Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling NB! Merk nytt møtested Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:30 Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos Ungdomsskole De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 14. mai 2013 Sakliste Utvalgssaksnr PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 Innhold Rapport fra skjenkekontrollen 1. kvartal Politivedtekter for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng. Spesialundervisning og samhandlingsrutiner i praksis, fagområde oppvekst. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak i sak 18/31 Etter behandling av sakliste blir det orientering om skolen ved rektor + en omvisning Hilmar Klingen Leder/sign Marit Grøtan Møtesekretær/sign

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 15/13 PS 16/13 PS 17/13 PS 18/13 Innhold Rapport fra skjenkekontrollen 1. kvartal Politivedtekter for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng. Spesialundervisning og samhandlingsrutiner i praksis, fagområde oppvekst. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak i sak 18/31 Etter behandling av sakliste blir det orientering om skolen ved rektor og en omvisning

3 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Rapport fra skjenkekontrollen 1. kvartal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 15/ Rådmannens innstilling Utvalg Oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon for kommunestyret til oppvekst, omsorg og kultur, pkt. 2.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Rapport fra skjenkekontrollen 1. kvartal Vedlegg 1 Systemrevisjon Saksopplysninger Kontroll med utøvelse av kommunal bevillinger til skjenking av salg av alkoholholdig drikk tillegger kommunen, jfr. Alkoholloven 1-9. Namsos kommune har inngått avtale med PreBio AS om utførelse av kontroll av salgs- og skjenkebevilling i kommunen. Administrasjonen vil kvartalsvis legge fram til politisk behandling befaringsrapporter mottatt fra PreBio AS, slik at det legges til rette for god tilbakemelding om oppføling og kontroll av salgsog skjenkebevillinger i kommunen. Rapporter uten avvik eller vesentlige mindre bemerkninger vil ikke bli lagt med saksframlegget. I perioden er følgende befaringsrapporter mottatt: 1. Skjenkekontroll utført den ved et skjenkested og 2 utsalgssteder 2. Systemkontroll utført den ved 6 skjenkesteder 3. Skjenkekontroll forsøkt utført den ved et skjenkested 4. Systemkontroll utført den ved 3 skjenkesteder 5. Systemkontroll utført den ved et skjenkested 6. Systemkontroll utført den ved et skjenkested Saken legges fram til politisk behandling. Vurdering Det framgår av rapporter fra Prebio as at det gjennom kontroller ikke har framkommet forhold som avdekker brudd på skjenkebestemmelsene. I forbindelse med systemkontroll utført den ble det ved et skjenkested gitt 2 avvik og 4 anmerkninger. Anmerkninger i denne sammenheng er forbedringsområder som bevillingsinnehaveren kan arbeide mot, men skal ikke forstås som avvik fra det regelverk som gjelder. Bevillingsinnehaveren har fått frist til for å lukke avvikene, og saken vil bli fulgt opp av kommunen. Totalt sett gir befaringsrapportene positive tilbakemeldinger om salg- og skjenkepraksis i kommunen. Dette viderefører inntrykket fra tidligere år. Det innstilles at utvalgt oppvekst, omsorg og kultur tar saken til orientering. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger i saken.

5 REVISJONSRAPPORT Systemrevisjon av Ellemelle Spa & Helse AS Virksomhetens adresse Verftsgt. 12, 7800 Namsos Telefon Foretaksnummer Kontaktpersoner Revisjon - gjennomføring Dato - varsel Dato - tilsyn Dato - rapport Frist for lukking av avvik Revis or Regelverk Bevillingshaver: Ellemelle Spa & Helse AS v/rune Nilsen Styrer: Rune Nilsen, f Stedfortreder: Monika Viken Leithe f Liv Berit Strømmen - revisjonsleder Alkoholloven Alkoholforskriften Vedtak 103/12 av 11/9/2012 Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk Sammendrag PreBIO AS og Skjenkekontrollen i Namdalen har på vegne av Namsos kommune gjennomført systemrevisjon ved Ellemelle Spa & Helse AS. PreBIO AS er et interkommunalt eid selskap, som har ansvar for å utføre jevnlig tilsyn med virksomheter som har kommunal bevilling for salg- eller skjenking av alkoholholdig drikke i Namdalskommunene. Tilsynsleder har vært Liv Berit Strømmen fra PreBIO AS /Skjenkekontrollen i Namdalen. Som metode er det benyttet intervjuer, dokumentgjennomgang og verifikasjon/befaring. Tilsynet har i hovedsak sett på følgende forhold: Internkontrollens omfang Det ble funnet 2 avvik og gjort 4 anmerkning er. Avvik 1) Mangler skriftlig rutine for opplæring av personell. Avvik 2) Mangler skriftlige rutiner for skjenkingen. Anmerkning: 1. Mangelfullt utarbeidet IK-alkohol 2. Mangler oversikt over ansatte. 3. Rutiner for avviksbehandling ikke utarbeidet. 4. Mangler rutiner for årlige gjennomganger. Innledning Hensikten med systemrevisjonen er å vurdere hvordan virksomheten etterlever myndighetenes krav gjennom sitt internkontrollsystem. Dette innebærer å se på hvilke prosedyrer som er etablert, hvordan disse følges opp, og om oppgavene utføres i tråd med egne beskrivelser og innenfor de rammer og krav som myndigheten har fastsatt. Som metode benyttes dokumentgranskning,

6 intervjuer og verifikasjon/befaring. Verifikasjonen gjennomføres for å sjekke om rutiner, prosedyrer m.v. blir etterfulgt i praksis og om de fysiske forholdene tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble avdekket innenfor de områder som var varslet, og ved gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem. Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav i lov eller forskrift. Anmerkning forhold som tilsynsmyndigheten mener at det ligger et forbedringspotensiale i ved å påpeke. er Beskrivelse av virksomheten Ellemelle Spa & Helse AS er et nyetablert Spa og velværesenter som retter seg spesielt mot mindre grupper og bedrifter. Stedet er lokalisert i Verftsgt. 12, Namsos kommune. Stedet har bevilling for følgende alkoholholdig drikk: Alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. Dokumentunderlag Dokumentasjon fra virksomheten: - Manglet da de ikke har opprettet noe IK-system ennå Forskrifter, eksterne dokumenter: - Alkoholloven - Alkoholforskriften - Rundskriv IS-1337 om internkontroll etter alkoholloven (Sosial- og helsedirektoratet) - Retningslinjer og prinsipper for Namsos kommunes bevillingspolitikk - Vedtak 103/12 av 11/9/2012 Gjennomføring Revisjonen ble gjennomført med et intervju av daglig leder under et møte i firmaets lokaler. Til stede var Rune Nilsen fra ElleMelle Spa & Helse AS og Liv Strømmen fra PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen. Reviderte områder og funn Det var på forhånd gjort en tematisk avgrensning. Tilsynet la hovedvekt på: Internkontrollens omfang Det ble funnet 2 avvik og gjort 4 anmerkninger. Avvik: Avvik 1) Det er ikke etablert noen skrifltige opplæringsrutiner for de ansatte i bedriften. Det kan heller ikke dokumenteres om de ansatte har fått muntlig opplæring. Lovhjemmel: Alkoholforskriften 8-3, pkt. 2. Avvik 2) Det finnes ikke noen form for skriftlige rutiner som beskriver regelverket for skjenkingen i bedriften. Lovhjemmel: Alkoholforskriften 8-3, pkt. 4. Anmerkning er: 1. Selv om de ansvarlige for driften har god oversikt over bestemmelsene som gjelder for skjenkingen, har de ikke etablert noe skriftlig IK-alkoholsystem.

7 2. Det er kun 3 ansatte i bedriften, men ansvarshavende kunne ikke dokumentere skriftlig hvem som er ansatt hos dem. 3. Det er ikke etablert rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, men det opplyses at slike rutiner er under utarbeidelse. 4. Det er ikke etablert rutine for årlige gjennomganger av internkontrollen, men det opplyses at rutine for slike gjennomganger er under planlegging. Viktige punkt tas opp ved behov når de oppstår. Varsel om vedtak i hht. Forvaltningsloven 16: Virksomheten må dokumentere at avvikene i internkontrollen er rettet opp innen Dersom avvikene ikke er lukket innen fristen, vil kommunen kunne pålegge avviket rettet i hht. Forvaltningsloven 16. Hovedkonklusjon Dette er et velværesenter som fikk sin skjenkebevilling i De har ikke kommet helt i gang, og holder for tiden på å markedsføre seg ut mot forskjellige potensielle kunder i bedriftsmarkedet. Det er ikke utarbeidet noe eget IK-alkoholsystem. Det opplyses at bedriften har 3 ansatte: Rune Nilsen som er daglig leder, Christel Marie Brynjulfsen (hud-/spaterapeut) og Ingrid Mikalsen (resepsjonist). Det ble under revisjonen avdekket to avvik. Avvik 1.) De ansvarlige for driften har ikke etablert gode skriftlige opplæringsrutiner for at de ansatte i bedriften skal ha tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten. Dokumentasjon for at opplæring er gitt skal være skriftlig. Det er gitt et avvik for dette. Avvik 2.) De ansvarlige for driften har ikke etablert gode rutiner for å sikre at krav i bevillingen og regelverket blir overholdt. Slike rutiner skal være skriftlige, og skal omhandle de viktigste reglene for skjenking som gjelder for den daglige driften. Brosjyren "Informasjon om skjenkeregler" ble utlevert. Det er gitt et avvik for dette. Avvikene må dokumenteres opprettet innen Dokumentasjon sendes til Namsos kommune v/morten Sommer. Det ble gjort fire anmerkninger Anmerkning 1.) De ansvarlige for driften har god oversikt over de kravene som finnes i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten. Dokumentasjon på dette mangler imidlertid. Det kan være nyttig å samle all dokumentasjon på ett sted. Eksempler på dokumentasjon er: Alkoholloven, alkoholforskriften, bevillingsvedtaket, kommunale retningslinjer og kopi av bevis for bestått kunnskapsprøve. Styrer og stedfortreder har avlagt Kunnskapsprøven om alkoholloven. At dette er ordnet vil bli sjekket av kontrollør ved en senere stikkprøvekontroll. Det er gjort en anmerkning om dette. Anmerkning 2.) De ansvarlige for driften har god oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, men dette kan ikke dokumenteres for kontrollmyndigheten. Det bør utarbeides oversikt med funksjonsbeskrivelse over hvem som er ansatt. Dette blir sjekket av kontrollør ved en senere stikkprøvekontroll. Det er gjort en anmerkning om dette. Anmerkning 3.) De ansvarlige for driften har ikke etablert skriftlige rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik. Slike rutiner er imidlertid under utarbeidelse, og vil snart være på plass. Dette blir sjekket av kontrollør ved en senere stikkprøvekontroll. Det er gjort en anmerkning om dette.

8 Anmerkning 4.) De ansvarlige for driften har ikke etablert skriftlig rutine for systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. Ved en slik gjennomgang kan man for eksempel sjekke om lover og forskrifter er kjent og oppdatert, om opplæringsrutinene er gode nok, om noen har bruk for mer eller bedre opplæring, om etablerte rutiner følges og om de er gode nok og om dokumentasjonen er oppdatert og tilgjengelig. Det opplyses imidlertid at en slik rutine vil bli etablert og at viktige punkt tas opp ved behov når de oppstår. I og med at bedriften er såpass nystartet og at de er i sitt første driftsår, regner revisor med at denne rutinen vil komme på plass etter hvert, og vil bli sjekket av kontrollør ved en senere stikkprøvekontroll. Det er gjort en anmerkning om dette. Anmerkningene er noe som tilsynsmyndigheten mener har forbedringspotensiale. Dersom bedriften oppretter manglende rutiner og aktivt bruker sitt internkontrollsystem, anser PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen at risikoen for overtredelser av alkoholloven/-forskriften er minimale ved stedet.

9 Namsos kommune Ass. rådmann Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Politivedtekter for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 16/ Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Politivedtekt for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Namsos kommunestyre 30. april 2009 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av Politidirektoratet. Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted. Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 1-2 Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn. Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som leier, fester, bruker eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel 2 Orden på offentlig sted 2-1 Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.

10 2-2 Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må på forhånd sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 2-3 Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Kapittel 3 Sikring av ferdselen 3-1 Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,20 m over bakken. 3-2 Sport, lek Politiet kan forby skating, bruk av rulleskøyter, aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 3-3 Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 3-4 Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet til offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 3-5 Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby særskilte sikkerhetstiltak til vern for publikum. 3-6 Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 3-7 Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 3-8 Fjerning av sperrer

11 Avsperringer, avvisere, stiger e.l. skal fjernes når det arbeid som er nevnt i er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 3-7 ikke lenger er til stede. 3-9 Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel 4 Renhold på offentlig sted 4-1 Fortau m.v. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Overvannsluk skal ved renhold ikke tilføres oppsop o.l. 4-2 Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. 4-3 Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 4-4 Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel 5 Hindre tilgrising 5-1 Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tagging, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp, utplassere eller transportere rundt kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere eller på annen måte gjøre fra seg.

12 5-2 Avfall Den som driver serveringssted, salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall beholdere for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir, smuss og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel 6 Offentlige anlegg 6-1 Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke luftes, slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel 7 Dyr 7-1 Ansvar for dyr på offentlig sted På offentlig sted plikter person med ansvar for dyr å ha kontroll ved bruk av bånd eller på en slik måte slik at dyr ikke er til fare eller sjenanse for omgivelsene eller som utgjør en helsemessig risiko. Politiet kan bestemme at dyr som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted, skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. 7-2 Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunder etterlater seg på offentlig sted. 7-3 Forvaring av kjæledyr, salg, avliving o a Politiet kan ta i forvaring dyr som går løs i strid med bestemmelsene i 7-1 og 7-2. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret selges eller avlives. Kapittel 8 Arrangementer på offentlig sted m.v. 8-1 Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens 11 får tilsvarende anvendelse.

13 8-2 Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel 9 Barn 9-1 Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel 10 Forskjellige bestemmelser 10-1 Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid opphører politivedtekten for Namsos kommune, stadfestet , å gjelde. Hjemmel for vedtaket er:

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Politivedtekter for Namsos kommune, Nord-Trøndelag X Forslag til ny politivedtekt for Namsos kommune - Møtebok - Kommunestyret X Forslag til ny politivedtekt for Namsos kommune X Forslag til ny politivedtekt for Namsos X Politivedtekt for Namsos - Utkast X Utkast til Politivedtekt for Namsos - Juni 2005 X Forskrift om politivedtekt for Oslo kommune X Veileder om politiets kommunikasjon og samhandling med kommuner og andre aktører på lokalt og regionalt nivå S Politivedtekter for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Vedlegg: Saksopplysninger Formålet med saken er å få rullert eksisterende politivedtekt for Namsos som forrige gang ble vedtatt av kommunestyret og stadfestet av justisdepartementet Kommunen utarbeidet utkast til politivedtekt tidlig på 90-tallet, og kommunestyret behandlet utkastet (kst.sak 24/95). Justisdepartementet returnerte utkastet uten stadfesting. Bakgrunn var iverksetting av ny politilov av og at en ny normalpolitivedtekt var under utarbeidelse. Kommunen ble da bedt om å vente. Saken har ikke vært gitt prioritet før nå. Utgangspunktet for dette siste utkast er ny gjeldende politilov av 1995 og normalpolitivedtekt som legger føringer for hvilke tema som kan tas inn i vedtekten og for utformingen. Politiet og kommunen har samarbeidet tett om dette utkastet. Innføring av politivedtektene skal skje som forskrift ihht forvaltningsloven, bl.a. med kunngjøring i Norsk Lovtidend. Vurdering Lensmann i Namsos og Fosnes og kommunen har drøftet flere problemstillinger som relevante i den lokale vedtekten i forhold til normalpolitivedtekt.

15 Lagring av produksjonsavfall/emballasje/paller på offentlig sted utenfor utsalgssted/butikker som en permanent løsning har betydning for eventuell rotteplage i sentrum og er meget uheldig. Emballasje fra kiosker/pølseboder kastes i gata bl.a. fordi det mangler avfallsbøtter. Dette er utsalgsstedets ansvar. Oppkast og glasskår på offentlig sted utenfor festlokaler etter stengetid fjernes ikke eller fjernes først utpå dagen neste dag. Ulovlig motorferdsel i friområdene, i idrettsanlegg og i bymarka. Høy musikk fra åpne skjenkesteder utover natta forstyrrer naboer. Fyll og slagsmål utenfor serveringssted etter stengetid. Kan ses i sammenheng med lokale skjenkeregler. Hjemmel til å ta i forvaring, salg og avliving av dyr, herunder både hunder og katter, som er til sjenanse eller utgjør en helsemessig risiko. Helsemessig risiko skal vurderes av mattilsynet. Hundeekskrementer på offentlig sted og i turområder er et økende problem. Lensmann og Namsos kommune har i dag et samarbeid om håndhevelse av overtredelser i forhold til vegtrafikklov og kommunal parkeringsvedtekter. Politiet har gjennom arbeidet med ny politivedtekt uttrykt ønske om et utvidet samarbeid med kommunen i håndhevelsen av politivedtekten, bl.a. med hensyn til avfall og tilgrising i bymiljøet, slik både Trondheim og Oslo har. Dette vil bli tatt tak i etter behandlingen av ny politivedtekt for Namsos kommune. Miljømessig vurdering Politivedtekten dersom den etterleves av kommunens innbyggere og håndheves av kompetent personell på en god måte, har stor miljømessig betydning, for bo- og oppvekstmiljøet, trivsel og trygghet så vel i og som utenfor tettsted.

16 9-NS - 9 Notat Til: Ordfører, kommunestyrets medlemmer Fra: Rådmannen Dato: Vedlegg til behandling av utsatt sak om Politivedtekt for Namsos kommune Formannskapet behandlet sak om Politivedtekt for Namsos kommune. Under behandlingen fremmet Knut Romstad på vegne av Høyre et alternativt forslag til rådmannens innstilling til Kapittel 9 Barn: 9-1 Offentligfest e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentligfest eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Ordføreren fireslo saken utsatt, og at saken også behandles i Service og Drift. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt av formannskapet. Dette notatet legges ved når den utsatte saken skal til ny behandling i Oppvekst omsorg og kultur, i Plan, byggesak og teknisk drift, i formannskapet og i kommunestyret. Utdrag fra rundskriv til ny normalpolitivedtekt: Departementet har på grunnlag av lov om politiet av nr utarbeidet ny normalpolitivedtekt med kommentarer. Den nye mønstervedtekten vil avløse tidligere normalpolitivedtekt av Loven setter nå snevrere rammer for hva kommunene kan regulere ved lokal politivedtekt, også for hva som er naturlig å ta med i slik vedtekt. Selv om et spørsmål helt eller delvis er regulert i annen lovgivning, vil man etter omstendighetene og særlig når det gjelder renhold, også kunne gi bestemmelser i lokal politivedtekt. Den nye normalpolitivedtekten er på 31 paragrafer, mens tidligere normalpolitivedtekt hadde 47 paragrafer. Dette henger delvis sammen med at det har vært en av intensjonene å søke å foreta en "sanering" under arbeidet med den nye normalpolitivedtekten i samsvar med uttalelser i forarbeidene til politiloven, men det skyldes dessuten at visse spørsmål som tidligere var regulert i politivedtektene, nå er regulert i selve politiloven, jf 5 om borgernes plikt til å etterkomme de pålegg m.v. som politiet gir og 11 og 13 om arrangementer på offentlig sted mv og "hjemvisning av barn" som antas ikke å ha fylt 15 år. Eksisterende politivedtekter er fortsatt gjeldende inntil de er erstattet med nye vedtekter såfremt de ikke strider mot bestemmelsene i politiloven, jf politiloven 31 annet ledd. Det er imidlertid lovens forutsetning at kommunale politivedtekter blir gjennomgått og revidert. Denne prosessen omfatter både behandling i kommunale organer og etterfølgende godkjenning og vil derfor ta tid. Det har vært vanlig at kommunene har lagt normalpolitivedtekten til grunn. Dette vil også lette behandlingen av politivedtekten. De stedlige forhold varierer imidlertid utover i landet og av hensyn

17 til dette og det lokale selvstyre vil den enkelte kommune kunne basere seg på lokale løsninger så langt politilovens 14 tillater. Kommunestyrets vedtak sendes Justisdepartementet gjennom fylkesmannen for godkjenning (stadfestelse). Alternativ politivedtekt herunder er tatt med for å vise forskjellen mellom rådmannens innstilling fra 2009 og dagens normalpolitivedtekt. Tekst ut over normalpolitivedtekten er gjennomstreket. Manglende tekst i forhold til normalpolitivedtekten er skrevet inn merket 1 o understreket. Politivedtekt for Namsos kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Namsos kommunestyre 30. april juni 2013 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) 14. Stadfestet av ' Justis- og politidepartementet Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Offentlig sted. Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.1., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 1-2 Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn. Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som 1eier fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel 2 Orden på offentlig sted 2-1 Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.1., skal de stille se i kø o forøvri rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. 2-2 Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må på forhånd sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.1., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. 2-3 Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.1., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse

18 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted. Kapittel 3 Sikring av ferdselen 3-1 Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2,20 m 2,50 m over bakken. 3-2 Sport, lek Politiet kan forby, aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. 3-3 Avsperring av fortau m.v. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 3-4 Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet til offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 3-5 Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby særskilte sikkerhetstiltak til vern for publikum. 3-6 Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 3-7 Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 3-8 Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. skal fjernes når det arbeid som er nevnt i er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 3-7 ikke lenger er til stede. 3-9 Ferdsel på islagt vann eller sjo Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhets nner. Kapittel 4 Renhold på offentlig sted 4-1 Fortau m.v.

19 Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. 0-~afillss-1.uk Kloakksluk skal ved renhold ikke tilføres oppsop o.l. 4-2 Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. 4-3 Stroplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. 4-4 Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, groft e.l. holdes åpne. Kapittel 5 Hindre tilgrising 5-1 Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tagging, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp, kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere 5-2 Avfall Den som driver serveringssted, salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall beheldere kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir,.smuss og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.

20 Kapittel 6 Offentlige anlegg 6-1 Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke luftes, slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel 7 Dyr Husd r m.m. Det er forbudt å la hest storfe sau o eit å løs ved offentli sted uten forsvarli tils. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse Farli e hunder Politiet kan bestemme at d som kan forulem e mennesker eller d å offentli sted skal holdes i bånd eller være fors t med munnkurv. 7-2 Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunder etterlater seg på offentlig sted. 7-3, Salg, avliving o a Politiet kan ta i forvaring dyr hund som går løs i strid med bestemmelsene i 7-1 til 7-2. Unnlater eier eller besitter å hente dyret innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la dyret selges eller avlives. Kapittel 8 Arrangementer på offentlig sted m.v. 8-1 Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens 11 får tilsvarende anvendelse. 8-2 Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted

21 Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel 9 Barn 9-1 Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel 10 Forskjellige bestemmelser 10-1 Pliktforsommelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtektene eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Justis- og olitide artementet. Fra samme tid opphører politivedtekten for Namsos kommune, stadfestet , å gjelde. Vurdering Med få unntak, bl.a. 3-1 Hindringer, oppfattes rådmannens forslag fra 2009 å være helt i tråd med normalpolitivedtekten. Forskjellen oppfattes kun å være av redaksjonelle art uten reell betydning. I innstillingens 3-1 var minimumshøyden for markiser foreslått satt til 2,2 meter over bakkeplan ut i fra at høyden på en del eksisterende markiser i Namsos sentrum faktisk er montert med en minimumshiayde på ca. 2.2 meter over bakken. Normalpolitivedtekten benytter 2,5 meter som utgangspunkt, og det har sammenheng med at det nå er tillatt å sykle på fortau. Det opplyses samtidig at minstehøyde ikke er absolutt men kan tilpasses lokale forhold. Politivedtekt for Namsos med en høyde på 2,5 meter vil ikke hjemle krav om nedriving av godkjente markiser, men vil være retningsgivende ved nye monteringer. Forskj ellen mellom innstillingen og Romstads forslag i 2009 til 9-1 er bruken og betydningen av begrepet dans (innstillingen) kontra fest (Romstads forslag). Før behandlingen i 2009 ble utkastet oversendt Politiet i Namsos og Fosnes. Utfordringene som ble nevnt den gang, listet opp i saksutredningen 2009 dekkes enten for en stor grad av ny politivedtekt eller i særlov.

22 - - Det er verdt å merke seg departementets kommentar om at loven nå setter snevrere rammer for hva kommunene kan regulere ved lokal politivedtekt. Godkjenningen i departementet Dersom det under kommunebehandlingen fremsettes forslag om helt nye tema som ønskes tatt inn i vedtekten, kan det komplisere eller stanse godkjenningen i departementet i påvente av en samsvarsvurdering av temaet i forhold til annet lovverk. Det anbefales derfor at vedtekten som vedtas i kommunen er iht den opprinnelige innstillingen, eller normalvedtekten som vist i dette notatet. Evt. nye tema som ønskes tatt inn, bør vedtas oversendt til rådmannen for samsvarsvurdering og innlemming ved neste rullering av politivedtekt for Namsos kommune eller ved endringsforskrift. Tilfeldige klipp fra kommunale politivedtekter godkjent i 2012 og 2013 (Lovdata): 2-1 Det er ikke tillatt å forstyrre natteroen som er mellom kl I perioden 15. mai- 15. sept. er natteroen kl Det er forbud mot camping i parker og i tettbygd strøk o 1 uten tillatelse fra kommunen. 2-2 Meldinger og søknader om godkjenning skal sendes politiet minimum 14 dager før arrangement. 2-3 pkt. 2 Bruk av fyrverkeri gjelder ikke nyttårsaften mellom kl pkt. 2 om at forbudet ikke gjelder nyttårsaften mellom kl Men at det allikevel gjelder i spesielle bydeler (særlig brannfare, trehusbebyggelse mm.) Ytre grenser for forbudsområdet er angitt med gatenavn. 3-1 om forbudt å sette, hensette eller henge noe, herunder containere, salgsboder, bilvrak, uregistrerte kjøretøy, stands, markiser, reklameskilt og annen løsfotreldame, som kan være til hinder, fare eller ulempe for ferdselen og tilgjengeligheten for alle til offentlig sted. 5-1 forbud mot å spytte, å kaste tyggegummi og snus/snusposer, å kaste glass, flasker, spiker, papir, sigarettstumper, fruktskall eller annet avfall utenom i oppsatte egnede søppelkasser, samt å knuse flasker. 7-1 Ansvar for dyr på offentlig sted. Person med ansvar for dyr plikter å ha kontroll med dyret ved bruk av bånd eller på annen måte, slik at dyret ikke er til fare eller sjenanse eller virker sjenerende for allmennheten. (som innstillingen i 2009) 9-1 om at politiet ved særlige tilstelninger kan sette lavere aldersgrenser. Vurderes av politiet fra tilstelning til tilstelning. 9-1 Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelige tilstelninger som varer til etter kl , uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Mm. Tiggeforbud har vært tema i flere kommuner og har hatt stor oppmerksomhet i media de senere år. Det er bakgrunn for at temaet er nevnt her i dette notatet. Bakgrunn for oppmerksomheten er en økning i antall utenlandske statsborgere som tigger på offentlig sted. Drammen kommune rullerte sine politivedtekter i 2010 og vedtok i sin 2-4: «På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel.» Denne paragrafen i Drammens politivedtekter ble ikke godkj ent i politidirektoratet. Bystyret kunne ikke forby tigging, men kunne innføre meldeplikt for tiggere.

23 Konklusjon Etter at kommunestyret har vedtatt ny politivedtekt for Namsos, vil 1. avsnitt i vedtekten bli oppdatert med nye formalia. Alt. 1: Kommunestyret vedtar politivedtekt for Namsos kommune iht. rådmannens innstillingen fra Alt. 2: Kommunestyret vedtar normalpolitivedtekten, dvs. rådmannens innstilling fra 2009 med de endringer som er vist i dette notat. Uavhengig av valg av alternativ 1 eller 2: 1. Minimum markisehøyde i 3-1 bør settes til 2,5 meter av hensyn til sykling på fortau som nå er tillatt. 2. Dersom helt nye tema, eller tema som andre kommune har fått godkj ent (Lovdata), ønskes tatt inn i vedtekten bør alle forslag men oversendes rådmann for utredning og identifisering av lokale konsekvenser. Godkjente tema kan da tas inn i vedtekten senere gjennom en endringsforskrift.

