Årsplan for Karveslettlia

Transkript

1 Årsplan for Karveslettlia For å gjøre en forskjell i noens liv, trenger du ikke være fantastisk, rik, vakker eller perfekt. Du trenger bare å bry deg! Visjon: Vi driver uvurdelig verdiskapning. Hos oss er mulighetene mange, og begrensningene få!

2 Heidi har ordet: Velkommen til Karveslettlia barnehage SA. Vi er en offentlig godkjent barnehage med plass til 80 barn i alderen 0-6 år. Barnehagen er organisert som et samvirkeforetak, hvor alle de som til enhver tid har barn i barnehagen anses, som eiere. I Karveslettlia barnehage er barna organisert på fire avdelinger: Trehørningen med ca 15 barn i alderen 0-3 år Blåkollen med ca 15 barn i alderen 0-3 år Lanternen med ca 23 barn i alderen 3-4 år Hollenderen med ca 27 barn i alderen 4-5 år Trehørningen og Blåkollen er rene småbarnsavdelinger hvor innhold og materiell er tilpasset de yngste barna. Barn fra 3-4 år fordeles på Lanternen og Hollenderen, mens alle barn som skal begynne på skolen påfølgende høst er samlet for et helhetlig og tilpasset pedagogisk tilbud på Hollenderen. I Karveslettlia barnehage legger vi opp til progresjon fra barna begynner i barnehagen og til de går over i skolen. Vi skal gi barna mestringsopplevelser, samtidig som de skal ha noe å strekke seg etter. Innholdet skal være tilpasset barn og barnegruppens individuelle forutsetninger og ulikheter. Kvaliteten i barnehagetilbudet sikres også gjennom et godt tverrfaglig samarbeid med eksterne instanser som PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), habilitering UNN, skole, andre barnehager, barnevern, helsesøster osv. Barnehagen benytter Vigilo datasystem som styrker kommunikasjon med foreldrene. Foresatte får tilgang til systemet via internett, brukernavn og passord får man fra barnehagen. Alle data i Vigilo blir håndtert med en meget stor grad av sikkerhet. Barnehagens kontaktinformasjon: Barnehagens åpningstider mandag til fredag 07:15-16:45. Hovednummer: Daglig leder Heidi Larsen: Hollenderen Lanternen Trehørningen Blåkollen Nettside: karveslettlia.vigilo.no Dugnad: dugnadkarveslettlia@gmail.com Mail: heidi@karveslettlia.no Styret: styretkarveslettlia@gmail.com

3 Hovedmålet i Karveslettlia barnehage er: «Å skape et miljø preget av trygghet, trivsel og glede». Dette er en forutsetning som skal danne grunnlaget for det daglige arbeidet på den enkelte avdeling. Vi legger vekt på at målet skal gjenspeiles i både rutinesituasjoner og teamarbeid i barnehagen. Vi er opptatt av at det skal være samsvar mellom det vi sier at vi skal gjøre og det vi faktisk gjør. Dette skal igjen gjenspeiles i konkrete opplevelser i barnehagehverdagen. Hovedmålet gjøres om til delmål som tilpasses den enkelte avdeling. Det vil si delmål som ivaretar barnas behov og forutsetninger ut fra alder, utviklingsnivå og barnegrupper som helhet. Utgangspunktet for arbeidet med årsplanen er rammeplan for barnehagen 2017 og lov om barnehager (barnehageloven) med forskrifter. Dette er regelverk som brukes av fylkesmenn, barnehageeiere, barnehagepersonale og foreldre. Ansvar og roller Barnehageeieren og alle som jobber i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal sees i sammenheng (rammeplanen 2017 s.7). Barnas medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning, ved å legge til rette for å oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnas synspunkter skal vektlegges i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta (rammeplanen 2017 s.27). Danning I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring, viktige forutsetninger for barns danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi vektlegger trygge omgivelser, lek, vennskap, omsorg og gode opplevelser. Overganger Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barn kan få en trygg og god start i barnehagen. Barna må få tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn. Overganger skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe. Vi arrangerer vennskapsgrupper i barnas fremtidige skolemiljø. Det gjennomføres ca 6 treff fra april og frem til sommeren. Her får alle 5-åringene treffe barn fra andre barnehager som de skal begynne på skole sammen med. Barnehagen skal legge til rette for alle barna har med seg erfaringer, kunnskap og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. «Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner» (rammeplanen 2017 s.34).

4 Rammeplanen og fagområdene Målet med rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold. Rammeplanen retter seg primært mot barnehagens pedagogiske personale, men alle ansatte i barnehagen er medansvarlige for at virksomheten skjer i samsvar med rammeplanens intensjoner. Rammeplanen angir: Forpliktende mål Krav om kvalitet i det sosiale samspillet i hverdagen Barns rett til medbestemmelse understrekes Syv fagområder som barn skal få erfaringer med i løpet av barnehageåret Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn I barnehagen arbeider vi oftest tverrfaglig, og de ulike fagområdene overlapper hverandre. Vi er opptatt av at gode relasjoner, dedikerte og engasjerte voksne, skaper gode læringsmiljø, både i planlagte/spontane aktiviteter og i hverdagssituasjoner. Vi ønsker at det enkelte barn skal få optimale utviklingsmuligheter ut fra egne forutsetninger, og at alle barna får positive opplevelser av tilhørighet i et inkluderende barnehagemiljø. Utdrag fra vedtektene Levering og henting av barnet De som bringer/leverer barnet i barnehagen må ikke forlate barnet før de har vært i kontakt med personalet. Husk å si «hadet» til barnet. Dersom barnet blir hentet av en annen person enn de som vanligvis henter, skal barnehagen ha beskjed fra foreldre/foresatte. Dugnad Alle medlemmer av samvirkeforetaket plikter å utføre 10 timer dugnad pr år for ett barn, mens for barn nr 2 påløper -5 timer og for barn nr 3-3 timer. Oppsigelse av plass Oppsigelsestiden for barnehagen er to måneder beregnet fra den 1. i påfølgende måned. Dersom oppsigelsen finner sted i tidsrommet 1. mai-31. mai anses ikke oppsigelsestiden som utløpt før 31. juli samme år. Ferie Alle barn skal ha 4 uker ferie i løpet av barnehageåret som starter 1. august. Minst 3 av disse ukene må være mellom 15. mai og 15. september, og minst 2 av disse skal være sammenhengende. Dersom barnet avvikler ferie i løpet av året, må dette varsles på forhånd. NB! Førskolebarna må ha avviklet ferien før 1. august.

