Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen 015 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Bård Strige Øyen, tlf Thea Breivik, tlf av 5 Til deltagere på Buskerudtinget Referat fra Buskerudtinget 10. mai 2010 Sendes bare som e-post Navn Sagt Åpning ved fylkesordfører Fylkesordføreren ønsket velkommen. Introdusere Klimahandlingsplan 2030 og Partnerskap for klima og energi i Buskerud. Miljø/ klima / Innledning ved styreleder i Bellona Olaf Brastad energi Generell beskrivelse fra tidligere; mange gode vedtak, - men mye manglende oppfølging. Ute av syne - ute av sinn. Buskerudprosjektet barn og unge, bomiljø, regional dugnad, statlig støtte - ikke tema for noen år tilbake. Nå; miljø er integrert. Gode oppvekstvilkår, - utviklet miljøbegrep. Gode regionale og lokale planer. Utvikling pga læring relatert til det man opplevde på kroppen på 80-tallet. Miljø er integrert i vår måte å være på. Klimaendringer er menneskeskapte. Bra med planer de forplikter mer enn forrige gang. Bra, - men er det nok med gode planer? Forsatt store utfordringer Buskerud som bioenergifylke stort potensiale. Politikk er ikke bare planer men også de gode eksemplene. Befolkningsvekst dette er også en del av klimautfordringene. Fra veg til bane Hallingdalen. Satsing i hele fylket? Hvordan påvirker dere statlig politikk.? Stort potensial innen våtorganisk. Oslo kommune innfaset biogass. Dette refereres til regionsarbeidet. Atferd viktig og ikke vanskelig. Kildesortering. Godt eksempel, - vi er flinke. Mye bra arbeid men mye ugjort. Hvordan sette planer ut i livet? Hvis foregangsfylke; tørre tenke, våge mye, skape entusiasme. Dialog (spørsmål, innspill, kommentarer og noen svar..) Klima og miljø er interessant som tema. Må tas på alvor. Viktig med kunnskap. Forstå hva som trengs tiltak planer. Klima i kommuneplaner. Høye ambisjoner. Hva skjer med denne søpla som vi sorterer? Sverige biogass på norsk søppel? Hva burde vi heller gjøre i Norge? Avfall er en ressurs. Ingen sortering på Hurum. Glad for satsing på Hønefoss. Store utfordringer krever kompetanse og kapasitet. Dette trenger oppfølging fra statlig hold. Savner MIK- prosjektet. Utvikle tilskuddsordningene. POST ADRESSERES TIL AVDELINGEN - IKKE TIL ENKELTPERSONER Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Bankkonto BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Fylkeshuset E-postadresse Internett Foretaksregisteret N-3020 Drammen Postmottak@bfk.no NO

2 Buskerud fylkeskommune 2 av 5 Miljøsatsing koster penger. Enova. Avgiftene. Transport. Styrke jernbanen redusert trailertrafikk. Jernbanen = fremtid. Samferdsel stor utfordring. Flere over på jernbane staten må satse. Ting tar tid: trafikkbildet er stort. Ringtunnel Oslo/ fjordkryssing. Jernbane til Hurum. Stor befolkningsvekst. Jernbane som løsning for Buskerudbyen. Bio. Økt bruk av tre som byggemateriale, biobrensel og binding av CO2. Buskerud som skogfylke. Jobbe videre med dette. Pelletsproduksjon på Kleivi, - mesteparten til utland. Bruk av skogen er viktig. Godt utgangspunkt i fylket. Samarbeide på tvers. Større anlegg næring og samfunn. Staten må inn. Utdanning. Stort behov for kunnskap. Utdanning i naturbruk for å lære om sammenhengene. Stedsutvikling. Klima og miljø inn i planleggingen av nye bo-områder. Regionen skal vokse med i nær fremtid. Større ansvar og mulighet for kommunen til økt satsing stor vilje. Gradvis utvikling for å håndtere denne store utviklingen. Balanse mellom marked og politisk kraft. Det handler om framtida. Utfordring: Tenke nytt nye måter å samarbeide på. Miljøverndepartementet trenger mer makt. Finansdepartementet har alltid hatt mye mer. Oppsummering ved Olaf Brastad: Mye å ta tak i - mange gode innlegg. Avfall industriell fortid. Søppel. Sammensatte produkter. Krav til utsortering av alt avfall sikre materialgjenvinning. Kvalitetskrav og krav til pris gjør at handel med Tyskland bør være OK. Lokal gjenvinning? Våtorganisk OK. Annen gjenvinning lav energiutnyttelse i dag. Integrerte energisystemer. Bruke restenergi fra store og nære anlegg til fjernvarme. Utvikle rammeverket/ virkemidlene. Utdanning/ kompetanse/ kunnskap om bioenergi: fotosyntesen. Nesten innføre som krav. Kunnskap om biogjødsel (ref. tidvis stor vrakingsandel av landbruksprodukter i fylket.) Borregaard: bruk av hele granstokken. Tidlig med biofuel. Om departementene: styrke næringsdepartementet; samspill, tenke industrielt. Samferdsel: utfordrende å verdisette miljøaspektet. Ikke overstyre kommunene, men heller bruke kompetansen som sitter der. Det ligger ikke til kommunen å være industrielle.. Fra ord til handling, - bedre grunnlag nå enn før. Stort fagområde - spisse omfanget kanskje viktigere med færre og større satsinger, enn mange små? Spennende miljøpolitisk dokument av Ruter; Osloregionen Om hvilke betingelser som faktisk må foreligge. Integrering Innledning ved stortingsrepresentant Lise Christoffersen Norge har gode resultater når det gjelder integrering sammenlignet med andre

3 Buskerud fylkeskommune 3 av 5 land. Den største utfordringen er å motvirke store sosiale forskjeller ut fra etniske skillelinjer. Det er et stort behov for kunnskap hvem er det som skal integreres? mennesker med bakgrunn fra 214 land 36 % har norsk statsborgerskap. Hva er årsaken til at de har kommet? 1. arbeid. 2. familiegjenforening 3. flukt/utdanning. Mange har høyere utdannelse enn resten av folket, eks filippinere og polakker. Tyrkia/ Pakistan/ Somalia kommer dårligst ut. Generelle trekk: utdanning står ikke i forhold til stilling, høyere arbeidsledighet og høyere andel fattige enn resten av befolkningen Likevel høyere sysselsetting blant innvandere i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Sysselsetting øker med økende botid. Spørsmålet rundt religiøse hodeplagg må ses i sammenheng med kvinners rett til integrering og menneskerettigheter. I 2010 bruker staten 860 mill kr til integrering, og spørsmålet er hvem skal styre dette - kommunene eller staten? Integrering må skje lokalt kommunene har best kunnskap om sin befolkning. Ønsker 50 mill kr direkte til Drammen. Innvandrerorganisasjoner, hvilken funksjon har de - bonding/bridging? Helse følger sosiale skillelinjer, tydelig ved for eksempel økning av diabetes. Boligpolitikk mot ghettoisering. Fokus på språkopplæring og raskere bosetting. Se for øvrig vedlagte presentasjon. Innledning ved stortingsrepresentant Trond Helleland Det er stor interesse rundt asylpolitikk, men integreringspolitikk diskuteres i mindre grad. Det er viktig å handle ut fra at alle innvandrere er individer med ulik bakgrunn, utdannelse osv i stedet for som en gruppe. Noen utviklingstrekk: pakistanske jenter tar høyere utdanning mens pakistanske gutter har lavest utdanningsnivå. Drop-out i videregående skole er et generelt problem gjelder særlig gutter med innvandrerbakgrunn. Religiøse hodeplagg: burka er lite utbredt, debatten rundt hijab også et spørsmål om egne holdninger. Ønsker ikke bruk av hijab i offentlige stillinger. En utfordring til Buskerud fylkeskommune og andre arbeidsgivere: rekruttering av innvandrere til stillinger. Virkemiddel: anonymisering av søknader. Arbeid og språk er viktigste virkemidler for å styrke integrering. Et tiltak er å teste språkferdigheter ved 4-års kontroll av alle barn og bruke resultatene systematisk. I skolen ønskes ingen forskjellsbehandling, foreslår at norsk som 2.språk fjernes. Morsmålet kan i stedet være 2.fremmedspråk i stedet for engelsk/tysk/fransk. Det bør etableres en enklere overgang mellom trygdeordninger og arbeid. Ønsker strengere krav til aktivitet når det gjelder sosialhjelpsmottakere feks

4 Buskerud fylkeskommune 4 av 5 Åpen time Avslutning v/ fylkesordfører bør kommunene gi folk arbeidsoppgaver. Den norske frivilligheten må åpne opp. Røde Kors lager introduksjonsprogram for innvandrere etter ide fra USA. Effektivisere byråkratiet med arbeidstillatelse ved å forhåndsgodkjenne utvalgte institusjoner/bedrifter som har særskilte behov for arbeidskraft. Dialog Drammen er i en spesiell situasjon i Norge. 22 % av innbyggerne har en annen etnisk bakgrunn. Drammen kommer skjevt ut i statens inntektsfordelingssystem, og ønsker direkte overføring fra staten lokal styring av virkemidler. Inkludering må være et gjennomgående premiss i kommuneplaner. Drammen kommune er en stor arbeidsgiver med 4000 ansatte, har økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn fra 9 % til 13 % i dag. Dette er viktig fordi kommunen trenger fagkompetanse og den tilleggskompetansen som mennesker med innvandrerbakgrunn har. Frivillige organisasjoner er en god integreringsarena. Transittmottak. Samarbeid med frivillige organisasjoner gir gode resultater. Beboere ved transittmottaket i Hole var bøssebærere under tv-aksjonen i samarbeid med Lions. Svært positivt mottatt og nye nettverk oppstod. Å opprette/nedlegge transittmottak er krevende. Kommunene etterlyser større forutsigbarhet. Dette har blitt et marked for private aktører det er feil. Barn og unge skal ikke settes på anbud. Helleland: Løsning kan være å opprette noen kompetansemottak som er stabile men må ha fleksibilitet avhengig av tilstrømming. Christoffersen: Asylsøkertallene svinger fordi det avhenger av konfliktnivå i verden. Kommunene kan velge å fokusere på permanent bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge. Må tørre å ta diskusjonene rundt integrering også knyttet til tvangsgifte, vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og inngifte i familien. Ønsker statlige tilskudd direkte til kommunene. Kreativiteten sitter der man er nærmest brukerne. For eksempel ble det som nå er et statlig introduksjonsprogram utviklet i Drammen. Ingen innspill. Buskerud fylke 250 år. Feiring av jubileet 14.juni på Biskopsrud. Bård Strige Øyen referent Thea Breivik referent Vedlegg 1 Presentasjon Lise Christoffersen

5 Buskerud fylkeskommune 5 av 5