadde vært behov for å samkjøre RMP og PT grunnet blant annet kontrollbehov, kunne hovedutbetalingen av RMP nå blitt foretatt tidligere. Med litt endrede søknadstidspunkter for RMP i enkelte fylker er det mulig å foreta hovedutbetalingen i november/desember, dvs. i søknadsåret. Med et nytt fagsystem for PT vil det være mulig å gjennomføre en raskere og mer effektiv saksbehandling av søknadene. SLF mener at søknadsomgangen per da vil kunne utbetales i november/desember, dvs. i søknadsåret. En endring av utbetalingsår for PT og RMP vil kreve endringer i jordbruksavtalen. En mulig endring som kan være aktuell er at jordbruksavtalen, fremforhandlet i mai, for disse tilskuddene først blir implementert ved søknadsomgangen påfølgende år, og med utbetaling i november/desember i samme år. Da følges prinsippet om at det samlede bevilgningsnivå, over kap og kap gjelder for det påfølgende kalenderåret. En mulig ulempe med en slik modell er at det tar lengre tid før de vedtatte endringene blir iverksatt. På den annen side gir det mer forutsigbarhet med lengre planleggingshorisont både for foretakene og forvaltningen. SLF har ikke foretatt noen inngående vurdering av dette men er av den oppfatning at gevinsten med en slik modell er større enn ulempene. En annen utfordring er hvordan det budsjettmessig skal løses i overgangsåret. Et alternativ er at det i året før omleggingen ikke gjennomføres noen søknadsomgang per 20. august. Videre at det i omleggingsåret ikke foretas noen søknadsomgang per 20. januar. Så innføres den nye forvaltningsmodellen ved søknadsomgang per august med utbetaling i november/desember. Da vil foregående års jordbruksavtale være fulgt opp med utbetaling i det kalenderåret som budsjettet er avsatt. Problemet med en slik løsning, at man hopper over en (to) søknadsomgang(er), er begrenset, utover de likviditetsmessige effektene av endret utbetalingstidspunkt i omleggingsåret Raskere utbetaling av tilskudd - faste tilskuddssatser og løpende utbetalinger Produksjonstilskudd og avløsertilskudd er i dag en fast overførbar bevilgning ( kan overføres ) i statsbudsjettet. Det samme er RMP. Dette innebærer at det er rammestyrte tiltak basert på budsjettvedtak i Stortinget, og dersom det ligger an til overforbruk justeres satsene ned, slik at man holder seg innenfor bevilgningen. Ved underforbruk er det muligheter for overføring av ledige midler til neste budsjettår. På bakgrunn av innkomne søknader og budsjettbevilgning foretar SLF en beregning av tilskuddsatsene, som så oversendes LMD for fastsettelse. Utsendelse av tilskuddsbrev og utbetaling av tilskudd gjennomføres for søknadsomgangen 20. august i starten av februar, dvs. året etter at bevilgningen og foreløpige satser ble fastsatt i jordbruksavtalen. Tilsvarende prosess foregår i tilknytning til søknadsomgangen 20. januar, med utbetaling starten av juni. Med en forvaltningsmodell med faste satser, vil avtalepartene i jordbruksoppgjøret fastsette bindende satser, på samme måte som det i dag gjøres for Post 73 pristilskudd, samt også for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Bevilgingen vil således variere som følge av variasjon i volum under den enkelte ordning. Ved en ny systemløsning vil kontroll av søknader gjøres fortløpende, også slik at den enkelte søker i størst mulig grad får verifisert sine opplysninger der og da, som en verdiøkende bistand i Rapporttittel 57

60 søkeprosessen. Resultatene av kontrollene vil tilgjengeliggjøres for kommunen umiddelbart etter at kontrollene er ferdig. Når kommunen har ferdigbehandlet søknaden, inkludert foretatt eventuell stikkprøvekontroll, kan tilskuddet utbetales. Dette innebærer at man kan gå fra en sentral utbetalingsdag til løpende utbetalinger. En omlegging til løpende utbetalinger vil også være et risikoreduserende tiltak, da konsekvensen ved feil i beregninger m.m. ved dagens masseutbetalinger kan være omfattende. Ved løpende beregninger kan eventuelle feilsituasjoner lettere fanges opp før omfanget har blitt for stort. En forutsetning for å kunne gjennomføre en umiddelbar utbetaling av tilskudd etter kommunens vedtak er at endelige satser allerede er vedtatt, dvs. en overgang til faste tilskuddssatser. Ved en innføring av en slik modell vil det bli mer utfordrende med prognosering og fastsetting av budsjett. De aktuelle tilskuddsordningene er basert på tilskuddsgrunnlag med store volumer og forholdsvis små endringer i totalvolumet fra år til år, og vi har derfor et forholdsvis robust grunnlag for prognosering samlet for ordningene. SLFs vurdering er derfor at utfordringen kan håndteres ved å ha tilstrekkelig rom i budsjettene (satsene settes så lavt at man har en buffer i bevilgningene), og at et eventuelt underforbruk kan overføres til neste budsjettår på samme måte som i dag. Hvor mye raskere tilskuddet kan utbetales som følge av en omlegging til faste satser og løpende utbetaling, vil avhenge av gjennomføringen av kontroller og kommunens saksbehandlingskapasitet. Utbetaling av feilfrie søknader vil uansett kunne skje betydelig tidligere enn i dag. For augustomgangen for produksjonstilskudd kunne ca. 80 prosent av søknadene gått til utbetaling i september-oktober, avhengig av saksbehandlingskapasitet i kommunene. Overgang til faste satser innebærer en forenkling i tilskuddsforvaltningen ved at prosessen knyttet til fastsetting av endelige satser utgår. Videre vil prosessen knyttet til søknadsbehandling kunne bli mer effektiv. Kommunen står fritt til i større grad å fokusere på den enkelte søknad, og hvor tidsbruk kan prioriteres ut fra søknadens kompleksitet. Fagsystemet kan videre utformes slik at kommunen ansvarliggjøres ytterligere til å ha saken tilstrekkelig opplyst. I dag går alle søknadene som ikke er stoppet i inputkontroll til sentral utbetaling, jf. omtale i kap 4.4. I nytt fagsystem bør saksbehandler aktivt ta stilling til den enkelte søknad og godkjenne den før utbetaling finner sted. WTO-avtalen setter begrensinger på maksimalt antall dyr og antall dekar det kan gis tilskudd for på landsbasis. Hvis det er søkt om tilskudd for flere dyr eller større areal enn avtalt maksimalt antall, blir det gitt tilskudd bare for det maksimale antallet dekar eller dyr. Avkortingen skjer i så fall ved en lik prosentvis reduksjon for alle. De siste årene har dette vært aktuelt for tilskudd til husdyr for slakta gris. Med en overgang til faste satser og løpende utbetaling, kan man se for seg at det ikke vil finnes full oversikt over totalt antall dyr og dekar det søkes tilskudd for, før etter at en del søknader er ferdig behandlet. Denne problemstillingen må det finnes en praktikabel løsning på som sikrer at WTOavtalen overholdes. Oppsummert En forvaltningsmodell med faste satser og løpende utbetalinger vil kunne gi flere gevinster, men det vil også kunne gi nye utfordringer. SLF forslår derfor dette utredes nærmere frem mot jordbruksforhandlingene i 2015 samtidig som det gjennomføres en utredning der man foretar en nærmere konkretisering av forvaltningsmodell og utforming av tilskuddsordningene. 58 Rapporttittel

61 7 Estimering av kostnader Her følger en oversikt over kostnadsestimater for videreutvikling av fagsystemet estil til å håndtere produksjons- og avløsertilskudd med støtte for bruk av digitale kart. I arbeidet med å utarbeide kostnadsestimat er det tatt utgangspunkt i to løsningsalternativer: Alternativ 1: Alternativ 2: Etablere en forvaltningsmodell der man har en søknadsomgang per år. Videreføre dagens regime med to søknadsomganger og foreta justeringer i dette Mulig samordning med RMP: SLF anbefaler at man velger alternativ 1 og samordning med RMP enten ved: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. I etterfølgende kapitel er kostnadene forbundet med de to alternativene skissert. For alternativ 1 er gevinstene ved samordning med RMP også synliggjort. Etableringskostnader, samt vedlikeholds- og driftskostnader er også estimert. Avslutningsvis sammenstilles kostnadene. 7.1 Videreutvikle estil med støtte for PT og AVL Ciber, som har utviklet estil med søknadsskjemaer og tjenester i Altinn for RMP, fikk i oppdrag å utarbeide kostnadsestimat for implementering produksjons- og avløsertilskudd i estil. Ciber har i arbeidet tatt utgangspunkt i de to nevnte alternativene og estimert kostnadene for hvert alternativ og samordning med RMP. Ciber har i tillegg estimert kostnaden ved å utvikle søknadsskjema utenfor Altinn. Ciber estimerte kostnadene ved å implementere alternativ 2 allerede i januar 2013, men det var med Altinn som skjemaløsning. Kostnadsestimat for alternativ 1 og drøfting av alternativene ble gjennomført i januar Tabell 5 - Kostnadsestimat for alternativ 1 uten bruk av Altinn som skjemaløsning Alternativ 1 Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Utvikling kr Vedlikehold kr kr kr Drift kr kr kr Totalt kr kr kr kr Rapporttittel 59

62 Tabell 6 - Kostnadsestimat for alternativ 2 uten bruk av Altinn som skjemaløsning Alternativ 2 Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Utvikling kr Vedlikehold kr kr kr Drift kr kr kr Totalt kr kr kr kr For både alternativ 1 og 2 vil kostnadene for drift og vedlikehold av RMP i estil komme i tillegg til nevnte kostnader. Det totale kostnadsbilde er oppsummert under punkt 7.4. Dersom skjemaløsning for bruker skal utvikles i Altinn vil det gi en merkostnad i både utviklings- og vedlikeholdskostnader. Utviklingskostnadene er estimert til over 3 millioner for alternativ 2 og noe lavere for alternativ 1. For alternativ 1 kan en teknisk samordning med RMP realiseres. Merkostnad for å utvikle en løsning som ivaretar en samordning er 1,8 millioner for alternativ 1I og 0,6 millioner for alternativ 1II. Det vises til vedlegg 2 med notatet fra Ciber for ytterligere detaljer. I de videre beregningene er det lagt til grunn at Altinns funksjonalitet benyttes der det er mest kostnadseffektivt, men at selve søknadsskjemaet utvikles utenfor Altinn. 7.2 Bruk av digitale kart i forvaltning av PT og AVL Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) fikk i november 2013 i oppgave fra SLF å gjennomføre utredning og estimering av hvordan kart kan brukes i tilskuddsforvaltningen av produksjons- og avløsertilskudd. Løsningen utviklet for RMP skulle være utgangspunktet, og oppgaven var å se hvordan RMP-løsningen kan utvides til også å brukes for PT. Dette notatet omhandler bruk av kart i søknadssystemer i landbruket. Skog og landskap fikk i oppdrag å vurdere de to nevnte alternativene. Estimatet dekker alle nødvendige faser i utviklingen som planlegging, prosjektledelse, møtevirksomhet, analyse- og utredningsarbeid, spesifisering, utvikling, kvalitetssikring og test. Estimatet omfatter også etableringskostnader, samt årlige drifts- og vedlikeholdskostnader. Tabell 7 - Kostnadsestimat for etablering av digital kartløsning Alternativ 1 og 2 Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Utvikling kr Vedlikehold kr kr kr Drift kr kr kr Totalt kr kr kr kr Kostnadene for drift og vedlikehold av digitale kart for RMP vil uten sammenslåing komme i tillegg til nevnte kostnader. Det vil ikke være merkostnad knyttet til eventuell samordning med RMP for alternativ 1. Det totale kostnadsbilde er oppsummert under punkt 7.4. Det vises til vedlegg 1 med notat fra Skog og landskap for ytterligere detaljer. 60 Rapporttittel

63 7.3 Videreutvikling av eksisterende fagsystemer og utvikling av nye tjenester SLF sine eksisterende fagsystemer inneholder data som skal brukes som kontrollgrunnlag i det nye systemet. Fagsystemene og grunndataregistre vil dessuten benyttes for preutfylling av data. Det er derfor nødvendig med utvikling av nye tjenester og videreutvikling av eksisterende fagsystemer og tjenester for å ivareta slike behov. Kostnader for videreutvikling og utvikling av tjenester er estimert til 2 mill. kroner. 7.4 Oppsummering av kostnadsestimat Kostnadsestimat for alternativ 1 Utviklingskostnader for alternativ 1 Etablere en forvaltningsmodell der man har en søknadsomgang per år for PT/AVL er estimert til 29,2 millioner kroner inklusive mva. Dette innebærer videreutvikling av estil, utvikling av søknadsskjemaer og tilhørende tjenester for søker, og utvikling av digitale kart til bruk for søker og forvaltningsbruker. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert til 6,2 millioner første år og 5,1 millioner de påfølgende årene. Tabell 8 Samlede utviklings- og driftskostnader for alternativ 1 Alternativ 1 Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Utvikling fagsystem kr Prosjektledelse kr Vedlikehold fagsystem kr kr kr Drift fagsystem kr kr kr Utvikling digitale kart kr Vedlikehold digitale kart kr kr kr Drift digitale kart kr kr kr Utvikling av tjenester kr Totalt kr kr kr kr Kostnadsestimat for alternativ 2 Utviklingskostnader for alternativ 2 Videreføre dagens regime med to søknadsomganger er samlet estimert til 30,3 millioner kroner inklusive mva. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert til 7 millioner første år og 5,8 millioner de påfølgende årene. Rapporttittel 61

64 Tabell 9 - Samlede utviklings- og driftskostnader for alternativ 2 Alternativ 2 Utviklingsperiode År 1 År 2 År 3 Utvikling fagsystem kr Prosjektledelse kr Vedlikehold fagsystem kr kr kr Drift fagsystem kr kr kr Utvikling digitale kart kr Vedlikehold digitale kart kr kr kr Drift digitale kart kr kr kr Utvikling av tjenester kr Totalt kr kr kr kr Besparelser med alternativ 1 og samordning med RMP For alternativ 1 ovenfor kan teknisk samordning med RMP gjennomføres. To alternativer er i denne sammenheng aktuelle: I. Å videreføre RMP som en regional ordning, men der en går fra 18 regionalt fastsatte forskrifter til en sentral forskrift for regionale miljøtiltak med fylkesvise budsjettrammer og regionalt fastsatte satser. II. Å avikle RMP og innføre nasjonale miljøtilskudd med en felles sentral forskrift for PT/AVL og miljøtilskudd. Kostnader for vedlikehold og drift av estil og digitale kart for RMP er anslått til 2 millioner årlig er første året estil og kartløsningen er i ordinær drift, så kostnadsanslaget er noe usikkert. For alternativ 1 og 2 uten sammenslåing med RMP kommer kostnadene til drift og vedlikehold av RMP i estil og i digitale kart i tillegg til kostnadene ved drift og vedlikehold av PT/AVL i estil og i digitale kart. En slik modell innebærer således lite kostnadsbesparelser. Ved sammenslåing av PT/AVL og RMP som skissert ovenfor, vil årlige drifts- og vedlikeholdskostnader variere avhengig av samordningsgrad. Dette er vist i tabellen nedenfor, hvor det er anslått samlede drifts- og vedlikeholdskostnader for PT/AVL og RMP ved de ulike alternativene. Tabell 10 Samlede vedlikeholds- og driftskostnader ved ulike alternativer for samordning av PT/AVL og RMP Alternativ År 1 År 2 År 3 Alternativ 2 kr kr kr Alternativ 1 kr kr kr Alternativ 1I kr kr kr Alternativ 1II kr kr kr Kostnadsbesparelsene ved samordning av PT/AVL og RMP er betydelig enten alternativ 1 I eller 1 II velges. 62 Rapporttittel

65 Ciber anbefaler alternativ 1 II. Det vil gi et enklere, bedre og mer robust system med lavere risiko under utvikling og drift, bedre kvalitet, bedre brukeropplevelse, samt lavere utviklingskostnader og betydelig reduserte årlige vedlikeholds- og driftsutgifter. Valg av alternativ 1 I eller 1 II vil i liten grad påvirke kostnadene for den digitale kartløsningen. Rapporttittel 63

66 8 Beskrivelse av potensielle effekter for søkere og forvaltningen Omtalen av potensielle effekter er ikke uttømmende, det vil si at det sikkert er forhold som er utelatt eller som skulle vært mer og bedre vurdert. SLF mener imidlertid at omtalen i det etterfølgende trekker frem hovedeffektene ved å foreta endringer i dagens forvaltningsregime. SLF har i arbeidet med rapporten ikke foretatt noen egen undersøkelse knyttet til anslag på besparelser i tidsforbruk ved de ulike alternativene. SLF vil i andre halvdel av februar 2014 gjennomføre en enkel spørreundersøkelse ovenfor kommunene og fylkesmennene med det formål å få mer sikre data knyttet til arbeidsforbruket innenfor tilskuddsforvaltningen. 8.1 Kostnader ved tilskuddsforvaltning og kontroll dagens situasjon SLF har foretatt et grovt estimat for kostnader ved forvaltning og kontroll av tilskuddene slik situasjonen er i dag. Antall årsverk benyttes som uttrykk for kostnad. Videre har SLF anslått potensialet for mulige effekter ved endringer. SLF vil presisere at de videre estimater og vurderingene er usikre og at det er mange forhold som avgjør om mulige gevinster kan tas ut i praksis. En vesentlig del av effektiviseringsgevinsten vil være knyttet til redusert arbeidsforbruk i forvaltningen. En del av denne gevinsten vil være knyttet til at arbeidsprosessene med søknadene, fra mottak til vedtak og utbetaling, kan gjøre raskere og mer effektivt ved hjelp av et nytt elektronisk saksbehandlingsverktøy. En annen del av gevinsten vil kunne komme av redusert arbeidsmengde som følge av at tilskuddsordninger forenkles eller avvikles. Nedenfor er det gitt noen anslag for arbeidsforbruk for å illustrere og synliggjøre at det er mulig å effektivisere forvaltningen av tilskuddene fremover. I estimatene er det imidlertid ikke differensiert mellom tidsbruk som gjelder mer effektiv søknadsprosess og tidsbruk som knyttes til at tilskuddsordninger forenkles eller avvikles Totalt antall årsverk i tilskuddsforvaltningen Oppgavene er fordelt mellom nasjonalt (SLF), regionalt (fylkesmennene) og lokalt (kommunene) plan. SLF har ansvar for forvaltning av tilskuddsordninger og juridiske virkemidler, i tillegg til veiledning, rådgivning, utrednings- og utviklingsoppgaver. Fylkesmennene har ansvar for oppfølging av nasjonal landbruks- og matpolitikk både regionalt og lokalt. Fylkesmennene forvalter juridiske og økonomiske landbruksvirkemidler og fungerer som veileder for kommunene. Kommunene har ansvar for forvaltning av landbruksregelverket og de økonomiske virkemidlene, rådgivning, utvikling. Alle de tre nivåene utfører kontroll. Årsverk i SLF og fylkesmannens landbruksavdeling Tabellen nedenfor viser en oversikt over hvordan årsverkene totalt på tilskuddsforvaltning og kontroll i landbruket fordeler seg på SLF og fylkesmannen. 64 Rapporttittel

67 Tabell 8 - Totalt antall årsverk i SLF og Fylkesmannens landbruksavdeling og årsverk til fagområdet tradisjonelt landbruk i 2013 Årsverk totalt i landbruksforvaltningen Årsverk til tradisjonelt landbruk Statens landbruksforvaltning Fylkesmannen SUM Kilde: Prop. 1 S ( ) Landbruks- og matdepartementet, s. 192 tabell 9.1 og s 194 tabell 9.3. Forutsetninger for tallene for SLF Tallene for Statens landbruksforvaltning har tatt utgangspunkt i at det i Avdeling landbruksproduksjon nyttes om lag 30 årsverk å forvalte og kontrollere ulike tilskudd. Avdeling ressurs og areal antas å bruke om lag 7 årsverk på tilskuddsforvaltning. I tillegg kommer årsverkene i Avdeling administrasjon. Det er antatt at diverse administrasjon, herunder for eksempel arkivtjenester og drifting av IKT-systemer, tilsvarer 8 årsverk (25 prosent). Dette gir 45 årsverk knyttet til tilskuddsforvaltning og kontroll i Statens landbruksforvaltning. Forutsetninger for tallene for Fylkesmannens landbruksavdeling SLF har antatt at kategorien Tradisjonelt jordbruk i stor grad dekker all tilskuddsforvaltning. I definisjonen av fagområdet inngår husdyr- og planteproduksjon. Noe av arbeidet som inngår i definisjonen Tradisjonelt jordbruk omfatter ikke tilskuddsforvaltning. SLF antar imidlertid at dette jevnes ut med at ressursbruk under fagområdet Miljørettet arbeid ikke er tatt inn. Noe tilskuddsforvaltning, for eksempel av SMIL, utføres antageligvis under dette fagområdet. SLF gjennomførte i 2012 en egen kartlegging av årsverk hos fylkesmannens landbruksavdeling som knytter seg til tilskuddsforvaltning og kontroll. Denne undersøkelsen gav et estimat på om lag 100 årsverk. Oppsummert SLF har i det videre lagt til grunn at det i SLF og hos fylkesmannens landbruksavdeling totalt er = 138 årsverk som kan knyttes til tilskuddsforvaltning og kontroll. Årsverk i kommunal landbruksforvaltning For å kunne estimere antall årsverk i kommunal landbruksforvaltning har SLF tatt utgangspunkt i rapport 2013/34 Analyse av utgiftsbehovet i kommunal landbruksforvaltning utgitt av Vista Analyse. Denne rapporten er avgitt på oppdrag fra LMD. I rapportens kapittel 4 omtales organisering og ressursbruk i kommunal landbruksforvaltning. Basert på en spørreundersøkelse, som 324 kommuner besvarte, fremkom det at det i gjennomsnitt er om lag 2 årsverk på landbruksområdet per kommune. Med 430 kommuner gir dette et anslag på totalt 860 årsverk i kommunal landbruksforvaltning. I rapportens kapittel 4.4 Fordeling av årsverkene på arbeidsoppgaver fremkommer det av besvarelsene at en gjennomsnittlig prosentvis andel av årsverkene som går til forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene er på om lag 32 prosent. Gitt 860 årsverk, og at 32 prosent av tiden går til tilskuddsforvaltning og kontroll, gir dette et estimat på 275 årsverk totalt for kommunesektoren. SLF foretok i 2012 en selvstendig vurdering av antall årsverk i kommunal landbruksforvaltning som jobber med tilskuddsforvaltning og kontroll. Rapporttittel 65

68 SLF tok utgangspunkt i et antatt representativt utvalg av kommuner, sett fra et landbruksmessig perspektiv. Tallene ble innhentet i juni 2012 ved hjelp av landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i henholdsvis Oppland, Buskerud, Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Sogn- og Fjordane. Avdelingene ble bedt om å innhente informasjon om antall årsverk brukt på tilskuddsforvaltning hos to representative kommuner i sitt fylke, ikke inkludert grunnarbeid som for eksempel utarbeidelse av gårdskart og lignende. Forvaltning av følgende tilskudd er inkludert i anslaget: - Produksjonstilskuddene - RMP - SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) - Velferdstilskuddene BU-tilskuddene forvaltes av Innovasjon Norge, og er derfor ikke tatt med i beregningen. Forvaltning av tilskudd til skog, alle former av markedsstøtte, erstatningsordningene i landbruket inkludert naturskadeerstatning er heller ikke inkludert i anslagene. Det vil være knyttet en viss grad av usikkerhet til måten tallene er innhentet på. SLFs egen undersøkelse kom da til at det var om lag 320 årsverk i kommunal sektor som knytter seg til tilskuddsforvaltning og kontroll. Anslaget er høyere enn det som fremkommer ved å ta utgangspunkt i Vista Analyse sitt tallgrunnlag. SLF legger i de videre beregninger, for ikke å overestimere anslagene, til grunn at det er 275 årsverk i kommunal landbruksforvaltning som kan knyttes til tilskuddsforvaltning og kontroll. Totalt antall årsverk i tilskuddsforvaltningen Totalt gir dette et grovt anslag på antall årsverk i landbruksforvaltningen som knytter seg til tilskuddsforvaltning og kontroll på totalt = 413 årsverk Antall årsverk knyttet til forvaltningen av PT og AVL spesielt Estimat for Statens landbruksforvaltning For SLF er det tatt utgangspunkt i at det i Avdeling landbruksproduksjon nyttes om lag 16 årsverk å forvalte og kontrollere disse tilskuddene. I tillegg kommer årsverkene i Avdeling administrasjon. Det er antatt at diverse administrasjon, herunder for eksempel arkivtjenester og drifting av IKT-systemer, tilsvarer 4 årsverk (25 prosent). Dette gir totalt 20 årsverk knyttet til tilskuddsforvaltning og kontroll av PT og AVL i SLF. Estimat for fylkesmennene SLF har grovt anslått at det benyttes om lag 40 årsverk til tilskuddsforvaltning og kontroll av PT og AVL hos fylkesmennene. Estimat kommunene SLF har grovt anslått at det benyttes totalt om lag 140 årsverk til tilskuddsforvaltning og kontroll av PT og AVL hos kommunene. Det vil si at om lag halvparten av årsverkene som de benytter til tilskuddsforvaltning og kontroll går til PT og AVL. Totalt antall årsverk knyttet til forvaltningen av PT og AVL spesielt Totalt gir dette et grovt anslag på antall årsverk i landbruksforvaltningen som knytter seg til PT og AVL på = 200 årsverk 66 Rapporttittel

69 8.2 Potensielle effekter med alternativ 1 - en søknadsomgang per år for PT/AVL Søkere Kvalitativ effekt Søkerne vil oppleve en enklere forvaltning. De vil få en bedre brukeropplevelse når de kan sende inn en søknad istedenfor to søknader per år. Enkelte søkere vil kunne oppleve det som vanskelig å tegne i kartet. Det vil således kunne bli mer arbeid for søkeren med å fylle inn og sende en søknad hvis man tar i bruk kartfunksjonalitet. Dette gjelder spesielt i etableringsåret, i de påfølgende årene vil søkerne få opp tidligere registreringer, og kun legge inn endringer. Bruk av kart vil imidlertid bidra til at søkerne på en bedre måte kan dokumentere sin søknad, samt gi bedre kontrollerbarhet, jf. omtale i kap 6. Økonomisk effekt Anslått tidsbesparelse per søker per år er ca 20 minutter. Dersom en legger til grunn at det er søkere som leverer søknad to ganger per år, vil den samlede tidsbesparelsen for søkerne utgjøre timer, tilsvarende 5,4 årsverk. Med en gjennomsnittlig årsverksinntekt i jordbruket på ca kroner utgjør besparelsen samlet om lag 1,6 mill. kroner per år Forvaltningen Kvalitativ effekt En overgang til en søknadsomgang vil bidra til en mer oversiktlig og helhetlig forvaltning av tilskuddene. Vedlikehold og drift av fagsystemene vil bli lettere ved en søknadsomgang per år. Dette vil redusere risikoen og øke sikkerheten for utbetalingene blir mest mulig korrekte. (Overgang til løpende utbetalinger vil redusere risiko for (konsekvens av) mer omfattende feil eller uregelmessigheter.) Økonomisk effekt Ovenfor (kap. 8.1) har SLF anslått at det totalt benyttes 200 årsverk i forvaltningen av PT og AVL. Et nytt fagsystem med en søknadsomgang per år vil ut fra SLFs vurderinger redusere arbeidsomfanget for forvaltningen betydelig. SLF har anslått, for å illustrere potensiell gevinst, at man i gjennomsnitt kan legge til grunn en forvaltningsmessig besparelse på 25 prosent på de ulike forvaltningsnivåene. Dette gir følgende mulige gevinst: Tabell 9 Potensiell besparelse med nytt fagsystem og en søknadsomgang per år. Forvaltningsnivå Årsverk Potensiell besparelse (årsverk) med nytt fagsystem og en søknadsomgang per år (25 prosent) SLF 20 5 Fylkesmannen Kommunen Totalt årsverk i reduksjon SLF mener dette er et forsiktig anslag på den forvaltningsmessige økonomiske effekten av å gå over til Rapporttittel 67

70 en søknadsomgang per år. Det er trolig slik at den største prosentvise økonomiske effekten er på det kommunale nivået, men SLF har valgt ikke å differensiere dette noe nærmere. SLF har beregnet netto nåverdi av investeringen ved samtidig overgang til én søknadsomgang til om lag 180 mill kr over en tiårsperiode. En samordning med RMP vil kunne gi ytterligere årsverksbesparelser samt lavere vedlikeholds- og driftskostnader, avhengig av graden av samordning, blant annet ved at man da eventuelt ikke fatter egne vedtak knyttet til miljøtilskuddene (om lag vedtak i dag). 8.3 Potensielle effekter med alternativ 2 - Videreføre dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem Søkere Kvalitativ effekt Enkelte søkere vil kunne oppleve det som vanskelig å tegne i kartet. Det vil således kunne bli mer arbeid for søkeren med å fylle inn og sende en søknad hvis man tar i bruk kartfunksjonalitet. Dette gjelder spesielt i etableringsåret, i de påfølgende årene vil søkerne få opp tidligere registreringer, og kun legge inn endringer. Bruk av kart vil imidlertid bidra til at søkerne på en bedre måte kan dokumentere sin søknad, jf. omtale foran Forvaltningen Kvalitativ effekt Risikoen for feil i søknadene vil bli redusert fordi det vil bli lagt inn kontroller på et tidligere tidspunkt i søknadsprosessen. Søkerne vil få tilbakemelding om feil på et tidligere tidspunkt og kan derfor selv rette søknaden før den sendes inn. Risikoen for feilutbetalinger vil bli redusert. Dagens systemer krever mange manuelle operasjoner både hos SLF og IT-leverandør med tilhørende risiko for feilutbetalinger. Antall manuelle operasjoner vil bli vesentlig redusert i estil. Videre vil det å ta i bruk kart gjøre at arealkontrollene vil bli betydelig enklere. En kartløsning i fagsystemet vil samtidig gi en mer oversiktlig og korrekt fordeling av tilskuddene. Økonomisk effekt Ovenfor (kap 8.1) har SLF anslått at det totalt benyttes 200 årsverk i forvaltningen av PT og AVL. Et nytt fagsystem vil redusere arbeidsomfanget for forvaltningen. En kartløsning vil også lette forvaltningens arbeid samtidig som det vil bidra til mer korrekte utbetalinger. SLF har anslått, for å illustrere potensiell gevinst, at man i gjennomsnitt kan legge til grunn en forvaltningsmessig besparelse på 10 prosent på de ulike forvaltningsnivåene. Dette gir følgende mulige gevinst: 68 Rapporttittel

71 Tabell 10 - Potensiell besparelse med en videreføring av dagens regime med to søknadsomganger for PT/AVL i nytt fagsystem. Forvaltningsnivå Årsverk Potensiell besparelse (årsverk) med nytt fagsystem (10 prosent) SLF 20 2 Fylkesmannen 40 4 Kommunen Totalt årsverk i reduksjon SLF mener dette er et forsiktig anslag på den forvaltningsmessige økonomiske effekten av å etablere et nytt fagsystem. Det er trolig slik at den største prosentvise økonomiske effekten er på det kommunale nivået, men SLF har valgt ikke å differensiere dette noe nærmere. Netto nåverdi av investeringen dersom dagens regime med to søknadsomganger videreføres er anslått til om lag 34 mill kr over en tiårsperiode. 8.4 Oppsummert Anslagene ovenfor er noe usikre, men SLF mener det er mulig å effektivisere forvaltningen i betydelig grad hvis man foretar de endringene vi anbefaler. Både søkerne og forvaltningen vil ha store gevinster av at det etableres en forvaltningsmodell der man har én søknadsomgang per år og at man tar i bruk en digital kartløsning. Rapporttittel 69

72 9 SLFs anbefalinger SLF mener det bør gjøres omfattende endringer i gjeldende forvaltningsregime, jf. de utfordringer som er omtalt i tidligere kapitler. I våre vurderinger legger vi også til grunn regjeringens føringer om forenkling og effektivisering av forvaltningen. Vårt primære forslag til nytt forvaltningsregime vil innebære en betydelig effektivisering av forvaltningens arbeid, samt mindre tidsbruk og langt raskere saksbehandling for søkerne. SLFs primære anbefaling SLF anbefaler alternativ 1, der man etablerer en forvaltningsmodell med én felles søknadsomgang for PT og AVL og foretar en samordning med miljøtilskuddene (RMP), enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Dette alternativet gir mange gevinster både for søkere og forvaltning. Dette alternativet medfører videre lavere utviklings- og driftskostnader og sammenlignet med alternativ 2. Netto nåverdi av investeringen ved dette alternativet er anslått til om lag 180 mill kroner over en tiårsperiode. Ved valg av en slik løsning mener SLF at det da ved årets jordbruksoppgjør må vedtas følgende rammer for endringene: Det etableres én felles søknadsomgang for PT og AVL. Miljøtilskuddene (RMP) må samordnes med produksjonstilskudd og avløsertilskudd, enten som regionale eller nasjonale miljøtilskudd. Av hensyn til arealbaserte ordninger settes søknadsfristen til sommerhalvåret, og hvor dagens dato 20. august opprettholdes Registreringstidspunkt opprettholdes til 31.7., men for sau fastsettes et eget tidspunkt for registrering før beiteslipp, Tilskudd til ferie og fritid endres, slik at det ikke lenger stilles krav om at utgifter til avløsning dokumenteres for enkeltpersonforetak. Tilskudd utbetales direkte til søker. SLF foreslår at det settes av 29,2 mill kroner over perioden med finansiering over jordbruksavtalen. Det bevilges 5 mill. kroner for oppstart av prosjektet høsten Ny forvaltningsmodell og fagsystem tas i bruk ved søknadsomgangen august SLF foreslår at disse rammene vedtas ved årets jordbruksoppgjør, og at det frem mot jordbruksforhandlingene i 2015 gjennomføres en utredning der man foretar en nærmere konkretisering av forvaltningsmodell og utforming av tilskuddsordningene. I denne utredningen foretas det også en vurdering av en modell med forhåndsfastsettelse av tilskuddsatser og fortløpende utbetaling av tilskudd etter hvert som søknader godkjennes. Det kan da foretas forenklinger og endringer i dagens ordninger, samtidig som man innretter disse mot en ny og mer effektiv forvaltningsmodell som skal gi gevinster både for søkerne og forvaltningen. Man kan da også foretas en gjennomgang av hvordan det regionale nivået skal involveres i den nye forvaltningsmodellen. 70 Rapporttittel

73 SLFs sekundære anbefaling Ved valg av alternativ 2, som innebærer en videreføring av dagens forvaltningsmodell med 2 søknadsomganger for PT/AVL, vil ikke kreve noen utredning med nærmere konkretisering av forvaltningsmodell og utforming av tilskuddsordningene. Netto nåverdi av investeringen ved dette alternativet er anslått til om lag 34 mill kroner over en tiårsperiode. Hvis man velger dette alternativet mener SLF at det da ved årets jordbruksoppgjør må vedtas følgende rammer for endringene: SLF foreslår at det settes av 30,3 mill kroner over perioden med finansiering over jordbruksavtalen. Det bevilges 6 mill. kroner for oppstart av prosjektet høsten Nytt fagsystem tas i bruk ved søknadsomgangen august Rapporttittel 71

74 Kart i fagsystemer for tilskuddsordninger i landbruket Versjon 1.0, Ingvild Nystuen (red) 1

75 Sammendrag Bruk av kart i søknadssystemer i landbruket er ikke nytt. Kartløsningen for Regionalt miljøprogram (RMP) ble satt i drift til søknadsomgangen Erfaringene herfra er gjennomgående gode. Arealtall fra kart har også vært i bruk i arealtilskuddssammenheng i mange år, men uten funksjonalitet for å tegne kartfigurer knyttet til selve søknadsprosessen. Erfaringene forteller oss at tilskuddsmidlene blir riktigere fordelt når kartet tas i bruk. Dette notatet belyser noen av mulighetene og begrensingene som ligger i en kartløsning for arealtilskudd (og andre tilskuddsordninger i landbruket). Den sier noe om hva som må utredes nærmere og gir noen anbefalinger. Kartløsningen for regionalt miljøprogram er lagt til grunn, og det er også erfaringene fra dette prosjektet. Kartløsningen for arealtilskudd går lenger enn dagens RMPløsning hva gjelder brukervennlighet og automatisering. Det er all grunn til å tro at denne løsningen vil bidra til forenkling og effektivisering. Viktige forutsetninger har vært at kartløsningen skal være brukervennlig for søker, og at saksbehandlingen skal automatiseres ved bruk av kart. Arealressurskartet AR5 er primærkartet for automatisering av saksbehandling for arealtilskudd, mens det for andre ordninger også er andre typer kart som er aktuelle. Brukervennlige løsninger krever omtanke under design og implementasjon. Automatisering kan være kostnadskrevende der og da, men det vil betale seg når løsningen tas i bruk. Det totale estimatet for utvikling av en løsning er på kr eks. mva. Da er sannsynligvis nok tid til avklaringer og beskrivelser tatt med, i tillegg til selve utviklingen. I tillegg kommer kostnader til vedlikehold og drift. Vedlikeholdet, over en femårsperiode, er estimert til totalt kr og driftskostnadene i en femårsperiode er estimert til totalt kr

76 Innhold Sammendrag Innledning Et geografisk informasjonssystem Brukere av kartløsningen og kartdataene Funksjonalitet Bruk av AR5 i søking og saksbehandling Forhold rundt eiendomskartet Informasjonssikkerhet Valg av teknologi Integrasjon med søknadsskjema og estil Tilgang for utviklere inn i produksjonssystemet Testing og kursing Dokumentasjon av søknadene Oppbygging av database Vedlikehold og drift Vedlikehold Drift av en ny kartløsning Matrikkel og bakgrunnsdata Hvorfor bruke kart i løsningen? Gevinster ved bruk av kart Ulemper ved bruk av kart Konklusjon Sammendrag av anbefalinger og forutsetninger lagt til grunn for estimatet Estimat

77 1 Innledning Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) fikk gjennom notat av i oppgave fra Statens landbruksforvaltning å gjøre en innledende utredning og estimering av hvordan kart kan brukes i tilskuddssystemer i landbruket. Løsningen utviklet for Regionalt miljøprogram (RMP) skulle være utgangspunktet, og oppgaven var å se hvordan RMP-løsningen kan utvides til også å brukes for Produksjonstilskudd (PT), med arealtilskudd som det området der bruk av kart synes aller mest aktuelt. Dette notatet omhandler bruk av kart i søknadssystemer i landbruket. To alternativer er beskrevet og omhandlet i notatet: Det ene omhandler en samordning av PT og RMP til et felles system med en søknadsomgang, og hvordan en kan tenke seg å integrere kart i et slikt opplegg. Det andre omhandler bruk av den løsningen som i dag er utviklet for RMP til også å inkludere PT, men da med egen søknadsprosess for PT. Siden PT forvalter mer midler, har flere søkere og gir et større samtidig trykk på både søknads- og saksbehandlingssystemet, er det laget et felles estimat for begge scenarier. Det vil ikke bety vesentlige større kostnader om det lages et eget, nytt system for PT basert på RMP-løsningen og erfaringene fra dette, enn om begge løsningene skal inn i det nye systemet. Rapporten er et resultat av tre møter mellom SLF og Skog og landskap med flere deltakere fra ulike deler av begge virksomhetene., noe epost- og telefonutveksling mellom fagpersoner i begge etater og noe arbeid hos Skog og landskap. Det har vist seg veldig nyttig at ulike aktuelle fagpersoner har bidratt og diskutert alternativene. Det er mange nyttige innspill som har kommet fram i møtene. ITfirmaet Ciber har også bidratt med verdifulle anbefalinger. Rapporten er ikke fullstendig, så det vil være behov for mer inngåendearbeid med utredning og brukerhistorier før programmering kan starte. Det er et arbeid SLF og Skog og landskap bør gjøre i fellesskap. 2 Et geografisk informasjonssystem Hele fagsystemet for tilskudd i landbruket, kan betraktes som et informasjonssystem. Kartdatabasen og tilhørende applikasjoner kan også med fordel sees på som et informasjonssystem. Et informasjonssystem er i denne sammenhengen et system som samler inn, forvalter og bearbeider data og formidler informasjon. 4

78 Sluttbrukerapplikasjonen vil stå for datafangsten, men også være en av kanalene for distribusjon. Kartdatabasen vil bli brukt til dataforvaltning, men også til enkel bearbeding og analyse. I tillegg vil bearbeiding, analyse og distribusjon kunne gjøres på en rekke andre måter uavhengig av selve fagsystemet dersom dataforvaltningen gjøres klokt med godt modellerte data i en geografisk database bygget over en relasjonsdatabase. Kartdatabase Sentralt i informasjonssystemet er kartdatabasen for kartfigurene for tilskuddsdataene. I databasen vil det også ligge kodeverk. Databasen vil bli fylt opp med data gjennom søknads- og saksbehandlingsprosessen, og vil bli brukt blant annet til virkemiddelkontroll og statistikk. Det er viktig at det brukes teknologi som er velkjent, standardisert og som gjør det mulig å bruke kartdatabasen på ulike måter. En relasjonsdatabase med utvidelse for håndtering av geometri er det naturlige valget. Skog og landskap har absolutt best erfaring med bruk av Open Source databasen PostGIS. Kartdatabasen må håndtere versjonering av kartfigurer og kodeverk, og ivareta historikk etter hvert som årene går. Det vil også være behov for å forvalte geografiske datasett knyttet til tilskuddsordningene. I RMP har vi prioriterte områder. I PT er det tilskuddssonene. Disse følger stort sett kommunegrensene, men det er unntak. Andre data vil primært hentes fra eksisterende databaser via tjenester. Fra Landbruksregisteret kommer informasjon om landbrukseiendommer, fra Matrikkelen kommer eiendomsinformasjon og grenser, AR5 hentes fra Skog og landskap og bakgrunnsdata som topografi, vann og vei hentes fra Kartverkets tjenester. Teknologisk er det hensiktsmessig å benytte en relasjonsdatabase med en påbygging for geografiske data. Det gir alle fordeler som en relasjonsdatabase har med sikkerhet, flerbruk, tilgang via protokollene ODBC og JDBC, spørrespråket SQL med mer, samtidig som kartfigurene blir enkle å håndtere. Sluttbrukers kartapplikasjon Dette er en applikasjon for foretak i landbruket for å søke om tilskudd, og saksbehandler for å behandle søknader. Utgangspunktet vil være den applikasjonen som er utviklet for Regionalt miljøprogram, men det er noen områder det er ekstra viktig å forbedre. Integrasjonen mellom søknadsskjema som brukes av sluttbruker og kartløsning. Integrasjonen mellom saksbehandlersystem (estil) og kartløsning er bedre enn integrasjonen mellom søknadsskjema og kart, men fortsatt er det rom for forbedringer Brukervennlighet for sluttbruker. Det bør gjøres enklere å digitalisere i kartet Mulighet til å tegne tiltak som går over eiendomsgrensene Det bør vurderes å lage en løsning for søker og en annen for saksbehandler, men der begge bruker samme teknologi, rammeverk og database. Erfaringen fra RMP-løsningen viser at krav og ønsker til en applikasjon er ganske ulik for de to brukergruppene. For søker er det absolutt viktigst at løsningen er enkel å bruke. For saksbehandler er det behov for en del mer avansert funksjonalitet, som for eksempel det å overstyre restriksjoner og kontroller. Fordelen med å bruke to løsninger gir muligheten til en mer fleksibel tilpassing til forvaltningens bruk, mens man i søkers løsning kan rendyrke brukervennligheten. Ulempen med to løsninger er at man må vedlikeholde begge, og i mange tilfeller vil det være akkurat det samme som skal gjøres begge steder. 5

79 Tilgang til data for nasjonal og regional forvaltning på ulike måter Dataene samlet inn gjennom systemet må kunne gjøres tilgjengelige på mange ulike måter. Det kan for eksempel være ferdigproduserte statistikker på basis av kartdataene, eller uttrekk av kartdata med egenskaper for hele eller deler av landet for videre analyser i GIS- og statistikkverktøy. Det er viktig å modellere en kartbase som gir mulighet for fleksibel bruk av dataene også utenom kartapplikasjonene for søking og saksbehandling, i tillegg til å velge teknologi som gjør det enkelt å eksportere data på ulike formater. Integrasjon med andre systemer Det vil være mulig å vise(distribuere) kartdataene i kartdatabasen i andre systemer, for eksempel i Gårdskart på Internett så snart denne får en autentiserings- og autorisasjonsløsning. Da kan estil være verkøtyet gårdbruker benytter for å søke tilskudd, mens Gårdskart på Internett blir verktøyet der hun får oversikt over hvor hun har søkt om hva hvilke år. Muligheten for autorisasjon i Gårdskart på Internett er avhengig av at Sog og landskap får lov til å hente denne informasjonen fra Altinn. Foreløpig har vi ikke det. 3 Brukere av kartløsningen og kartdataene De mest aktuelle brukerne av informasjonssystemet og deres bruk er kort omtalt her. Foretak som søker tilskudd Gårdbrukere skal bruke løsningen til å søke om tilskudd, og for å se hva man har søkt på og hva man har fått innvilget. Kartdataene kan også vises fram i andre løsninger for gårdbruker, for eksempel i Gårdskart på Internett. Saksbehandlere (lokal forvaltning) Saksbehandlere skal bruke løsningen til å behandle søknader, til kommunikasjon med søker og for å få oversikt over søknader i sin kommune. Saksbehandlere skal videre kunne registrere kontrolldata og gjennomføre klagesaksbehandling på søknader levert ved tidligere søknadsomganger. Regional og nasjonal forvaltning Regional og nasjonal forvaltning skal bruke løsningen til å utbetale midler, og til virkemiddelkontroll og annen oppfølging av tilskuddsordningen, og kan bruke dataene til analyser, utredninger og statistikker. Forskere Forskere vil ikke bruke kartløsningen, men er sannsynligvis interessert i å bruke de innsamlete dataene i forsking. SSB SSB produserer offisiell landbruksstatistikk og kartdataene vil være en viktig datakilde. 4 Funksjonalitet Forutsetninger og utfordringer Vi er bedt om å vurdere en kartløsning som skal vær enklest mulig for bruker, og som skal automatisere og forenkle behandlingen av søknader så mye som mulig. Det skal søkes på grunnlag av foretak med organisasjonsnummer. Det som gjør dagens løsning for RMP litt vanskelig for søker, er i hovedsak to ting. Det ene er integrasjonen med Altinn, eller rettere sagt den manglende integrasjonen med Altinn, som gjør at 6

80 Altinn ikke registrerer at sluttbruker er aktiv i kartet og logger vedkommende ut etter et visst antall minutter. Det andre er selve digitaliseringen av kartfigurer. Noen eksempler: En bruker skal merke nesten en hel teig med fulldyrka jord for å søke om åker i stubb. Han bruker funksjonaliteten for å plukke en teig, og skal så redigere teigen. Det er en tung prosess, fordi det er veldig tett mellom punktene i den plukkede teigen (siden den hentes rett fra AR5). Det kan løses gjennom å forenkle den plukkede teigen ved å fjerne noen av punktene. Da blir den mindre nøyaktig, men fortsatt nøyaktig nok for formålet. I dag klippes de aller fleste tiltakene i RMP automatisk til eiendomsgrense. Det letter arbeidet med digitalisering, fordi det ikke er behov for å følge grensa helt nøyaktig, en kan tegne litt utenfor, også ordner teknologien resten. Dersom tiltak ikke lenger skal klippes til eiendomsgrense, må dette håndteres på en annen måte. Saksbehandlernes funksjonalitet For at Skog og landskap skal kunne lage best mulig kartfunksjonalitet for saksbehandlerne i kommunene, tror vi det er lurt at vi, SLF og Skog og landskap i fellesskap, besøker en kommune en dag eller to for å se hvordan de jobber med saksbehandlingen. På den måten vil vi kunne bygge funksjonalitet som best mulig støtter opp om arbeidsprosessene. Bruk av landbruksregisteret til lokalisering Landbruksregisterets hovednummer vil bli brukt til å bestemme hvor i landet søkeren skal komme inn i kartet, men trenger ellers ikke ha en sentral rolle i systemet. I RMP-databasen som brukes i dag, har alle kartfigurer tilhørighet til landbrukseiendom som egenskap. Ikke kreve for finkornet oppdeling Hvis en krever at arealene skal deles opp etter ulike kornslag, ulike grønnsakstyper etc., vil arbeidsbyrden for søker fort bli stor. Vi anbefaler at inndelingen i koder for arealtilskudd blir omtrent som i dag. Hukommelse fra år til år bruke fjorårets søknad som utgangspunkt Forrige års søknad (dersom denne finnes) skal brukes som utgangspunkt når brukeren kommer inn i kartet. Det er kartfigurene som faktisk ble godkjent av forvaltningen som skal brukes. Dersom vi godtar at saksbehandler endrer en søknad uten å tegne inn endringene i kartet, må vi finne ut hvordan det skal håndteres. Kunne tegne utover eiendomsgrenser Fordi mange driver flere landbrukseiendommer, og man i mange tilfeller ønsker å søke om det samme på begge sider, og helt inntil eiendomsgrensa, er det ønskelig å kunne tegne kartfigurer over flere eiendommer samtidig. En liten nøtt oppstår da: Hvordan vite når man vil det og når man egentlig ikke vil det, men bare ikke klarer å tegne nøyaktig langs linja? Det kan løses ved at søker setter flere landbrukseiendommer aktive i kartet, og så lenge hun holder seg innenfor disse, lar vi være å klippe, eller vi lar bruker velge om hun vil klippe eller ikke. Det kan i slike tilfeller også lages regler; dersom man krysser eiendomsgrensa med mindre enn 2 meter klippes det. 7

81 Kommunen skal kunne overstyre restriksjoner Vi har sett gjennom RMP at det er nødvendig for kommunene å kunne overstyre en del regler og restriksjoner. Det må videreføres. Grunnenhet for areal Det må vurderes hvor nøyaktig arealer skal regnes ut, og hvor og hvordan avrunding skal gjøres. Sannsynligvis er det naturlig å operere med hele dekar i selve søknaden, men med noe mer nøyaktige tall for hver kartfigur (dekar med en desimal). Automatiske kontroller og funksjoner i saksbehandling Når man jobber med geografiske data, er det mange muligheter for automatisering av prosesser. Data kan klippes, tilpasses, forenkles og flyttes. Avstander kan måles, buffersoner kan etableres, man kan kreve at to typer kartfigurer ikke kan overlappe, må overlappe, må grense til hverandre Det er mulig å tenke seg kontroller på tvers av RMP og PT der kartet brukes: et areal der det søkes om åker i stubb i RMP, skal ha vært dyrket med korn i PT. Hvor mye overlapp mellom to søknader skal tolereres før det flagges som feil (vil tilsvare dagens kontrollavvik)? Det er grunn til å tro at denne type funksjonalitet kan effektivisere saksbehandlingen vesentlig og gjøre resultatet riktigere. Imidlertid er det en krevende jobb å utrede og implementere mulighetene og begrensningene. Fellestiltak I PT er det noe som betegnes som «Fellestiltak». Det er på en måte tiltak som ikke passer inn i den vanlige modellen for foretak og arealkoder. Det er behov for å utrede disse fellestiltakene bedre i forhold til kartløsningen fordi fellestiltakene på mange måter er «unntaket fra regelen». Slike unntak kan bli veldig dyre dersom de ikke er godt kjent og tatt hensyn til ved starten av utviklingen. Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling må ses nærmere på. Skal det utvikles egen funksjonalitet i kartløsningen for dette? Uansett må kartfigurer, kodeverk, datasett brukt (for eksempel AR5 og tiltakssoner) tas vare på for dokumentasjon og bruk i klagesaker. Lagring av historiske data er derfor viktig både for foretakene og forvaltningen. Vi antar at klagesaksbehandling for søknader fra tidligere enn forrige søknadsomgang vil skje manuelt. Da er det viktig med tilgang til alle registrerte data for det aktuelle året, men ingen funksjonalitet utover det. Klagebehandling for siste søknadsomgang skal kunne skje i kartklienten for saksbehandlerne, og dataene skal få en egen statuskode. Dyrehold Vi antar at dyrehold ikke skal kartfestes i denne omgang, selv om det selvfølgelig hadde vært mulig å få til. Grunneiendomstabellen og matrikkelen Det må så tidlig som mulig testes hvordan opplysninger om landbrukseiendom i matrikkelen (er på vei inn) kan brukes i den nye kartløsningen. 8

82 Sonekart Det må etableres en geografisk database over soner i tilskuddssystemet. De aller fleste kommuner ligger kun i en sone, men Inderøy er et unntak. Dersom det blir mange kommunesammenslåinger framover, er det grunn til å tro at det kan bli flere. Opplasting av GPS-filer Mange foretak måler opp de ulike skiftene sine med GPS. Det å kunne laste disse dataene direkte opp i løsningen, vil være hensiktsmessig. Slik opplasting krever en kvalitetskontroll av filene i henhold til formålet, men vil ellers kunne gjenbrukes fra andre løsninger. 5 Bruk av AR5 i søking og saksbehandling AR5 egner seg svært godt til bruk i tilskuddssammenheng. Det er nødvendig å se på både muligheter og begrensinger med bruk av kartet i tilskuddssammenheng, slik at AR5 brukes på smartest mulig måte. Det er viktig å huske at arealkartlegging ikke gir eksakt bilde av virkeligheten til enhver tid. Arealtypene har i naturen gradvise overganger. Både avgrensinger og klassifisering har en viss grad av skjønn. AR5 er ikke juridisk bindende. AR5 er ikke alltid helt oppdatert overalt og til enhver tid. Dagens regime for ajourhold, med lokal base og overføring til sentrale servere 1-2 ganger i året, gjør at selv med gode rutiner i kommunen kan det være etterslep i det som er synlig i kartet. AR5 dekker det aller meste av jordbruksarealet i Norge. Siden arealet i fjellet ikke er kartlagt i AR5, kan det være noe jordbruksareal som ikke dekkes. Skal søker kunne tegne «utenfor» AR5- grensene, eller skal tegnet areal klippes? Det kan være jordbruksarealer som ligger som «ikke kartlagt» i AR5. => Vi foreslår å legge kontroll og oppretting som følge av at AR5 ikke er oppdatert til kommunen, og ikke til søker. Søker må imidlertid ha mulighet til å formidle manglende oppdatering. (Tilsvarende som for RMP). Klagesaksbehandling tilgang til den AR5 som gjaldt AR5 må være tilgjengelig også i ettertid for registreringsdato (i dag og ), og de data som gjaldt da søknaden var ferdig saksbehandlet. Tilgang til historiske data gjelder også Matrikkel og Landbruksregister (avhengig av klipping.). Hvis «foretakskart» blir oppdelingen i databsen, slik at data ikke klippes mot eiendomsgrenser, er det ikke like viktig å ta vare på Matrikkel/Landbruksregister. Det må vurderes om en arkivert pdf dekker behovet for tilgang til data som gjaldt, eller om det må opprettes egne historiske arkiv for grunndata. Kontroll av vekster basert på arealtyper i AR5 Det er mulig å legge inn begrensninger på type vekster som kan registreres, basert på (korrekt klassifisert) arealtilstand i kartet. Vi mener imidlertid at det vil være marginal nytte av det. Vi kan f.eks. ikke utelukke korndyrking på overflatedyrka areal. Det andre eksempelet vil være feilklassifisert areal i AR5, f.eks. areal som feilaktig er registrert som innmarksbeite i AR5 pga. bruk og ikke tilstand. Hvis vi har begrensninger i systemet som sier at du ikke kan søke om korn på et areal fordi det er registrert som innmarksbeite, står vi i fare for å låse oss i same situasjon som ved verdifulle kulturbeite i RMP. Det er mulig å legge inn kontrollspørsmål som f.eks.: «Arealet er overflatedyrka. Er du sikker på at» Vi foreslår at Skog og landskap og SLF ser nærmere på hvordan AR5 kan og bør brukes for de ulike arealkodene. 9

83 Det er også nødvendig å se på ulike former for generalisering av geometrien. Når bruker plukker teiger, er det behov for å forenkle geometrien for at det skal bli lettere å redigere på kartfiguren. Hvordan og hvor mye forenkling er akseptabelt? Samme type forenkling kan eventuelt brukes ved klipping mot «lovlig område» der AR5 danner grensene for det lovlige området. Skal AR5 oppdateres regelmessig etter hvert som kommunene eller Skog og landskap gjør ajourhold, eller skal data låses i søknads- og saksbehandlingsperioden? Første året for RMP valgte vi å låse. Vi anbefaler at oppdatert AR5 som kommunene leverer inn gjennom sitt kontinuerlige ajourhold blir tilgjengelig i løsningen i saksbehandlingsperioden, men at det låses i søknadsperioden. (Låses i søknadsperioden?). Det kan være greit for saksbehandler i kommunen å få tilgang til kommunens egne rettigheter. Det vil igjen kunne gi motivasjon for å drive ajourhold. Vi anbefaler å ikke lese inn AR5 fra periodisk ajourhold i saksbehandlingsperioden. 6 Forhold rundt eiendomskartet En del forhold i eiendomskartet kan få betydning for løsningen. Det gjelder spesielt dersom arealer det søkes om det skal klippes mot eiendomsgrensene. Det er ikke alle steder eiendomsgrenser har like god kvalitet. Eiendomskartet i matrikkelen er ikke juridisk bindende. Noen steder mangler det rett og slett eiendomsgrenser i matrikkelen. Det finnes eiendommer som ikke har matrikkelnummer, så kalte umatrikulerte eiendommer (kode: status ukjent). I tillegg er det en del arealer som ikke har et klart eierforhold. Begge disse typene arealer må håndteres særskilt. I løsningen for RMP er det laget et opplegg for å håndtere umatrikulerte eiendommer, men det ble laget i ettertid, og bærer litt preg av det. En annen problemstilling er hjelpelinjer mot vann og vei, som ikke nødvendigvis er helt nøyaktige og noen ganger er helt feil. Et eksempel er der vann er konstruert på flybilder tatt ved flom, det kan resulterer i at eiendomsgrenser (hjelpelinjer) mot vann går langt inn på et jorde. Når det gjelder arealer med uklare eierforhold, er disse ofte merket med flere gårds- og bruksnummer. I RMP vises disse arealene for alle eiendommer de er tilknyttet. Slike arealer kan være uregistrerte sameier, teiger med flere matrikkelenheter som har ulik eier og tvisteteiger. Vi foreslår å tegne opp alle teigene (også disse som ikke tegnes i første omgang i gårdskart), tilsvarende som det er gjort for RMP. Det kan være en mulighet for at mer enn ett foretak tegner inn på samme areal, men det kan håndteres på samme måte som overlapp håndteres ellers, f.eks. der flere leier fra samme landbrukseiendom. 10

84 Figur som viser landbrukseiendom ned mot elv, der denne eiendomsgrensen er kodet som hjelpelinje i matrikkelen. I kartfiguren til høyre ser vi at arealet med innmarksbeite er større enn kartfiguren til venstre som er klippet mot eiendomsgrensen. 7 Informasjonssikkerhet Det må gjøres en risikoanalyse for PT-løsningen slik at kravene til informasjonssikkerhet avdekkes og kan ivaretas i løsningen. Dette vil kunne gi et svar på hva slags krav man må sette til tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet i kart i PT. Krav til informasjonssikkerhet vil påvirke arkitekturen og valg av teknologi i kartapplikasjonen. Konfidensialitet Det må vurderes hvilke foretak/saksbehandlere/andre som skal ha innsyn i kartfigurer for ulike foretak og hvordan dette håndteres i kartapplikasjonen. Autorisasjon og autentisering må ivareta informasjonssikkerhetskravene. Integritet Det må vurderes hvem som får lov å tegne/slette og endre på kartfigurer, og hvordan dette skal håndteres i kartapplikasjonen. Man må også vurdere om tiltak må gjøres for å sikre dataene mot endring som følge av menneskelige/programtekniske eller maskinvare feil. Det må avklares hva slags krav som stilles til arkivering av kartdataene. Tilgjengelighet Det må vurderes krav til tilgjengelighet for kartdataene. Krav til tilgjengelighet vil variere med hvor i kalenderåret man er. Opp mot søknadsfristene vil man kanskje ha store krav til tilgjengelighet ut på sene kvelden, mens i en saksbehandlerperiode er krav til tilgjengelighet i arbeidstiden stor. 8 Valg av teknologi Skog og landskap foreslår å bygge kartløsningen basert på fri programvare. Helt konkret foreslår vi å benytte samme teknologi som i RMP-løsningen, men i nyeste versjon. PostgreSQL med PostGIS er brukt som database. PostgreSQL er en mye brukt relasjonsdatabase, og PostGIS er en utvidelse for å håndtere geometri (kart). Skog og landskap har god erfaring med PostgreSQL/PostGIS, og har de siste to årene utelukket laget nye løsninger mot PostgreSQL/PostGIS.. Det brukes også av andre store aktører innenfor kart i Norge og internasjonalt. Som mellomvare foreslår vi å bruke Java SpringSource. Det er et rammeverk som er benyttet både i Gårdskart på Internett og kartløsningen for RMP. På klientsiden er det i dag umulig å komme utenom Javascript-rammeverket OpenLayers når man skal jobbe med kart. OpenLayers brukes i flertallet av kartløsninger på Internett i dag, og er også en komponent i noen kommersielle kartverktøy: Med mange brukere og bruksområder er det god grunn til å tro at OpenLayers vil bli vedlikeholdt i mange år framover. Selv om vi foreslår bruk av fri programvare, kan det godt hende det vil være behov for noe anskaffelser. Blant annet er det et firma som har utviklet en Enterprise-versjon av PostgreSQL med bedre administrasjons- og overvåkingsmuligheter enn den rene OpenSource-varianten. Samme firma gir også support. Prisen ligger uansett langt under for eksempel Oracle. Fleksibilitet Det er viktig med en fleksibel kartløsning, enten den skal være for et felles søknadssystem RMP/PT eller en utvidelse av estil for PT. Med fleksibel menes for eksempel at det skal vær enkelt å legge inn nye koder i PT/tiltakstyper i RMP, lett å utvide med ny teknologi, lett å utvide databasen med data fra flere søknadsomganger. 11

85 Skog og landskaps erfaring med teknologien som er foreslått brukt, er at den gir mulighet til stor grad av fleksibilitet. Som med all teknologi må den selvfølgelig brukes fornuftig Skalerbarhet Kartløsningen må være veldig skalerbar. Det kan være vanskelig å se for seg hvordan bruken av en slik løsning vil bli rett før søknadsfristen, og det må vær enkelt å ta i bruk mer hardware ved behov. Det kan løses ved å ta i bruk lastbalansering og virtuelle servere der det er hensiktsmessig. Kombinert med fri programvare uten lisenskostnader, vil det gi god skalerbarhet for en kartløsning basert på den foreslåtte teknologien. Ytelse Kartapplikasjoner kan være nokså tunge i bruk. Det er viktig å tenke ytelse i alle ledd i en ny kartløsning. Ikke minst gjelder det dersom det skal bli høy grad av samordning mellom PT og RMP, og en felles søknadsfrist. Løsningen må utvikles med tanke på god ytelse. Alle databasespørringer må optimaliseres, og løsningen må stress-testes i absolutt alle ledd før første søknadsomgang. 9 Integrasjon med søknadsskjema og estil Integrasjonen mellom kart og Altinn i dagens løsning for RMP fungerer ikke tilfredsstillende. Uansett om søknadsskjema skal ligge i Altinn eller ikke, må integrasjonen mellom søknadsskjema og kart forbedres. Viktige punkter for forbedring: Bruker må ikke logges ut av søknadsskjema mens han/hun er aktiv i kartløsningen Søknadsskjema må kunne sende beskjed til kartløsningen når søknad leveres, slik at kartfigurene umiddelbart kan få status som innlevert. Innlevert søknad inkludert kartbilde (med bakgrunnsdata) bør arkiveres. Kartløsningen må få bedre autorisasjon via Altinn. I estil har integrasjonen fungert bedre, men på grunn av begrensningene i Altinn har den blitt unødig komplisert. Vi anbefaler at dagens løsning for RMP der kartløsningen er løst integrert med søknadsskjema og saksbehandlersystem videreføres både for søker og saksbehandler dersom det fortsatt blir to tilskuddsordninger med ulike søknadsfrister og ulike prosesser. Man bør dog vurdere å lage separate kartløsninger for søker og saksbehandler, og integrasjonen med søknadssystemet må forbedres. Dersom de to ordningene skal slås sammen, anbefaler vi å vurdere en løsning der saksbehandlers kartløsning er enda litt tettere integrert med resten av fagsystemet, mens søkers løsning lages som en separat løsning med tjenesteintegrasjon mot søknadsskjema. Dersom samhandlingen med Altinn ikke blir bedre enn den er for RMP-løsningen, vil vi kunne lage en bedre kartløsning dersom søknadsskjemaet i den nye løsningen blir liggende utenfor Altinn. Uansett kan en bruke IDPorten til autentisering og Altinn til autorisasjon gjennom å gjøre skjemaet til en lenketjeneste. Vurderingen om en skal bruke Altinn for søknadsskjema, eller benytte en lenketjeneste, er være en helhetsvurdering som må tas av SLF. Sett fra brukeren av kartløsningens ståsted, er manglende integrasjon mellom søknadsskjema i Altinn og kartløsningen i RMP kanskje systemets aller svakeste punkt. 12

86 Autentisering Det er naturlig å bruke IDPorten for autentisering av sluttbruker. Det er i dag en utfordring at Altinn ikke registrerer aktivitet i kartet, og derfor logger ut brukeren etter et visst antall minutter på grunn av inaktivitet. Dette har vært en av de aller største problemene for søkerne i Det er laget en fiks som i det minste gir bruker beskjed om å logge seg inn igjen, men det har vist seg at dette fortsatt er en av de største grunnene til sluttbrukers problemer. Autorisasjon Kartløsningen for RMP har ingen sikker autorisasjon. En søker kommer inn i kartløsningen med den søknadsideen som vedkommende fikk i Altinn, men fordi kartløsningen ikke får kommunisere med Altinn, er det mulig å legge inn tiltak i kartet for andre søknadsfigurer hvis man virkelig vil. Det hadde vært en fordel om kartløsningen kunne kontakte Altinn for å få bekreftet at søker er tilknyttet den søknadsid vedkommende forsøker å tegne kartfigurer for. Uansett må det finnes fram til en sikrere måte for et utvidet system der PT er tatt inn. Data fram og tilbake mellom kart og Altinn, kart og Estil Data (arealtall og satskoder) sendes i dag fra kartløsningen for RMP til Altinn via webservices når bruker trykker på knappen «oppdater fra kart» i Altinn. WebServicer er hensiktsmessige i den sammenhengen. Kartløsningen har ikke mulighet til selv å ta initiativet til datautveksling med Altinn (for eksempel for å fortelle at en bruker er aktiv). Altinn kommuniserer heller ikke med kartløsningen for å fortelle når en søker faktisk leverer inn en søknad. Kartløsningen må vente til Altinn har gitt beskjed til estil, slik at estil kan gi melding videre. Det kompliserer integrasjonen. Mellom estil og kartløsning går datautveksling via web servicer. Her er vi mer i førersetet selv, og Skog og landskap mener integrasjonen har fungert tilfredsstillende. 10 Tilgang for utviklere inn i produksjonssystemet Det må finnes en tilgang for feilsøking i produksjonssystemet der utviklere/3. linje support har mulighet til å gå inn og simulere at de er en hvilken som helst bruker i produksjonssystemet. Det har vist seg svært nyttig i RMP for feilsøking og bugfiksing. 11 Testing og kursing En lærdom fra RMP-prosjektet er at integrasjonstesting må gjøres tidligere og bedre. Ellers er det viktig å teste grundig underveis, og ha tid til testing mot slutten av prosjektet. Brukertesting er nyttig, men må være realistisk. Løsningen må ha et godt testmiljø som SLF har tilgang til. I tillegg må det etableres et eget kursmiljø som kan brukes under kursing av forvaltningen og sluttbrukerne i løsningen. Vi så for RMP at det var uheldig at testmiljøet ble brukt også til kursing. 12 Dokumentasjon av søknadene En kartdatabase med versjonering og statuskoding, kan brukes til å gjenskape hvordan kartet så ut ved et gitt tidspunkt. Det er allikevel nødvendig å vurdere å lagre kartbildet sammen med andre data i en fil i et arkivsystem for dokumentasjonens del. Det kan for eksempel skje i det søker leverer søknaden og i det saksbehandler godkjenner den. 13

87 13 Oppbygging av database Databasen for RMP er bygget opp med versjonering, status på kartfigurene (søkt om, godkjent) og landbrukseiedom som en sentral egenskap for hver kartfigur. Kodetabeller er også versjonert. Dette må videreføres i en ny løsning, fordi klagebehandling kan foregå flere år etter en søknadsomgang, og da må man vite hvordan verden så ut for den aktuelle søknadsomgangen. Man må vurdere om klagebehandling skal foregå i den vanlige kartklienten for saksbehandler, eller om man skal utvikle noe eget. 14 Vedlikehold og drift 14.1 Vedlikehold Enhver IT-løsning trenger mer eller mindre kontinuerlig vedlikehold. Dette er små feilrettinger, mindre forbedringer, oppgraderinger og annet forefallende. Over tid vil vedlikeholdet av en løsning normalt bli større som utviklingskostnaden. Forsøker en å spare veldig i utviklingsfasen ved å utelate funksjoner, kan det komme igjen som merkostnad til vedlikehold senere, fordi man finner ut at man likevel trenger funksjonene Drift av en ny kartløsning Kartløsningen for RMP driftes av Skog og landskap. Etter litt problemer rundt den første store søknadsfristen, har dette gått greit. Det er flere som søker produksjonstilskudd enn regionalt miljøprogram. I tillegg har alle den samme fristen. Det er også aktuelt at fristen for RMP og PT skal samkjøres. Det vil føre til en god del mer trykk på løsningen enn det vi opplevde med RMP. Skog og landskap har i utgangspunktet både mulighet til, og ønsker om, å drifte en slik løsning. I midlertid må det undersøkes om infrastrukturen kan håndtere det uten større investeringer. Alternativet vil være å sette ut driften av løsningen. Da kan en tenke seg at det enten er SLF sin driftsleverandør som får oppgaven, eller at en annen leverandør får oppgaven. Det er vanskelig nå å si noe om kostnadene til drift av løsningen. Dersom Skog og landskap får oppgaven, må det høyst sannsynlig investeres i noe hardware. Skog og landskap har ikke driftspersonell på jobb utenom normal arbeidstid, vi antar at det vil være nødvendig i forkant av viktige søknadsfrister. Dermed må kostnader til dette også estimeres. Vi har god erfaring med å sette inn vakthold og ekstra innsats i viktige perioder. En ekstern driftsleverandør vil ha infrastruktur og vaktordninger på plass fra før. Ulempen er at de kanskje ikke vil kjenne teknologien som er benyttet i utviklingen, og dermed må skaffe seg kompetanse på dette. En annen ulempe er mindre fleksibilitet i bugfix og annet vedlikehold. Det er veldig fleksibelt for utviklerne å legge ut nye versjoner av programkoden i produksjon når løsningen driftes hos Skog og landskap. Dersom løsningen skal driftes av en ekstern driftsleverandør, vil det trolig være det beste om alle komponenter driftes der, også database med grunnlagsdata som brukes i arealberegningene og WMS-tjenester over disse. Vi har estimert kostnaden til drift hos Skog og landskap, men ikke til ekstern drift. Skog og landskap har liten erfaring med ekstern drift, og vi tror SLF er bedre egnet til å estimere dette Matrikkel og bakgrunnsdata Dette er data som i dag hentes distribuert fra Kartverket. Det gir oss tilgang til oppdaterte data til enhver tid uten ekstra kostnader enn Norge digitalt-avtalen. Både SLF og Skog og landskap er medlem av Norge digitalt, og har bruk av disse dataene og tjenestene inkludert i avtalen. Matrikkelen hos Kartverket har lovet oppetid fra kl 07-kl 18 på hverdager. I praksis er oppetiden mye bedre, men det kan altså ikke kreves. Bakgrunnsdataene har en høy lovet oppetid, men siste torsdag 14

88 i måneden er det planlagt vedlikehold på Kartverket, og da kan løsningene i verste fall være nede i flere timer. Det skal sies at samarbeidet med Kartverket er veldig godt på dette området, og at lang nedetid har vært unngått i viktige perioder for tilskuddsordningene i landbruket. Det må vurderes om løsningen skal ha sin egne lokale matrikkelkopi, og også mulighet for å hente bakgrunnsdata et annet sted enn kartverket. Det vil medføre kostnader til kjøp av teknologi og tilgang til tjenester, mens dataene fortsatt er inkludert i Norge digitalt-avtalen. En lokal matrikkelkopi oppdateres regelmessig fra den sentrale matrikkeldatabasen hos Kartverket. Flere leverandører tilbyr tilgang til WMS-tjenester over oppdaterte bakgrunnsdata. 15 Hvorfor bruke kart i løsningen? 15.1 Gevinster ved bruk av kart Det er store gevinster å hente på å bruke kart i fagsystemet for produksjonstilskudd. Spesielt gjelder det for arealbaserte tilskudd. En stor gevinst vil være knyttet til effektivisering av saksbehandlingen i kommunene. Bruk av arealtall i jordregisteret, basert på kart, inn i landbruksregisteret har gitt en riktigere fordeling av tilskuddsmidlene. En kartløsning i selve fagsystemet, vil gi enda mer oversiktlig og korrekt fordeling. En kartløsning er veldig godt egnet som kontrollgrunnlag, og vil kunne effektivisere kontrollen og samtidig gi god dokumentasjon på hvordan arealtilskuddet fordeles. En kartløsning vil også gjøre foretakene mer selvbetjente. Uten å måtte oppsøke landbrukskontoret, kan de søke tilskudd og få oversikt over hvilke arealer de faktisk får innvilget. Selv om noen søkere kommer til å trenge litt ekstra bistand den første gangen de søker, vil det på sikt gi en effektivisering. Åpenhet mellom forvaltning og søker er også viktig, og en kartløsning vil bidra til åpenhet. De inntegnede kartfigurene vil også kunne gi god oversikt over hvilke arealer som faktisk er i bruk, leieforhold og hvor det dyrkes ulike vekster. Det er informasjon som ikke er lett tilgjengelig på detaljert nivå i dag. Den oversikten har vi tidligere kun hatt på eiendomsnivå. God oversikt vil igjen gi gode muligheter til å analysere virkningen av virkemiddelbruk og landbrukspolitikken Ulemper ved bruk av kart En løsning med en kartmodul vil bli dyrere enn en løsning uten en kartmodul. Den koster å utvikle i seg selv, og må integreres med søknadsskjema og saksbehandlingssystem. Høy grad av automatisering og brukervennlighet koster å utvikle, men all erfaring viser at slike investeringer betaler seg i lengden. Digitalisering av kartfigurene kan være litt vanskelig for den enkelte bruker. En risiko er at noen av brukerne gir opp og leverer analog søknad. Erfaringene fra RMP sier vel at med god opplæring og veiledning, er det mange som velger digital søknad, og som klarer å bruke en slik kartløsning. Med det nye systemet ser vi at det å søke produksjonstilskudd blir noe mer krevende enn det er knyttet til utfylling av søknadsskjema i dag. Noen søkere vil nok se på det som en ulempe. Ikke alle kart er oppdatert til en hver tid (kart stemmer ikke med virkeligheten). Det kan føre til at bruker ikke får søkt på det som faktisk drives. Det vil gi noe merarbeid. Vi mener det er viktig at dette merarbeidet faller på saksbehandler/forvaltning for å gi minst mulig frustrasjon hos søker. Det kan igjen føre til at forvaltningen ser fordelen av å holde kartene kontinuerlig oppdatert. Vi har sett at dårlig integrasjon mellom søknadsskjemaet og kartløsningen i RMP kan føre til frustrasjon hos søkerne. Dette kan unngås ved bedre integrasjon, og må tenkes på tidlig i prosessen med et nytt system. 15

89 15.3 Konklusjon Til tross for enkelte ulemper mener vi at kart har en helt naturlig plass i et nytt IT-system for tilskudd i landbruket. Til tross for at noen søkere vil synes det er litt tyngre å søke i et nytt system. Kartet i løsningen vil forenkle og effektivisere hverdagen til forvaltningen. Kartet vil i tillegg til å gi arealtall, gi sluttbruker bedre oversikt over ressursenes beliggenhet, egenskaper og kvaliteter. Kartet bidrar også til å dokumentere dialogen bedre mellom næringsdrivende og forvaltingen. Ved å bruke kart både for å fremskaffe riktige tall for søknad om arealtilskudd og for kontroll, oppnår en åpenhet og legitimitet, både i saksbehandlingsprosessen og i forhold til omverdenen. At bruk av kart har gitt større legitimitet til utbetaling av arealtilskudd har også næringen selv gitt uttrykk for i flere sammenhenger. Innsamlede data kan i tillegg benyttes til andre formål for å fremskaffe mer kunnskap om norsk landbruk, og igjen bidra til bedre og kunnskapsbaserte avgjørelser. Åpenhet mellom forvaltningen og innbyggere er en viktig del i et demokrati. Kartet gir innsyn i hva som ligger til grunn for et vedtak eller beslutning. Som et ledd i å fornye, forenkle og forbedre det offentlige vil bruk av kart være med å modernisere forvaltningen. 16 Sammendrag av anbefalinger og forutsetninger lagt til grunn for estimatet Kart har en naturlig plass i et tilskuddssystem som omfatter arealtilskudd i landbruket. Det er også mulig å kartfeste andre typer tilskudd i framtiden. PT er en løsning med flere søkere og mer midler enn RMP. Vi er blitt bedt om å tenke mer automatisering og å gjøre det enklest mulig for bruker å benytte systemet. Det betyr derfor ikke mye for kostnaden til hvorvidt det lages et system kun for PT, eller om PT og RMP skal inngå i samme system med samme søknadsomgang. En ny kartløsning vil bygge på den løsningen som allerede er laget for RMP. Erfaringene fra RMPprosjektet tilsier at noe videreutvikling er hensiktsmessig. Særlig gjelder det integrasjon med søknadsskjema og det å gjøre det enda enklere for bruker å tegne inn kartobjekter. Det er også rom for mer automatisering. Uansett om en velger et felles system for RMP og PT, eller man velger å ha to ulike systemer, vil også RMP-systemet dra direkte nytte av disse forbedringene. Vi anbefaler at erfaringene fra dagens løsning for RMP legges til grunn når et nytt system skal spesifiseres. Vi anbefaler at integrasjonen mellom søknadsskjema og kartløsning forbedres. Spesielt er det viktig at bruker ikke logges ut av systemet mens hun arbeider i kartløsningen. Enten må samhandlingen med Altinn blir bedre, eller søknadsskjemaet kan legges utenfor Altinn som en lenketjeneste. Det bør utredes hvordan AR5 best mulig kan benyttes til automatisering i løsningen. AR5 er nå så godt ajourført i jordbruksområder at det er mulig, forutsatt at graden av ajourføring opprettholdes. Automatisering bør søkes i størst mulig grad. Det må utredes hvordan kartfunksjonalitet kan brukes for andre automatiske kontroller (for eksempel for å se om to ulike brukere har søkt på det samme arealet). Det anbefales å lage to ulike løsninger, en for søker og en for saksbehandler. De skal bygge på samme teknologi, rammeverk og data. I løsningen for søker er brukervennligheten det absolutt viktigste. I løsningen for saksbehandler vil det bli mer fokus på funksjonalitet for hensiktsmessig saksbehandling. Vi tror ikke at det å lage to løsninger vil gjøre utviklingen dyrere. Tre tiltak anbefales for å gjøre det så enkelt som mulig for søker å bruke løsningen. Disse vil også forenkle prosessen for saksbehandler: o Forenkling av kartfigurene gjennom å redusere antall punkter (generalisering) o Finne enklere måter for bruker å markere endringer i kartet 16

90 o Gjøre det mulig å laste inn filer fra GPS-er. Mange bønder måler opp sine egne skifter med GPS. Videreføre funksjonaliteten fra RMP der kommunene kan overstyre regler og restriksjoner når de bevisst velger det. Det må være mulig for både søker og saksbehandler å jobbe på tvers av flere landbrukseiendommer samtidig. Fellestiltak må utredes nærmere. De representerer unntak fra regelen, og kan bli kostnadskrevende dersom de ikke tas med fra starten. Det må avklares hvordan vi skal forholde oss til fiktive eiendomsgrenser, uavklart eierforhold og manglende eiendomsgrenser. Det må finnes et sonekart i løsningen. De fleste kommuner har kun en sone, men Inderøy er et unntak. Flere unntak kan oppstå gjennom kommunesammenslåinger. Vi anbefaler (og har forutsatt), at klager på søknader som er eldre enn siste søknadsomgang, behandles manuelt. Løsningen vil kun gi innsyn i de data som er lagret for søknaden. Vi anbefaler at det etableres et pdf-arkiv der kartbildet og arealtall for innleverte og innvilgede søknader dokumenteres for ettertiden. Det må avklares om kravene til oppetid gjør det nødvendig med lokal matrikkelkopi og/eller tilgang til bakgrunnsdata fra andre enn Kartverket. Det anbefales separate test- og kursmiljøer for løsningen. Retningslinjer for informasjonssikkerhet må følges. Det anbefales å gjenbruke teknologi og rammeverk fra RMP-løsningen, men i nyere versjoner dersom dette finnes. Det innebærer gjennomgående bruk av open source. Løsningen må være skalerbar og fleksibel i alle ledd, og ha god ytelse. Det anbefales grundig testing i god tid av en ny løsning. Ikke minst gjelder det integrasjonen mellom kart og andre moduler. Skog og landskap drifter gjerne en ny kartløsning. Alternativt kan driften settes ut. Hvorvidt det er lønnsomt ut fra kostnader, ulemper og fordeler må utredes. 17 Estimat Enten man velger en felles løsning og søknadsomgang for det som i dag er PT og RMP eller en utvidelse av estil for PT, vil PT ha såpass mange flere søknader flere søknader på samme tid, så PT vil styre mange av valgene. I midlertid er PT, med unntak av fellestiltakene, ganske mye enklere bygd opp. Selv med bruk av så mye automatiserte kontroller og restriksjoner som mulig, vil disse være enklere for PT enn for RMP. En løsning som skal være mest mulig brukervennlig, og benytte kart mest mulig til automatisering og effektivisering av søknadsbehandling, trenger vesentlig mer timer på en del punkter. Erfaringene vi nå har med integrasjon mellom søknadsskjema og kartløsning, og nødvendige tiltak som følge av disse erfaringene, er også med på å øke estimatet. I tillegg er det klart at det er behov for bedre integrasjonstesting og autorisering enn det er i RMP. En minimumsløsning uten det samme fokuset på brukervennlighet, automatisering og effektivisering kan tenkes. Da vil PT mer eller mindre puttes rett inn i systemet for RMP etter nødvendige tilpasninger. Erfaringen med RMP har også fortalt oss at det er viktig at Skog og landskap har tilstrekkelig med tid til prosjektledelse og rådgiving til SLF i prosessen. Et minimumsanslag for utvikling av en kartløsning er på ca. kr eks mva., se vedlagte estimat for minimumsløsningen for nærmere spesifisering. I en minimumsløsning vil ikke mulighetene for effektivisering via så høy grad av automatisering som mulig kunne realiseres. En vil heller ikke kunne utnytte mulighetene erfaringene med RMP-løsningen har gitt oss. Det å velge å utvikle en minimumsløsning vil også med stor sannsynlighet drive opp 17

91 kostnadene til vedlikehold fordi en etter hvert finner ut at noe en i utgangspunktet valgte å ikke gjøre er helt nødvendig allikevel. Vi anbefaler derfor ikke minimumsløsningen. Hva er med i estimatet I estimatet for anbefalt løsning er det tatt med utviklingskostnader, samt vedlikeholdskostnader og driftskostnader i fem år. En løsning vil ha lengre forventet levetid enn fem år, men vi antar at det underveis vil dukke opp så mange ønsker om endringer at det ikke er hensiktsmessig å estimere lengre fram. Det foreløpige estimatet for utvikling av ny kartløsning slik vi anbefaler den laget er kr eks. mva, se tabell for oppdeling. Estimatet dekker planlegging, prosjektledelse, utredning og utvikling. Vedlikehold inkludert feilretting og enkel videreutvikling de første fem år etter produksjonssettinger er estimert til kr , drift til kr Kjøp av lokal matrikkel og alternativ tilgang til bakgrunnsdata er ikke med i estimatet. Kostnader for dette er spurt etter hos aktuelle leverandører, men ikke mottatt. Det er heller ikke avklart hvorvidt dette er nødvendig. 18

92 Estimat for kostnader hos Skog og landskap for implementasjon av kart i PT/felles system for RMP/PT versjon 1.0. Utarbeidet av Ingvild Nystuen, Timer Prosjektledelse 350 Produkteier-arbeid (avklaringer, fasilitering etc) 500 1) Møter, samtaler etc (ikke produkteier/prosjektleder) 300 Etablere kravspekk og brukerhistorier 500 Etablere database 200 Etablere tjenestelag WFS'er 100 Webservicer mot SLF 100 Webservicer mot GUI 400 Webservicer mot søknadsskjema 100 WMS'er 100 Annet 100 Brukergrensesnittet 1000 Påloggingsløsning inkl autorisasjon 300 Forenkle digitalisering (blant annet fjerne punkter i AR5) 400 2) Input-kontroll for å avdekke og følge opp arealer der flere søker om samme areal. 200 Opplasting GPS-filer 100 Planlegge og etablere driftsmiljø 200 Testing/feilfiks 500 Uforutsett 500 kost eks mva kost inkl mva 5950 kr ,00 kr ,00 3) Tillegg konsulent timebasert programmering 1200 kr ,00 kr ,00 halvparten av programmeringen. Antatt timepris 1375 inkl mva SUM utvikling kr ,00 kr ,00 Vedlikehold år 1 kr ,00 kr ,75 Vedlikehold år 2-5 pr år: kr ,00 totalt: kr ,00 kr ,00 Totalt vedlikehold år 1-5 SUM vedlikehold i fem år kr ,00 kr ,75 Drift Anskaffelser (HW, redundant switch etc) kr ,00 kr ,00 4) Leie servere kr ,00 kr ,00 kr ,00 Vaktordning, lønn. Hver kveld/natt i en uke i året kr ,00 kr ,00 Ordinær drift - timer. 50 timer per år i fem år kr ,00 kr ,00 SUM Drift i fem år kr ,00 kr ,00 Totalt i fem år: kr ,00 kr ,75 19

93 Generelt Estimatet er laget med forbehold om at løsningne vil være bygget over samme lest som RMP. Estimatet forutsetter at integrasjonen mot søknadsskjema blir enklere enn i dag. Estimatet forutsetter en gjennomsnittelig timepris på kr 930 Justering av timepriser og årlig serverleie er ikke tatt med i estimatet. Beløpene er dermed 2014-kroner. Det er fornuftig å regne en vedlikeholdskostnad på minst 25 % av utviklingskostnad første året, senere %. I estimatet er det brukt 15 %. Den estimerte driftskostnaden forutsetter drift hos Skog og landskap. Drift hos ekstern leverandør har ikke Skog og landskap forutsetning for å estimere nå. Utvikling av kartmodul for klagesaksbehandling er ikke estimert. 1) Her ligger blant annet tid til å avklare hvordan eksisterende datasett som AR5 best kan benyttes til å automatisere søknadsbehandling met mulig, samordning av PT/RMP etc 2) Estimatet forutsetter at dette skjer på en enkel måte. 3) Dersom vi har behov for å leie inn ressrser for å bistp i de mest hektiske programmeringsperiodene, må vi regne en litt høyere timepris enn kr 930 eks mva. 4) Seks produksjonsservere i 6 mnd (to dedikerte databaser og fire applikasjonsservere), to test- og to kursmaskiner i 6 mnd (som går mot ikke-dedikerte databaseservere) og en utviklingsserver. Priser fra midlertidig avtale mellom SLF og Skog og landskap. 20

94 Estimat for kart i PT minimumsutgave, versjon 1.0. Utarbeidet av Ingvild Nystuen, Timer Kr (eks mva) Prosjektledelse 200 Produkteier-arbeid (avklaringer, fasilitering etc) 300 Møter, samtaler etc (ikke produkteier/prosjektleder) 100 Etablere kravspekk og brukerhistorier 250 Etablere database 150 Etablere tjenestelag WFS'er 100 Webservicer mot SLF 100 Webservicer mot GUI 100 Webservicer mot Altinn 100 WMS'er 100 Annet 100 GUI 550 Påloggingsløsning 300 Planlegge og etablere driftsmiljø 200 Uforutsett kr ,00 Tillegg konsulent timebasert programmering halvparten av programmeringen 800 timer a kr kr ,00 Antatt timepris 1375 inkl mva SUM kr ,00 Estimatet er laget med forbehold om at løsningne vil være bygget over samme lest som RMP. Alle kostnader er eks mva Vedlikehold og drift blir som for ekstimatet for anbefalt løsning Det forutsettes en gjennomsnittlig timepris på kr 930 i estimatet 21

95 www. ciber. com Utredning av konsekvenser og kostnader ved alternative løsningsvarianter for å integrere PT og AVL i estil Ver 1.0

96 PT-estimat Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Sammendrag av estimat for standardalternativet Metode Evaluering av løsningsvarianter Overgang til én søknadsomgang per år Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader RMP som nasjonal ordning sammen med PT Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader Tilleggsvurdering: RMP og PT som hybridordning med regionale og nasjonale tiltak Altinn lenketjeneste Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader Anbefalinger Anbefalt løsningsalternativ Oppsummering av estimat for alternativer Andre anbefalinger Vedlegg A Utredning av konsekvenser og kostnader for å integrere PT og AVL i estil Dokument Versjon Dato Endring Sign Første utkast for tilbakemelding fra SLF VD Andre utkast for tilbakemelding fra SLF VD Utkast av fullstendig dokument. VD Lagt til beskrivelse av hybridløsning og estimater av flere alternativer VD 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 2

97 PT-estimat 1 Introduksjon SLF ønsker å modernisere ordningen for produksjonstilskudd (PT) og avløsertilskudd ved ferie og fritid (AVL) (heretter: PT). I denne forbindelsen ønsker SLF en vurdering av kostnadene ved å implementere PT i den nyutviklede løsningen for ordningen Regional Miljøprogram (heretter: RMP), som består av en Altinn-løsning for innsending av elektroniske søknadsskjemaer og saksbehandlingsløsningen estil. I tillegg ønsker SLF en vurdering av tre løsningsvariasjoner, med konsekvenser for både teknisk løsning og estimat, og til slutt en anbefaling på hva som er den beste løsningen fra et teknisk ståsted. Den første delen av oppdraget er i stor grad dekket av et grovestimat Ciber utførte for SLF i fjor. Estimatet tok utgangspunktet i at PT-ordningen slik den er i dag blir implementert på samme tekniske plattform som RMP-løsningen. Dokumentet har blitt oppdatert som en del av dette oppdraget og er lagt ved som Vedlegg A. Heretter refereres denne løsningen til som standardalternativet. Andre del av oppdraget er dekket av dette dokumentet, der følgende løsningsvarianter vurderes opp i mot standardalternativet for konsekvenser på teknisk løsning og estimat: At PT går over til å ha én søknadsomgang i året i stedet for to. At RMP endres til en nasjonal ordning og slås sammen med PT. At foretakene logger seg inn med Altinn lenketjeneste og registrerer søknaden i estil, i stedet for at søknaden registreres i eget Altinn-skjema slik det nå gjøres for RMP. De to første variantene dreier som om endringer i forvaltningen av ordningene, mens den tredje er en teknisk variant som vurderes på bakgrunn av erfaringene som er gjort med bruk av Altinn-skjema i RMP-prosjektet. Denne rapporten evaluerer bare konsekvenser opp i mot estil og eventuell Altinn-løsning. Eventuelle konsekvenser for kartklienten til Skog og Landskap eller andre støttesystemer hos SLF er ikke inkludert. Kapittel 2 begynner med å gi et kort sammendrag av standardalternativet som beskrevet i Vedlegg A som bakgrunn for evalueringen av de ovennevnte løsningsalternativene, før Kapittel 3 beskriver metoden som blir benyttet for evalueringen. I Kapittel 4 utføres selve evalueringene av løsningsalternativene, før Kapittel 5 til slutt gir anbefalinger for en endelig løsning fra et teknisk ståsted CIBER, Inc. All rights reserved. 3

98 PT-estimat 2 Sammendrag av estimat for standardalternativet Før vi begynner å evaluere løsningsalternativene så gir vi her et sammendrag av standardalternativet som er beskrevet i Vedlegg A, slik at det skal være enklere å sammenligne. Det anbefales derimot å lese Vedlegg A først. Standardalternativet tar, som tidligere nevnt, utgangspunkt i å implementere PT-ordningen, slik den er i dag, inn i dagens RMP-løsning. Denne RMP-løsningen består av Altinn-skjemaer og fagsystemet estil. Bøndene søker elektronisk via egne Altinn-skjemaer. Disses søknadene leses så inn i estil der de blir behandlet av saksbehandlere og til slutt utbetalt. Papirsøknader registreres av saksbehandlere direkte i estil. Relativt til løsningsvarientene som diskuteres i dette dokumentet så betyr standardalternativet at: 1. PT implementeres med to søknadsomganger, slik PT-ordningen er i dag. 2. PT implementeres som en egen ordning i tillegg til RMP, slik ordningene er organisert i dag. 3. Bøndene registrerer og sender sine elektroniske søknader i Altinn, som de gjør for RMP i dag. Med en slik løsning så kom det endelige estimatet på: NOK Merk: estimatet av standardalternativet inkluderte estimater for utvikling av fagsystemet estil og Altinn-skjemaene, og dekket dermed ikke utvidelser i kartklienten til Skog og Landskap, utvidelser i eksisterende systemer internt på NettSLF (f.eks. LREG og ekrav), og vedlikeholds- og driftskostnader. Figur 1 viser en oversikt over involverte systemer med standardalternativet. Figur 1 - Systemoversikt for estil når PT er integrert. 11 nye systemer er nå integrert med estil. Dette er systemer som trengs for kontroller i PT CIBER, Inc. All rights reserved. 4

99 PT-estimat 3 Metode I dette dokumentet utføres en teknisk evaluering av hver løsningsvariant opp mot standardalternativet. For hver løsningsvariant diskuteres hvilke konsekvenser den har på: 1. Arbeidsmengde i utviklingsprosjektet. 2. Drift, vedlikehold og videreutvikling av systemet. 3. Utviklings- og vedlikeholdskostnader. Først tar vi for oss utviklingsprosjektet som estimert i Vedlegg A og ser på hva som må gjøres ekstra, hva man slipper å gjøre eller hva som må endres i forhold til standardalternativet, som sier noe om løsningsvarianten vil føre til en reduksjon eller økning i arbeidsmengden når PT skal integreres i estil. Deretter vurderer vi hvordan den alternative løsningen påvirker drift, vedlikehold og videreutvikling av systemet. Fokus rettes spesielt på kompleksitet, deriblant kodemengde og kompleksitet i kode og arkitektur. Det gjøres en antagelse om at redusert kompleksitet i systemet leder til enklere daglig vedlikehold og drift, og at nye ordninger lettere lar seg integrere. I tillegg fører det til et system med høyere kvalitet og færre feil. Med andre ord; lavere kostnader og bedre brukeropplevelse. Til slutt ser vi på konsekvensene på utviklings- og vedlikeholdskostnadene. For utviklingskostnader gjøres et grovestimat på antall timer reduksjon eller økning i arbeidet, som regnes om til et kronebeløp basert på estimeringsmetodikken som er forklart i Vedlegg A, Kapittel 3.1. For vedlikeholdskostnadene estimeres ingen kronebeløp, men det gjøres et grovestimat i % økning eller reduksjon i totale kostnader for estil etter at PT er implementert, sammenlignet med vedlikeholdskostnadene for standardalternativet. Dersom standardalternativet implementeres antas det at vedlikeholdskostnadene økes med en faktor på 2-2,5, det vil si at vedlikeholdskostnadene vil mer enn dobles. Å ha delt kode mellom RMP og PT vil gi positive synergieffekter, men PT vil øke behovet for vedlikehold og support betraktelig da vi får; tre søknadsomganger istedenfor én, fire søknader istedenfor to, svært mange flere integrasjonspunkter, og generelt høyere kompleksitet, spesielt rundt utbetalinger og kontroller. Estimatene er i stor grad basert på erfaringer fra vedlikehold av estil så langt CIBER, Inc. All rights reserved. 5

100 PT-estimat 4 Evaluering av løsningsvarianter 4.1 Overgang til én søknadsomgang per år SLF vurderer å gå over fra to søknadsomganger i året for PT til én. Dette vil påvirke kompleksiteten for både fagsystemet og Altinn-løsningen Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Den eksisterende estil-løsningen støtter allerede én søknadsomgang ettersom dette er standard i RMP-ordningen. Å legge til støtte for to søknadsomganger innebærer: Utvidelser i domenemodell og betydelig logikk for unntakshåndtering. Implementering av to søknadsskjemaer istedenfor ett, for registrering av papirsøknader. Mer logikk og kompleksitet rundt kontroller som går mellom disse to skjemaene. Dersom en Altinn lenkeløsning velges så må det i tillegg genereres PDF for to begge søknadsskjemaene, istedenfor ett. Dersom en Altinn-løsning tilsvarende som for RMP velges så kreves: o To Altinn-skjemaer istedenfor ett. o Fire web services istedenfor to, for å ta preutfylle og ta i mot søknader fra Altinn, samt utvidet logikk i Altinn-eStil integrasjonen. Dette trengs ikke å utføres dersom PT endres til å ha én søknadsomgang i året i stedet for to Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Dersom systemet slipper å håndtere flere søknadsomganger per år så vil dette innebære en reduksjon i kodemengde og kompleksitet, som man kan se av foregående seksjon. Dette fører igjen til redusert utviklings- og vedlikeholdskostnader, samt færre bugs og brukerproblemer. Det antas også at det at brukerne må søke i to omganger istedenfor én vil føre til betydelig ekstra behov for support, overvåkning og feilsøking under vedlikehold. I tillegg vil det bli noe vanskeligere å utvikle og deploye større nye features i systemet ettersom systemet kommer til å være aktivt i bruk så å si gjennom hele året. Fra et teknisk ståsted er det ingen fordeler med to søknadsomganger Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader Utviklingskostnader Estimert besparelse ved utvikling med Altinn lenketjeneste er i størrelsesorden: NOK Estimert besparelse ved utvikling med full Altinn-løsning er i størrelsesorden: NOK Vedlikeholdskostnader Estimert årlig besparelse i vedlikehold er i størrelsesorden: % 4.2 RMP som nasjonal ordning sammen med PT I dag så er RMP en regional ordning der fylkene bestemmer tiltak og satser som foretakene kan søke om tilskudd for, og estil er implementert for dette. En tanke som SLF utreder er å samkjøre PT og RMP, slik at RMP blir en nasjonal ordning og slås sammen med PT under felles forvaltning. Målet er 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 6

101 PT-estimat da at bøndene bare trenger å søke én gang i året, i stedet for tre som i dag (RMP pluss to PTsøknader). Dette forslaget forutsetter også at PT går over til én søknadsomgang slik beskrevet i forrige seksjon, og at tiltak, satser og rammer settes nasjonalt Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Sammenliknet med arbeidet som er beskrevet i Vedlegg A, så vil en løsning der RMP og PT slås sammen føre til at følgende arbeid må utføres: Deler av dagens RMP-løsning må bli endret eller avviklet, f.eks. søknadsskjema og den regionale delen av løsningen i estil. En del endringer må utføres i domenemodellen. Samtidig forventes det at den nye domenemodellen blir enklere å implementere. Ved større endringer må det utføres en migreringsjobb fra dagens database til den nye. Dersom Altinn lenketjeneste velges så må eksisterende Altinn-løsning og integrasjon avvikles. En sideeffekt av at RMP-spesifikke deler av implementasjonen blir avviklet og at domenemodellen må gjennomgå endringer, er at man under utviklingen i større grad kan tenke nytt og bygge «estil 2.0». Når man allikevel kommer til å gjøre endringer i kode og arkitektur, så vil også være enklere å utføre eventuelle andre forbedringer i systemet basert på erfaringer med estil og tilbakemeldinger fra brukere. Slike forbedringer burde gjøres selv om RMP og PT ikke slås sammen, men når man ikke er bundet av en eksisterende løsning (RMP) så åpner det for at større forandringer blir billigere å utføre. En mulig konsekvens av en sammenslåing av PT og RMP kan være at ordningene som helhet reorganiseres og det blir behov for færre kontroller. I dette kapittelet forutsetter vi derimot at ingen endringer vil skje i kontrollmengden Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Endringene som kommer ved å slå sammen ordningene vil ha mindre konsekvenser for utviklingskostnadene, men vil i stor grad påvirke vedlikehold: Domenemodell Under designfasen av estil så arbeidet SLF og leverandør sammen om domenemodellen for RMP-løsningen. I disse arbeidsmøtene deltok ofte også en representant for PT, med det formål at domenemodellen skulle være så klar for PT som mulig. Selv om domenet i de to ordningene har mye til felles, så finnes det allikevel en del forskjeller i begrepsbruk mellom ordningene som gjorde arbeidet vanskelig. Disse forskjellene vil også prege domenemodellen og øke kompleksiteten i løsningen dersom PT implementeres i estil uten en sammenslåing av ordningene. Det forventes også endringer i eksisterende domenemodell når PT-begrepene skal integreres. Dersom ordningene slås sammen, derimot, så vil kompleksiteten reduseres og forbli på dagens nivå. Ettersom ordningene forvaltningsmessig slås sammen, derimot, så vil dette sannsynligvis føre til at domenet forandrer seg også, og at eksisterende domenemodell derfor kommer til å måtte gjennomgå en del forandringer for å gjenspeile den nye ordningen uansett. Antall ordninger estil skal fungerer som en plattform for mange ordninger i fremtiden, men jo flere forskjellige ordninger som legges inn jo mer øker kompleksiteten. Å ha én ordning mindre å vedlikeholde vil føre til en betydelig reduksjon i vedlikeholdskostnadene. Man får en søknadsomgang mindre i året, og sparer kostnader forbundet med overvåking og support forbundet med denne CIBER, Inc. All rights reserved. 7

102 PT-estimat I tillegg vil man få færre eiere, som vil redusere behovet for antall endringer, gjøre det enklere for plattformen å utvikle seg i en helhetlig retning, og minske sjansen for at endringer i én ordning påvirker en annen på en uønsket måte. Med en ordning mindre er det også ett mindre søknadsskjema å vedlikeholde i estil, og ett skjema mindre å vedlikeholde i Altinn dersom Altinn-skjema skal benyttes. Kontroller Kontroller blir også enklere, ettersom vi slipper avhengigheten mellom to forskjellige ordninger, der verdier i RMP-skjemaet kontrolleres mot verdier i PT-skjemaet. Utenom dette antas som nevnt kontrollbehovet å være det samme som for dagens PT og RMP Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader Som nevnt i Kapittel gir denne løsningsvarianten en bedre mulighet til å utføre en del endringer i eksisterende domenemodell og system basert på erfaringene så langt. Det antas i dette estimatet at denne anledningen benyttes, noe som vil øke kostnadene ved utvikling noe høyere men som forventes å gi ekstra besparelser i vedlikehold og videreutvikling. Utviklingskostnader Estimert merkostnad ved utvikling er i størrelsesorden: NOK Vedlikeholdskostnader Estimert årlig besparelse i vedlikehold er i størrelsesorden: % Tilleggsvurdering: RMP og PT som hybridordning med regionale og nasjonale tiltak Evalueringen av sammenslåingen av RMP og PT så langt har tatt utgangspunkt i at RMP endres til en nasjonal ordning på linje med PT som administreres av SLF. Det er derimot ønsket at en hybridløsning vurderes; som tidligere ønskes det at søknadene for RMP og PT slås sammen slik at søker og saksbehandler forholder seg til ett skjema, og det blir foretatt én utbetaling. Forandringene i forhold til sammenslåingen diskutert så langt i Kapittel 4.3 er at: Fylkene fortsetter å velge sine egne miljøtiltak og sette satser og avgrensninger på disse. For miljøtiltak settes rammene på fylkene, som for RMP i dag, mens rammene for produksjonstilskudd settes på tiltakene. En slik løsning vil kreve en separasjon mellom nasjonale og regionale tiltak i systemet, både hvordan de defineres, velges, og utbetales. Domenemodellen vil som en konsekvens måtte utvides og det vil kreve betydelig logikk i rundt om i systemet der disse tiltakstypene må behandles forskjellig. Det vil også påvirke selve prosessen i ordningen, ettersom man da har flere aktører som påvirker satsene. Generelt så vil kompleksiteten i applikasjonen øke, muligens til en enda større grad enn om PT og RMP lever som to separate ordninger. Derimot så vil vedlikeholdskostnader forbundet support for to søknadsomganger forsvinne. Man slipper å vedlikeholde to skjema, men til gjengjeld vil skjemaet i hybridløsning være dyrere å vedlikeholde enn ved en ren nasjonal ordning, grunnet høyere kompleksitet i domenet rundt tiltak CIBER, Inc. All rights reserved. 8

103 PT-estimat Et annet viktig element, selv om det ikke påvirker estimatene i dette dokumentet, er at en slik hybridordning vil være full av unntak i forhold til andre ordninger. Konsekvensen av dette er at det vil bli mindre gjenbruk og enda mer kompleksitet når kommende ordninger skal implementeres i estil. En hybridløsning vil ha følgende konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader (disse estimatene erstatter da de i Kapittel 4.2.3): Utviklingskostnader Estimert merkostnad ved utvikling er i størrelsesorden: NOK Vedlikeholdskostnader Estimert årlig besparelse i vedlikehold er i størrelsesorden: % 4.3 Altinn lenketjeneste For RMP er elektronisk søking tilbudt gjennom et Altinn-skjema, som er integrert med LREG, Skog og landskap og estil. For PT og AVL ønskes det å vurdere en tilsvarende løsning opp i mot bruk av Altinn lenketjeneste, slik det gjøres i dagens Wespa. Ved sistnevnte løsning vil foretak som skal søke elektronisk bare benytte seg av Altinn for innlogging, mens registreringen av søknadsskjemaet vil skje i estil Konsekvenser for arbeidsmengde i utviklingsprosjektet Dersom lenketjeneste velges faller utvikling av og integrasjon mot Altinn-løsningen bort slik det er beskrevet i Kapittel 3.3 og 3.4 i Vedlegg A. I stedet må følgende utføres i estil: 1. Det må utvikles søknadsskjemaer ihht. ELMER-standarden i estil. Løsningen støtter allerede registrering av papirsøknader, men disse søknadsskjemaene er tilpasses saksbehandlere. Et tilsvarende skjema i estil for søkeren vil hovedsakelig kreve endringer i brukergrensesnitt. 2. Generering av PDF-versjon av søknadsskjemaet må utvikles i estil. Ved Altinn-løsning genereres disse automatisk av Altinn. 3. estil må testes og eventuelt tilpasses til å håndtere et større antall brukere, ettersom systemet da må håndtere alle søkerne i tillegg til saksbehandlerne. Selv med full Altinnløsningen må estil håndtere det samme antall søkere ettersom Altinn-løsningen henter preutfyllingsdata fra en estil web service fortløpende, men den totale datatrafikken vil bli større i estil ved lenketjeneste. Mulig tiltak ved behov for ytelsesforbedringer er effektivisering av datatrafikken i selve applikasjonen, eller lastbalansering av løsningen dvs. at applikasjonen kjøres av flere maskiner istedenfor bare én. 4. Tilpasse sikkerheten til at foretakene skal inn i estil. Denne arbeidsmengden anses å være betydelig mindre enn ved utviklingen av et Altinn-skjema som er beskrevet i Vedlegg A Konsekvenser for drift, vedlikehold og videreutvikling Valget av løsning her har i tillegg flere konsekvenser på arkitektur og vedlikehold av systemet: Integrasjoner En full Altinn-løsning krever et større antall integrasjoner. Mot LREG og Skog og landskap er disse integrasjonene duplikater av integrasjoner som også eksisterer i estil, men ettersom estil og Altinn er basert på forskjellige teknologier kan ikke logikk og implementasjon 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 9

104 PT-estimat gjenbrukes. Dette kan også føre til konsekvenser for den andre siden av integrasjonen. F.eks. må SoL i eksisterende estil-løsning vedlikeholde to forskjellige implementasjoner av den samme tjenesten til Altinn og estil (SOAP til Altinn og REST/JSON til estil). Den tredje og tyngste integrasjonen er mot estil. I tillegg har Altinn en tung integrasjonsarkitektur. For det første, ved uthenting av data fra web services, som gjøres både fra LREG, SoL og estil, er implementert via «mappere» i Altinn. Mappere har ekstra rigide regler ift. produksjonssetting og alle endringer må godkjennes i en egen review-prosess utført av Altinn s driftsleverandør, Basefarm. Det kreves også et eget kurs i Brønnøysund før utviklere får lov til å utvikle slike mappere. For det andre, så sendes søknader fra Altinn til estil via en SFTP server. Nattlig, ved spesifiserte tidspunkt, overfører Altinn innsendte søknader til en SFTP-server i form av zippede xml- og pdf-filer. Deretter leser estil inn disse filene og oversetter de til sin egen datamodell. En slik integrasjon påfører ekstra kompleksitet og flere kilder til feil. Under søknadsomgangen for RMP så langt så har det allerede oppstått bugs og feilsituasjoner forbundet med denne integrasjonen, og feilsøking og retting ved feilsituasjoner er tidkrevende. Kartklienten til SoL er i dag integrert med søknadsskjemaet både i Altinn og i estil, og denne klienten åpnes i et eget vindu. I Altinn fører dette til problemer med at sesjonen til søkeren utgår dersom han eller hun bruker mer enn 30 minutter på tegning av karttiltak. Dette er i følge SoL en av søkernes største frustrasjoner med å sende inn søknader elektronisk. Dette problemet eksisterer ikke i estil, og vil derfor forsvinne ved bruk av lenketjeneste. I tillegg så vil det i estil være mulig å få til en tettere og mer sømløs integrasjon mellom kartklienten og søknadsskjemaet, slik at det for brukeren oppleves som én løsning istedenfor to. Et annet problem i Altinn-skjemaet var muligheten til å laste ned et eller flere bilder fra SoL som dokumentasjon på hva brukeren har tegnet i kartklienten, og legge dette ved PDF av søknadsskjema. Implementasjon for dette var nesten ferdig under utviklingen av Altinnløsningen for RMP, men vi ble sterkt frarådet fra en slik løsning av Brønnøysund grunnet begrensninger i Altinn sin arkitektur. estil har ingen slike begrensninger og tillater generelt mye mer fleksibilitet i valg av løsninger. Duplisering av kode Eget Altinn-skjema vil også føre til mindre gjenbruk av kode og mer duplisering, eksempelvis for integrasjonskode som nevnt over, men også valideringsregler og annet logikk i skjemaet. Erfaringene fra den første søknadsomgangen i RMP er at det har blitt registrert bugs i skjemaregistrering både i estil og i Altinn, og at disse har dreid seg om forskjellige ting. Kontroller En annen utfordring med et Altinn-skjema vil være kontroller. For RMP sendes det nå med kontrolldata til fra estil til Altinn når en søker starter sitt søknadsskjema. Dette er derimot veldig begrenset mengde med data. For PT vil det være et behov for mange flere kontroller mot mange flere datakilder. Sannsynligvis vil man måtte gå for en liknende løsning som for RMP, men dersom mengden kontrolldata er for stor vil det muligens være nødvendig å se etter andre løsninger. Økningen i antall kontroller vil også føre til en økning i duplisert kode. Flere involverte aktører Bruk av Altinn-skjema gjør også SLF er avhengige av flere aktører under utvikling og vedlikehold av applikasjonen; Brønnøysund er ansvarlige for Altinn, og Brønnøysund er igjen avhengige av Basefarm for drift og feilsøking. Konsekvensen er at generelt at all kommunikasjon tar lenger tid. Erfaringer fra utviklingsfasen for RMP er at Altinn-prosjektet opplevde flere forsinkelser og slet med å nå deadlines grunnet lange frysperioder og lange 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 10

105 PT-estimat ventetider opptil flere måneder for å få deployet kode. Spesielt var dette en utfordring for integrasjonsmapperne. SLFs egen erfaringsrapport fra prosjektet peker på flere problemer i samarbeidet med Altinn med negative konsekvenser på leveringstider og kostnader. Erfaringer fra drift og vedlikehold er bedre, og vedlikeholdsleverandør opplever bedre responstid og fleksibilitet. Mindre tilgang til kompetanse Som nevnt er Altinn-skjemaer basert på en helt annen teknologi enn estil og resten av systemene hos SLF. Tilgjengeligheten på Altinn-kompetanse er betydelig mindre. Det finnes lite tidligere arbeid man kan støtte seg til og tilgang til hjelp online er mye mindre enn ved f.eks. Java-løsninger, noe som primært skyldes at det ikke finnes tidligere løsninger med samme kompleksitet i forbindelse med bruken av kart graden og dynamikk i skjemaene. I tillegg krever dette at flere utviklere med ulik kompetanser må være involvert i utvikling og vedlikehold av løsningen. Å vedlikeholde en arkitektur bestående av mange heterogene teknologier er også generelt fordyrende. Som det kommer fram av listen over opplever vedlikeholdsleverandør en rekke begrensninger og utfordringer med en full Altinn-løsning, basert på erfaringene fra utvikling og vedlikehold av estil. Det er verdt å merke seg at vi ikke har tilsvarende erfaring fra utvikling av en lenketjeneste, så det er sannsynlig at det finnes utfordringer med den løsningen som vi ikke ser nå. Men selv om dette er tilfellet så vil disse være betydelig mindre enn ved bruk av Altinn-skjema, ettersom sistnevnte er en mye mer kompleks arkitektur og teknologi. I tillegg så fungerer dagens PT-løsning, Wespa, fint som en lenketjeneste, så det er kompetanse og erfaringer hos SLF med denne typen løsning. Generelt virker Altinn å være laget for statiske skjema med enkle valideringer, der bruker bare skal fylle ut informasjon og sende dette inn. RMP- og PT-løsningene i Altinn, derimot, med flere integrasjoner, bruk av kart, og mye dynamikk og kontroller, er av en helt annen kompleksitetsgrad. De siste årene har generelt sett en stor forandring i web sider og teknologier for dette, med større grad av dynamikk i sidene, slik at en web side neste føles som et desktop-program. Disse trendene og mulighetene er ønsket i estil. Altinn virker, derimot, mindre egnet for slike muligheter Konsekvenser for utviklings- og vedlikeholdskostnader Utviklingskostnader I Vedlegg A så er den estimerte kostnaden for en Altinn-løsning oppgitt til å være NOK. I tillegg så er det i Kapittel 3.4 i Vedlegg A estimert 400 timer for integrasjonsarbeidet på estil sin side, som resulterer i en kostnad på NOK. Disse kostnadene faller bort, og man må isteden utføre det som står i Kapittel Dette er estimert til å være kroner. Estimert besparelse ved lenketjeneste blir: NOK Vedlikeholdskostnader Estimert årlig besparelse i vedlikeholdskostnader er: % Dette er forutsatt at Altinn-løsning også avvikles for RMP-ordningen. Dersom man fortsetter å vedlikeholde to forskjellige løsninger så vil vedlikeholdskostnadene ikke forandre seg mye; selve PT-løsningen blir rimeligere å vedlikeholde, men det vil også komme et kostnadsoverhead forbundet med det å måtte vedlikeholde to forskjellige tekniske løsninger for RMP og PT CIBER, Inc. All rights reserved. 11

106 PT-estimat 5 Anbefalinger 5.1 Anbefalt løsningsalternativ Basert på evalueringen i Kapittel 3 så anbefales det fra et teknisk ståsted å implementere alle løsningsvariantene: 1. PT endres til å ha én søknadsomgang. 2. RMP endres til en nasjonal ordning og slås sammen med PT. 3. Foretakene søker via estil og bruker Altinn-lenkeløsning for innlogging. Isolert sett anses hvert forslag å være bedre enn det opprinnelige alternativet beskrevet i Vedlegg A. En enda større gevinst, derimot, vil bli realisert ved å gå for alle forslagene samlet ettersom de gir synergieffekter. At PT får én søknadsomgang for eksempel vil gjøre det enklere og mer naturlig å slå den sammen med RMP, som også har én søknadsomgang. Å velge en sammenslåing i tillegg til lenkeløsning gjør også at den eksisterende Altinn-løsningen for RMP naturligvis faller bort, slik at man slipper måtte vedlikeholde søknadsregistrering for søkerne både i estil og i Altinn. De foreslåtte endringene vil sammen føre til en enklere integrasjons- og applikasjonsarkitektur, en mindre og enklere kodebase å vedlikeholde og en mer presis domenemodell. Dette fører igjen til: lavere utviklings-, videreutviklings- og vedlikeholdskostnader mindre risiko under utvikling og drift bedre kvalitet på løsningen med færre feil bedre brukeropplevelse, da den gjennomsnittlige bonden må forholde seg til ett søknadsskjema i året i stedet for tre, samt et mer robust system. Dersom anbefalt løsning velges som så dette føre til en besparelse på NOK ved utvikling. Dette vil dermed gi en totalpris for integrering av PT i estil på NOK. I tillegg vil dette alternativet gi en reduksjon i vedlikeholdskostnader på % sammenlignet med kostnadene ved å vedlikeholde estil med PT standardalternativ og RMP, som i Kapittel 3 ble antatt å være 2-2,5 ganger større enn nåværende vedlikeholdskostnader for RMP. Det er også verdt å nevne at litteraturen ofte nevner at forholdet mellom utviklings- og vedlikeholdskostnader er 20/80, det vil si at selve utviklingen av et system står for 20% av kostnadene i systemets levetid, mens 80% kommer i vedlikehold. I hvilken grad dette vil stemme for estil er vanskelig å forutse, men det gir en pekepinn på at de aller største kostnadsbesparelsene for den alternative løsningen vil komme fra reduserte vedlikeholdskostnader heller enn reduserte utviklingskostnader. 5.2 Oppsummering av estimat for alternativer Følgende tabell oppsummerer utviklingskostnader og vedlikeholdsbesparelser for standardalternativet og det anbefalte alternativet (#1 og #2 i tabellen), i tillegg til noen andre forespurte løsningsalternativer CIBER, Inc. All rights reserved. 12

107 PT-estimat Tabell 1 - Estimerte utviklingskostnader og vedlikeholdsbesparelser for forskjellige løsningsalternativer. NB. Alternativ #1, standardalternativet, har 0% i sistnevnte fordi dette regnes som sammenligninsgrunnlaget for de andre alternativene. Nr. Beskrivelse Kostnad utvikling Besparelse vedlikehold 1 Standardalternativet som beskrevet i vedlegg A: - To søknadsomganger - Ingen sammenslåing med RMP - Altinn-skjema for elektronisk søknad 2 Løsning som anbefalt i Kapittel 5.1: - Én søknadsomgang - RMP slås sammen med PT i en ren nasjonal ordning - Altinn lenketjeneste for elektronisk søknad 3 - Én søknadsomgang - Ingen sammenslåing med RMP - Altinn lenketjeneste for elektronisk søknad - RMP fortsetter å bruke Altinn-skjema for elektronisk søknad 4 - Én søknadsomgang - Ingen sammenslåing med RMP - Altinn lenketjeneste for elektronisk søknad - RMP endres til å bruke Altinn lenketjeneste for elektronisk søknad 4 - Én søknadsomgang - RMP slås sammen med PT i en nasjonal og regional hybridordning - Altinn lenketjeneste for elektronisk søknad 20,5 MNOK 0 % 16,8 MNOK % 16,2 MNOK % 17,0 MNOK % 18,0 MNOK % 5.3 Andre anbefalinger Til slutt ønsker vi å gi en generell anbefaling rundt den fremtidige evolusjonen av estil som en plattform som skal betjene en rekke av SLF sine ordninger. Som nevnt i forrige seksjon så vil ofte selve utviklingskostnaden av et system ofte bare utgjøre rundt 20% av de totale kostnadene i et systems levetid. Det er to viktige poeng å trekke ut av dette: 1. At systemet ikke er «ferdig» etter endt utvikling. 2. At man burde planlegge for å minske de totale kostnadene i systemets levetid, ikke bare utviklingskostnadene, som ofte får mye mer fokus. Et system er i utvikling gjennom hele sin levetid. Når et prosjekt leveres er det mer hensiktsmessig å tenke at systemet er «klart til å brukes i produksjon» enn at det er «ferdig». Når systemet tas i bruk vil det påløpe flere kostnader forbundet vedlikeholdsoppgaver som overvåkning av logger, support, feilsøking og feilretting. I tillegg vil faktisk bruk alltid avdekke behov for endringer og forbedringer i systemet som leder til videreutvikling. Dette er vedlikeholdsoppgaver som er relativt synlige og som 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 13

108 PT-estimat alle er klar over. Det som derimot ofte ignoreres under vedlikehold er det som innen smidig utvikling refereres til som «teknisk gjeld». Etter hvert som utvikling foregår i et system så vil systemet øke i størrelse og kompleksitet. Dette fører til at kodekvaliteten forringes og det vil jevnlig være behov for å «refaktorere» koden det vil si å gjøre effektiviseringer og forbedringer i kodestruktur, kodekvalitet og noen ganger i selve arkitekturen eller i teknologivalg. For eksempel så kan man etter å ha implementert de tenkte komponentene A og B innse at disse inneholder duplisert kode. Det må derfor gjøres en jobb for å trekke ut felles funksjonalitet for å forenkle fremtidig utvikling og vedlikehold. En slik arbeidsmetodikk, der man gjør bare gjør «akkurat nok» forhåndsplanlegging fortløpende, og at kode og arkitektur former seg og endres underveis etter brukernes behov på en iterativ måte, er i tråd med moderne, smidige systemutviklingsmetodikker. Utfordringen med slikt arbeid rundt teknisk vedlikehold er at det ikke gir noen synlige endringer i systemet for brukerne. Men, å unngå å gjøre slike refaktoreringer vil i lengden føre til et lappeteppe av et system og det som ofte kalles «spagettikode». Effekten blir gjerne at vedlikeholdskostnadene til systemet øker med tid ettersom selv enkle utviklingsoppgaver tar mer tid å utføre, ingen tør å gjøre større endringer i koden, og det er lett å skape nye bugs. Det er helt normalt at teknisk gjeld skapes i et system, dette skjer ved all utvikling av systemer av en viss kompleksitet. Et system vil aldri være 100% fritt for teknisk gjeld, og det er heller ikke målet. Man må hele tiden vurdere kost opp i mot nytteverdi, som for all funksjonalitet. På bakgrunn av dette gis følgende anbefalinger: 1. Sett av midler under vedlikehold også til teknisk vedlikehold, ikke bare feilretting og videreutvikling. 2. Tilsvarende, sett av midler ved integrering av nye ordninger inn i estil til å håndtere den tekniske gjelden som vil oppstå ved større endringer i kodebasen. Målet er da at man unngår en situasjon som beskrevet over, der vedlikeholdskostnader øker med tiden. Ved å kontinuerlig vedlikeholde kvaliteten i kodebasen vil det oppstå færre feil, og det vil forbli enkelt (og dermed billigere) å vedlikeholde og videreutvikle systemet, og levetiden til systemet vil øke. Denne problemstillingen er spesielt aktuell for estil, som kommer til å vokse og oppleve endringer ettersom nye ordninger integreres CIBER, Inc. All rights reserved. 14

109 PT-estimat Vedlegg A Utredning av konsekvenser og kostnader for å integrere PT og AVL i estil 2014 CIBER, Inc. All rights reserved. 15

110 www. ciber. com Utredning av konsekvenser og kostnader for å integrere PT og AVL i estil Ver 1.0

111 PT-estimat Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Systemoversikt Estimering Estimeringsmetodikk Kontrollkilder Interne kontrollkilder Eksterne kontrollkilder Sum kontrollkilder Altinn-skjemaer Fagsystem Oppsummering Vurdering av skalerbarhet Dokument Versjon Dato Endring Sign Første utkast over estimater oversendt SLF for tilbakemeldinger VD Forbedringer i tekst og figur med systemoversikt. VD Lagt til endringer som bemerket av PT-avdelingen; nytt VD integrasjonspunkt mot Norsk Genressurssenter og økning av estimatet for utbetalingsmodul til 1000 timer Skrevet kapittel om vurdering av behov for skalering av kapasitet. VD Økt estimatene for ytelsestesting som. Versjon oversendt SLF for videre kommentarer Oppdatert systemoversikt. Forbedret synlighet av VD estimeringsmetodikk. Flere oppdateringer som følge av møte med SLF avholdt onsdag Skrevet introduksjon. Lagt til estimater for migrering av PT-data i VD fagsystemet. Versjon oversendt til internkontroll Oppdatert kapittel 2 til bedre å reflektere hvilke endringer som er nødvendig for å integrere PT i estil. Også omorganisert struktur noe slik at det er synlig hvilke integrasjoner som er nødvendige pga. kontroller. Har også gått over og justert estimatene noe. VD 2013 CIBER, Inc. All rights reserved. 2

112 PT-estimat 1 Introduksjon SLF har etablert et forprosjekt for å integrere produksjonstilskudd (PT) og avløsertilskudd ved ferie og fritid (AVL), i estil. Som et ledd i dette arbeidet er det behov for et estimat over kostnadene ved en slik integrasjon. Målet med denne rapporten er å utrede konsekvenser og kostnader for ovennevnte integrasjon. Mer konkret så gis det estimater for selve utviklingen av følgende systemer: 1. Implementasjonen av PT og AVL i estil fagsystem og utviklingen av diverse støttesystemer for kontroller. 2. Utviklingen av Altinn-skjemaer. Merk følgende avgrensninger som utføres av andre leverandører, dvs. rapporten estimerer ikke: 1. Utvidelser i kartklienten til Skog og Landskap. 2. Utvidelser i eksisterende systemer internt på NettSLF (f.eks. LREG og ekrav). 3. Vedlikeholds- og driftskostnader. Rapporten har tatt utgangspunkt i en oppdragsbeskrivelse som gir en overordnet beskrivelse av PT og AVL, med fokus på kontroller og utbetalinger. Basert på denne gir kapittel 2 en oversikt hva som finnes i estil i dag, samt hva som må gjøres dersom PT skal integreres inn i løsningen. Kapittel 3 går deretter videre med å beskrive estimeringsmetodikk og estimere PT-arbeidet beskrevet i kapittel 2, og gir en estimert totalsum for disse. Til slutt så diskuterer kapittel 4 skalerbarhet dersom PT og AVL integreres i estil CIBER, Inc. All rights reserved. 3

113 PT-estimat 2 Systemoversikt Integrasjonen av PT bygger videre på eksisterende RMP-løsning. Prosessen denne løsningen ser grovt sett slik ut: SLF forbereder menyliste og tiltakskontroller, fordeler midler til fylkene og starter en søknadsomgang. Fylkene velger tiltak og setter foreløpige satser og avgrensninger på disse. Foretakene søker om tilskudd til RMP og OBB elektronisk gjennom Altinn eller på papir. Saksbehandlere registrerer papirsøknader, og behandler søknader. Fylkene simulerer endelig utbetaling og setter sine endelige satser. Saksbehandlere attesterer søknadene (vedtak). SLF godkjenner utbetaling. Systemet utbetaler. I tillegg starter SLF tiltakskontroller mot brukerens PT-søknad som ligger i Wespa. Figur 1 viser en systemoversikt fra Altinn og estil sitt synspunkt, der alle involverte systemer er inkluderte. Kartløsning, Altinn-skjemaer og fagsystemet estil ble utviklet som del av RMP-prosjektet. I tillegg er Altinn og estil integrert med en rekke interne systemer hos SLF. Til sammen er estil integrert direkte med 8 systemer, primært via web services. Unntaket er direktetilkoblingen mot Wespa-databasen. Figur 1 - Systemoversikt for dagens RMP-løsning. Kartløsning, Altinn-skjemaer og fagsystemet estil ble utviklet som del av RMP-prosjektet. I tillegg er Altinn og estil integrert med en rekke interne systemer hos SLF. Denne løsningen er laget med hensyn til at flere ordninger skal inn i integreres på sikt. Samtidig er det en del forskjeller mellom PT og OBB som vil føre til en del behov for utvidelser. De viktigste forskjellene mellom PT og RMP som ordninger er: PT har et annet begrepsapparat rundt ordninger og tiltak, og strukturen av disse. PT har to søknadsomganger i stedet for én CIBER, Inc. All rights reserved. 4

57/09. Kommunen. og pristilskudd. Rundskriv. rundskriv. Fylkesmannen. Disse. omtale av. adressat. NO-0033 Oslo, Norway. .dep.no.

57/09. Kommunen. og pristilskudd. Rundskriv. rundskriv. Fylkesmannen. Disse. omtale av. adressat. NO-0033 Oslo, Norway. .dep.no. Rundskriv 57/09 Kontaktperson Vår dato Vår referanse Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi ti Fylkesmannen Kommunen n: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: SLF, produksjonstilskudd og tilskudd til

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014. Sole, 09.01.2014 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2014 Sole, 09.01.2014 Søknadsomgangen i januar 2014 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad - Endringer regelverk

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 26/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 07.07.2011 Vår referanse: 201100001-26/001 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk

Detaljer

Rundskriv 41/11. Fylkesmannen Kommunene

Rundskriv 41/11. Fylkesmannen Kommunene Rundskriv 41/11 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunene For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen; SLF, Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - Seksjon direkte tilskudd Grønttilskudd

Detaljer

Uke (slutten av aug.) - frist for utplukk av stikkprøver 23. september Frist for registrering i WESPA og registrering av stikkprøvekontroll

Uke (slutten av aug.) - frist for utplukk av stikkprøver 23. september Frist for registrering i WESPA og registrering av stikkprøvekontroll Produksjonstilskudd rutiner august 2012, januar 2013 (kapittelhenvisninger til RS 13/1-2) Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger for foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon.

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20.

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. Rundskriv 13/1-20 Fylkesmannen Kommunene Kontaktperson: Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 37/12 Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20.

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. Rundskriv 46/10 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: SLF, produksjonstilskudd og tilskudd

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskudd i jordbruket etter søknad pr

Utbetaling av produksjonstilskudd i jordbruket etter søknad pr Rundskriv 16/2003 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Ole Karsten Kirste (24131102), Håkon Gjerde (24131128), Synnøve Kjos Frank (24131069), Ragnhild Skar (24131151) Vår dato: 13.02.03 Vår referanse:

Detaljer

Vår referanse: For 14/1 fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direkte tilskudd

Vår referanse: For 14/1 fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 2014-30 Revidert 22.1.2015 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 22.01.2015 Vår referanse: For 14/1 fylkesmannen:

Detaljer

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012

Miljøtilskudd til beitelag i Nordland kommentarer til forskriften og saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 1. november 2012 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direktetilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direktetilskudd Rundskriv 2015-46 Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/seksjon direktetilskudd Vår dato: 16.12.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv

Detaljer

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud

KOMMUNESAMLING. 21. mars 2017, Buskerud KOMMUNESAMLING estil PT 21. mars 2017, Buskerud PROGRAM 10.00-12.00: 12.00-13.00: 13.00-16.00: Orientering om nytt fagsystem for produksjonstilskudd og avløsertilskudd, og demo av saksbehandlerløsningen

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20.

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. Rundskriv 37/12 Kontaktperson: Fylkesmannen Kommunene Vår dato: 20.12.2012 Vår referanse: 201200001-37/046.2 Rundskrivet erstatter: 41/11 Vedlegg: Kopi til: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen;

Detaljer

Rundskriv 1/2003. Produksjonstilskudd - krav til begrunnelse, avkorting, motregning og utlegg. Fylkesmennene Kommunene LD, NBS, NB

Rundskriv 1/2003. Produksjonstilskudd - krav til begrunnelse, avkorting, motregning og utlegg. Fylkesmennene Kommunene LD, NBS, NB Rundskriv 1/2003 Fylkesmennene Kommunene Kontaktperson: Ragnhild Skar (24131151), Håkon Gjerde (24131128) Ole Karsten Kirste (24131102), Monica Tveit (24131169) Synnøve Kjos Frank (24131069) Vår dato:

Detaljer

Erfaringer med nytt fagsystem estil. Bjørn Huso Statens landbruksforvaltning

Erfaringer med nytt fagsystem estil. Bjørn Huso Statens landbruksforvaltning Erfaringer med nytt fagsystem estil Bjørn Huso Statens landbruksforvaltning Kort om estil Hva er estil? Elektronisk system for tilskuddforvaltning i landbruket o o Saksbehandlingsverktøy for utbetaling

Detaljer

Rundskriv 2013/8. Fylkesmannsembetene Kommunene. Utbetaling av regionale miljøtilskudd (RMP)

Rundskriv 2013/8. Fylkesmannsembetene Kommunene. Utbetaling av regionale miljøtilskudd (RMP) Rundskriv 2013/8 Fylkesmannsembetene Kommunene Kontaktperson: Kaja Killingland (tlf: 24131057), Gry Auberg Gulliksen (tlf: 24131136), Turid Asklund Trötscher (tlf 24131252), Rannveig Bø Fløystad (tlf:

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Eidsberg og Trøgstad 10. mai 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Kontrollert i 2015 Bodø kommune STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon:

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013 Sole, 10.01.2013 Søknadsomgangen i januar 2013 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad Wespa eller papir

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Tilskudd til avløsning Søknad Krav og vilkår til søker, kontroll Spydeberg 4. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016 Tema 1. Avkorting ved brudd på annet regelverk 2. Ny forvaltningsmodell AVKORTING VED BRUDD PÅ ANNET REGELVERK 11 første ledd Videre gjennomgang Hva er avkorting?

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Sarpsborg 18. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollerte ordninger: - Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket - Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Kontrollert i 2015 Øksnes kommune STATENS

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Kontrollert i 2015 Bø kommune STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon:

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning. 2 Innkreving av for mye utbetalt tilskudd/erstatning

Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning. 2 Innkreving av for mye utbetalt tilskudd/erstatning Rundskriv «2015-31» Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: Vår dato: 14.07.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv erstatter: 2012/8 Retningslinjer for saksbehandling ved feil utbetalt tilskudd eller erstatning

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner og forvaltning av "Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Vestfold"

Saksbehandlingsrutiner og forvaltning av Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket, Vestfold Kommunene i Vestfold Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Jon Randby 2016/1112 23.09.2016 33372365 Arkivnr: 520 Saksbehandlingsrutiner og forvaltning av "Forskrift om

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Kontrollert i 2016 Meløy kommune STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon:

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013

Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Rundskriv 14/1-3 Kommunen Fylkesmannen Kontaktperson: Vår dato: 04.02.2014 Vår referanse: 14/1-3 Rundskriv erstatter: Utbetaling av produksjonstilskot etter søknad med frist 20. august 2013 Hovudutbetaling

Detaljer

Side: 2 av 31. Innhold 1 INFORMASJON FRA MATTILSYNET... 5

Side: 2 av 31. Innhold 1 INFORMASJON FRA MATTILSYNET... 5 Rundskriv 59/2006 Fylkesmennene Kommunene Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Ragnhild Skar (24131151),

Detaljer

Rundskriv 27/10. Fylkesmannen Kommunen. For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

Rundskriv 27/10. Fylkesmannen Kommunen. For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 27/10 Fylkesmannen Kommunen Kontaktperson:: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Hva mener SLF om kontroll

Hva mener SLF om kontroll Hva mener SLF om kontroll Kommunesamling i Vestfold, 28. november 2013 Lars P. Mauseth Seksjon ekstern kontroll, SLF Kommunal landbruksforvaltning Kommunal landbruksforvaltning innebærer kommunenes arbeid

Detaljer

Rundskriv 21/11. Fylkesmennene, kommunene. For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd

Rundskriv 21/11. Fylkesmennene, kommunene. For kommunen: Fylkesmannen. For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Rundskriv 21/11 Fylkesmennene, kommunene Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader:

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader: Rundskriv 2013-6 Fylkesmennene Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 10/2013 Tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd Leirfjord kommune STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret Nytt frå jordbruksoppgjeret Tilskot for lammeslakt og kjeslakt Tilskot for lammeslakt og kjeslakt skal endrast frå å vere eit produksjonstilskot til å bli utbetalt på slakteoppgjeret. I omleggingsåret

Detaljer

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser

Rundskriv 2014-28. Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser Rundskriv 2014-28 Alle fylkesmenn Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 17.12.2014 Vår referanse: 14/1 Rundskriv erstatter: Kommentar til forskrift om tilskudd til veterinærreiser I dette rundskrivet

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2013 og 20. januar 2014 1 VEILEDNINGSHEFTE Innhold 1 Kort om søknad

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk. Kontroll av Vega kommune. Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd

Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk. Kontroll av Vega kommune. Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd Kontroll av Vega kommune Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o:

17/09. ammekyr. og ammeku. behandlet. og ammekyr på. i at det for. Utdrag av. Telefaks: Kontaktperson. o: Rundskriv 17/09 Kontaktperson Vår dato Vår referanse Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmennene Kommunene n: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jan Endre Aasmundtveit ( 24131039),

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane

Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid. Kommunesamling Sogn og Fjordane Jordbruksoppgjøret 2014 produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ferie og fritid Kommunesamling Sogn og Fjordane Innhold Endringer fra 1.7.2014 Endringer i jordbruksavtalen og produksjonstilskuddsforskriften

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert kommune : Tjeldsund/Evenes kommune Dato rapport : 24.6.2014 Kontroll avholdt dato : 22.5.2014 Gjennomført av Kontrollert(e) ordning(er) : Jostein Øvervatn og

Detaljer

Rundskriv om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016

Rundskriv om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2016 Vår dato: 16.08.2016 Vår referanse: 2016/4684 Arkivnr.: 520 Deres referanse: Saksbehandler: Ragnhild Skar Kommunene i Buskerud Innvalgstelefon: 32266737 Rundskriv om regionale miljøtilskudd for jordbruket

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk. Kontroll av Saltdal kommune. Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd i jordbruket

Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk. Kontroll av Saltdal kommune. Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd i jordbruket Kontroll av Saltdal kommune Rapport om forvaltningskontroll innen landbruk Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd i jordbruket STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert kommune : Lødingen kommune Dato rapport : 23.6.2014 Kontroll avholdt dato : 8.5.2014 Gjennomført av : Jostein Øvervatn og Regie Sjø Kontrollert(e) ordning(er)

Detaljer

Vurdering av særskilte tema innenfor velferdsordningene. Rapport-nr.: 11/2014 15.02.2014

Vurdering av særskilte tema innenfor velferdsordningene. Rapport-nr.: 11/2014 15.02.2014 Vurdering av særskilte tema innenfor velferdsordningene Rapport-nr.: 11/2014 15.02.2014 Rapport: Avdeling: Vurdering av særskilte tema innenfor velferdsordningene ALP Dato: 15.02.14 Ansvarlig: Bidragsytere:

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger

Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger Jordbruksoppgjøret 2013 Avkorting i tilskudd ved feilopplysninger Kommunesamling hos FM i Oslo og Akershus 22. august 2013 Pål Aasvestad og Hans Edvin Flugund Statens landbruksforvaltning Maksimalbeløp

Detaljer

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd

For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Rundskriv 2015-26 Fylkesmennene og kommunene Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Landbruksdirektoratet v/ seksjon direktetilskudd Vår dato: 10.07.2015 Vår referanse: 15/1 Rundskriv

Detaljer

Produksjonstilskudd nytt fagsystem -nye muligheter, nye utfordringer

Produksjonstilskudd nytt fagsystem -nye muligheter, nye utfordringer Produksjonstilskudd nytt fagsystem -nye muligheter, nye utfordringer Kompetansesamling Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen estil PT del 2 2017 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET

PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET Revidert utgave 14.12.15 SLF-005 Søknad om PRODUKSJONSTILSKUDD OG AVLØSERTILSKUDD I JORDBRUKET SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 OG 20. JANUAR 2016 2 Innholdsfortegnelse 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Tromsøregionens landbruksforvaltning Vår dato Vår referanse 13.05.2016 2015/267-6753/2016 Arkivkode: 89/7 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf

Detaljer

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-005 Veiledningshefte Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsfrist 20. august 2012 og 20. januar 2013 Innhold 1 Kort om søknad om produksjonstilskudd

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Litt redusert tildeling til Vestfold i år: Redusert fra 17,6 mill. til 17,2 mill. kr

Litt redusert tildeling til Vestfold i år: Redusert fra 17,6 mill. til 17,2 mill. kr Litt redusert tildeling til Vestfold i år: Redusert fra 17,6 mill. til 17,2 mill. kr Viktige datoer Søkere 31.7 Registreringstidspunkt (areal og dyretall blir kontrollert mot PT) 1.8 Søker kan begynne

Detaljer

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( )

Håkon Gjerde ( ), Monica Tveit ( ), Ole Karsten Kirste ( ) Synnøve Kjos Frank ( ) Rundskriv 17/22 Fylkesmannen kommunen Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 1 Telefaks: +47 24 13 1 5 E-post: postmottak@slf.dep.no Web: www.slf.dep.no

Detaljer

Rundskriv regionalt miljøtilskudd for landbruket i Oslo og Akershus

Rundskriv regionalt miljøtilskudd for landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen e i Oslo og Akershus Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Kontrollert i 2015 Kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien

Detaljer

Forvaltningsrutiner for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Østfold - RMP

Forvaltningsrutiner for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Østfold - RMP Landbruksavdelingen Vår ref.: 2016/6764 NAA Vår dato: 20.10.2016 Rundskriv 2/2016 Forvaltningsrutiner for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Østfold - RMP - Retningslinjer for saksbehandlingen

Detaljer

RISIKOBASERT KONTROLLPLAN 2014

RISIKOBASERT KONTROLLPLAN 2014 RISIKOBASERT KONTROLLPLAN 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Innledning Bakgrunn for utarbeidelse av en risikobasert kontrollplan er fullmaktsbrev 2014 fra Statens landbruksforvaltning til Fylkesmannen.

Detaljer

37 Rundskriv 37/09. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd

37 Rundskriv 37/09. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd 37 Rundskriv 37/09 Fylkesmannen, kommunen Kontaktperson: Vår dato: 13.07.2009 Vår referanse: 200900001-37/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august Sole,

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august Sole, Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole, 09.01.2014 Gjenstående frister for søknadsomgangen i august 2013 10.1.: Frist for å melde inn søknader som skal stoppes før utbetaling avkortinger

Detaljer

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Høringsnotat til ny PTforskrift - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Bakgrunn for revidering av forskriften Forskrift om produksjonstilskudd er fra 2002, noen forskriftsendringer

Detaljer

Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt

Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt Tilskudd til generelle miljøtiltak - generelt v/kristin Ødegård Bryhn FMLA Hedmark Kommunesamling 04.09.2013 Nytt Regionalt miljøprogram 2013-2016 Hovedmål: Opprettholde et variert og åpent kulturlandskap

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket

Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket Forvaltningens reaksjonsformer når søker bryter tilskuddsregelverket Hanne Klægstad, Arendal Hvorfor kontroll? Det utbetales ca 10 mrd kroner i direktetilskudd året (etter søknad) Tilskuddene må virke

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Rundskriv 2016-9: Forvaltningsrutiner for regionale miljøtilskudd

Rundskriv 2016-9: Forvaltningsrutiner for regionale miljøtilskudd Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Vår dato: 18.03.2016 Vår referanse: 16/1-9 Deres dato: Deres referanse: Rundskriv 2016-9: Forvaltningsrutiner for regionale miljøtilskudd Landbruksdirektoratet

Detaljer

RUNDSKRIV OG REGELVERK

RUNDSKRIV OG REGELVERK RUNDSKRIV OG REGELVERK 22.9.2017 TEMA Nytt i regelverket Endringer/presiseringer som følge av ny forvaltningsmodell Behandling av klage- og omgjøringssaker Avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017

Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017 Aktuelt for søknadsomgangen august 2016 og januar 2017 Fagdag 17.1.2017 Inger Skjerve Bjartnes Trude Larsen August 2016 Kopi av begrunnelse for avkorting til sendes til FM enkeltvis. Ca 1. februr Fra ca

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju

JORDBRUKSOPPGJØRET Fagsamling PT Jens Windju JORDBRUKSOPPGJØRET 2016 Fagsamling PT 30.08.2016 Jens Windju ØKONOMISK RAMME TILSKUDD FOR HUSDYR - Satsøkninger i de laveste intervallene for melkeku og sau for å styrke økonomien på små og mellomstore

Detaljer

estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland

estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland estil PT Saksbehandling i nytt forvaltningssystem Kommunesamling 9. november 2017 Anne Kari Birkeland Innhold Informasjonsmøter for bønder i vår Datoer og frister del 2 Arkivering Risikobasert kontroll

Detaljer

Til kommunene i Nordland

Til kommunene i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Åsa Hellem, 75 54 78 83 11.01.2013 2013/24 fmnoahe@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Til kommunene i Nordland Fordeling

Detaljer

Brukerhjelp for saksbehandlere til søknad om produksjonstilskudd

Brukerhjelp for saksbehandlere til søknad om produksjonstilskudd Landbruksdirektoratet Brukerhjelp for saksbehandlere til søknad om produksjonstilskudd Gjelder for søknadsomgangene i august 2014 og januar 2015 Sist oppdatert: desember 2014 Wespa er en tjeneste hvor

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Rundskriv 66/2006. Ny forskrift om tilskot til avløysing, kommentarer til reglene om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Rundskriv 66/2006. Ny forskrift om tilskot til avløysing, kommentarer til reglene om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Rundskriv 66/2006 Kontaktperson: Fylkesmenn Kommuner Inger Korsnes Hagen, Åslaug Nes Vår dato: 20.12.2006 Vår referanse: 200600001-66/046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: Postadresse: Postboks

Detaljer

Brukerhjelp for foretak. ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Brukerhjelp for foretak. ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd Landbruksdirektoratet Brukerhjelp for foretak ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd Gjelder for søknadsomgangene i august 2015 og januar 2016 Oppdatert 1. juli 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Revisjonsrapport for 2018 om myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Revisjonsrapport for 2018 om myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Revisjonsrapport for 2018 om myndighetenes saksbehandling og kontroll av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Foto: flickr.com Mottaker: Landbruks- og matdepartementet Revisjonen er en del

Detaljer

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017 Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd Blæstad 28.mars 2017 Endringer i bemanningen Anton I. Tøsti sluttet 28.2.17 (50 %) Anne Hval slutter 31.3.17 (50 %) Ny rådgiver i 100 % fra 1.4.2017: Ane Wormdal

Detaljer

Brukerhjelp for foretak. ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Brukerhjelp for foretak. ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd Landbruksdirektoratet Brukerhjelp for foretak ved søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd Gjelder for søknadsomgangene i august 2016 og januar 2017 Sist oppdatert 8. juli 2016 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. august 2009

Produksjonstilskudd i jordbruket - saksbehandlingsrutiner ved søknadsomgangen 20. august 2009 3 Rundskriv 32/09 Fylkesmannen Kommunen Kontaktperson For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Sverre Saxebøl (24 13 11 99), Ragnhild Williksen (24 13 11 74), Sten Erik Knive (24 13 10 22), Cathrine

Detaljer

Rapport etter forvaltningskontroll i Skjervøy kommune

Rapport etter forvaltningskontroll i Skjervøy kommune Rapport etter forvaltningskontroll i Skjervøy kommune Kontrollert ordning: Produksjonstilskudd, Gårdskart og Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Kontrollert 11.10.16 1 KONTROLLRAPPORT Kontrollert

Detaljer

Rapport om forvaltningskontroll

Rapport om forvaltningskontroll Rapport om forvaltningskontroll Kommunene Lurøy og Træna Kontrollert ordning Produksjonstilskudd i jordbruket STATENS HUS fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www.fylkesmannen.no/nordland

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Alf Anders Øwre Innbygda 104 7629 YTTERØY Deres ref: Vår ref: AILWIG 2016/5676 Dato: 03.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:1719/330/1

Detaljer