ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET"

Transkript

1 2015 Jæren vannområde Frivillige tiltak i landbruket Olaf Gjedrem og Olav Husveg Januar 2016 For reinare vassdrag på Jæren ÅRSMELDING FOR "FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET" Eit prosjekt under Jæren vannområde i samarbeid med Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland Fylkeskommune og kommunane; Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Siste år i denne arbeidsperioden... 3 Regional plan for vannforvaltning... 3 Organisering... 3 Økonomi... 4 miljøavtaler... 5 Studietur til Finland... 8 Miljøvennleg gjødselspreiing... 8 PUNKTUTSLEPP... 9 Organisk fosfor... 9 REINSEPARKAR og tiltak MOT jordtap...10 Seminar om reint vatn i jordbruksområde...10 Spesielle vassdrag Saltekanalen og Håelva...10 VASSPEST BJOVATN...11 BEKKELAG...11 Aksjon Vatsvassdrag...12 SAMARBEID MED Avløpsgruppa og MILJØ- OG LANDBRUKSAVDELINGA hjå fylkesmannen...13 Resultat...14 Foto framside: Studietur til Finland, Monica Dahlmo, 2

3 BAKGRUNN SISTE ÅR I DENNE ARBEIDSPERIODEN Våren 2010 vedtok partane bak prosjektet Frivillige tiltak i landbruket å forlenge prosjektperioden med 3 år, frå 1. mai Det visast til oppsummeringsrapport for Hausten 2013 godkjende alle partane at prosjektet blei forlenga i 2 år fram til utgangen av Prosjektleiarane har hatt 60 % stillingar, og har vore tilsett i Rogaland landbruksselskap. Hausten 2015 blei det klart at alle medlemskommunane ønskja å utvide prosjektperioden. Olav Husveg og Olaf Gjedrem er no pensjonistar, men har tatt på seg to år til i Rogaland landbruksselskap. Bak prosjektet står framleis dei 8 kommunane Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg. I tillegg er Fylkesmannen si landbruksavdeling og Rogaland fylkeskommune med Me er glade for at det er etablert eit godt samarbeid med bondeorganisasjonane, Fylkesmannen si landbruksavdeling og miljøavdeling, fylkeskommunen, alle deltakarkommunane med sine landbruksavdelingar og landbruksrådgjevinga på Jæren. REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING Regional plan for vannforvaltning blei i 2015 vedtatt av fylkestinget i Rogaland. Planen er sendt Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Frivillige tiltak i landbruket er i tråd med prioriteringane i regionalplanen, og er eit sentralt prosjekt for å følgje opp tiltak i landbruket. Meir å lese om dette på Me får kopi av møtepapira som angår Jæren vannområde, og deltek på fellesmøta med arbeidsgruppa og vannområdeutvalet. ORGANISERING Prosjektet er eit prosjekt under Jæren vannområde. Det er valt ei styringsgruppe med representantar frå oppdragsgjevarane. I 2015 har samansetninga av gruppa vore slik: Hadle Nevøy, Fylkesmannen i Rogaland (leiar) Ragnvald Gramstad, Norsk landbruksrådgiving Rogaland Sonja Herikstad Skårland, Rogaland bondelag Gudrun Kristensen, Gjesdal kommune 3

4 Arve Fløysvik, Sandnes kommune Monica Dahlmo, Fylkesmannen i Rogaland Jon Lund, leiar i vannområde Jæren. Vara Henry Tendenes Jæren vannområde ved Elin Valand har vore sekretariat for prosjektet. Hausten 2015 overtok Karen Beate Grimstad sekretariatfunksjonen etter Elin Valand. Styringsgruppa har hatt 2 ordinære møte, og eit ekstraordinært møte i ØKONOMI Rogaland Landbruksselskap er prosjektorganisasjon, og rekneskapet blir ført av Wenche Knudsen, Fylkesmannen i Rogaland. Tabellen under syner økonomien for Time kommune og Hå kommune bidrar med gratis kontorplass til prosjektleiarane, og det sett me stor pris på. Budsjett Regnskap Administrative utgifter inkl lønn (2 prosjektleiarar i 60 % stilling) Utgifter til møter/arrangement Støtte innbetalt av kommunane Støtte innbetalt av Rogaland fylkeskommune Støtte innbetalt av Fylkesmannen 1. delbetaling* Balanse Eige per Eige per * Utestående løyving på kr frå Fylkesmannen er ikkje utbetalt. Prosjektet har per kr disponibelt. 4

5 AKTIVITETAR I PROSJEKTET MILJØAVTALER I 2015 kunne bønder i nedslagsfeltet til 5 ulike vassdrag i Sør-Rogaland vere med på Miljøavtaler. Ein miljøavtale er ein avtale mellom landbruksforvaltninga og bøndene om gjødsling, ugjødsla randsoner og gjødselprøvetaking. Underteikna avtale gir rett til å søkje om tilskot frå Regionalt miljøprogram. Me har saman med kommunane hatt ansvaret for kontakten med bøndene i nedslagsfelta. Me besøker enkeltpersonar, held nabomøte og informasjonsmøte på kveldstid. Informasjonsmøta på kveldstid har blitt kombinert med informasjon frå NLR Rogaland om gjødsling og gjødseltypar. Me opplever at det krev ein god del oppfølging og motivasjonsarbeid i starten med Miljøavtalar. Det har til no ikkje vore tilstrekkeleg å berre sende ut skriftleg informasjon til dei aktuelle bøndene. Omtale av dei ulike områda: Tverråna i Time og Hå. Tverråna er eit av sidevassdraga til Håelva. Den er registrert med moderat økologisk tilstand. Håelva er eit av vassdraga som er verna. Følgjande påverknader er registrert i vann-nett: 5

6 Avrenning frå fulldyrka mark middels påverknadsgrad. Avløp frå spreidd busetnad- middels påverknadsgrad Fysisk påverknad: Nedre del av Tverråna er kanalisert og senka. Me har hatt om lag 10 nabomøte med 3-7 personer på kvart møte, samtnokre møte med enkeltbønder (for dei som ikkje kunne vere med på nabomøta). Me har ikkje vore på synfaring på alle gardsbruka. Varhaugselvene. Nordre og Søndre varhaugsåna (Nordre i grønt og Søndre i blått) Begge elvene ligg i Hå kommune i eit svært sentralt landbruksområde, og er lakseførande. Søndre varhaugselv er registert med dårlig økologisk miljøtilstand, og Nordre Varhaugselv med moderat økologisk miljøtilstand. I nedslagsfeltet er det hovudsakleg grasproduksjon. Diffus næringsavrenning frå jordbruket er ein viktig kjelde til at vasskvaliten ikkje er god nok. Jæren vannområde har finansiert tiltaksovervåking. Timebekken. Timebekken ligg i Time kommune, og er eit avgrensa nedslagsfelt der vatnet renn ned i Frøylandsvatnet. Området er eit JOVA 1 - felt, og vassdraget blei valt ut då 1 JOVA står for jord- og vannovervåkning i jordbruket, og er eit nasjonalt overvåkningsprogram som blir administrert av Bioforsk jord og miljø 6

7 vasskvaliteten og jordbruksdrifta i mange år er godt dokumentert. Bioforsk jord og miljø som er ansvarleg for JOVA- overvakninga blei førespurt før området blei valt ut til miljøavtaleområde. Det er hovudsakleg grasproduksjon i nedslagsfeltet. Hålandsvatnet. Hålandsvatnet ligg i Stavanger og Randaberg kommune, og ligg i eit sentralt friluftsområde. Hålandsvatnet har gjennom mange år vore plaga med oppblomstring av giftige alger, og er klassifisert med dårlig økologisk miljøtilstand. I nedslagsfeltet er det omfattande grønsaksproduksjon, potet og korn. Problematikken er her hovudsakleg knytt til erosjon og tap av jord. Såleis skil området seg ut frå dei andre miljøavtaleområda. Me følgjer opp enkeltbønder i nedslagsfeltet for å følgje opp etablerte fangdammar, og for å motivere til å byggje nye. Skas Heigre Skas Heigre er ein del av Figgjovassdraget og nedslagsfeltet ligg i kommunane Sandnes, Klepp og Time. Det er eit kunstig drenert område der Skasvatnet låg tidlegare. Området er etter vassdirektivet definert som ein sterkt modifisert vassførekomst med mål om godt økologisk potensiale i staden for god økologisk vasstilstand. Skas Heigre var pilotområde for miljøavtalar i jordbruket, og starta i 7

