Høringsnotat. Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Helse- og omsorgsdepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsnotat. Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS. Helse- og omsorgsdepartementet"

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS (Forslag til endringer i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) og ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits) Høringsfrist: 2. februar

2 1 Innledning Bakgrunn Oppsummering av forslaget Nærmere om dagens modell Kort om autorisasjon Vilkår for autorisasjon Særlig om jevngodhetsvurderingen Særlig om nødvendig kyndighet Autorisasjon av helsepersonell i andre nordiske land Innledning Sverige Lege og tannlege Andre autoriserte helsepersonellgrupper Generelt Danmark Lege Andre autoriserte helsepersonellgrupper Generelt Finland Lege Sykepleier Departementets forslag til ny modell Innledning Jevngodhetsvurdering Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Språkkrav Bakgrunn Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Fagprøve Bakgrunn

3 4.4.2 Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering Bakgrunn Gjeldende rett Dagens ordning Departementets vurdering og forslag Innholdet i kurs og prøver Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Adgang til å fremstille seg for ny prøve Tidsfrist for gjennomføring av tilleggskrav Klage Gjeldende rett Departementets vurdering og forslag Overgangsbestemmelse Endringer i lov og forskrift Økonomiske og administrative konsekvenser Administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser Merknader til de enkelte bestemmelsene Forslag til lovendringer Forslag til ny forskrift om tilleggskrav

4 1 Innledning Helse- og omsorgsdepartementet foreslår med dette endringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell som er utdannet i land utenfor EØS-området og Sveits. For søkere med utdanning fra EØS-land og Sveits gjelder forskrift 8. oktober 2008 nr 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. I det videre vil departementet omtale EØS-land og Sveits som EØS. Det foreslås endringer i helsepersonelloven 48 og 53, samt en ny 48 a. De foreslåtte lovendringene er presiseringer av dagens bestemmelser og tekniske endringer. Videre foreslås det en ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Høringsfristen er 2. februar Bakgrunn Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av de som søker og gis norsk autorisasjon, og representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste. De fleste leger, tannleger og sykepleiere som har utdanning fra utlandet og som har fått norsk autorisasjon, er utdannet i Norden eller et annet EØS-land. En stor og økende andel helsepersonell i norsk helse- og omsorgstjeneste kommer imidlertid fra land utenfor EØS-området. Andelen leger utdannet utenfor EØS-området som gis norsk autorisasjon har i perioden holdt seg stabilt på ca. 7 prosent av det totale antallet autoriserte leger for samme periode. Andelen leger utdannet utenfor EØS-området som fikk norsk autorisasjon økte i 2013 til ca. 8 prosent av det totale antallet autoriserte leger. For sykepleiere har andelen holdt seg stabil på ca. 3 prosent i perioden Andelen sykepleier utdannet utenfor EØS-området som fikk norsk autorisasjon var i 2013 på ca. 2 prosent av det totale antallet autoriserte sykepleiere. I alt syv av ti autorisasjoner innvilget til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØSområdet gikk i denne perioden til helsefagarbeidere. For en oversikt over autorisasjoner gitt i 2013 vises det til vedlegg 1. Enkelte utfordringer ved dagens autorisasjonsordning ble omtalt i stortingsmeldingen Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester. Det påpekes i nevnte melding at dagens autorisasjonsordning ikke er godt nok tilpasset den norske helse- og omsorgstjenestens krav til pasientsikkerhet og behov for språkferdigheter, og at det er behov for bedre forutsigbarhet for søkerne. Videre ble det vist til at andre nordiske land har gjort endringer i godkjenningsordningene de senere år. 1.2 Oppsummering av forslaget Departementet foreslår i dette høringsnotatet at den nye autorisasjonsordningen for helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS skal bestå av to trinn; først en jevngodhetsvurdering og deretter et løp hvor søker må oppfylle tilleggskrav. I jevngodhetsvurderingen skal det vurderes om I) søkers gjennomførte utdanning og eksamen er jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen eller II) om søker har 4

5 godtgjort at det foreligger nødvendig kyndighet. Denne vurderingen foretas på grunnlag av framlagt dokumentasjon. Dersom utdanningen og eksamen anses som jevngod, gis søker beskjed om avgjørelsen og at de kan gå videre i et kvalifiseringsløp med sikte på autorisasjon. Denne løsningen vil etter departementets vurdering bidra til mer forutsigbarhet for søker. Søker som ikke har en utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod og heller ikke anses å ha nødvendig kyndighet, vil få avslag på sin søknad om autorisasjon. Dette avslaget kan påklages, se nærmere punkt 4.9. Autorisasjonsprosessen skal bidra til å sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner for å kunne utøve yrket i Norge. På grunn av store variasjoner i innholdet i og gjennomføringen av utdanninger i land utenfor EØS-området er det krevende å vurdere om den enkelte søker har de kvalifikasjonene som forutsettes for å få norsk autorisasjon. For å bidra til at leger, tannleger og sykepleiere med utdanning fra land utenfor EØSområdet har nødvendige kvalifikasjoner for å få norsk autorisasjon, foreslår departementet at det stilles krav om bestått fagprøve for disse gruppene. For helsefagarbeidere foreslås en forenklet fagprøve. Gode faglige kvalifikasjoner alene er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kvalitets- og forsvarlighetskrav. Tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i norsk språk både skriftlig og muntlig er en viktig forutsetning for at helsepersonell skal kunne utøve yrket forsvarlig. Departementet foreslår derfor språkkrav som vilkår for autorisasjon av alt helsepersonell som er utdannet utenfor EØS. For alle de 29 helsepersonellgruppene som følger av helsepersonelloven 48 første ledd som er utdannet i land utenfor EØS foreslås det å stille krav om bestått norskprøve som tilsvarer CEFR nivå B2 (Bergenstesten). Det foreslås å gjøre unntak for språkprøve for søkere som kan dokumentere tilsvarende kunnskap og ferdighet i norsk, svensk eller dansk. I forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell stilles det i dag krav om kurs i nasjonale fag for sykepleiere, hjelpepleiere, farmasøyter, leger og tannleger. Departementet foreslår i dette høringsnotatet at alle helsepersonellgruppene utdannet i land utenfor EØS skal gjennomføre kurs og bestå prøve i nasjonale fag for å ha rett til autorisasjon. I tillegg må leger, tannleger, sykepleiere og farmasøyter gjennomføre og bestå prøve i legemiddelhåndtering. Rett til autorisasjon oppnås når alle kvalifiseringstiltak er gjennomført og bestått. Tilleggskravene må etter forslaget gjennomføres i løpet av tre år etter at søkers gjennomførte utdanning og eksamen er vurdert som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen. Det er videre foreslått at søker får totalt tre forsøk på å bestå fagprøve og prøve i nasjonale fag og legemiddelhåndtering. Det er ikke foreslått begrensninger i antall forsøk på å bestå språkprøve. I tillegg til de materielle endringene i lov og forskrift foreslår departementet også enkelte tekniske endringer i helsepersonelloven 48 andre og tredje ledd. Dette blant annet for å tydeliggjøre at kravene til egnethet og alder gjelder alle søkere. 5

6 Dagens tilleggskravforskrift foreslås erstattet med ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon av helsepersonell utdannet utenfor EØS. Forskriften regulerer tilleggskravene og gjennomføringen av disse. 2 Nærmere om dagens modell 2.1 Kort om autorisasjon Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasienters sikkerhet samt kvalitet og tillit til helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell. Autorisasjonsordningen skal bidra til at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner for å inneha en bestemt yrkesrolle. Søkerens samlede kvalifikasjoner, det vil si innhold, omfang og nivå i grunnog videreutdanning, kurs og praktisk erfaring, må vurderes konkret. Autorisasjon skal bidra til at helsepersonell med en bestemt tittel har riktig kompetanse når de utøver yrket. Søker som oppfyller vilkår i lov eller forskrift har rettskrav på autorisasjon. Autorisasjon gir rett til å benytte en beskyttet tittel, jf. helsepersonelloven 74. Det er forbudt for andre både å benytte en beskyttet tittel og en tittel som gir inntrykk av at vedkommende har en autorisasjon. Statens helsetilsyn kan tilbakekalle, suspendere eller begrense autorisasjon hvis vilkårene for det er oppfylt, jf. helsepersonelloven 57, 58 og 59. Profesjonsgodkjenning etter helsepersonelloven har et annet formål enn NOKUTs generelle godkjenning etter lov om universitetet og høgskolene. Formålet med generell godkjenning er å vurdere hvordan søkers utenlandske utdanning passer med det norske utdanningssystemets gradsstruktur. Utdanningens innhold vurderes ikke. NOKUTs generelle godkjenning er ikke tema for dette høringsnotatet. 2.2 Vilkår for autorisasjon Det følger av helsepersonelloven 48 første ledd at det er i alt 29 helsepersonellgrupper som er omfattet av autorisasjonsordningen. Vilkår for autorisasjon følger av bestemmelsens andre og tredje ledd: Rett til autorisasjon etter søknad har den som: a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, c) er under 75 år og d) ikke er uegnet for yrket. Rett til autorisasjon etter søknad har også den som: a) har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, 6

7 b) har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter 52, eller c) på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet. Det følger av helsepersonelloven 48 andre ledd bokstav a at bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring kan gi rett til autorisasjon. Etter helsepersonelloven 48 tredje ledd kan utdanningskravene også oppfylles ved enten at a utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, b utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale med andre land eller c søker har dokumentert nødvendig kyndighet. Helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav b om gjensidig anerkjennelse er kun aktuelt for søkere med utdanning fra EØS-land og omtales derfor ikke nærmere i dette høringsnotatet. For søkere med utdanning fra land utenfor EØS vil det være utdanningskravene i helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav a og bokstav c som er aktuelle grunnlag for autorisasjon, se nærmere redegjørelse av disse kravene under punkt 2.3 og 2.4. Søknad om autorisasjon behandles av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Hvis det verken kan dokumenteres jevngod utdanning og eksamen eller nødvendig kyndighet skal SAK avslå søknaden. Etter forvaltningsloven 24 skal et slikt avslag begrunnes. Dersom SAK gir informasjon om kompetansehevende tiltak, legger dette ikke føringer for behandlingen av en eventuell senere søknad om autorisasjon. Det fremgår av helsepersonelloven 48 andre ledd bokstav b at søker må ha gjennomført eventuell praktisk tjeneste etter avsluttende eksamen. Krav om praktisk tjeneste gjelder kun for personellgrupper hvor dette er fastsatt i forskrift. Praktisk tjeneste (turnustjeneste) før autorisasjon kreves i dag av fysioterapeut, ortopediingeniør og kiropraktor. I tillegg til utdanningskravene må helsepersonellovens øvrige vilkår om alder og egnethet være oppfylt for at autorisasjon skal innvilges. Autorisasjon faller bort i dag ved fylte 75 år, jf. helsepersonelloven 54. Departementet foreslått å heve aldersgrensen fra 75 år til 80 år i høringsnotat om endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon m.v. fra år som ble sendt ut 26. mai For helsepersonell som overstiger aldersgrensen er det adgang til å søke om lisens, eventuelt på vilkår. Autorisasjon gis ikke til en søker som vurderes som uegnet for yrket, jf. helsepersonelloven 53 og 57. Søker er uegnet om det foreligger forhold som ville medført tilbakekall av autorisasjon etter 57. Ved søknad om autorisasjon blir ikke egnethet vurdert nærmere med mindre SAK har fått opplysninger eller holdepunkter om forhold som kan indikere uegnethet. Forskrift 24. februar 2004 nr. 460 om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell stiller i tillegg krav om kurs i nasjonale fag for bestemte helsepersonellgrupper. Kravet omfatter lege, tannlege, sykepleier, farmasøyt og hjelpepleier utdannet utenfor EØSområdet. Formålet med kurs i nasjonale fag er å formidle følgende kunnskap om norske 7

8 forhold og det norske helsesystemet, jf. forskriften 3: Oppbygningen og organiseringen av helse- og omsorgstjenesten, helse- og sosialrett, håndtering av legemidler, kulturforståelse og nasjonale satsningsområder. 2.3 Særlig om jevngodhetsvurderingen Rett til autorisasjon har den som har en utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, jf. helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav a. Bestemmelsen gjelder i hovedsak den som har utdanning fra et land utenfor EØS. Det er ikke nærmere angitt i loven eller forarbeidene hva som skal anses som jevngod eksamen. Det er lagt til grunn at det ikke er et krav at utdanningen er helt sammenfallende med den norske i innhold. Det avgjørende for vurderingen er om vedkommende søkers utdanning samlet sett er av en slik kvalitet og et slikt omfang at den må anses faglig jevngod med den aktuelle norske utdanningen. Slik helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav a praktiseres i dag, vil normalt en utdanning på et lavere utdanningsnivå enn den aktuelle norske utdanningen ikke anses som jevngod. En utdanning på et lavere utdanningsnivå kan allikevel anses jevngod etter en helhetsvurdering av utdanningens totale lengde, fagsammensetningen og betydningen av eventuelt manglende fordypning. Den utenlandske utdanningen bør i det vesentlige ha den samme fordelingen av antall timer i teori og praksis som norsk utdanning. Den må også ha en tilstrekkelig bredde og fordypning. De mest sentrale fag og emner må være dekket. Det er ikke avgjørende hvilken yrkestittel en utdanning gir i utdanningslandet, men utdanningen må være rettet inn mot og kvalifisere for å utøve vedkommende yrke som det søkes autorisasjon for. En utdanning som gir tittelen sykepleier i utdanningslandet vil f eks i enkelte tilfelle ikke kunne anses jevngod med norsk utdanning som sykepleier, men kan vurderes som jevngod med norsk utdanning som helsefagarbeider. Dersom SAK er i tvil om søker har eksamen som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, ber SAK om sakkyndig råd fra utdanningssektoren. For leger stilles det i slike tilfeller krav om fagprøve i form av en modifisert OSCE-test. Denne er basert på eksamen på medisinstudiet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Testen bidrar til å opplyse saken og avklare det faglige nivået på søkeren. Det er ikke etablert fagprøve for andre helsepersonellgrupper. Frem til 2010 har de som søker om autorisasjon som tannlege og som er utdannet i land utenfor EØS blitt henvist til kvalifiseringsprogrammet for tannleger ved Universitetet i Bergen. Kvalifiseringsprogrammet ble etablert som et ettårig fulltidsstudie i Formålet med programmet er å bidra til at personer med tannlegeutdanning fra land utenfor EØS-området som har varig oppholdstillatelse i Norge, får tilbud om nødvendig tilleggsutdanning og praksis slik at de kan få norsk autorisasjon som tannlege. Fra 2010 behandles disse søknadene av SAK på samme måte som for øvrige helsepersonellgrupper. I de tilfeller SAK avslår søknaden om autorisasjon som tannlege fordi utdanningen ikke anses som jevngod, vil søkere, som har varig oppholdstillatelse i Norge og som har behov for betydelig tilleggsutdanning/praksis, fortsatt kunne søke om opptak til kvalifiseringsprogrammet i Bergen. 8

9 For å kunne vurdere om en søkers utdanning fra utlandet fyller vilkårene for norsk autorisasjon, må først det norske sammenligningsgrunnlaget etableres. Det er da nødvendig å ha tilstrekkelig informasjon om innholdet i de norske utdanningene som leder frem til autorisasjon som helsepersonell. Det tas utgangspunkt i en oversikt over den norske utdanningens innhold, de enkelte fagområder, timefordeling, fordeling mellom teori og praktisk undervisning med videre, gjerne i form av en detaljert studieplan når en slik foreligger. Ambulansearbeider, apotektekniker, helsefagarbeider, fotterapeut, helsesekretær og tannhelsesekretær er utdanninger på videregående skoles nivå som gir grunnlag for autorisasjon. Utdanning på videregående skoles nivå er regulert i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet har gitt forskrifter om trinn, programområde, fag, mål, omfang og gjennomføring av opplæringen. Høyere utdanning er regulert i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) med forskrifter. Universitets- og høyskoleloven inneholder bestemmelser blant annet om krav til utdanningsinstitusjonene, opptak til og gjennomføring av studier, utdanningenes innhold og eksamen. Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskrifter om studier ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Forskriftene inneholder blant annet bestemmelser om studier og studieretninger, krav til studieplan, emnebeskrivelser og undervisning. Det er utarbeidet rammeplan for enkelte helsefaglige utdanninger på universitets- og høgskolenivå. Utdanningene til de autoriserte helsepersonellgruppene bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, jordmor, radiograf, sykepleier og vernepleier er regulert av rammeplan og forskrift til rammeplan. Rammeplanene angir mål for utdanningene, viser utdanningenes omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I følge rammeplanene skal utdanningene også oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, direktiver fra EU og internasjonale konvensjoner. De enkelte utdanningsinstitusjonene har myndighet til å fastsette bestemmelser, fag- og studierplaner ut over det som går frem av rammeplanen. Slik vil norsk utdanning innen samme studieretning variere fra institusjon til institusjon. Rammeplanens innhold eller intensjon setter imidlertid begrensninger i institusjonenes handlingsrom. Utdanningene skal, med sine lokale tilpasninger og variasjoner, fortsatt fremstå som enhetlige og gjenkjennelige, uavhengig av institusjon. En del helsefaglige utdanninger har ikke en rammeplan. Dette gjelder lege, optiker, ortopediingeniør, provisorfarmasøyt, psykolog, reseptarfarmasøyt, tannlege, tannpleier og tanntekniker hvor de enkelte utdanningsinstitusjon har utstrakt fullmakt til selv å bestemme hvilke fag og emner som skal tilbys. Det eksisterer ikke et tilbud om utdanning til de autoriserte helsepersonellgruppene kiropraktor, ortoptist og perfusjonist i Norge. Forskrifter, rammeplaner og institusjonenes utfyllende fagplaner er av vesentlig betydning for godkjenningsmyndighetene. I den grad det eksisterer en rammeplan tar godkjenningsmyndighetene utgangspunkt i den. 9

10 Uavhengig av om en profesjonsutdanning i Norge er regulert av rammeplan, er det en grunnleggende forutsetning at utdanningens innhold, emner, omfang og fordeling av teoriog praksisundervisning er i samsvar med internasjonale forpliktelser, helse- og omsorgstjenestens behov og forventninger til kvalifikasjoner og kunnskap yrkesutøveren må besitte etter bestått eksamen. Enkelte profesjonsutdanninger er harmonisert i Europarlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Dette gjelder lege, sykepleier, tannlege, jordmor og provisorfarmasøyt. Norge er forpliktet til å sørge for at de som gis autorisasjon oppfyller minstekravene som er fastsatt i direktivet for slike harmoniserte utdanninger. 2.4 Særlig om nødvendig kyndighet Det følger av helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav c at en søker som har godtgjort nødvendig kyndighet har rett til autorisasjon. Nødvendig kyndighet er dermed et selvstendig grunnlag for autorisasjon. Det er liten veiledning i lov og forarbeider om hva som ligger i nødvendig kyndighet. Den nærmere avgrensning og fortolkning av bestemmelsen er utviklet i forvaltningspraksis. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen om bestått eksamen i vedkommende fag. I hovedsak har bestemmelsen vært benyttet når søkere har norsk utdanning av eldre dato eller utenlandsk utdanning. For søkere med nyere norsk helseutdanning vil det etter forvaltningspraksis bare helt unntaksvis være aktuelt å gi autorisasjon uten at vedkommende har bestått den eksamen som gir rett til autorisasjon etter hovedregelen. For den som ikke har eksamen som er jevngod med tilsvarende norsk eksamen, kan videreutdanning og/eller yrkespraksis kompensere for enkelte mangler i søkers utdanning. Det skal foretas en samlet, konkret og individuell vurdering av om søkers kompetanse gir nødvendig kyndighet sett hen til utdanningskravene som følger av norsk utdanning i vedkommende fag. Ved vurderingen av om en søker har dokumentert å ha den nødvendige kyndighet tas det utgangspunkt i de krav som stilles til norsk utdanning og eksamen. Det er i praksis lagt til grunn at søker må ha gjennomført og bestått en helsefaglig utdanning også ved vurderingen av om vedkommende har den nødvendige kyndighet. Kurs eller annen utdanning anses ikke å kunne erstatte eksamen. Bestemmelsen har vært anvendt for helsepersonell som har utdanning og eksamen i vedkommende fag fra land utenfor EØS, men hvor denne ikke anses som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen. Det blir i slike tilfeller vurdert om søker oppfyller kravet om nødvendig kyndighet ved dokumentert yrkeserfaring eller videre- /etterutdanning som kompenserer manglene i søkers utenlandske utdanning og eksamen. Alternativet er også blitt benyttet der søker ikke har eksamen i vedkommende fag, men likevel vurderes å ha nødvendig kyndighet for yrket. Det er f eks gitt autorisasjon som helsefagarbeider til sykepleiere utdannet i land utenfor EØS. Bestemmelsen er også benyttet for søkere uten norsk utdanning i vedkommende fag, men med annen norsk 10

11 helsefaglig utdanning. Autoriserte sykepleiere med norsk utdanning har fått autorisasjon som ambulansearbeider. Vedtak er fattet etter en konkret og individuell vurdering av om søker hadde nødvendig kyndighet som ambulansearbeider. 3 Autorisasjon av helsepersonell i andre nordiske land 3.1 Innledning Prosedyrene som benyttes i Sverige, Danmark og Finland i forbindelse med autorisasjon av utdanning fra et land utenfor EØS-området har vesentlige likhetstrekk. I samtlige land er grunnvilkåret at den utenlandske utdanningen vurderes som jevngod sammenlignet med tilsvarende nasjonal utdanning, slik at søker kan henvises til videre kvalifiseringsløp i henhold til nasjonal lovgivning. Det kan synes som om det aksepteres relativt begrensede avvik før utdanningen ikke lenger vurderes som jevngod. På det tidspunktet kvalifiseringsløpet er gjennomført, anses søkers utdanning å være jevngod med tilsvarende nasjonale utdanning. I Sverige, Danmark og Finland må søkere fra enkelte helsepersonellgrupper gjennomføre en praksisperiode som ledd i kvalifiseringsløpet før autorisasjon kan gis. Gjennom praksisperioden vil søker kunne vise om vedkommende har tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter for å utøve det aktuelle yrket. Praksisperioden vil også kunne teste søkerens språk og evne til å kommunisere. Språkprøve er obligatorisk for samtlige søkere i alle de nordiske landene. 3.2 Sverige Lege og tannlege Leger som har sin utdanning fra et land utenfor EØS må oppfylle en rekke vilkår før de får autorisasjon som lege i Sverige. De ulike trinnene for å oppnå svensk autorisasjon er: Det fremsettes en søknad om "prövning av utenländsk utbildning" som grunnlag for autorisasjon. Ved søknaden må det fremlegges personopplysninger, attestert kopi av eksamensbevis og en oversikt over utdanningens lengde og innhold, attestert kopi av dokumentasjon på eventuell yrkeserfaring og attestert kopi av eventuell dokumentasjon på spesialistkompetanse. Svensk språkprøve med godkjent resultat, det er oppgitt fire ulike prøver som godtas. Det kreves nødvendige kunnskaper i svensk, norsk eller dansk. Leger uten videreutdanning (spesialistkompetanse) må gjennomføre og bestå en medisinsk prøve med godkjent resultat. Formålet med prøven er å kunne fastsette at vedkommende innehar grunnleggende medisinske kunnskaper som tilsvarer innholdet i svensk legeeksamen. Prøven består av to deler og gjennomføres over tre dager. Første dag består av en teoretisk, skriftlig prøve på cirka 100 spørsmål fordelt med cirka 20 spørsmål innen hver av emnene kirurgi, medisin, obstetrikk og gynekologi, 11

12 pediatri og psykologi. Den praktiske prøven gjennomføres over to dager, og består av både en kirurgisk og medisinsk del. Det anbefales en hospitering i forkant av prøvene i den grad vedkommende har vært fraværende fra yrket en viss tid. I enkelte tilfeller kan Socialstyrelsen innvilge dispensasjon for virksomhet som lege før den medisinske prøven er helt godkjent. For at dispensasjon skal innvilges må kirurgi og medisin i den skriftlige prøven være godkjent, i tillegg til ytterligere ett emne. Minst en del av den praktiske prøven skal være godkjent. Leger uten videreutdanning må gjennomføre turnustjeneste (Allmänntjänstgjöring - AT), som består av ni måneder innen medisin/kirurgi, tre måneder innen psykiatri eller barne- og ungdomspsykiatri og seks måneder innen allmennmedisin. Tjenesten avsluttes med en kunnskapsprøve som høgskolemyndighetene har ansvaret for. Leger med videreutdanning må, etter å ha gjennomført språkprøve med godkjent resultat, gjennomføre en praksisperiode på seks måneder. Praksisperioden avsluttes med en vurdering av vedkommendes medisinske kunnskaper i forhold til kravene for svensk autorisasjon, evner til å ta beslutninger, opptreden overfor pasienter og kollegaer og allmenn egnethet som lege. Den enkelte må selv få i stand en avtale om praksisperiode, der arbeidsgiver bestemmer de økonomiske vilkårene. Legene må gjennomføre et kurs i samfunns- og forfatningskunnskap med godkjent resultat. Kurset går over to uker, men det kreves i tillegg selvstudier og besvarelse av hjemmeoppgaver. Et krav for å kunne ta kurset er at en har bestått språkprøven og har fått et vedtak fra Socialstyrelsen (steg 1). Kurset er avgiftsfritt, og gjennomføres ved avdeling for folkehelsevitenskap ved Karolinska Institutet og ved Sahlgrenska akademien, Göteborgs Universitet. Først etter at de foran nevnte trinn er gjennomført kan det fremsettes en formell søknad om autorisasjon. Søknadsgebyret er på 2300 SEK. Socialstyrelsen vil før autorisasjon gis, be om politiattest. Når de kompletterende utdanninger er gjennomført og praksisperioden fullført anses kunnskapene å tilsvare de svenske kravene. Systemet for tannleger er langt på vei tilsvarende som for leger, men turnustjenesten er erstattet av en praksisperiode uten bestemt krav til lengde. I tillegg har både kunnskapsprøven og prøven om nasjonale forhold et annet innhold Andre autoriserte helsepersonellgrupper Det er for de øvrige 20 autoriserte helsepersonellgruppene litt ulik vei frem mot svensk autorisasjon. For å vise variasjonen fremgår her eksempler for søknad om autorisasjon som sykepleier og optiker Sykepleier Det fremsettes en søknad om "prövning av utenländsk utbildning" som grunnlag for autorisasjon. Ved søknaden må det fremlegges personopplysninger, attestert kopi av eksamensbevis og en oversikt over utdanningens lengde og innhold. 12

13 Svensk språkprøve med godkjent resultat, det er oppgitt fire ulike prøver som godtas. Det kreves kunnskap i svensk, norsk eller dansk. Prøve som skal teste vedkommendes allmenne teoretiske kunnskaper (inklusive farmakologi), og prøven skal omfatte; medisinsk og kirurgisk sykepleie og akuttsykepleie, gynekologisk, obstetrisk og pediatrisk sykepleie, psykiatrisk sykepleie og legemiddelregnskap. Prøven med samtlige delprøver må bestås innen to år fra første gang vedkommende går opp til eksamen. Ved stryk på delprøver gis det mulighet til å gå opp til nye delprøver maksimalt to ganger. Gjennomgå et kurs i samfunns- og forfatningskunnskap med godkjent resultat. Det er oppramset en rekke emner som inngår i kurset, herunder legemiddeladministrasjon/ farmakologi, pasientsikkerhetsarbeide, etikk og profesjonell atferd med mer. Kurset utgjør ca. fire ukers heltidsstudier og gis i hovedsak i form av fjernundervisning, men med tre obligatoriske kursdager og en obligatorisk oppgave. Kurset avsluttes med en skriftlig tentamen. Ved stryk gis det anledning til å gå opp til ny tentamen to ganger. Kurset er avgiftsfritt. Hospitering innen primærhelsetjenesten under veiledning av distriktssykepleier i to uker. Den enkelte må selv finne seg en hospiteringsplass. Etter avsluttet hospiteringsperiode skal en uttalelse sendes Socialstyrelsen. Praksis er siste del av kompletteringsprogrammet, hvor de teoretiske kunnskapene skal anvendes i praksis under veiledning av autorisert sykepleier. Praksisperioden kan påbegynnes etter at prøven er gjennomført, og den enkelte finner en plass selv. Praksis gjennomføres innen områdene medisin/kirurgi og geriatri, og lengden avhenger av tidligere erfaring innen yrket og kan variere mellom 3-5 måneder. I enkelte tilfeller kan Socialstyrelsen kreve ytterligere praksis. Etter avsluttet praksisperiode skal en uttalelse sendes Socialstyrelsen. Først etter at de foran nevnte trinn er gjennomført kan det fremsettes en formell søknad om autorisasjon. Søknadsgebyret er på 700 SEK. Socialstyrelsen vil før autorisasjon gis, be om politiattest Optiker Det fremsettes en søknad om "prövning av utenländsk utbildning" som grunnlag for autorisasjon. Ved søknaden må det fremlegges personopplysninger, attestert kopi av eksamensbevis og en oversikt over utdanningens lengde og innhold. Socialstyrelsen gjør en vurdering av om den aktuelle utdanningen tilsvarer de svenske kunnskapskravene. For å vurdere den utenlandske utdanningen engasjerer Socialstyrelsen optikerutdanningen ved Karolinska Institutet. Vurderingen tar utgangspunkt i kravene til svensk optikerutdanning. Når vurderingen er foretatt får søkeren en avgjørelse fra Socialstyrelsen der det fremgår hvilke deler av utdanningen som eventuelt må kompletteres. Kompletteringen kan gjøres ved Karolinska Institutet og Høgskolen i Kalmar. I de tilfeller Socialstyrelsen konstaterer at forskjellene i utdanningens lengde, nivå eller innhold er for store til å kunne avhjelpes med kompletterende kurs, avslås autorisasjonssøknaden. 13

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015)

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015) Innst. 318 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 99 L (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS

En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 2. februar 2015 Vår ref.: 14/07994 Saksbehandler: Ane-Berit Storvik Hurlen, ane-berit.storvik-hurlen@hioa.no Deres ref.: 14/4391 Høringsuttalelse

Detaljer

Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 1 Formål Forskriftens formål er å inkorporere i norsk lovgivning de rettigheter

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING

Detaljer

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell tilse tin g e r IS -2 2 9 0 V e ile d e r; G o d e ru tin e r g o d e Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell Publikasjonens tittel: Gode rutiner gode tilsettinger

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens

Detaljer

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland Likelydende: Sosial- og helsedirektoratet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens helsepersonellnemnd De medisinske fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø Den norske lægeforening

Detaljer

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell 1. Individuelle søknader Finn søknadsskjemaet på hjemmesiden til SAK. 2. Forhåndsbetaling av gebyr For å få din søknad behandlet

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen

Leger, autorisasjon og språkkrav. Else Ryen Leger, autorisasjon og språkkrav Else Ryen Gode språkkunnskaper er ikke bare påkrevd for pasientenes og medarbeidernes skyld. Det er også viktig for å beskytte de utenlandske legene mot altfor store utfordringer,

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene?

Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Sesjon B-2 Helsepersonell på tvers Hvordan håndterer Norge tilsynssaker mot helsepersonell som arbeider i flere nordiske land og hva er utfordringene? Bjørn Jamtli Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep

Detaljer

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet xxxx med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 13, 19, 19 a, 26,

Detaljer

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.

i SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr. SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som

Detaljer

Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon. Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon. Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - en introduksjon Knut Astad, seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Direktiv 2005/36/EF Skal gjøre det enklere for borgere å få sine yrkeskvalifikasjoner

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

Forslag til ny ordning

Forslag til ny ordning Godkjenning av helsepersonell utdannet i land utenfor EØS Forslag til ny ordning Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks:

Detaljer

Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge

Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge Denne veilederen er laget for å gi samlet informasjon om hvordan den som ønsker å søke om autorisasjon og lisens

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: Dato:

Vår ref.: Deres ref.: Dato: (LDO Oslo kommune Sykehjemsetaten v/ Ane Nore Nyhus Postboks 435 Sentrum 0103 OSLO Unntatt offentlighet Offi 13 Oppiysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 13/1872- i6- AKH 201301237-2

Detaljer

Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge

Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge Veiledning og informasjon til helsepersonell som søker om autorisasjon eller lisens i Norge Denne veilederen er laget for å gi samlet informasjon om hvordan den som ønsker å søke om autorisasjon og lisens

Detaljer

DIREKTORATETS ARBEID...

DIREKTORATETS ARBEID... Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Org. nr.: 983 544 622 postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no

Detaljer

Høringsnotat forslag til endring i forskrift til pasientskadeloven økning av tilskudd fra private helsetjenester

Høringsnotat forslag til endring i forskrift til pasientskadeloven økning av tilskudd fra private helsetjenester Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat forslag til endring i forskrift til pasientskadeloven økning av tilskudd fra private helsetjenester Sendt ut: 22. juni 2015 Høringsfrist: 15. oktober 2015 Side

Detaljer

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon

Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Klagers rettigheter ved avslag på søknad om autorisasjon Øyvind Bernatek direktør 1 Klagemuligheter Statens helsepersonellnemnd (SHPN) når det gjelder resultatet Avgjørelser fra SHPN kan bringes inn for

Detaljer

Ny turnusordning for leger

Ny turnusordning for leger Ny turnusordning for leger 1 Bakgrunn Dagens turnusordning for leger ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater med utenlandsk utdanning som melder seg på norsk turnustjeneste Det var i

Detaljer

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell

Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell Veiledning til: Søknadsskjema for autorisasjon og lisens som helsepersonell 1. Individuelle søknader Finn søknadsskjemaet på hjemmesiden til SAK. 2. Forhåndsbetaling av gebyr For å få din søknad behandlet

Detaljer

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Opplæring i norsk og samfunnskunnskap - krav ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Seniorrådgiver Norunn Breivik og seniorrådgiver Cecilie Uteng, Utlendingsdirektoratet 9. februar

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE)

Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) Høringssvar Til: DSB Postboks 2014 3103 Tønsberg Forslag til endringer i Forskrifter om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (FKE) EL & IT Forbundet mottok 6. januar 2005 høringsnotatet som ble sendt fra

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI?

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Informasjon om SAK STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, som er avhengig av en godkjenning

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger

Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Veiledning til utfylling av søknadsskjema for spesialistgodkjenning for leger Vennligst les veiledningen før du begynner å fylle ut skjemaet. Adressen finner du nederst på søknadsskjemaet. Vi ber om at

Detaljer

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på vegtrafikklovens område Cathrine Håheim Andersen jurist/førstekonsulent Vegdirektoratet 31. januar 2013 Aktuelle yrker på vegtrafikklovens område Trafikklærer Faglig

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU

Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU Gjennomføring av direktiv 2005/36/EF og 2013/55/EU Knut Astad NOKUT-konferansen 24. november 2015 Gjennomføring av yrkeskvalifikasjonsdirektivet Direktiv 2005/36/EF Forenkling og modernisering av 15 tidligere

Detaljer

Jukser seg til jobb i helsevesenet

Jukser seg til jobb i helsevesenet 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Jukser seg til jobb i helsevesenet Direktør Per Haugums innlegg på Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings utdanningskonferanse 22. og 23. oktober 2007

Detaljer

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Plan for presentasjonen Et overblikk over regulerte yrker og godkjenningsordninger

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om

Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) DATO: FOR-2012-12-19-1375 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige! Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15 Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 Høring : Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) VEDLEGG - BAKGRUNN 1 Gjeldende rett....3 1.1

Detaljer

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-1/2009 Saksnr.

Detaljer

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS

Tilskudd til kvalifiseringsprogrammet ved Universitetet i Bergen for tannleger utdannet i land utenfor EU/EØS Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 770 post 70 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr SP000001 (Kun for

Detaljer

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller»

En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» En utdannet verden på vandring Rettigheter og krav EU-borgere møter i godkjenningen av de regulerte yrkene i Norge «Når EU borgerskap teller» KKatarina G. WiKatarina G. Witek kgw@nokut.no Tema i dag. Grunnleggende

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015)

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015) Innst. 193 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Kommentarer til høringsnotat: Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Av Anne Kjersti Befring Advokat 4. Januar 2014 Innholdsfortegnelse Oppsummering og tilrådning

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

HiOA - Retningslinjer for vurdering av utenlandsk høyere utdanning for flyktninger

HiOA - Retningslinjer for vurdering av utenlandsk høyere utdanning for flyktninger Page 1 of 5 Fronter og e-post StudentWeb Læringssenter og bibliotek English A A A Søk ntliv Forskning og utvikling Kontakt oss Hjem Studier og kurs Lov- og regelverk Studiested Pilestredet Retningslinjer

Detaljer

Kriterier for godkjenning som klinisk spesialist for barne- og ungdomsarbeider og barsel- og barnepleier.

Kriterier for godkjenning som klinisk spesialist for barne- og ungdomsarbeider og barsel- og barnepleier. Kriterier for godkjenning som klinisk spesialist for barne- og ungdomsarbeider og barsel- og barnepleier. 1. Relevant yrkeserfaring 5 års yrkeserfaring etter bestått fagprøve/ eksamen som barne- og ungdomsarbeider

Detaljer

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.

Detaljer

Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten

Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten Kurs for turnuslegeveiledere i kommunehelsetjenesten Rica Nidelven 12. juni 2014 v/ Ragnar Hermstad, Stedfortredende fylkeslege 1 Mål for kurset Økt kunnskap om ny turnuslegeordning Gjennomgang av praktiske

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Betalingskurs i norsk språk

Betalingskurs i norsk språk Betalingskurs i norsk språk Søknadsfrist 15. april for høstsemesteret 1. oktober for vårsemesteret Søknaden sendes til: Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo

Detaljer

Sjekkliste for leger som søker om autorisasjon og lisens

Sjekkliste for leger som søker om autorisasjon og lisens Sjekkliste for leger som søker om autorisasjon og lisens Hvordan bekrefte rett kopi? Alle kopier som sendes inn, må vise til bekreftet rett kopi på hver skrevne side. Med bekreftet rett kopi menes stempel

Detaljer

Statens legemiddelverk, i samarbeid med Helsedirektoratet, sender med dette på høring forslag til gjennomføring av følgende rettsakt i norsk rett:

Statens legemiddelverk, i samarbeid med Helsedirektoratet, sender med dette på høring forslag til gjennomføring av følgende rettsakt i norsk rett: 1. Innledning Statens legemiddelverk, i samarbeid med Helsedirektoratet, sender med dette på høring forslag til gjennomføring av følgende rettsakt i norsk rett: Kommisjonens gjennomføringsdirektiv 2012/52/EU

Detaljer

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning

Ny turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste

Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. september 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste ANSA (Samskipnaden

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning

Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Manuellterapeutforening Norsk Manuellterapeutforening Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 200702010 /KBD Vår ref.: pcl Dato: 05.09.2008 Vedr. høring forslag til endringer

Detaljer

Bør turnustjenesten for leger avvikles?

Bør turnustjenesten for leger avvikles? Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og

Detaljer

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken.

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser i saken. En kvinne som kun fikk godkjent to av tre år av sine PhD-studier fra Ukraina, hevdet at praktiseringen av reglene for godkjenning av utdanning fra utlandet er diskriminerende. Hun viser til at NOKUT godkjenner

Detaljer

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12

HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN 13-12 I henhold til adresseliste Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 21.08.2014 14/04662-1 Legemiddelinformasjon Stab/ Kari Majorsæter Tangen HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått

Når resultatet blir noe annet enn forventet. Historien om en «typisk» ikke bestått Når resultatet blir noe annet enn forventet Historien om en «typisk» ikke bestått Forhistorien Søker fra Somalia, søkte NOKUT om GG i 2007 Fikk avslag pga ikke verifiserbare dokumenter, og fikk det såkalte

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Hedmark og Oppland Faglig forum 19. nov. 2013 1 FKE FEK FRV 2 Generelt Fek (FOR-2013-06-19

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag om forskriftsendringer som innfører ny ordning for legers turnustjeneste Utsendt: 20. juni 2012 Høringsfrist: 20. september 2012 1 Høringsnotat forskriftsendringer

Detaljer

13/2783-04.02.15. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

13/2783-04.02.15. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universiteter og høyskoler NOKUT NSO Deres ref Vår ref Dato 13/2783-04.02.15 Endring av forskrift om kvalitet i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. februar 2010 forskrift om kvalitetssikring

Detaljer

Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge

Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge Yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet: Godkjenning av lærere i grunnopplæringen og styrere / pedagogiske ledere i barnehagen i Norge NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 28. november 2011

Detaljer