Nåværende, planlagt og ønsket rusforskning. Arild Opheim Seksjonsleder/stipendiat Avdeling for rusmedisin Hus/UiB

Transkript

1 Nåværende, planlagt og ønsket rusforskning Arild Opheim Seksjonsleder/stipendiat Avdeling for rusmedisin Hus/UiB

2 Forskning skal bidra til økt kunnskapsnivå og økt kompetanse Store forventninger Mange meninger om hva vår kunnskapsproduksjon bør bestå av Forskningssvakt område, mange tema og pasientgrupper som er verd vår oppmerksomhet Fordrer at vi er tydelige på hvor vår innsats og våre bidrag bør være

3 Tematisk rammeverk Gjøre oss bedre i stand til å konsentrere innsatsen på de områdene vi ønsker Være så spesifikke at de skal fungere som indikatorer på at vi tematisk er på rett kurs Være såpass generelle og vide at viktige og relevante forhold ikke ignoreres

4 1. Epidemiologi Er sykdomsmekanismene hos våre pasienter kjent i tilstrekkelig grad? Utbredelse forløp årsak konsekvens Skjer det endringer i sykdomspanorama som vi må ta hensyn til?

5 2. Diagnostikk Gode kartleggingsrutiner og bedre diagnostikk vil gi sikrere og bedre behandling til våre pasienter

6 3. Behandlingsmetoder- og effekt Diagnose behandling prognose av vår pasientpopulasjon Gjør vi det vi skal og hvordan går det med pasientene? Er vår metoder gode nok eller må andre løsninger og nye metoder vurderes? Tydeligere ansvar gir bedre behandling

7 4. Grunnforskning Nysgjerrighetsforskning og intellektuelt treningsfelt Ny kunnskap, nye metoder og trening i vitenskapelig tenkemåte Kvalitetskontroll for det kliniske arbeidet Belyse tema som virkning av rusmidler, kognitive funksjoner, atferd, psykisk og fysisk helse

8 5. Helseøkonomi Hvor mye koster uhelsen? Vil det å sette pris på pasientene og behandlingen fremme en mer optimal bruk av ressursene for å nå planlagte mål? Helsetiltak og behandlingsformer Tildeling av ressurser

9 6. Helsetjenesteforskning Brukermedvirkning pasientens motivasjon og erfaringer må tydeligere inn i planlegging, gjennomføring og utvikling av behandlingen Ny informasjonsteknologi «rett pasient til rett tid» Dokumenterte pasientforløp god samhandling, tydeligere ansvar mellom behandlingsnivå gir bedre behandling

10 Benzodiazepiner og eldre Svein Skjøtskift

11 Bruk av benzodiazepiner blant eldre i Nordhordland epidemiologi, intervensjon og evaluering Kartlegging av alle pasienter >60 år som har daglig brukt benzodiazepiner/z-hypnotica i mer enn 3 mndr. Intervensjon 1: skriftlig og muntlig informasjon fra fastlege om mulige helseproblemer knyttet til medikamentbruken, og et anbefalt nedtrappingsregime. Intervensjon 2: nedtrapping i samarbeid med NKS Olaviken Alderspsykiatriske poliklinikk (muntlig informasjon, motiverende intervju) og kommunal hjemmetjeneste

12 Bruk av benzodiazepiner blant eldre i Nordhordland forts. Intervensjon 3: innleggelse ved NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus for 3-5 uker for å fullføre nedtrappingen, få relevant abstinensbehandling Evaluering med symptomregistrering, egenvurdering av livskvalitet og nevro-psykologisk testing før, under og etter seponering Prosjektleder Svein Skjøtskift

13 Regionalt kvalitetsregister for rusbehandling KORFOR/AFR

14 Hva er et kvalitetsregister? Et kvalitetsregister er egentlig ikke noe annet enn en strukturering av klinisk relevante opplysninger, der vi må ha følgende fire hovedpunkter i bakhodet: Definert pasientgruppe Hva gjør vi gjør vi det vi skal? Hvordan gikk det? Forståelig dekkende - anvendelig

15 Kildene for registeret Oppsummert kunnskap Case, omfattende beskrivelser av forløp Behandlererfaringer Brukererfaringer

16 Kvalitetsregister: formål og perspektiv Formål: Identifisere både innholdet i, og forhold og hendelser rundt behandlingsforløp som bidrar enten til mestring av skadelig bruk eller til avhengighet av rusmidler. Vi ønsker å fange variasjonsbredden når det gjelder slike forhold og systematisere disse som variabler i kvalitetsregisteret. Perspektiv på behandling: Vi vil bruke et forløpsperspektiv både når det gjelder forståelsen av hvordan misbruk og avhengighet utvikler seg, og i behandlingen av disse tilstandene.

17 Endringsforløp: bedre mestring/ bedring forløp: rusmiddelbruk psykisk helse fysisk helse dårligere mestring/ forverring tid egne bidrag (self-change) betydningsfulle hendelser bidrag fra selvhjelps-grupper, pårørende og andre nettverkspersoner bidrag fra profesjonelle instanser

18 Naltrekson eller Suboxone etter fengsel eller døgnbehandling Arild Opheim, PhD-kandidat og Nikolaj Kunøe, PhD Senter for Rus- og Avhengighetsforskning

19 Heroin/morfin Naltrekson Mu Mu Kappa Kappa Virkning: Blokkade Blokkade

20 Blokkering av heroinrus med 4-ukers depotnaltrekson 100 Heroindose (blindet) God us 75 0 mg 6,25 mg 12,5 mg 25 mg Sullivan et al. Psychopharmacol (Berl.) 2006; 189:37-46 Copyright Springer 2006

21 Fengsel Døgnbasert TSB Sammenlignings gruppe Sammenlignings gruppe 3-mnd RCT: ukentlig spyttprøve & månedlig intervju 3-mnd oppfølging 3-mnd RCT: ukentlig spyttprøve månedlig intervju 12-mnd registerdata 9-mnd etterstudie: 12 mnd registerdata + månedlig oppfølgingsdata

22 Kvalitetsregister rusbehandling LAR-pasienters livsløp

23 Kvalitetsregisteret for rusbehandling i Helse Vest Undersøke LAR-pasientenes livsløp ved bruk av kvalitetsregisteret Hvordan er behandlingsprosessen i LAR sett ut fra ett livsløpsperspektiv? Kan en si noe om hvorfor det går bra med noen pasienter, og mindre bra med andre? Metode: metodetriangulering Kvantitativ data fra registeret (livsløpsdata) Kvalitative intervju av 15 LAR-pasienter i tre ulike stadier i behandlingsfasen (fem i oppstartsfasen, fem som har vært i behandling i to år og fem som har vært lenge i behandling og som vil av LAR-medikamentet) Dokumentstudier (nyere forskning, sentrale politiske dokument og brukerundersøkelser)

24 Tidlig intervensjon ved skadelig alkoholbruk hos eldre Prosjektleder Linn-Heidi Lunde Institutt for klinisk psykologi, UiB/Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus.

25 Tidlig intervensjon ved skadelig alkoholbruk hos eldre PhD/dobbeltkompetanseprosjekt ved Avdeling for rusmedisin/psykologisk fakultet MÅLSETTINGER Overordnet :Å sette søkelys på skadelig alkoholbruk hos eldre fra 60/65 år og oppover Å gjennomføre en systematisk litteraturoversikt for å kartlegge studier av screening /tidlig intervensjon ved skadelig alkoholbruk hos eldre, med særlig fokus på screeninginstrumenter og implementering av slike i primærhelsetjenesten/kommunehelsetjenesten Å validere AUDIT-C (samt tilleggsspørsmål om legemiddelbruk og livssituasjon) for bruk overfor eldre som er i kontakt med kommunehelsetjenesten Å undersøke om det er noen forskjell på screening gjennomført som selvrapport sammenlignet med screening som en del av et intervju Å undersøke om det er noen forskjell når det gjelder screening gjennomført av fastleger sammenlignet med annet helsepersonell som f.eks. sykepleiere Å undersøke faktorer som fremmer og hemmer implementering av AUDIT-C i kommunehelsetjenesten

26 Metode Delstudie 1: Systematisk litteratursøk (kvantitativ review) for å kartlegge studier som omhandler screening av skadelig alkoholbruk hos eldre. Hva vet vi om AUDIT og hvilke psykometriske egenskaper instrumentet har i bruk overfor eldre? Delstudie 2: Valideringsstudie av AUDIT-C i bruk overfor eldre. Vi vil også ta med tilleggsspørsmål om legemiddelbruk og livssituasjon. Valideringsstudien skal gjennomføres på et utvalg av pasienter/personer som er i kontakt med helsepersonell i kommunehelsetjenesten (fastlege, psykiatritjeneste, fysioterapeut, hjemmetjeneste, kommunepsykolog) i ulike kommuner. Delstudie 3: Undersøke faktorer som virker henholdsvis fremmende og hemmende på implementering av screeninginstrumentet AUDIT-C i kommunehelsetjenesten. Vi vil benytte en kvalitativ tilnærming, og gjennomføre fokusgruppeintervju med et utvalg av helsepersonell som har gjennomført screening for å kartlegge ulike faggruppers opplevelse av selve kartleggingssituasjonen

27 Fremdriftsplan og samarbeidspartnere Forventet oppstart av prosjektet er 2013 Forventet oppstart av datainnsamling, høst 2013 Utskriving/artikkelskriving er tenkt å foregå parallelt med datainnsamling Vi har intensjonsavtaler med Bergen kommune og Askøy kommune. Vi vil bruke første del av 2013 til å rekruttere flere samarbeidspartnere Det er aktuelt å opprette samarbeid med andre kliniske miljøer og forskningsinstitusjoner som har spesiell fokus på rusproblemer hos eldre, også utenlands

28 Dexametasonstudien Forskningsprosjekt om utredning av hyperkortisolisme. Epidemiologisk avd. og Avd. for rusmedisin

29 Utredning av hyperkortisolisme Tilstand hvor kroppen produserer for mye av hormonet kortisol Ubehagelige plager, hjerte/karlidelser, dødelig Vanskelig å diagnostisere, særlig hos mennesker med høyt alkoholforbruk Målet med studien er å bedre diagnostiseringen av hyperkortisolisme

30 Alkoholintervensjoner i sykehus og masteroppgave i TSB Jan Tore Daltveit

31 WHO-HPH Task Force Alcohol Intervention in Hospitals Litteratursøk, gjennomgang og registrerering av studier av alkoholintervensjoner i sykehus (primært CCT og RCT studier) Studier gjennomført i akuttmottak, sengeposter og poliklinikker ved sykehus (somatiske og psykiatriske) Etablering av en database over disse studiene Databasen skal være ferdigstilt innen utgangen av 2012 Publisere en systematisk review basert på studiene som inngår i basen i løpet av 2013 «Kunnskapsdatabasen» skal deretter kobles opp mot en nyutviklet «erfaringsdatabase» med opplysninger om sykehus som tilbyr alkoholintervensjoner og motsatt. Kan f.eks. søke etter sykehus som tilbyr alkoholintervensjoner i akuttmottak og samtidig få linker til studier i samme setting Prosjektleder: Jan Tore Daltveit

32 Mastergradsprosjekt Deskriptiv studie av en kohort av førstegangs henviste pasienter til TSB Datasamling ved hjelp av kartleggingsverktøyet som er utviklet i forbindelse med medisinsk kvalitetsregister for rusbehandling samt Resultatprofil (norsk versjon av Treatment Outcomes Profile TOP) Danne baseline for en oppfølgingsstudie f.eks. over en 5 års periode. Datasamling med de samme verktøy som ved baseline Prosjektleder: Jan Tore Daltveit

33 Framtidige/ønskede studier: Intervensjonsstudie: Effekt av mindfullness i behandling av legemiddelavhengige. Prosjektleder Linn-Heidi Lunde Mulig prosjekt mht. bruk av anabole steroider innen LARpopulasjonen? Samarbeid med UiB/Psyk.fak. Siv-Elin Leirvåg Carlsen Intervensjonsstudie: Effekt av motiverende samtale i frisklivssentralene. Prosjektleder Eivind Meland, UiB/ISF Kohort-studie LAR-populasjon. SERAF/HUS. Trude Skulstad «Deltagende observasjon» av pasientpopulasjon i TSB