Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det"

Transkript

1 Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum Denne artikkelen bygger på en kvalitativ studie blant erfarne profesjonsutøvere innenfor velferdsstatens profesjoner. Artikkelen belyser hvilke utfordringer som fremstår som felles for et utvalg av barnehagelærere, lærere, barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer og sykepleiere som jobber med barn og unge i kommunal virksomhet. De profesjonsoverskridende utfordringene handler gjennomgående om mangel på tid og ressurser. Innenfor det som kan omtales som utilstrekkelige rammer, opplever mange selv å komme til kort. Denne utilstrekkeligheten knyttes til avstanden mellom ansvar og muligheter innenfor velferdsstatens profesjoner. I tillegg kommer at byråkratisk ansvarliggjøring ofte overordnes den profesjonelle ansvarliggjøringen. Profesjonsutøverne håndterer utfordringene på ulike måter. Noen leter etter de mulighetene som finnes, og bruker dem. Andre prøver å akseptere at tilbudet begrenses når rammene er begrensende. I utvalget er det også informanter som ønsker å forlate yrket fordi utfordringene blir for store. Informantenes fortellinger drøftes i lys av profesjonsoverskridende dilemmaer i velferdsstatens yrker, arbeidslivskvalitet og risiko for frafall fra yrkene. Hilde Larsen Høgskolen i Telemark, hilde.damsgaard@ hit.no, Kjersti Røsvik, Høgskolen i Telemark, kjersti.rosvik@hit.no, Inger Therese Øvrum, Høgskolen i Telemark, inger.t.ovrum@hit.no Nøkkelord: Velferdsstatens profesjoner, bakkebyråkrati, utfordringer, arbeidslivskvalitet, frafall English summary: Challenges in professional work in the view of experienced preschool teachers, teachers, socialworkers and nurses This article is based on a qualitative study among experienced professionals within the welfare state professions. It focuses on challenges which appears as common for experienced teachers in ECEC (Early Childhood and Care Institutions), teachers, child welfare officers, social educators, social workers and Damsgaard Larsen, H., Røsvik, K., Øvrum, I.T. Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Tidsskriftet FoU i praksis, 9(2),

2 FoU i praksis nr nurses who work with children and young people in the municipalities. Lack of time and resources, inadequate frameworks and a feeling of shortcoming are some of the challenges described by the welfare workers. This inadequacy relates to the distance between the responsibilities and opportunities in welfare state occupations. In addition, the bureaucratic accountability seems to dominate the professional responsibility. Practitioners deal with the challenges in different ways. Some are looking for opportunities and use them. Others try to live with the limitations, and some of the informants want to leave the profession because the challenges are insuperable. The narratives are discussed in the light of dilemmas that are common in welfare state professions, quality of working life and risks for leaving the workforce. Key words: Welfare state occupations, street level bureaucracy, challenges, quality of working life, leaving the working force Introduksjon Deler av forskningen innenfor velferdsstatens profesjoner har over tid vært rettet mot kvaliteten i utdanningene og situasjonen for nyutdannede (Damsgaard & Heggen, 2009, 2010; Heggen & Damsgaard, 2010a, 2010b; Skårderud, Fauske, Nygren, Nilsen & Kollestad, 2005; Smeby, 2008; Smeby & Mausethagen, 2011; Østrem, 2010). Vi vet med andre ord mye om utdanningskvalitet, overgangen mellom utdanning og yrke og om nyutdannedes arbeidssituasjon. Men hvordan er arbeidshverdagen for barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere som jobber med barn og unge når de har lagt overgangen mellom utdanning og yrkesliv bak seg, og ennå har mange yrkesaktive år foran seg? Hvilke utfordringer byr arbeidslivet på da? Hensikten med denne artikkelen er å tegne et bilde av og diskutere utfordringer innenfor arbeid i velferdsstaten slik erfarne profesjonsutøvere ser det. Det er med andre ord ikke de profesjonsspesifikke utfordringene som er denne artikkelens anliggende. Søkelyset rettes snarere mot de utfordringene som beskrives på tvers av profesjoner og fremstår som felles for profesjonsutøvere som jobber med barn og unge i kommunal sektor. Begrunnelsen for dette er at både pedagoger og helse- og sosialarbeidere (barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere) kan beskrives som det Lipsky omtaler som bakkebyråkrater. Felles for dem er at de har et arbeid som er preget av ansikt-til-ansikt-relasjoner til dem som mottar velferdsstatens tjenester, og et ansvar for å realisere omfattende velferdsambisjoner. De har også det til felles at de må håndtere de dilemmaene som oppstår når disse ambisjonene skal omsettes til praksis (Lipsky, 2010; Vike, 2004). Med dette som utgangspunkt er artikkelen konsentrert om følgende hovedspørsmål: Hvilke utfordringer i arbeidet er felles for erfarne 114

3 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere, og hvordan kan disse utfordringene forstås? Artikkelen bygger på intervjustudien Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn profesjonalitet, muligheter og utfordringer, heretter omtalt som vår studie. I denne studien er erfarne profesjonsutøvere å forstå som barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere som har jobbet mer enn 5 år etter endt utdanning og har en formell utdanning som kreves for arbeid innenfor profesjonen (Dale, 1997; Damsgaard, 2010). Faglig ramme Vi innleder denne faglige rammen med å se nærmere på de utfordringene vi står overfor når det gjelder å utdanne og beholde kvalifisert arbeidskraft innenfor de nevnte profesjonene i velferdsstaten. Videre belyser vi arbeid i velferdsstaten og arbeidslivskvalitet. Rekruttering og frafall Mens andre land har opplevd at velferdsstatens ambisjoner må modereres eller oppgis, har Norge fortsatt en utvikling som innebærer en økning i velferdstjenester og en forventning om mer velferd (K. Halvorsen, 2010; Vike, 2004). Velferdsstaten er i en situasjon der den ifølge Vike (2004) responderer på stadig nye behov fra mer sårbare omgivelser. For å kunne opprettholde høy kvalitet på opplæring og andre velferdstjenester er kompetent arbeidskraft en forutsetning. Tilgangen til slik arbeidskraft er en utfordring både nå og med tanke på fremtiden. Det anslås at det pr. i dag er behov for ca barnehagelærere for å oppfylle gjeldende pedagognorm. Når det gjelder skolen, vil det i årene fremover være et stort underskudd på lærere i ulike skoleslag. Også i helsevesenet vil underskuddet på sykepleiere utgjøre et betydelig problem (Kunnskapsdepartementet, 2013; Roksvaag, 2012a, 2012b). Når det gjelder sosialt arbeid, blir det nødvendig med mer helhetlige og omfattende hjelpetjenester fordi kompleksiteten øker (Meld. St. 13, ). For å kunne møte behovet innenfor opplæring og helseog sosialfaglig arbeid både nå og i et lengre perspektiv, er det følgelig nødvendig at flere velger og også fullfører profesjonsutdanningene (Forskningsrådet, 2009). Fortsatt er det i underkant av 40 % av lærerstudentene som ikke fullfører utdanningen sin i løpet av fem år. For barnehagelærere stipuleres det med at omtrent 30 % avbryter utdanningen, mens man regner med at 20 % av studentene innenfor helse- og sosialfag ikke fullfører studiene (Roksvaag, 2012a, 2012b; Statistisk sentralbyrå, 2014). Dette er en utfordring når det gjelder behovet for økt rekruttering til velferdsstatens yrker. 115

4 FoU i praksis nr Men det er ikke bare dette frafallet som representerer en utfordring. Også avgang fra yrkene er et problem med tanke på å dekke det økede behov for velferdstjenester. Under 40 % av barnehagelærerne jobber i barnehage 15 år etter avsluttet eksamen (Meld. St. 24, ). I en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet vises det til at litt under halvparten av alle utdannede lærere jobber utenfor skoleverket (Kunnskapsdepartementet/TNS Gallup, 2012). Også profesjonene innenfor det helse- og sosialfaglige feltet er preget av det som omtales som stor turnover og flukt fra førstelinjetjenesten og klientkontakten (K. Halvorsen, 2010). I tillegg til at mange jobber utenfor fagfeltene, kommer at mange velger å forlate arbeidslivet tidligere enn ved nådd pensjonsalder (Hernes, 2009). Det kan bl.a. henge sammen med endringer i arbeidsmarkedet, karriereønsker og forhold i privatlivet (A. Halvorsen, 2002). Hernes hevder (2009) imidlertid at et ønske om å forlate yrket også kan knyttes til at jobben kan være hard, at man slites ut av arbeidsoppgavene, at man har lite rom til å velge, og at man føler mindre grad av mestring og kontroll. Stor turnover og avgang fra yrkeslivet kan m.a.o. også ses i sammenheng med utfordringer for det Lipsky (2010) omtaler som bakkebyråkratene i velferdsstatens profesjoner (Damsgaard & Eide, 2012). Arbeid i velferdsstatens yrker Haukelien og Vike (2009) hevder at den norske velferdsstaten er ambisiøs, og knytter det til at velferdspolitikken i Norge er universell, favner vidt og tilbyr tjenester i et bredt spekter. Det har vist seg vanskelig å stoppe veksten i velferdstjenestene både fordi det utvikles en tillit til og en forventing om velferd for alle, og fordi velferdsstaten er garantist for sentrale verdier i det norske samfunnet. I takt med ekspensjonen i velferdstiltak har også kritikken mot velferdsstaten økt. Kritikken handler om at velferdsstaten er ineffektiv, kostbar og ressurssløsende (K. Halvorsen, 2010). Hernes oppsummerer den offentlige kritikken slik: «Velferdsstaten har selv blitt velferdens problem. Forventingene til hva den kan gjøre er for høye, hva vi kan rutte med blir for lite, de som skal gjøre jobben er for få» (Hernes, 2009, s. 13). Dette har skapt et behov for å begrense utgiftene, noe som har medført et betydelig effektivitetspress når det gjelder tjenesteytingen. Dette presset er det ifølge Vike (2004) i praksis profesjonsutøverne som utsettes for. De får ansvar for å realisere omfattende velferdsambisjoner, samtidig som de skal forholde seg til at velferdsstatens kapasitetsproblem stadig forsøkes løst gjennom økt effektivitet. Et slikt fokus kan også ses i lys av Ny offentlig styring (New Public Management), som har satt sitt preg på kommunal virksomhet. Innenfor denne styringsformen legges vekten på fortjeneste, produktivitet, effektivitet og kost nytte-tenkning (Norvoll, 2004). 116

5 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Som en følge av utviklingen innenfor velferdsstaten befinner profesjonsutøverne seg ofte i spenningsfeltet mellom byråkratisk og profesjonell ansvarliggjøring (Skaalvik & Skaalvik, 2012). De skal ivareta byråkratiske pålegg og også oppfylle sentrale profesjonskrav og ivareta barn og unges behov. Både pedagoger og helse- og sosialarbeidere er styrt av offentlig politikk, samtidig som de skal tilpasse tjenestene til lokale forhold og de menneskene de jobber med. De må ta både kollektive og individuelle hensyn og håndtere dilemmaene som oppstår i gapet mellom det ideelle og det reelle og mellom effektivitetskrav og enkeltmenneskers behov. Kort sagt står de stadig overfor, og de stilles også til ansvar for, motsetningene mellom intensjon og virkelighet. Det innebærer at både ansvaret og dilemmaene transporteres til profesjonsutøverne (Vike, 2004). Denne transporten kan ha betydning for profesjonsutøveres opplevelse av arbeidslivskvalitet. Arbeidslivskvalitet Arbeidslivskvalitet (quality of working life) har ingen entydig definisjon. Enkelt sagt kan det handle om positive eller negative vurderinger eller følelser som er knyttet til arbeidet (Skaalvik & Skaalvik, 2012). Begrepet er forsøkt konkretisert på ulike måter. Relevante tilnærminger i denne sammenheng er Karaseks kontroll krav-modell (Karasek, 1979; Löhr, 2013). Også Hackman og Oldhams fem nøkkelfaktorer variasjon, oppgavens identitet, oppgavens betydning, selvstendighet og feedback og Ravns vektlegging av mening i arbeidet er relevant i denne sammenheng (Bjørvik & Haukedal, 1997; Hackman & Oldham, 1975; Ravn 2008). På basis av empirisk arbeid blant elever i videregående skole har Tangen (2012) utviklet begrepet skolelivskvalitet. Dette begrepet rommer dimensjonene kontroll, arbeid, relasjon og tid. Ut fra empirien i vår studie fremstår disse dimensjonene som anvendbare også med tanke på opplevelse av arbeidslivskvalitet for profesjonsutøvere (Damsgaard, 2013). Vi kobler her Tangens dimensjoner sammen med de overfor nevnte faktorene fra Karasek, Hackman og Oldham og Ravn. Dette er et ledd i å gi mer utfyllende innhold til begrepet arbeidslivskvalitet slik den kan beskrives på tvers av profesjoner. Kontroll handler om opplevelsen av mestring og om egne muligheter til å kunne styre egen arbeidshverdag, påvirke innholdet i arbeidet og hvordan det skal utføres (Tangen, 2012). Dette omtales hos Hackman og Oldham (1975) som arbeidstakeres mulighet til å ta selvstendige valg preget av frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet. Kontrollaspektet kan også ses i sammenheng med de kravene man møter. Slike krav kan gi arbeidstakere opplevelse av å mestre jobben, men de kan ifølge Karasek (1979) også utgjøre en arbeidsbelastning i form av tidspress, krevende oppgaver og rollekonflikter. Denne type belastning kan redusere opplevelsen av å ha kon- 117

