Skolebruksplan for Askøy kommune

Transkript

1 Skolebruksplan for Askøy kommune Nye Kleppestø ungdomsskole Vedtatt i Kommunestyret 20. juni 2013 Sak 56/13

2 Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret gjorde i Sak 56/13 Skolebruksplan for Askøy kommune følgende vedtak: 1 Skolens plass i samfunnet Kommunestyret gir sin tilslutning til skolebruksplanen sine formuleringer om «Skolens plass i samfunnet». Under punkt 1.3.1, Andre avsnitt, slutten på siste setning, tilføyes: og trivsel «Barn og unge tilbringer ca timer i allmenndannende institusjoner. Skole og barnehage er derfor viktige arenaer for å etablere gode aktivitetsvaner og sikre daglig fysisk aktivitet og trivsel.» Ordet trivsel tilføyes og inn i 3. avsnitt, 4 linje: og sikre trivsel og daglig fysisk aktivitet. «Ettersom alle barn og unge tilbringer store deler av sin hverdag i barnehage eller på skolen, er disse arenaene viktige for å etablere gode aktivitetsvaner og sikre trivsel og daglig fysisk aktivitet.» I nest siste linje tilføyes etter "Generelt bør det satses på": et godt psykososialt miljø som kan beskrives med hvordan elevene kjenner at de har det "inn" i seg når de tenker på eller er i samspill med andre og som kjennetegnes av kvaliteter som: respekt åpenhet tillit god kommunikasjon belønne initiativ skape arbeidslyst samarbeidsvilje Som igjen vil kunne skape tillit, selvstendighet og fremme helse og trivsel blant elevene. Videre følger omtalen om fysisk aktivitet som det fremkommer fra planen med endring i begynnelsen av setningen: Det bør også satses på mer fysisk aktivitet... «Gjennom arbeid i skolen er hensikten å nå sentrale nasjonale målsettinger om å utjevne sosiale ulikheter i kosthold og fysisk aktivitet, samt sikre like muligheter for alle, uavhengig av evner og funksjonsnivå (Fysisk aktivitet og måltider i skolen, 2007). Generelt bør en satse på et godt psykososialt miljø som kan beskrives med hvordan elevene kjenner at de har det "inn" i seg når de tenker på eller er i samspill med andre og som kjennetegnes av kvaliteter som: respekt åpenhet tillit god kommunikasjon belønne initiativ skape arbeidslyst samarbeidsvilje Som igjen vil kunne skape tillit, selvstendighet og fremme helse og trivsel blant elevene». Det bør også satses på mer fysisk aktivitet i skolen og barnehagen. Dette kan for eksempel oppnås gjennom Opparbeide uteområder til gode aktivitetsarenaer Ta i bruk skolevegen som arena for daglig fysisk aktivitet» 2 Pedagogisk plattform Kommunestyret gir sin tilslutning til skolebruksplanen sine formuleringer om «Pedagogisk plattform» i Askøyskolen. Nytt kulepunkt kap Etter- og videreutdanning av lærere og andre ansatte. Side 1 av 72

3 3 Utforming av skoleanlegg a. Skolebruksplanens framlegg til arealnorm for ulike skolestørrelser legges til grunn ved nybygg og store ombygginger. Det legges opp til at barneskoler normalt ikke skal ha mer enn 3 paralleller. Det må allikevel legges opp til å avsette nok tomteareal med henblikk på fremtidige muligheter til utvidelse av skoler. b. Skolebruksplanens rom- og funksjonsprogram inkludert fleksible trinnareal, legges til grunn ved nybygg og større ombygginger. Det presiseres at klasseromsstrukturen beholdes, men gjøres fleksibel med arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. c. Ved bygging av nye skoler bør det bygges idrettshall/flerbrukshall fremfor gymsal. d. For skolenes uteområder legges statens anbefaling på 50 m2 per elev til grunn ved nye skoleanlegg, for eksisterende anlegg må kompenserende tiltak vurderes der hvor normen ikke kan følges. 4 Fremtidig bygningsstandard og vedlikehold a. Det er en målsetting å øke vedlikeholdsbudsjettet til 200 kr/m2 pr. år i inneværende økonomiplanperiode. Fokus på vedlikeholdsplanlegging økes. b. Rutiner for organisatorisk bygningsdrift gjennomgås, oppdateres og avstemmes i tråd med ønsket kvalitetsnivå. c. Vaktmestertjeneste på skolene bør styrkes for å gjøre den operativ og effektiv. 5 Elevtallsprognoser a. Elevtallsprognosene i Skolebruksplanen blir lagt til grunn for fremtidig skoleutbygging i Askøy kommune. b. Rullering av prognosene for elevtallsutvikling samlet og per skole må følges tett og rulleres minimum hvert 4 år. 6 Skolestruktur og tiltak a. Område nord i) Træet skule består og utbygges på sikt. Det utredes om utvidelse i sin helhet kan/bør skje på nåværende tomt eller om det bør etableres avdeling for småtrinn/mellomtrinn der hvor Træet barnehage i dag ligger, mens barnehagen erstattes med ny barnehage på Fromritoppen. ii) Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. Dersom det ikke er mulig å utvide eksisterende skole på eksisterende tomt sammen med barnehagen, vurderes tomten på Fromreide. iii) Fauskanger barne- og ungdomsskole består som i dag. b. Område midt i) a. Davanger skole består. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. b. Skolen vurderes som oppvekstsenter. ii) Haugland skole består. Brakkene erstattes med permanent bygg og utearealet oppjusteres i samsvar med pkt. 3d. iii) Tveit skole bygges ut til fullverdig 2 parallellers skole, med mulighet for utvidelse til 3 parallellers når behovet tilsier det. iv) Hanøy skole bygges ut som 2 paralleller. For å imøtekomme elevveksten ved Hanøy skole settes det opp paviljonger inntil skolen er ferdig utvidet. v) Opptaksgrensen justeres til krysset mellom veien til Kollevåg som tar av fra den nye veien til Hanøy. Det vil gi god elev kapasitet og et godt skolemiljø for elevene på både Hanøy og Tveit skole. Side 2 av 72

4 c. Område sør i) Skogstunet skole bygges som 3 parallellers barneskole. Spesialenhet legges til denne skolen. Det planlegges for utvidelse til 4 parallellers skole dersom elevtallsutviklingen tilsier det. Strusshamn skole flyttes til Skogstunet. Strusshamn skole vurderes og utredes som en fremtidig ungdomsskole. ii) Follese og Hetlevik skoler består som i dag inntil videre. Når elevtallsutviklingen tilsier det og ny vei til Hetlevik er etablert, vurderes det ny skole for elevene i Follese og Hetlevik krets på avsatt skoletomt. iii) Kleppestø barneskole består. Fra høsten 2014 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen inntil Skogstunet skole er ferdig. Skolekapasitet i Kleppestø og Skogstunet skolekretser (Strusshamn) sees i sammenheng og utredes nærmere. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. iv) Kleppe skole består som i dag. d. Område øst i) Florvåg skole bygges som 2-parallellers barneskole, med mulighet for utvidelse til 3 paralleller. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen. ii) Erdal skole består inntil videre som i dag. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen. Det settes i gang arbeid med å finne en ny tomt i Erdals området for bygging av en 3 parallell skole. Området rundt Erdal ungdomsskole vurderes. iii) Hop skole består som i dag. e. Ungdomsskolestruktur i) Elever fra Florvåg og Strusshamn flyttes til Kleppestø ungdomsskole høsten 2014 ii) Det legges frem sak om økning av ungdomsskolekapasiteten i område «sør» ved at nåværende Strusshamn barneskole tas i bruk som ungdomsskole, eventuelt ved at det etableres ungdomsskole i nærheten av Skogstunet skole. f. Høringer Det forutsettes at FAU/SU/ KFU får anledning til å gi høringsuttalelser ved strukturelle endringer. 7 Prioritert utbyggingsliste Det utarbeides en prioritert liste og tabell som viser årstall og kostnadsoverslag for skoler som må utvides/oppgraderes ihht. Skolebruksplanen. Denne må foreligge i god tid før budsjettbehandlingen for Forskrift om skolekretsgrenser Rådmannen utreder om det skal utarbeides «Forskrift om kretsgrenser» i Askøy kommune. 9 Vedtak om dispensasjoner fra rekkefølgekrav Fra vedtakelse av denne skolebruksplanen skal tidligere prinsippvedtak om retningslinjer for dispensasjon fra rekkefølgebestemmelser ikke lenger gjelde. Dispensasjonssøknader vurderes for fremtiden for hver enkelt krets, beroende på en vurdering av når det forventes at det vil være ledig skolekapasitet ved nærskolen til angjeldende boligprosjekt. Side 3 av 72

5 Innhold 1 SKOLENS PLASS I SAMFUNNET Skolen som arena for allsidig aktivitetsutfoldelse Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg Skolen som sosialt treffsted Samlokalisering av funksjoner Utfordringer og videre utvikling Overgangen mellom barnehage og skole Folkehelse Folkehelse i skolen Skolehelsetjenesten PEDAGOGISK PLATTFORM En framtidsrettet skole i et kunnskapssamfunn Motivasjon for læring En organisasjon for læring UTFORMING AV SKOLEANLEGG Generelle krav Planløsning Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Arkitektonisk uttrykk Krav til tekniske løsninger Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Konkret utforming av rom og funksjoner i skoleanlegg Generelle føringer for utforming av skolens uteområde Forslag til veiledende arealnorm for skoler Arealnorm skolehelsetjeneste Utfordringer og videre utvikling Kommunestyrets vedtak utforming av skoleanlegg NORM BYGNINGSSTANDARD Vedlikeholdsbudsjett Responstid ved hærverk, tagging og skader Bygningsdrift teknisk Bygningsdrift organisatorisk Kommunestyrets vedtak fremtidig bygningsstandard og vedlikehold ELEVTALLSPROGNOSER Prognoseforutsetninger Generelle forutsetninger...27 Side 4 av 72

6 5.1.2 Boligbyggeprogram Befolkningsprognose for hele kommunen Elevtallsprognoser Kommunestyrets vedtak elevtallsprognoser AREALANALYSE MED KAPASITETSVURDERING Metoder for kapasitets- og arealvurdering av grunnskolene Samlet skolekapasitet i Askøy kommune VIKTIGE MOMENT I VURDERINGEN AV ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER Behovs- og kapasitetsfokuset Langsiktig plan- og utviklingsfokus Økonomisk fokus Bygningsmessig fokus Nærmiljøfokuset SKOLESTRUKTUR OG TILTAK Område nord Træet skule Fauskanger skole Samlet vurdering område nord Kommunestyrevedtak område nord Område midt Davanger skole Haugland skole Tveit skole Hanøy skole Samlet vurdering område midt Kommunestyrevedtak område midt Område sør Hetlevik skole Follese skole Strusshamn skole Kleppestø barneskole Kleppe skole Skogstunet skole Samlet vurdering område sør Kommunestyrevedtak område sør Område øst Hop barneskole Florvåg barneskole Samlet vurdering øst...60 Side 5 av 72

7 Kommunestyrevedtak område øst Ungdomsskoler Kleppestø ungdomsskole Erdal ungdomsskole Ravnanger ungdomsskole Fauskanger (ungdoms)skole Samlet vurdering ungdomsskoler Kommunestyrevedtak ungdomsskolestruktur LOVVERK, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Opplæringsloven Nærskoleprinsippet Formålstjenlige grunnskolebygg Skoleskyss Plan og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om folkehelsearbeid Statlig læreplan - Kunnskapsløftet Askøy kommunes Sektorplan skole Kommuneplan for Askøy Vedlegg: Skolebeskrivelser Rom- og funksjonsbeskrivelse Arealnorm Side 6 av 72

8 Sammendrag Skolebruksplan for Askøy kommune har som mål å identifisere de utfordringer skolen i vekstkommunen Askøy står overfor i perioden, og vise mulige måter å ivareta utfordringene på. Kommunens hovedutfordringer innenfor skolesektoren kan oppsummeres i 4 hovedpunkt: Sikre tilstrekkelig skolekapasitet for å håndtere elevtallsvekst Etablere felles pedagogisk plattform i skolene Skape gode, likeverdige og hensiktsmessige fysiske læringsmiljø Etablere skoleenheter med rasjonell størrelse, både med tanke på elevmiljø og med tanke på kostnader Høringsutkast for planen ble utarbeidet i tett samarbeid mellom Askøy kommune, Fagavdeling skole og Norconsult. Norconsult har bidratt med spisskompetanse innenfor pedagogikk, skoleplanlegging, prognosearbeid samt byggetekniske forhold. Det har vært gjennomført befaring ved alle skoler, og rektorene har svart på spørsmål om deres vurdering av skolenes bygningsmessige funksjonalitet når det gjelder skoledrift. Norconsult har utarbeidet prognoser for elevtallsvekst samlet og fordelt på hver enkelt skole. I tillegg har en egen referansegruppe bidratt med innspill og faglige vurderinger til Skogstunet spesielt og skolebruksplanen generelt. Det er i planen gitt anbefalinger for hvordan skolelokalene bør innrettes. Disse anbefalingene legges til grunn ved planlegging av nye skoler, og ved ombygging av eksisterende skoler. Det er i denne sammenheng utformet et forslag til arealnorm for ulike skoletyper. Det er et mål at skolene etter hvert får likeverdige lokaler, med likeverdige muligheter for læring. Planen inneholder også forslag til tiltak for å oppnå god bygningsmessig standard. Askøy kommune forventes å få en vesentlig folkevekst de kommende år. Det er utarbeidet prognoser for elevtallsutviklingen fram til Prognosen viser at elevtallet vil øke med i underkant av 60 % i perioden, fra ca til ca elever. Å skaffe tilfredsstillende skolelokaler for disse elevene er den største utfordringen for kommunen i årene framover. Eksisterende skoleanlegg i kommunen er gjennomgått og analysert for å kunne definere hvilken kapasitet skolene enkeltvis, og i sum har. Analysen viser at det allerede i dag samlet sett er liten reservekapasitet igjen i skolene. For å ivareta kommende vekst må det gjennomføres vesentlige utbygginger. Prognosene viser at skolene i Askøy må ha plass til elever i Hovedutfordringen er å bygge over nye elevplasser i årene fremover. De enkelte skolenes kapasitet og prognose er omtalt områdevis i planens kapitel 8. Side 7 av 72

9 1 Skolens plass i samfunnet Skolen har en sentral plass i barn og unges liv, og i deres læring og utvikling. Den er trolig den samfunnsinstitusjonen som i størst grad former og lar seg forme av samfunnsutviklingen. En rekke aktiviteter foregår i skolene utenom skoletid. Skolene benyttes som nærmiljøanlegg, og der er samlokalisering av skoler, barnehager, idrettsanlegg, kulturarenaer og grønne friområder. Både aktiviteter som gjelder kulturskole, lag og organisasjoner, FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg), uorganiserte aktiviteter og skolens egen bruk på ettermiddag og kveld, gjør de fleste skoler til et nærmiljøanlegg. 1.1 Skolen som arena for allsidig aktivitetsutfoldelse Barn og unge tilbringer mye av sin hverdag på skole. Det er de samme barna som er på skole på dagtid som vender tilbake til ulike fritidsaktiviteter på kveldstid. Nyere dokumentasjon viser at kroppsøvingsfeltet i den norske skole har et av de laveste timetall for kroppsøving i Europa (lavest i Norden). Dokumentasjonen viser også at elevene har en passiv og stillesittende hverdag for øvrig. For å motvirke denne passive livsførsel må vi i fellesskap bidra til at forholdene blir lagt godt til rette for allsidig aktivitetsutfoldelse. En viktig innfallsvinkel for å få flere barn, ungdom, familier og eldre til å drive fysisk aktivitet, er å tilrettelegge for sosiale treffsteder med lavterskelpreget aktivitet. Det er derfor viktig at man ikke undervurderer idretts- og skoleanleggenes betydning som sosiale treffsteder i nærmiljøet. «Nattåpent i Askøyhallen» og Oppvekst Miljø Senteret er eksempler på tiltak som er igangsatt på dette området de siste årene. Samarbeidspartnere her er FAU ved skolene, velforeninger og idrettslag. Fleksibilitet i aktivitetstilbudet er et nøkkelord. «Drop-inn» aktivitet, der ungdom ikke trenger være medlem i et lag eller at anleggene er avsatt til en spesiell aktivitet er en måte å organisere på. Da vet alle at den kvelden er anlegget åpent for, og det er bare å droppe inn å drive med det en har lyst til. At det er separat utstyr for skoleaktivitet og kveldsaktivitet, er en ordning som også bør løses opp. Dette medfører behov for dobbel lagerplass og dobbel investering. Her bør det heller lages gode sambruksavtaler Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Departementets tildeling av spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i lov om pengespill med videre (pengespilloven) av 28. august 1992 nr Ved planlegging av nye skoler bør det bygges idrettshall fremfor gymsal, slik at anlegget kan tilfredsstille skolens Side 8 av 72

10 behov, idrettens behov og ikke minst nærmiljøets behov for godt tilrettelagte løsninger. Det bør også vurderes ved rehabilitering av skoleanlegg. Det er i tråd med Askøy sin Folkehelsesatsing og god omdømmebygging for Askøy. Informasjon om bestemmelser for tildeling finnes på Det kongelige kulturdepartementets nettside Skolen som sosialt treffsted I byggeprosjektene de senere årene er det etablert kantine, gode formidlingsarealer og kombinasjonsløsninger med heimkunnskapsareal, allrom/amfi, scene osv. og dette gir muligheter for å ta i bruk arealer til ulike formål i skoletiden. Mange skoler har gode verksteder. Noen har valgt egne rom for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I de nye byggeprosjektene er det god kvalitet på verksteds/spesialareal, for eksempel innen fagene Musikk, Kunst og håndverk, Natur og miljø. I byggeprosjekter bør det tenkes på fleksible løsninger i skolene ved å etablere kantine, gode formidlingsarealer og kombinasjonsløsninger med mat og helseareal, allrom/amfi, scene osv. og dette gir muligheter for å ta i bruk arealer til ulike formål i skoletiden Samlokalisering av funksjoner Kommunen har en fortettingsstrategi. Tilstrekkelig skolekapasitet må være til stede før utbygging tillates. Samlokalisering av skoleanlegg, idrettsarealer og kulturarealer, er et aktuelt tema i en fortettingsstrategi. Med samlokalisering menes arealer som kommer i tillegg til skolenes ordinære arealer. Av særlig aktualitet er skoler som ligger nær områder med flerfunksjonelle funksjoner. Ved utbygging av nye boligområder er det ønskelig å regulere arealer store nok til å utforme ulike kombinasjoner av skoler, barnehager, kultur- og idrettsanlegg på det samme området Utfordringer og videre utvikling Bruk av skoler som nærmiljøanlegg og samlokalisering av skoler, barnehager, idrettsanlegg, kulturarenaer og grønne friområder i ulike kombinasjoner krever god og langsiktig planlegging. Retningslinjer for bruk av skolearealer må utarbeides. Plan- og bygningsloven inneholder generelle bestemmelser om krav til offentlig infrastruktur i nye og i etablerte boligområder. I tillegg bør det i et plankrav i kommuneplanens arealdel stilles krav til at skolesituasjonen skal kartlegges ved utarbeidelsen av en reguleringsplan. På denne måten sikrer en tilstrekkelig skolekapasitet. 1.2 Overgangen mellom barnehage og skole Barnehage og skole samarbeider om en god overgang og skolestart. Barnehagen forbereder barnet til skolestart, og skolen er klar til å ta imot 6 åringen. Askøy kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for dette arbeidet «Fra barnehage til skole». Planen skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og lærere i små skolen. Planen skal ha fokus på kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra barnehagestart til og med 1. trinn. Askøy kommune har i tillegg utarbeidet rutinebeskrivelse for overgangen barnehage skole. Denne blir å finne som vedlegg til nevnte plan. I Kunnskapsløftet står det ikke noe konkret om overgang barnehage/skole. I Rammeplanens pkt. 5.1 Grunnskolen står det: «Barnehagen skal, i samarbeid med skole legge til rette for barns overgang fra barnehage til første trinn og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barna vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og Side 9 av 72

11 skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole.» Felles opplevelser mellom barnehage og skole er med på å trygge overgangen for barna. Barnehage- og skolestrukturen er ulik i kommunen. Hvordan rutinene for samarbeid barnehage og skole fungerer, må derfor tilrettelegges lokalt. Men det poengteres her at det skal være et samarbeid mellom barnehage og skole som forplikter begge institusjoner. Den enkelte barnehage og skole må tilpasse planen til lokale forhold. Askøy kommune har valgt ut noen områder som skal vektlegges spesielt og følges opp, der det er laget forslag til et metodisk opplegg. Ellers er dette en generell plan som ikke går inn på særskilt tilrettelegging for grupper eller enkeltbarn, og kan brukes som et utgangspunkt for å utarbeide særskilte planer for disse. Overgangene mellom barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående er også viktige områder som tjenesteapparatet i Askøy kommune fokuserer på. 1.3 Folkehelse Ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012 og erstattet deler av kommunehelsetjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot ytre helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom forebygge sykdommer og skader I dette arbeidet er det vesentlig at folkehelsehensyn ivaretas på tvers av sektorer. Folkehelseloven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har alle et ansvar i folkehelsearbeidet, og loven retter seg mot alle forvaltningsnivåer. Regelverket legger til rette for bedre samordning på tvers av forvaltningsnivåer og på tvers av sektorer. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene får en tydeligere rolle i å bistå kommunene. Kommunen har pr. dags dato ikke en tilstrekkelig samlet oversikt over status på folkehelse og fysisk aktivitetsnivå blant innbyggere i kommune, men man må anta at trenden er den samme som i resten av landet. Det betyr at lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet er et viktig folkehelsetiltak også i kommunen. Askøy kommune ønsker å ha et særlig fokus på barn og unges oppvekstsvilkår, og økt fysisk aktivitet både i skole/barnehage og fritid for denne gruppen vil være et vesentlig bidrag til god folkehelse både i barne- og ungdomsår og senere i livet. Lokalnivået er den viktigste arena i det helsefremmende arbeid og tverrsektorielt samarbeid i kommunen er avgjørende for at nasjonale handlingsplaner og regionale programmer skal Side 10 av 72

12 lykkes. Politikk og tiltak som skaper økt fysisk aktivitet er en effektiv investering for å bedre helsen, styrke livskvaliteten og forebygge kronisk sykdom, og bidrar også til økonomisk og bærekraftig utvikling. Askøy kommune har besluttet å benytte heftet Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet som er et verktøy utviklet av Nordland fylkeskommune med prosjektstøtte fra Helsedirektoratet, og er tenkt til bruk i arbeidet med å integrere fysisk aktivitet som en sentral del av det lokale folkehelsearbeidet. Heftet tar på en kort og lettfattelig måte for seg temaene helsestatus og utvikling, fysisk aktivitetsnivå, gevinst ved økt fysisk aktivitet og kommunens ansvarsområder for å skape et bredt aktivitetstilbud Folkehelse i skolen Skolen er kanskje den viktigste folkehelsearenaen i samfunnet. Den er viktig av flere årsaker, mest fordi det er her vi møter alle barn og unge på Askøy. Grunnlaget for at barn og unge skal bli gode samfunnsborgere legges i barne- og ungdomsårene og da er det viktig at vi sikrer at skolemiljø og skoletilbud tilpasses. Barn og unge tilbringer ca timer i allmenndannende institusjoner. Skole og barnehage er derfor viktige arenaer for å etablere gode aktivitetsvaner og sikre daglig fysisk aktivitet og trivsel. Opplæringsloven sier at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ( 9a-1). Ettersom alle barn og unge tilbringer store deler av sin hverdag i barnehage eller på skolen, er disse arenaene viktige for å etablere gode aktivitetsvaner og sikre daglig fysisk aktivitet og trivsel. Barn og unge oppholder seg i stadig lengre tid på skolen, både i undervisningssammenheng og i fritiden. Skolenes utearealer har derfor fått økt betydning, ikke minst for fysisk aktivitet og der igjennom barnas helse og trivsel. Gjennom arbeid i skolen er hensikten å nå sentrale nasjonale målsettinger om å utjevne sosiale ulikheter i kosthold og fysisk aktivitet, samt sikre like muligheter for alle, uavhengig av evner og funksjonsnivå (Fysisk aktivitet og måltider i skolen, 2007). Generelt bør en satse på et godt psykososialt miljø som kan beskrives med hvordan elevene kjenner at de har det inni seg når de tenker på eller er i samspill med andre, og som kjennetegnes av kvaliteter som: respekt åpenhet tillit god kommunikasjon belønne initiativ skape arbeidslyst samarbeidsvilje Som igjen vil kunne skape tillit, selvstendighet og fremme helse og trivsel blant elevene. Det bør også satses på mer fysisk aktivitet i skolen og barnehagen. Dette kan for eksempel oppnås gjennom Opparbeide uteområder til gode aktivitetsarenaer Ta i bruk skolevegen som arena for daglig fysisk aktivitet Sterkere fokus på utvikling av gode nærmiljøanlegg Stedsbasert læring (læring utendørs) Mer fysisk aktivitet som integrert del av det daglige opplegget, helst minimum 1 time per dag Øke kompetanse for pedagogisk personell på området fysisk aktivitet, kroppsøving, helse og livsstil Side 11 av 72

13 Veiviser til lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet: Rapporten Fysisk aktivitet i skolehverdagen tar for seg kunnskap som finnes om tiltak som fremmer fysisk aktivitet i skolen. Petter Puls er Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt verktøy for å jobbe helsefremmende i skolen. Petter Puls er lekent og praktisk og lærer barn om sammenhengen mellom kropp, helse og livsstil. Aktivitetsbanken er en tjeneste fra Utdanningsdirektoratet som inneholder aktiviteter til inspirasjon og hjelp for å skape en mer aktiv skoledag. Den naturlige skolesekken inviterer til undervisnings og arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. Læring i friluft og stedsbasert læring er Friluftsrådenes Landsforbund sin satsing undervisning og læring ute. I løpet av 2010 vil denne siden få muligheter for nettbaserte undervisningsopplegg med karttjeneste. Direktoratet for naturforvaltning har opprettet nettstedet Friluftsliv i skolen som et tilbud til ansatte i barnehage og grunnskole som ønsker å bruke nærmiljøet som læringsarena. Uteområdet: Rapporten Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler, presenterer eksisterende kunnskap på feltet og kommer med forslag til krav som kan sikre bedre utearealer rundt fremtidens skoler. Tilrettelegging for uteaktiviteter i nærmiljøet - i skole og fritid. Eksempler på løsninger er et idéhefte for inspirasjon og konkret veiledning om utforming av anlegg og erfaringer knyttet til bruken. Heftet har fokus på tilrettelegging for forskjellige former for fysisk aktivitet. Nasjonal rådgivningstjeneste for skoleanlegg er primært rettet mot beslutningstakere i kommunen og gir blant annet informasjon og faglige råd om skoleanleggets utforming Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en del av kommunens lovpålagte forebyggende helsetjeneste til barn og unge og er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982, 1-3. Tjenestens oppgaver er beskrevet i "Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 der det står følgende merknader om formålet: «Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, fremme barns og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen.» Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) fikk 1. april 2003 et nytt kapitel 9a om elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Elevene fikk med dette en egen bestemmelse om arbeidsmiljø på skolene. Skolehelsetjenestens formål er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader Side 12 av 72

14 I den forbindelsen har Askøy kommune som målsetting at alle skolene i kommunen skal ha tilfredsstillende lokaler til dette formålet. Ved nybygging og /eller oppgradering bør skolehelsetjenesten delta i planarbeidet og være representert i brukergruppen. Det anbefales å kartlegge hvilke skoler som ikke har tilfredsstillende arealer til skolehelsetjenesten, og sette av investeringsmidler til utbedring av skolehelsetjenestens lokaler i eksisterende skoler ved neste rullering av økonomiplanen. Skolehelsetjenestens representanter kan når de er kjent og tilgjengelige på skolen, tidlig fange opp bekymring for elevers helseproblemer fra lærere, foreldre og barna, og det er nyttig at helsetilbudet gis av noen som kjenner forholdene på den enkelte skole. Tjenesten er både lovmessig og administrativt en del av kommunal helsetjeneste, men utfører sitt arbeid på skolene, i tett samarbeid med skolenes ressursteam. Det blir da en viktig forutsetning at tjenesten har tilfredsstillende lokaler der. Side 13 av 72

15 2 Pedagogisk plattform Dette kapittelet beskriver organisering og pedagogisk tenkning i Askøyskolen. Her beskrives kommunens elevsyn, læringssyn, kunnskapssyn og syn på lærerrollen. Det gis også føringer for hvordan skolene skal organiseres. Den pedagogiske plattformen danner videre grunnlag for hvordan en ønsker skolene utformet bygningsmessig/arkitektonisk. 2.1 En framtidsrettet skole i et kunnskapssamfunn Skolene i Askøy skal være framtidsrettete skoler. En framtidsrettet skole må ta kunnskapssamfunnets rammebetingelser og behov på alvor. I kunnskapssamfunnet skjer produksjon av resultater og verdier gjennom samhandling og kommunikasjon mellom mennesker med ulik erfaring og kompetanse. Askøyskolen skal derfor kjennetegnes ved å være en lærende organisasjon preget av samarbeid, delingskultur, utvikling og innovasjon på alle nivå. I et kunnskapssamfunn er det behov for selvstendige og ansvarlige aktører med: Grunnleggende lese-, skrive-, regne-, digital- og muntlig ferdighet Evne til å lære Problemløsningsevne Kreativitet - innovative evner Samarbeidsvilje Endrings- og utviklingskompetanse Erfaring med deltakelse i demokratiske prosesser En ønsket utvikling er derfor at skolene forlater modellen med den ensomme rektor på toppen og den privatpraktiserende læreren med statisk elevgruppe i et fast klasserom. I stede skal/bør det etableres pedagogiske modeller for ledersamarbeid og trinn-team-organisering av lærere og elever. Undervisningsavdelingens felles visjon «Best mulig sammen» beskriver kjernen i tenkningen. I praksis betyr det: 1. Etablering av lederteam bestående av rektor, assisterende rektor og avdelingsledere. Lederteamet skal gjennom tett samarbeid lede personalet, ha ansvar for planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, drive pedagogisk utviklingsarbeid og løse administrative oppgaver. 2. Trinnorganisering av elever, med et team av lærere som i samarbeid planlegger og gjennomfører læringsaktiviteter for «våre elever». Side 14 av 72

16 Både organisatorisk og bygningsmessig er det et mål å bevege seg bort fra tradisjonelle administrasjonsarealer med cellekontor, store sentraliserte arbeidsrom for lærere og lukkede klasserom atskilt av brede korridorer. I stede skal arbeides for å etablere kontorfellesskap for leder- og teamsamarbeid, og sammenhengende trinnarealer for elevene bestående av rom i ulik størrelse og varierte læringsmiljøer. En slik organisering av ledere, lærere, fagarbeidere og elever kan kvalitetssikre skolens kjernevirksomhet herunder faglige resultater, læringsmiljø og skole-hjem samarbeid gjennom: Samarbeid og faglig fellesskap på alle nivå i skolen Samhandling og dialog Ledelse som er tett-på både i elev- og voksenmiljøet en tilbakemeldingskultur Læringsfellesskap med deling av erfaring, kompetanse og ferdigheter for å skape best mulig resultater Mulighet for et mangfold av pedagogiske modeller. Bedre tilpasset opplæring og tilrettelegging for spesialpedagogiske tiltak innenfor fellesskapet. Målrettet styring av skolens pedagogiske utviklingsarbeid Etter- og videreutdanning av lærere og andre ansatte Helhetlig personalledelse Skolen nyttiggjør seg av den enkeltes kompetanse og kvaliteter Synlighet fordrer at den enkelte må «walk the talk» - altså gjøre det vi sier. God økonomistyring Oppfølging av skolens HMS mål og rutiner Forsvarlig drift i hht gjeldende lover og forskrifter, sentrale og lokale føringer 2.2 Motivasjon for læring Mennesket lærer, utvikler sin kompetanse og løser problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med andre som kan noe mer, eller noe annet enn en selv. Både barn og voksne motiveres for læring og opplever velvære dersom deres grunnleggende behov for tilhørighet, kompetanse og autonomi dekkes. Det betyr at gode relasjoner, tydelige mål og arbeidsinstruksjoner, tilbakemelding og framovermeldinger, involvering og medbestemmelse er avgjørende for den enkeltes faglige og sosiale utvikling og trivsel. Det er avgjørende å utvikle lærings- og arbeidsprosesser som ivaretar dette. Skolen er en lærende organisasjon hvor alle, elever og voksne, skal kunne være aktivt medvirkende i både planlegging, gjennomføring og vurdering av egen og andres læringsprosess. Lærere og elever skal sammen jobbe for å oppnå et positivt læringsmiljø og godt læringsutbytte for alle. Et slikt inkluderende læringssyn innebærer tett dialog og samhandling mellom ulike aktører (lærere, andre voksne og elever). Dette skal ligge til grunn for den pedagogiske praksisen i Askøyskolen. Skolens primæroppgave er å gi elevene de beste betingelser for læring og utvikling. Det finnes omfattende teori og forskningsmateriell som beskriver hvordan læring skjer, og viktige rammebetingelser for læring. En kort sammenfatning er formulert i punktene nedenfor. Vi lærer best i et læringsmiljø som kjennetegnes av: Side 15 av 72

17 Tilhørighet og gode relasjoner til lærere og andre elever. Tydelige målformuleringer og arbeidsinstruksjoner. Tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet vårt, og råd om hvordan de kan forbedre seg i det daglige læringsarbeidet. Involvering og aktiv deltakelse i eget læringsarbeid med blant annet planlegging og vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling. Kommunikasjon og samhandling Rom for å lære på ulike måter Mulighet for å bruke hele kroppen - alle sansene - i læringsprosessen Hensyn til at vi har ulike forutsetninger for å lære og å forstå Vekt på ivaretakelse av grunnleggende behov for mestring, autonomi og tilhørighet for motivasjon for læring og trivsel (velvære) Vi trenger ulik stimulans for at læring skal skje. Barn og unge lærer ved å lytte tenke samtale se berøre bevege konstruere sammenligne reflektere skrive tegne leke le. Elever skal kunne ta i bruk alle sansene i sitt læringsarbeid. Elevene må få plass til å utfolde seg og være aktive i læringsprosessen. Samtidig krever læring konsentrasjon og fokus. Undervisningsformer, valg av læringsaktiviteter og gode læringsarealer skal gi mulighet for både individuelt arbeid med stille fordypning og samarbeid med andre. Tett oppfølging og jevnlig veiledning fra lærere og medelever er vesentlig for læring. Hyppig dialog underveis i læringsarbeidet vil gi elevene gode muligheter til å utvikle seg faglig. Det er viktig at de fysiske rammene gir rom for at læreren kan gi veiledning til enkeltelever eller små grupper, samtidig som man har oversikt over resten av elevgruppen. Ulike gruppesammensetninger og tilpassede undervisningsopplegg gjør at den enkelte elev kan møtes der han eller hun er i sin læringsprosess. Barn lærer best når de trives og føler seg trygge i omgivelsene både med hensyn til byggets eller rommenes utforming, og med hensyn til kommunikasjonen med sine medelever og det voksne personalet. Skolen bør derfor utstråle en positiv stemning og skape motivasjon for læring, lek og arbeid. Det er store utfordringer i å skape omgivelser som kan gi rom for alt dette. Ved å bygge gode læringsmiljøer, bygd på positive relasjoner og demokratiske prosesser, vil en ivareta elevenes grunnleggende behov, og øke sannsynligheten for at elevene har tillit til de voksne og ønsker å samarbeide med dem om felles mål. 2.3 En organisasjon for læring Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene. Mye forskning trekker nettopp frem læreren som den viktigste faktoren for å lykkes med en god skole. Gjennom støttende personalledelse og god personalutvikling må læreren gis gode rammer å arbeide innenfor, slik at forutsetningene for og lykkes blir best mulige. Utstrakt samarbeid og samhandling på leder- og lærernivå, samt mellom disse, er vesentlig, og bør være overordnede prinsipper i en modell som skal ivareta elevenes varierte læringsbehov. På en skole der det voksne personalet samarbeider tett om elevenes læring, vil man bedre kunne utnytte den enkelte leders eller lærers spesielle evner og ressurser. Man vil også kunne oppnå en tettere oppfølging av elever som trenger det, i tillegg til at man vil være flere som sammen har ansvar for god læringsledelse og å skape gode læringsbetingelser for elevene. Side 16 av 72

18 Askøyskolen har innført en organisasjonsstruktur med lederteam bestående av rektor, assisterende rektor og avdelingsledere. Disse skal sammen lede personalet, ha ansvar for planlegging, organisering og gjennomføring av læringsvirksomheten, drive pedagogisk utviklingsarbeid og løse administrative oppgaver. Videre er lærerne organisert i team. En naturlig følge av dette er at elever organiseres i større enheter enn den tradisjonelle klassedelingen legger opp til. Ved skoler med større elevgrupper på trinnet kan elever trinnorganiseres og det enkelte lærerteam være knyttet til et bestemt trinn. En slik organisering innebærer at et team av lærere har et felles opplæringsansvar for alle elevene på et trinn, og i fellesskap kan tilpasse opplæringen og gjennomføre spesialpedagogiske tiltak. I en slik modell utgjør hvert trinn en enhet, og elevene på trinnet kan deles inn i ulike grupper etter behov. Lærerressursene på teamet kan brukes fleksibelt, alt etter behovet i den enkelte situasjon. Modell er vist i figur under: En modell med trinnteamorganisering innebærer en bevegelse fra: Den privatpraktiserende lærer til faglig og sosialt fellesskap Mine elever til våre elever Samordning til samhandling Stabil gruppeinndeling av elever til fleksibel organisering av elever En slik organisering stiller krav til de fysiske rammene, og er enklere å gjennomføre i skoler med fleksible og varierte læringsarealer. Det forutsetter også at det er en elevgruppe av en viss størrelse på det enkelte trinn. Et langsiktig mål er derfor å etablere en skolestruktur som gir mellom elever per trinn, og gjennom ombygging og nybygg utforme skoler med fleksible og varierte trinnarealer. Gjennom pedagogiske trinn-team-modeller og arkitektoniske løsninger vil man bedre kunne imøtekomme elevenes behov for variasjon og tilpasning i læringsarbeidet. Side 17 av 72

19 3 Utforming av skoleanlegg Det er ingen nasjonal standard for utforming av skoleanlegg. Kommunen bestemmer selv hvilken utforming skoleanleggene skal ha. Dette kapittelet formulerer noen generelle krav og funksjonsbeskrivelsene som skal være førende for utforming av nybygg, samt hovedombygging, og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett ved rehabilitering. Prinsippene i kapittelet er videre lagt til grunn ved vurdering av kapasitet og egnethet, og for nødvendige tiltak i ny struktur. 3.1 Generelle krav Planløsning Det skal søkes å finne løsninger som gir en funksjonell og mest mulig optimal intern kommunikasjon og sammenheng i bygningsmassen, og fornuftig disponering av uteområdet til ulike aktiviteter. Anlegg skal ha en høy arealeffektivitet med lite rent trafikkareal, stort bruksareal og en gunstig brutto/netto-faktor, men uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensinger på mulighetene for å legge til rette for gode dagslysforhold og utsikt. Bygg skal utformes slik at en kan bevege seg tørrskodd mellom de ulike funksjonene i anlegget. Planløsningen må være slik at det legges til rette for sambruk av funksjoner i anlegget, ulike brukere av anlegget internt og eksternt. Samtidig må det være mulig å skjerme arealer som ikke skal sambrukes. Bygget skal ha en tydelig sonedeling slik at bestemte soner kan låses av, mens andre er tilgjengelige for ulike brukere. Eksempler på soner: Administrasjons- og personalarealer, generelle læringsarealer (elevenes trinnarealer) og spesialiserte læringsarealer (naturfag, bibliotek, kunst- og håndverk). Disse skal for eksempel enkelt kunne stenges av ved bruk av fellesareal/samlingsarena med kjøkken/kantine eller utleie av møterom (personalrommet i skolen) Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Definisjoner: En skoles elastisitet handler om evnen den har til å møte vekslende behov for arealer, f.eks. muligheten for enten å dele opp arealene i bygningen i separate bruksenheter eller å bygge på bygningen for å øke arealet. En skoles generalitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre fysiske egenskaper. En skoles fleksibilitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs muligheten til å foreta bygningsmessige eller tekniske endringer i bygningen på en enkel måte. Side 18 av 72

20 I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegg må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Dersom elevtallet skulle gå vesentlig tilbake, må en kunne ta deler av anlegget i bruk til andre formål Arkitektonisk uttrykk Arkitekturen skal manifestere skoleanlegget som et moderne og framtidsrettet anlegg for skoleverket i Askøy kommune. Anlegg skal fungere effektivt og rasjonelt, og stå fram som tydelig og med et uttrykk som speiler god kvalitet. Bygg skal være inspirerende og kreativt utformet. Bygg skal fremstå som et synlig miljøvennlig bygg, med fremtidsrettede energiløsninger Krav til tekniske løsninger I nybygg, og ved rehabilitering/ombygging som krever hovedombygging, skal utforming og de valgte tekniske løsningene tilfredsstille alle relevante krav i TEK10. I tillegg skal følgende spesifikke krav stilles til de tekniske løsningene: Systemene for blant annet ventilasjon, låser og alarm skal kunne styres separat for hver sone. Dette for å være tilpasset utleie utenom skoletiden. Interne kommunikasjonslinjer må planlegges slik at transport fra varemottak til funksjoner i anlegget blir effektiv. Anleggets avfallshåndtering skal tilpasses kildesortering, og dette må kunne nyttes i en pedagogisk sammenheng. Det skal tilrettelegges for bruk av digitale hjelpemidler (pc, brett, digitale tavler) i alle rom for opplæring, møter og testing. Den digitale infrastrukturen skal integreres i bygget og kunne tilpasses framtidige behov. I hele bygget skal det være god tilgang til trådløst nett, og enkelte steder også kablet nettverk. I alle læringsareal, møterom og testrom må utforming ta hensyn til plassering og bruk av digitale tavler. Rom og arealer for varig opphold skal ha gode dagslysforhold og utsikt. Dagslysfaktor i rom for varig opphold skal være minimum 5 %. Viser til SINTEF Byggforsk, detaljblad for beregningsmåte av gjennomsnittlig dagslysfaktor. 3.2 Overordnede prinsipper for utforming av skolebygg Skoleanlegg i Askøy kommune skal være tilrettelagt for mange formål. I tillegg til skolens primæroppgave som handler om elevenes læring og utvikling, skal skolebyggene ha en funksjon i kommunens Folkehelsesatsing, og så langt som mulig fungere som nærmiljøanlegg. Det skal derfor legges til rette for sambruk og flerbruk av funksjoner. Utformingen av bygg skal bidra til utstrakt samarbeid mellom aktører i skolen og mellom skolen og eksterne aktører. Samhandling, dialog, deling, likeverd, kreativitet, glede og respekt er sentrale verdier. Bevegelsesmønstre, flyt, logistikk, sambruk og flerbruk skal derfor legge føringer for utforming av nye skoler eller ved ombygginger og rehabilitering. Variasjon og fleksibilitet skal være viktige prinsipp. Skoleanlegg skal fremstå som tydelige og kommunisere godt med omgivelsene. Aktivitet og læring skal være synlig fra utsiden. Det skal være innsyn og utsikt. Lyst, åpent og luftig kan være andre stikkord for utforming av arealer. Side 19 av 72

21 Et fleksibelt skoleanlegg kan imidlertid defineres på ulike måter, og for Askøyskolen vil følgende definisjon ligge til grunn: Et fleksibelt skoleanlegg kjennetegnes ved at det har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter Konkret betyr dette: Utforming og plassering av fellesfunksjoner og spesialrom skal gi skolen en samlingsarena for faglig, sosial og kulturell aktivitet. Gjennom enkle grep og utnyttelse av trafikkareal kan skolen få en nærmiljøfunksjon og legges til rette for utleie og bruk av eksterne aktører. Dette uten å øke areal utover skolens primærbehov. I et Folkehelseperspektiv er det svært positivt. Spesialrom utformes i tråd med utviklingen av fagene og gjeldende opplæringsplaner. Det innebærer mer sammenhengende arealfunksjoner og økt arealeffektivitet. Soneinndeling bidrar til at rom og arealer enkelt kan leies ut på ettermiddag- og kveldstid og kan gi inntekter for kommunen. Generelle læringsarealer det vil si de arealene hvor elevene får opplæring i ordinære fag uten behov for spesialrom - utformes slik at hvert trinn har sitt eget trinnareal bestående av rom av ulike størrelser og med varierte læringsmiljøer. Det betyr at man forlater en streng klasseromstruktur med rekker av rom på 60 m2 adskilt av korridorer. Men det legges heller ikke opp til en åpen landskapsskole eller baseskole med store fellesrom omkranset av mindre grupperom. De generelle læringsarealene er fleksibelt og variert utformet, med rom av ulik størrelse, og har et mangfold av bruksmuligheter for å tilpasse opplæringen og gi lærerne et stort handlingsrom. Dette er beskrevet nærmere i kapittelet «Pedagogisk plattform» og i den konkrete rom- og funksjonsbeskrivelsen som er lagt ved denne planen. Dette innebærer at klasseromsskole-modellen utgår, for nye skolebyggprosjekt. Lederteam og lærerteam skal ha kontorløsninger, møtefasiliteter og støttefunksjoner som gir rammer for utstrakt samarbeid, erfaringsdeling/kommunikasjon og felles lærende organisasjonskultur. Frem til 2006 fikk alle skolene etablert tilfredsstillende arbeidsplasser etter gjeldende minstenorm som var 4 m 2 pr. plass. I noen tilfeller der det var ombygging av eksisterende arealer, ble arealene noe større av praktiske årsaker. I 2005 uttrykte Direktoratet for arbeidstilsynet at normen på 4 m 2 ikke lengre burde opprettholdes. Dette hadde bakgrunn i endringene i lærernes arbeidssituasjon og arbeidstidsavtale som ga mer bundet tid. Direktoratet uttrykte at normen for gulvareal pr. arbeidsplass i kontorfellesskap i utgangspunktet vil være 6 m 2 for lærere som for andre. Normen er ikke et forskriftskrav, og direktoratet presiserte at mindre gulvareal pr. arbeidsplasser ville kunne tilfredsstille kravene i lov og forskrift så fremt andre viktige miljøfaktorer var ivaretatt. Ifølge Arbeidstilsynets juridiske seksjon, er 6 m 2 ikke et forskriftskrav. Mindre areal vil kunne aksepteres etter en konkret vurdering av den enkelte løsning. 3.3 Konkret utforming av rom og funksjoner i skoleanlegg Det er utarbeidet en generell «Rom- og funksjonsbeskrivelse» for skoleanlegg, som skal legges til grunn ved nybygging og større ombygginger eller rehabilitering. Dokumentet er vedlagt planen, og beskriver utforming av følgende funksjoner: Inngangsparti og samlingsarena Side 20 av 72

22 Spesialisert læringsareal bibliotek, musikk, mat-helse, naturfag og kunst og håndverk Generelle læringsarealer elevenes trinnarealer Skolefritidsordning (SFO) Ledelse og personal ledelse, teamrom og lærerarbeidsplasser, personal- og møterom) Elev- og personalgarderober Støttefunksjoner skolehelsetjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste Funksjonsbeskrivelse Idrettshall Drifts- og støtteareal Aktivitetsareal ute Trafikk og parkering Det må imidlertid presiseres at et hvert byggeprosjekt er unikt og krever en ledet prosess for å utforme en mer tilpasset og detaljert funksjonsbeskrivelse. 3.4 Generelle føringer for utforming av skolens uteområde Skolegården er en viktig arena for barns lek og utfoldelse, både i og etter skoletid. Når man i dag har flere ønsker og forventninger til hvordan uteområdet er utformet og utstyrt har dette flere årsaker. Blant annet har mange skoler de senere årene tatt i bruk uteskole som pedagogisk prinsipp i undervisningen. Det er blitt et politisk ønske å legge til rette for, og øke, aktivitetsnivået til barn og unge. En del av dette arbeidet har vært å gjøre fysisk aktivitet, i tillegg til kroppsøvingsfaget, obligatorisk for elever på mellomtrinnet. I 2012 publiserte Helsedirektoratet tall som viste at ungdom i 15-årsalderen er mindre aktiv enn voksne i alderen år. Gjennom utformingen av skolegården kan en stimulere barn og unge til å holde seg i aktivitet og gi dem opplevelser som forsterker lysten til å utfordre egne grenser. En suksessfaktor for dette er å tilby gode utfoldelsesmuligheter for barn i alle aldre. Selv om det kan gjennomføres mange gode og engasjerende aktiviteter i den tradisjonelle skolegården vil vi hevde en kan lære noe av å se på de erfaringer som er gjort i barnehagene. Fra barnehagesektoren er det en kjent sammenheng mellom utformingen av barnehagens uteareal og barnas aktivitetsnivå, helse og positive adferd. Barnehager med et stort uteareal bestående av en variasjon i natur- og kulturvegetasjon opplever at barna oftere leker fantasileker, at de har et roligere tempo og at barna er sjeldnere i konflikter. Det er ingen grunn til å anta at dette også vil gjelde for barn på alle grunnskolens trinn. Det er derfor viktig å inkludere utearealet i arbeidet med å forbedre et skoleanleggs kvaliteter og egnethet. Konkrete anbefalinger for utforming av uteområde finnes i vedlegg I Statlige råd om utearealenes størrelser Det er ikke egne statlige arealnormer for å fastsette størrelsen på skolenes uteområde. Rapporten «Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler» (Sosial- og helsedirektoratet, 2003) kommer med råd og forslag til uteområdenes størrelser. Dette er ment som en anbefaling: Minimumskrav på 50 m2 netto uteareal per elev. Side 21 av 72

23 Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca m2 Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): Minimumsareal ved store skoler (fleire enn 300 elever): ca m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2. Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg: For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal. For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlige tilgjengelige arealer i skolens nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområdet etter plan- og bygningsloven. Det statlige arealforslaget innebærer plass til alle elevene ute samtidig. Mange skoler som har små utearealer organiserer friminuttene/pausene slik at elevene bruker uteområdet til forskjellige tider. Men en side er størrelsen på uteområdet, like viktig er selve utformingen av uteområdet. Uteområdet må også gjøres variert og stimulere mange målgrupper (jente-guttnedsatt funksjonsevne, mv) på ulike aldersnivå. Videre må uteområdet fungere i alle årstider. Dette er vel så viktige kriterier som størrelsen på uteområdet alene. 3.5 Forslag til veiledende arealnorm for skoler Det foreligger ingen nasjonale arealkrav eller standarder for utforming av grunnskolebygg, slik det er tilfelle for barnehagebygg. Det er den enkelte kommune selv som bestemmer utformingen av skoleanleggene. Noen kommuner har valgt å vedta egne veiledende arealnormer for skolebygg. Ofte er dette store og mellomstore kommuner med høy investeringsaktivitet i skolesektoren, elevtallsvekst og/eller ledig elevkapasitet i en desentralisert skolestruktur. Det er utarbeidet et forslag til kommunale arealnormer tilpasset de aktuelle skolestørrelsene i Askøy kommune. Arealnormen er basert på nasjonale erfaringer og skolebyggprosjekter over hele Norge, samt føringer fra programmeringen ved Skogstunet skole. En kommunal arealnorm vil på forhånd ha definert og kategorisert arealrammene i framtidige skoleutbyggingsprosjekter i Askøy. På denne måten er viktige premisser for et prosjekt fastlagt på et tidlig planstadium og videre planprosess kan i større grad fokusere på pedagogiske utviklingsprinsipp framfor arealdiskusjoner. Dette vil effektivisere plan- og utbyggingsprosessen. En vedtatt kommunal arealnorm for barneskoler i Askøy innebærer ikke at skoler som ikke oppfyller normen - skal få innfridd denne. Det er først når det foreligger konkrete politiske vedtak om utbygging at arealnormen skal brukes som planleggingsverktøy. Nye utbyggingsprosjekt bør dimensjoneres for ca. 10 prosent flere elever enn det elevprognosene tilsier, for å ta høyde for varierende størrelse på de enkelte årstrinnene og avvik mellom prognoser og reell utvikling. Innenfor det normerte arealet i arealnormen, er det mulig å utforme enten en tradisjonell klasseromskole eller en skole med fleksible og varierte undervisningsarealer. Det er ikke grunnlag for å si at den ene eller andre skoletypen har behov for mer eller mindre areal enn den andre. Dersom skolene ønsker å drive en variert pedagogisk Side 22 av 72

24 virksomhet, åpner dette for at de fysiske rammene også må kunne tilby variasjon og fleksibilitet i bruken av bygget. Det er et godt planleggingsprinsipp at dersom noen av skolene skal ombygges eller påbygges bør en rådføre seg med pedagogisk personale om pedagogisk plattform og pedagogisk utviklingsretning før en avgjør utforming og innvendige løsninger i skolebyggene. Samtidig er det viktig at det er kommunen, og ikke det enkelte personalet som bygger. Krav i Kunnskapsløftet om tilpasset, individuell og differensiert undervisning, stiller noen funksjonskrav til den fysiske utformingen av skolene. I forslag til arealprogram for skoler i Askøy kommune er det tatt høyde for disse premissene i arealrammene Arealnorm skolehelsetjeneste Arealnormen som blir lagt til grunn for skolehelsetjenesten (brukere: lege, helsesøster, logoped, fysioterapi, PPT) er 40 m 2. Arealene består av et helsesøsterkontor, to kontorer til lege/fysioterapi/logoped med tilhørende venterom og toalett. Når det gjelder arealene til skolehelsetjenesten fremover ønsker en at arealene skal være sambruksarealer for skolen, i tiden arealene ikke er bruk av skolehelsetjenesten. Avhengig av helsepersonellets tilstedeværelse bør rommene også være til sambruk for skolen ellers. For at sambruken skal kunne fungere er det viktig at arealene tilrettelegges for oppbevaring av fortrolig materiale. Funksjonene bør ligge nær administrasjonen. Skolehelsetjenestens rom må ligge samlet og bestå av venterom, toalett og kontorer til helsesøster og skolelege. I forbindelse med større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter fremover vil denne arealnormen bli søkt opprettholdt Utfordringer og videre utvikling I forbindelse med større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter i årene fremover vil en fortsette arbeidet med å tilrettelegge tjenlige arealer på de skolene der forholdene ikke er tilfredsstillende. 3.6 Kommunestyrets vedtak utforming av skoleanlegg a. Skolebruksplanens framlegg til arealnorm for ulike skolestørrelser legges til grunn ved nybygg og store ombygginger. Det legges opp til at barneskoler normalt ikke skal ha mer enn 3 paralleller. Det må allikevel legges opp til å avsette nok tomteareal med henblikk på fremtidige muligheter til utvidelse av skoler. b. Skolebruksplanens rom- og funksjonsprogram inkludert fleksible trinnareal, legges til grunn ved nybygg og større ombygginger. Det presiseres at klasseromsstrukturen beholdes, men gjøres fleksibel med arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. c. Ved bygging av nye skoler bør det bygges idrettshall/flerbrukshall fremfor gymsal. d. For skolenes uteområder legges statens anbefaling på 50 m2 per elev til grunn ved nye skoleanlegg, for eksisterende anlegg må kompenserende tiltak vurderes der hvor normen ikke kan følges. Side 23 av 72

25 4 Norm bygningsstandard Noe av formålet med skolebruksplanen er å definere hvilken kvalitet kommunen ønsker å tilby innenfor skolesektoren. Dette kvalitetsbegrepet omfatter i første rekke pedagogisk innhold og metodikk (plattform), utforming av læringsarenaer og arealnorm. Men opplevd kvalitet for både elever og voksne i skolen omfatter også bygningsteknisk tilstand for skolebyggene og uteområdene. Det er derfor ønskelig å også definere en norm for dette. En slik norm kan inneholde flere momenter, det foreslåes at en konsentrerer seg om disse: Vedlikeholdsbudsjett / m2 BTA Responstid ved hærverk, tagging og skader Bygningsdrift teknisk Bygningsdrift organisatorisk 4.1 Vedlikeholdsbudsjett Det har de senere år været økende fokus på vedlikehold av skolebygg. Forsømt vedlikehold får negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte og for både voksne og barns arbeidsmiljø. For kommunen er det dermed viktig å klare å holde vedlikeholdsinnsatsen på et nivå som sikrer at byggene, med deres ulike alder, er mest mulig optimale for den bruk de skal ha. Basisdefinisjon av vedlikehold er å opprettholde den standard et bygg eller en bygningsdel hadde da den var ny. Men ved utskiftninger, og erstatninger er det nødvendig å skifte til dagens standard. Det er og slik at vedlikeholdsutgifter for et bygg varierer betydelig over tid. Ulike bygningsdeler har ulik levetid og ulik kostnad. Når levetiden er nådd må det gjøres en utskifting, som kan være kostbar, og som også kan medføre følgekostnader for andre bygningsdeler. Forsømt vedlikehold kan i verste fall føre til at hele bygg må fornyes. Det som da skjer er at kostnader flyttes fra driftsbudsjettet (vedlikehold) til investeringsbudsjettet (rehabiliteringsprosjekt). Etter kommuneloven kan ikke driftskostnader dekkes over investeringsbudsjettet. Ulike kostnadsforløp relatert til ulike nivå for vedlikeholdsavsetning er forsøkt illustrert i figur under. Side 24 av 72

26 Det framgår her at dersom man ikke ivaretar det løpende verdibevarende vedlikeholdet, vil bygningens verdi gradvis reduseres, inntil forfallet er kommet så langt at det må gjennomføres større og lånefinansierte investeringer for å få den på fote igjen. Dette fører da til reduserte muligheter for andre nyinvesteringer, og økte finanskostnader for kommunen. For kommunen som offentlig bygg- og eiendomsforvalter er det dermed viktig å ha tilstrekkelige vedlikeholdsbudsjett. I tillegg er det viktig å ha en god og oppdatert vedlikeholdsplan, der man har oversikt over når de store uttellingene kommer for de enkelte byggene, og som sikrer at midlene nyttes effektivt. Det er opplyst at Askøy kommune de siste årene har brukt ca 100 kr pr m2 til vedlikehold, som er ca halvparten av anbefalt nivå. Samtidig ligger Askøy kommune svært høyt når det gjelder investeringsnivå i skolesektoren i gjennomsnitt pr innbygger. Bergen kommune, som har store utfordringer foran seg når det gjelder skolevedlikehold, bruker vel 120 kr/m2, og det hevdes at det er behov for å sette av 300 kr/m2 dersom løpende vedlikehold skal kunne ligge på et akseptabelt nivå, samtidig som etterslep dekkes opp. Byrådet i Bergen foreslår nå for 2013 å sette av 180 kr/m2, pluss egne midler til de tyngste rehabiliteringsprosjektene. Rapport fra FOBE (Kommunalteknisk forenings Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer) fra 2006 «Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger» indikerer at vedlikeholdsbudsjettet bør ligge i størrelsesorden kr/m2 BTA (justert til 2013 nivå). Rapport fra KS fra september 2008 «Vedlikehold i kommunesektoren Fra forfall til forbilde» indikerer at vedlikeholdsbudsjettet bør ligge i størrelsesorden 190 kr/m2 BTA (justert til 2013 nivå). Det er således mange indikasjoner på at avsetninger til vedlikehold bør økes. Side 25 av 72

27 4.2 Responstid ved hærverk, tagging og skader Det er god økonomi i å utbedre denne type bygningsskader raskt. En unngår da følgeskader, som eksempelvis vannskader ved ruteknusing. Et annet eksempel er at tagging og skribling på vegger fort kan gripe om seg dersom ikke det fjernes med en gang. For brukerne er det trygghet i å vite at skader utbedres raskt. 4.3 Bygningsdrift teknisk Flere tekniske anlegg i skolebygg krever løpende oppfølging dersom de skal fungere optimalt. For eksempel vil ikke ventilasjonsanlegg fungere godt dersom ikke filtre skiftes iht de foreskrevne serviceintervall. Anleggene må ha en driftstid pr dag som samsvarer med ulik brukstid, noe som krever oppfølging gjennom sentral-driftskontrollanlegg. Lyskilder som ikke lenger virker må skiftes ut etc. Dette er eksempler på drift som reduserer opplevd kvalitet i bygningsmassen dersom det ikke følges opp kontinuerlig. 4.4 Bygningsdrift organisatorisk Med den organisatoriske siden av bygningsdrift, menes for eksempel at skolen har rutiner for å holde anlegget ryddig både innvendig og utvendig, eller at det eksempelvis er etablert rutiner for tilrigging og nedrigging av utstyr i forbindelse med ulike større arrangementer. Renholdsstandard inngår også under denne overskriften, både løpende renhold og rutiner for sesongpreget forebyggende renhold og hovedrengjøringer. Andre sider ved dette er bistand ved ulike tilsyn, f.eks brannsyn. Disse arbeidsoppgavene kan være fordelt på ulike sektorer og arbeidstakergrupper, men fellesnevneren et at ansvar for utførelse er at slike oppgaver må være klart definert, slik at de utføres når de skal. 4. Kommunestyrets vedtak fremtidig bygningsstandard og vedlikehold a. Det er en målsetting å øke vedlikeholdsbudsjettet til 200 kr/m2 pr. år i inneværende økonomiplanperiode. Fokus på vedlikeholdsplanlegging økes. b. Rutiner for organisatorisk bygningsdrift gjennomgås, oppdateres og avstemmes i tråd med ønsket kvalitetsnivå. c. Vaktmestertjeneste på skolene bør styrkes for å gjøre den operativ og effektiv. Side 26 av 72

28 5 Elevtallsprognoser Gode elevtallsprognoser er det viktigste faktagrunnlaget kommunene har for å bestemme framtidig skolebehov og skolestruktur i det framtidige planarbeidet. Norconsult har som grunnlag for skolebruksplanen utarbeidet prognoser for perioden som legger til grunn en gjennomsnittlig befolkningsoppgang på 850 personer pr. år for hele kommunen. For alle prognosene er utgangspunkt folketallet pr (tall fra SSB). Det er store variasjoner mellom områder og enkeltskoler når det gjelder forventet elevtallsutvikling. Prognosen for hele kommunen viser en samlet økning på 1700 elever (61 %) på barnetrinnet og 580 elever (51%) på ungdomstrinnet. Når det gjelder det enkelte område vil det være variasjoner, og utviklingen er avhengig av boligbygging, om det er mange barnefamilier eller generasjonsskifte i boligmassen. Behovet for utvidelser av skolekapasiteten kan derfor være aktuelt flere steder i kommunen. Utvidelser og nye skoler bør komme der barnefamiliene bor, og ikke ift tidligere bosettingsmønster. I noen områder forventes det så stor nedgang i elevtallet at nedlegging av skoler, eller frigjøring av deler av skoleanlegg til andre formål, kan være en aktuell problemstilling. Slike løsninger er også foreslått i teksten. Økonomiske konsekvenser og andre konsekvenser av forslag til skolestrukturendringer vil bli behandlet i et eget kapittel. En mest mulig oppdatert elevtallsprognose er en forutsetning for å kunne gjøre de riktige valgene i forhold til vurdering av skolestruktur og utbygging av skolekapasitet. Prognosene bør derfor rulleres minst hvert fjerde år, eller oftere dersom omfang og fordeling av framtidig boligbygging er usikker. Oversikten omfatter bare ordinære kommunale grunnskoler, men elever i allerede eksisterende spesialgrupper er også med i prognosetall og kapasitetsvurderingen. 5.1 Prognoseforutsetninger Generelle forutsetninger Elevtallsprognosen til Norconsult tar utgangspunkt i slike forutsetninger: Sammensetningen av innbyggertallet pr. 01. januar 2012 på grunnkretsnivå (Kilde SSB) Faktiske elevtall på skolene i skoleåret 2012/13 (Kilde Askøy kommune) Fruktbarhet, og dødelighet som gjennomsnittet i de siste 5 år. (Kilde SSB) Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inn i, ut av og internt i kommunen som for årene , er lagt til grunn for aldersfordelt flytting i årene fremover Boligbygging: Prognosen er korrigert for potensialet i lokale vedtatte utbyggingsplaner, slik dette kommer fram i tabellen under. Side 27 av 72

29 Data fra disse parameterne legges inn i en statistisk regnemodell som genererer prognoser for befolknings- og elevtallsvekst Boligbyggeprogram Prognosene til Norconsult er boligstyrt tar utgangspunkt i Askøy kommunes opplysninger om potensialet for boligbygging i vedtatte reguleringsplaner, reguleringsplaner under arbeid og areal avsatt til boligbebyggelse, sentrumsformål og LNF spredt boligbygging i Kommuneplanens arealdel Ved utarbeidelse av boligbyggeprogrammet har en tatt utgangspunkt i erfaringstall både når det gjelder antall boliger og type boliger i de ulike områdene. Frem til 2023 er tallene i hovedsak basert på ferdig regulerte områder og områdeplaner/ detaljplaner som er under arbeid. Det er viktig å merke seg at boligbyggeprogrammet i seg selv er en prognose og ikke reelle tall. Det er lagt til grunn at det skal bygges boliger på Askøy i løpet av de neste 18 årene. Utbyggingen er fordelt til de respektive skoleområdene etter tilgjengelig utbyggingsinformasjon utarbeidet av Askøy kommune. Boligbyggeprogrammet viser «god» geografisk fordeling og spredning av boligutbyggingen, hvor også de nordligste skoleområdene får en høy andel av den totale utbyggingen. Hvorvidt dette er realistisk i boligmarkedet kan diskuteres, men eventuelle nye veg- og infrastrukturprosjekt lokalt, kan redusere reisetid og avstander og dermed gjøre skoleområder «lengre ute» - mer attraktive og tilgjengelige for framtidige innflyttere. Den største boligutbyggingen vil mest sannsynlig følge historisk utbyggingstrend med høy boligbygging i de skoleområdene som ligger lengst sør i kommunen. Strusshamn, Kleppestø, Follese, og Florvåg skoleområder vil stå for over halvparten (3 362 boliger) av det totale utbyggingspotensialet (6 640 boliger) i Boligbyggeprogrammet over. Side 28 av 72

30 5.2 Befolkningsprognose for hele kommunen Norconsults prognosebane legger seg tett opp til SSB befolkningsprognose for høy vekst (SSB- HHMH). Norconsult forventer at det totale innbyggertallet vil ligge rundt innbyggere i Dette er en økning på nesten innbyggere i perioden (18 år) eller en vekst tilsvarende en middels stor norsk kommune. Denne høye veksten bygger på forutsetningene i boligbyggeprogrammet i kapittel over. Merk at trenden i boligtypene er videreført i Norconsults prognose. Dette innebærer at eneboliger gir noe mer elever enn leiligheter på f.eks Kleppestø og Florvåg. Men det er ikke lagt inn egen «byfaktor» (dvs. justering for mindre elever utover historisk trend) for utbyggingen. Sterk befolkningsøkning genererer både økte investeringer for kommunen, og økte inntekter. Av denne årsak nå det følges nøye med på om utviklingen i folketallet og i demografisk sammensetning blir som prognostisert, for å sikre at kommunen utvikler sitt tjenestetilbud i tråd med reell utvikling. Dette gjøres ved at det regelmessig gjennomføres rullering av prognosene. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre dette hvert annet år. Side 29 av 72

31 5.3 Elevtallsprognoser I figuren over vil Norconsults prognose tilsi ca elever i grunnskolealder i Dette er en vekst på ca flere barn i skolepliktig alder i prognoseperioden. Prognosen for hele kommunen viser en samlet økning på 1700 elever (61%) på barnetrinnet og 580 elever (51%) på ungdomstrinnet. Elevtallsprognosen viser at kapasitetsutfordringen er formidabel i Askøy kommune. Utviklingen i grunnskolene sammenfaller også med økt behov for barnehageplasser (førskolebarn 1-5 år), slik at utbygging som sikrer kapasitet for førskolebarn og barn i grunnskolealder, er hovedutfordringer innenfor disse sektorene i årene som kommer. 5.3 Kommunestyrets vedtak elevtallsprognoser a. Elevtallsprognosene i Skolebruksplanen blir lagt til grunn for fremtidig skoleutbygging i Askøy kommune. b. Rullering av prognosene for elevtallsutvikling samlet og per skole må følges tett og rulleres minimum hvert 4 år. Side 30 av 72

32 6 Arealanalyse med kapasitetsvurdering Det foreligger ikke egne statlige arealkrav for skoleanlegg, slik som det f.eks. gjør for barnehagebygg. Vurdering av hvor mange elever og hvor mange ansatte den enkelte skole har plass til, er i stor grad basert på lokalt skjønn og tar i hovedsak utgangspunkt i det gamle klassedelingstallet. I dette kapitlet er elevkapasiteten i grunnskolene, vurdert etter fastsatte metoder, slik at alle skolene blir vurdert etter de samme kriteriene. Dette for å sikre en mest mulig likebehandling og lik areal- og kapasitetsvurdering. 6.1 Metoder for kapasitets- og arealvurdering av grunnskolene Beskrivelsene og vurderingene i dette kapittelet er hentet fra de mer utfyllende skolebeskrivelsene i vedlegget til denne rapporten. Vurderingen av elevkapasitet for skolene gir et anslag på hvor mange elever skolen kan ha plass til, og potensialet for økt kapasitet ved ombygging/utbygging. Beregningen legger til grunn at skolene fortsetter å benytte arealene som i dag. Det benyttes en kombinasjon av fem metoder for å beregne elevkapasiteten ved grunnskolene: 1. Kapasitet ut fra netto generelt læringsareal gjøres ved å registrere og summere læringsarealet (som elevene benytter) dvs. klasserom, grupperom, formidlingsrom, allrom, garderober, mv. Dette arealet blir dividert med 5 m 2 pr. elev tilsvarende det arealet som anbefales ved planlegging av nye grunnskoler i Norge. Askøy kommune har ikke vedtatt en egen arealnorm ved skoleutbygging. Derfor blir erfaringstall lagt til grunn. En svakhet ved denne metoden, er at den ikke tar hensyn til skoleanleggets bygningsmessige struktur. Skoler med mye gang- og trafikkareal og innvendige løsninger som er lite formålstjenlige for skolevirksomheten kommer ofte ut med lav kapasitet. 2. Kapasitet ut fra antall klasserom gjøres ved å telle klasserom, og multiplisere med antall elever i hvert klasserom. Elever på barnesteget er i hovedsak organisert i klasser og tilpasset de rammefaktorene som bygget gir. Det er i hovedsak lagt til grunn 28/30 elever som normalkapasitet i et klasserom på 60 m 2, eller ca. 2,14 m 2 /2 m 2 pr. elev i rommet. Klasserom som har en liten formålstjenlig utforming (f.eks. søyler, vinkler, fastmontert inventar, mv) bør få fratrekk i vurderingen av elevkapasitet for det enkelte rom. I kapasitetsvurderingen legger en derfor til grunn 2,14-2,3 m 2 pr. elev i klasserommet. Metoden integrerer ikke kapasiteten i spesialisert læringsareal, grupperom eller garderober - og disse blir vurdert særskilt jf. pkt. 3 under. Antall klasserom er samtidig viktig for skolens gruppestørrelse og antall klasser. 3. Kapasitet i spesialisert læringsareal beregnes ved å dividere skolens areal til spesialiserte funksjoner med erfaringstallet/arealnormen for en sammenlignbar skole. Er forholdstallet over 1 indikerer det at skolen har kapasitet til flere elever i de spesialiserte arealene enn det er i de generelle læringsarealene, og er forholdstallet lavere enn 1 indikerer det at de spesialiserte arealene ikke har kapasitet til alle elevene ved skolen. En svakhet ved denne metoden er at den ikke tar hensyn til om skolen mangler enkelte spesialiserte funksjoner, fordelingen av areal Side 31 av 72

33 mellom de ulike funksjonene eller antall elevgrupper ved skolen. Derfor må dette vurderes enkeltvis. 4. Gymsal / idrettsareal med garderober blir vurdert som egen kategori, slik at skuler med store idrettsflater ikke får en kunstig høy kapasitetsvurdering jf. pkt. 3. og Kapasitet ut fra skolens bruttoareal tar utgangspunkt i skolens samlet bygningsareal utregnet fra ytterveggene - og bregner elevkapasiteten ved å dividere bruttoarealet pr. elev fre det aktuelle erfaringstallet eller arealnormen. Metoden inkluderer idrettsareal, lager/tekniske rom, tilfluktsrom og annet ikke nyttbart areal. Bruttoarealkapasiteten sier noe om arealeffektiviteten til skoleanlegget. En svakhet ved metoden er at den ikke tar hensyn til at nye skoler har store areal til tekniske installasjoner, og at eldre skolebygg kan inkludere store ikkenyttbare areal som tilfluktsrom osv. Vurdering av klasseromskapasiteten (pkt. 2) over, vurderer hvor mange elever skolen har plass til ved 100 % utnytting av hvert enkelt klasserom. Det er viktig å peke på at en slik kapasitetsutnytting er rent teoretisk og vil aldri samsvare med faktisk elevtallsfordeling. Variasjon i elevtallet på de ulike trinnene, hensyn til pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse og kapasiteten til byggets tekniske anlegg medvirker til dette. Mange skoleanlegg kan følgelig ha et elevtall som overskrider vurdert elevkapasitet og drives med overkapasitet ved for eksempel å benytte spesialrom, auditorium, mv. til generelle læringsareal (Florvåg skole). 6.2 Samlet skolekapasitet i Askøy kommune Figur under viser samlet vurdert elevkapasitet i Askøyskolen, samt prognostisert elevtallsutikling. Det framgår at kapasiteten allerede i dag er meget godt utnyttet, og at det således vil være nødvendig å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak raskt. Etablering av Skogstunet skole vil være et viktig tiltak i så måte, men er ikke medtatt i figuren under. Side 32 av 72

34 7 Viktige moment i vurderingen av alternative skolestrukturer Askøy kommune bestemmer selv hvordan de kommunale grunnskoletjenestene skal organiseres og innrettes. Skolestruktur er et lokalpolitisk valg. Det betyr at kommunen står fritt til å prioritere skolestørrelser, skoletyper og skolested - utfra lokale hensyn.. Mens mange andre norske kommuner opplever fraflytting, eldrebølge og synkende elevtall er situasjonen på Askøy motsatt. Prognosene viser at elevtallet i Askøyskolen vil i løpet av de neste 18 årene øke med over en tredjedel av dagens elevtall - fra ca elever inneværende skoleår (2012/13) til over 6000 elever i skoleåret 2030/31. Det å sikre plass til de framtidige elevene i den kommunale grunnskolen utgjør en vesentlig utfordring for Askøy kommune. Hovedutfordringen for kapasitetsutbyggingen i Askøyskolene kan litt forenklet omtales i disse fire hovedpunktene; rett bygg / kapasitet på rett sted til rett tid til rett pris Dette kapittelet omtaler 6 hovedmomenter som bør vurderes i skolestrukturdebatten. Kapittelet er ikke uttømmende på fokusområder, men prøver å sortere i de viktigste hovedmomentene som det offentlige ordskiftet i skolestruktursaker omhandler. 1) Behovs- og kapasitetsfokus: Hvilke skoler har behov for mer plass? Hva har kommunen av skoleplasser i dag? Hvor kommer endringene og hvor kommer de store behovene? 2) Langsiktig plan- og utviklingsfokus: Hvordan tilpasse og dimensjonere grunnskoletjenestene etter samfunnsutviklingen og de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen? 3) Økonomisk fokus: Hvordan sikre en kostnadseffektiv skole og samtidig bygge nok skoleareal? 4) Organisatoriske og pedagogiske fokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir bærekraftige, robuste fag- og elevmiljø? Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Hvordan sikre en pedagogisk plattform som ivaretar kvalitet i opplæringen og som gir gode arbeidsvilkår for elever og ansatte. 5) Bygningsmessig fokus: Hvordan sikre elevene og ansatte et mest mulig likeverdig fysisk opplæringsmiljø. Hvilke skoleanlegg bør det satses på? Hvilke skoleanlegg kan og bør bør fases ut på grunnlag av pedagogisk funksjonalitet, bygningsmessig standard, mv? Side 33 av 72

35 6) Nærmiljø- og lokalsamfunnsfokus: Hvordan sikre en skolestruktur som gir tilstrekkelig nærhet og identitet til nye og gamle innbyggere i kommunen? 7.1 Behovs- og kapasitetsfokuset Prognosene viser hvordan behovene og elevtallsutviklingen melder seg for hver enkelt skole. Figuren under viser forholdet mellom vurdert skolekapasitet i eksisterende skoler og forventet elevtallsutvikling i Askøyskolene. Kommunen har behov for betydelig kapasitetsutbygging i grunnskolen - for å møte framtidig elevtallsvekst. På lang sikt bør det etableres nærmere nye skoleplasser i kommunen. Senere i planen blir det vurdert ulike tiltak for å løse denne kapasitetsutbyggingen. Kommunens totale skolekapasitet er vurdert til å være godt utnyttet allerede i inneværende skoleår (2012/13) og ligger på gult i figuren over. Om få år vil kommunen bevege seg mot «rød sektor» og få tilnærmet full utnyttelse av skolekapasiteten. Enkelte skoler har allerede store kapasitetsutfordringer og bruker f. eks spesialrom som faste klasserom. Utnytte eksisterende skolekapasitet Vurderinger rundt skolestruktur bør som hovedregel søke løsninger som optimaliserer og utnytter allerede eksisterende og bygde skoleanlegg. Ledig skolekapasitet bør fylles opp slik at hvert anlegg får det elevtallet det er bygd for. Som det går frem av figuren på forrige side, er det lite ledig skolekapasitet i grunnskolene på Askøy. Men ved enkelt skoler i prognoseperioden, kan det være noen år med elevtallsnedgang og noe ledig skolekapasitet. For å sikre en bedre elevflyt og en god utnyttelse av tilgjengelig skolekapasitet, kan kommunen justere og tilpasse skolenes inntaksområder i visse perioder for å få til en bedre elevfordeling og kapasitetsutnyttelse. Skolestruktur og tiltak drøftes nærmere i kapittel 8 i planen. Side 34 av 72

36 7.2 Langsiktig plan- og utviklingsfokus Sikre samsvar med de langsiktige utviklingslinjene i Kommuneplanen Askøy kommune bør vurdere skolestrukturen i et langsiktig utviklingsperspektiv og tilpasset kommunens areal- og transportpolitikk. Eventuelle endringer i bosettingsmønster vil også være et moment som må tas med i strukturvurderingene. Prognosene i denne planen tar utgangspunkt i befolkningsutviklingen i skoleområdene og fanger opp denne dimensjonen. Et skolebygg skal stå i mange år, og man bør regne en tidshorisont på 50 år for et skolebygg. Derfor må skolestrukturen tilpasses de langsiktige «linjene» i kommuneplanen. Næringsetablering, boligbygging, infrastruktur, kommunesenter, offentlige tjenester, mv er viktige forutsetninger ved lokalisering og valg av tomt for skoleutbygging. Disse planprinsippene må særlig vektlegges ved lokalisering og vedtak om nybygg. Det er et godt planprinsipp at tiltaksprofilen i Skolebruksplanen er avstemt med forventet samfunnsutvikling lokalt. I kapittel 1 er dette omtalt for noen sektorområder. Vei- og infrastrukturutbygging kan åpne for nye vurderinger Mange av skolene på Askøy ble etablert i ei tid hvor framkommelighet og mobilitet var utfordrende. Nye veiprosjekt lokalt på Askøy, kan gi bedre framkommelighet, kortere reisetid og tryggere skolevei for elevene. Dette kan også endre på forutsetningene i forhold til avstander mellom skolene og hvordan skolestrukturen kan og bør innrettes. På samme måte som Skolebruksplanen bør ta innover seg føringer fra andre planer i Askøy, må også resten av planverket i kommunen ta hensyn til framtidige vedtatte løsninger i denne planen. Dette kan gjelde for Trafikksikringsplanen og de framtidige behovene for nye gang- og sykkelveier mellom skoler og boområder. 7.3 Økonomisk fokus Det er en sammenheng mellom skolestørrelse og størrelsen på kostnadene. Store skoler med mange elever i klassene er rimeligere enn små skoler og færre elever fordi store skoler har flere elever å fordele kostnaden på. Det økonomiske motivet gjennom effektivisering og bedre utnyttelse av skolebudsjettet, er sammen med ønsket om å etablere større fag- og elevmiljø, ofte de viktigste enkeltårsakene til å foreslå skolestrukturendringer. Grunnskolene må også tilpasses den krevende økonomiske situasjonen for kommunen som helhet. Strukturelle grep, sammenslåinger av skoler og løsninger som gir flere elever i klassene kan gi en mer effektiv økonomisk drift av skolene. Askøy kommunes ressursfordeling til skolene er i stor grad basert på det tradisjonelle delingstallet i opplæringslova - ved at den 29 eleven i en klasse på barnetrinnet / 31 eleven på ungdomstrinnet utløser klassedeling og nye lærerressurser. Ser en på klassetallet vil ofte skoler med et klassetall rett over delingstallet ofte gi de minst «lønnsomme» skolene. Dette er ofte skoler med elever i klassene eller mindre. Delingstallet i opplæringslova er borte og det står kommunen «fritt» til velge størrelse på klassene og hvordan ressurstildelingen til skolene skal fordeles. Rådmannen og fagsjef skole vil i løpet av planperioden fremme en alternativ ressurstildelingsmodell med en profil som tar mer utgangspunkt i elevtallet enn klassetallet. Side 35 av 72

37 7.4 Organisatorisk og pedagogisk fokus Skolestørrelser og skoletyper Det er opp til kommunene selv å avgjøre hvilke skoletyper en ønsker å ha, og hvor små eller store skolene kan/bør være. Vurderingene gjøres opp mot det pedagogisk og organisatorisk tilbud kommunen ønsker å tilby i skolen, samtidig som en må vurdere kostnadene ved de ulike alternativene opp mot hverandre. Kunnskapsløftet rår kommunene i størst mulig grad å etablere fulldelte barneskoler (1-7), rene kombinertskoler 1-10 og ungdomsskoler (8-10). Skoler med elevtall under 50 elever blir vurdert som små skoler. Det eksisterer ikke en absolutt grense for hvor store skolene skal være, men når elevtallet på en skole blir høyere enn 450 (råd fra opplæringslova) bør en ha tenkt nøye igjennom om hvor store skoler en vil ha. Det sosiale miljøet på kombinerte skoler kan oppleves som noe mykere enn på rene ungdomsskoler, pga. det store aldersspennet i elevmassen. En ulempe med kombinertskoler er likevel at dersom ungdomstrinnet ikke får tilført ekstra elever, vil ungdomstrinnet ofte bli lite mens skolen samlet sett kan bli svært stor. Det oppleves ofte positivt for elevene å gå inn i et nytt sosialt miljø og et nytt læringsmiljø når de begynner på ungdomsskolen. Det er derfor viktig at det blir arbeidet med å skape nye gruppesammensetninger slik at alle elevene får oppleve et skille mellom barneskole og ungdomsskole, enten elevene går på en 1-10 skole eller på en ren ungdomsskole. Generelt kan en si at det er en fordel om ungdomstrinnet ikke blir for lite, for å sikre det faglige miljøet til de tilsatte, å utnytte lærerressursene optimalt, samt å tilby elevene et bredt sosialt og faglig miljø. På Askøy, hvor reiseavstandene er korte, burde de rene ungdomsskolene ideelt sett ikke hatt særlig mindre enn 400 elever. Hva kjennetegner en stor og hva kjennetegner en liten skole? I internasjonal sammenheng er skoler med elever en skole av middels størrelse (nedre grense er gjerne avhengig av årstrinn), mens man i Norge kaller dette for store skoler. Det er bare videregående skoler som har mer enn 1000 elever i Norge, men dette er relativt nytt, og man kan fremdeles telle på fingrene skoler av denne størrelsen. Vurderingen av skolestørrelse, og hva som er stort og hva som er lite, varierer sterkt fra land til land og region til region. Statistisk Sentralbyrås (SSB) inndeling av den offisielle statistikken etter skolestørrelse gir en pekepinn om hva som vurderes som stort eller lite i Norge. SSBs statistikk fra 2007 viser at 34,0 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 % av skolene har mellom 100 og 300 elever, mens 26,4 % av skolene har mer enn 300 elever. Tallene viser altså at det er langt vanligere med skoler under 300 elever i Norge enn med skoler over 300 elever. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store (Andrews, Duncombe and Yinger 2002 i Herczynski og Herbst 2004, Sollien 2008). Resultatene fra de internasjonale forskningsstudiene må forstås i lys av dette. Den norske forskningen om skolestørrelse har derimot ofte tatt utgangspunkt i svært mye mindre skoler (skoler med under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) i små bygder. Hvor store bør skolene være og hvilke skoletyper skal kommunen satse på i framtiden? Det er lite forskning som sier noe skolestørrelsens betydning for kvaliteten på elevenes læringsarbeid. Forskning peker gjerne på at det er andre faktorer i skolenes rammebetingelser som har større betydning for elevenes læringsarbeid. Slik at her kan man finne argumenter som Side 36 av 72

38 støtter det ene eller andre syn. Debatten om skolestørrelse handler gjerne om svært store eller svært små skoler, og er kanskje ikke helt relevant for Askøy kommune. Det er likevel en målsetting med Skolebruksplanen at Askøy kommune planlegger og utformer skoleanlegg som kan møte kommunens utfordringer med elevtallsvekst, og det må gis rom for å kunne utvikle robuste fagmiljø. 7.5 Bygningsmessig fokus Fysisk likeverdige læringsmiljø Et godt læringsmiljø må stå i fokus i tilrettelegging av nye skoleanlegg og framtidig skolestruktur. Det er mange element som er viktige for å skape en god skole, bl.a. at virksomheten skal ha gode og hensiktsmessige lokaler og areal både inne og ute, som er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Skolens uteområde er en viktig del av det fysiske læringsmiljøet. Det er ikke bare størrelsen på tomten som er avgjørende, men også hvordan uteområdet kan legges til rette for det antallet barn/elever anlegget blir planlagt for. Nærliggende areal som kan benyttes i undervisning og pauser må også tas med i vurderingen. Et viktig prinsipp i valg av skolestruktur bør være at elevene som bytter skole skal få et godt fysisk læringsmiljø på den nye skolen. Planlagte bygningsmessige tiltak bør være ferdige før elevene blir flyttet til den nye skolen. Hvilke skoleanlegg bør det satses på i framtiden? Et moment som bør vurderes i forbindelse med strukturelle endringer, er den enkeltes skoles bygningsmessige standard og beskaffenhet. Skoleanlegg som har en dårlig teknisk og bygningsmessig kvalitet kombinert med lav pedagogisk funksjonalitet bør også gis en vurdering om dette er bygninger som skal videreføres til pedagogisk virksomhet i framtiden. Denne vurderingen kobles også til økonomiske analyser ofte kan det være mer hensiktsmessig å bygge nytt framfor omfattende rehabiliteringer og ombygginger av gamle skoleanlegg. Den bygningsmessige kvaliteten på skoleanleggene på Askøy er varierende. Noe er nybygg og holder en høy bygningsmessig standard, mens andre skoler er bygget i en tid med andre krav og med et annen pedagogisk plattform. 7.6 Nærmiljøfokuset Skolene som felles samlingspunkt og identitetsbygger Skolene representerer viktige institusjoner i lokalmiljøene og er et identitetsskapende element i lokalmiljøene, slik er det også i mange av skolebygden på Askøy.. Skolen er et samlingspunkt og fysisk base for aktiviteter i nærmiljøet også utenom skoletid. Kveldsaktiviteter, 17. mai feiringer, valglokale, mv gjør at alle innbyggerne i skolekretsen har et nært forhold til «sin» skole. Mange opplever skolen i nærmiljøet som et kvalitativt godt kommunalt tilbud, uavhengig av elevtallsutviklingen Skyss, avstand og reisetid Elever har etter opplæringsloven rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig eller vanskelig. For elever i 1. klasser er skyssgrensen 2 km, mens den for klasse er 4 km. I Side 37 av 72

39 tillegg er det en grense for hvor lang gangavstand eleven kan ha fra hjemmet og til offentlig transportmiddel før eleven har krav på særskilt skyss på denne strekningen. Grensen for elever i 1. klasse er satt til 1 km, mens den for elever i klasse er 2 km. Den tidligere anbefalte totale reisetiden mellom hjem og skole for elever i grunnskolen er ikke lengre gjeldene. I merknad til Ot prp nr /1998 til 16-4 står det: «Departementet understrekar at skoleskyssen må organiserast slik at elevane får ei akseptabel reisetid. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 6-åringane slik at reisetida blir så kort som mogleg. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. Det kan til dømes ikkje leggjast til grunn at avstanden fram til offentleg kommunikasjon kan vere to kilometer for 1. klasse/førskolen og fire kilometer for dei andre klassestega. Desse skyssgrensene løyser ut skyssretten, og det må leggjast til grunn at skysstilbodet må dekkje størstedelen av totaldistansen. På den andre sida kan elevane vanlegvis ikkje krevje skyss heilt frå heimen. Det må kunne krevjast at eleven går ein rimeleg distanse fram til ein oppsamlingsplass. Kva som er rimeleg distanse, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der ein blant anna legg vekt på alderen til eleven og på trafikktryggleik og på kor framkommeleg distansen er. Ettersom det her er tale om konkrete vurderingar, legg departementet ikkje fram noka spesiell lovregulering, men legg til grunn at desse forholda må vere med når ein vurderer om retten til skyss er oppfylt.» Det er vanskelig å si hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal anbefalt reisetid én vei (inkludert gangtid, ventetid, transporttid) for elever lovregulert til 45 min. for elever på småtrinnet, 60 min. for elever på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet, men denne anbefalingen er ikke lenger styrende for kommunene. Merk at elevenes reisetid også inkluderer gang- og ventetid på transportmiddelet. De fleste elevene som er bosatt lengst fra skolene i dag har fått innvilget skyss. De fleste elever i Askøy har relativt sett kort skolevei, og mange har kort vei til flere skoler. Det er likevel ikke slik at kommunen kan sende elevene dit kommunen ønsker. Nærhetsprinsippet i opplæringsloven 8-1 første ledd (refr. kap. 2) må legges til grunn for alle forslag om endringer i skolestruktur. Forskrift om opptaksområde må holde seg innenfor en rimelig tolkning av ordlyden i loven. Ingen elever i Askøy kommune vil få reisetid som er over de anbefalt maksimale reisetidene. I Askøy er det derfor ikke først og fremst reiselengden, men heller smal og trafikkfarlig skolevei som er den største utfordringen, og da spesielt for de yngste elevene. Nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten langs den nye skoleveien bør på samme måte som bygningsmessige tilpassinger gjennomføres før elever flyttes til en annen skole. Alternativt kan gratis skyss på grunn av farlig skolevei vurderes. Side 38 av 72

40 8 Skolestruktur og tiltak Askøy kommune har 17 grunnskoler i tillegg til Skogstunet skole som er vedtatt bygget. Prognosene viser at skolene i Askøy må ha plass til elever i Hovedutfordringen er å bygge over nye elevplasser i årene fremover. I tillegg til å vurdere utviding av kapasiteten ved dagens skoler, inneholdt utkast til skolebruksplan også mulige sammenslåing av skoler til større enheter. I planen er det gjort rede for hvilke premisser som må legges til grunn for strukturendringer utover det økonomiske. Dette vil måtte utredes nærmere. Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet er veiledende i behandling av slike saker. Askøy kommune har ikke vedtatt forskrift for skolekretsgrenser. Rådmannen vil vurdere å lage en slik forskrift. Skolebruksplanen sin struktur er endret fra høringsutkastet slik at de enkelte skolenes kapasitet og prognose er omtalt områdevis. Tidligere politiske vedtak som omfatter den enkelte skole er også listet opp Område nord Område nord består av skolene Træet skule og Fauskanger skule Træet skule Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 150 elever / 7 klasser. Prognose: Træet skole kan forvente en liten elevtallsvekst i løpet av de neste årene. Træet skole kan forvente et «bunnår» ved neste skoleår (2013/14) med et samlet elevtall på 117 elever. I de første prognoseårene kan skolen forvente en mindre progressiv vekst med et elevtall rundt elever fram mot skoleåret 2024/25. Etter dette, vil det som følge av høy boligutbygging, komme en kraftig elevtallsvekst ved skolen og i løpet av de siste 7 årene av prognoseperioden, har Træet skole potensiale til å vokse med nesten 100 nye elever fra 170 elever i skoleåret 2024/25 til 268 elever i skoleåret 2030/31. På lang sikt kan skolen bli en 1,5 2 parallell barneskole. Træet barneskole har kapasitet. Politisk ønsker en å legge til rette for økt vekst i nord. Fromritoppen er det nordligste lokalsenteret på Askøy. I planforslaget innarbeides et større område til offentlig tjenesteyting i tilknytning til sentrumsområdet, med tanke på fremtidig offentlig infrastruktur som skole, idrettsanlegg og barnehage. Vurdering: Træet skole (123) foreslås opprettholdt i år, og samlokaliseres i nytt og fremtidsrettet skoleanlegg, forslagsvis etablert nord for Fromreide Eldresenter. Arealbehov 40 mål. Vedtak: Øvrige skoler prioriteres i samsvar med feltutbygging etter godkjenning av reguleringsplaner m.v. Skolen har god kapasitet. I boligfelt på Nordre Haugland forventes utbygd ca. 30 boliger i perioden. Det pågår ellers en del spredt boligbygging. Et større felt ved Fromreidtoppen er under planlegging. Side 39 av 72

41 Træet skule blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 150 elever fordelt på 7 klasser. Skolen har klasserom til 7 klasser, men mangler noe spesialisert læringsareal. Elevtallsprognosene i planen viser at Træet skole vil ha 268 elever i I høringen blir det stilt spørsmål ved om veksten i prognosen kommer for sent. Prognosene for Træet skule må derfor følges tett for å kunne forberede fremtidig elevvekst. Side 40 av 72

42 Fauskanger skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 196 elever / 7 klasser Prognose: Fauskanger barne- og ungdomsskole kan forvente stabil elevtallsutvikling innover store deler av prognoseperioden. Elevtallet forventes å være under 250 elever i de neste årene. Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinnet vil også forholde seg stabilt i hele prognoseperioden. Ungdomstrinnet vil ligge rundt 100 elever i de neste 10 årene. Trolig vil det være flere ungdomsskoleklasser på «vippen» i de første prognoseårene. På barnetrinnet vil klassestørrelsene ligge under 20 elever i store deler av prognoseperioden. Det forventes rimelig like klasse- og gruppestørrelser, noe som gir et godt utgangspunkt for den pedagogiske virksomheten. Det er satt i gang rehabilitering av Fauskanger barne- og ungdomsskole. Politisk ønsker en å legge til rette for økt vekst i nord. Fromritoppen er det nordligste lokalsenteret på Askøy. I planforslaget innarbeides et større område til offentlig tjenesteyting i tilknytning til sentrumsområdet, med tanke på fremtidig offentlig infrastruktur som skole, idrettsanlegg og barnehage. Vurdering: Fauskanger barne- og ungdomsskole rehabiliteres og videreutbygges. Vedtak: Det utarbeides kostnadsoverslag over nybygg/rehabilitering for Fauskanger barne- og ungdomsskole. Saken legges frem snarest. Skansen har et godkjent felt på boenheter, det samme gjelder Ådlandsvik. Det tilrås at skolen rehabiliteres/utbygges. Skolen må rehabiliteres/utbygges. Fauskanger barne- og ungdomsskole har ikke egen SFO-ordning. Tomteforholdene er gode. Det vil være mulig å etablere et Oppvekstsenter med opptak fra 1 16 år. Rådmannen tilrår at det utarbeides forprosjekter for utbygging/rehabilitering for. Fauskanger barne- og ungdomsskole (også en vurdering av mulighet for Oppvekstsenter) Fauskanger skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 350 elever fordelt på 7 barneskoleklasser og 6 ungdomskoleklasser. Ny skole åpner høsten 2013 og vil ha gode læringsareal for elevtallet ved skolen. Elevtallsprognosene i planen viser at skolen vil ha over 300 elever i Veksten på ungdomstrinnet kommer i hovedsak som resultat av vekst ved Træet skule. Side 41 av 72

43 Samlet vurdering område nord Skole Elevtall 2013 Maks. elevtall Prognose Fauskanger barneskole 40 Træet skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 mangle ca.80 elevplasser ved barneskolene i nordre del av Askøy kommune ved maksimal kapasitetsutnytting. Fauskanger skule åpner en ny og moderne skole i 2013, og har god kapasitet til å ta imot vekst i egen skolekrets. Træet skule vil i perioden bli for liten og vil ha behov for kapasitetsutviding. Boligfelt i nærheten av skolen er under utbygging, og det er i høringen stilt spørsmål ved om veksten vil komme tidligere enn prognosene tilsier. I utkast til skolebruksplan var sammenslåing av Træet skule og Fauskanger skule skissert som et alternativ. Dette betinget flytting av ungdomsskoleelever fra Fauskanger skole til Ravnanger ungdomsskole, noe som igjen vil medføre behov for en større utbygging av Ravnanger ungdomsskole enn først antatt. I dette planarbeidet er derfor sammenslåing av Træet skule og Fauskanger skule forkastet som strukturalternativ. I arealdelen til kommuneplanen (K-sak 110/12) er det avsatt et område for offentlig infrastruktur som skole, idrettsanlegg og barnehage på Fromritoppen. Før utviding av Træet skole må det avklares hva Askøy kommune ønsker med dette området Kommunestyrevedtak område nord i) Træet skule består og utbygges på sikt. Det utredes om utvidelse i sin helhet kan/bør skje på nåværende tomt eller om det bør etableres avdeling for småtrinn/mellomtrinn der hvor Træet barnehage i dag ligger, mens barnehagen erstattes med ny barnehage på Fromritoppen. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. Dersom det ikke er mulig å utvide eksisterende skole på eksisterende tomt sammen med barnehagen, vurderes tomten på Fromreide. ii) Fauskanger barne- og ungdomsskole består som i dag. Side 42 av 72

44 8.2. Område midt Område midt består av skolene Haugland skole, Tveit skole, Hanøy skole, Davanger skole Davanger skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 Kapasitet: 110 elever / 5 klasser. Prognose: Skolen kan i følge prognosene forvente en gradvis stigende elevtallvekst fra 74 elever inneværende skoleår (2012/13) til ca. 100 elever om 9 år. På lang sikt har skolen potensiale til å bli en fulldelt 1-7 skole, om boligutbyggingen slår til. De enkelte årstrinnene vil variere i elevstørrelser også på mellomlang sikt. Effektene fra et delvis høyt utbyggingspotensial fra boligbyggeprogrammet blir synlig f.o.m. skoleåret 2023/24 og utover. Da kan skolen forvente en høy elevtallsvekst fram mot 2031/31 og vil passere 150 elever. I planforslaget legges opp til en økt vekst i Davanger Breivikområdet. Det avsettes derfor en utvidelse av Davanger barneskole østover, som også kan romme en barnehage. K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Vurderinger: Skolene Davanger (87 elever) og Haugland (193 elever) samlokaliseres i et nytt og fremtidsrettet skoleanlegg på Haugland. Arealbehov ca. 40 mål. Vedtak: Det utredes sak vedr. skolene Davanger og Haugland. Her må også samlokaliseres sees på (jfr. ad-hoc skoles sitt forslag). Ved utarbeidelse av et slikt forslag bør det være gang og sykkelavstand til Askøy forum. Det vurderes her på en OPS-modell, hvor følgende blir lagt til grunn: Private bygger, finansierer og drifter anlegget i en viss årrekke, for så å overføre dette tilbake til Askøy kommune vederlagsfritt. Her er det godkjent ca. 15 boliger. Det er ellers meldt planer om et større felt på i planperioden. Skolen må planlegges for rehabilitering/ utbygging. Davanger skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 110 elever fordelt på 5 klasser. Elevtallet er stigende og skolen vil om få år være fulldelt og ha behov for 7 klasserom. Skolen har flere små spesialrom som midlertidig kan nyttes til klasserom mens elevtallene i klassene er lave. Kapasiteten på spesialrom vil da bli ytterligere redusert. Side 43 av 72

45 Skolen ble pusset opp og bygget ut i 2009 og framstår i dag som bra vedlikeholdt. Prognosene til skolebruksplanen viser at skolen vil øke til over 150 elever i planperioden. I høringen er det stilt spørsmål ved om prognosene treffer med tidspunkt for boligbygging, og om det er tatt tilstrekkelig høyde for type boliger som vil bli bygd. Er prognosene for lave vil Davanger skole fort måtte bygges ut for å romme 14 klasser (2 paralleller) Haugland skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Kapasitet: 230 elever /10 klasser (inkl. paviljong) Prognose: Haugland skole er inne i en periode med elevtallsnedgang. «Bunnåret» forventes å komme i skoleåret 1015/16 med 155 elever. Innover store deler av prognoseperioden vil skolen ligge mellom elever. Skolen vil passere 200 elever helt mot slutten av prognoseperioden. Også her kan skolen forvente mer jevne og like klasse- og gruppestørrelser ved skolen. Skolen vil om få år kunne ha drift i 7 klasser (fulldelt 1-7 barneskole). Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 39/11 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Haugland skole har tatt i bruk brakkeløsning for å løse skolekapasiteten. I planarbeidet er det vurdert ulike løsninger for utvidelse av eksisterende skole samt ny plassering av skolen. I planforslaget er det lagt inn en utvidelse av eksisterende skole. Området rundt Haugland eksisterende skole utvides og legges inn i arealplanen slik at det er mulig å få bygget en fremtidig 2 parallell skole. Det tas kontakt med berørte grunneiere om muligheter for kjøp av areal når dette er inntegnet i planen. Det må fremlegges et kostnadsoverslag vedrørende innløsning av areal. Planutvalget tar opp med Fylkesmannen, i første forhandlingsmøte, utvidelsen av området rundt eksisterende skole for å få klarlagt om dette kan bli godkjent. Grunnet at grunneier har meddelt kommunen at han ikke vil selge areal i Buneset, jobbes det ikke videre med dette forslaget. Godkjenner ikke Fylkesmannen utvidelsen i arealplanen, ved å varsle innsigelse, jobbes det videre med tomten ved Ravnanger Idrettspark. Vurderinger: Skolene Davanger (87 elever) og Haugland (193 elever) samlokaliseres i et nytt og fremtidsrettet skoleanlegg på Haugland. Arealbehov ca. 40 mål. Vedtak: Det utredes sak vedr. skolene Davanger og Haugland. Her må også samlokaliseres sees på (jfr. ad-hoc skoles sitt forslag). Ved utarbeidelse av et slikt forslag bør det være gang og sykkelavstand til Askøy forum. Det vurderes her på en OPS-modell, hvor følgende blir lagt til grunn: Private bygger, finansierer og drifter anlegget i en viss årrekke, for så å overføre dette tilbake til Askøy kommune vederlagsfritt. Der er planer om relativt mye utbygging i skolekretsen. Skolen får elevtallsvekst allerede før nye felt åpnes. Skolen kan ikke makte vekst fra planlagte boligområder i Kirkhaugen, Brattstien/Tjukkebusken og Ravnanger-området. Løsninger i Haugland/ Ravnanger-området må vurderes i planperioden. Side 44 av 72

46 Haugland skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 230 elever fordelt på 10 klasser. Dette medregnet arealet i paviljongene. Skolen mangler spesialrom, og paviljongene er midlertidige. Elevtallsprognosene for Haugland skolekrets viser at skolen vil ha over 200 elever i 2030 med klassetall over 28 elever. I følge prognosene vil skolen en tid fremover stabilisere seg med 7 klasser mot 10 i dag. Det vil imidlertid være mange elever i hver klasse, med liten margin opp til klassedelingstall på 28. Utbygging av Haugland skole har vært vurdert i flere år. Utfordringen er tilgang til nytt areal. Nytt bygg andre steder i området har også vært vurdert Tveit skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Kapasitet: 330 elever / 14 klasser Prognose: Tveit skole kan forvente en vekst på opp mot 100 elever i løpet av prognoseperioden om utbyggingspotensialet i skoleområdet slår inn. Skolen vil på kort- og mellomlang sikt ligge på rundt 300 elever med dagens inntaksområde. Størstedelen av veksten kommer etter skoleåret 2024/25. Om få år ser det ut til at klasse- og gruppestørrelsene ved skolen blir mer jevne og like. Skolen vil ha et elevtallsgrunnlag som tilsier 1,5 2 parallell skole. Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 96/12 K-sak 98/11 Formannskapet har vedtatt at Tveit skole skal bygges ut til en fullverdig treparallell skole. I planforslaget er det lagt inn en mindre utvidelse av skoletomten. Vedtak: Nybygg med flerbrukshall samt minimal ombygging i 1979 bygg, men med utvidelse av klasserom og administrasjonsavdeling i 2004 bygget. Kostnad: Ca. kr. 280 mill. Ved oppstart og arbeid med reguleringsplan tas det høyde for å kunne justere valgte skisseprosjekt/løsningsforslag når skolebruksplanen framlegges /behandles. Vedtak: Det iverksettes kjøp/etablering av undervisningsbrakker ved Tveit skole snarest. Midler til undervisningsbrakker ved Tveit skole innarbeides i budsjettet Det iverksettes prosjektering vedrørende utbygging av Tveit skole. Flerbrukshall må inngå i prosjektet og kostnadsrammen. Side 45 av 72

47 K-sak 25/11 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Vedtak: Det iverksettes prosjektering til en fullverdig tre parallell skole. Det må erverves areal til videreutbygging til fullverdig tre parallell skole. Det kjøpes inn brakker/moduler som må på plass ved behov. Kostnadene vedrørende innkjøp meddeles formannskapet i god tid før budsjett/ økonomiplan.for skoler som brakker/moduler monteres er dette et tydelig signal om at utbyggingen skal ha prioritet. Vurderinger: Tveit skole (236 elever) utvides til å inkludere elev-grunnlaget fra Hanøy skole (89). Vedtak: Øvrige skoler prioriteres i samsvar med feltutbygging etter godkjenning av reguleringsplaner m.v. Vurdering: Kollevågtjern og området vest for Romledalen/-haugen og mindre felt på Tveiten gir store utfordringer. Et byggetrinn 2 ved skolen vil dekke skolebehovet. Vedtak: Noe ut i planperioden vurderes følgende prosjekter: 2. byggetrinn ved Tveit skole. Tveit skole har i dag en maksimal kapasitet på 330 elever fordelt på 14 klasser. Høsten 2012 fikk skolen paviljon med 1 klasserom. Denne er ikke medreknet i Skolebruksplanen. Tveit skole er vedtatt utbygd til 3-parallell skole med plass til 550 elever. I vedtaket (K-sak 96/12) er det tatt forbehold om behandling av Skolebruksplanen. Prognosene i planen viser at elevtallet vil vokse til nesten 360 i Dette tilsvarer en 2-parallell skole. Ut over 2030 vil Tveit skole ha behov for å ta i mot over 60 elever pr. trinn, men ut fra prognosene vil det gå lang tid før det er behov for 600 elevplasser. Det blir i høringen stilt spørsmål ved prognosene for Tveit skole. I 1.klasse er det neste år meldt inn 30 elever mens det i prognosene står 28. På samme måte ligger et annen klassetrinn på vippen. Hadde Tveit skole i de økonomiske beregningene blitt dimensjonert med 2 klasser på alle trinn de første årene i perioden ville driftsbesparingene ved strukturendring blitt større ut fra de faktorene som er lagt inn i beregningsgrunnlaget (se vedlegg grunnlagstall s.24). Det er utvilsomt behov for utbygging av Tveit skole, men i samsvar med vedtaket i K-sak 96/12 må dimensjoneringen vurderes ut fra prognosene i planen. Side 46 av 72

48 Hanøy skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Kapasitet: 120 elever / 5 klasser Prognose: Hanøy skole vil få en stabil høy elevtallsvekst i løpet av de neste 8 årene fram til skoleåret 2020/21. Dette skoleåret markerer «toppåret» for skolen med et elevtall på 200 elever. Etter dette tilsier prognosene at skolen vil stabilisere seg på dette elevtallet - rundt 200 elever. Dette er en prosentvis stor vekst og skolen vil doble sitt elevtall over de åtte vekstårene. Det er byggeklare tomter gjennom allerede vedtatte reguleringsplaner i skoleområdet som gir denne veksten. I skoleåret 2014/15 markerer på mange måten starten på at store «elevkull» vil komme til skolen. 1. klassingene dette året utgjør 32 elever. Etter dette vil alle 1. klassingene ligge mellom elever for hvert år fremover i prognoseperioden. Hanøy skole er ikke dimensjonert for det elevtallet skolen etter prognosen vil få. Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Hanøy skole har kapasitet i dag. Vurderinger: Tveit skole (236 elever) utvides til å inkludere elev-grunnlaget fra Hanøy skole (89). Vedtak: Øvrige skoler prioriteres i samsvar med feltutbygging etter godkjenning av reguleringsplaner m.v. Furuneset er et regulert boligfelt med ca. 60 boenheter. Skolen har kapasitet til denne utbyggingen. Hanøy skole blir vurdert til å ha maksimal kapasitet på 120 elever fordelt på 5 klasser. Høsten 2013 har skolen 118 elever med 22 elever i 1.klasse. Skolen bruker alle rom til klasserom. Flere av klasserommene ved Hanøy skole er små. Prognosene for Hanøy skole viser en sterk vekst, og allerede skoleåret 2014/15 vil skolen få 8 klasser. Prognosene viser videre klassetall opp mot og etter hvert over klassedelingstallet på 28 elever. Det må derfor tas høyde for at Hanøy skole vil ha behov for 14 klasserom med dagens områdegrenser. Side 47 av 72

49 Veksten i Hanøy skolekrets skyldes i hovedsak utbygging av boligfelt på Furuneset som ligger på grensen til Tveit skolekrets. Flytting av elever i disse boligfeltene til Tveit skole vil avgrense elevtallsøkningen ved Hanøy skole Samlet vurdering område midt Skole Elevtall Maks. elevtall Prognose Davanger skole Haugland skole Hanøy skole Tveit skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 mangle 120 elevplasser ved skolene i midtre del av Askøy kommune ved maksimal kapasitetsutnytting. Det er mest naturlig å se Tveit/Hanøy og Haugland/Davanger i en sammenheng. Grensen mellom Tveit og Haugland kan også vurderes viss det er hensiktsmessig med tanke på kapasitetsutnytting. I planutkastet var Tveit/Hanøy/Davanger tatt med som et mulig strukturalternativ. Det samme var Erdal/Haugland. Disse alternativene er ikke tatt med videre i planarbeidet. Tveit skole er vedtatt utbygget til 3-parallell skole med plass til 600 elever. Prognosene viser at Tveit skole ikke har behov for så stor kapasitetsutvidelse frem til Hanøy skole har alt i dag kapasitetsproblemer. Skolen må enten utvides eller sees i sammenheng med kapasitetsutviding ved Tveit skole. Prognosene for Hanøy ligger på sikt rundt 28 elever på hvert trinn. Utkast til skolebruksplan har dimensjonert Hanøy skole for 200 elever/7 klasser. Ved en utbygging må det tas høyde for to klasser på hvert trinn. Vedtatt utbygging av Tveit skole til 3-parallell med plass til 600 elever vil kunne dekke den samlede veksten ved Tveit skole og Hanøy skole. Veksten i Hanøy skolekrets skyldes i hovedsak utbygging av boligfelt på Furuneset som ligger på grensen til Tveit skolekrets. Flytting av elever i disse boligfeltene til Tveit skole vil kunne avgrense elevtallsøkningen ved Hanøy skole noe. I Davanger skolekrets er det planlagt boligbygging som ut fra prognosene i utkast til skolebruksplan vil gi over 150 elever ved skolen. Dette tilsvarer klassetall på elever. I høringen er det stilt spørsmål ved om prognosene for denne kretsen er for lave. Området har også potensiale til ytterligere vekst ut over vedtatt arealplan. Elevtallsprognosene for Haugland skolekrets viser at skolen vil ha over 200 elever i 2030 med klassetall over 28. Treffer prognosene vil skolen en tid fremover stabilisere seg med 7 klasser mot 10 i dag. Det vil imidlertid være mange elever i hver klasse, med liten margin opp til klassedelingstall på 28. I en fremtidig utbygging av skolekapasitet vil skolene hver for seg ha behov for 14 klasserom (2-parallell). I beregningene som er gjort i utkast til Skolebruksplan er det ikke tatt høyde for en slik vekst. Bygging av ny skole på Ravnanger vil kunne håndtere den samlede elevtallsveksten innenfor rammene av en 3-parallell skole på 600 elever. I K-sak 73/08 ble det gjort vedtak om utredning av skolekretsene Davanger og Haugland som også skulle inneholde vurdering av samlokalisering. Vurdering av samlokalisering er ikke gjort. Kommunestyret gjorde i K- sak 39/11 vedtak om å erverve tilstrekkelig med areal for utbygging av Haugland skole på nåværende tomt. Vedtaket inneholder også et punkt om å jobbe videre med Ravnanger-alternativet viss dette ikke var mulig. Side 48 av 72

50 Kommunestyrevedtak område midt i) a. Davanger skole består. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. b. Skolen vurderes som oppvekstsenter. ii) Haugland skole består. Brakkene erstattes med permanent bygg og utearealet oppjusteres i samsvar med pkt. 3d. iii) Tveit skole bygges ut til fullverdig 2 parallellers skole, med mulighet for utvidelse til 3 parallellers når behovet tilsier det. iv) Hanøy skole bygges ut som 2 paralleller. For å imøtekomme elevveksten ved Hanøy skole settes det opp paviljonger inntil skolen er ferdig utvidet. v) Opptaksgrensen justeres til krysset mellom veien til Kollevåg som tar av fra den nye veien til Hanøy. Det vil gi god elev kapasitet og et godt skolemiljø for elevene på både Hanøy og Tveit skole Område sør Område sør består av skolene Hetlevik skole, Follese barneskole, Strusshamn skole, Kleppestø skole og Kleppe skole Hetlevik skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 160 elever/7 klasser Prognose: Hetlevik skole vil på kort sikt oppleve en liten elevtallsvekst fra rundt 100 elever inneværende skoleår (2012/13) til å stabilisere seg mellom elever på mellomlang og lang sikt. I skoleåret 2017/18 vil klasse- og gruppestørrelsene fordele seg mer likt på de enkelte årstrinn. Både Follese og Hetlevik barneskole er små og uten utvidelsesmuligheter. I planforslaget avsettes et nytt areal til offentlig tjenesteyting langs den nye veitraseen til Hetlevik, med tanke på en fremtidig skole. Vurderinger: Follese og Hetlevik har relativt bra plass i dag, og vil kunne avlaste Strusshamn i noen grad i en vekstfase. Ved elevtall på 374 i området, vil det være behov for kapasitetsøkning. Skolene Hetlevik (110 elever) og Follese (129 elever) samlokaliseres til et nytt og fremtidsrettet skoleanlegg, fortrinnsvis etablert i Skogstunet ved Follesebanen eller i Lønvarden-området i Strusshamn. Arealbehov ca. 40 mål. Vedtak: Det avsettes tomt med ca. 40 til 60 mål i forbindelse med opparbeidelse av ny vei til Hetlevik. Dette med tanke på en mulig ny skole. Det er forventet oppstart for 45 nye boenheter i Dette vil medføre økning i elevtallet. Skolen er ny og har god kapasitet for vekst. Side 49 av 72

51 Hetlevik skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 160 elever fordelt på 7 klasser. Prognosene for Hetlevik skole viser en moderat elevtalsendring i perioden som skolen har kapasitet til å håndtere Follese skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 170 elever/7 klasser (196 ved 28 pr.klasse). Prognose: Follese skole kan forvente stabil vekst innover store deler av prognoseperioden. På kort sikt vil elevtallsøkningen være moderat og beskjeden, men med en noe høyere vekst mot slutten av prognoseperioden. Skolen vil være under 200 elever helt fram til skoleåret 2023/24. Etter dette vil utløsing av stor boligutbygging gi en høy elevtallsvekst ved Follese skole. Både Follese og Hetlevik barneskole er små og uten utvidelsesmuligheter. I planforslaget avsettes et nytt areal til offentlig tjenesteyting langs den nye veitraseen til Hetlevik, med tanke på en fremtidig skole. Vurdering: Follese og Hetlevik har relativt bra plass i dag, og vil kunne avlaste Strusshamn i noen grad i en vekstfase. Ved elevtall på 374 i området, vil det være behov for kapasitetsøkning.. Skolene Hetlevik (110 elever) og Follese (129 elever) samlokaliseres til et nytt og fremtidsrettet skoleanlegg, fortrinnsvis etablert i Skogstunet ved Follesebanen eller i Lønvarden-området i Strusshamn. Arealbehov ca. 40 mål. Vedtak: Det avsettes tomt med ca. 40 til 60 mål i forbindelse med opparbeidelse av ny vei til Hetlevik. Dette med tanke på en mulig ny skole. Det er ikke registrert større utbyggingsplaner i kretsen. I kommuneplanen ligger det et større boligområde som ikke er regulert. Skolen kan være avlasting for forventet press på kapasitet i Strusshamn skolekrets. Side 50 av 72

52 Follese skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 170 elever fordelt på 7 klasser. Prognosene de nærmeste årene viser årskull på nærmere 28 elever. Alt kommende skoleår er elevtallet på 1.trinn høyere enn prognosen, noe som utløser behov for ekstra klasse. Slik vil det trolig være de kommende årene. I planen er det lagt opp til at Skogstunet skole skal ta veksten ut over 28 elever pr.trinn. Dette kan i starten løses ved å regulere skolenes opptaksområde slik at de elevene som bor øst for Follese skole går til Skogstunet skole. 28 elever i hver klasse er en teoretisk beregning, og det vil være behov for å flytte flere elever til Skogstunet skole. Mye av veksten i skolekretsen kommer fra nytt boligfelt på Nipa. Denne er lagt til slutten av perioden Strusshamn skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 13/11 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 450 elever / 18 klasser Prognose: Som for de fleste skolene sør på Askøy, får også Strusshamn skole en høy vekst av elever innover hele prognoseperioden. Skolen forventes å passere 400 elever om 7-8 år. På lang sikt tilsier prognosen at skolen har et potensiale til å bli over 530 elever eller en 2,5 3 parallell skole. Strusshamn skole har behov for større areal, og kan overta arealet der Strusshamn barnehage er i dag. Formannskapet har vedtatt at en ny stor skole skal bygges på kommunens tomt i Skogstunet. Arealet er videreført som tjenesteyting i planforslaget. Strusshamn skole har nådd sin kapasitet. Askøy kommune må se på andre områder for utvidelse av Strusshamn skole. Dette medfører at utbyggere ikke kan forvente en utbygging av feltene sine før skolekapasiteten er økt. Vurderinger: Strusshamn skole er vår største barneskole med 326 elever og 16 klasser. Skolen har også en stor SFO-ordning med ca. 120 barn. Et elevtall på 538 vil kreve kapasitet til 22 klasser og SFO. Bruk av barnehagen til skole vil kunne avhjelpe noe. Vedtak: b) Strusshamn skole vurderes utvides ved å se på mulighet for å overta dagens barnehage ved nabotomten. Barnehagen er i dag kommunalt eiet og driftes privat. Aktuelle utbyggingsområder her er Flagget, Marikoven (snart ferdig), Ytre Skarholmen og Lønvarden. Skolen er allerede i sterk vekst og vil få et elevtall opp mot 350 uten nybygging. Skolen har god kapasitet, og vil kunne ta et elevtall på ca Follese skole kan eventuelt avlaste noe. Side 51 av 72

53 Strusshamn skole blir i utkast til Skolebruksplan vurdert til å ha maksimal kapasitet på 450 elever fordelt på 18 klasser. Dette er medregnet 3 klasserom og SFO i det gamle bygget. I følge miljørettet helsevern har dette bygget behov for større vedlikehold p.g.a. fuktskader. Det bør derfor vurderes å fase dette bygget ut som undervisningsbygg. Prognosene i planen viser at elevtallet i skolekretsen vil øke til 530 i Elevtall over 56 pr. trinn er i prognosene lagt til Skogstunet skole. 56 elever i på hvert trinn er en teoretisk beregning, og det vil være behov for å flytte flere elever til Skogstunet skole. Mye av veksten i skolekretsen kommer fra nytt boligfelt på Lønvarden som naturlig vil høre til Skogstunet skole Kleppestø barneskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 350 elever / 14 klasser Prognose: Inneværende skoleår (2012/13) markerer på mange måter starten på en sammenhengende og progressiv elevtallsvekst ved skolen. Skolen har i dag rett over 300 elever. Store utbyggingsprosjekt og høy innflytting av barnerike familier, tilsier at skolen vil vokse til elever på lang sikt eller gi grunnlag for en 3 parallell barneskole med 21 klasser. Utbyggingsprosjektene på Stongafjellet gir mange elever i dette skoleområdet. Kleppestø barneskole kan bygges ut mot øst. Det avsettes et areal sør for skolen for å sikre større uteområde i tilknytning til skolen. Arealet er del av en større grønnstruktur som er vist som hensynssone grønnstruktur i plankartet. Vurderinger: Denne sonen vil etter prognosene få svær elevtallsvekst. Kleppestø barneskole og Kleppe skole vil vokse med 498 elever og 20 klasser. Det er viktig at avsatte skoletomter beholdes (Stongafjellet m.v.) og utvides. Skolen har stabilt elevtall på ca I en periode i starten av utbyggingen, skal elever fra Stongafjellet gå ved skolen. Elevtallet vil da komme opp mot 400. Det forventes noe fortetting og utbygging av mindre områder i kretsen. Side 52 av 72

54 Kleppestø barneskole blir i skolebruksplanen vurdert til å ha maksimal kapasitet på 350 elever fordelt på 14 klasser. Skolen har 14 klasserom, begrenset areal til spesialrom, og deler av SFO er lokalisert i eget bygg i nærheten av skolen. Elevtallet ved skolen må derfor avgrenses, eller det må bygges ut. Skolen har høsten ordinære klasser i tillegg til innføringsklasse. Det er tre klasser i 1.klasse. Det vil trolig bli tre klasser på hvert nytt trinn frem til Skogstunet skole vil avlaste i Frem til da er det behov for midlertidige paviljonger ved skolen. Elevtall ut over 28 pr. klasse skal ut fra beregningene i skolebruksplanen gå til Skogstunet skole. For å avlaste Kleppestø barneskole kan det være aktuelt å flytte alle elever fra Stongafjellet til Skogstunet skole når den står ferdig. Når Skogstunet fylles kan det bli aktuelt å bygge ut Kleppestø barneskole for å ta unna ytterligere elevtallsvekst Kleppe skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 450 elever / 17 klasser Prognose: Kleppe skole kan forvente en delvis stabil elevtallsutvikling innover hele prognoseperioden. Skolen vil i enkelte skoleår passere 400 elever, men skolen vil for det meste ligge mellom elever. Utfra gruppe- og klassestørrelsene vil skolen i flere år kunne oppleve 3 klasser på enkelte årstrinn. Det er klasser på «vippen» som kan gi de største kapasitetsutfordringene for Kleppe skole på mellomlang og lang sikt. Kleppe barneskole står foran en sterk økning i elevtallet. Skolen har utvidelsesmuligheter på et fremtidig offentlig areal sør for skolen. Vurderinger: Denne sonen vil, etter prognosene få svær elevtallsvekst. Kleppestø barneskole og Kleppe skole vil vokse med 498 elever og 20 klasser. Det er viktig at avsatte skoletomter beholdes (Stongafjellet m.v.) og utvides. Vedtak: Det utredes arealbehov for Kleppe skole i fremtiden. Området sees på i sin helhet for å kunne gi dagens barnehage tilbakemelding i forhold til utbygging av eksisterende barnehage eller nybygg, samt Askøy produkter. Krokåsfeltet vil få utbygd ca. 70 boenheter i perioden. Det kan ellers skje en fortetting og utbygging av mindre felt. Barn som bor i kretsen vil allerede i dag gi ca. 350 elever. Den nyutbygde skolen blir effektivt utnyttet fra 1. dag. Side 53 av 72

55 Kleppe skole blir i skolebruksplanen vurdert til å ha maksimal kapasitet på 450 elever fordelt på 17 klasser. Skolen har 17 klasserom og begrenset areal til spesialrom. Elevtallsprognosene i skolebruksplanen viser at skolen vil ha opp mot 400 elever i planperioden. Ut i perioden blir det nærmere 60 elever pr. trinn noe som gir 3 klasser ved delingstall på 28. Skolen har ikke plass til 3 paralleller på alle trinn. Elevtallet kan reduseres ved å regulere inntaksgrensene mot Skogstunet skole og Kleppestø barneskole. Ut i perioden kan det også være aktuelt å bygge ut Kleppe skole til 3 parallell for å ta unna ytterligere elevtallsvekst når Skogstunet er full Skogstunet skole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 800? Prognose: Nesten 500 elever i perioden. Dette er overskuddet fra Follese, Strusshamn og Kleppestø når disse er oppfylt med 28 i hver klasse. Det vil være naturlig å utjevne elevtallet noe. Skogstunet ikke omtalt Stongafjellet: Dette feltet er planlagt for boenheter. Et felt av denne størrelse kan få elevtall opp mot 400. Det skal bygges barnehage og skole i området. Et eget Oppvekstsenter som samler barn/elever fra området, vil være trygt og kostnadseffektivt (unngår skoleskyss). Side 54 av 72

56 Askøy kommunestyre vedtok våren 2012 (K 60/12) bygging av nye Skogstunet skole. I vedtaket er skolen dimensjonert til 800 elever. Det er ikke sagt noe om hvilke elever som skal gå på den nye skolen, men hovedargumentet for bygging er å ta unna veksten i store nye boligfelt på Stongafjellet, Lønvarden og Nipa. Det er mange som har uttalt at de oppfatter en skole med 800 elever som stor. Referansegruppa til Skogstunet har i sitt arbeid lagt til grunn at dette skal være en 1-10 skole med ca.80 elever på hvert trinn. Uten ungdomsskoletrinn vil 1-7 utgjøre 560 elever tilsvarende 3 paralleller på hvert trinn. Et mulig ungdomstrinn ved Skogstunet er omtalt i egen del. I prognosene er elevtall ut over maksimal kapasitet ved Kleppestø barneskole, Strusshamn skole og Follese skole lagt til Skogstunet skole. Dette er en teoretisk beregning og disse skolene må avlastes ytterligere. Det vil være naturlig å la alle elevene fra Stongafjellet gå til Skogstunet for å avlaste Kleppestø barneskole. Opptaksgrensen til Kleppe skole kan også vurderes Samlet vurdering område sør Skole Elevtall 2013 Maks elevtall Prognose 2030 Hetlevik skole Follese skole Strusshamn skole Kleppestø barneskole Kleppe skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 være behov for nesten 2000 barneskoleplasser i område sør. Dette er 400 mer enn maks. kapasitet vi har i dag. For Follese, Strusshamn og Kleppestø er underskuddet nærmere 500 elevplasser. Skolene sør i Askøy kommune ligger tett, og skolenes opptaksområder må derfor sees i sammenheng for å utnytte kapasiteten best mulig. Bygging av Skogstunet skole som 3-paralleller/600 elever vil gi tilstrekkelig kapasiteten i planperioden. (I tillegg kommer evt. ungdomstrinn som samlet sett kan gi 800 elever). I skolebruksplanen er det lagt opp til at Skogstunet skole skal ta elever fra Kleppestø barneskole ut over 56 elever på hvert trinn (to fulle klasser). Kleppestø barneskole bør avlastes mer enn dette, og det kan i 2017 være naturlig å flytte alle elever fra Stongafjellet til den nye skolen. Side 55 av 72

57 Ved Follese skole er elever ut over 28 pr. trinn lagt til Skogstunet skole. Utkast til skolebruksplan har også alternativ der alle elever ved Follese flyttes til Skogstunet skole. Dette vil fylle opp den nye skolen og samlet sett gi driftsøkonomisk gevinst. Det er også et sterkt ønske å beholde skolen som et nærmiljøanlegg. Dette må være vesentlig i en nærmere utredning i saken. Rådmannen ønsker også å tilsvarende utrede om elevene fra Strusshamn skole kan flyttes til Skogstunet. Strusshamn skole kan eventuelt gjøres om til ungdomsskole. Mot slutten av planperioden vil Skogstunet skole fylles. Det kan da være aktuelt å bygge ny skole på avsatt tomt på Nipa for de ca.400 elevene som hører til Hetlevik og Follese krets. Alternativt kan Kleppestø barneskole bygges ut for å ta i mot elever fra Stongafjellet. Kleppe skole kan også ta nordlige del av Lønvarden. Dette må utredes nærmere Kommunestyrevedtak område sør i) Skogstunet skole bygges som 3 parallellers barneskole. Spesialenhet legges til denne skolen. Det planlegges for utvidelse til 4 parallellers skole dersom elevtallsutviklingen tilsier det. Strusshamn skole flyttes til Skogstunet. Strusshamn skole vurderes og utredes som en fremtidig ungdomsskole. ii) Follese og Hetlevik skoler består som i dag inntil videre. Når elevtallsutviklingen tilsier det og ny vei til Hetlevik er etablert, vurderes det ny skole for elevene i Follese og Hetlevik krets på avsatt skoletomt. iii) Kleppestø barneskole består. Fra høsten 2014 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen inntil Skogstunet skole er ferdig. Skolekapasitet i Kleppestø og Skogstunet skolekretser (Strusshamn) sees i sammenheng og utredes nærmere. Kapasitetsutviding planlegges når elevtallsutviklingen tilsier det. iv) Kleppe skole består som i dag. Side 56 av 72

58 8.2. Område øst Område øst består av skolekretsene Hop skole, Erdal barneskole og Florvåg barneskole Hop barneskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-styret sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole Kapasitet: 350 elever / 13 klasser Prognose: Hop skole kan også forvente en stabil årlig elevtallsvekst på kort og mellomlang sikt. Skolen kan vokse fra ca. 200 elever i inneværende skoleår (2012/13) til ca. 300 elever om 11 år, i skoleåret 2023/24. Skolen vil vokse med ca. 10 elever i året i de neste årene. I løpet av de neste seks årene vil skolen vokse med 50 elever til 255 elever i skoleåret 2018/19. Hop barneskole er nylig utbygget, og har for tiden god kapasitet. Utbyggingen har redusert uteområdene, og i planforslaget avsettes derfor et areal for å sikre skolen større uteareal. Vurdering: Prognosene tilsier at Ask skolekrets vil ha 284 elever i 1. 7 klassetrinn i Dette vil sannsynligvis føre til 2 klasser på hvert trinn. I tillegg må skolen dekke SFO-ordning. Hop skole vil ha kapasitet til å møte forventet vekst fram til Skoleområdet vil få en samlet vekst på 4 klasser. Vedtak: (vedtatt utbygd ) Her nevnes 3 utbyggingsområder: Mindeeiendommen, Troyeeiendommen og boligområde ved Sæterstølen. I tillegg forventes noe spredt utbygging. Hop skole har 1. prioritet for utbygging. Etter denne utbygging, vil skolen ha kapasitet for elevtallsvekst. Skoleområdet er relativt lite. Utbygging er vedtatt. Det forventes noe elevtallsøkning. Vedtak: Hop skole bygges ut i h.h.t. vedtatt prioriteringsliste I utkast til skolebruksplan blir Hop skole vurdert til å ha maksimal kapasitet på 350 elever fordelt på 13 klasser. Skolen har 13 klasserom og begrenset areal til spesialrom. Skolen mangler derfor ett klasserom for å kunne ha 2 paralleller på hvert trinn. Elevtallsprognosen til skolebruksplanen viser at skolen vil ha 319 elever i Skolen vil gradvis få 2 klasser pr. trinn, men det vil være relativt få elever i hver klasse. Side 57 av 72

59 Erdal barneskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-styret sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole Kapasitet: 350 elever / 14 klasser Prognose: Erdal barneskole kan forvente en delvis høy progressiv vekst tidlig i prognoseperioden og skolen vil ligge rundt ca. 400 elever etter skoleåret 2017/18. I enkelte skoleår, kan Erdal barneskole få 3 delte klasser, om en legger til grunn «gammelt» delingstall. Erdal barneskole har ikke kapasitet til økt vekst. Dagens skole er omgitt av boligområder, og lar seg vanskelig utvide. Erdal ungdomsskole har årlig kapasitet, men skolen kan utvides med tilbygg mot øst innenfor arealet avsatt til tjenesteyting. På grunn av det knappe arealet er det er viktig at det offentlige arealet forbeholdes skoleutbygging, og ikke disponeres til andre formål, som for eksempel idrettsanlegg. Vurdering: Det må sikres tilleggsareal for fremtidig utbygging av Erdal ungdomsskole (285) og Erdal barneskole (319). Vedtak: Øvrige skoler prioriteres i samsvar med feltutbygging etter godkjenning av reguleringsplaner m.v. Vurdering: Skolen er nå fullt oppdatert og vil kunne ta opp mot 400 elever. Dette er mange barn i forhold til utearealer m.v. Skolen har nå god kapasitet, og vil kunne møte feltutbygging ved Rindane og noe fortetting av boligmassen. I utkast til skolebruksplan blir Erdal barneskole vurdert til å ha maksimal kapasitet på 350 elever fordelt på 14 klasser. Skolen har 15 klasserom og begrenset areal til spesialrom. Elevtallsprognosen til skolebruksplanen viser at skolen vil ha 428 elever i Fra 2013 vil skolen gradvis få 3 klasser pr. trinn og det vil være behov for utbygging for å møte elevtallsveksten i området. Nytt bygg på ny tomt bør utredes. Side 58 av 72

60 Florvåg barneskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 43/12 K-sak 5/11 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole Kapasitet: 150 elever / 6 klasser. Prognoser: Florvåg skole kan på kort sikt og frem mot skoleåret 2016/17 forvente stabile elevtall mellom elever. Etter dette vil skolen få en høy årlig vekst innover hele prognoseperioden med en vekst på mellom elever hvert år - og skolen vil få et elevtallsgrunnlag som tilsier 2 2,5 parallell skole fram mot skoleåret 2030/31. Som det går frem av areal- og kapasitetsanalysen i neste kapittel, er Florvåg skole, kanskje blant de skolene med størst behov for kapasitetsutvidelser. Skolen forventes å passere 400 elever i de siste to årene av prognoseperioden, tilsvarende en 2-parallellers barneskole. Det synes ikke nødvendig å bygge ut Florvåg skole ut over dette. I planarbeidet har en vurdert ulike alternativ for ny skoletomt i området, men har konkludert med at dagens skoleområde må utvides. I planforslaget legges det inn en utvidelse, som medfører at boligområde med eksisterende eneboliger gjøres om til areal for offentlig tjenesteyting. Det er igangsatt regulering av området. 1. Florvåg skole bygges ut med ny bygningsmasse for 3-parallell skole. Ombygging av eksisterende skolebygning begrenses til det som er nødvendig for å gjøre den funksjonell til bruk for 2-parallell. 2. Arbeidet med spesialisert enhet ses i sammenheng med videre skoleutbygging i Askøy, gis høy prioritet og legges frem for politisk behandling før desember Kostnadsrammen på kr. 180 mill. godkjennes. Manglende finansiering (kr. 40 mill.) innarbeides i økonomiplanen for Arbeidet med utarbeiding av reguleringsplan og prosjektering av ny Florvåg barneskole igangsettes snarest 2. Prosjektet skal innbefatte en egen avdeling for svært resurskrevende elever. Vurderinger: Florvåg skole (161) utbygges for 225 nye elever når utbygging av Florvågøy realiseres. Utbygging forutsetter innløsning av bebygde eiendommer øst for skolen. Florvåg skole har i dag 164 elever med 7 klasser. De har 71 barn i SFO. SFO-avdelingen er svært trang. Et elevtall på 368 vil kreve en skole med plass til 15 klasser og SFO-kapasitet til å dekke etterspørsel. Skolen vil få en vekst på samlet 8 klasser. Vedtak: Det utredes sak vedr. muligheter for å kunne videreutvikle Florvåg barneskole med kapasitet opp mot 450 elever. Vurdering: Florvågbygden får ny barnehage. Skolen vil sannsynligvis måtte utbygges til 2 paralleller (over 28 elever pr. årskull). Vedtak:... Noe ut i planperioden vurderes følgende prosjekter: - 2. byggetrinn ved Florvåg skole Side 59 av 72

61 I utkast til skolebruksplan blir Florvåg skole vurdert til å ha maksimal kapasitet på 150 elever fordelt på 6 klasser. Det er stort behov for utbygging og planer er under utarbeiding. Elevtallsprognosen til skolebruksplanen viser at skolen vil ha 417 elever i Det er vedtatt utbygging av 3 paralleller. Det bør likevel vurderes å bygge 2 paralleller for 400 elever og se kapasitetsutvidelse i sammenheng med Erdal barneskole Samlet vurdering øst Skole Elevtall 2013 Maks. elevtall Prognose 2030 Erdal barneskole Florvåg skole Hop skole Sum I følge prognosene vil det i 2030 mangle over 200 barneskoleplasser i område øst ved maksimal kapasitetsutnytting. Florvåg skole ble først vedtatt utbygd som 350-skole (2-paralleller) (jf. K-sak 5/11). Vedtaket ble senere endret til 600-skole (3-paralleller) (jf. K-sak 43/12). Bakgrunnen for endringen var melding til UOL og UTM februar 2012 med bekymring for at 2-p i fremtiden ville bli for liten. Prognosene i Skolebruksplanen viser at Florvåg skole mot slutten av perioden vil fylle en 2-parallell skole. I saksutredningen (K-sak 43/12) blir det lagt opp til at skolen skal bygges om til 3-parallell når elevtallet tilsier det. Med prognosene vi nå har vil vi trolig i lang tid ha mye ubenyttet bygningsmasse, og det vil ta lang tid før eventuell ombygging vil skje. I 2013 skal reguleringsplanen for området rundt Florvåg skole sluttføres. Uteområdet til skolen er for lite, selv med en avgrenset utbygging. En større utbygging vil medføre behov for ekspropriasjon av flere naboeiendommer. En 2-parallell skole med plass til 400 elever bør derfor revurderes samtidig som en ser på muligheten til å justere opptaksgrensen mellom Florvåg og Erdal barneskole. Erdal barneskole har elevtall på 60+ elever pr. nytt trinn de neste årene. Dette vil utløse behov for tre klasser på hvert trinn. Det er ikke plass til utbygging på eksisterende tomt. Skal skolen ha plass til fremtidige elever innenfor egen skolekrets må det bygges nytt skoleanlegg på en ny tomt. I høringsutkastet til skolebruksplan var samlokalisering av Erdal barneskole og Haugland skole et alternativ. Dette er ikke vurdert som alternativ i det videre arbeidet. Hop skole ble utbygd i 2008 og har i dag god plass til alle elevene i skolekretsen. Elevtallet vil stige jevnt, men skolen vil ha plass til elevtallsveksten i perioden. Uteområdet må utvides, noe det er tatt høyde for i arealplanen. Avstanden mellom Hop skole og Florvåg skole er 7,3 km. Grensene mellom skolene bør være elastiske for å utnytte kapasiteten optimalt. Nye felt på Strømsnes og Bøvågen ligger på dagens skolegrenser. Ved å bygge Florvåg skole som 400 skole og Nye Erdal skole som 600 skole, vil kapasitetsbehovet ut over 2030 trolig være dekket. Tomt ved Erdal ungdomsskole kan vurderes til skoleformål. Side 60 av 72

62 Kommunestyrevedtak område øst i) Florvåg skole bygges som 2-parallellers barneskole, med mulighet for utvidelse til 3 paralleller. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen. ii) Erdal skole består inntil videre som i dag. Fra høsten 2013 etableres det midlertidige paviljonger ved skolen. Det settes i gang arbeid med å finne en ny tomt i Erdals området for bygging av en 3 parallell skole. Området rundt Erdal ungdomsskole vurderes. iii) Hop skole består som i dag Ungdomsskoler Kleppestø ungdomsskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 360 elever / 12 klasser Prognoser: Kleppestø ungdomsskole kan forvente kraftig elevtallsøkning etter neste skoleår (2013/14). Da vil skolen vokse sammenhengende fram til skoleåret 2022/23/24 og ligge rundt elever. I løpet av de siste 4 årene av kan det - om boligutbyggingen i byggeprogrammet slår inn forventes en økning til over 750 elever i dette inntaksområdet. «Nye» Kleppestø ungdomsskole vil åpne i løpet av Skolen er bygd for å ta imot 630 elever noe som først blir et dimensjonerende elevtall i skoleåret 2022/23 eller om 10 år. I mellomtiden bør ledig kapasitet ved denne ungdomsskolen utnyttes, ved at kommunen gjøre midlertidige kretsgrensejusteringer. Erdal ungdomsskole vil mangle kapasitet i årene fremover. Her kan det derfor vurderes om for eksempel ungdomsskoleelevene ved Florvåg skole, kan overføres til Kleppestø ungdomsskole. Kleppestø ungdomsskole er under rehabilitering og utbygging. Vurdering: Kleppestø ungdomsskole (351) rehabiliteres og videreutbygges til en elevkapasitet på Vedtak: Kleppestø ungdomsskole rehabiliteres og bygges ut. Det sees på om mulig senter for voksenopplæring. Det bør legge til rette for et naturlig fysisk skille mellom voksenopplæringen og ungdomsskoleelever. Skolen bør få kapasitet til å ta imot ca. 450 elever. Den må rehabiliteres og få en moderat utbygging. Rådmannen tilrår at det utarbeides forprosjekter for utbygging/rehabilitering for : - Kleppestø og ungdomsskole Side 61 av 72

63 Kleppestø ungdomsskole vil i 2014 stå ferdig utbygd til å ta imot 630 elever fordelt i 21 klasser og elever fra Hetlevik, Follese, Strusshamn, Kleppe og Kleppestø barneskoler. Ut i perioden vil skolen fylles, og det vil bli behov for ytterligere utbygging eller avlasting. Kleppestø ungdomsskole bruker Askøyhallen til kroppsøving. Når elevtallet nå øker kraftig vil det være nødvending å utvide kapasiteten ved idrettsanlegget Erdal ungdomsskole Høringsutkast skolebruksplan 2012 Arealdel til kommunedelplan K-sak 110/12 K-sak 73/08 (Ad-hoc utvalget) Kommunedelplan skole K-sak 47/06 Kapasitet: 300 elever / 9 klasser Prognose: Erdal ungdomsskole kan forvente stabile elevtall fram mot skoleåret 2019/20. Etter dette vil skolen på lang sikt ha et elevgrunnlag som tilsier et elevtall mellom elever eller en 5 parallell ungdomsskole. Erdal ungdomsskole har dårlig kapasitet, men skolen kan utvides med tlbygg mot øst innenfor arealet avsatt til tjenesteyting. På grunn av det knappe arealet er det er viktig at det offentlige arealet forbeholdes skoleutbygging, og ikke disponeres til andre formål, som for eksempel idrettsanlegg. Vurdering: Det må sikres tilleggsareal for fremtidig utbygging av Erdal ungdomsskole (285) og Erdal barneskole (319). Anlegget har kapasitet til ca. 300 elever. Skolen må utnyttes best mulig. Det kan fortsatt bli aktuelt å styre elevene til den skolen som har plass. Skolen er bygget for fremtiden, og planlagt for vekst, og kan enkelt utvides om akutte behov oppstår. Side 62 av 72