Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsøk. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid"

Transkript

1 236 Vi minner om at alle kapitlene har egne startaktiviteter som kommer i tillegg disse forsøkene. 1.1 Usikkerhet og feilkilder i måling av reaksjonstid Linjal (minimum 0,5 m) Lommeregner I dette forsøket skal du måle reaksjonstiden din og diskutere måleusikkerhet og vurdere mulige feilkilder. Dere må jobbe i par. Den ene skal slippe en linjal, den andre skal fange den (se figuren). Jo kortere linjalen rekker å falle, desto kortere er reaksjonstiden. Vi kan beregne reaksjonstiden slik: t = 0,452 s, der s er strekningen linjalen falt før den ble fanget, regnet i meter S Hold linjalen som vist på figuren. Slipp linjalen og les av hvor langt den falt før den ble fanget. Tips: Det er viktig at den som skal fange linjalen, ikke flytter hånda i høyderetningen. Det kan være lurt å legge armen ned på et bord for å hindre dette. Gjør noen forsøk for å øve før dere begynner å registrere resultatene. Gjør deretter forsøket flere ganger, og noter strekningen (s) i en tabell. 2 Regn ut reaksjonstiden for hver måling ved hjelp av formelen ovenfor. Noter verdiene i tabellen din. Regn til slutt ut gjennom snittet av målingene. 3 Finn den største verdien for reaksjonstiden (t maks ) og den minste verdien for reaksjonstiden (t min ) i tabellen. Beregn usikkerheten, Δt, i målingene: Δt = t maks t min 2 4 Angi reaksjonstiden din med usikkerhet. Pass på at du ikke tar med for mange desimaler i svaret. Hvorfor det? Hvilke feilkilder tror du er av størst betydning i dette forsøket?

2 Hvilken variabel påvirker svingetiden til en pendel? Lodd Snor Stativ Stoppeklokke Gradskive Vekt 20 maks Hvis du henger et lodd i enden av en snor og lar det svinge fram og tilbake, har du en planpendel. Pendelkula snur på toppen i hver ende av bevegelsen, og når den er rett under hånda di, har den størst fart. 1 Lag en pendel av en snor på ca. 90 cm med et lite, tungt lodd i enden. Fest pendelen i et stativ. 2 Trekk loddet ut til siden og slipp det. For å få gode resultater bør du slippe pendelen fra lav høyde, helst ikke mer enn ca. 20 grader opp fra bunnen. 3 Ta tiden for en hel svingning. Tips 1: Det blir mest nøyaktig hvis du starter klokka i bunnen av bevegelsen (ved størst fart) og stanser den igjen når pendelkula er tilbake i bunnen andre gang (altså etter å ha vært på toppen på begge sider). Tips 2: Det blir enda mer nøyaktig hvis du lar pendelen svinge 10 hele svingninger og så tar tiden og deler på 10 for å finne svingetiden for én svingning. 4 Nå skal du lage en hypotese for hva du tror vil påvirke svingetiden til pendelen. Identifiser (finn) variabler. Du kan for eksempel bytte ut med et annet lodd eller forandre lengden av pendelen. Lengden av pendelen er avstanden fra festepunktet øverst og til midt i loddet. 5 Gjør eksperimenter og test hypotesen din. Pass på at du varierer bare én ting om gangen. 6 Hvilken variabel påvirker svingetiden? Farget papp i tre-fire farger Saks Lim Tusj 2.1 Molekylmodeller av næringsstoffene Her skal du lage forenklede molekylmodeller i papp av ulike næringsstoffer og demonstrere oppbygningen for deg selv og for de andre i klassen. Modellene skal også kunne brukes når du forklarer hva som skjer med næringsstoffene i fordøyelsen (kapittel 3).

3 238 Karbohydrater 1 Klipp ut modeller av glukose (monosakkarid), som antydet på figuren nedenfor. 2 Lag én molekylmodell hver (minst 15 per klasse). Pass på at alle molekylene får samme farge og blir like store (ca cm i diameter), og at de kan hektes sammen. 3 Bruk modellene til å vise hvordan monosakkarider, disakkarider og polysakkarider er bygd opp. Glukose H H N O H R Aminosyre OOH Lag varierende form og farge på denne biten OH OH O OH O OH OH Glyserol Fettsyrer Proteiner 4 Klipp ut modeller av aminosyrer som vist på figuren. Den delen av aminosyremolekylene som er forskjellig fra aminosyre til aminosyre, lager du ved å lime på kartongbiter med forskjellig størrelse, farge eller form. Lag én aminosyre modell hver (minst 15 per klasse). Klassen skal ikke lage mer enn 20 forskjellige, og det er greit at noen er helt like. (Kan du forklare hvorfor?) 5 Hekt sammen aminosyrene til proteiner, og vis hvordan et protein er bygd opp. Kan du lage forskjellige proteiner med disse aminosyrene?