6 FoU i praksis nr troll på eget arbeid. Den største utfordringen i jobben er knyttet til kombinasjonen av lite kontroll og mange krav og utfordringer. I denne sammenheng er det av betydning hvorvidt man som arbeidstaker opplever om man kan få støtte på jobben når man trenger det. Arbeidsdimensjonen omhandler opplevelsen av at man driver med noe som er ordentlig, at arbeidet har mening og verdi for en (Tangen, 2012). Mening henger sammen med det å kunne bruke sine sterke sider og talenter, skape reell verdi og livskvalitet for brukerne, oppleve å kunne gi et bidrag gjennom arbeidet og inngå i et produktivt fellesskap med kollegaer og ledere (Ravn, 2008). Hackman og Oldham (1975) omtaler dette som oppgavens identitet og betydning: Arbeidet fremstår som en meningsfull helhet som er identifiserbar, og det har betydning for andre mennesker. Denne dimensjonen inkluderer også feedback, mulighetene for å få tilbakemelding på jobben i seg selv fordi den gir synlige resultater. Den opplevde kvaliteten i arbeidet kan også ses i sammenheng med om arbeidet er preget av variasjon og krever ulike aktiviteter, evner og ferdigheter. Relasjonsdimensjonen kan knyttes til samspill og interaksjon (Tangen, 2012). Primært handler dette om relasjonen profesjonsutøverne har til tjenestemottakerne, men også til kollegaer. Disse ansikt-til-ansikt-relasjonene kan være avgjørende for profesjonsutøvernes opplevelse av kvalitet i arbeidet. I møtet med barn og unge kan de få brukt ulike sider av seg selv, se resultater av eget arbeid og få positive tilbakemeldinger på at de betyr noe for dem som mottar tjenestene. Når mulighetene til å være i disse ansikt-tilnsikt-relasjonene reduseres og arbeidet byråkratiseres med det som konsekvens at avstanden til tjenestemottakerne øker, kan dette ha negativ innvirkning på opplevelsen av arbeidslivskvalitet (Damsgaard, 2013). Tidsdimensjonen omhandler forholdet mellom fortidige erfaringer, nåtid og fremtid. Opplevelse av arbeidslivskvalitet her og nå kan avhenge av hvordan arbeidslivet tidligere har vært, og hva man tenker om sitt fremtidige arbeidsliv. Tidligere negative erfaringer vil kunne sette sitt preg både på nåtidens arbeidsliv og på troen på egen evne til mestre fremtidige utfordringer (Damsgaard, 2013; Tangen, 2012). I tillegg til disse dimensjonene, som kan beskrives som den subjektivt opplevde kvaliteten på mikronivå, vil arbeidslivskvaliteten også kunne påvirkes av rammer og føringer som styrer virksomhetene på makronivå (Damsgaard, 2013). Slike forhold kan bl.a. omhandle offentlige føringer i form av lovverk, retningslinjer og planer, offentlige styringssystemer, økonomiske rammer og lønns- og arbeidsforhold. Arbeidslivskvaliteten kan også påvirkes av det lokale arbeidsmiljøet og av den konteksten arbeidet inngår i. 118

7 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Relevant forskning At opplevelse av mening har betydning for opplevd arbeidslivskvalitet, fremkommer også i forskningsprosjektet Liv og arbeid. Her rettes søkelyset mot forhold som kan bidra til utforming av en politikk som skaper grunnlag for gode og lange arbeidsliv i den norske velferdsstaten. Data i prosjektet er innhentet ved hjelp av spørreskjema sendt til 1850 medlemmer av Fagforbundet. I tillegg har forskerne tatt i bruk levekårsundersøkelsen gjennomført av Statistisk sentralbyrå og fokusgruppeintervjuer med et utvalg tillitsvalgte. I delrapporten Arbeidsliv og privatliv linjer og vyer (Hernes, 2009) fremkommer det at det er ulike faktorer som påvirker hvor lenge ansatte blir værende i yrket. Trekkfaktorer defineres som forhold som holder folk i yrket. Kort sagt omhandler dette inntekt og muligheter i og mening med jobben. Skubbefaktorene er de elementene som bidrar til at folk slutter i jobben. Analysen av de innhentede dataene viser at skubbefaktorene er knyttet til fysisk belastende arbeid, avstanden mellom krav og kapasitet, omorganiseringer som gir opplevelse av liten innflytelse, ledere som i liten grad følger opp den ansatte og er mottakelige for innspill og kritikk, økt tidspress og økt krav til mestring. I tillegg kommer at arbeidstakere som opplever at de har lite kontroll over arbeidet, oftere ønsker å slutte i jobben. Disse faktorene betraktes som opplevde belastninger og strukturelle forhold som bidrar til at folk skyves ut av arbeidslivet. Dette belyses også i Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 (Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2011). Her presenteres status og trender, samt arbeidsrelaterte helseproblemer hos arbeidstakere innenfor ulike yrker i norsk arbeidsliv, blant annet basert på Levekårsundersøkelsen fra Undersøkelsen inkluderer 9055 informanter fra en rekke ulike yrker, bl.a. førskolelærere (N=124), lærere (N=390), sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger (N=144) og sykepleiere (N=309). Her fremkommer det at en høyere andel av førskolelærerne, lærerne og sykepleierne rapporterer om at de ofte (meget ofte og nokså ofte) eller alltid har for mye å gjøre sammenlignet med en rekke andre yrkesgrupper. Når det gjelder arbeidstempo, svarer 65 % av førskolelærerne, 70 % av lærerne og 75 % av sykepleierne at det ofte eller alltid er nødvendig å jobbe i høyt tempo. Tilsvarende tall for barnevernspedagogene, sosionomene og vernepleierne er 55 %. Det er lærerne som i størst grad rapporterer om at de ofte må jobbe uten tilstrekkelige ressurser. Samtidig svarer ca. 90 % av de nevnte profesjonsutøverne at de ofte eller alltid føler seg engasjerte og motiverte i arbeidet sitt. Metodisk tilnærming Studien Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn har et kvalitativt design med semistrukturert intervju som metodisk tilnærming. Utvalget 119