5 Tilvenning Målet med tilvenning er å gjøre både barn og foreldre trygge på barnehagen. Hvor lang tid dette tar, og hvordan denne tryggheten oppnås, er forskjellig fra familie til familie. Tilvenningsperioden avtales individuelt med hver enkelt familie. Noen barn trenger litt lenger tid, og da kan det være greit å ha kortere dager i en periode. Når barnet og foreldrene kommer i barnehagen vil de bli møtt av en primærkontakt som tar imot barnet, og skal være sammen med barnet den første tiden. Dette gjør vi for at tilvenningsperioden skal bli en god og positiv opplevelse for alle. Det at barnet ser at foreldrene er trygge på de voksne i barnehagen, kan gjøre det lettere å godta at foreldrene forlater barnehagen. Det er viktig at foreldrene sier «hadet» til barnet når de går. Hvis avskjeden blir for lang og foreldrene viser usikkerhet, kan barnet bli usikker og tilvenningsperioden kan ta lengre tid. Barnet må få erfaring med at foreldrene ikke går før de sier ifra, og at de blir trygge på at de kommer tilbake etter en tid. Dette skaper forutsigbarhet for barnet. Hvis barnet gråter og det er vanskelig å forlate, kan foreldrene ringe barnehagen i løpet av dagen for å høre hvordan det har gått. Foreldresamarbeid At barna har det bra, er et viktig utgangspunkt for samarbeidet mellom foreldre og barnehagen. I følge rammeplanen skal samarbeidet mellom hjem og barnehage ha barnets beste som mål. For å nå dette målet ønsker vi hjelp fra foreldre. Vi vil at dere: Skaper positive forventninger til barnehagehverdagen Snakker positivt om barnehagen og barna i barnehagen, for å styrke vennskap og gode relasjoner Kommer tidlig i barnehagen, da mye lek ofte etableres før frokost Hilser på og prater med de andre foreldrene. Når du kjenner foreldrene til de andre barna i barnehagen er det lettere å invitere med barnet deres hjem Har respekt for barnas lek Er interessert i og stiller spørsmål om barnehagehverdagen Gir oss tilbakemelding på det dere synes er bra, og tar opp med oss dersom det er noe dere ikke er så fornøyd med Informerer oss om hendelser på hjemmebane, som kan påvirke følelsene til barnet Deler med oss magiske opplevelser som barnet har opplevd hjemme. Spennende opplevelser gir næring til lek. Send gjerne bilder til oss Bruk bildene som vi sender på Vigilo, til å samtale med barna Ved henting, oppfordrer vi dere til å hjelpe barna å rydde etter seg Passer på at barnet har nok skiftetøy og rett utstyr til en fin hverdag i barnehagen Foreldrene legger klart «dagen i dag» kurven. Da slipper personalet å bruke tid på å lete frem klær Send viktige beskjeder på Vigilo Foreldre og personalet møtes ved bringing og henting, og snakker da sammen. I tillegg har vi oppstartsamtaler, kort tid etter at nye barn har begynt hos oss. Vi har ulike måter å informere dere på, men målet er å sende all info gjennom Vigilo. Vi har foreldremøte på høsten og foreldresamtaler en gang i året, eller ved behov. Vi skal sammen skape en sosial læringsarena som setter gode spor!

6 Lek og vennskap = livsmestring Lek er viktig med tanke på læring, danning, medvirkning og demokrati. Leken har i seg selv stor betydning for barns utvikling. Gjennom lek lærer barn å kjenne seg selv, og skaper en identitet. Barn lærer å kjenne på egne grenser, men også å tørre og utforske det nye og ukjente. Lek handler om å late-som-om og er noe annet enn virkeligheten. Barn leker gjerne først med voksne eller eldre barn (f.eks. servere kaffe i lekekopper), og så utvikler lekeferdighetene seg gradvis til å bli mer og mer avansert. Å leke i samspill med andre må læres, og det starter på stellebordet med å bli sett og bekreftet av mamma og pappa. Barnet pludrer, foreldrene pludrer tilbake, borte-titt-titt, herme etter hverandre osv. Barna i barnehagen utvikler leke-ferdighetene sammen, og lærer av hverandre. Personalet skal være nær for å støtte, bidra og delta. Etterhvert kan barna leke kompliserte leker med stor fantasi og mye kommunikasjon over lang tid. Barn som kommer fra gode lekemiljø har mange fordeler, lek er helsefremmende. I leken etableres relasjoner og vennskap, og barna får være aktive problemløsere. Gjennom erfaringer i det sosiale samspillet får barna kunnskap om sosiale koder. I leken lærer barn å ta hensyn til hverandre, være fleksible og inkludere hverandre. Således er den gode leken også forebyggende for mobbing. Når barn står på utsiden av leken, er det personalets oppgave å støtte de inn i leken og være i leken over tid med andre. Den vanskeligste, mest krevende og viktigste jobben vi gjør, er å støtte barn til å leke selvstendig. I leken erfarer barna at nysgjerrighet og utprøving er spennende, konsentrasjonen og evnen til fordyping økes, noe som igjen bidrar til økt kunnskap, mestring, motivasjon og læring. Vi vet at det å gjenta med moderat grad av nye elementer er læringsfremmende. Når barn kjenner at det er gøy søker de gjentakelse. Nyere forskning presiserer hvordan barn som støttes inn i lekerutiner får bedre vilkår for begrepslæring og leser bedre på skolen. De blir også bedre i matematikk og realfag senere i livet. Videre kan du lese om lekerutiner og andre begreper som vi bruker for å forstå, støtte og utvikle leken (hentet fra litteraturen til Terje Melaas).

7 Adgangsstrategier Adgangsstrategier handler om måten barn forsøker å komme seg inn i etablert lek på. Dette kan være utfordrende for alle barn. Det er ikke bare å spørre «får æ være lamme», for det er naturlig (og viktig) for barna å verne om den leken de er i. En god adgangsstrategi kan være å nærme seg leken, observere hva som lekes og vente på en anledning til å få bli med. På grunnlag av observasjon eller fri fantasi kaster barna seg inn i leken med et spennende initiativ. Å by seg frem kan være vanskelig, og personalet kan hjelpe barn til å bruke magiske adgangsstrategier slik at barn slipper nye barn inn i sine lekerutiner. Lekerabling Lekerabling handler om hint som forteller at «jeg vil leke». Lekerabling oppstår når indre fortellinger får utløp, og kan lett forveksles med uønsket/lite hensiktsmessig atferd. Lekerabling kan ha en kaotisk og støyende karakter, det er mer forspillet til lek enn selve leken. Lekerabling er en ressurs som viser personalet hva barna ønsker å leke. Personalet må sørge for at barna ikke blir værende i lekerablingen for lenge, de må da hjelpe barna over i lek. Lekerutiner Lekerutiner innebærer gjenkjennelse, gjentakelse og nyskapelse. Lekekamerater vender tilbake til en lek de har lekt sammen over tid, barna gjenkjenner og gjentar med uskrevne regler og avtaler. I etablerte lekerutiner har barna oversikt, trygghet og kunnskap om hva som er rammen for leken, gjentakelser gir mestringsopplevelser. Lekerutiner har verdi for lek, vennskap og læring samtidig, og barna utvikler livsmestring som har verdi og stor betydning nå, og for resten av livet. Rutiner under etablering er sårbare og trenger tilrettelegging og verning for å fortsette over tid. Etablerte rutiner er mer robuste og mindre sårbare for avbrytelser, her får barna anledning til å vende tilbake til leken.

8 Lekemiljø Tilrettelegging for lek i barnehagen handler også om barnas lekemiljø og hvordan barnehagens fysiske miljø er utformet. Rammeplanen for barnehagen forteller oss at «Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheten til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna». Forskning viser at et godt lekemiljø kan bidra til trivsel, kreativitet, mestring, inkludering og samhold. En fellesnevner i forskningen viser blant annet at fleksibilitet i rom og materiell er en viktig faktor for å stimulere barns lek. Vi ønsker rom der et minimum av inventaret er fastmontert slik at vi kan skape fleksible lekemiljøer der ting kan flyttes på, skyves til side eller trilles bort. På den måten kan vi skape fleksible rom og arealer som tilpasser seg barnas lek og ikke motsatt. Vi har f.eks. bygd lekekuber som kan flyttes på, innredes og utformes med bakgrunn i barnas etablerte lekerutiner. Vi legger til rette for at barna har materiell som beriker og utvikler leken. Vi ønsker å tilby barna materiell som skaper kreativitet. Vi jobber mot et mangfold av både definerbare og udefinerbare materialer som kan brukes på mange ulike måter. Forskning: «På vei mot en rom(s)lig pedagogikk. En fortolkende studie av barns lekeerfaringer med rom og materialet». Doktorgradsavhandling, Solveig Nordtømme.

9 Språkstimulering Hvorfor er språkstimulering viktig i barnehagen? Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Språklige ferdigheter har mye å si for barnas trivsel og mestring i hverdagen. Tidlig og god språklig kompetanse har betydning for senere skoleprestasjoner, særlig lese- og skriveferdigheter. Kvaliteten på det språklige miljøet barna tilbys i barnehagen er derfor avgjørende for deres liv her og nå, og for videre skoleprestasjoner og sosialt liv. I barnehagen har vi et ansvar for å legge til rette for et rikt og stimulerende språkmiljø, og støtte barns tilegnelse av språk. I Karveslettlia barnehage skaper vi et rikt og variert språkmiljø gjennom å være tilstedeværende voksne som involverer oss i barna. Vi er tilstede i barns lek for å støtte, hjelpe med å holde leken gående, videreutvikle leken og å sikre at alle barn blir inkludert. Vi vet at det er sammenheng mellom språklig mestring og deltakelse i lek, og at det er de barna med et godt språk som ofte har de viktigste rollene. Derfor har vi fokus på språket allerede fra barna starter i barnehagen. Før barna utvikler et muntlige språk med ord og begreper, uttrykker de seg gjennom lyder, kroppsspråk og mimikk. Her er det ekstra viktig at vi er påskrudde voksne som forstår barna gjennom å lese deres kroppsspråk og møte dem med forståelse og interesse. Å gi barn felles opplevelser er viktig for oss, for eksempel turer. Her får barna førstehåndserfaringer med ord og begreper. De får brukt alle sansene og gjøre seg erfaringer. Felles opplevelser inspirerer også til lek, og på sin egen arena får barna utløp for sin fantasi, kreativitet og nysgjerrighet. De får også bearbeidet inntrykk slik at de forstår verden bedre. I leken setter barna rammene og de opplever trivsel og tilhørighet, og utvikler vennskap. Vi oppfordrer foreldrene til å dele opplevelser hjemmefra med oss, enten gjennom muntlig fortelling eller bilder. Slik har vi en god forutsetning for å møte barnet på en best mulig måte hvis hun/han tar opplevelsen med inn i leken eller ønsker å dele opplevelsen til oss. Vi ønsker også at foreldrene bruker bilder fra Vigilo hjemme sammen med barna. Slik blir det lettere for barna å formidle opplevelser fra barnehagen hjemme. Dette er god språkstimulering for barna. Vi har gode samtaler med barn, vi filosoferer og undrer oss sammen med dem. Vi leser bøker og har bøker og litteratur tilgjengelig slik at det skal inspirere til gode lesestunder. Vi bruker blant annet dialogisk lesing som metode for språkstimulering. I tillegg bruker vi bordteater, dramatisering, flanellograf og andre virkemidler til formidling av eventyr og fortelling. Biblioteket i byen er flittig i bruk. Vi tar vare på hverdagssituasjonene og tenker at det er læring i alle situasjoner i løpet av en barnehagehverdag. Det være seg måltidsituasjoner, stell, påkledning, utetida, på tur og i alt det vi gjør. Barn lærer seg ord og begreper gjennom å ha gode rollemodeller som hjelper med å sette ord på hverdagen. God voksen-barn relasjon har høyt fokus. Når vi møter barna med likeverd og respekt og har fokus på gode interaksjoner har vi dannet grunnlaget for mye god læring og et blomstrende språkmiljø.

10 Spesialpedagogikk i Karveslettlia barnehage «Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger» (rammeplanen, s. 40). Vi i Karveslettlia barnehage ønsker å skape et inkluderende miljø for alle barn, uavhengig av barnas forutsetninger. Vi jobber for å legge til rette slik at det enkelte barns behov blir ivaretatt. Det er et mål i vår barnehage å se den enkeltes utfordringer, og skape et allmennpedagogisk tilbud som støtter alle barn. For å kunne tilby barna god støtte i hverdagen, jobber vi gjerne i små grupper, tilpasser aktiviteter etter ferdigheter og behov, og har et godt samarbeid med foreldre og andre instanser. Der hvor det allmennpedagogiske tilbudet ikke strekker til, opplyser vi om retten til sakkyndig vurdering og spesialpedagogisk hjelp til barnets foreldre.

11 Samlingstund Daglige samlinger bidrar til å utvikle gruppefølelsen ved at barna er samlet og opplever noe i fellesskap. Det kan være sang, temarettet aktivitet, tall/ begreper osv. I samlingene øver vi på turtaking, lytte, konsentrasjon, språkstimulering og mye mye mer. Dagsrytmen 07:15 Barnehagen åpner Samling Frokost Dorunde/bleieskift Påkledning Utetid/tema/klubb Lunsj Hviling Lek inne/ute Frukt Lek inne/ute 16:45 Barnehagen stenger Måltid En sosial stund hvor barn og voksne spiser sammen. Barna skal lære seg allminnelig fellesskapsverdier; bordskikk og hjelpsomhet, og det å sende til hverandre. Barna skal utvikle selvstendighet, ved å øve seg på å smøre maten sin selv. Hviling Under hvilingen hører vi på eventyr, eller rolig musikk. De som har behov for å sove gjør det. Dorunde og håndvask Målet er at barna skal bli mest mulig selvhjulpen. Barna skal også lære seg håndhygiene. Garderobesituasjon På- og avkledning er en fin arena hvor vi ønsker at barna skal bli mest mulig selvhjulpen. Voksne skal oppmuntre og støtte barna, og hjelpe til der det trengs.

12 Turglede Alle avdelingene har en fast turdag i uka, og dersom det lar seg gjøre liker vi å ta spontane turer også. Vår barnehage ligger i fine naturomgivelser, og for oss er turmulighetene mange: Skogen Tørre barn=glade barn Lysløypa Akebakken Fjellene Fjæra Gapahuken Lekeplasser i nærmiljøet Slettaelva skole sin fotballbane Vi benytter oss også av bibliotek, kino, museet, fjellheisen m.m. Det er viktig at barna har gode og varme klær når vi er ute. Bevegelige uteklær gir små barn gode og positive opplevelser av utetiden. Dressen bør ikke være for trang eller for stor. God ryggsekk er viktig Ryggsekken bør ha bryst-og mage-reim, slik at den sitter godt på ryggen og ikke sklir ned fra skuldrene. Sekken må være merket med barnets navn på utsiden. Helse, miljø og sikkerthet Karveslettlia barnehage er tilknyttet Private barnehagers Landsforbund sin HMS-mentor. Dette er et nettbasert HMS-system som er spesielt utviklet for barnehager. Et godt HMS-system krever gode rutiner og bevisste ansatte. Alle ansatte har hatt opplæring i PBL-mentor. HMS-systemet skal ivareta trivsel, livsglede, mestring og følelser av egenverd, og forebygge krenkelser og mobbing. Karveslettlia barnehage skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme glede. Gjennom måltider og matlaging i barnehagen vil vi gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Vi vil bidra til god helse og sunne matvaner. Vi har HMS-rutiner innenfor blant annet: Barn og sikkerhet Barn og helse Arbeidsmiljø Brannvern Hygiene og smittevern Renhold og orden Barnehagens ute- og inneområde

13 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes i tråd med rammeplanens føringer. Barnegruppens og det enkeltes barns utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Planlegging: Skal bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige, og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidig utvikling individuelt og i gruppe. Vi gjør dette ved å ha: Årsplan, ukeplaner, oversikt over aktiviteter og merkedager, avdelingsmøter, pedagogmøter, personalmøter og planleggingsdager. Organisasjon og kompetanseutvikling. Vigilo. Dokumentasjon: Skal bidra til å gi foreldrene innblikk i hva barnehagehverdagen inneholder. Dokumentasjon skal også synliggjøre hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dette gjør vi: Daglig kontakt i bringe- og hentesituasjonen. Dokumentere ved hjelp av foto, barnas egne uttrykk gjennom tegning og forming. Årsfilm (Hollenderen), ukeplaner og månedsbrev, forteller om det vi har arbeidet med i måneden som har gått. Dokumentasjon knyttet til det enkelte barn skjer på bakgrunn av kartlegging og observasjon. Vi gjennomfører også foreldremøter og foreldresamtaler. Vigilo. Vurdering/evaluering Evaluering er viktig for å vurdere om de målene vi har satt oss er nådd, og om vi har lykkes med våre intensjoner. Hovedmålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vi bruker TRAS og ALLE MED som kartleggingsverktøy, vi observerer barn både i samspill med barn og med voksne, har samtaler med barna, reflekterer over egen praksis og adferd, foreldrenes tilbakemelding, Vigilo.

14 Barnehagen som kulturbærer Barnehagens oppgaver er å formidle vår kultur og dens tradisjoner. I barnehagen henter barna kunnskaper, erfaringer, holdninger og verdier, både fra den lokale og nasjonale kulturarv. Vi vil formidle det ansvar vi alle har, for å ta vare på miljøet vårt, byen vår og naturen. Vi ønsker at barna skal få et positivt forhold til hjemstedet sitt og bli stolt av Tromsø. Barnehagen har egne tradisjoner og markerer forskjellige dager gjennom året (se nedenfor). Januar 21. januar arrangerer vi solfest for barna i barnehagen. Her viser vi skyggeteater om «Sjalu og sola» og serverer solboller og kakao. I slutten av januar arrangeres det årlig TIFF (Tromsø Internasjonale Film Festival). Barnehagen markerer dette enten med direkte deltakelse på festivalen eller med eget opplegg for barna i barnehagen. Februar 6. februar er det samefolkets dag. Denne dagen markerer vi med felles samling og eventyr basert på samiske tradisjoner. Til lunsj serverer vi biđus. I løpet av måneden arrangerer vi karneval i barnehagen. Mars Vinterbarnfestivaluke arrangeres rundt uke 10. I denne uka er det planlagte uteaktiviteter/ tur som er felles for alle avdelingene. Vi ønsker å gi barna opplevelser og erfaringer med spennende vinteraktiviteter hvor lek, glede og samhold står i fokus. 7. mars feirer vi barnehagens bursdag. Barnehagen får krone og vi serverer pizza til lunsj. Siste torsdagen før påskeferie arrangerer vi påskefrokost for foreldre og søsken i barnehagen. NB! Onsdag før skjærtorsdag holder barnehagen stengt. April I løpet av april arrangerer vi brannvernuke. Under brannvernuka møter vi Bjørnis i en dramatisering om brannsikkerhet. Vi har to brannøvelser, en varslet og en uvarslet. 30. april er siste frist for innrapportering av sommerferie for barna. Mai I løpet av mai drar hele barnehagen på en årlig tur til bondegård (Marisletta gård). Juni I begynnelsen av juni arrangerer vi sommerfest i barnehagen. Her inviterer vi foreldre og søsken til grilling, kaffe og kaker.

15 Juli Sommer og ferieavvikling i barnehagen. Vi forsøker så langt det er mulig å gjennomføre ferieavvikling i barnehagen uten vikarer som er ukjente for barna, og med barnehagens rutiner. For at denne kabalen skal gå opp er det helt nødvendig at foresatte rapporterer barnas ferieuker innen fristen 30. april. August Tilvenning -bli kjent med og trygge på hverandre. Vi ønsker at nye barn og nye barnegrupper skal få anledning til å etablere tilhørighet og vennskap i barnehagen. Vår målsetting er å møte barns ulike forutsetninger med forståelse og masse omsorg. September Vi har fremdeles hovedfokus på at barn, foreldre og personal skal bli kjente og trygge på hverandre. Høsten er en fascinerende årstid for store og små. Vi bruker naturen og nærmiljøet til å skape gode opplevelser og samhold i barnegruppene. Foreldrerådsmøte/foreldremøte Høsttakkefest Barna drar til gartneri og plukker poteter etc. Vi lager kjøttsuppe og inviterer foreldre, søsken, besteforeldre etc på suppemiddag en ettermiddag i løpet av måneden. Oktober I løpet av oktober har vi brannvernuke. Her møter vi Bjørnis i en liten dramatisering om brannsikkerhet. Vi har to brannøvelser i løpet av uka, en varslet og en uvarslet. November 21. november arrangerer vi mørketidsfest. Vi ønsker mørketiden velkommen og koser oss med rundstykker og kakao. Personalet spiller skyggeteater om «Sjalu og sola» for barna. Desember Adventsamlinger Nissefest Julebord for barna Luciafrokost, her inviteres foreldre og søsken til frokost sammen med oss. Barnehagebarna går i luciatog.