4 239 Fett 6 Lag modeller av et glyserolmolekyl og av fettsyrer i hver sine farger (se figuren). To og to elever kan lage ett glyserolmolekyl og tre fettsyrer hver. Lag noen mettede og noen umettede fettsyrer (mettede lages rette, de umettede med en knekk der det er dobbeltbinding). 7 Demonstrer hvordan fett er bygd opp, både mettet og umettet fett. I denne aktiviteten er det du som har hjulpet til med å koble sammen byggesteinene for å få de ulike nærings stoffene. Hva kalles det som har en til svarende oppgave i cellene? 2.2 Karbohydrattest vi påviser og skiller mellom noen forskjellige karbohydrater Glukose Fruktose Sukrose Stivelse Fehlings væske, A og B Fire reagensglass Reagensglasstativ Vannbad (kjele eller stort begerglass med varmt vann) Kokeplate (eller trefot, trådnett og gassbrenner) Et utvalg næringsmidler (f.eks. hvetemel, skummet melk, kjeks, frukt, kjøtt eller fisk, eggehvite, brus) Begerglass og skje Her skal du først finne ut hvilke karbohydrater som reagerer med Fehlings væske, og hvilke som ikke gjør det. Deretter kan du teste ulike næringsmidler. En farge forandring fra blått (kobber(ii)ioner, u 2+ -ioner) til gulrødt bunnfall (av kobber(i)oksid, u 2 O) viser at det er et sukker som reagerer med Fehlings væske (testen er positiv). Vær oppmerksom på at hvis det blir for mye Fehlings væske i forhold til sukker, kan den blå fargen dekke over den gulrøde. Forprøve med Fehlings væske Du skal undersøke hvordan Fehlings væske reagerer med glukose, fruktose, sukrose og stivelse. Læreren har på forhånd laget i stand Fehlings væske ved å blande Fehling A og Fehling B i forholdet 1 : 1. 1 Ha en halv teskje glukose, fruktose, sukrose og stivelse i hvert sitt reagensglass. Hell litt vann (2 3 ml) i de fire reagensglassene og rist dem. 2 Hell litt Fehlings væske (2 3 ml) i hvert av de fire reagensglassene. Fehlings væske er en sterkt basisk løsning, så husk å bruke vernebriller. Hvordan ser Fehlings væske ut?

5 240 3 Plasser reagensglassene i et vannbad med temperatur på om lag 90. Undersøk reagensglassene etter fem minutter. Hvilke karbohydrater har reagert med Fehlings væske, og hvilke har ikke reagert? Karbohydrater i matvarer 4 Faste matvarer knuses eller knas med ca. 20 ml vann i et begerglass. Alle matvarer i flytende form kan testes som de er. Hell 2 3 ml av løsningen over i et reagensglass og utfør en test med Fehlings væske. (Undersøkelsen kan utvides ved også å teste matvarene for stivelse, se forsøk 2.3.) 5 Lag en tabell over resultatene. Hva har du funnet ut? 2.3 Påvisning av stivelse i matvarer Stivelsesløsning (1 %) Sukkerløsning (sukrose i vann) Jodløsning Reagensglass Dråpeteller Skål med matvareprøver: stivelse (potetmel), brød, potet, eple, kokt eggehvite, kokt eggeplomme, hvetemel, glukose, banan, pølsebit, fett Her skal du først undersøke hvordan stivelse reagerer med en jodløsning, og så skal du bruke resultatet til å påvise om det finnes stivelse i et utvalg matvarer. Jodløsning er en gulbrun væske. Farge forandring til blåsvart brukes som positiv test på at det er stivelse til stede. Forprøve. Reaksjon med jodløsning 1 Ha 3 4 ml stivelsesløsning i et reagensglass. Drypp noen dråper jodløsning oppi. Hva skjer? 2 Drypp noen dråper jodløsning i et reagensglass med sukroseløsning. Hva ser du nå? Hvordan kan vi påvise stivelse? Hvilke matvarer inneholder stivelse? 3 Legg en liten bit eller en liten teskje av hver av de ulike matvarene i en stor skål. Drypp først litt jodløsning på stivelsen. Hva ser du? Det du nå observerer, viser at det er stivelse til stede. 4 Drypp deretter et par dråper jodløsning på de andre mat varene. Hvilke matvarer inneholder stivelse? 5 Sett resultatene dine inn i en tabell.

6 Påvisning av protein (biurettest) 0,5 mol/l kobbersulfat (uso 4 ) 2 mol/l natriumhydroksid (NaOH) Eggehvite fra et egg ristet sammen med 100 ml vann Reagensglass Dråpeteller Begerglass Skje Matvareprøver (f.eks. gulost, brunost, hvetemel, fisk, pølse, kjøtt, druer, melk, brus, brød) Her skal du lære hvordan du kan påvise proteiner i laboratoriet. Proteintesten kan du bruke til å påvise proteiner i et utvalg næringsmidler/matvarer. Fargeforandring til lilla med kobbersulfat (som er blå) i basisk løsning kalles biuretreaksjonen, og den brukes som positiv test på at det er protein til stede. Forprøve. Biurettest Eggehvite inneholder mye protein. 1 Hell 1 ml eggehviteløsning i ett reagensglass og 1 ml vann i et annet. Tilsett 1 ml NaOH-løsning i hvert av glassene og bland forsiktig. Husk vernebriller! 2 Tilsett 3 4 dråper uso 4 -løsning i hvert av glassene. Bland forsiktig og sammenlikn glassene. Hva ser du i reagens glasset med protein? Hvilke matvarer inneholder protein? 3 Mos faste matvareprøver sammen med ca. 20 ml vann i et begerglass. Alle matvarer som er flytende, kan testes uten videre. Hell 1 2 ml av løsningen over i et reagensglass. Det gjør ikke noe om det kommer noe grums med. 4 Test matprøven med proteintesten (biurettesten). Hvis prøven er lite vannløselig, må du kontrollere nøye om noe av grumset har fått den karakteristiske fargen. 5 Hvilke av matvarene du testet inneholder proteiner? Sett resultatene dine inn i en tabell.

7 Bestemmelse av fettinnholdet i potetgull Potetgull Aceton Morter med pistill Porselensskål (diameter ca. 10 cm) Trakt Foldefilter To erlenmeyerkolber, 150 ml Målesylinder, 50 ml Kokeplate i avtrekk Parafilm eller kork til kolben Vekt Digeltang og/eller gryteklut I dette forsøket skal du trekke ut fettet fra potetgull, og måle fettprosenten, ved å løse det opp i et organisk løsemiddel, aceton. Aceton er brannfarlig, som mange andre organiske løsemidler. Metoden med å trekke ut fettet ved å løse det i et egnet løsemiddel, kalles ekstraksjon. 1 Finknus en neve potetgull i en morter. Vei opp omtrent 5 g av det finknuste potetgullet og noter den nøyaktige massen. 2 Tøm potetgullet over i en erlenmeyerkolbe (pass på at alt potetgullet kommer over i kolben). 3 Mål opp 30 ml aceton i målesylinderen og hell det oppi kolben med potetgull. Dekk åpningen med en passende propp eller parafilm. 4 Rist kolben forsiktig et par minutter, slik at det ikke kommer aceton på korken eller parafilmen. Fettet skal nå løse seg i acetonet. 5 Sett en trakt med et foldefilter i en ren erlenmeyerkolbe, og hell væsken fra kolben med potetgullet i trakten. Hell forsiktig, slik at så mye potetgull som mulig blir igjen i kolben og ikke kommer over i filteret. 6 Hell 30 ml aceton på nytt i kolben med potetgullet og rist et par minutter, slik det er beskrevet i punkt 4. Resten av fettet vil nå løse seg i acetonet. 7 Hell væsken fra kolben og over i filteret på samme måte som i punkt 5. 8 Vei en tom porselensskål og noter vekten. 9 Hell all acetonløsningen over i porselensskåla. 10 Nå kan acetonet dampes inn, og fettet skal bli liggende igjen i porselensskåla. Inndampingen må foregå på en kokeplate i avtrekk. Inndampingen skal foregå til det ikke lenger bobler i skåla. Det tar 5 10 minutter. Alternativt kan du la skålene stå og dampe i avtrekk til neste gang du har naturfag.

8 Vei porselensskåla (begerglasset) med fett i. Noter vekten. Nå kan vi finne massen til fettet vi fikk løst opp fra det innveide potetgullet, og regne ut fettprosenten: massentil fettet massentil potetgullet 100 % 12 Studer næringsinnholdet som produsenten oppgir på potetgullposen. Regn ut fettprosenten der og sammenlikn med den du har funnet i ditt eksperiment. Hvilke feilkilder er det i denne måten å finne fettinnholdet på? 3.1 Enzymvirkning i magesekken kunstig magesaft 10 % saltsyre (Hl) Pepsin Kokt eggehvite eller kjøtt Tre reagensglass og reagensglasstativ Eventuelt et varmeskap I magesekken eltes maten og blandes med magesaft. Magesafta inneholder enzymet pepsin og saltsyreløsning. Her skal du undersøke hvordan magesaft virker på proteiner i maten. 1 Lag tre løsninger (A, B og ) i hvert sitt begerglass (hvis ikke læreren har gjort det på forhånd). Løsning A: 2 ml 10 % Hl, 0,5 g pepsin og 100 ml vann Løsning B: 2 ml 10 % Hl og 100 ml vann Løsning : 0,5 g pepsin og 100 ml vann 2 Legg en bit av kokt eggehvite eller en liten kjøttbit, omtrent så stor som en ert, i hvert av tre reagensglass merket A, B og. 3 Hell litt av løsning A i glass A, litt av løsning B i glass B og litt av løsning i glass. 4 Dytt en bomullsdott i toppen på glassene og plasser dem i et varmeskap (37 ) eller på et lunt sted i 1 2 døgn (det tar lengre tid hvis glassene står i romtemperatur). Det kan være lurt å riste forsiktig på reagensglassene av og til. 5 Hvordan har det gått med eggehviten (kjøttet) i glassene? Beskriv og forklar resultatene.

9 elleånding hos gjærceller Brødgjær Sukker (sukrose) Mikroskop Vanlig laboratorieutstyr Kalkvann Vi kan undersøke celleånding og hva som påvirker den ved å bruke vanlig brødgjær. Vi blander gjærsoppen med vann og ulike mengder sukker (næringsstoff). ellene begynner celle ånding og deler seg flittig ved knoppskyting, som er en form for ukjønnet formering. 1 Her kan du selv planlegge eksperimenter som gir svar på hvordan ulike faktorer (parametere) virker på celleåndingen. Du kan for eksempel undersøke mengden av næringsstoff, temperaturen eller andre faktorer. Lag først dine egne hypoteser som du tester ved å planlegge og gjennomføre eksperimenter. Du må huske å ha kontroll på variablene dine, og ikke variere mer enn én ting om gangen. 2 Har klassen tilgang til mikroskop, kan dere se på en dråpe gjærløsning. Tegn en gjærcelle og tegn celler som deler seg. 3 Hvilken gass blir dannet ved celleåndingen (gjæringen)? Hvordan kan du samle opp og påvise denne gassen? 4 Hvilket annet stoff blir dannet her (i alle fall hvis reaksjonen foregår uten oksygen til stede)? Store peanøtter Stort reagensglass Stativ med klemme (ikke helt nødvendig) Digeltang eller trefot med trådnett (helst uten varmefast belegg) 25 ml måle sylinder Termometer Nøyaktig vekt Fyrstikker (ev. også gassbrenner) 4.1 Energi i peanøtter Peanøtter inneholder mye proteiner og fett. Du skal nå forsøke å måle hvor mye energi peanøttene avgir når de brenner. Da frigjøres kjemisk energi i peanøttene til varmeenergi. Du skal bruke energien som én peanøtt frigjør, til å varme opp vann, og ved å måle temperaturøkningen i vannet kan du beregne energiinnholdet i peanøtter. Den energimengden som går med til å varme opp 1 g vann 1, ble tidligere kalt 1 cal (kalori). 1 cal er 4,2 J. Det trengs altså en energimengde på 4,2 J for å øke temperaturen i 1 g vann 1.

10 245 1 Mål opp 25,0 ml (25,0 g) vann og ha det i et stort reagensglass. Mål temperaturen i vannet. 2 Vei en stor og hel peanøtt med en nøyaktig vekt. Noter massen. 3 Legg peanøtten på trådnettet. (Har trådnettet et varmefast belegg, legger du peanøtten på et av hjørnene som er uten belegg). En annen mulig framgangsmåte er å holde peanøtten fast med en digeltang. 4 Monter reagensglasset i et stativ slik at bunnen av glasset står rett over peanøtten. Alternativt kan du holde reagensglasset med fingrene plassert øverst på glasset. Ha gjerne termometeret stående i glasset. 5 Tenn peanøtten med en fyrstikk eller gassbrenner. Pass på at peanøtten holdes under reagensglasset med vann med en gang den tar fyr. 6 Med én gang peanøtten er utbrent, måler du temperaturen i vannet på nytt. Regn ut temperaturøkningen i vannet (T slutt T start ). 7 Regn ut energimengden som er overført fra peanøtten til vannet: E = 4,2 25,0 (T slutt T start ). Tallet du får, er energien målt i J. Regn om dette til kj. 8 Regn ut energi per masseenhet. Bruk energienheten kj og masseenheten g. Nå har du funnet energiinnholdet (brennverdien) i peanøtter. Lag en tabell som viser resultatet fra alle gruppene i klassen. Sammenlikn med det som er oppgitt i varedeklarasjonen og/eller matvaretabellen. 9 Fikk alle gruppene samme energiinnhold? Hvilke feilkilder er aktuelle i dette forsøket? 10 Skriv en konklusjon. 11 Hvordan ville du gått fram hvis du skulle ha forbedret metoden for å måle energiinnholdet i peanøtter?

11 Hudkrem Flytende parafin og parafinvoks Oktadekanol Stearinsyre Trietanolamin Glyserol En eterisk olje Benzosyre To 250 ml begerglass Vannbad (ca. 70 ) Glasstav Vekt Termometer Merkelapper Dramsglass Spatel De fleste hudkremer er emulsjoner med vann i olje (vann/olje-emulsjon). Hovedbestanddelen er olje, med vann finfordelt i oljefasen. Nå kan du lage din egen hudkrem. Du kan følge oppskriften eller variere mengdene for å se hvordan det påvirker produktet. Oljefase 1 Ha 20 g flytende parafin, 2,5 g parafinvoks, 2,5 g oktadekanol og 5 g stearinsyre i et 250 ml begerglass. Vannfase 2 Ha 2,5 g trietanolamin, 5 g glyserol, en spatelspiss benzosyre og 45 ml vann i et 250 ml begerglass. 3 Varm begge glassene til 70, og hell oljefasen langsomt over i vannfasen mens du rører kraftig. Fortsett å røre til kremen (emulsjonen) har fått romtemperatur. Tilsett en eterisk olje om ønskelig (parfyme). Ha kremen i et lite glass med lokk, for eksempel et dramsglass. 4 Lag en merkelapp med opplysninger om hva kremen inneholder. Hvorfor tilsetter vi litt benzosyre? Hvor lenge tror du denne kremen vil holde seg? 5.1 Forbrenning av biomasse Bioetanol (eller rødsprit) Veke Dramsglass Binders Plastilin/modellermasse Nøyaktig vekt Glassprate Fyrstikker I dette forsøket skal du undersøke nærmere hva som egentlig skjer når biomasse brenner. 1 Skriv ned det du mener er kjennetegnene på at noe brenner, for eksempel lukt, røyk, flammer, masse før og etter, osv. Du har nå laget en hypotese for «kjennetegn ved en forbrenningsreaksjon». Biolampe 2 Lag en «biolampe»: Fyll et dramsglass ¾ fullt med bioetanol (eller rødsprit). Se figuren. Fest veken til bindersen og legg bindersen over dramsglasset slik at den lange enden av veken suger til seg bioetanol. Finn massen til biolampen med en nøyaktig vekt.

12 247 3 Fest biolampen til bordet med litt plastilin. Tenn på veken. Bruk sansene dine til å gjøre observasjoner. Hva er det som brenner (er det for eksempel veken eller bioetanolen)? 4 Blås ut flammen og tenn den igjen umiddelbart etterpå. Denne gangen skal du tenne den «ovenfra» ved å holde fyrstikken et stykke over veken og langsomt føre fyrstikken ned mot veken. Gi en forklaring på hvorfor du kan tenne en «varm» biolampe uten å komme i direkte kontakt med veken. 5 Hold en glassplate over flammen. Hva observerer du på overflaten av glassplata? Forklar. 6 Finn massen til biolampen etter at du har slukket den. Treflis Trådnett og trefot Reagensglass Kork med vinkelrør Stativ Glassplate Gassbrenner Fyrstikker Treflis 7 Finn massen til noen store stykker treflis med en nøyaktig vekt. 8 Legg treflisene på kanten av et trådnett (der det ikke er varmefast belegg) og antenn dem med en gassbrenner. Bruk sansene dine til å gjøre observasjoner. Hva skjer dersom dere holder en glassplate over treflisene mens de brenner? Forklar. 9 Finn massen til restene av treflisene. Pyrolyse 10 Legg litt treflis i et reagensrør og monter det på skrå i et stativ, slik figuren viser. 11 Varm opp treflisene med en gassbrenner. Hva observerer du? 12 Bruk en fyrstikk og antenn gassen som strømmer ut av røret. Hvor kommer gassen fra? 13 Hvordan vil du beskrive væsken som er dannet i reagensrøret? Kjennetegn ved en forbrenningsreaksjon 14 Se på alle observasjonene du har notert. Må du forandre noe på hypotesen din i punkt 1? Er det forskjell på om det er en væske eller et fast stoff som brenner?

13 Lag din egen biodiesel Kokosfett Gurkemeie Metanol med 5 % kaliumhydroksid (KOH) Stort reagensglass (3 cm x 19 cm) Stort begerglass Vannkoker Briller Dramsglass Veke (5 6 cm) Fyrstikker Binders 1 Sett et stort reagensglass halvfullt med kokosfett i begerglasset. Hell kokende vann i begerglasset, og la det stå til alt fettet har smeltet. 2 Hell metanol (med 5 % KOH) i reagensglasset til det er omtrent ¾ fullt. Ha i litt gurkemeie. Fargestoffet er løselig i metanol og ikke i fett. Hvor i glasset legger metanolen seg? 3 La dette stå (gjerne i avtrekk) en god stund. Legg merke til hva som skjer. Hvor blir det av fargen fra gurkemeien etter en stund? Her spaltes triglyseridene til fettsyrer og glyserol. Fettsyrene reagerer med metanol og danner en ny forbindelse (en biodiesel). Gurkemeien er løselig bare i metanol og glyserol, og ikke i fett og biodiesel. Hvor i reagensglasset finner du biodieselen? 4 Sug opp litt av biodieselen og ha den i et lite dramsglass. Fest den ene enden av veken i en binders og legg resten av veken ned i dieselen. Tenn på. Brenner biodieselen din? 6.1 En solfanger fanger solenergi Svart og hvit vannflaske Målesylinder Termometre En solfanger fanger solenergi og overfører den til indre energi i vann. Dette forsøket må du gjøre en dag det er sol. 1 Bruk en målesylinder til å helle like mye vann i en svart og i en hvit vannflaske. 2 Sett de to vannflaskene i sollys. 3 Mål temperaturen i de to vannflaskene med et termo meter. Hvilken flaske får den høyeste temperaturen? 4 Temperatur er et mål på indre energi. Hvor kommer den økte indre energien fra? Hvorfor får ikke flaskene samme temperatur?

14 249 Reflektor (f.eks. billykt, parabolantenne) Målesylinder To dramglass To termometre Fokuserende solfanger 5 Finn noe som kan fokusere sollyset (en «reflektor»), for eksempel en parabolsk solovn fra et læremiddel firma, en gammel billykt eller en parabolantenne. Hvis reflektoren ikke har blank overflate, kan du kle den med noe som reflekterer lyset, for eksempel aluminiumsfolie eller aluminiums teip. Vi kaller billykten eller parabol antennen en fokuserende solfanger i resten av forsøket. 6 Fyll to like beholdere med like mye vann i hver. Du kan for eksempel bruke to dramsglass. Mål temperaturen i vannet. 7 Nå plasserer du den ene beholderen fritt i sola (på et lite bord e.l.). Den andre beholderen plasserer du i fokus til den fokuserende solfangeren. Pass på at du vender reflektoren mot sola! 8 Mål temperaturen i begge beholderne etter at det har gått ti minutter. Forklar temperaturforskjellen. Kan du få vannet til å koke? 6.2 Modell av solfangeranlegg Solfangermodell Kraftig lyskilde (500 W) To termometre eller datalogger med to temperaturfølere I dette forsøket skal dere bruke en ferdig modell av et solfanger anlegg. Alternativt kan dere selv lage en modell. Gå til forsøk 6.2 på nettstedet og få gode ideer til hvordan det kan gjøres. 1 Fyll vann i det lukkede rørsystemet i solfangeren. Plasser solfangeren i passende avstand foran en kraftig lampe. Fyll en passende mengde vann i energi lageret. Noter den nøy aktige vannmengden i milliliter. Slå på den elektriske pumpa som får vannet til å sirkulere i det lukkede kretsløpet. 2 Noter temperaturen inne i solfangeren (T solfanger ) og temperaturen i energilageret (T energilager ) i en tabell ved tiden t = 0. Slå på den kraftige lampen. Mål T solfanger og T energilager hvert minutt i 30 minutter. Noter tiden t og de to temperaturene i tabellen. Tegn et koordinatsystem med tiden langs førsteaksen og temperatur langs andreaksen. Plott inn punktene for temperaturen i solfangeren og temperaturen i energilageret. Tegn og beskriv de to temperaturgrafene.

15 250 3 Forklar hvordan solfangeranlegget virker, og hvilken funksjon de enkelte delene har. Ekstraoppgave: 4 Det trengs en energimengde på 4,2 J for å øke temperaturen i 1 g (1 ml) vann 1. Det kan vi bruke til å regne ut energimengden som er overført fra solfangeren til energilageret i løpet av 30 minutter. Vi skal bruke temperaturen i energilageret til solfangeren ved t = 0 og t = 30 minutter. Vi kaller temperaturen ved t = 0 for T start og temperaturen ved t = 30 for T slutt. Energien som er overført blir da E = 4,2 m (T slutt T start ) Her er m massen til vannet målt i gram. Tallet du får er energien målt i joule, J. Regn ut effekten til solfangeranlegget ved å bruke at energi effekt = tid Husk at 30 minutter = s = 1800 s. Tallet du får, er effekten til solfangeranlegget i enheten J/s = W. Avles effekten til den kraftige lampen og lag et overslag over virkningsgraden. Forklar hvorfor effekten til sirkulasjonspumpa også bør tas med i dette regnestykket.

16 Varmepumpe En varmepumpe overfører indre energi fra omgivelser utendørs med lav temperatur til indre energi med høyere temperatur innendørs. Aceton Plastsprøyte, 20 ml Lunkent vann Fordamperen kjølemiddelet fordamper utendørs og tar opp varme 1 Drypp noen dråper aceton på hånda. Hva kjenner du? Forklar. 2 Hell lunkent vann i et begerglass. Sug der etter opp litt av det lunkne vannet i en plastsprøyte og tøm sprøyten helt for luft. Hold fingeren foran sprøyteåpningen og trekk ut stempelet så langt du kan. (Hva skjer da med trykket i sprøyten?) Hva observerer du? Forklar. 3 Når kjølemiddelet fordamper utendørs, får det økt indre energi på bekostning av omgivelsene. Forklar hvordan dette henger sammen med punkt 1 og 2. Sykkelpumpe Adiabatisk fyrtøy Papirbit Kompressoren trykker gassen sammen så temperaturen stiger 4 Trekk stempelet på en sykkelpumpe helt ut. Sett en finger foran ventilåpningen og trykk stempelet så langt inn du kan. (Hva skjer med trykket inne i pumpa nå?) Du har utført et arbeid på sykkelpumpa. Hva skjer med temperaturen? 5 Putt en liten papirbit i et adiabatisk fyrtøy. Trykk hardt på stemplet (kanskje må du gjøre det flere ganger). Observer og forklar. Adiabatisk fyrtøy Papirbit

17 252 6 I en varmepumpe utfører kompressoren et arbeid på kjølegassen ved å trykke den sammen. Det får temperaturen til å stige. Forklar hvordan dette henger sammen med punkt 4 og 5. Det økte trykket fører også til at kokepunktet blir høyere. Kondensatoren kjølemiddelet kondenserer innendørs og avgir varme Hvis du vil gjøre målinger i tilknytning til kondensatoren, kan du gå til nettstedet og arbeide med forsøk «6.6 Kondensering frigjør energi». Eller du kan tenke igjennom dette: 7 På kaffebarer «steamer» de melk til kaffe latte. Melken får raskt høy temperatur, mye raskere enn om du skulle varme den i en mikrobølgeovn eller på en kokeplate. Hvorfor? O 2 -patron eller sprayboks Spiker Hammer Ventilen reduserer trykket så temperaturen faller 8 Stikk hull på en liten O 2 -patron med en spiker, eller trykk på ventilen til sprayboksen (for eksempel hårlakk). Hva observerer du? Hvordan forklarer du det? To solceller Voltmeter Kraftig lampe (60 W) eller sollys Elmotor med propell Ledninger 1,5 V lyspære Laveffekt lysdiode (1,8 V) 6.4 Solcellen Solceller overfører solenergi direkte til elektrisk energi. Solcelle og motor 1 Koble en solcelle til en liten motor med en propell. Hva skjer når du lyser på solcellen med en kraftig lampe eller setter den i sollys? 2 Hva skjer når du endrer vinkelen mellom solcellen og lyset fra lampen eller solstrålingen? Dreier propellen fortere eller saktere? +

18 253 V + Hva er hvilespenningen? 3 Koble et voltmeter til polene på solcellen. Mål spenningen når solcellen står i mørke. 4 Mål spenningen når solcellen er belyst med en lampe eller står i direkte sollys. Spenningen vi måler når vi ikke belaster solcellen, kaller vi hvilespenningen. 5 Undersøk om hvilespenningen er avhengig av lysets vinkel inn mot solcellen. Mål spenningen når det er skygge på deler av solcellen. Serie- og parallellkobling 6 Lag en seriekobling av to solceller. Hva skjer med hvilespenningen? 7 Lag en parallellkobling av to solceller. Hva skjer med hvilespenningen? Lys i en lyspære eller lysdiode? En rød lysdiode kan lyse hvis spenningen er over 1,8 V. 8 To grupper samarbeider. Hvordan vil dere koble flere sol celler sammen for å få lys i en lysdiode? Prøv også med en 1,5 V glødetrådspære. 7.1 Bærekraftig utvikling i Norge og India India og Norge er svært forskjellige med hensyn til økonomi, sosiale forhold og naturmiljø. Du skal finne konkrete eksempler på framskritt og utfordringer når det gjelder bærekraftig utvikling i India og Norge. Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «7.1 Bærekraftig utvikling i Norge og India».

19 Din bit av jorda FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 slo fast at «hovedgrunnen til at det globale miljøet stadig forringes, er det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret, særlig i rike land». Men hva betyr dette? En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller behovene til oss som lever i dag, uten at det går på bekostning av våre etterkommeres muligheter for å få tilfredsstilt sine behov. Det vil si at vi ikke må ødelegge miljøet og ressursgrunnlaget på jorda, og at vi må fordele ressursene rettferdig, slik at alle som lever i dag, får sine grunnleggende behov dekket. Alle mennesker på jorda i dag og i framtiden har rett til sin bit av jorda. Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «7.2 Din bit av jorda». 7.3 Etiske varer et naturlig alternativ? Vi lever i en globalisert verden, og det kan være lett å tenke at utviklingen går sin gang uten at vi som enkeltmennesker har mulighet til å påvirke den. Men økonomi og teknologi lever ikke sine egne liv; det er menneskene som styrer utviklingen gjennom holdninger og valg. Vi merker det som oftest ikke selv, men mange av de produktene vi forbruker, er belastende både for menneskene som produserer dem og for miljøet. «Etiske» varer er produsert under menneskelige arbeidsforhold og er derfor et godt alternativ for de som ønsker å bruke sin forbrukermakt. Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «7.3 Etiske varer et naturlig alternativ?».

20 Befolkningsvekst Antallet personer på jorda vokser raskt. Men utviklingen kan ikke fortsette slik den har gjort de siste par hundre årene. Vi er stadig flere som bruker av jordas endelige ressurser, og belastningen på miljøet er stor. Diskuter utfordringer knyttet til befolkningsvekst sett i lys av bærekraftig utvikling. Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «7.4 Befolkningsvekst». 8.1 Avfall og gjenvinning på skolen Avfall er sløsing med ressurser og fører til en rekke miljøproblemer, som forurenset sigevann, utslipp av klimagasser og spredning av tungmetaller og andre miljøgifter. Ved å satse på resirkulering og gjenvinning av materialer kan vi redusere avfallsmengden og miljø belastningen betraktelig. Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «8.1 Avfall og gjenvinning på skolen». 8.2 Kartlegg elevenes forbruk Ungdom er en viktig forbrukergruppe, og mange tenåringer oppgir at de har shopping som hobby. Hvordan henger forbruket vårt sammen med ønsker og behov? Og hva kan vi gjøre for å bli mer bevisst på hvordan vi forbruker, og på hvordan vi kan redusere forbruket? Gå til nettstedet og arbeid med forsøk «8.2 Kartlegg elevenes forbruk».

21 Drivhuseffekt Glassplate To like plastbokser Plastfolie To termometre I dette forsøket skal du ved å studere hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate, undersøke hvordan drivhusgasser kan gi økt temperatur. 1 Hold en glassplate opp mot sollyset eller et lysstoffrør. Blir det synlige lyset hindret av glassplata? 2 Skru på en kokeplate på middels varme og vent til den blir varm. Hold hånda så nær plata som mulig, uten at du brenner deg. Be en av de andre elevene om å holde glassplata mellom kokeplata og hånda di. Merker du noen forskjell? Hvordan kan du forklare det du observerer, og hva har dette med drivhuseffekten å gjøre? 3 Legg to termometre i hver sin plastboks. Les av tempera turen etter en stund. 4 Strekk plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett som mulig. Sett begge boksene i sollys eller under en lampe. Følg med på temperaturen i de to boksene. Hva ser du? Kan du forklare forskjellen?

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no

Temmet mat. Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK. Dato: Navn: www.natursenter.no : Feltkurs for videregående skole Temmet mat Feltkurs i naturfag, Ernæring og helse MELK Dato: Navn: www.natursenter.no Vg1 Naturfag, Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv

Detaljer

Spontane redoksreaksjoner

Spontane redoksreaksjoner Spontane redoksreaksjoner Hva skjer med kobberionene i en løsning når de kommer i kontakt med metallet jern (eller metallet magnesium)? Hva skjer med metallet? Kan vi skille oksidasjonen og reduksjonen

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

NATURFAG 5 Aschehoug forlag

NATURFAG 5 Aschehoug forlag NATURFAG 5 Aschehoug forlag FYBIKON A/S Utstyrsliste for elev forsøk i NATURFAG 5, utarbeidet av. Generelt sikkerhetsutstyr blir satt opp i siste avsnitt. Kapittel 1: Forskning 1.2 Forbrenning 15216 Såpefri

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

1.1 Måling av reaksjonstid. Reaksjonstiden er gitt ved t = Cl 2s g

1.1 Måling av reaksjonstid. Reaksjonstiden er gitt ved t = Cl 2s g Forsøk av reaksjonstid Linjal Lommeregner 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1.1 Måling av reaksjonstid I dette forsøket skal du måle reaksjonstiden din. Dere må jobbe i par. Den ene skal slippe en linjal,

Detaljer

Kjemi på ungdomstrinnet

Kjemi på ungdomstrinnet Kjemi på ungdomstrinnet Oslo, 20.10.2017 Svein Tveit Skolelaboratoriet i kjemi Kjemisk institutt, UiO Epost: svein.tveit@kjemi.uio.no Tlf: 22 85 55 36 1 Innhold Program... 3 Fem hvite stoffer... 4 Ammoniakk...

Detaljer

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen.

Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med minst 1 liter vann! 1. Beskriv stålullen og kobbersulfatløsningen. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet Rester av kobbersulfatløsningen kan helles i vasken hvis vi skyller med

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger 8. årstrinn Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 4 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

Alkohol med mange OH-grupper

Alkohol med mange OH-grupper 12. årstrinn Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyetenol er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert

Detaljer

6.201 Badevekt i heisen

6.201 Badevekt i heisen RST 1 6 Kraft og bevegelse 27 6.201 Badevekt i heisen undersøke sammenhengen mellom normalkraften fra underlaget på et legeme og legemets akselerasjon teste hypoteser om kraft og akselerasjon Du skal undersøke

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

BESTE OPP SKrIfTEr. BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til. tips, ideer & trinn-for-trinn bilder

BESTE OPP SKrIfTEr. BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til. tips, ideer & trinn-for-trinn bilder BESTE OPP SKrIfTEr BARNEVENNLIG Hvis oppskriften blir klissete kan du skrive den ut en gang til tips, ideer & trinn-for-trinn bilder PALITELIGE Disse muffinsene blir både flotte og gode. Her er alt dere

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

ADVARSEL! Pass på at ikke temperaturen stiger mer enn til 65 grader da kan den ta fyr. Dvs. ikke la det bli varmere enn at geleen akkurat smelter.

ADVARSEL! Pass på at ikke temperaturen stiger mer enn til 65 grader da kan den ta fyr. Dvs. ikke la det bli varmere enn at geleen akkurat smelter. Del 2 - Gelelys 1 Hva du trenger for å komme i gang: Avis eller gåpapir for å beskytte bordet du bruker når du skal lage lysene Glass i forskjellige fasonger. De behøver slett ikke å se ut som på bildene

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Naturfag for yrkesfag

Naturfag for yrkesfag John Engeseth Odd Heir Håvard Moe Særtrykk fo BOKMÅL re nk le t Naturfag for yrkesfag Harald Brandt Odd T. Hushovd Cathrine W. Tellefsen BOKMÅL Naturfag for yrkesfag forenklet Harald Brandt Odd T. Hushovd

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Feltkurs i partikkelmodellen

Feltkurs i partikkelmodellen Feltkurs i partikkelmodellen Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES

DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES DESSERTER FOR ENHVER SMAK KLARE TIL Å NYTES Piano er en serie desserter klare til å nytes og som passer for enhver smak. I denne brosjyren gir vi deg tips om

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

Bratberg Kompaktbrygger

Bratberg Kompaktbrygger Bratberg Kompaktbrygger MONTERING Gen2 Utstyret er stort sett klart til bruk. Løftestangen ligger løst i kassen og i den monteres på maltrøret med skruen som ligger i den kvite posen. Husk å monter løftestangen

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103

Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Figurer kapittel 4: Fotosyntesen: en grunnleggende oppbyggingsprosess Figur s.103 Sollys Reflektert lys Absorbert lys Transmittert lys Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Praktisk og relevant naturfag

Praktisk og relevant naturfag Praktisk og relevant naturfag Forskerspiren Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012

Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012 Eksamen MAT1011 1P, Våren 2012 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) 14,90 kroner per flaske 48,20 kroner

Detaljer

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker

oppskrifter kornartene Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Innhold Baketips Kornblanding Din egen Kornblanding Fine rundstykker Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke stk = stykk Vask hendene godt! God

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken.

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. 1 Bruksanvisning Introduksjon Kjære foreldre eller foresatte Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. Pakken inneholder mesteparten av utstyret

Detaljer

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no

Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE

FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: vite at stjernene i en konstellasjon er veldig langt fra hverandre vite at det du

Detaljer

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag

Gassballong. alfaglig spesialis. alfag alfaglig spesialis Gassballong alfag Opplegget er raskt og enkelt å gjennomføre uten store krav til utstyr. En flaske fylles med natron og eddik som gir gassdannelse i påmontert ballong, slik at den blåses

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Oppskrifter på løsningene som er brukt til forsøkene i kurset Matkjemi

Oppskrifter på løsningene som er brukt til forsøkene i kurset Matkjemi Oppskrifter på løsningene som er brukt til forsøkene i kurset Matkjemi 27.4.2017 Sikkerhetstiltakene som er oppgitt, gjelder de ferdige løsningene. Ved tillaging av løsningene kan det være nødvendig med

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Rutiner for kioskansvarlig

Rutiner for kioskansvarlig Fotballsesongen 2016 Rutiner for kioskansvarlig Kioskansvarlig blir utpekt av lagledelse for hvert lag. Kioskansvarlig oppgaver er: Kioskansvarlig: Kirsti Hansen, Skogstuveien 23, Høvik Mobil: 41907275

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 3

Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 3 Stoffer til forsøkene i Kjemi på nett 3 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W

BRUKER MANUAL. Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W BRUKER MANUAL Sous Vide maskin 220-240V, 50Hz 800W Viktig om sikkerhet Les bruker manualen ordentlig og ta vare på den. 1. Les alle instruksjonene før du bruker maskinen. 2. Ikke berør varme overflater.

Detaljer

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer