BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID. Bibelgaven besøker SENTRAL- ASIA

Transkript

1 Bibelgaven 3 15 BIBELSELSKAPETS INTERNASJONALE ARBEID Bibelgaven besøker SENTRAL- ASIA Med støtte fra norske givere gir Bibelselskapet bibler til barn i Tadsjikistan. Det er stor mangel på bibler i hele Sentral-Asia, og tallet på kristne øker sterkt. De siste 15 årene har det nesten ikke kommet inn bibler til flere av landene her. Men nå ser vi en mulighet til å øke importen av bibler,sier bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen. Les mer om bibelarbeidet i Sentral-Asia på side 6-17.

2 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET BIBELGAVEN nummer Årgang 54 Bibelgaven (tidligere: Nytt om Bibelen) kommer ut minst fire ganger i året. Bladet sendes gratis til alle givere og andre interesserte. OPPLAG DETTE NUMMER: Ettertrykk er tillatt ved kildeangivelse. BIBELMISJONENS GAVEKONTO: ANSVARLIG REDAKTØR: Hans J. Sagrusten Telefon hjs@bibel.no I REDAKSJONEN: Reidun Tufteland ret@bibel.no REPORTASJE I SENTRALASIA: Dag K. Smemo (tekst og foto) FORSIDEFOTO: Dag K. Smemo LAYOUT: Ole Arnøy TRYKK: Strålfors AS BIBELGAVEN Postboks 6624 St. Olavs plass, 0129 Oslo Telefon GENERALSEKRETÆR: Ingeborg Mongstad-Kvammen Telefon imk@bibel.no BIBELMISJONSLEDER: Bernt G. Olsen Telefon bgo@bibel.no MELDING OM ADRESSEENDRING: Telefon ret@bibel.no Søk tilbake til kilden for din tro I Bibelselskapet gjør vi mye for å åpne Bibelen for alle, både gjennom forlaget Verbum, kursvirksomhet og nettsidene våre, og i samarbeid med kirker, organisasjoner og kulturlivet. Samtidig sa en artikkel i avisen Dagen den 22. desember 2014: «Sju av ti nordmenn åpner aldri Bibelen». Dagen etter var overskriften «To av fem frikirkelige leser ikke i Bibelen». Avisen rettet dermed søkelyset på bibelbruk blant kirkelig aktive: Tre av fem medlemmer i Den norske kirke hadde ikke lest i Bibelen siste år. To av fem medlemmer i andre kirkesamfunn hadde heller ikke lest i Bibelen siste år. En av fem frikirkelige leser daglig eller rett som det er,mens i Den norske kirke gjelder dette bare en av tolv medlemmer. Det er åpenbart at vi har en stor utfordring både internt i kirkene og i samfunnet ellers for at flere skal ta Bibelen i bruk! Bibelselskapets formål er å utbre Bibelen, og vårt mål er at Bibelen skal leve og være synlig i kirke og samfunn. Dette er uoppnåelig uten godt samarbeid med alle kirkesamfunn. Vi har en Ingeborg Mongstad-Kvammen GENERALSEKRETÆR I BIBELSELSKAPET felles utfordring i å stimulere til bibelbruk. Bibelselskapets budskap er: Søk tilbake til kilden for din tro! Vår drøm er å lese avisoverskrifter som «Sju av ti nordmenn bruker Bibelen ofte». Men hvis de kirkelig aktive ikke bruker Bibelen, vil vi aldri klare å utvide bruken utover egne sammenhenger. Derfor er første steg på veien mot en åpen bibel at vi arbeider for at flere av våre medlemmer tar Bibelen i bruk. Dette kan vi gjøre ved å øke antall møtesteder for bibelundervisning, ved å arbeide målbevisst med bibelgrupper i menighetene og på sosiale medier, ved å holde tekstnære prekener og ved å utfordre medlemmene til å fortelle oss hva som hindrer dem i å bruke Bibelen. Vi har en stor utfordring internt i kirkene og organisasjonene i å dyktiggjøre våre folk i bibelbruk. Vi har også en stor utfordring i samfunnet for øvrig i å vise Bibelens aktualitet for menneskers liv. Bibelselskapet ønsker sammen med kirkene og organisasjonene å svare på begge disse utfordringene! Vil du vite mer om testamentariske gaver? Hvis du ønsker å få tilsendt Bibelgavens brosjyre med informasjon om testamentariske gaver, kontakt oss på tlf , eller e-post: giver@bibel.no 2 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

3 Foto: Dag K. Smemo 8 «Det kan være svært provoserende når noen i et lokalsamfunn blir kristen og gjør sin nye tro kjent» Les mer om utfordringene ved å være kristen i et land der de fleste er muslimer på side 8. Bibelgaven 315 VERDEN: Fulle kirker i Ukraina 5 SENTRALASIA: En utfordring til innsats 8 SENTRALASIA: - Denne boka leste jeg med hjertet 10 SENTRALASIA: - Stadig flere blir kristne 12 SENTRALASIA: - Du er ikke lenger i vår slekt 17 NORGE: - Jeg gledet meg mest til å se hvor mange bibler det ble 18 EGYPT: Samlar 3000 unge til bibeltime 20 BIBELSTUDIER: «Auget lyset handa» 22 nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 3

4 BIBELGAVEN I VERDEN TEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN Bibelfest 2016 Det Norske Bibelselskap ble stiftet 26. mai Dette feirer vi med en stor bibelfest i Oslo mai Bibelfesten vil foregå på flere steder i Oslo sentrum, både ute og inne. Vi ønsker å åpne Bibelen for alle. Oslo sentrum skal preges av Bibelen og av mennesker som er glade i Bibelen. Det blir arrangert reise til Oslo fra ulike deler av landet. Sett av helgen og kom! Bibelselskapet på Island 200 år Islendingane fekk sin eigen bibel alt i 1584,meir enn 300 år før den første heilnorske bibelen kom ut. Til og med bibelselskapet deira er eldre enn vårt. - Etter gudstenesta i Reykjavik Dómkirkja den 10. juli 1815 gjekk kyrkjelyden til fots over torget,til det som i dag er Reykjaviks eldste hus. Dette var bustaden til biskop Geir Vídalín, fortel generalsekretær Ragnhildur Ásgeirsdóttir. - Her vart Det islandske bibelselskapet skipa. Island var såleis nær eit år tidlegare ute enn Noreg. Vårt eige bibelselskap vart skipa først den 26.mai Også den islandske bibelen er eldre enn vår. Den første bibelen som var omsett frå grunnen av i Noreg, kom på riksmål i 1904 og på landsmål i Men på Island fekk dei sin Domkirkjan Reykjavik eigen bibel på folkemålet alt i 1584,med - Jubileet blir markert med radioprogram, artiklar i dei største avisene, eit stort jubileumsmagasin, ei stor bibelutstilling og mykje anna, fortel Ragnhildur Ásgeirsdóttir. - Det er til og med produsert eit eige frimerke til jubileumsåret. Bibelselskapet i Noreg ønskjer Det islandske bibelselskapet til lukke med jubileet. Bibelgavens prosjektkatalog Mange av Bibelgavens prosjekter egner seg for menigheter, grupper og familier som ønsker «sitt eget» prosjekt å støtte. Vår nye katalog presenterer prosjekter innen både bibeloversettelse og bibelspredning. Send e-post til ack@bibel.no for å få katalogen tilsendt, eller ring Bibelgaven Inummer 3 I 2015

5 BIBELGAVEN I VERDEN TEKST: ANN-CATHERINE KVISTAD FOTO: HANS J. SAGRUSTEN Nytt materiell til feiringer Det er hyggelig å feire runde dager sammen med familie og venner. Men samtidig kommer spørsmålet fra gjestene: Hva ønsker du deg? Da blir vi ofte rådville. For mange av oss har jo det vi trenger og mere til. Bibelgaven får stadig oftere henvendelser fra bibelvenner som ønsker at gavene skal gå til bibelarbeidet. Derfor har vi nå laget materiell som skal gjøre det enklere for deg som er jubilant: Vi har flotte kort som kan stilles på gavebordet med en hilsen fra giveren, eller som kan brukes som invitasjon. I tillegg har vi fått tilsendt løse ark fra kinesiske bibler. Dette er rester etter produksjonen ved det store bibeltrykkeriet i Nanjing i Kina. De egner seg meget godt til å legge på tallerkenen eller sende ut sammen med invitasjonen. Jubilanten får i tillegg tilsendt den flotte fotoboken «Bibelgaven Bibelglede i 30 land» av Dag Kjær Smemo,som en takk fra Bibelgaven. Gavene som gis ved en slik anledning, kan øremerkes hvis jubilanten ønsker det. Det er meget populært å gi bibler til Kina. Papir til en kinesisk bibel koster kun 10 kroner, og det blir fort mange bibler av en gjennomsnittlig norsk bursdagsfeiring. Kontakt Bibelgaven v/ Reidun Tufteland (bildet) på tlf eller e-post giver@bibel.no,så hjelper hun deg med materiell og mere informasjon. Reidun Tufteland AVDELINGSSEKRETÆR GLIMT FRA BIBELARBEIDET I VERDEN Fulle kirker i Ukraina Over hele Ukraina rapporteres det om fulle kirker, overalt og hele tiden. I krisetider er det ekstra mange som søker til kirkene. Det ser vi også på etterspørselen etter bibler. Jeg har i år feiret påske to ganger. Først i Norge og så, en uke senere, i byen Lviv helt vest i Ukraina. De østlige kirkene aksepterte aldri Pave Gregorius beslutning om å endre kalenderen og følger fremdeles den gamle julianske kalenderen. Derfor feires både jul og påske forskjellig i øst og vest. Kristus er oppstanden! Det er hilsenen alle gir hverandre i denne delen av verden i 40 dager etter påske. Det brukes på samme måte som vi sier «god dag»! Er det mulig å gi hverandre en bedre hilsen? For meg er det mest spesielle at denne hilsenen overlevde mange års ateistisk styre, hvor religion stort sett var forbudt Denne delen av Ukraina har gått frem og tilbake mellom ulike makthavere gjennom historien. I 1772 ble den en del av Østerrike- Ungarn, i 1918 ble den en del av Polen og fra 1939 en del av Sovjetunionen. Nå er dette Ukrainas bibelbelte, og bare denne byen har 120 meget aktive kirker. Langfredag besøkte jeg en kirke i en mindre by vest for Lviv. Pateren jeg snakket med fortalte at det var nærmere mennesker innom kirken i løpet av påskeuken,mot normalt ca en vanlig uke. Her har påsken enda sterkere tradisjon enn julen har hos oss. Da er det mulig å forstå hvorfor etterspørselen etter bibler er så sterk i Ukraina aller mest i denne vestlige delen av landet. Og her skal de aller fleste ha en ukrainsk, ikke en russisk bibel. Bernt G. Olsen BIBELMISJONSLEDER nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 5

6 BIBELGAVEN I SENTRALASIA FOTO: DAG K. SMEMO - En times flytur bak fjellene i det fjerne bor Pamir-folket,et av de mest unådde folkeslagene i verden. Dit kom vi ikke på denne turen, fordi vi ikke hadde nok bensin til flyet. Men vi håper å starte bibelarbeid også blant dem. Og jeg drømmer om at vi en gang skal se en bibeloversettelse på Pamir-språket. Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen I dette nummeret av Bibelgaven kan du lese om bibelarbeidet i Sentral- Asia. Med sin beliggenhet mellom øst og vest er dette et av de strategisk viktigste områdene å drive bibelarbeid i. Intervjuene i dette bladet er hovedsakelig hentet fra Tadsjikistan, etter en reise Dag K. Smemo gjorde i desember Bibelgaven Inummer 3 I 2015

7 PAMIR er et fjellområde som for det meste ligger innenfor Tadsjikistan,men mindre deler ligger også i Kina, Kirgisistan og Afghanistan. Pamirfjellene har en rekke fjelltopper over 7000 moh. Den høyeste toppen er Kongur Shan på 7719 moh. (Kilde: SNL) nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 7

8 BIBELGAVEN I SENTRALASIA TEKST: BERNT G. OLSEN FOTO: DAG K. SMEMO En utfordring til innsats Helt siden tidlig på 90-tallet har vi i Norge vært med på å etablere bibelselskaper i Sentral-Asia. Arbeidet har båret frukter,og mange har kommet til tro. Samtidig har vi møtt både motstand og tilbakeslag. Sentral-Asia utfordrer oss fremdeles til innsats. - Det er stort behov for bibler - De siste 15 årene har det nesten ikke kommet inn bibler til Sentral-Asia,men nå ser vi en mulighet til å øke importen av både bibler og barnebibler. Det er stort behov for bibler,og ikke minst barnebibler;omkring 30 prosent av befolkningen i disse landene er under 15 år. Bibelmisjonsleder Bernt G. Olsen. Foto: Hans J. Sagrusten «Hos oss er en bibel mer verd enn sin vekt i gull» sa en pastor til en våre medarbeidere. Vi får stadig rapporter om razziaer mot kirker og bibler som blir beslaglagt. Likevel er bibelselskapet lovlig registrert og har tillatelse til å selge bibler. Jeg har møtt flere pastorer som sier det er et under at det finnes et bibelselskap i landet deres og at de kan få bibler levert på sitt eget språk. Sentral-Asia har en lang historie. Gjennom århundrer la Russland under seg flere gamle kongedømmer i Sentral-Asia. Disse ble siden organisert som republikker med delvis selvstyre. Da Sovjetunionen brøt sammen i 1990, fikk de sin selvstendighet. I kommunisttiden var all religionsutøvelse sterkt begrenset. Dette var vanskelig for både muslimer og kristne. Men da friheten kom, ble det sterk vekst i de kristne kirkene. Det ble også mange kristne blant de lokale folkeslagene, ikke bare blant dem med russisk bakgrunn. Russerne, som før dominerte kirkene, blir stadig færre. Men når russerne drar,tappes også menighetene for medlemmer og ledere. Tilbake står nye menigheter som sårt trenger opplæring. Ikke minst har de et stort behov for bibler. Men dette er ikke enkelt: Både oversettelse og distribusjon av bibler på lokale språk har vist seg å være vanskelig eller umulig. De siste 25 årene har vi samtidig sett en muslimsk bevisstgjøring: Enkelte gulfstater har brukt store ressurser på å bygge koranskoler og moskeer her. Landene i Sentral- Asia er forståelig nok redde for radikal islam, slik vi ser den i Midtøsten i dag. Derfor legger de sterke begrensninger på hva de tillater av religiøs forkynnelse og litteratur. Selv om myndighetene ikke er redde for de kristne, har dette gjort det vanskelig å registrere nye menigheter. Men som vi har sett andre steder, har begrensningene ofte motsatt effekt. Selv om mange kirker som ble etablert på 90-tallet er stengt, kommer de kristne sammen i hjemmene. På underfullt vis kommer nye mennesker til tro, og på steder hvor det før ikke var kristne, dukker det opp nye grupper. I disse landene er hovedregelen at hvis du har russiske røtter, er du kristen,men hvis du er fra de lokale folkeslagene,regnes du som muslim. Mange regner seg som muslimer selv om de aldri har vært i en moske. Derfor kan det være svært provoserende når noen i et lokalsamfunn blir kristen og gjør sin nye tro kjent. Shukrat leder arbeidet med å etablere et bibelselskap i Tadsjikistan. Historier som hans er det mange av ofte mye mer dramatiske enn denne: Han ble kristen som ung gutt, og onkelen som da var familiens overhode,sperret ham inne i to uker mens han fikk juling hver dag. Men hans nye tro holdt ut slagene. Shukrat leder i dag en menighet i Dusjanbe ved siden av arbeidet i bibelselskapet. Du kan lese mer om Shukrat på side i dette bladet. I en tid da islam er på frammarsj, er det viktigere enn noen gang å gi de kristne i Sentral-Asia vår støtte og det som er mer verd enn gull:sin egen bibel. Lær mer om Sentral-Asia og Tadsjikistan i faktaspalten på side 10 og Bibelgaven Inummer 3 I 2015

9 Tadsjikere samlet til fredagsbønn i moskeen. Størstedelen av befolkningen i Sentral-Asia er muslimer. Det bor ca. 70 millioner mennesker i Sentral-Asia. Tre brødre i en kristen familie i Tadsjikistan. nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 9

10 BIBELGAVEN I SENTRALASIA TEKST OG FOTO: DAG K. SMEMO Sentral-Asia Sentral-Asia omfatter landene Usbekistan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Aserbajdsjan ligger i Europa,men tilhører Sentral-Asia både kulturelt og politisk. Det samlede folketallet er på omkring 70 millioner. Landene i Sentral-Asia er blant de fattigste i verden. Etter Sovjetunionens fall har regionen vært preget av politisk uro og totalitære regimer. I alle landene bor det mange etniske og språklige minoriteter. - Denne boka leste jeg med hjertet Nor ble en kristen i 1993,midt under borgerkrigen i Tadsjikistan. Han har en tøff bakgrunn som soldat både i hjemlandet og i Afghanistan. Men møtet med Bibelen forandret livet hans. - Jeg vokste opp som muslim og var svært aktiv. Jeg leste Koranen på arabisk mange ganger,men skjønte ikke det jeg leste, forteller Nor (46). - Fra Koranen kjente jeg også til Jesus,eller Isa som han kalles der,som en profet. Men jeg kjente ham ikke som Frelseren. Nor var aktiv i borgerkrigen i Tadsjikistan. Han tok mange liv og gjorde mye grusomt, sier han selv. - Etterpå skapte alt dette en uro inni meg, jeg fikk ikke fred for alt det jeg hadde gjort. Som aktiv muslim leste jeg bønner fem ganger om dagen,men det ga meg ikke fred, og jeg følte ikke at jeg kunne få tilgivelse. Under borgerkrigen var det vanskelig å få jobber,men en russer og en tysker ga ham jobb som sveiser. Det viste seg at de var kristne, og russeren vitnet om sin tro for Nor. - De inviterte meg med på et møte i kirken sin. Jeg følte meg litt uvel i den forsamlingen, for der var det bare russere og tyskere, 10 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

11 Nor (til høyre) besøker en slektning og hans familie. ingen tadsjikere. «Dette er ikke en tro for meg som er tadsjiker»,tenkte jeg, - Samtidig fikk jeg en forunderlig ro inni meg. Det var som å være i en annen verden der inne i kirken, det var jo akkurat dette jeg hadde lengtet etter! Nor fikk låne en bibel av sin russiske venn. Hva var det som grep ham mest? - Da jeg leste historien om Jesus i Matteusevangeliet, ble han så levende for meg. Spesielt samtalen med røverne på korset grep meg. - Før leste jeg bøker med hodet,men denne leste jeg med hjertet. Så ba jeg: Jesus,om dette er sant,så gi meg fred. - Etter dette ble alt godt. Jesus tok vekk alt det onde og jeg har aldri hatt vonde drømmer etter dette. Fortiden ble slettet ut og er tilgitt. Nor forteller at han ble helt forandret i tiden etterpå. - Tidligere hadde jeg sagt at islam krever at vi gjør det og det, det var bare krav i vår religion. Jeg fortalte min kone at vi har en helt annen frihet i den kristne tro. «Jesus er veien til frelse»,sa jeg. - Min kone sa hun nesten ikke kjente meg igjen. Jeg var snill og god, og ikke sint og vanskelig som jeg hadde vært før. - En dag spurte hun meg om jeg var blitt forelsket i henne på nytt. «Noe har skjedd med deg»,sa hun. «Jeg må gå til samme sted som deg, for å se hva du har opplevd». Seks måneder etterpå ble hun også en kristen. Nor og kona hans hadde en stor sorg i sin lille familie; de kunne ikke få barn. Etter at de ble kristne, ba de Gud om dette. Nå har de fire flotte barn,to gutter og to jenter. Hvordan er det å være kristen i Tadsjikistan i dag? - Det er nok lettere nå enn det var på nittitallet, fordi det er flere av oss. Vi får trøst av hverandre. Tidligere ble kristendommen regnet som russernes tro,men nå blir stadig flere tadsjikere kristne. - Dessuten tar vi Jesus som vårt forbilde. Han måtte gjennomgå mye vondt og vanskelig, da er det bare naturlig at hans etterfølgere også må lide litt. Nor avslutter med favorittbibelverset sitt: - «Den som er mye tilgitt,elsker mye». Dette gjelder meg, sier Nor. nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 11

12 BIBELGAVEN I SENTRAL-ASIA TEKST OG FOTO: DAG K. SMEMO Fakta om Tadsjikistan Tadsjikistan er en republikk i Sentral-Asia som grenser til Usbekistan, Kirgisistan, Kina og Afghanistan. Landet har 8,2 millioner innbyggere,men bare en tredjedel av flateinnholdet til Norge. Landet var en del av Sovjetunionen til prosent av befolkningen bruker tadsjikisk,som er et persisk språk. Pashto og de såkalte pamirspråkene er andre persiske språk i landet. De fleste innbyggerne er sunnimuslimer. (KILDE: SNL) - Stadig flere blir kristne Kamil Abdulacv er leder i en baptistkirke og bor i hovedstaden Dusjambe i Tadsjikistan. Han har muslimsk bakgrunn, og både besteforeldrene og moren er aktive muslimer. Men selv har han valgt en annen tro. - I hele oppveksten var vi tre kamerater som holdt sammen. Men så ble en av disse bestevennene mine kristen. Vi andre følte at han sviktet oss. Han ble ganske mye frommere etterpå; vi mobbet ham for dette og sa at vi ikke kunne skjønne hva som hadde skjedd med ham. - Men han sa: «Hvis dere fortsatt er vennene mine,så vis det ved å bli med i kirken der jeg går!» Vi tenkte at vi kunne få noe artig ut av det besøket,så vi ble med ham. - Vi sa til ham at «Gud er bare for russere og utlendinger, ikke for oss som er tadsjiker». Men vi ble likevel med ham i kirken noen ganger. 12 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

13 - Vi forsto ikke mye av det som skjedde der, men det var en veldig god stemning og atmosfære,selv om det var borgerkrig rundt oss i landet. Kamil forteller at flere av ungdommene var veldig hyggelige mot dem, og at de viste dem mye godhet. Den tredje gangen han var i kirken, fikk han et nytestamente. - Jeg leste en del i nytestamentet,men jeg skjønte ikke så mye av det som sto der. Hvorfor var det fire forskjellige fortellinger om Jesus,slik jeg så det var i de fire evangeliene? Dette hadde jeg ikke hørt om før. - Jeg leste hele Det nye testamentet fra perm til perm, før jeg overga meg til Gud. Da kunne jeg ikke motstå budskapet lenger. - Jeg skjønte at Jesus døde for alle mennesker, også for meg. Da jeg innså dette,så jeg også mer av helheten i Bibelen, og jeg så at dette var noe for meg. - Det gikk enda et år før jeg ble døpt; vi var tre venner som ble døpt den samme dagen. Det var en stor dag for oss alle! Besteforeldrene til Kamil fikk vite at han gikk i kirken. Men det var borgerkrig på denne tiden og ikke mye tid til å reagere. Men da han skulle døpes,reagerte de. - De hadde mange fordommer om selve dåpshandlingen, og de advarte meg. Dessuten sa de: «Dersom du blir døpt, er du ikke lenger en del av vår familie». - Hvordan reagerte moren din og de andre vennene dine? - Først reagerte de litt på samme måte som besteforeldrene mine. Men da jeg kom hjem fra dåpen med en blomsterbukett jeg hadde fått og ga den til mor, da sa hun: «Det som er gjort, er gjort.» - Noen av naboene ble ganske hissige. Noen ropte «sviker» etter meg,mens andre kastet stein på meg. Også på skolen var det mange som plaget meg. Da var det godt at vi var tre venner som var blitt kristne samtidig. De tre vennene klarte seg gjennom den vanskelige tiden ved å holde sammen, lese i Bibelen sammen, be og samtale med hverandre. Den dagen vi snakker sammen er det like før en av de to vennene skal bli ordinert til prest. Kamil traff kona si i menigheten.hun var blitt kristen litt tidligere enn han,under en stor møteserie med Billy Graham i Tadsjikistan. - Både hun og faren hennes ble faktisk kristne samme dag men uten at de visste om hverandre,smiler Kamil. - Da jeg ble kristen, var over 80 prosent av medlemmene i menigheten russere. Men nå er 50 prosent tadsjikere. Stadig flere tadsjikere blir kristne. Bli fast giver i dag! Bli med å spre Guds ord til alle mennesker, på et språk de forstår - til en pris de kan betale. Ved å støtte vårt arbeid er du med på å spre Bibelen i over 200 land og territorier. Gaver på over 500 kr i året gir skattefradrag. Bli fast giver på Tadsjikistan regnes som det fattigste landet i Sentral-Asia. Økonomien er i hovedsak basert på jordbruk. nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 13

14 BIBELGAVEN I SENTRALASIA TEKST OG FOTO: DAG K. SMEMO LESER BIBELEN PÅ TRE SPRÅK: Gulnoza (21) studerer engelsk på universitetet. Målet hennes er å bli så god i engelsk at hun kan være menighetens internasjonale kontakt. Hun har vært kristen i tolv år,men er ennå ikke døpt. Hun håper å bli døpt neste år. Både moren og søsknene hennes er kristne; faren er død. Hun har tre bibler som hun leser i, en på tadsjikisk, en på russisk og en på engelsk. DRØMTE AT HAN SÅ JESUS: Ali (46) fikk en bok om Jesus som bygget på Johannesevangeliet. Jeg leste om Jesus og ble urolig inni meg, forteller han. En natt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg drømte at jeg så Jesus og hørte at han snakket direkte til meg: «Jeg døde også for deg og jeg vil gjerne ta plass i ditt hjerte, om du vil.» Da kunne jeg ikke fortsette med mitt gamle liv; jeg ble en kristen. MØTER DE KRISTNES JESUS: Vi møter Bahareh (30) fra Iran i den russisk-ortodokse kirken i Dusjambe. Som muslim har jeg vært på pilegrimstur til Mekka,slik islam krever. Fra islam kjenner jeg også Isa, profeten Jesus,men i denne kirken møter jeg ham som de kristnes Jesus. Hjemme i Iran har jeg ingen kirker å besøke,men når jeg reiser, besøker jeg alltid kirker. Det gir meg ro og energi å være i kirkerommet, og å be og tenne lys. 14 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

15 BIBELGAVEN I SENTRALASIA TEKST: BERNT G. OLSEN FOTO: BIBELSELSKAPET I USBEKISTAN Biblene får vi fra Bibelselskapet Vil du være med i en fast givertjeneste til SAT-7? Tv-kanalen SAT-7 bringer evangeliet til mennesker i de østlige delene av Middelhavet. Kanalens sendinger kan sees over et område med 500 millioner mennesker, i Nord- Afrika, Gulf-statene og Midtøsten. Lida Kim (midten) sammen med medlemmer av staben og styret i Bibelselskapet i Usbekistan. Lida Kim bor i Tashkent i Usbekistan og har tidligere arbeidet i Bibelselskapet. De kristne har mange begrensninger,sier hun. Men bibler vet de hvor de får tak i. - Som kristen vet jeg hva som er hensikten med livet mitt,sier Lida. - Jeg vet hva jeg skal bruke det til, fordi Jesus elsker meg. - «Du er så glad, Lida»,sier mange til meg. Det er fordi jeg er fri og har tro på meg selv. Derfor er jeg ikke redd. Gud har gitt meg et oppdrag. - For meg,som er russer, er det ikke noe problem å være kristen i Usbekistan i dag. Men for mine søstre fra andre folkeslag kan det være direkte farlig. Når de blir kristne, kommer de i konflikt med både familien og samfunnet. Lida regner seg som russisk, for det er hennes morsmål,men hun er en av de mange i Usbekistan med koreansk bakgrunn. I tiden rundt Andre verdenskrig flyttet Stalin rundt på store folkegrupper i Europa og Asia. Mange koreanere kom til Usbekistan og andre land i Sentral-Asia, og etter hvert mistet de språket sitt. Derfor kaller hun seg russisk. - Jeg kan fortelle andre om Jesus uten at det får konsekvenser,sier hun. - Men vi kan ikke forsøke å få noen til å skifte religion. - Noen av mine medsøstre sier de aldri ville ha våget å lese Bibelen på bussen,slik jeg gjør. Det er farlig,sier de. Lida er ikke redd. Men hun vet at det finnes begrensninger. - Det er ikke lov å ha mer enn to bibler i et hjem. Det er heller ikke lov å laste ned Bibelen på mobiltelefonen,slik som mange gjør. Også annen kristen litteratur er begrenset. - Men for oss som leser russisk er det enkelt å få tak i bibler de får vi fra Bibelselskapet! Over 10 millioner mennesker er faste seere av programmene. Bli fast giver til SAT-7 på nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 15

16 BIBELGAVEN I SENTRALASIA TEKST OG FOTO: DAG K. SMEMO Et bibelselskap i Tadsjikistan Det Norske Bibelselskap er med og støtter etableringen av et bibelselskap i Tadsjikistan. Med din gave til bibelarbeidet i Sentral-Asia er du med og støtter bibelarbeidet i et av de områdene i verden der den kristne tro har trangest kår men også størst framgang. 16 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

17 - Du er ikke lenger i vår slekt Shukrat vokste opp som muslim,men ble kristen som ung student. Nå er han engasjert i arbeidet med å etablere et bibelselskap i Tadsjikistan. Shukrat (29) er gift og har to små barn. I fem år studerte han journalistikk,men nå holder han på med en mastergrad i teologi. Han kommer fra en muslimsk bakgrunn; fra han var 11 til han var 14 år gikk han til undervisning hos mullaen. Shukrat kjenner med andre ord islam svært godt. I dag er han en kristen hva var det som skjedde? - Det begynte med at faren min ønsket å ta seg en kone nummer to. Min mor hadde sagt ja til dette,men den russiske damen han giftet seg med, ville ikke være nummer to. - Dette gjorde at far forandret seg. Han ble brutal overfor mor og vanskelig å leve sammen med. Til slutt forlangte mor skilsmisse. Vi barna ble veldig skuffet over fars holdning til oss barna, og vi ville alle tre bo hos mor. Etter skilsmissen begynte moren å studere, forteller Shukrat. - Hun fikk tilbud om jobb i en organisasjon der både kristne og muslimer var med. De arrangerte sommerleirer for ungdom og oppfordret mor til å sende barna sine dit. Mor syntes det var greit at jeg deltok,selv om det var kristne som arrangerte leiren. - For meg ble denne leiren et møte med noe helt nytt. De sang og hadde fin musikk, og det var så mange fine ungdommer der. Shukrat holdt seg unna når det var programposter med kristent innhold. - Men en kveld begynte en av lederne å dele sin personlige historie med oss. Jeg skjønte fort at hans historie var veldig lik min; han hadde også hatt en vanskelig familiesituasjon. - Det skjedde noe med meg da jeg hørte historien hans jeg begynte å gråte fordi historien berørte meg så sterkt. Det hele endte med at jeg sa ja til Jesus og ville være en kristen. Dette skjedde i 1998, forteller Shukrat. Det neste som skjedde, var at han fikk en bibel. - Jeg begynte å lese i Bibelen og Koranen, og jeg sammenlignet dem. Jeg kom til at det Bibelen sier, er sant, og at islam tar feil. - To år senere ble jeg døpt i all hemmelighet, i kjelleren i en kirke. Noen tok bilde av det, og dette bildet gjemte jeg hjemme. Når Shukrat skulle på møte i kirken, pleide han å si at han bare skulle møte noen venner. - Men en kveld jeg kom hjem fra et møte, var hele storfamilien samlet hjemme hos oss. Noen hadde funnet bildet fra dåpen, og nå ville de vite hva dette var. - «Du har sviktet oss»,sa de. Shukrat ble sperret inne på et lite rom i to uker, for at han skulle ombestemme seg og si fra seg sin kristne tro. - Men jeg sa at jeg vil fortsette å være en kristen. Da sa både far, bestefar og onklene mine at jeg ikke lenger fikk være en del av storfamilien. - «Du er ikke lenger i vår slekt»,sa de. Men mor sa: «Du er fremdeles min sønn,uansett hva som skjer». Etter dette ga Shukrat moren sin en bibel, og hun begynte å lese i den. - En natt hørte jeg at hun gråt, og da jeg gikk inn til henne, fortalte hun at hun hadde hatt en drøm. Jesus hadde kommet til henne, og han sa at han ville være hennes Frelser og hjelper. - Hun turte ikke å bli med i kirken, for hun var redd for hva de andre ville si. Men senere ble hun med meg i kirken, og hun ble en kristen. Og i dag er også to av brødrene mine døpt. Andaktsbok Nytt opplag av andaktsboka som har blitt en klassiker. WILFRID STINISSEN Med en andakt for hver dag i året formidler Stinissen sentrale sannheter om Gud og livet. Kr 275,- nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 17

18 BIBELGAVEN I NORGE TEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN Brenner for bibelkontakter Liv Bente Ringnes Larsen (70) er mangeårig medlem i bibelkomiteen i Borg. Hun brenner for at alle menigheter må ha sin egen bibelkontakt: - Pass på når det blir valgt nytt menighetsråd da er det viktig at en person får oppgaven å være bibelkontakt! Alle menigheter trenger en ildsjel som kan løfte fram bibelbruk og den årlige Bibeldagen! 18 Bibelgaven Inummer 3 I Jeg gledet meg mest til å se hvor mange bibler det ble Da Liv Bente Ringnes Larsen fylte 70 år, ønsket hun at gavene skulle gå til bibler til Kina. Da pengene ble talt opp, hadde gjestene sørget for trykking av 1000 kinesiske bibler. - Gleden du får ved å gjøre det slik, er den største gaven du kan få på dagen,sier hun selv. Liv Bente har hatt et glødende engasjement for Kina i mange år. I 2009 sto hun selv i bibeltrykkeriet i Nanjing på tur med Bibelselskapet,sammen med mannen Svein og de to sønnene. - Da vi sto der,rant tårene, og jeg måtte klype meg i armen: Det er her biblene til Kina blir trykket! Endelig fikk guttene mine se det som jeg brenner så sterkt for. Det var en utrolig sterk opplevelse. Helt siden barndommen har Liv Bente hatt Kina i hjertet. - To av mammas kusiner, Ruth og Signe Pedersen, dro ut som misjonærer for Filadelfia i Oslo. Mamma leste ofte brevene

19 Liv Bente er ikke bare opptatt av bibelarbeidet i verden. Hun er også glødende opptatt av bibelbruk i Norge. - For oss i Norge er utfordringen å ta Bibelen i bruk Bibelen må ut av bokhylla! - Jeg har selv erfart at Bibelen betyr alt. Uten Guds Ord er jeg bare et ynkelig menneske, men i Guds Ord finner jeg både trøst, veiledning og irettesettelse det er en håndbok for livet! - I media leser vi at tallet på døpte går ned. Da er det i bibelarbeidet vi må sette inn støtet! For det er Bibelen som nærer troen. I invitasjonen til 70-årsdagen sin skrev Liv Bente at hun ikke hadde noen egne ønsker, men at hun ville bli glad for en gave til bibler til Kina. Gavene skulle gis i umerkede konvolutter,slik at ingen skulle vite hvor mye den enkelte ga. Fattigdoms- & rettferdighetsbibelen 3000 vers som handler om fattigdom og rettferdighet er merket med gul farge. fra Signe høyt for oss. Derfor fikk jeg stadig små og store glimt fra Kina. Liv Bente har gjemt på et intervju med Signe fra Vårt Land i 1976, da hun fylte 80 år. - «Kina har fremdeles førsteplassen i hjertet» sa hun da. Liv Bente var 16 år da hun fikk sin første bibel. Den hadde hun ventet lenge på. - Da jeg vokste opp var det ikke selvsagt for en ungdom å ha en bibel. Så jeg har selv opplevd å måtte vente på min egen bibel. - Jeg glemmer aldri da jeg endelig fikk en bibel av broren min julen Det var en blå skinnbibel i lommeformat det var jo viktig å kunne ta den med på møte! - Da jeg hadde fått den, følte jeg det som en rikdom, en stor glede. - Det jeg gledet meg aller mest til, var å se hvor mange bibler vi klarte å samle inn til! Det kom inn 9000 kroner, og sammen med to gaver som ventet hjemme, ble summen nøyaktig kroner. Papiret til trykkingen av en kinesisk bibel koster 10 kroner. Gavene til Liv Bentes 70-årsdag ble altså nok til trykking av hele 1000 kinesiske bibler. På tallerkenen fant gjestene et ark fra en kinesisk bibel. - Siden to av gjestene kunne kinesisk, ble alle de andre interessert i å få vite: Hva står det på arket mitt? Det ble mange interessante samtaler av det. Takkekortene fikk gjestene med seg allerede da de gikk; der hadde tellekorpset skrevet inn det samlede beløpet som var kommet inn til bibler til Kina. Alle gjestene fikk også med seg et nummer av Bibelgaven som handlet om Kina. - Er en slik jubileumsgave noe som flere burde benytte seg av,synes du? - Uten tvil! Jeg skulle ønske jeg kunne formidle den gleden jeg føler ved å være med og gi Bibelen til mennesker som ønsker seg en. Det har vært en glede! 25 tekstrefleksjoner skrevet av representanter for ulike kirkesamfunn og organisasjoner og av samfunnsdebattanter. De tar for seg bibeltekster og tolker dem inn i vår samtid. Kr 298,- nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 19

20 BIBELGAVEN I EGYPT TEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN Samlar 3000 unge til bibeltime Han samlar 3000 unge til bibeltime kvar tysdag. Då han besøkte Noreg på Bibeldagen 2015, var det første gongen på 15 år han ikkje heldt bibeltimen sin. Bibler til Egypt På Bibeldagen 2015 støtter vi bibelarbeidet i Egypt, blant annet utdelingen av Lukasevangelier til egyptiske sjuendeklassinger. Det egyptiske bibelselskapet når hvert år en halv million barn og unge med bibelbøker og kristen litteratur. Du kan fremdeles være med og støtte bibelarbeidet i Egypt med en gave til konto Merk gaven «Bibler til Egypt». Biskop Pavly (48) held kvar veke det som truleg er verdas største regelmessige bibelstudiesamling for unge, i turistbyen Sharm el Sheikh ved Raudehavet. Dit kjem unge vaksne frå heile Egypt for å arbeide i turistindustrien. - Det er ein halv million unge mellom 18 og 35 år som arbeider der,seier biskop Pavly. - Minst av dei kjem frå kristne familiar. Mange stader i Egypt er det vanskeleg for kristne ungdommar å få arbeid. Difor kjem dei hit til dei nye turistbyane. Pavly kom til den veksande turistbyen i Då var han den einaste presten. Det første han gjorde, var å byrje å halde bibel- 20 Bibelgaven Inummer 3 I 2015

21 Gaven til konfirmanten BIBELEN - en gave for livet Ikkje 3000 unge, men 57 avgangselevar ved Kvitsund Gymnas fekk møte biskop Pavly 29. januar. timar for unge kvar veke. Den første tysdagen kom det fem ungdommar. Men han heldt fram, og snart kom det fleire. No har han hatt bibeltime kvar tysdag i 15 år, og kvar veke kjem det omkring 3000 unge. - I dag er det første gongen på 15 år at eg ikkje har bibeltimen min,sa han då han var i Noreg under Bibeldagen Pave Tawadros II la merke til framgangen i Sharm el Sheikh. Difor vart Pavly utnemnd til biskop i fjor,med særleg ansvar for arbeidet med bibelstudiar i den koptiske kyrkja. Men då dei unge i Sharm el Sheikh skjøna at Pavly måtte flytte til Kairo, protesterte dei og sende brev til paven med bøn om at Pavly måtte få halde fram. For dei unge i Sharm el Sheikh er glade i presten sin. - Av og til kallar dei meg for «biskop Lovely», smiler Pavly. Og paven gav dispensasjon,slik at Pavly no kan reise til Sharm el Sheikh kvar tysdag for å halde bibeltime. I bibeltimane går han systematisk gjennom Bibelen, bok for bok. Han fortel at han i fjor heldt 60 bibeltimar berre om Josef i Det gamle testamentet. - No held eg på med Johannes Openberring, fortel han. - Det har eg gjort sidan mai i fjor. Egyptiske unge er trufaste til å møte fram. I 2014 fekk vi frå Det Norske Bibelselskap vera med på ei ungdomsgudsteneste i ein landsby i Øvre Egypt. To hundre ungdommar fylte kyrkja med bøn og lovsong. Vi spurde nokre av dei: - Kor ofte er de her i kyrkja? - Kvar kveld det er noko,så klart,svara dei med eit uforståande blikk. Kva er metoden til biskop Pavly når han samlar 3000 unge? For det første brukar han Bibelen. Han tek utgangspunkt i ei hovudtekst for kvelden. Så samlar han innhaldet i teksta i tre enkle punkt. Til kvart av desse punkta finn han tre bibeltekster frå andre stader Bibelen, frå Fyrste Mosebok til Johannes Openberring til saman ni tekster. For det andre sørgjer han for at alle har ein bibel. Han har vore i Bibelselskapet fleire gonger; då kjøper han 5000 om gongen. Biblane legg han utover i den store kyrkja i Sharm el Sheikh,slik at dei som ikkje har ein bibel, kan finne ein å slå opp i. - Eg er berre glad dersom folk tek med seg ein av biblane i kyrkja,smiler han. - Eg må stadig fylle på med nye biblar, fordi folk tek dei med seg. På denne måten slår dei unge opp ti ulike tekster kvar kveld. Under denne vandringa gjennom Bibelen får tekstene kaste lys over kvarandre. Slik blir ungdommen aktivisert, og undervisinga blir ikkje keisam. - Bibeltimen går altfor fort,smiler Pavly. Tydelig skrift og vakkert oppsett. Nærmere kildetekstene i et nytt og levende språk. Se bibelutgavene: bibel.no nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 21

22 BIBELGAVEN I EGYPT TEKST OG FOTO: HANS J. SAGRUSTEN BIBELSTUDIER FRA HELE VERDEN «Auget lyset handa» Under vignetten «Bibelstudiar frå heile verda» presenterer vi enkle metodar for bibelgrupper i dette nummeret ein metode frå Egypt. Slik gjer de det: Leiaren førebur ei rad med spørsmål ut frå dei tre punkta auget lyset - handa. I oversikta nedanfor finn ein nokre døme på slike spørsmål. Leiaren skal gje deltakarane god tid til å tenkje, før dei svarar. - Eg vil bli flinkare til å sjå menneske «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollarar og syndarar?» (Matt 9,11) Etter å ha studert teksta i Matteus 9,9-11 om Jesus som var til bords med tollarar og syndarar,sa deltakarane under bibelstudiet «Auget lyset handa» i Grimstad: - Eg vil bruke meir tid saman med folk som andre ser ned på. - Eg vil få fleire vener som ikkje er kristne. - Eg vil bli flinkare til å sjå menneske. Bildetekst: Biskop Pavly (48) underviser Då biskop Pavly (biletet) frå Egypt var i Noreg på Bibeldagen 2015, leia han eit bibelstudium ved Bibelskolen i Grimstad. Denne metoden brukar han ofte i mindre grupper blant unge i Egypt. Metoden har tre steg: Med auget gjer vi observasjonar i teksta. Med lyset freistar vi å finne bodskapen i teksta. Med handa spør vi kva teksta utfordrar oss til å gjera. Biskopen byrja med spørsmål som skulle få deltakarane til å lesa teksta nøye. Sidan stilte han spørsmål etter bodskapen i teksta. Til slutt spurde han kvar einskild: «Kva vil du gjera etter å ha lese dette?» Det gjev ei rik forståing av teksta å høyre svara frå fleire ulike menneske. I spalta til venstre finn du nokre av dei svara som deltakarane i Grimstad gav. Leiaren skal ikkje gje si vurdering av svara, men la alle i gruppa koma fram med tankane sine. Til saman vil dei ulike svara gje ei brei forståing av teksta. Metoden høver godt for korte tekster frå evangelia. 1. Auget kva står det i teksta? - Kor mange substantiv/verb/pronomen er det? - Kor mange personar møter de? - Kvar utspelar handlinga seg? - Kva gjer dei ulike personane? - Kva er grunnen til at dei handlar slik? 2. Lyset kva er bodskapen i teksta? - Korleis reagerer dei som Jesus møter? - Kjem nokon i ein valsituasjon med fleire alternativ? - Skjer det ei forandring med nokon av dei? - Kva seier teksta er grunnen til endringa? - Kva vil de seia er bodskapen i teksta? 3. Handa kva utfordrar teksta deg til å gjera? - Kva får du lyst til å endre på når du les dette? - Er det noko i haldningane dine du vil endre? - Er det ei handling du blir inspirert til å gjera? - Kven vil få glede eller hjelp av dette? - Når vil du gjera det? Forslag til tekster: Matteus 9,9-11, Markus 5,25-34, Markus 10,17-22, Lukas 8,1-3, Lukas 10,38-42, Lukas 17,11-16, Johannes 6, Bibelgaven Inummer 3 I 2015

23 BIBELGAVEN I NORGE TEKST: HANS J. SAGRUSTEN BIBELSKE FUNN Den eldste evangelieboka: Papyrus 66 På 1950-tallet ble noen av de viktigste funnene av gamle papyrusmanuskripter til Det nye testamentet gjort. Et av dem var Papyrus 66. Med Papyrus 66 satt forskerne med et manuskript som ingen hadde trodd det var mulig å finne: Et nesten uskadd Johannesevangelium fra ca.år 200. Plutselig hadde de ikke bare noen løse ark og rester av boksider. På bordet foran dem lå Johannesevangeliet i bokform. Nå kunne de se hvordan sidene var sydd sammen, hvor stor boka var og hvordan den må ha sett ut da den var ny. Evangeliet var komplett til og med kapittel 14 og inneholdt 52 nærmest uskadde ark,mens deler av kapittel fantes i mindre biter. Ikke bare var de fleste arkene hele;til og med sømmen i bokryggen og noe av innbindinga var intakt. En kan sitte i timevis og lese de gulnede sidene i Papyrus 66,ut fra fotografier av manuskriptet som ligger på nettet. Det er fascinerende å lese den gamle håndskrifta,med bokstaver som ble formet av et menneske vi ikke kjenner i dag. Skriveren satt bøyd over papyrusarkene i mange dager for å håndskrive dette eksemplaret. Det gjør inntrykk å lese et manuskript fra år 200 e.kr. og finne den samme teksta som vi kjenner fra våre egne nytestamenter: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1,1). Manuskriptet vitner om at Johannesevangeliet,slik vi kjenner det i dag, var i bruk i Egypt før år 200 e.kr. Hva slags tekst er det vi finner i Papyrus 66? Vi finner i hovedsak den samme bibelteksta som vi bruker i dag. Den gamle evangelieboka har likevel noen særegenheter. Skriveren har tydeligvis hatt et svært gammelt manuskript å skrive av fra. Likevel er teksta ganske fri noen steder. Forskeren Philip Comfort har gransket manuskriptet nøye. Han har blant annet sett på hvor ofte skriveren stanset for å løfte hånda og dyppe pennen i blekk på nytt: «Skriveren har blitt så oppslukt av det han leste at han ofte glemte den nøyaktige ordlyden som han skulle kopiere. Oppgaven hans som avskriver var å kopiere eksemplaret ord for ord,men dette ble forstyrret av at han leste teksta i lengre logiske avsnitt og dermed formet detaljer i ordlyden selv. Derfor måtte han stadig stoppe opp,gå tilbake og gjøre rettelser underveis.» (Philip W. Comfort: Encountering the Manuscripts,s. 70.) Det er ikke sikkert at skriveren kjente teksta i Johannesevangeliet så godt, før han fikk oppdraget med å lage et nytt eksemplar. Kanskje begynte innholdet å fascinere ham mens han skrev? Vi kan se for oss hvordan han ble mer og mer oppslukt av det som sto der, og at han leste fortere og fortere for å få med seg det neste som skjedde. Kanskje kjente han seg igjen i Nikodemus som kom til Jesus i kapittel 3? Kanskje ble han overrasket over at Jesus snakket med ei kvinne i kapittel 4? Ble han overveldet av underet i kapittel 5, der Jesus helbredet en lam mann? Dette vet vi ikke. Men manuskriptet fortsetter å fascinere forskerne i dag. Papyrus 66 gir oss et unikt innblikk i hvordan bøkene til de kristne så ut, bare hundre år etter at de ble skrevet. Vi kan glede oss over at Papyrus 66 overlevde og kan studeres ennå i dag et Johannesevangelium fra omkring år 200 e.kr. Fra «Det store Puslespillet», Verbum Forlag Fakta om Papyrus 66 Navn: Papyrus Bodmer II Sidestørrelse: 14 x 16 cm. Skrevet på papyrus 52 hele ark, deler av 23 ark Inneholder Joh 1,1 6,11 og 6,35 14,26 og deler av Joh 14,29 21,9 Datering: ca. år e.kr. Kan sees på: nuscripts/p66.html nummer 3 I 2015 I Bibelgaven 23

24 Vær med og gi bibler til SENTRAL-ASIA Islam er på frammarsj i de gamle sovjetiske republikkene i Sentral-Asia. Som kristne må vi kjenne vår besøkelsestid og gjøre det mulig for alle å få en bibel på et språk de forstår og til en pris de kan betale. Selv om kirkenes frihet er begrenset, er det mulig å drive et aktivt bibelarbeid i alle disse landene foreløpig med unntak av Turkmenistan. Sammen med Det ukrainske bibelselskap arbeider vi for å kunne oversette og distribuere bibler i hele regionen. Det er nærmere 70 millioner mennesker som ikke har en bibel! Den gamle silkeveien gikk gjennom Sentral-Asia. En gang spredte den kristne tro seg langs hele denne veien, videre helt til Kina. Nå er det samme i ferd med å skje på nytt i vår tid. Bli med og støtt bibelarbeidet i denne viktige regionen. Vær med og gi bibler til Sentral-Asia! Les mer på