24 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng-endring av ordensreglement Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 17/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret i Namsos vedtar at elever i Namsos ikke kan benytte hodeplagg som dekker ansiktet. Forbudet omfatter ikke hodeplagg hvor ansiktet er synlig. Forbudet gjelder i undervisningssammenheng / på skolens område. Vedtaket hjemles i kommunens ordensreglement som ny 10. Gjeldende i tidligere vedtatte ordensreglement benevnes heretter som 11, 12 og 13. Hjemmel for vedtaket er: Underlagt kommunestyret som skoleeier / Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk/mangfold og fellesskap

25 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng. Vedlegg: 1. Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng. Uttalelse fra KFU-Namsos 2. Bruk av religiøse plagg og symboler i skolesammenheng. Uttalelse fra Namsos opplæringssenter 3. Ordensreglement for grunnskolen Saksopplysninger Namsos kommune har gjennom mange år bosatt flykninger og har positive erfaringer med dette. Hero mottak har gjennom flere år stått for drift av asylmottak i kommunen. Forholdsvis mange av kommunens innbyggere har dermed en annen kulturell og etnisk bakgrunn enn den norske. Kommunen er opptatt av ei god integrering, noe som framgår av både sentralt- og kommunalt vedtatte planer. Det har vært en omdiskutert sak de siste årene, både i Norge og i flere andre land, bruken av religiøst begrunnede klesplagg. Rådmannen har fått henvendelse fra en av våre skoler om eventuelt regulerende tiltak som omhandler bruk av hode- ansiktsplagg som hindrer god undervisning og kommunikasjon med elever. Det presiseres at hodeplagg hvor ansiktet er helt synlig ikke representerer noen undervisningsmessige utfordringer. På prinsipielt grunnlag ber rådmannen kommunestyret om å ta stilling til bruk av heldekkende hodeplagg i undervisningssammenheng. Dette er bakgrunnen for at denne saken fremmes. Utdanningsdirektoratet viser til at det ikke finnes noen bestemmelser i opplæringsloven som regulerer hvordan elevene skal kle seg når de er på skolen, men direktoratet mener at bekledning kan reguleres i skolenes ordensreglement. Saken er sendt på høring til KFU (kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen). I tillegg har alle skolene og ansattes organisasjoner fått mulighet til å gi uttalelse. Vurdering Det er ulike meninger og fortolkninger om hva ulike religiøse hodeplagg, for eksempel hijab, symboliserer. Blant jenter og kvinner finnes det nok mange ulike motiver og årsaker til å bruke dette. Regjeringens utgangspunkt er at det i et liberalt moderne samfunn som vårt, er opp til enhver å få bestemme sin egen klesdrakt. Tros- og livssynsfrihet står sterkt i vårt samfunn, likeså vern mot diskriminering. Spørsmål om bruk eller forbud mot bruk av hijab i skolen har vært drøftet i flere sammenhenger. Regjeringen gir uttrykk for at det ikke er ønske om forbud mot religiøse hodeplagg som hijab eller turban i skolesammenheng. Et slikt forbud kan etter regjerningens syn være diskriminerende og i strid med menneskerettighetene. Regjeringen påpeker også at et tildekket ansikt i offentligheten, religiøst begrunnet eller ikke, ikke er ønskelig. Videre nevnes det at når kvinner dekker til ansiktet i det offentlige rom, for eksempel ved å bære niqab, bryter dette med hensyn til likestilling mellom kjønnene og vanskeliggjør deltakelse i utdanning, arbeidsliv og kommunikasjon med andre. Regjeringen støtter arbeidet med å utarbeide lokale og konkrete retningslinjer.

26 Det er tillatt å forby ansiktsdekkende hodeplagg i skolen fastslår likestillings- og diskrimineringsombudet i brev til Horten kommune. Forbudet kan gjelde både på skolen og i forbindelse med skolens aktiviteter utenfor skolebygget. Fylkestinget i Østfold har nylig vedtatt at elever på fylkets videregående skoler ikke kan dekke til ansiktet med niqab i undervisningssituasjoner/ klasserommet. For lærere vil det være vanskelig å kommunisere med personer uten ansikt. For å lære språk er det viktig å kunne bruke alt som har med kommunikasjon å gjøre, ikke minst munn og øyne. En lærer bør kunne observere en elevs reaksjoner som glede, iver, irritasjon, sinne eller fortvilelse. Ansiktsuttrykk er en sentral del av kroppsspråket og utgjør en viktig del av samhandlingen mellom lærer og elev og elever imellom. I en integreringsprosess er det viktig at også innvandrere tar et ansvar på dette området. Dersom en elev ikke vil vise ansiktet sitt og dermed hvem en er, blir integreringsarbeidet vanskeliggjort. Kommunestyret som skoleeier bør derfor innføre et forbud om bruk av heldekkende ansiktsplagg i undervisningssammenheng. Derimot bør kommunen ikke ha noen uttrykte meninger om bruk av hodeplagg, f.eks. bruk av hijab. Det er kommet høringsuttalelser fra KFU og Namsos opplæringssenter. KFU konkluderer i sin høringsuttalelse: Det er viktig at elever lærer å respektere sine medmennesker uansett utseende og kulturbakgrunn, men heldekkende ansiktsplagg vil etter KFU s mening begrense kommunikasjonen i en slik grad at det er riktig å innføre forbud i skole/undervisningssammenheng. Uttalelsen vedlegges saken i sin helhet. Namsos opplæringssenter konkluderer i sin høringsuttalelse: Ved innlæring av språk er det viktig at lærerne ser elevens ansikt i forbindelse med å kunne veilede eleven i fysisk bruk av ansiktsmuskler og munn. Det er viktig for skolen å vite hvem som er tilstede, noe som gir trygghet for ansatte og elever. Uttalelsen vedlegges saken i sin helhet. Rådmannens innstilling til vedtak er i hovedsak i tråd med vedtak fattet av Østfold fylkesting. I saksframstillinga og vurderinga er det hentet opplysninger og vurderinger fra Stortingsmelding 6 ( ): En helhetlig integreringspolitikk mangfold og fellesskap. På side 107 i meldinga gis det synspunkter som omhandler religiøse plagg og symboler. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken

27 Hei! KFU ønsker å komme med en uttalelse i forbindelse med sak om bruk av heldekkende hodeplagg i undervisningssammenheng. Saken ble diskutert i KFU møte den 17.april, og er ellers tatt opp i SU/FAU ved tre skoler. Et samstemming KFU støtter rådmannens innstilling om å innføre et forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i undervisningssammenheng. God kommunikasjon er avhengig av blant annet å kunne se ansiktsuttrykk slik det er beskrevet i rådmannens saksfremlegg, og heldekkende ansiktsplagg vil være svært hemmende for kommunikasjon både mellom lærer og elev, og mellom eleven og medelever. I grunnskolen er god integrering viktig, og heldekkende ansiktsplagg vil kunne føre til kommunikasjonsmessige misforståelser og andre uheldige følger som kan være hemmende for integreringsprosessen. Det er viktig at elever lærer å respektere sine medmennesker uansett utseende og kulturbakgrunn, men heldekkende ansiktsplagg vil etter KFU's mening begrense kommunikasjon i en slik grad at det er riktig å innføre et forbud i skole/undervisningssammenheng. Namsos, Wenche Wannebo Leder KFU

28 Uttalelse fra Namsos opplæringssenter vedr. bruk av heldekkende hodeplagg i undervisningssammenheng. Ved innlæring av språk er lydering viktig. For å veilede deltagerne i dette er det viktig at lærerne ser deltagernes ansikt, for å se hvordan de fysisk bruker ansikt og munn for å lage lydene. Kommunikasjon er viktig i all undervisning. Ansiktsuttrykk/mimikk viser ofte hva som oppfattes og hva som er vanskelig. Deltagerne skal kvalifiseres for videre utdanning eller for arbeid. Språk- og arbeidspraksis er en del av opplæringen for mange. Heldekkende hodeplagg kan gjøre det vanskelig å finne språk- og arbeidspraksisplasser. For skolen er det viktig å vite hvem som er til stede, bruk av heldekkende hodeplagg gjør dette vanskeligere. Å vite hvem som er tilstede gir trygget for med deltagere og for lærere. Dette har også med sikkerhet å gjøre. Namsos, Med hilsen Marit Brøndbo rektor

29 Namsos kommune KVALITETSSYSTEMET Dok.ID: NAKSF-OPP.6.33 ORDENSREGLEMENT FORGRUNNSKOLEN Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Namsos kommune I. Innledning. 1. Hjemmel Med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) 2-9, har kommunestyret i Namsos fastsatt forskrift om felles ordensreglement for grunnskolene i Namsos kommune. 2 Formål Namsos-skolene skal være preget av godt samarbeid, god trivsel, respekt og medansvar. Ordensreglementet for skolene i Namsos er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass hvor alle trives og får muligheten til å gjøre en god jobb. Ordensreglementet for skolene i Namsos tar utgangspunkt i at skolen er til for elevene og at elevene vil bruke sine positive ressurser til å bidra til å nå målsettingen om et godt skolesamfunn for alle. 3 Virkeområde Ordensreglementet omfatter alle kommunale grunnskoler (inkludert skolefritidsordningen). I tillegg til et felles ordensreglement, gis samarbeidsutvalget ved den enkelte skole myndighet til å vedta utfyllende trivselsregler for den enkelte skole. Fellesreglementet kan ikke fravikes. Ordensreglementet inneholder regler for oppførsel, regler for hvilke tiltak som skal benyttes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner) og regler for framgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Lover og sanksjoner som fremgår av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven er som hovedregel ikke gjentatt i ordensreglementet. Skolene plikter å informere foresatte og elever om disse lovene. Ordensreglementet gjelder for alle elever i all opplæring og aktiviteter som foregår i skolens regi. De gjelder i alle typer undervisningslokaler, fellesrom og utearealer og når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område, for eksempel prosjektarbeid, leirskole og under studieturer. Dette innebærer at ordensreglementet gjelder når skolen har ansvar for elevene. Reglementet for den enkelte grunnskole gjelder også på skolebussen og på skoleveien. 4 Rettigheter og plikter Elevene har rettigheter og plikter i henhold til opplæringsloven og dens forskrifter, kommunale vedtak og gjeldende læreplaner. Skolen plikter å informere elevene og de foresatte om innholdet og hva dette innebærer. II. Regler og sanksjoner. 5 Generell oppførsel