KOMMUNEDELPLAN. for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune Forslag til PLANPROGRAM

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Frogn kommune Forslag til PLANPROGRAM

2 Det folk som glemmer sin historie har ingen fremtid Henrik Arnold Wergeland, ( ) 2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING Hva er et kulturminne og et kulturmiljø? 7 3. KULTURMINNEPLANENS FORMÅL Hvorfor en kulturminneplan? Bakgrunnen for kulturminneplanen 9 4. PLANPROGRAM HVORDAN TAR VI VARE PÅ KULTURMINNENE? Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT Organiseringsmodell Medvirkning Framdriftsplan UTREDNINGSBEHOV I PLANPROSESSEN TEMAER OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER Bevaring, forvaltning, formidling, verdiskaping Ulike tuper kulturminner og kulturmiljøer Ulike kriterier for vurdering og prioritering Frogns kulturminner og kulturmiljøer Tiltak Oppbygging av planens innhold BEHOV FOR RELEVANT KUNNSKAP/REGISTERING/VERDIVURDERING ØKONOMI VEDLEGG 22 3

4 1. SAMMENDRAG Plannavn Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap for Frogn Kortnavn: Kulturminneplanen. Formål Kulturminneplanens hovedformål: Hovedhensikten med kulturminneplanen er å være et viktig styringsverktøy i kommunens forvaltning av verdifulle kulturminner gjennom kommunens arealforvaltning. Planens hensikt er å gi mer forutsigbare og tydelige rammer i saker som angår kulturminnenes verneverdier, kulturminnefaglige prinsipper og endringsproblematikk, og samtidig være et viktig bidrag i å synliggjøre Frogns mangfoldige kulturhistorie. Arealmessig planavgrensning Identisk med Frogn kommunes kommunegrense Bakgrunn: føringer og vedtak Kommuneplanen og handlingsplanen kommunens planstrategi for Nasjonale føringer Regionale føringer Lokale føringer Organiseringsmodell Arbeidet organiseres som et prosjekt og består av en styringsgruppe, en prosjektgruppe og evt. referansegruppe. Styringsgruppen forankres i rådmannens ledergruppe og enhetsleder for samfunnsutvikling. Prosjektgruppa settes sammen av medarbeidere fra ulike avdelinger i kommunen og har en prosjektleder. Medvirkning Ved behov vil det etableres en ekstern referansegruppe som består av ulike lag/foreninger og enkeltpersoner med stor lokal historiekunnskap. For å utnytte lokalkunnskap og sikre eierskap til kulturminneplanen i befolkningen, legges det opp til å utarbeide planen i dialog med innbyggerne, grunneiere, Follo museum, Frogn historielag, bondelaget og andre interesseorganisasjoner. 4

5 Framdriftsplan Planprosess Dato/frist Varsel om oppstart /planprogram feb Planprogram vedtatt juni gangs behandlin sept Offentlig høring okt gangs behandling mars 2018 Vedtak kommunestyre mai 2018 Forslag til innhold i kulturminneplanen Kulturminneplanen er tenkt som en 3-delt plan; en hoveddel, en katalogdel og et handlingsprogram. Del I: Kulturminneplanens formål, kommunens kulturhistorie med utvikling og samfunnsforhold. Beskrivelse av dagens situasjon for kulturarven, med ulike typer kulturminner/ kulturmiljø. Beskrivelse av ulike typer vern. Lovverk, bestemmelser, retningslinjer. Vurdering av verneverdier for landskap, historiske strukturer, bygningsmiljø og enkelt objekter. Utpeking av hvilke landskap, historiske strukturer, bygningsmiljø og enkelt objekter som skal tas vare på. Plan/rutiner for hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljø/landskap skal integreres i øvrig kommunal planlegging. Veileder for bevaring av kulturminner/miljø. Gode kart som både planleggere, saksbehandlere, innbyggere kan ha nytte av. Planen integreres i kommunens kartbase som eget temakart. Del II: Katalogdel systematisk oversikt over de ulike kulturminnnene og kulturmiljø. Del III: Handlingsprogram som sier noe om hvordan kulturminneverdiene skal forvaltes og utvikles. 5

6 Kilder til planen Planen bygger videre på kommuneplanens bestemmelser for kulturminner og kulturmiljø og retningslinjer for hensynssoner bevaring av kulturmiljø, kulturlandskap, samt Kulturminnevernplanen fra 1997 m/kart og diverse reguleringsplaner Befaring SEFRAK-registrert Askeladden Fylkesdelplanen for kulturminner/miljø Lokal registering Historielag Andre informanter/kjentfolk Andre informanter/kjentfolk Follo Museum Verneforeningen/arkiv/boksamling Velforeninger Bygdeboka, fagbøker, tidsskrift, alt som er skrevet om Frogn/Drøbak, se lokalavd. biblioteket 6

7 2. INNLEDNING 2.1 HVA ER ET KULTURMINNE OG ET KULTURMILJØ? Definisjon av kulturminne i lov om kulturminner (kml) 2: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Det er vanlig å dele kulturminner inn i to hovedkategorier, immaterielle og materielle. Lokale tradisjoner, sagn, myter, historier, stedsnavn, musikk og håndverkstradisjoner er eksempler på immaterielle kulturminner Materielle kulturminner deles igjen inn i faste kulturminner, som for eksempel bygninger, gravhauger, broer og boplasser, og gjenstander. Alle kommuner har spor etter menneskers liv og virke i sitt fysiske miljø. Svært ofte er kulturminner bygninger, men det kan også være veier, broer, brygger, parker, skibakker, jernbaneskinner osv Kulturmiljø er det område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Det kan være et bymiljø, et industriområde eller et landbruksområde. I Norge er det i dag registrert over bygninger som er bygd før Ca 900 av disse ligger i Frogn kommune. Kulturminner og kulturmiljø er ikke-fornybare ressurser, som er tapt for alltid dersom de blir ødelagt eller fjernet. I dag forsvinner kulturminnene i økende grad, eller de blir utsatt for ulike typer skader. Kulturminnene er altså uerstattelige verdier som alle ligger i en kommune og forvaltes lokalt. 7

8 3. KULTURMINNEPLANENS FORMÅL 3.1 HVORFOR EN KULTURMINNEPLAN? Kulturminneplanens hovedformål er: å styrke bevaringen av alle bevaringsverdige kulturminner i Frogn kommune gjennom kommunens arealforvaltning. å være et av de viktigste styringsverktøy innen kulturminnevern i kommunens forvaltning. å gi mer forutsigbare og tydelige rammer når det gjelder kulturminnenes verneverdier, kulturminnefaglige prinsipper og vurderinger, inkludert fremtidig utvikling av kommunen. å bidra til at Frogn kjenner sin historie. En nasjonal målsetning er at tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres, og at det innen 2020 skal foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på. Frogn er et område som har svært mange verdifulle kulturminner og kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal betydning som stiller store krav til god forvaltning av verdiene. Å videreføre kulturarven er en investering for framtiden og kan brukes som grunnlag for næringsutvikling, kunnskap og opplevelse i lokalsamfunnet og bidra til å skape en holdbar utvikling lokalt som også har verdi regionalt og nasjonalt. Kulturminnene tas vare på av eiere og brukere gjennom vedlikehold og skjøtsel. God forvaltning krever kunnskap om hva som skal til for å ta vare på verdifulle kulturminner og lokalhistorien. Siden plan- og bygningsloven er den viktigste loven vi har for å ta vare på verneverdige bygninger og anlegg i Norge, er kommunen etter loven hovedaktør i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer. Gjennom oppdatering av kulturminneplanen i Frogn tar kommunen et bevisst helhetlig plangrep og styrker et viktig styringsredskap innen kulturminneforvaltningen. Og planen kan bli innarbeidet i store deler av kommunens virksomhet. Kulturminneplanen brukes som grunnlagsdokument ved utarbeidelse av kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner og for byggesaksvedtak som angår kulturminner og kulturmiljøer med enkeltbygninger og anlegg. 8

9 3.2 BAKGRUNNEN FOR KULTURMINNEPLANEN Eksisterende kulturminneplan i Frogn kommune «Kulturminnevernplan for Frogn kommune» ble vedtatt av kommunestyret (se bilde 1). Siden den gang har det skjedd store endringer både med plan- og bygningsloven og kommunale planer. I Frogn kommunes planstrategi for er det vedtatt at gjeldende kulturminneplan fra 1997 skal revideres med oppstart i I planstrategien punkt 4.6 står det: Kommunedelplan: Kulturminneplan for Frogn. Regjeringen forventer at kommunene har kunnskap og kompetanse om sine kulturminner, og alle kommunene i Akershus skal i følge fylkeskommunen utarbeide kulturminneplaner. Frogn kommune har en kulturminneplan fra 1998, som er gått ut på dato og må revideres. Vi må registrere og verdsette våre kulturminner og kulturmiljøer på nytt, og en kommunedelplan for kulturminner vil gi god oversikt over alle kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. Vi planlegger å begynne arbeidet i 2015, etter at verneplanen for Drøbak er ferdig. I kommunens vedtatte handlingsprogram for står følgende i vedlegget, under strategier for måloppnåelse punkt 16 post 30: Frogn kommune har søkt Riksantikvaren om midler til Bilde 1: kulturminneplanen fra 1997 en Byantikvarstilling. Av søknaden går det frem at byantikvaren bl.a. skal jobbe med: «Kulturminneplan med oppstart i Få oversikt ved å gjennomføre en systematisk kartlegging/registrering av alle verdifulle kulturminner i kommunen.» Planen er også satt opp i vedtatt planstrategi. Det bør derfor settes av midler til et kulturminneprosjekt med kvalitetssikring av SEFRAK og kartlegging. 9

10 4. PLANPROGRAM Hensikten med dette planprogrammet er å gi et rammeverk for planarbeidet med kulturminneplanen. Planprogrammet definerer hvilke utredninger/registeringer det er behov for, og hvilke premisser som gjelder for utredningene. Utredningstemaene skal samlet gi et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg skisserer planprogrammet opplegg for medvirkning, prosess og framdrift. I plan og bygningsloven 1 er formålet med loven gjengitt, av første ledd går det fram at: loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Videre i fjerde ledd: Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Planprogrammet er vesentlig for å ivareta disse formålene. Her angis både hvordan medvirkning skal sikres i planprosessen, og hvilke konsekvenser som skal belyses. I tråd med plan- og bygningsloven 4-1 skal det i planprogrammet redegjøres for: formålet med planarbeidet rammer og premisser planprosessen med frister og deltakere, opplegg for informasjon og medvirkning i planprosessen organisasjon og fremdrift av planarbeidet tema og beskrive aktuelle problemstillinger knyttet til kulturminner og kulturmiljøer behov for utredninger Planprogrammet sendes på høring (plan- og bygningsloven 11-13) for at alle skal kunne uttale seg til det. Etter endt høring fastsettes planprogrammet av Frogn kommunestyre. Frist for innspill til planprogrammet er 6 uker etter annonsering. Innspill til planprogrammet kan være temaer som bør utredes, opplegg for medvirkning eller andre innspillknyttet til prosess. Ved oppstart inviteres det til innspill både til planprogrammet og planarbeidet for øvrig. 10

11 5. HVORDAN TAR VI VARE PÅ KULTURMINNENE? I følge plan- og bygningsloven 3-1 B er en av kommunens oppgaver å sikre vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. 5.1 NASJONALE FØRINGER Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres. Innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdige kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg som skal tas vare på. STORTINGSMELDING NR. 16 ( ) «LEVE MED KULTURMINNER» De nasjonale miljømålene sier blant annet: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 prosent innen For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen Et representativt utvalg kulturminner skal være vedtaksfredet innen Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen STORTINGSMELDING NR. 35 ( ) «FRAMTID MED FOTFESTE» Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i byog tettstedsutviklingen. Planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren har: utarbeidet en veileder for å inspirere og hjelpe kommunene å lage en god kulturminneplan utarbeidet en veileder for kulturminner og kulturmiljø og plan og bygningsloven i 2015 hatt fokus på minner fra 2. verdenskrig og har spesielt henvendt seg til alle landets kommuner med oppfordring om at krigsminnene blir registrert, dokumentert og bevart 11

12 5.2 REGIONALE FØRINGER REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS Akershus fylkeskommunes planstrategi sier at kulturminner og kulturmiljøer er uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og til naturen. De bidrar til å skape stedskarakter og tilhørighet, og er med på å berike opplevelsene ved ferdsel i naturen eller i bebygde områder. En viktig utfordring blir å ta vare på historiske minnesmerker og kulturarv som kan bidra til å skape identitet og tilhørighet, også for nye innbyggere. Mange kan i dag ha en uklar oppfatning av hva som særpreger fylket. Kanskje er det Akershus som en smeltedigel av mennesker som i århundrer har kommet tilflyttende som er det mest særpregede ved fylket? Det er en utfordring å ivareta kulturarven som en viktig ressurs, både ut fra egenverdi og som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, lokalmiljø, opplevelse og verdiskaping. FYLKESDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I AKERSHUS «SPOR FOR FRAMTIDEN» Hovedmålet for den framtidige kulturminnepolitikken i Akershus er å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom å bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Den fylkeskommunale kulturminneplanen har fire innsatsområder (delmål): Bevaring - Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. Forvaltning - Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Formidling - Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet. Verdiskaping - Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv. Planens handlingsprogram for kulturminner i Akershus inneholder 9 ulike temaer med tiltak: 1. god offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping 2. tilgjengelighet til kulturminner, tilrettelegging, synliggjøring og formidling 3. den arkeologiske kulturarven 4. bygningsarven 5. Oslofjordens kystkultur 6. landbrukets kulturarv og kulturlandskap 7. tettsteder med kvalitet 8. det nye og moderne Akershus 9. kulturelle fyrtårn og spesielle satsingsområder tuftet på historien 12

13 5.3 LOKALE FØRINGER KOMMUNEPLAN FOR FROGN Kommuneplanens del 3, arealforvaltning/arealutvikling omhandler punkt 3.3 «Kulturminner, kulturmiljø og landskap»: Historiene som kulturminnene forteller, gjennom fysisk tilstedeværelse, gir oss økt kunnskap og opplevelse av stedets kvaliteter som også inkluderer bruksverdiene. Opplevelsen av identitet og stedstilhørighet er en del av dette. I 2011 ble det satt i gang et prosjekt for kulturminnevern i Frogn, hvor første fase omfatter en områderegulering av Gamle Drøbak; ved revidering av reguleringsplanen for antikvarisk spesialområde fra 2000, rev Forut for dette arbeidet er det utført en kulturhistorisk stedsanalyse for Drøbak (DIVE) som gir råd og anbefalinger for videre planarbeid. Fase to i prosjektet for kulturminnevern i Frogn innebærer utarbeidelse av en kulturminneplan for hele Frogn kommune. Den forrige kulturminneplanen ble utarbeidet i 1997 og er moden for revidering. Gamle Drøbak er oppført på Riksantikvarens register over betydningsfulle byområder og tettsteder i Norge (NBregisteret25) av nasjonal interesse, sammen med 75 bykommuner i Norge. Begrunnelsen er at Drøbak er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet, siden byen har bevart en betydelig bestand av viktige enkelt hus og kulturmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som bade- og ferieby. I kommuneplanens satsningsområde 5.4. «Næringsutvikling» - står følgende om at kulturhistorisk identitet gir utviklingsretning: Frogn og Drøbak bygger sin nåværende næringsstruktur på en flere hundre år lang og mangfoldig kystkulturhistorie. Gamle Drøbak er registrert som del av nasjonale kulturhistoriske bymiljøer i Norge (NB-registret) fordi det er en av de viktigste trehusbyene i Oslofjordområdet. Handelsstedet ble anlagt før Christiania og var et viktig utførselssted for trelast fra begynnelsen av 1600-tallet. Drøbak var på 1700-tallet stedet som hadde flest registrerte seilskuter i Norge. For vel hundre år siden utviklet byen seg til en viktig ferieog badeby med en rekke badeanlegg i Badeparken. Kunstnere og forfattere slo seg ned i Drøbak. Forsvaret har en flere hundre år lang historie i Drøbak, med Oscarsborg som det mest sentrale elementet i forsvarsverkene. Frogn har også noen av landets mest produktive jordbruksarealer og et aktivt landbruk. Froen gård er et fredet gårdsanlegg. Drøbak har mange muligheter til å etablere nye funksjoner ved å bygge videre på den unike kyst- og kulturhistorien. Kulturminner kan skape verdier og moderne virksomheter i den gamle bebyggelsen og legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Utvikling av en lokal håndverksbransje med kunnskap om restaurering/ bevaring er en del av en slik satsing. I kommuneplanen 27-1 «Bevaring av kulturmiljø»- er det avsatt 21 hensynssoner (pbl c) med egne retningslinjer. Disse hensynssonene er vist på eget kart i kommuneplanen, se kart 1 side 14. I 27-2 «Bevaring av landskap» er det 7 hensynssoner der kulturlandskapet er vurdert å ha nasjonal eller regional verdi. Også disse hensynssonene er vist på eget kart i kommuneplanen, se kart 2 side 15. Siden kommuneplanens utvalgte områder bygger på kulturminneplanen fra 1997 er det behov for å gjøre nye oppdateringer og vurderinger av vernestatus på områdene, slik at den kulturminneplanen blir oppdatert. I tillegg kommer kommunens handlingsprogram og planstrategi som er omtalt tidligere i kapitel 3. 13

14 Kart 1 TEGNFORKLARING Hensynssoner H570 - Særlige hensyn, bevaring kulturmiljø H730 - Båndlegging etter lov om kulturminner - nåværende H730 - Båndlegging etter lov om kulturminner - fremtidig H740 - Båndlegging etter andre lover - nåværende Linjesymbol Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende Ekvidistanse 10 meter m Kartmålestokk 1: km 2.0 km Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 N FROGN kommune AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 KOMMUNEPLAN KULTUR I henhold til planbest og

15 Kart 2 TEGNFORKLARING Hensynssoner H550 - Særlige hensyn, bevaring landskap Linjesymbol Angitthensyngrense Ekvidistanse 10 meter m Kartmålestokk 1: km 2.0 km Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 N FROGN kommune AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 KOMMUNEPLAN LANDSKAP I henhold til planbest

16 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT 6.1 ORGANISERINGSMODELL Ansvar for gjennomføring av planarbeidet ligger hos rådmannen, ved byantikvaren. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet som består av rådmannens ledergruppe og enhetsleder for samfunnsutvikling. Enhetsleder på samfunnsutvikling skal være prosjektansvarlig i styringsgruppen. Prosjektansvarlig vil holde oversikt over planprosessen og ha ansvaret for måloppnåelse, framdrift og prosjektets økonomi. Byantikvaren er prosjektleder og rapporterer til prosjektansvarlig. Rapportering til poliske utvalg og kommunestyret vil skje avhengig av behov for avklaringer, fra både administrasjon og politisk ledelse. Det nedsettes en prosjektgruppe som består av representanter fra byantikvaren, plan- og byggesaksavdelingene og ved behov fra andre interne, kommunale enheter. Representant fra Landbrukskontoret deltar under arbeidet med kulturlandskapet. En viktig forutsetning for et vellykket planarbeid er involvering av en rekke enheter internt i kommunen. Dette vil skje gjennom dialog på egnet måte underveis i prosessen. Prosjektgruppa består av: Prosjektleder - Byantikvaren Plan - representant for avd. for plan og utvikling Byggesak - representant fra avd. for byggesak Geodata - representant fra avd. for geodata (ved behov) Øvrige enheter (ved behov) Referansegruppe: Hensikten med en referansegruppe er å involvere ulike aktører med viktig lokalhistorisk kunnskap og kompetanse om Frogn og samtidig som planen får større forankring ute i kommunen. Referansegruppa er med som høringsinstans og er viktig for gjennomføringen av planprosessen fra en tidlig fase. Det vil i planprosessen være kontakt med kommunes eldreråd, rådet for personer med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer og barn og unges representant i plansaker. STYRINGSGRUPPE PROSJEKTGRUPPE REFERANSEGRUPPE 16

17 6.2 MEDVIRKNING I plan- og bygningsloven 5-1 står følgende om medvirkning: Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Medvirkning er en viktig del av planarbeidet. Det legges opp til god medvirkningsprosess hvor alle interesserte og berørte parter skal ha mulighet til å komme med innspill. Det vil bli holdt åpne informasjonsmøter i forbindelse med høringsperioder/offentlig ettersyn. Politisk nivå informeres underveis. Aktuell informasjon i planprosessen legges på kommunens nettside Det er flere aktører det vil være naturlig å få innspill fra og som bør være representert i referansegruppe, slik som Frogn historielag, Verneforeningen Gamle Drøbak, Follo Museum, Bygningsvernsenteret for Akershus / Riktig Restaurering, Grunneierforening/gårdeierforening, Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus, Oscarsborg festnings venner, Frogn bondelag, Frogn bondekvinnelag, grunneierlaget o.a og enkeltpersoner som sitter inne med mye lokalhistorisk kunnskap og kompetanse om Frogn. Møter med disse gruppene vil bli holdt etter behov. Medvirkning har som hovedhensikt å gjøre planen bedre, og hente inn kunnskap som ikke kommer fram på annen måte. I tillegg er medvirkning med på å forankre planarbeidet hos dem den berører. Det er viktig at planen har tilslutning lokalt, at folk flest forstår hensikten med planen, og slutter seg til den. Medvirkningsprosessen skal sørge for at arbeidet blir mest mulig opplyst, slik at kommunestyret får et best mulig beslutningsgrunnlag. 17

18 6.3 FRAMDRIFTSPLAN Varsel om oppstart med høring av planprogram: februar 2016 Informasjonsmøte: april 2016 Fastsetting av planprogram: juni 2016 Planperiode: Medvirkningsmøter Utredninger Innhenting av data Utarbeidelse av planforslag (med KU). 1.gangsbehandling: september Informasjonsmøte Offentlig ettersyn/høring av planforslag Vurdering av innkomne innspill Eventuelle dialogmøter for å avklare Foreløpig antatt 2. gangs behandling: mars 2018 Foreløpig antatt vedtak kommunestyre: sommeren 2018 Vedtak av planforslag kan påklages, og en eventuell klagebehandling vil skje etter endelig vedtak. 7. UTREDNINGSBEHOV I PLANPROSESSEN Krav om konsekvensutredning Det fremgår av 2c i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven at kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål skal utredes. Kommunedelplanen for kulturminner, kullturmiljøer og kulturlandskap vil ikke omfatte forslag om nye områder til utbyggingsformål og utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning etter forskriften. 18

19 8. TEMAER OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 8.1 BEVARING, FORVALTNING, FORMIDLING, VERDISKAPING Akershus fylkeskommunes kulturminneplan har satt søkelyset på fire satsningsområder - bevaring, forvaltning, formidling, verdiskaping. Regional handlingsplan for kulturminner utdyper dette i 9 ulike temaer. Dette bør gjenspeiles i kulturminneplanen for Frogn. Se utdyping under punkt ULIKE TYPER KULTURMINNER OG KULTURMILJØER For et lokalsamfunn er det viktig at det finnes kunnskap om stedets historie og at befolkningen føler identitet til området. Kulturminneplanen vil bidra til å vise bredden som finnes av ulike typer kulturminner og kulturmiljøer som finnes i kommunen. Eksempler på dette er slik som offentlige institusjoner, næringsrelaterte kulturminner, landbruksrelatert kulturminner, forsvars- og krigsminner, samferdsel, kystkultur, tekniske- og industrielle kulturminner, boliger/boligområder, gårdsrom, hager/ parker/alleer, friluftslivets og fritidens kulturminner (hytter f. eks), minoritetenes kulturminner. Listen er ikke uttømmende. 8.3 ULIKE KRITERIER FOR VURDERING OG PRIORITERING Det er ulike kriterier for vurdering av hvilke kulturminner som skal prioriteres og tas vare på. Det siteres fra St.melding 35 ( ) «Framtid med fotfeste»: «Et kulturminnes alder og en bygnings arkitektoniske verdi er fremdeles viktige kriterier. Men i dag er også representativitet et sentralt kriterium. Det er viktig å sikre at de beste representantene for ulike stilarter, ulik arkitektur, ulike næringer og sosiale lag og ulike etniske grupper blir tatt vare på. Samtidig blir det i dag lagt mer vekt på å forstå og ta vare på større helheter og sammenhenger. Vegetasjon, steingjerder, veifar, stier, bygninger og utmark er alle elementer som hjelper oss til å forstå hvordan generasjonene før oss har levd i, brukt og omskapt naturen til et levende kulturlandskap.» 8.4 FROGNS KULTURMINNER OG KULTURMILJØER De aller fleste kulturminnene i Frogn ligger innenfor reguleringen «Antikvarisk spesialområde Drøbak». Område er identisk med gamle Drøbak by fra 1842 og området har vært regulert til bevaring siden Gjeldende plan fra 2000 er nå under revidering med antatt sluttvedtak i løpet av Det er et stort press på endring innenfor den gamle trehusbyen. Samtidig har området få tomter med utbyggingsmuligheter. For å imøtekomme behovet for å bo sentralt, bl.a. langs kollektivknutepunkt, arbeider kommunen med en områdeplan/byutviklingsplan for områdene Seiersten/Ullerud/Dyrløkke. En vekst i dette område vil være med å styrke målsetningen om et mer levende sentrum i trehusbyen gjennom en forventet synergieffekt for verdiskaping i hele området. Samtidig som kulturmiljøet i gamle Drøbak som er av nasjonal interesse bevarer sine historiske kvaliteter. Verdifulle og godt bevarte kulturminner gir også i seg selv verdiskaping til lokalsamfunnet. Frogn kommune består av store landbruksområder. Effektivisering og strukturendringer i landbruket er en utfordring for kulturminner. Gårdsdrift legges om og bønder tar annet arbeid. Mindre bruk faller også på færre hender og tun blir liggende ubrukt. Bygningsmassen på gårder uten drift blir ikke benyttet og forfaller i mange tilfeller. Revidering av kulturminneplanen bør stimulere til bruk av landbrukets kulturarv. KRIGENS KULTURMINNER 2.verdenskrig ( ) var det 20. århundrets mest blodigste hendelse i menneskehetens historie. Frogn var midt i dramatikken da Norge ble okkupert. 19

20 VELFERDSSTATEN FRAMVEKST Kulturminner fra 1900-tallet, et århundre da Norge gikk fra å være Europas fattigste land til å bli et av verdens rikeste. Perioden deles i og Representativitet, tidstypisk arkitektur, velferdsstatens og demokratiets fremvekst, hverdagslivets kulturminner og helhetlige planer for områder vil være viktige kriterier i vurderingene. 8.5 TILTAK Det er en rekke tiltak som kan vurderes for å ta vare på kulturminnene i kommunen. Aktuelle tiltak vil være; oppfølging av plan- og bygningsloven og kommunale planer, digital registering av kulturminner, verdivurdering, opprette gul liste med prioritering over bevaringsverdige bygninger og anlegg, utarbeide digitalt kulturminnekart, brannsikring av tett trehusbebyggelse, juridiske virkemidler, dialog med eierne og samarbeid med lokale lag og foreninger, informasjonsarbeid om ny bruk av bygninger bl.a. i landbruket, økonomiske virkemidler/tilskudd og ulike støtteordninger, skjøtsel, formidling/informasjon om restaurering og endring innenfor kulturminnets tålegrense. 8.6 OPPBYGGING AV PLANENS INNHOLD Kulturminneplanen kan bestå av 3 deler; Del I: Hoveddel Kulturminneplanens formål. Hva skal planen brukes til? Kommunens/områdenes kulturhistorie med utvikling og samfunnsforhold. Dagens situasjon for kulturarven, med ulike typer kulturminner/kulturmiljø (Temaer: arkeologi, landbruk, samferdsel, by og tettsted, kirker, kirkegård, industri, helse, skole, administrasjon, forsvar og krigsminner osv) Ulike typer vern. Lovverk, bestemmelser, retningslinjer. Vurdering av verneverdier for landskap, historiske strukturer, bygningsmiljø og enkelt objekter. Beskrivelse av hvilke landskap, historiske strukturer, bygningsmiljø og enkelt objekter som skal tas vare på. Plan/rutiner for hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljø/landskap skal integreres i øvrig kommunal planlegging og virksomhet. Veileder for bevaring av kulturminner/miljø. Forslag til forvaltning og skjøtsel av de viktigste kulturminnene. Istandsetting etter antikvariske prinsipper/håndverkstradisjoner. Kart over de viktigste kulturminnene i kommunen til bruk for både planleggere, saksbehandlere, og som innbyggere kan ha nytte av. Kobling av kulturminneplanen til kommunens arealplanlegging og utgjøre en del av premissene for den overordnete arealdisponeringen gjennom kommuneplanens bindende arealdel. Del II: Katalogdel (se på områdene i planen fra 1997 og hensynssone Bevaring i kommuneplanen) Del IIl: Handlingsdel Oppfølging av kulturminneplanen. Prioritering, tiltak. 20

21 9. BEHOV FOR RELEVANT KUNNSKAP/REGISTERING/VERDIVURDERING Arbeidet med kulturminneplanen vil bestå av å samle relevant kunnskap, systematiser og tolke denne kunnskapen og framstille kart og avgrense kulturmiljøer, avklare verdiene av kulturminnene og kulturmiljøer og gi en helhetlig framstilling av dette i et plandokument. Det vil være behov for både å oppdatere og kvalitetssikre gamle registeringer og utføre nye der dette mangler. Deler av registreringsarbeidet vil bli utført av eksterne konsulenter: Innhenting av relevant kunnskap og oppdatering av eksisterende registre (registreringer og avgrensing av miljøer) Verdisetting, verdivekting av kulturminnene for å finne kulturminneverdiene. Prioriterte tiltak og virkemidler (handlingsdel). For områder der det finnes svakheter i kunnskapsgrunnlaget, som bl.a. store mangler i eksisterende registre, ønsker Frogn kommune å gjennomføre nye registeringer. På denne måten vil kommunen få en mer helhetlig oversikt over hva som finnes av verdifulle kulturminner i kommunen. Gjennomgang og oppdatering av eksisterende registreringer gjelder: SEFRAK-registeret i Frogn kommune som består av ca 850 bygninger. SEFRAK-registeringen ble gjort på tallet og det er nødvendig med en systematisk kvalitetssikring av dette registret. Kartlegging av tap. Kommuneplanens 29 hensynssoner for bevaring av kulturmiljøer og kulturlandskap med retningslinjer Kulturminneplanen fra 1997 med 28 registrerte kulturminnevernområder Vurdere gamle veifar og stier Nye registeringer: Det er et behov for å kartlegge uregistrerte kulturminner innenfor ulike temaer som f.eks. friluftsliv, industri, samferdsel Kulturminner fra 1900-tallet. Representativitet, tidstypisk arkitektur, velferdsstatens og demokratiets fremvekst, hverdagslivets kulturminner og planer med enhetlig bebyggelse vil være viktig å vurdere nærmere Krigens kulturminner Alle dataene i kulturminneplanen digitaliseres for bruk i kommunens egen kartdatabase og for Askeladden slik at Riksantikvaren får tilgang til dataene Kunnskapsgrunnlag/kilder for planen: Det foreligger flere ulike kulturminneregistre i Frogn kommunen. SEFRAK- registeret fra 1980 tallet, ikke kvalitetssikret. Riksantikvarens database Askeladden. Registreringer utført i forbindelse med tidligere planarbeid Registering innenfor reguleringsområdet Gamle Drøbak i 2014 av bygninger oppført mellom Kulturminneplanen fra 1997 med 28 ulike kulturmiljøer. Kommuneplanen Bestemmelser for kulturminner og kulturmiljø og retningslinjer for 21 hensynssoner bevaring av kulturmiljø, og 7 hensynssoner for kulturlandskap Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer Akershus «Spor for framtiden» 21

22 Regional verneplan for kulturlandskap for Follo Diverse reguleringsplaner med formål spesial område bevaring Andre kilder: Befaring Gamle fotografier Kulturhistorisk stedsanalyse Drøbak (DIVE) fra 2012 Digitalarkivet.no Frogn historielagets arkiv Andre informanter/kjentfolk Follo Museum Verneforeningen/arkiv/boksamling Velforeninger Årbøker Listen er ikke uttømmende. Viktige kilder er også lokalhistorisk litteratur som bygdebøker, årbøker fra historielag og lokale museer, tidsskrifter og kommunens eget plan- og byggesaksarkiv.lokal historisk samling i Frogn biblioteket 10. ØKONOMI Tiltakene i handlingsplanen er kommunens oppfølgingsansvar. En ny kulturminneplan vil forutsette økonomiske ressurser. Noe kan gjennomføres innenfor dagens ressurser, andre vil kreve friske midler. Det anslås at det er behov for ca 0,5 millioner kroner for å utarbeide planen. Utgiften dekkes av mottatte tilskuddsmidler med 0,3 millioner kroner og det øvrige innenfor rammene til Enhet for samfunnsutvikling. For å stimulere eiere til å ta vare på kulturminnene sine kan det være en ide på sikt å opprette et kulturminnevernfond der årlig avkastning tilfaller gode kulturminneverntiltak. Tiltak som tilgodeses kan være i regi av kommunen selv, private kulturaktører, frivillige organisasjoner, enkelt personer innsats, samt samarbeidstiltak mellom flere. 11. VEDLEGG Fornminner (hensynssoner i kommuneplanen) SEFRAK B-bygg Litteraturliste Handlingsprogram - prioriterte tiltak Kart: Kulturminner og kulturmiljøer i Frogn kommune 22

23 23

24 «Den som ikke kan føre sitt regnskap over 3000 år, lever bare fra hånd til munn» Johan Wolfgang von Goethe, ( )