8 2010 som ei treårig satsing I 2011 og fram til mai 2013 blei prøvetakinga av vatnet finansiert regionalt var siste år med miljøavtalar i Skas Heigre. STUDIETUR TIL FINLAND Forsøk på forskingsstasjonen Jokoinen med å tilsette jernsulfat for å felle ut fosfor i vatn. Foto: Monica Dahlmo I august arrangerte me studietur til Finland for å lære om korleis dei har innført vanndirektivet, og for å sjå nokre av tiltaka dei gjer mot næringsavrenning. Me fekk god hjelp til planlegginga og tilrettelegginga av turen frå Anna Salmensaari (Innovasjon Norge sitt Finlandskontor), og frå Svein Skøyen (Fylkesmannen i Østfold). Turen blei finansiert av Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Norge. Totalt reiste 37 personar. Vedlagt finn de rapport frå turen. MILJØVENNLEG GJØDSELSPREIING Ordninga går ut på at bønder i utvalde område får ekstra tilskot for å gjødsle areala på ein meir miljøvenleg måte. Det vil seie med å anten molde den ned innan 2 timar, eller bruke utstyr som fell ned eller legg husdyrgjødsla direkte på bakken. Tilskot til miljøvenleg gjødsling starta opp som eit nasjonalt pilotprosjekt, og blei i 2013 innlemma i Regionalt miljøprogram. Tilskotsområdet blei med det kraftig utvida til å dekke store delar av Jæren. Samtidig blei regelverket innskjerpa slik at for å søkje tilskot må all bruk av husdyrgjødsel på omsøkt areal ha blitt spreidd på miljøvenleg måte. Me informerer om ordninga på dei møta som me held, og svarar også på ein del spørsmål frå bøndene om korleis ordninga fungerer. 8

9 PUNKTUTSLEPP Me får av og til melding frå kommunar eller bønder om punktutslepp. Ein viktig del av vårt arbeid er å fylja dette opp så raskt som mogleg, finne ut kva som er skjedd og bidra til at det ikkje skjer att. Dei fleste meldingane i 2015 dreide seg om utslipp frå plansiloer. I perioden for 2. slåtten var det noko regn som gjorde at fleire la i gras som ikkje blei nok fortørka. Tidleg haust var ganske tørr. Det gjorde at Plansilo. Foto: Monica Dahlmo utslepp av silosaft ikkje blei fortynna, med det resultatet at det var uvanleg mykje oppfølging av lammehalar i bekkene. Vi ser det er viktig å ha større merksemd på problematikken kring siloar. Fylkesmannen tok hausten 2015 initiativ til å møte leverandørane av silo-løysningar. Me følgjer opp arbeidet, og planen er at NLR Rogaland skal utarbeide standardteikningar, som skal sendast kommunane. Totalt har me følgt opp om lag 30 ulike punktutslipp. Einskilde av uhella treng meir oppfølging, og vi er mange gonger på to- tre besøk hos same bonde. ORGANISK FOSFOR Vi har vore med i Bioforsk Vest Særheim (No NIBIO) sitt prosjekt om organisk fosfor. Målet er å sjå på betydinga av organiske fosfor-formar i husdyrgjødsel og jord. Prosjektet er i samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder og Jæren vannområde. Her blir det sett på: - Innhald av Total P, fosfat og ulike organiske P-formar i husdyrgjødsel og grøftevatn. Me er involverte med å samle inn prøvane. - Jordas kapasitet til å omdanne organisk fosfor. - Kva som skjer med det organiske fosforet under lagring av husdyrgjødsel. - Ulik lagerbehandling. Tilsetting av svovelsyre, luft, kalk Prosjektet blir avsluttast januar Les meir om prosjektet på heimesida til Landbruksdirektoratet: 9

10 REINSEPARKAR OG TILTAK MOT JORDTAP Reinsepark. Foto Arne J. Lyshol Vi har i lang tid arbeidd med å motivere til å etablere nye reinseparkar, og med å følgje opp allereie etablerte reinseparkar. I 2015 blei det sendt brev til alle i Klepp kommune som har reinseparkar eldre enn 7 år med oppmoding om å reinske opp. Kommunen skal følgje opp desse parkane. Vi ser framleis at det er ein del reinseparkar som ikkje blir godt nok følgt opp. SEMINAR OM REINT VATN I JORDBRUKSOMRÅDE 15. september arrangerte Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Rogaland bondelag og me eit seminar om reint vatn i jordbruksområde. Seminaret blei heldt på Jæren hotell på Bryne, og totalt deltok 63 personar. SPESIELLE VASSDRAG SALTEKANALEN OG HÅELVA Saltekanalen Det er gjennomført ekstra prøvetakingar i Saltekanalen for å sjå på kvar påverkningane kjem frå. Me har tidlegare hatt møte med alle bekkelaga, og ekstra møte med kommunane. Det er ønskje om å endre kantane, og lage dei meir slake for å hindre utrasing av kanten og for å betre kapasiteten. Det er elveeigarlaget som har tatt kontakt med oss for å få hjelp til å halde møte, og for å få finansiering. Det er mellom anna brukt SMIL- midlar for å finansiere reperasjon av utrasingar. 10

11 Håelva Me er med i arbeidet med å lage tiltaksplan for Håelva. Det er heldt 4 store møte der oppmøtet var godt (til saman deltok over 60 personer, om lag 50 % oppmøte av bøndene i nedslagsfeltet). To bønder blei valt på kvart møte til å vere med i ei arbeidsgruppe. Me hadde i tillegg 2-3 oppfølgingsmøte i samarbeid med Time kommune. Time kommune administrerer arbeidsgruppa for tiltaksplanen. Me har i tillegg vore på fleire synfaringar for å sjå på mogleg oppreinsking. I 2014 blei det gjort ei større kartlegging av avsetningar i elva. Kartlegginga gav grunnlag for å søkje Fylkesmannen si miljøvernavdeling om løyve til oppreinsking. Tilbakemeldingane frå bøndene er at denne ordninga har fungert bra. VASSPEST BJOVATN Det er framleis store problem med vasspest i Bjovatn. Me har vore på nok ein rotur, denne gangen utan Olav Magne Tonstad. I 2011 blei det sett i gang tiltak for å nedkjempe den smale vasspesten i Bjovatn, med tilskot frå Miljøverndepartementet. Det blei lagt opp til forsøksfelt: eit felt i vatnet blei slått 2 gonger, eit felt ein gong og eit område blei ikkje slått. Så ville ein sjå kva effekt desse opplegga ville ha over 3 år. Det kom ingen evaluering av prosjektet i Me håper at det kjem ein rapport i 2016, BEKKELAG Kvart år har me hatt samlingar i om lag 30 av dei 44 bekkelaga. Tema på samlingane er t.d. pilotprosjekt, miljøavtalane, vassforskrifta og gjødselforskrifta. I underkant av 50 % av bøndene bruker å kome på møta. Einskilde bekkelag er aktive, og arrangerer eigne møte. Målet er at dei bli sjølvgåande. Bekkelaga er nyttige for å danna ei felles haldning mot forureining og dei vil vere viktige i ein 11

12 prosess med gjennomføring av tiltak etter vassforskrifta. Bekkelagsmøte, Hommersåk i Sandnes. Foto: Monica Dahlmo Tabell 1. Bekkelag på Jæren og tal møte i 2011, 2012, 2013 og 2014 Kommune Tal bekkelag Møte i 2011 Møte i 2012 Møte i 2013 Møte i 2014 Møte i 2015 Gjesdal Time Klepp Hå Sola Randaberg Stavanger Sandnes AKSJON VATSVASSDRAG Prosjektleiarane har i tråd med føringar frå styringsgruppa hatt nær kontakt med Aksjon Vatsvassdrag i Vindafjord kommune. Dei starta i 2012 opp med miljøavtalar. Me har fylgt dei sidan oppstarten og har vore med på informasjonsmøte og synfaringar. Aksjon Vatsvassdrag har blitt invitert på dei aktivitetane som me arrangerer. 12

13 SAMARBEID MED AVLØPSGRUPPA OG MILJØ- OG LANDBRUKSAVDELINGA HJÅ FYLKESMANNEN Me er svært glade for at avløpsgruppa er etablert, og at me i fellesskap kan utfylla kvarandre og oppnå betydeleg betre resultat. Spesielt vil me framheva arbeidet for å få nokolunde felles reglar for kloakk tilkopling i kommunane. Slik blir reglane meir kjende, og bøndene kjenner seg trygge. Det samla forureiningsførebyggjande arbeidet får dermed ein nødvendig breidde og kan i større grad lukkast. 13

14 RESULTAT INFORMASJON Prosjektet går i hovudsak ut på å informere bønder og grunneigarar om korleis næringsavrenninga frå jordbruket kan bli mindre. Me har mykje kontakt med næringa gjennom ulike typar møte, synfaringar og besøk. I møta legg me vekt på å snakke om korleis bonden betre kan nytte husdyrgjødsla, og gjødsle etter balanseprinsippet. Me informerer om avbøtande tiltak som reinseparkar, ugjødsla randsoner, og om tilskotsordningar som er å finne på miljøområdet. Det er vanskelig å måle i kor stor grad informasjonen har gitt endringar. Bønder og Grilling er eit godt middel for å nå fram med gode bodskap. Foto: Monica Dahlmo Nokon av aktivitetane i 2015: - Møte om miljøavtalane - Presentasjonar/foredrag for: o Vinterlandbruksskolen på Jæren o Synfaring fangdammar saman med UiS o Øksnevad vidaregåande skole o HLB o Time bondelag landbruksrådgjevinga er oppteken av å bruke husdyrgjødsla best mogleg. Me meiner det er betydeleg meir fokus på miljø i jordbruket no enn før. UGJØDSLA RANDSONER Det har gjennom Regionalt miljøprogram, RMP, blitt søkt om støtte til ugjødsla randsoner. 14

15 Tabell 2. Utvikling av ugjødsla randsoner i Rogaland. Etter søknad om regionalt miljøtilskot. Ugjødsla randsoner (ved grasmark) Jæren km Rogaland 188 km 211,8km 202 km 116 km 203 km Vegetasjonssoner Jæren (ved open åker) 12,2 km 11,6 km 7,5 km 6,2 km 8,4 km MILJØAVTALAR PÅ JÆREN OG I VINDAFJORD Miljøavtalane legg føringar for kor mykje fosforgjødsel som kan tilførast i dei ulike vekstkulturane. Dei som har miljøavtale har hovudsakleg grasproduksjon. Etter avtalen kan dei bruke maksimalt 3 kg fosfor per dekar til gras. Dette er mindre enn normalen på Jæren, som mykje er regulert av spreiearealkrava. Spreiearealkrava seier 3,5 kg P per dekar av husdyrgjødsel. I tillegg brukar nokon fosforhaldig mineralgjødsel. Dersom ein tek utgangspunkt i eit regime med bruk av mineralgjødsel der normal tilførsel var 4,7 kg fosfor per dekar har dekar i miljøavtalene grovt anslått gitt ein reduksjon på ca kg fosfor i Rogaland. Miljøavtalane får best oppslutnad der det er grasproduksjon. I nedslagsfeltet til Hålandsvatnet er det mykje open åker. Det vil seie produksjon av grønsaker, korn og potet. Her er det viktigare å arbeide for å redusere erosjonen til vassdraga. Miljøavtalar som middel når ikkje fram i desse områda. Tabell 3. Oversikt over oppslutning i dei ulike vassdraga med miljøavtale Vassdrag Jordbru ksareal i nedslags -feltet (dekar) Søknad 2013 (dekar) Søknad 2014 (dekar) Søknad 2015 (dekar) % oppslutning Hålandsvatnet (Stavanger, % 2 Basert på nedslagsfelt, REGINE, NVE. Her er det feilaktige grenser slik at reelt areal er mindre enn oppgitt, 15

16 Randaberg) Skas Heigre (Sandnes, Sola, Klepp) Timebekken (Time) Varhaugs-elvane Hå % * 73 % * 38 % Tverråna 2970* Vatsvassdraget % NB! Tal dekar jordbruksareal i nedslagsfeltet er basert på AR5 og REGINE. Feil kan førekomme i datasetta. * Statistikken blir henta ut per kommune, det er ikkje skilt på nedslagsfelt slik at areal i Hå inkluderer både Tverråna og Varhaugselvane, og areal i Time inkluderer både Timebekken og Tverråna. MILJØVENLEG GJØDSELSPREIING Det er auke i oppslutninga kring tilskotsordninga miljøvenleg gjødselspreiing. Ordninga blei i 2015 utvida. Tabell 5. Utvikling av miljøvenleg gjødselspreiing Nedlegging og nedfelling Pilotordning 2014 Utvida område i RMP 2015 Ytterlegare utviding % av fulldyrka areal i drift (søkn om PT aug 2015) Kommune Tal Areal i Tal Areal i Tal Areal i 2015 søkn dekar søkn daa søkn daa Hå % Time % Klepp % Gjesdal % * Sola % Sandnes % * Stavanger % 16

17 Randaberg % Sum Jæren Vindafjord % Tysvær 0 0 * Sum totalt % Rogaland *bare deler av kommunen er i virkeområdet for tilskot Tabell Fordeling av gjødslingsmetode 2013 (dekar) 2014 (dekar) 2015 Bruk av utstyr for nedlegging og nedfelling: Bruk av tilførselsslangar Rask nedmolding I Vindafjord brukar så å si alle som søkjer tilføringsslangar ved miljøvenleg gjødsling. I gjennomsnitt for heile området (irekna Vindafjord) blir slangeutstyret brukt på 50 % av arealet som er omsøkt tilskot til nedlegging og nedfelling. Tilskotsområdet for miljøvenleg spreiing var i 2015: Heile kommunane: Område i Sandnes kommune og Gjesdal kommune som drenerer til: Område i Tysvær kommune som drenerer til: Vindafjord, Randaberg, Sola, Stavanger, Time, Klepp og Hå Figgjovassdraget inkludert Skas Heigrekanalen, Storåna, Folkvordkanalen Skjoldafjorden 17