8 FoU i praksis nr består av 52 profesjonsutøvere. Av disse er halvparten barnehagelærere eller lærere. Den andre halvparten av utvalget består av helse- og sosialarbeidere (barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere). Utvalget representerer bredde både når det gjelder kjønn, alder, antall år i yrket og arbeidsplass og funksjon. Informantene jobber i til sammen syv kommuner, fordelt på to fylker. Slik søkte vi å få tak i arbeidserfaringer innenfor ulike kontekster. Det er imidlertid informantenes fortellinger og ikke likheter eller forskjeller mellom disse kontekstene som har vært i fokus i vår analyse. Utvalget ble rekruttert gjennom øverste ledernivå i kommunene. Det ble først gjort en muntlig henvendelse til virksomhetslederne, deretter ble det sendt skriftlig informasjon og samtykkeskriv. Lederne videreformidlet informasjonen til kommunale enheter med profesjonsutøvere som jobber med barn og unge. Alle informantene ga aktivt samtykke til å delta i studien før de ble kontaktet for å lage avtale om intervju. Intervjuguiden består av en kombinasjon av ulike spørsmålstyper. Det er lagt særlig vekt på å stille åpne spørsmål som gir rom for informantenes egne fortellinger. Men også oppfølgende, inngående, spesifiserende, direkte og fortolkende spørsmål er anvendt (Kvale & Brinkmann, 2009). Under intervjuene ble teknikker som speiling og oppsummering benyttet for å sikre at de fortolkningene intervjuerne gjorde, var i samsvar med det informantene mente å uttrykke (Egan, 2007). Intervjuene fant sted i november og desember De ble transkribert i sin helhet på normert bokmål. Analysearbeidet har bestått av flere trinn. Innledningsvis ble intervjuene lest sammenhengende med fokus på det informantene selv beskriver som utfordrende i yrket. Dette var et ledd i å unngå å begrense analysen til de spørsmålene som direkte ber informantene fortelle hva som oppleves som utfordrende i yrket. Ord og uttrykk fra informantenes svar ble så plassert i det Dalen (2011) omtaler som kategorien experience near. Deretter ble slike ord og uttrykk slått sammen til mer abstrakte kategorier, også omtalt som experience distant. Dette samlet dataene i færre og mer overordnede kategorier. Denne prosessen kan også beskrives som meningskoding og meningsfortetting (Kvale & Brinkmann, 2009). Da disse empirinære kategoriene begynte å ta form, ble de sett i sammenheng med relevant teori. Slik ble det foretatt en kobling mellom empiri og teori med utgangspunkt i empirien. Samtidig hadde grovsorteringen sitt utgangspunkt i tematikk fra guiden. Denne er også teoretisk inspirert. Man kan følgelig si at analysen er basert på både en teoretisk og en empirisk tilnærming og inspirert av det som kan omtales som en stegvis deduktiv induktiv metode (Tjora, 2012; Widerberg, 2005). Denne artikkelens problemstilling er rettet mot utfordringer som beskrives på tvers av profesjon. En konsekvens av dette er at vi konsentrerer oss om profesjonsoverskridende utfordringer og er opptatt av mønstre i 120

9 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det materialet. Følgelig belyser vi ikke profesjonsspesifikke forhold som også kan være av betydning for informantenes opplevelse av arbeidshverdagen. Empirien i dette prosjektet kan ikke generaliseres til å gjelde profesjonsutøvere i sin alminnelighet. Samtidig er det slik at hvis forskere diskuterer spørsmål som er relevante også ut over den aktuelle studien, kan det øke studiens overførbarhet (Thagaard, 2009). Funnene i vår studie bekreftes også i annen forskning og teori. Slik vi ser det, kan derfor diskusjonen omkring arbeidslivskvalitet være relevant ut over studiens utvalg. Det at vi har vært flere forskere som hver for oss har analysert materialet og i etterkant sammen har diskutert og vært kritisk til tolkning og kategorisering, kan være med på å øke studiens troverdighet. Både i planlegging, gjennomføring og analyse har vi opplevd det som en styrke at vi som artikkelforfattere har ulik fagbakgrunn. Hvordan hver enkelts fagbakgrunn og arbeidserfaring innenfor barnehage, skole eller barnevern og i ulike profesjonsutdanninger har skapt interesse for og påvirket det vi ser i materialet, har vært gjenstand for refleksjon og diskusjon. Slik kan vår tverrfaglighet og vår bevisstgjøring av egen situering også ha bidratt til å øke studiens troverdighet (Neumann & Neumann, 2012). Presentasjon av funn Den empirien som ligger til grunn for denne artikkelen og belyser spørsmålet om hvilke utfordringer som er felles for informantene, presenteres i tre kategorier. Kategorien Utilstrekkeligheten er basert på informantenes fortellinger om at de ytre rammene ikke strekker til, og at det er for lite tid og for få ressurser til å utføre jobben slik de ønsker. Dette er én form for utilstrekkelighet. Mange forteller også om at begrensende og begrensede rammer skaper en personlig opplevelse av ikke å strekke til. Dette er en annen form for utilstrekkelighet. Kategorien rommer følgelig både rammefaktorer og personlig opplevelse av utilstrekkelighet. Kategorien Motsetningene er inspirert av flere av informantenes uttrykk «å være i en skvis». Mange beskriver et gap mellom intensjon og virkelighet preget av motsetning mellom systemkrav og profesjonskrav, mellom det de vil og det de kan få til. I den siste kategorien, Håndteringen, er fokus rettet mot informantenes fortellinger om hvordan de forholder seg til utfordringene. Utilstrekkelighet Informantene trekker gjennomgående frem utilstrekkelige rammer i form av mangel på tid, for få ansatte og dårlig økonomi når de snakker om de største utfordringene i yrket. Dette gjelder innenfor alle profesjonene. En av lærerne beskriver det på denne måten: «Rammene er ikke gode altså, det 121

10 FoU i praksis nr skjæres ned og tenkes hele tiden penger. Vi har fått beskjed om at det er ansettelsesstopp, innkjøpsstopp, jeg synes det er ille ( ) Det er innsparinger, veldig mye innsparinger.» En av informantene som jobber i barneverntjenesten, omtaler det manglende samsvaret mellom ressurser og pålagte oppgaver: «Arbeidsoppgavene blir flere og flere gjennom lov og departement og alt sånt. Det følger ikke ressurser til de oppgavene vi får i tillegg.» Dette bekreftes av andre profesjonsutøvere. En av lærerne sier: «Det blir flere og flere oppgaver uten at noe tas bort.» Det fører til at jobben ofte ikke blir gjort slik informantene ønsker å gjøre den. Dette gjelder også innenfor barnevernet. Det er hektisk. Masse å ta tak i hele tiden, du blir aldri helt ferdig, du må alltid prioritere. Det er alltid noe du skulle ha gjort, noe du ikke rakk og noe du burde ha gjort ( ). Man har altfor mye å gjøre til å gjøre en grundig nok eller god nok jobb. At dette oppleves som en belastning, kommer frem i mange av intervjuene. En av barnehagelærerne understreker det andre også er opptatt av: Det skaper en vanskelig arbeidshverdag. Det handler om ikke å være nok mennesker til å kunne gjøre jobben så godt som man ønsker å gjøre den ( ) Og så er potten tom, så er det ikke mer ressurser å hente. Den ressurssituasjonen synes jeg er fryktelig vanskelig å stå i. Der har vi foreldre og vi har barn, og vi ser at det de krever eller ønsker, er helt legitimt. Hvis vi hadde greid å jobbe med barna på den måten, så kunne det ha gitt barna en bedre utvikling enn det vi klarer å få til. Stå i den skvisen der, det synes jeg gjør fysisk vondt til tider. Samtidig forteller mange informanter om en opplevelse av individuell utilstrekkelighet. En av lærerne uttrykker at dette er en stor belastning: «Det blir forferdelig når den utilstrekkelighetsfølelsen henger over deg hele uka.» Hun utdyper: Jeg har en jobb der jeg ofte går hjem og er helt utmattet, og som jeg ofte føler meg mislykket i, selv om jeg vet at jeg har gjort så godt jeg har kunnet ( ) Likevel tenker jeg at jeg ikke strekker til ( ) Så jeg han lille som sitter og vrir seg på stolen? Så jeg han som sitter og kjeder seg i timen? Jeg ser det jo, men jeg rekker ikke å gjøre noe med det ( ) Det er for få voksne mennesker og spesielt pedagoger i skolen, for å få til det vi skal og vil få til ( ) Og hvis jeg ikke klarer å gjennomføre det, så er det jeg som står ansvarlig for det. 122

11 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det For informanter innenfor alle profesjonene er opplevelsen av dårlig samvittighet en del av jobben. En av dem som jobber i barnevernet, uttrykker det slik: Skal du jobbe her, så må du tåle en viss grad av dårlig samvittighet. Eller litt sånn å ikke kunne strekke til. Det er jo ikke greit. Dette er jo en viktig faktor på hvorfor vi har hatt en høy grad av utbrenthet blant barnevernansatte. En annen ansatt i barneverntjenesten oppsummerer det mange andre også forteller: «Du jobber alltid med litt dårlig samvittighet. Du jobber alltid med en følelse av ikke å ha gjort det du burde.» Denne opplevelsen knyttes også til at arbeidet er preget av forventinger som fremstår som motsetningsfulle. Motsetningene Mange beskriver et landskap preget av motsetninger mellom systemets forventing og pålegg, de faglige profesjonskravene og barn og unges behov. En av lærerne som er inspektør på en skole, omtaler det som å være i en skvis: «Du er jo i en skvis i perioder mellom kommunalt nivå og forventinger og det som er hverdagen og realiteten på arbeidsplassen.» Han beskriver en skolehverdag der krav om innsparing stadig er i konflikt med det faglige kravet om å gi god opplæring og ivareta elevenes behov. Slik han ser det, er det ofte den gode opplæringen som taper. En av barnehagelærerne er som mange andre bekymret for kvaliteten på det tilbudet barna får: Det de [kommunal ledelse] foreslår er egentlig en radbrekning av barnehagesektoren, de vil ødelegge noe som kan være veldig bra. Det betyr flere barn inn, større barnegrupper, mindre personale, mindre bruk av vikarer ( ). At barnegruppene blir større og at voksentettheten går ned, hva gjør det med ungene? Det vet vi ingenting om før de blir større. Dette gjelder også i andre sektorer og skaper en rekke dilemmaer for arbeidstakerne. En av helse- og sosialarbeiderne sier det slik: Det blir mye mer hånd til munn-jobbing enn systematisk jobbing. Og det tenker jeg er en utfordring for meg. Altså hvordan lage et system som gjør at jeg som person og som arbeidstaker kan gjøre det som er forventet av meg og samtidig tilfredsstille mine egne krav til å gjøre ryddig arbeid. For det kan være forskjell på hva jeg mener er en god jobb, og hva mine ledere mener er en god jobb. Jeg kan tenke ja, men burde ikke jeg? Og så sier leder, nei, det har vi ikke tid til her. 123

12 FoU i praksis nr Felles for de erfarne profesjonsutøverne er at de opplever det som vanskelig å leve med at de må jobbe annerledes enn det de mener er riktig, og annerledes enn det de ser at tjenestemottakerne har behov for. En av barnehagelærerne snakker om å kjempe for å stå oppreist i seg selv og ikke gå på akkord med sine egne profesjonsverdier. En av lærerne sier det på denne måten: «Det blir en lojalitetskonflikt fordi jeg selv ønsker elevenes beste, og arbeidsplassen min er på kollisjonskurs med det i forhold til tidsbruk og ressursbruk. Da sliter jeg selv.» Hun trekker frem det økende dokumentasjonskravet som et problem i denne sammenheng og knytter det til det hun omtaler som «skrivebordsfanatikere». Dette er de som utformer skolepolitikken, men selv sitter langt unna skolehverdagen og pålegger lærerne stadig mer dokumentasjon som lærerne ikke ser nytten av. Hun legger til: «Problemet er å gjøre ting en ikke tror på. Da har jeg problemer med å være lojal.» Flere profesjonsutøvere snakker om problemene knyttet til å ivareta profesjonskrav innenfor nye styringssystemer med fokus på sparing og økt effektivitet. En av helse- og sosialarbeiderne setter disse ordene på det: I vårt samfunn er vi fokusert på å tjene penger, spare penger og ha økonomisk tankegang. Vi snakker da om New Public Management. Det er krefter som er sterkere i dag enn argumentene om å ta vare på ungene våre ( ). Det her og nå-bildet som råder i samfunnet i forhold til økonomi er så mye sterkere ( ). Hva skal en kommune gjøre? Jo, den skal yte tjenester for sine borgere. Den skal ikke tjene penger eller drive butikk. Håndteringen Når de snakker om hvordan de møter de utfordringene de står overfor, er det noen informanter innenfor alle profesjonene som konkluderer med at de ikke kan gjøre noe med de begrensede rammene. En av lærerne sier: «Sånn er det bare.» Hun er som mange andre informanter kritisk til rammene, men er samtidig opptatt av å holde fokus på det positive og bruke lite tid og krefter på det hun likevel ikke kan gjøre noe med. Gjennomgående er det positive knyttet til ansikt-til-ansikt-relasjonene til barn og unge og kollegaer. Her ligger det, slik flere uttrykker det, fortsatt mange muligheter til meningsfullt og relativt selvstendig arbeid. Å konsentrere seg om det og bruke det frirommet som fortsatt finnes, er en måte å håndtere utfordringene på. Innenfor alle profesjonene finner vi også informanter som understreker at man må gjøre så godt man kan, og at det får være godt nok. En av lærerne gjør som flere andre, hun prøver å tilpasse egen praksis til det som er mulig innenfor de begrensede rammene: 124

13 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Er det mindre ressurser, ja vel, da er det det og det må jeg forholde meg til. Det gjør selvfølgelig noe med standarden på undervisningen ( ). Det er kjedelig, det er kjipt, men jeg orker ikke å bruke så mye krefter på det. Noen knytter dette til en form for resignasjon, andre til å sette grenser for eget ansvar. En av helse- og sosialarbeiderne sier: «Jeg kan ikke ta ansvar for hele systemet her. ( ) Men jeg kan ta ansvar for det jeg faktisk gjør for hvert enkelt barn.» Hun er en av flere som håndterer utfordringene med å prøve å avgrense sitt eget ansvar, men både for henne og andre informanter er dette krevende, og det skaper frustrasjon. Innenfor alle profesjonene er det også noen informanter som beskriver utfordringene som noe de er usikre på om de kan leve med. En av barnehagelærerne snakker om at hun ofte «er fryktelig sliten». En av lærerne omtaler det som en «indre konflikt» å avklare hvem man «faktisk er på lag med»: arbeidsgiver som er opptatt av å holde budsjettene, eller foreldre som mener at barnet deres ikke får det tilbudet de har krav på. For noen blir slike motsetninger for krevende. En av lærerne sier det flere andre er inne på: «Jeg synes det koster for mye.» En annen sier det kort og godt slik: «Jeg vet ikke om jeg holder ut.» Dette knyttes til at arbeidet er hektisk og rammene stramme, men det knyttes også til verdier som kolliderer. En av helse- og sosialarbeiderne som har bestemt seg for å slutte i jobben sin, sier: «Jeg blir ikke med på det kontoret [ barneverntjenesten] mitt står for lenger ( ). Det går ikke. Da må jeg ta ansvar for det.» For henne betyr et slikt ansvar å slutte i jobben sin. Drøfting I presentasjonen av funn har vi beskrevet ulike profesjonsoverskridende utfordringer og måter å møte utfordringene på. I drøftingen skal vi konsentrere oss om hvordan de beskrevne utfordringene kan forstås som bakkebyråkratkjennetegn, som forhold som påvirker arbeidslivskvalitet, og som risikofaktorer med tanke på frafall fra yrket. Når informantene i vår studie snakker om det krevende i jobben, er det ikke utfordringer ved selve arbeidet som trekkes frem. Det snakker informantene lite om. De er mer opptatt av det krevende som ligger i ikke å kunne følge barn og unge opp tett nok, ikke kunne gi god nok hjelp, ikke kunne bruke tilstrekkelig tid til å ivareta behovene deres. Det er med andre ord begrensningene i deres profesjonelle handlingsrom og det at profesjonskravene ikke kan ivaretas på en god nok måte, som presenteres som hovedproblemet. Denne mangelen på samsvar mellom det ansvaret profesjonsutøverne har, og de mulighetene de har til å ivareta ansvaret innenfor gjeldende rammer, fremstår som det Lipsky (2010) omtaler som et typisk 125

14 FoU i praksis nr dilemma for bakkebyråkrater. De skal realisere velferdsambisjoner innenfor begrensede kommunale rammer og blir i praksis ansvarlige for gjennomføringen av velferdsstatens politikk. Sagt på en annen måte: Deres handlinger er velferd i praksis (Vike, 2004). Samtidig har de få muligheter til å påvirke prioriteringene i politikken eller rammene for den kommunale tjenesteytingen. Arbeidet preges følgelig av ubalanse mellom oppgaver og ressurser og av at kravene fra omgivelsene overgår individets mulighet til å møte dem. Haukelien og Vike (2009) tegner et bilde av en utvikling som er slik at staten stadig «bestiller» flere tjenester og sammen med «kundene» retter krav til profesjonsutøverne som det er vanskelig å innfri. Samtidig hevder Vike at de som har makt til å utforme velferdspolitikken, har forlatt ansvaret for realiseringen av den. Dette understrekes også hos Kroken (2012), som mener at utviklingen innenfor velferdsstaten har gått i retning av at ledelse, spesialister og forskningsmiljøer befinner seg på større avstand fra der ansvaret realiseres. I dette landskapet blir ikke bare ansvaret, men også de dilemmaene som følger med mangel på mulighet til å forvalte det på en god måte, delegert til dem som står i ansikt-til-ansikt-relasjonene med barn og unge. Til tross for at mange av våre informanter er kritiske til systemet og til det begrensede handlingsrommet det gir, forteller de likevel at de føler personlig ansvar når det blir langt mellom velferdsambisjon og kommunal tjenesteyting. Systemutilstrekkelighet blir følgelig lett til individuell utilstrekkelighet for den enkelte profesjonsutøver. Slik kan man se for seg at det utvikles en følelse av tilkortkomming og kanskje til og med av skyld, og at det ikke bare foregår en delegering av ansvar, men også en privatisering av nederlag innenfor det Vike (2004) omtaler som en velferdsstat uten grenser (Damsgaard & Eide, 2012). Dette kan gi en opplevelse av å ha lite kontroll over arbeidet. Når profesjonsutøverne så strekker seg langt for å oppfylle ambisjonene, kan de med sin innsats sørge for å opprettholde det systemet de selv er kritiske til. Systemet bryter ikke sammen fordi bakkebyråkratene tar individuelt ansvar for tjenesteytingen. På denne måten fungerer de som den type arbeidskraft som velferdsstaten har gjort seg avhengig av (Vike, 2004). Når mulighetene for å drive arbeidet i tråd med profesjonskrav reduseres, er det ifølge Lipsky (2010) nærliggende å trekke seg tilbake fra dette arbeidet og bruke mer tid på oppgaver som er fjernere fra tjenestemottakerne. Dette gjenkjenner vi ikke i vår studie. Der er informantene på tvers av profesjoner opptatt av å prioritere ansikt-til-ansikt-arbeidet. Deres fortellinger tyder ikke på at de trekker seg tilbake fra dette arbeidet for å beskytte seg mot utilstrekkeligheten. Men flere forteller, som andre bakkebyråkrater, at de «tvinges» til å velge mer universelle løsninger i ressursknappe tider, og at hensynet til det enkelte barn eller til den enkelte ungdom ofte må vike for «midt-på-treet-løsninger». 126

15 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Våre informanter beskriver et system som slik de opplever det, preges av at det profesjonelle ansvaret ofte overstyres av den byråkratiske ansvarliggjøringen. En slik ansvarliggjøring kan forsterkes innenfor nye styringssystemer som vektlegger målstyring, standardisering og effektivisering (Skaalvik & Skaalvik, 2012). Her kan det nettopp oppstå klare motsetninger mellom det som kan omtales som regnskapsplikt overfor myndighetene og profesjonelt ansvar (Solbrekke & Østrem, 2011). Informantene våre problematiserer at profesjonskravene ofte taper i ressursknappe tider. Kanskje glir både profesjonsutøvere og tjenestemottakere da ut av fokus og blir det Botnen Eide omtaler som «en ingen». Hun understreker at ansvar er et relasjonelt anliggende, og at profesjonsutøvere ikke bare skal svare andre som spør om hvordan ansvaret er ivaretatt, men også selv stå inne for det svaret som gis. I en slik forståelse er det ikke tilstrekkelig at regler og rutiner er fulgt hvis profesjonsutøveren selv ikke kan stå for konsekvensen av sin egen handling (Eide, 2012). I vår studie tegnes det et bilde av at det først og fremst er forhold på makronivå som hemmer opplevelsen av arbeidslivskvalitet hos profesjonsutøverne. Informantene forteller om økende grad av arbeid som de blir pålagt og i liten grad kan påvirke. Arbeidshverdagen preges derfor slik mange av informantene formidler det, av en kombinasjon av høye krav og lite kontroll. Dette skaper, som vi tidligere har vært inne på, belastende arbeidssituasjoner som påvirker opplevelsen av egen arbeidslivskvalitet (Karasek, 1979; Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2011). Når arbeidet endrer karakter og får mer preg av «bokholderi», kan profesjonsutøverne bli fremmede både for de resultatene arbeidet gir, og for innholdet i arbeidet. Det kan skape maktesløshet, mangel på mening og opplevelse av at arbeidet ikke har betydning eller er noe man kan identifisere seg med som profesjonsutøver. I tillegg kommer at det kan bli vanskelig å kunne forsvare og stå for det arbeidet som gjøres (Bjørvik & Haukedal, 1997; Eide, 2012; Hackman & Oldham, 1975; Karasek, 1979; Ravn, 2008). Dette trekkes frem innenfor alle profesjonene i vår studie. Informantens fortellinger kan tyde på at arbeidslivkvaliteten ikke bare hemmes av at handlingsrommet deres begrenses. Den hemmes også av at det handlingsrommet de faktisk har, preges av et fokus som kan være i konflikt med det de anser som sitt profesjonelle ansvar. Sagt på en annen måte: De har et begrenset handlingsrom. Innenfor dette rommet opplever de også at det som prioriteres, er begrensende for deres profesjonsutøvelse. Dette knyttes til ytre rammefaktorer og byråkratiske pålegg som gjør det vanskelig å prioritere ansikt-til-ansikt-relasjonene på en slik måte at både sentrale profesjonskrav og barn og unges behov kan ivaretas. Flere av informantene omtaler for eksempel mye av dokumentasjonsarbeidet som påtvunget og lite meningsfullt, og som noe som tar fokus vekk fra det direkte arbeidet med barn og unge. Slikt arbeid kan på den annen 127

16 FoU i praksis nr side betraktes som en viktig del av dette arbeidet og som noe som kan bidra til mer enhetlig tjenesteyting med økt kvalitet fordi arbeidet gjøres mer transparent og mindre personavhengig (Solbrekke & Østrem, 2011). Sentralt i denne sammenheng er derfor en diskusjon om hvilke pålegg som er hensiktsmessige og bør inngå som en sentral del av profesjonsutøvelsen, og hvordan slike pålegg skal kunne håndteres i en krevende arbeidshverdag. Informantene forteller om ulike måter å håndtere utfordringene på. Noen fastholder at de fortsatt har et handlingsrom selv om forhold på makronivå begrenser virksomheten. De kan kanskje forstås som det Nygård (2007) omtaler som villende og handlende aktører. Til tross for begrensede rammer har de ikke planer om å forlate jobben fordi de fortsatt opplever at de kan sette preg på arbeidet på en meningsfull måte. De har fortsatt tro på en fremtid i profesjonen (Tangen, 2012). Andre fremstår ut fra tidligere og nåtidige erfaringer som mer resignerte, men tror de blir værende i jobben. Kanskje befinner de seg i risikosonen for å forlate arbeidet på lengre sikt. For noen informanter i vår studie kan imidlertid utfordringene allerede nå forstås som det Hernes (2009) omtaler som skubbefaktorer. Opplevelsen av ytre og indre utilstrekkelighet, motsetninger mellom krav og mulighet og konflikten mellom den velferden som må være god nok, og det de selv betrakter som god tjenesteyting, utgjør for dem reell fare for tidlig avgang eller frafall fra yrket. Avsluttende kommentar De utfordringene som informantene i vår studie snakker om, er i stor grad knyttet til systemfaktorer og strukturelle forhold innenfor en ambisiøs velferdsstat preget av store forventinger og delegering av både ansvar og dilemmaer. Det er nærliggende å forstå det slik at de motsetningsfulle forventingene profesjonsyrkesutøvelsen byr på, representerer en konflikt som har innvirkning på opplevelsen av arbeidslivskvalitet. Utfordringene er profesjonsoverskridende. Følgelig bør det også være et felles anliggende å diskutere hvordan utfordringene kan håndteres slik at det ikke overlates til den enkelte profesjonsutøver eller profesjon å håndtere velferdsstatens dilemmaer. For å rekruttere studenter til utdanninger rettet mot arbeid med barn og unge, få studenter til å fullføre utdanningene og ferdig utdannede til å bli i arbeidet, er det behov for en debatt om ansvar og grenser for ansvar innenfor velferdsstatens profesjoner. Det er nødvendig med et kritisk blikk på utilstrekkelighetens konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker, for kvaliteten på tilbudet til barn og unge og for en velferdsstat med økende behov for kvalifisert arbeidskraft. I denne sammenheng er profesjonsutøvernes egne fortellinger om opplevde utfordringer i arbeidet viktige. 128

17 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Litteratur Bjørvik, K.I., & Haukedal, W. (1997). Arbeids- og lederpsykologi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Dale. E.L. (1997). Undervisningens etikk. I Dale, E.L. (red.), Etikk for pedagogisk profesjonalitet (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Dalen, M. (2011). Intervju som forskningsmetode en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Damsgaard, H.L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Damsgaard, H.L. (2013). Lærerlivskvalitet erfarne læreres opplevelse av skolehverdagen. Spesialpedagogikk,(7), Damsgaard, H.L. & Eide, K. (2012). Utfordringer i velferdsstatens yrker slik nyutdannende profesjonsutøvere ser det. Fontene forskning,(1), Damsgaard, H.L. & Heggen, K. (2009). Ferdig kvalifisert eller på vei mot profesjonell yrkesutøvelse? Sosialarbeideres vurdering av utdanning og videre kvalifisering i yrket. Fontene forskning, (1), Damsgaard, H.L. & Heggen, K. (2010). Læreres vurdering ev egen utdanning og videre kvalifisering i yrket. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, (1), Egan, G. (2007). The skilled helper: a problem-management and opportunitydevelopment approach to helping. Belmont, CA: Thomson Brooks/Cole. Eide, S.B. (2012). Individuelt ansvar & slapphet i profesjonsutøvelse. Etikk i praksis,(2), Forskningsrådet. (2009). Velferdsstatens yrker: Motivasjon, kvalifisering og yrkeskarrierer. Faglig rapport. Hentet fra prognett-vfo/artikkel/velferdsstatens yrker motivasjon_kvalifisering_og_yrkeskarrierer/ Hackman, R. & Oldham, G. (1975). Development of the job diagnostic survey. Journal of Applied Psychology, 60(2), Halvorsen, A. (2002). Når løsninger på arbeidsplassen blir nasjonale problemer: om tidlig avgang fra arbeidslivet. Kristiansand: Agderforskning. Halvorsen, K. (2010). Grunnbok i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Haukelien, H. & Vike, H. (2009). Velferd. I E. Brodtkorb & M. Rugkåsa (red.), Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Heggen, K. & Damsgaard, H.L. (2010a). Blir kvalifiseringa følgt opp i yrket? I K. Heggen. Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar lærar sosialarbeidar (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. Heggen, K. & Damsgaard, H.L. (2010b). Kva har utdanninga å seie for kompetansen? I K. Heggen (red.) Kvalifisering for profesjonsutøving. Sjukepleiar lærar sosialarbeidar (s ). Oslo: Abstrakt Forlag. Hernes, G. (2009). Arbeidsliv og privatliv linjer og vyer. Oslo: Fafo. Karasek, R. (1979). Job demands, job decision latitude, and mental strain: Implications for job redesign. Administrative Science Quarterly, 24(2), Kroken, R. (2012). Forvandling av ansvar en utvidet casestudie av barnevernarbeideres handlingsbetingelser i velferdsstaten. (Doktorgradsavhandling.) NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Trondheim. Kunnskapsdepartementet/TNS Gallup (2012). Reservestyrken av lærere. Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake? Hentet

18 FoU i praksis nr fra rapport_reservestyrken_laerere_tnsgallup2011.pdf Kunnskapsdepartementet (2013). Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Lipsky, M. (2010). Street-level bureaucracy:dilemmas of the individual in public services. New York: Russell Sage Foundation. Löhr, M. (2013). Arbeidskvalitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU og Senter for helsefremmende forskning NTNU/HIST, NTNU). Trondheim. Meld. St (2012). Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Meld. St (2013). Framtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Neumann, C.B. & Neumann, I.B. (2012). Forskeren i forskningsprosessen. En metodebok om situering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Norvoll, R. (2004). Sykepleierens rammer. I I.T. Bjørk, S. Helseth & F. Notvedt (red.), Møte mellom pasient og sykepleier (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Nygård, R. (2007). Aktør eller brikke. Søkelys på menneskets selvforståelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Ravn, I. (2008). Mening i arbejdslivet - definition og konceptualisering.tidsskrift for arbejdsliv, (4), Hentet fra 233/Ib_Ravn Mening_i_arbejdslivet_definition_og_konceptualisering.pdf Roksvaag, K. (2012a). Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035: Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD Oslo: Statistisk sentralbyrå. Roksvaag, K. (2012b). Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år 2035: Dokumentasjon av beregninger med LÆRERMOD Oslo: Statistisk sentralbyrå. Skaalvik, E. & Skaalvik, S. (2012). Skolen som arbeidsplass: trivsel, mestring og utfordringer. Oslo: Universitetsforlaget. Skårderud, F., Fauske, H., Nygren, P., Nilsen, S. & Kollestad, M. (2005). Profesjonelle handlingskompetanser utakter mellom utdanning og yrkespraksis. Norsk Pedagogisk Tidsskrift (6), Smeby, J-C. (2008). Profesjon og utdanning. I A. Molander & L.-I. Terum (red.), Profesjonsstudier (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Smeby, J.-C. & Mausethagen, S. (2011). Kvalifisering til "velferdsstatens yrker". Utdanning 2011: veien til arbeidslivet. Hentet fra sa_utdanning/sa124/7_kvalifisering.pdf. Solbrekke, T.D. & Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education,(3), Statens arbeidsmiljøinstitutt (2011). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011: Status og utviklingstrekk. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt. Statistisk sentralbyrå (2014). Gjennomstrømning i høyere utdanning, 2012/2013. Hentet fra Tangen, R. (2012). Elevers skolelivskvalitet. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 130

19 Hilde Larsen Damsgaard, Kjersti Røsvik, Inger Therese Øvrum: Utfordringer i arbeidet slik erfarne barnehagelærere, lærere og helse- og sosialarbeidere ser det Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. Tjora, A. (2012). Kvalitative metoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Vike, H. (2004). Velferd uten grenser: den norske velferdsstaten ved veiskillet. Oslo: Akribe. Widerberg, K. (2005). Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt: en alternativ lærebok. Oslo: Universitetsforlaget. Østrem, S. (2010). Læreres profesjonelle utvikling hva vet vi, og hva skulle vi gjerne visst mer om? I T.L. Hoel, G. Engevik & B. Hanssen. (red.), Ny som lærer? Sjansespill og samspill (s ) Trondheim: Tapir Forlag. 131

Forskningsdel. 0713 Spesialpedagogikk 53

Forskningsdel. 0713 Spesialpedagogikk 53 Forskningsdel Forskningsdelen inneholder artikler som er et supplement til de vanlige fagartiklene i Spesialpedagogikk. Disse artiklene er vurdert av fagfeller (blind review) og underlagt strengere formkrav

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse

Detaljer

nøkkelbegreper Profesjonsutøvere, Velferdsstaten, Velferdstjenester, Bakkebyråkrati, Utfordringer

nøkkelbegreper Profesjonsutøvere, Velferdsstaten, Velferdstjenester, Bakkebyråkrati, Utfordringer nøkkelbegreper Profesjonsutøvere, Velferdsstaten, Velferdstjenester, Bakkebyråkrati, Utfordringer Dosent, Høgskolen i Telemark, Institutt for sosialfag hilde.damsgaard@hit.no Ketil Eide Førsteamanuensis,

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no

Lederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

«DET GJENNOMSYRER JO HELE LIVET»

«DET GJENNOMSYRER JO HELE LIVET» «DET GJENNOMSYRER JO HELE LIVET» En kvalitativ undersøkelse av levekår hos voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer, utført på oppdrag fra Helsedirektoratet av Bente Birkeland og Bente M Weimand

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten

7.1 Barn og eleves egenverdi. Årsmøte 2015. Momenter fra debatten . Barn og eleves egenverdi Styring og utvikling av skole- og barnehagesektoren sett i et profesjonsetisk perspektiv Momenter fra debatten 0 ÅM sak 0. Barn og elevers egenverdi Sekretær IK Terje Lerberg

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:

Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Tverrfaglig praksisstudier

Tverrfaglig praksisstudier Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,

Detaljer

Hensiktsmessig oppgavedeling

Hensiktsmessig oppgavedeling Hensiktsmessig oppgavedeling En mulighetsstudie i barnehage-, skole og helsesektoren www.afi.no Utgangspunktet: samfunnsmessige utfordringer Økt behov for og redusert tilgang til arbeidskraft som følge

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer