Forsidefoto: Stock Exchng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsidefoto: Stock Exchng"

Transkript

1 A

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument, og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Kommunale planer Organisering bemanning Kostnader Melding til barnevernet Undersøkelser Hjelpetiltak Samarbeid om undersøkelser og hjelpetiltak Omsorgsovertakelse Vedlegg Barnevern Gjesdal kommune

4 Kommunale planer og organisering Kommunens «Helhetlig oppvekstplan » ble vedtatt av kommunestyret Planen ble utarbeidet i etterkant av kommunens treårige prosjekt kalt «God oppvekst», hvor en sentral målsetting var å gjøre de ansatte bedre i stand til å oppdage barn og unge med behov for hjelp. Dette kan ha bidratt til den kraftige økningen i antall meldinger som har gjort seg gjeldende de senere år. I Gjesdal kommune er tjenestene fordelt mellom fem tjenesteområder. Barnevernet er organisert under tjenesteområdet «Ressurssenter for barn, unge og voksne». I barnevernet er det ansatt 6 medarbeidere, i tillegg til én leder barnevernssjef - som rapporterer til kommunalsjef. Kostnader I 2011 brukte Gjesdal kommune 949 kr per innbygger til barnevern. Til sammenligning brukte Rogalandskommunene i gjennomsnitt 1381 kr per innbygger. Kommunens driftsutgifter per barn er lave sammenlignet med andre kommuner; kr mot gjennomsnittet i Rogaland på kr per barn, i Lave barnevernsutgifter kan se ut til å henge sammen med at det er relativt få barn som bor utenfor opprinnelig familie i Gjesdal. Tiltak utenfor hjemmet er som regel de store kostnadsdriverne i barnevernet (fosterhjem, institusjon). Fristoverskridelser ved meldingshåndtering Våren 2009 og våren 2011 ble henholdsvis 23 og 18 prosent av innkomne meldinger ikke tatt tak i innen syv dager, som er lovens krav. En av årsakene til fristoverskridelsene ved meldingshåndtering kan knyttes til den lave bemanningen som har preget barnevernet i perioder. Barnevernet oppgir selv at de kan bli bedre med hensyn til den interne organiseringen knyttet til håndtering av meldinger. Tverrfaglig team Kommunen har opprettet tverrfaglige team med representanter fra både skole, barnehage, helsestasjon, PP-tjeneste og barnevern. De tverrfaglige teamene fremstår som gode tiltak for samarbeid. De andre deltakerne i teamet forventer imidlertid at barnevernet deler mer av sin informasjon. I tilfeller hvor dette ikke er mulig grunnet taushetsplikt, bør barnevernet orientere de andre deltakerne om hvor grensene går og hvilken rolle barnevernet kan spille. Undersøkelser og hjelpetiltak Både omfanget av undersøkelser og fristoverskridelser i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser, har gått noe ned siden toppåret Barnevern Gjesdal kommune

5 Andelen barn med hjelpetiltak er omtrent på nivå med andre kommuner. Med et økt antall saker, har også antallet barn med hjelpetiltak økt. I 2011 fikk 97 barn hjelpetiltak i løpet av året. Netto driftsutgifter til saksbehandling har økt mer i forhold til utgifter til tiltak i og utenfor hjemmet. Dette betyr at barnevernet bruker en forholdsmessig større andel av sine ressurser til saksbehandling (som også inkluderer veiledning, undersøkelser og oppfølging) enn til rene tiltak, sammenlignet med tidligere. Samarbeid om undersøkelser og hjelpetiltak Respondentene revisjonen har snakket med, fremhever at ikke bare den som melder, men også den instans som er bedt om å gi informasjon, har behov for å vite hva som skjer i saken. Barnevernet bør vurdere å intervjue de som omgås barnet til daglig, og samtidig få hjelp til å sortere informasjonen som gis. Med god informasjon om hva skole, barnehage eller andre instanser i kommunen har arbeidet med allerede, vil kommunen i tillegg kunne fremstå som mer enhetlig overfor andrelinjetjenesten. De offentlige instansene rundt barnevernet etterlyser forøvrig mer informasjon om hvilke tiltak som er iverksatt og hvem er som involvert. Omsorgsovertakelse Antallet barn med omsorgstiltak har vært ganske stabilt de siste årene. Tall fra Rapporteringsbanken viser at i 2011 hadde Gjesdal kommune: Elleve fosterbarn som kommunen har et oppfølgings- og kontrollansvar for, og som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år. For syv av disse var kravet om minimum fire besøk per kalenderår ikke oppfylt per I tillegg har kommunen ansvar for to fosterbarn som har bodd i fosterhjem under ett år. For ett av disse barna er minstekravet om besøk ikke oppfylt. Barnevernet i Gjesdal kommune har med andre ord ikke maktet å følge opp lovkravene om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Det samme gjelder lovkravene om tilsyn med fosterhjemmene. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere Svarene spriker noe, men det generelle hovedinntrykket er at fosterforeldre sier seg fornøyde med barnevernet i Gjesdal kommune. Saksbehandleren er tilgjengelig for hjelp, råd eller veiledning, men flere fosterforeldre skulle gjerne hatt mer informasjon om barnet og om hvilke rettigheter de har som fosterforeldre. Tilsynsførerne kommer til avtalt tid, har god tid til rådighet og oppnår god kontakt med barnet. Det generelle inntrykket er at tilsynsførerne sier seg fornøyde med barnevernet i Gjesdal kommune. Samtlige av de spurte tilsynsførerne har en skriftlig arbeidskontrakt med Gjesdal kommune. Tilsynsførerne mottar påminnelse og blir fulgt opp av barnevernet dersom de ikke foretar tilsynsbesøk. Noen av de spurte ønsker seg mer informasjon om barnet fra barnevernet. Samtlige har deltatt eller fått tilbud om kurs om rollen som tilsynsfører. Barnevern Gjesdal kommune

6 Konklusjoner: Antall barnevernssaker i Gjesdal ligger på samme nivå som for sammenlignbare kommuner, men Gjesdal har et langt lavere kostnadsnivå, noe som skyldes at man har satt i verk relativt få tiltak utenfor hjemmet. Vi registrerer visse avvik når det gjelder oppfølging og kontroll med fosterhjem og tilsynsførere. Bemanningssituasjonen er en kritisk faktor i barnevernet. Gjesdal har klare utfordringer med kontinuitet og sykefravær. Disse momentene kan påvirke både innhold og kvalitet i tjenesten. Det er klare forbedringsmuligheter i samspillet mellom barnevernet og andre berørte instanser i kommunen. Revisjonens anbefalinger: Vi anbefaler barnevernet å se nærmere på hvilken rolle barnevernet kan ha i tverrfaglig team, og hva barnevernet kan bidra med av informasjon i sakene som diskuteres. Vi anbefaler at barnevernet å informere involverte parter så langt dette lar seg gjøre i henhold til reglene om taushetsplikt. Dette gjelder både parter som blir bedt om å gi opplysninger og parter som blir involvert i tiltak. Vi anbefaler barnevernet å vurdere muntlig (i tillegg til skriftlig) kontakt med partene som blir bedt om å avgi opplysninger, for så om mulig å: o få et mer komplett bilde av saken o hjelp til å sortere ut relevant informasjon, noe som kan spare barnevernet for arbeid. Vi anbefaler barnevernet å sørge for at lovkravene om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, samt lovkravene om tilsyn med fosterhjemmene, blir fulgt opp. Barnevern Gjesdal kommune

7 Rådmannens kommentar er datert : Barneverntjenesten har mange og komplekse oppgaver, og det rettes mange og ulike forventninger til tjenesten fra både brukere og samarbeidspartnere. «Alle» mener noe om barnevernet, og en rapport som bygger på intervjuer med 12 barnehagestyrere, 6 rektorer og diverse andre samarbeidspartnere (og kun 3 barnevernsansatte) vil naturlig avspeile det. Barneverntjenesten har en generell utfordring i forhold til hva en kan oppnå i mange saker. Barnevernssaker handler i stor grad om sammensatte problemer som barnevernet ikke kan klare å løse alene. Antall saker har som rapporten viser, økt formidabelt de seinere år. Dette er en tendens som gjør seg gjeldende på landsbasis. I Gjesdal har utfordringene vært ekstra store med lav bemanning, mange nytilsatte og et høyt sykefravær. Informasjonsutveksling er og vil være en konstant utfordring. Barneverntjenesten har rutiner for å følge opp med informasjon til involverte instanser, men samtidig ikke spre informasjon unødig. Mye kan imidlertid gjøres gjennom å be foresatte om samtykke. Dette vil bli innskjerpet. Barneverntjenesten vil i fortsettelsen følge opp rollen i tverrfaglige team i henhold til vedtatte rutiner. Barnevernet skal følge opp frister i henhold til lov og forskrift både med hensyn til meldinger, undersøkelser og oppfølging av fosterbarn og fosterhjem. Barnevern Gjesdal kommune

8 Handlingsplan: Internt i barneverntjenesten Eksternt i fht samarbeidspartnere Barnevern Gjesdal kommune

9 Barnevern Gjesdal kommune

10 Barnevern Gjesdal kommune

11 Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan bekymringsmeldingene håndteres, hvordan hjelpetiltak følges opp, hvordan kommunen følger opp fosterhjemmene og hvordan samarbeidet internt i kommunen fungerer. I tillegg til formålet, fremgår det av kontrollutvalgets bestilling av at følgende problemstillinger skal besvares: Hva er årsaken til at Gjesdal kommune har lave utgifter til barnevernet, sammenlignet med andre? Hva er årsaken til fristoverskridelsene i forbindelse med meldingshåndtering og undersøkelser? Hvordan blir bekymringsmeldingene fanget opp og behandlet? Hvordan følges hjelpetiltakene opp? Hvordan fungerer det interne samarbeidet i kommunen i forbindelse med håndtering av bekymringsmeldinger, og den videre oppfølgingen av barna (for eksempel mellom barnevern, helsestasjon, barnehage og skole)? Oppfølging av omsorgstiltak: o I hvilken grad ivaretas lovkravene om oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet? o Hvordan ivaretas lovkravene om tilsyn med fosterhjemmet? o Hvordan oppleves oppfølgingen av, og tilsynet med, fosterbarna? Revisjonskriterier og metode finnes i rapportens vedlegg. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål, og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Barnevern Gjesdal kommune

12 Kommunens «Helhetlig oppvekstplan » ble vedtatt av kommunestyret Planen ble utarbeidet i etterkant av kommunens treårige prosjekt kalt «God oppvekst», hvor både ansatte, foresatte, ungdommer og politikere ble invitert til å komme med innspill. En av målsettingene med det treårige prosjektarbeidet var å styrke de ansattes evne til å observere og reagere ved bekymring. Målet var at de ansatte skulle bli i stand til å oppdage barn med behov for hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette kan ha bidratt til den kraftige økningen i antall meldinger som har gjort seg gjeldende de senere år. I tillegg til oppvekstplanen har kommunen utarbeidet rutiner for meldingshåndtering og tverrfaglig samarbeid. Rutinene er ment å sikre felles praksis: Felles mal for hvordan bekymringsmeldinger skal fylles ut. Skjema for innhenting av samtykke fra foreldrene til å diskutere saken i kommunens tverrfaglige team. Skjema for innkalling til tverrfaglig team (kommunen ønsker gjerne at både foreldrene, barnevernet, helsestasjon og PP-tjenesten stiller). I forlengelsen av arbeidet med oppvekstplanen valgte kommunen å opprette en koordinatorstilling. En sentral oppgave for vedkommende er å få til et godt tverrfaglig samarbeid mellom barnevernet, avdeling psykisk helse og rusvern, helsetjenesten, skolene, barnehagene og PP-tjenesten. Vurdering: Gjennom det treårige prosjektet «God oppvekst» har kommunen satt søkelyset på barn og unge i Gjesdal. En sentral målsetting har vært å bevisstgjøre de ansatte og samtidig utarbeide gode rutiner for kartlegging av barn og unges behov for hjelp. Arbeidet kan ha bidratt til den kraftige økningen i antall meldinger som har gjort seg gjeldende i kommunen de senere år. I Gjesdal kommune er tjenestene fordelt mellom fem tjenesteområder. Barnevernet er organisert under tjenesteområdet «Ressurssenter for barn, unge og voksne». Barnevern Gjesdal kommune

13 I barnevernet er det ansatt 6 medarbeidere, i tillegg til én leder barnevernssjef - som rapporterer til kommunalsjef. Kompetanse Alle medarbeiderne har utdanning som barnevernspedagog fra sosialhøgskolen. Per i dag arbeider saksbehandlerne både med undersøkelser og tiltak. Barnevernet vurderer å omorganisere slik at det blir et tydeligere skille mellom hvem som arbeider med undersøkelser og hvem som arbeider med tiltak. Figur 1 Sum stillinger i alt og stillinger med fagutdanning (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall fra 2011) Sum stillinger i alt Stillinger med fagutd. 4,5 5 4,5 6,5 7,5 6,5 Kommentar: Hovedtrenden er at Gjesdal kommune har en høy andel stillinger med fagutdanning. For øvrig bemerker kommunen i høringsrunden at det her må foreligge en feilrapportering til KOSTRA. Kommunen skriver følgende: «Barnevernet har hatt 8,1 stillinger i 2011, derav 7,5 med fagutdanning (2 sosionomer og 6 barnevernspedagoger), 0,6 merkantil ressurs. I 2010 har barnevernet hatt 7,6 stillinger (inkl. 0,6 merkantil ressurs). 0,5 stillinger ble tilført fra Fylkesmannen (pluss 0,5 til interkommunal barnevernsvakt) fra året 2011». Sykefravær Sykefraværsstatistikk for barnevernet i Gjesdal: 2008: 1,6 % (5 ansatte) 2009: 7,1 % (9 ansatte) 2010: 4,5 % (12 ansatte) 2011: 23.2 % (13 ansatte) Vi ser at barnevernstjenesten har et svært høyt sykefravær i Så langt vi kan se, er dette ikke et resultat av arbeidsmiljø eller arbeidsbelastninger. Men det er likevel grunn til å tro at sykefraværet har en negativ innvirkning på innhold og kvalitet i tjenesten. Lederskifte Forrige og nåværende leder hadde en to ukers overlapping i mars Da forrige leder var sykemeldt i perioder i 2011 gikk en rådgiver ved ressurssenteret (som er sosionom) inn i lederstillingen i de aktuelle periodene. Habilitet Spørsmålet om habilitet er noe som de ansatte i barnevernet til en hver tid retter oppmerksomhet mot. Samtidig er inhabilitet for saksbehandler ofte lite sannsynlig, fordi svært få av de barnevernsansatte bor i kommunen. Barnevern Gjesdal kommune

14 Produktivitet KOSTRA-tallene gir oss et bilde av barnevernstjenestens produktivitet. Vi ser at hver enkelt ansatt i Gjesdal det meste av tiden behandler flere saker pr år enn det som er vanlig i sammenlignbare kommuner. Figur 1 Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall fra 2011). Gjesdal Kom. gr. 7 32,4 24,5 21, , ,2 27,7 22,5 22,4 24,2 19,9 27,1 18, Kommentar: Mens snittet har vært noenlunde jevnt i kommunegruppe syv, ser vi at antallet barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk varierer i større grad i Gjesdal. Frem mot 2010 sank antallet barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, men denne trenden har nå snudd. Figur 2 Undersøkelser pr ansatt i barnevernet og undersøkelser som førte til tiltak pr ansatt i barnevernet. (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall fra 2011) Undersøk. pr ansatt. Undersøk. m/tiltak pr ansatt Barnevern Gjesdal kommune

15 Kommentar: Antallet undersøkelser som ble gjennomført i forhold til antall ansatte nådde en topp i Det samme gjelder undersøkelser som førte til tiltak. I 2011 har antallet undersøkelser per ansatt igjen økt, mens undersøkelser som førte til tiltak har sunket. Vurdering: Organisering og bemanning er kritiske faktorer innefor små tjenester som for eksempel barnevernet. Momenter som kompetanse, kontinuitet og sykefravær vil ha avgjørende innvirkning på tjenestens innhold og kvalitet. Gjesdal kommune har betydelige utfordringer når det gjelder kontinuitet og sykefravær innfor dette tjenesteområdet. Figur 3 - Netto driftsutgifter per innbygger i kroner (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011). Gjesdal Hå Time Rogaland Kommentar: Barnevernet i Gjesdal bruker lite penger sammenlignet med barnevernet i andre kommuner. I 2011 brukte kommunen 949 kr per innbygger til barnevern. Til sammenligning brukte Rogalandskommunene i gjennomsnitt 1381 kr per innbygger. Gjesdal ligger dermed omtrent på samme nivå som Hå kommune, som brukte 951 kr per innbygger til barnevern. Barnevern Gjesdal kommune

16 Figur 4 - Netto driftsutgifter (funksjon 244,251 og 252) per barn i barnevernet (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011) Gjesdal Rogaland Kom. gr. 7 Landsgj. Kommentar: Kommunens driftsutgifter per barn i barnevernet er lavere sammenlignet med andre kommuner. Tabell 1 Barn med tiltak i løpet av året (hjelpetiltak og/eller omsorgstiltak. Kilde: KOSTRA) Kommentar: Antallet barn med hjelpetiltak og/eller omsorgstiltak hadde en topp i 2009, for så å gå noe ned. Figur 5 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011) 5 Gjesdal Hå Time Kom. gr Barnevern Gjesdal kommune

17 Kommentar: Andelen barn med barnevernstiltak er omtrent på nivå med andre kommuner. Figuren viser at andelen barn med barnevernstiltak var på topp i 2009, for deretter å synke noe. Figur 6 Antall barn med tiltak fra barnevernet som bor utenfor opprinnelig familie, i kommunene Gjesdal, Hå og Time (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011). Gjesdal Hå Time Kommentar: Mens kommunene Hå og Time har hatt en økning i antallet barn med tiltak fra barnevernet som bor utenfor opprinnelig familie, har antallet i Gjesdal vært noenlunde stabilt i perioden 2004 til Antallet barn har i hele perioden ligget markant lavere i Gjesdal enn i de to andre kommunene. Lave barnevernsutgifter kan se ut til å henge sammen med at det er relativt få barn som bor utenfor opprinnelig familie i Gjesdal. Tiltak utenfor hjemmet er som regel de store kostnadsdriverne i barnevernet (fosterhjem, institusjon). I 2004 overtok staten oppgaver som tidligere lå under det fylkeskommunale barnevernet, og opprettet Statens barnevern og familievern (Bufetat). Etaten skal være en faglig støttespiller for kommunen, samtidig som etaten tilbyr tiltak og promoterer regjeringens prioriteringer i barnevernspolitikken. Bufetat har ansvar for å gi kommunene tilgang på institusjonsplasser, fosterhjem og hjelpetiltak. Mens barnevernet i Gjesdal tidligere drev mange av hjelpetiltakene selv, benytter nå barnevernet seg av stadig flere statlige hjelpetiltak i regi av Bufetat. Barnevernet i Gjesdal har tradisjonelt vært noe forsiktig med bruken av statlige tiltak, blant annet for å begrense kostnadene. Fra og med 2009 ble denne praksisen blitt noe endret. For barnevernet skal barnets beste være det avgjørende, ikke kostnadene. Men mer bruk av statlige tiltak har ført til økte kostnader. Dreiningen fra billige, egne tiltak til dyre statlige tiltak i regi av Bufetat, må også ses i sammenheng med bemanningsproblemene som har preget barneverntjenesten de senere år. Barnevern Gjesdal kommune

18 Vurdering: Vi ser at Gjesdal har et antall barnevernssaker som er på nivå med andre kommuner, mens kommunens kostnader er merkbart lavere på dette området. Dette kan tolkes på to måter, enten ved at man lykkes med enkle og rimelige tiltak eller ved at man ikke går inn i barnevernssakene med tilstekkelig tyngde. Gjesdal har lave kostnader på barnevernsområdet fordi det er relativt få barn som bor utenfor opprinnelig familie, samtidig som kommunen har vært forsiktig i bruken av statlige tiltak. Kostnadene til barnevernet har imidlertid steget merkbart de siste årene. En av grunnene til dette er økt bruk av statlige tiltak. Alle som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt med barneverntjenesten om dette. I Gjesdal kommune har antallet meldinger til barneverntjenesten vist en markant økning. Tabell 2 Nye meldinger til barnevernstjenesten (Kilde: Gjesdal kommunes årsmelding for 2010 og barnevernet) Kommentar: Økningen er på 67 prosent fra 2007 til Barnevern Gjesdal kommune

19 Figur 7 Utvikling i antall bekymringsmeldinger til barnevernet (Kilde: Rapporteringsbanken 1 ) Gjesdal Hå Time Kommentar: Vi ser at Gjesdal ligger noe under de andre kommunene, men at alle kommunene har opplevd en kraftig økning i antallet meldinger. En barnevernssak starter gjerne med at barnehagen eller skolen kaller inn foreldrene og presenterer bekymringen. Dette gjøres for å sikre en god dialog med foreldrene. Samtidig er manglende samtykke fra foreldrene ikke til hinder for at melding sendes. Ved mistanke om seksuelt misbruk og/eller vold blir ikke foreldrene involvert før meldingen sendes. Det er også vanlig at andre kommunale instanser ringer barnevernet for å lufte problemstillingen/saken anonymt, og for å drøfte hvor alvorlig saken er. Respondentene revisjonen har snakket med, oppgir de får klare svar, men at dette kan være noe personavhengig. Hovedinntrykket er likevel at barnevernet er gode til å gi veiledning og råd. I perioden til kom det inn 385 meldinger. Flest meldinger kom fra privatpersoner og skole: Privatpersoner: 53 meldinger Skole: 49 meldinger Flere instanser kan melde bekymring om samme barn (eks. politiet, helsestasjon og barnehage), men det er bare den som melder først, som blir registrert som meldende instans. Det hender ofte at de ulike instansene samarbeider om meldingen før den blir sendt, noe som medfører at det kan være noe tilfeldig hvem meldingen blir registrert 1 Fylkesmannen videreformidler tallene kommunene rapporterer til rapporteringsbanken, som befinner seg på barneog likestillingsdepartementets nettsted. Barnevern Gjesdal kommune

20 på. Eksempelvis pleier Helsetjenesten å oppfordre foreldrene til selv til å ta kontakt. I noen tilfeller oppsøker foreldrene barnevernet sammen med helsetjenesten. Ved iverksatt etterforskning overfor lovbryter under 18 år, er politiet forpliktet til å sende melding til barnevernet. Dette er en relativt ny praksis og kan forklare noe av økningen i antall meldinger. I slike tilfeller tar barnevernet kontakt med politiet for å høre om meldingen er ment som informasjon eller som en bekymringsmelding. Vurdering: I Gjesdal kommune har antallet meldinger til barneverntjenesten vist en markant økning. Arbeidet med å gjøre de ansatte i stand til å oppdage barn med behov for hjelp, i forbindelse med prosjektet «God oppvekst» kan ha bidratt til økningen. Samtidig har politiet endret sin praksis, slik at barnevernet mottar flere meldinger fra dem enn tidligere. Men økningen i antallet meldinger er ikke spesifikk for Gjesdal kommune. Også nabokommunene Time og Hå har opplevd en tilsvarende økning. Barnevernet må ha opplysninger i meldingen som gir grunnlag for å starte en undersøkelse, samtidig som det må gå klart frem at det er tale om en bekymringsmelding. Grunnlag for å starte undersøkelser er mistanke om: alvorlig omsorgssvikt eller bekymring med hensyn til alvorlige atferdsvansker hos barna. Konkrete bekymringsmeldinger letter barnevernets arbeid. Skulle meldingen vise seg å være uklar, tar barnevernet kontakt med den som har sendt meldingen: Barnet er for eksempel mye borte fra skolen og har vondt i hodet, men er dette indikasjoner på omsorgssvikt? Barnevernet bistår gjerne den som har sendt meldingen til å skrive en konkret bekymringsmelding, og i den grad det er mulig, blir omsorgssituasjonen i hjemmet omtalt. Barnevernet har plikt til å gi tilbakemelding til den som har sendt meldingen innen tre uker etter at meldingen er sendt. Men etter at meldingen er sendt, er det flere instanser i Gjesdal som opplever at de får for lite informasjon: - Hva gjør barnevernet? - Hvilke undersøkelser blir iverksatt og når? - Hvilke instanser i kommunen er involvert? Samtidig er det viktig at barnevernet ikke blir for rigid og «henger seg opp i prosedyrefeil», når det gjelder utfylling og bruk av mal for bekymringsmeldinger. Når barnevernet mottar en melding, vurderer barnevernet om det er grunnlag for følgende tre alternativer: Barnevern Gjesdal kommune

21 starte undersøkelser bruke opplysningene som informasjon i en eksisterende sak henlegge saken Figur 8 Henlagte meldinger til barnevernet i prosent (Kilde: Rapporteringsbanken) Gjesdal Fylket 5 0 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Kommentar: Den prosentvise andelen av sakene som blir henlagt har de senere årene vært lavere enn gjennomsnittet i Rogaland fylke. Hvis en ser på Gjesdal isolert sett, ser vi at prosentandelen henlagte saker har økt fra en bunn våren Det har altså vært en betydelig økning i antall meldte saker og også i antall henlagte saker. Det kan synes som det er en viss naturlig sammenheng her. Alvorlighetsgrad Det er vanskelig og kanskje heller ikke ønskelig å gruppere barnevernsssaker etter alvorlighetsgrad. Dette kan føre til at noen saker kan bli undervurdert eller at man ikke fanger opp utvikling som skjer over tid. Likevel er det noen kriterier som skiller sakene fra hverandre: - Saker som henlegges bekymringsmeldinger som altså ikke har et alvorlig nok innhold. - Ved mistanke om seksuelt misbruk og/eller vold er det egne prosedyrer. I henhold til barnevernloven 4-2 skal barneverntjenesten snarest, og innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Fylkesmannsrapporteringen viser at det har vært en del fristoverskridelser i forbindelse med meldingshåndtering. Barnevern Gjesdal kommune

22 Figur 9 Prosentandel fristoverskridelser ved meldingshåndtering (Kilde: Rapporteringsbanken) Gjesdal Fylket 5 0 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Kommentar: Prosentandel fristoverskridelser ved meldingshåndtering har i perioder vært høy i Gjesdal. Samtidig har det vært kraftige svinginger i denne andelen. I en liten kommune er det naturlig at det svinger mer, og den lave bemanningen er også en medvirkende årsak, men svingingene er kraftigere enn hva disse forholdene skulle tilsi. Barnevernet har frem til nylig hatt felles møter om innkomne meldinger en fast dag i uken, noe som medførte at det kunne gå opp til åtte dager før meldingen ble behandlet. I henhold til barnevernet selv, har det ikke vært gode nok rutiner når det gjelder den interne fordelingen av innkomne meldinger. Vurdering: En av årsakene til fristoverskridelsene ved meldingshåndtering er lav bemanning i perioder. Barnevernet oppgir selv at det kan bli bedre med hensyn til den interne organiseringen knyttet til håndtering av meldinger. Det faktum at det her er tale om en liten kommune, samt at bemanningen har vært lav, er ikke nok til å forklare de store svingingene i andelen fristoverskridelser. Kommunen har i flere år hatt tverrfaglige team med representanter fra følgende instanser: Skole Barnehage Helsestasjon Barnevern PP-tjeneste Lege, rehabiliteringsavdelingen og politi (innkalles ved behov) Barnevern Gjesdal kommune

23 Hver barnehage og hver skole har sitt tverrfaglige team og teamet innkalles ved behov. I teamet drøftes enkeltbarn med behov for hjelp, fortrinnsvis med samtykke fra og med foresatte tilstede. Den enkelte instans i kommunen vurderer selv om saken skal drøftes i teamet eller om barnevernet skal kontaktes direkte. Teamet skal først og fremst være et lavterskeltilbud til å drøfte tilfeller hvor man ikke er helt sikker på om særskilt oppfølging er nødvendig. I saker hvor man er mer sikker, skal man ta kontakt med barnevernet direkte, uten å gå veien om teamet. Teamet er heller ikke til for barn hvor det allerede er opprettet en ansvarsgruppe eller andre samarbeidsfora. Dersom foreldrene ikke gir samtykke, kan saken drøftes anonymt. Hvert enkelt teammedlem er ansvarlig for at de opplysningene man bidrar med, blir gitt i henhold til reglene om taushetsplikt. Målet for teamets arbeid er å sette inn tiltak på et tidlig stadium, og samtidig få en avklaring på hva de ulike instansene kan bidra med. Tiltak, ansvar og frister blir nedskrevet i et referat. Representanter fra ulike enheter i kommunen som revisjonen har intervjuet, fremhever følgende utfordringer for de tverrfaglige teamene: Teamene har til nå vært for dårlige til å benytte muligheten til å innhente samtykke fra foreldrene. I praksis har det vist seg vanskelig å drøfte sakene anonymt. I en liten kommune vil være utfordrende å anonymisere saken tilstrekkelig, og samtidig få til en konstruktiv informasjonsutveksling. Manglende samtykke gjør at deltakerne ikke har mulighet til å sette seg inn i sakene i forkant av møtet. Dermed blir det ekstra utfordrende for deltakerne som ikke kjenner barnet/saken fra før, å sette seg inn i saken og samtidig komme med forslag til konstruktive løsninger, i løpet av et kort møte. Barnevernet bør informere om hva foreldrene har bestemt angående hvor mye informasjon som kan deles. Barnevernet kan også i større grad oppmuntre foreldrene til å gi informasjon. Slik kan de andre offentlige instansene stå bedre rustet til å hjelpe både barn og foreldre. Dette gjelder for øvrig ikke bare for saker som behandles i tverrfaglig team, men også generelt. Dersom foreldrene har samtykket og er tilstede i teamet, bør barnevernet dele mer av sin informasjon. Dersom barnevernets representant tar til orde for å sende en bekymringsmelding, forventes det av de andre deltakerne at dette begrunnes og at en oppdatert tilbakemelding gis i etterkant, så langt dette er mulig. Barnevern Gjesdal kommune

24 Teamene preges i noen tilfeller av uenighet om hvem som skal utføre tiltakene. Deltakerne gir gjerne råd, men er lite interessert i å involvere seg i arbeidskrevende tiltak. I praksis blir mye ansvar lagt på barnehagene og skolene, da det som regel er de som kjenner barnet best, og som omgås barnet til daglig. Både evalueringen av møtet og referatet er ment å ansvarliggjøre deltakerne når det gjelder oppfølging av saken i etterkant. Barnehagetyrer eller rektor har som leder av teamet anledning til å utfordre de andre deltakerne på dette. Å drøfte saken i teamet kan bli en «sovepute». Da har man jo tross alt gjort noe. Det er ikke alltid at tiltakene som vedtas er tilstrekkelige. Et vedtak om leksehjelp kan være alt som skal til i noen tilfeller, mens i andre tilfeller er dette langt fra nok. I andre saker kan det å drøfte saken i teamet være et godt nok tiltak i seg selv. Teamet er først og fremst til for saker preget av tvil. Som følge av dette vil teamet naturlig nok få mange saker hvor bekymringen viser seg uberettiget, men hvor en avklaring likevel er nødvendig. Noen av de tverrfaglige teamene opplever at barnevernets representant ikke er aktiv nok. Ideelt sett bør representanten stille spørsmål, foreslå løsninger og være på tilbudssiden med hensyn til hva barnevernet kan bidra med. Spesielt i tilfeller hvor foreldrene har gitt samtykke, bør barnevernet innta en mer aktiv rolle i teamet. Vurdering: Tverrfaglig team fremstår som et godt tiltak for drøfting av tiltak og samarbeid. Barnevernet blir møtt med forventninger om å dele mer av sin informasjon med de andre deltakerne i teamet. Barnevernet bør derfor bidra med mer informasjon i teamene, og i tilfeller hvor dette ikke er mulig grunnet taushetsplikt, bør barnevernet bli flinkere til å orientere de andre deltakerne om hvor grensene går og hvilken rolle barnevernet kan spille. Barnevernet bør generelt sett bli flinkere til å informere de andre instansene i kommunen om hvilket handlingsrom de har og hvor mye de kan informere. Dette gjelder ikke bare tverrfaglig team, men også i saker som ikke blir drøftet her. Foruten tverrfaglig team, har kommunen et konsultasjonsteam og et familieteam: Barnevern Gjesdal kommune

25 Konsultasjonsteamet skal ta seg av saker som omhandler vold og seksuelt misbruk. Her deltar barnevernsleder, leder PP-tjenesten, lege og leder av helsetjenesten. Familieteamet er tilknyttet helsestasjonen og består av to familieterapeuter som gir utvidet foreldreveiledning. Det er gjerne foreldrene som tar kontakt, eller skole/barnehage. Mange familier ønsker å oppsøke helsestasjonen i stedet for barnevernet. Familieteamet skal først og fremst være et lavterskeltilbud der brukerne kan komme en kort tur innom og deretter sendes videre ved behov. Helsetjenesten foreslår gjerne samtaler med familieteamet som et tiltak dersom familien sliter med konflikter og ved usikkerhet om grensesetting/oppdragelse, og ved atferdsproblemer hos barna. Mange har behov for noen få samtaler, men med jevne mellomrom. I mange tilfeller grenser familieteamets arbeid mot barnevernets arbeid. o o I 2011 fulgte familieteamet opp 53 familier, gjennom 416 konsultasjoner/ samtaler. I 2010 fulgte familieteamet opp 70 familier, gjennom 330 konsultasjoner/ samtaler. Revisjonskriterier: Skal det foretas en undersøkelse, har barnevernet en frist på 3 måneder fra konklusjonsdato 2 til undersøkelsen skal være gjennomført. Dette følger av barnevernloven 6-9 første ledd. 2 Fra den dagen barneverntjenesten mottar en melding, har barnevernet som nevnt 1 ukes frist på å konkludere om det skal settes i gang en undersøkelse, eller om meldingen skal henlegges. Barnevern Gjesdal kommune

26 Figur 10 Barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år i prosent (Kilde: KOSTRA) Gjesdal Hå Time Kom. gr. 7 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Kommentar: Figuren viser at andelen barn med undersøkelser i perioder har vært noe høy i Gjesdal. Hovedtrenden er at andelen barn som blir gjenstand for undersøkelser er økende. Tabell 3 Utvikling i antall undersøkelser (Kilde: KOSTRA) Undersøkelser i alt Undersøkelser avsluttet Kommentar: Som også denne tabellen viser, har antallet undersøkelser økt markant. Tabell 4 Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder (Kilde: KOSTRA) Antall undersøkelser Kommentar: Antallet tilfeller hvor barnevernet brukte mer enn tre måneder fra konklusjonsdato og til undersøkelse var gjennomført, var svært høyt i 2009 og Begge disse årene var barnevernet preget av lav bemanning, samt et høyt antall meldinger med dertil tilhørende undersøkelser. Måten en undersøkelse praktisk gjennomføres kan variere fra tjeneste til tjeneste, men ofte er første steg å kalle foreldrene inn til et første møte. På møtet gjennomgås meldingen og foreldrene gis mulighet til å uttale seg om situasjonen. Å overholde fristen for å gjennomføring av samtalen/undersøkelsen, kan være vanskelig i tilfeller hvor foreldrene motsetter seg dette. Barnevernet gjennomfører som regel både samtale med foreldrene og hjemmebesøk. Barnevern Gjesdal kommune

27 Neste steg for barneverntjenesten er å innhente opplysninger i saken. Barnevernet tar kontakt med offentlige instanser som foreldrene eller barnet har/kan ha vært i kontakt med, eksempelvis barnehage, skolefritidsordning (SFO), skole, helsestasjon, PP- tjeneste, politi, NAV og/eller barne og ungdomspsykiatrisk (BUP). Etter at barnevernet har samlet inn informasjon, drar gjerne barnevernet på besøk hvor forholdene hjemme og samspillet mellom foreldre og barn blir observert. Barnevernets undersøkelse kan få tre utfall: Saken henlegges Vedtak om å sette inn hjelpetiltak Det fremmes krav om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda Vurdering: 2009 var et år preget av lav bemanning, i tillegg til høyt antall meldinger og undersøkelser. Dette medførte at antallet tilfeller hvor barnevernet brukte mer enn tre måneder fra konklusjonsdato og til undersøkelse var gjennomført, ble svært høyt i Etter dette har forholdene bedre seg noe. Revisjonskriterier: I henhold til barnevernloven 4-4 skal barneverntjenesten, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak. Gjesdal kommune har følgende hjelpetiltak (noen av tiltakene leies inn fra eksterne instanser som Bufetat eller private aktører): Råd og rettledning til barn og foreldre. o Foreldreveiledningsgrupper o Barnegrupper for barn av psykisk syke foreldre o Jentegrupper (som omhandler utstøtningsproblematikk, mobbing og identitet) o Guttegrupper o Samtaler med barn Hjemmebesøk «Dei Utrulege Åra». Et program for behandling og forebygging av atferdsvansker hos barn. Barnevern Gjesdal kommune

28 Parent Management Training Oregon (PMTO). Målet med behandlingen er at barnet og foreldre kan gjenopprette en positiv relasjon slik at opposisjonell atferd brytes og positiv utvikling fremmast. Økonomisk hjelp (betaling av barnehage/sfo, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr og lignende. (Kommunen leier ut ski og gir støtte til leiropphold for barn). Støttekontakt, men kun i begrenset omfang. Besøkshjem/avlastning (men kun i begrenset omfang). Leksehjelp Ansvarsgruppe Frivillig plassering Tabell 5 Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-17 år (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011) Gjesdal 3 3,7 3,9 4,5 4,1 3,7 Hå 3,1 3,1 3,2 3,3 3,2 3,1 Time 4 4 4,3 3,7 3,9 3,8 Kom. gr. 7 3,2 3,4 3,5 3,6 4,4 4,7 Kommentar: Andelen barn med barnevernstiltak er omtrent på nivå med andre kommuner. Tabellen viser at andelen barn med barnevernstiltak var på topp i 2009, for deretter å synke noe. Tabell 6 Utvikling i antall undersøkelser som førte til tiltak. I parantes: Undersøkelser som førte til tiltak ift. det totale antallet undersøkelser i alt (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011) Undersøkelser i alt Undersøkelser avsluttet Undersøkelser som førte til tiltak 35 (48 %) 46 (52 %) 52 (53 %) 55 (46 %) 52 (56 %) 38 (32 %) Kommentar: Vi ser at i 2011 førte 38 av 119 undersøkelser til tiltak (32 prosent). Dette er noe lavere enn hva som har vært tilfelle tidligere år. Tabell 1 Utvikling i antall brukere. Barn med bare hjelpetiltak i løpet av året (Kilde: KOSTRA. Ureviderte tall for 2011) Barn kun hjelpetiltak i løpet av året Kommentar: Mens økningen i antallet meldinger og undersøkelser har vært markant, har økningen i antall barn med hjelpetiltak vært litt mer moderat, hvis vi ser hele tidsperioden under ett. Barnevern Gjesdal kommune

29 Figur 11 - Netto driftsutgifter til saksbehandling, tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet (oppgis i 1000 kroner) Saksbehandling Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Kommentar: Utgiftene til tiltak utenfor hjemmet økte med 55 prosent fra 2010 til 2011, mens økningen ett år tidligere kun var på 11 prosent. I perioden 2005 til 2010 økte utgiftene til tiltak i og utenfor hjemmet med henholdsvis 42 og 23 prosent, mens utgiftene til saksbehandling økt med 83 prosent. Saksbehandling er ikke bare generell administrasjon, men også veiledning, undersøkelse og oppfølging. Barnevernet oppgir at dette må ses i sammenheng med hvordan barnevernet i Gjesdal er organisert. Per i dag blir arbeid med tiltak også definert som saksbehandling. Barnevernet ønsker nå å se nærmere på dette. I høringsrunden presiserte kommunen at i praksis vil «saksbehandling» i noen tilfeller også omfatte tiltak i hjemmet. En del av kostnadene som skulle vært ført på «tiltak i hjemmet», blir ført på «saksbehandling». En del ansatte gjør begge deler, men av praktiske grunner føres alt på saksbehandling. Vurdering: Andelen barn med hjelpetiltak er omtrent på nivå med andre kommuner. Med et økt antall saker, har også antall barn med hjelpetiltak økt. Netto driftsutgifter til saksbehandling har økt mer i forhold til utgifter til tiltak i og utenfor hjemmet. Dette betyr at barnevernet bruker en forholdsmessig mer av sine ressurser til saksbehandling enn til tiltak, sammenlignet med tidligere. Bildet er imidlertid nyansert, idet saksbehandling også omfatter faglig veiledning og oppfølging. Barnevern Gjesdal kommune

30 Revisjonskriterier: I henhold til barnevernloven 3-2 skal barneverntjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse de oppgaver som den er pålagt etter barnevernloven. Samtidig heter det i barnevernloven 4-3 heter det at barnevernets undersøkelser skal gjennomføres til minst mulig ulempe, og de skal ikke gjøres mer omfattende enn hva formålet tilsier. Barnevernet skal legge vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig. Samarbeid i undersøkelsesfasen Representanter fra ulike enheter i kommunen som revisjonen har intervjuet, fremhever følgende utfordringer i undersøkelsesfasen: Når barnevernet mottar en melding, sender barnevernet et brev til eksempelvis PP-tjenesten med ønske om informasjon. PP-tjenesten vet dermed at barnevernet er blitt varslet, men får ikke beskjed om hva som skjer i saken, ei heller i tilfeller hvor barnevernssaken avsluttes. I dette samarbeidet er det flere instanser som peker på at når de har skrevet en utførlig bekymringsmelding, må de skrive det samme om igjen når barnevernet skal ha opplysninger. Noen opplever at barnevernet legger for mye vekt på sine egne observasjoner. Vil barnevernets samtaler med foreldre og hjemmebesøk være tilstrekkelig? Hvorfor blir ikke de som har daglig samvær med barnet, som barnehagepersonalet eller lærere, intervjuet om barnet? Praksis per i dag er at barnevernet mottar informasjonen fra de andre instansene i kommunen skriftlig. Dette har sine klare fordeler, men også noen ulemper: o o Stor informasjonsmengde: Hvordan skal barnevernet vite hvilke deler som er relevant? Hva om barnevernet tok kontakt med avsender for å få oversikt over informasjonsmengden. Barnevernet vil her kunne spare tid. Ulike forhold som er knyttet til barnet kan være vanskelig å få ned på papiret. Et møte eller en telefonsamtale kan virke klargjørende. For kommunen er det viktig å fremstå som enhetlig overfor andrelinjetjenesten. Barnevernet kan bli flinkere til å orientere seg om hva saken gjelder, og hvilke tiltak som er allerede er prøvd ut, før de sender en henvisning til andrelinjetjenesten. En presis og treffsikker henvisning til andrelinjetjenesten sikrer bedre hjelp. Barnevern Gjesdal kommune

31 I noen tilfeller er saken godt kjent for PP-tjenesten, barnehagen eller skolen, som kan ha konkludert med at henvisningen til andrelinjetjenesten bør vente. Slik informasjon går med dagens skriftlige overlevering ofte tapt. Samarbeid om hjelpetiltak På samme måte som ved melding til barnevernet, og ved undersøkelser, er det flere instanser som opplever at de får for lite informasjon om hjelpetiltak: - Har barnevernet satt i gang noen tiltak? - Hvilke tiltak er det tale om? - Hvilke instanser i kommunen er involvert? De offentlige instansene rundt barnevernet fremhever betydningen av å gjøre kjent hvilke tiltak som er iverksatt. Når foreldrene har gitt sitt samtykke, bør barnevernet gi involverte parter informasjon om tiltakene. I tilfeller hvor samtykke ikke er gitt, bør barnevernet vurdere i hvor stor grad de kan informere andre involverte parter, uten å bryte taushetsplikten. For å unngå at den enkelte enhet i kommunen kun arbeider ut fra sin egen agenda, bør de få vite at de faktisk har et oppdrag på vegne av barnevernet. Selv om det er blitt mer og mer sjelden å bruke barnehageplass som et tiltak i seg selv, fordi de fleste barn i dag allerede går i barnehage, kan dette likevel benyttes som et eksempel for å belyse viktigheten av god informasjonsflyt: Barnehageplass i seg selv kan i mange tilfeller ikke være god nok oppfølging for et barn med behov for hjelp. I tilfeller bør det skrives en kontrakt mellom barnehagen og barnevernet som konkretiserer følgende: Hva som er hensikten/målet med tiltaket? Hvilke tiltak ble iverksatt før barnet kom i barnehagen? Hvor ofte skal barnevernet og barnehagen evaluere tiltaket? Hvor mange møter mellom barnehagen og barnets foresatte som bør finne sted? Hvordan skal barnet forberedes på at barnehagen holder feriestengt fem uker om sommeren? Samtidig er det gjerne slik at de instansene som er involvert, ikke har kunnskap om hverandre. Eksempel: Barnevernet sender en Marte Meo terapeut 3 til barnehagen, men barnehagen vet ikke at dette er en del av et tiltak. I tillegg vet verken terapeuten eller barnehagen at PP-tjenesten også er involvert og har sine tiltak overfor barnet. Ved kunnskap om hverandre, kan de involverte partene samordne arbeidet i større grad. 3 Marte Meo er en praktisk arbeidsmetode for å bevisstgjøre samspill mellom mennesker. Den setter fokus på kvaliteten i samspillet mellom voksen og barn. Barnevern Gjesdal kommune

32 Når barnehagen ikke har kunnskap om hva de andre instansene bidrar med, er det vanskelig å vite hva som skal være barnehagens rolle og bidrag. Eksempel: Er det mistanke om rus? Er dette noe barnehagen skal være ekstra observant på? Foreldrene kan takke nei til barnevernstiltak. Hva kan barnehagen eller skolen bidra med i slike tilfeller? Per i dag er praksisen slik at skolen eller barnehagen blir oppfordret til å sende en ny melding til barnevernet dersom de oppfatter at forholdene er i ferd med å forverre seg. Vurdering: Respondentene revisjonen har snakket med fremhever behovet for mer informasjon i undersøkelsesfasen. Ikke bare den som melder, men også den instans som er bedt om å gi informasjon, har behov for å vite hva som skjer i saken. Barnevernet har mulighet til å intervjue de som omgås barnet til daglig, samtidig som barnevernet kan få hjelp til å sortere informasjonen som skolen, barnehagen eller andre instanser gir. Med god informasjon om hva de ulike instansene har arbeidet med allerede, vil kommunen også fremstå som mer enhetlig overfor andrelinjetjenesten. De offentlige instansene rundt barnevernet etterlyser også mer informasjon om hvilke tiltak som er iverksatt og hvem er som involvert. Revisjonskriterier: I henhold til barnevernloven 4-12 kan vedtak om å overta omsorgen for et barn treffes: a. Dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling. b. Dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring. c. Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. d. Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Tabell 8 Antall barn med omsorgstiltak (tvangsvedtak pr Kilde: KOSTRA) Barnevern Gjesdal kommune

33 Kommentar: Antallet barn med omsorgstiltak har vært ganske stabilt de siste årene. Ved vedtak om omsorgsovertakelse, blir barnet plassert i fosterhjem eller institusjon. Ifølge forskrift om fosterhjem og retningslinjer for fosterhjem skal barneverntjenesten besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å sikre en forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Som et minimum skal barneverntjenesten besøke fosterhjemmet fire ganger i året. Etter at et barn har vært plassert i et fosterhjem i mer enn to år, kan barnevernet under visse vilkår vedta å redusere antallet besøk til minimum to ganger i året. Tall fra Rapporteringsbanken viser at i 2011 hadde Gjesdal kommune: Elleve fosterbarn som kommunen har et oppfølgings- og kontrollansvar for, og som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år. For syv av disse var kravet om minimum fire besøk per kalenderår ikke oppfylt per I tillegg har kommunen ansvar for to fosterbarn som har bodd i fosterhjem under ett år. For ett av disse barna er minstekravet om besøk ikke oppfylt. Barnevernet oppgir at besøk ikke er fulgt opp i tråd med lovverket i de tilfeller hvor det går veldig bra med både barnet og fosterhjemmet. Barnevernet redusert antall besøk i tilfeller hvor barnet trives, og barnet har vært i fosterhjemmet i mange år. Samtidig erkjenner barnevernet at de ikke har klart å oppfylle kravene til antall besøk. Barnevernloven 4-5 slår fast at når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Tiltaksplanen tydeliggjør hva som er barnets særlige behov og hvordan disse skal imøtekommes. Barnevern Gjesdal kommune

34 Figur 12 Hjelpe- og omsorgstiltak. Prosentandel m/ tiltaksplan (Kilde: Rapporteringsbanken) Gjesdal Fylket vår 2007 høst 2007 vår 2008 høst 2008 vår 2009 høst 2009 vår 2010 høst 2010 vår 2011 høst 2011 Kommentar: Prosentandelen med tiltaksplan har frem til høsten 2011 vært noe høyere i Gjesdal enn gjennomsnittet i Rogaland fylke. Høsten 2011 manglet 32 prosent en tiltaksplan. Tilsynsbarn er barn hvor andre kommuner har omsorgen for barnet, men hvor barnet bor i Gjesdal kommune. Hovedregelen er at tilsynsførere skal gjennomføre fire tilsynsbesøk i året. Fosterhjemsforskriften åpner imidlertid opp for at barnevernet kan vedta å redusere besøkene til minimum to per år. Figur 13 Omfang av tilsynsbesøk overfor barn som har vært plassert i fosterhjem i mindre enn ett år og som kommunen har tilsynsansvar for (Kilde: Rapporteringsbanken. Tall for høst hvert år). Ant. fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for Antall plassert i fosterhjem i mindre enn 1 år Forsterhj. mindre enn 1 år og tilsynsbesøk ikke oppfylt Kommentar: Antallet barn som har vært i fosterhjem i mindre enn ett år har økt. Samtidig har antallet tilfeller hvor krav om tilsynsbesøk ikke er oppfylt, også økt. Barnevern Gjesdal kommune

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET SULDAL KOMMUNE MAI 2013 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET FORSAND KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET FORSAND KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERNET FORSAND KOMMUNE NOVEMBER 2013 Forsidefoto: Stock Exchng INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERN SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER STRAND KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERN SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER STRAND KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON AV BARNEVERN SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER STRAND KOMMUNE APRIL 2017 Forsidefoto: unsplash.com INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Oppsummering av intervju desember 2011

Oppsummering av intervju desember 2011 Presentasjon for formannskapet Status barnevern og oppfølging av Oxford-rapporten Oppsummering av intervju desember 2011 v/tore Isaksen 7. februar 2012 Utdrag fra Fylkesmannsrapporten 2011 2008 2009 2010

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument,

Detaljer

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten

Detaljer

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt) Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt) Jan Faller, Bufdir, avdeling for barnerett 27. okt 2018 27. okt 2018 Hva jeg skal snakke om > Generelt om barneverntjenesten bekymringsmeldinger og

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK

RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BARNEVERN ORIENTERING OM INNRETNING OG FRAMDRIFT I FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT INNEN BYGGESAK MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 07.09.2009 kl. 17.00 Møtested: Møterom Eindride, Rådhuset Arkivsak: 260-2009 Sakliste: SAK 21/2009 SAK 22/2009 SAK 23/2009 SAK 24/2009 SAK 25/2009 SAK

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune 24.01.14 FORORD Høsten 2011 ble Sauherad kommune med i prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon, i regi av Kompetansesenter rus region

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Forsidefoto: Stock Exchng

Forsidefoto: Stock Exchng Forsidefoto: Stock Exchng Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige og utførende fagfolk i administrasjonen. Rapporten er et offentlig dokument og skal være

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

BARNEVERNET I FROSTATING

BARNEVERNET I FROSTATING SITUASJONEN FOR BARNEVERNET I FROSTATING Frostating 16. juni 2010 Kirsti Myrvang Rådgiver Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Barnevernets 4 føtter Kommunal barneverntjeneste Bufetat (statlig barnevern) Fylkesmannen

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum

Barneverntjenesten i Bærum Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16

Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Driftskomiteen 11.05.16 Innhold 1. Organisering barneverntjenesten per mai 2016 2. Hjemler og kunnskapsgrunnlag 3. Saksgang 4. Meldinger til barnevernet 5.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

Gjennomgang av barnevernet

Gjennomgang av barnevernet Forvaltningsrevisjon Rapport Gjennomgang av barnevernet Juni 2009 Randaberg kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Barneverntjenesten i Bærum Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] Godkjent av Kvalevaag, Liv Kjersti Godkjent dato 08.08.2012 Revideres av Hågenvik, Tove Varsel neste revisjon 08.08.2014 Rutine Utskriftsdato 23.04.2014 TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel] 1. Hensikt: Å sikre

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Orientering til kommunestyret

Orientering til kommunestyret Orientering til kommunestyret BARNE-VERN STATUS OG UTFORDRINGSBILDE Kristin Kalbakk, virksomhetsleder Familie og Velferd Dagens tema Media kritikk Status bemanning - saker - kostnadsbilde Systemarbeid

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg 21.8.2018 Virksomhetsleder Nina E. Nilssen Handegaard Barnevernleder Ragnhild E. Øvrebotten Organisering Barnevern 24,6

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Land barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester.

Land barnevernstjeneste. Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Land barnevernstjeneste Foreløpig tilsynsrapport (ventes fortsatt) Status for Prosjekt for Land barnevernstjeneste forsvarlige tjenester. Tilsynsprosessen Startet 11. november. Sluttføres i løpet av høsthalvåret.

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER

SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER SAKSBEHANDLINGSREGLER FYLKESMANNENS SAMORDNING AV STATLIGE INNSIGELSER I. Innledning..s. 1 II. Planprosessen tidslinje.s. 2 III. Oppstartsfasen..s. 2 IV. Varslingsfasen.s. 3 V. Høringsfasen...s. 4 VI.

Detaljer

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN MÅLSELV KOMMUNE Innholdsfortegnelse Aktuelle kontakter... 2 Bruk av planen... 3 Meldeplikt... 3 Definisjoner omsorgssvikt...

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer