Nr 1/2012 Årgang 21. i Privat Praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1/2012 Årgang 21. i Privat Praksis"

Transkript

1 Nr 1/2012 Årgang 21 i Privat Praksis

2 MEDICAL Neurac Kursplan Vinter / Vår 2012 Neurac - kurs for behandlere Hva er nytt? Nye testprotokoller. Mer bruk av kroppsvektbærende øvelser enn tidligere. Mer bruk av dosering for større og bedre progresjonsstige. Flere kliniske erfaringer og det siste innen forskning og dokumentasjon. Kurs: Neurac 1 Neurac 1 Neurac 1 Neurac 1 Neurac 2 Rygg/bekken Neurac 2 Rygg/bekken Neurac 2 Rygg/bekken Neurac 2 Overekstremitet Neurac 2 Overekstremitet Sted: Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Dato: januar februar mars mai 25. januar 14. mars 9. mai 16. februar 19. april Neurac 2 Underekstremitet Neurac 2 Underekstremitet Oslo Oslo 31. januar 24. mai Neurac 2 Nakke Neurac 2 Nakke Oslo Oslo 17. februar 10. mai Priser: Neurac ,- Neurac ,- Neurac 2 Stimula Neurac 2 Stimula Oslo Oslo 8. februar 20. april Påmelding: Epost: redcord@redcord.com Telefon: NEURAC - for behandlere, les mer på

3 Innhold Leder 20 prosent sysselsatt i helsesektoren...4 Alternativ til håndkirurgi ved Dupuytrens kontraktur...5 Differensialdiagnostikk i desember...6 Steroidinjeksjon uten virkning ved isjias...7 Gjennombrudd i MS-forskningen...8 Ja eller nei til driftstilskudd...9 Kronikk om helseøkonomien...10 Meniskskader hos unge, idrettsaktive pasienter...11 Ultralydutdanning på universitetsnivå Lavere kostnader og færre besøk med direkte adgang til fysioterapeut Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester PFF-kongressen Presentasjon foredragsholdere Ryggpasienter råd om å være aktive eller trenger de mer? Møter med de politiske partiene...21 Godt nytt år! I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis vil vi invitere deg som er fysioterapeut til PFF-kongressen Et faglig og sosialt møtested for deg som er privat fysioterapeut. Under årets kongress vil du få servert gode foredrag fra dyktige forelesere, god mat og drikke, være med på trening, møte utstillere som presenterer fysikalsk utstyr, delta i viktige diskusjoner, og være med på årsmøtet i PFF. Vi er alltid på leting etter engasjerte kollegaer som har ønske om å hjelpe til i Redaktør Hilde Stette arbeidet med å få til en bedre hverdag for private fysioterapeuter. Er du en av dem, vil vi gjerne treffe deg på kongressen, men du er selvfølgelig like velkommen om du ikke velger å engasjere deg i styrets arbeid. Vi vil i denne utgaven av fagbladet vårt fortsette med å oppdatere våre lesere om hva som er nytt i fag og forbund, og hva som er PFF`s strategi videre. Blant annet har styret en kjempeviktig jobb å gjøre i å påvirke de politiske partiene frem mot stortingsvalget i Arbeidet er allerede startet, og vil prege dette året. Målet er å få til et velfungerende system når det gjelder fysioterapitilbudet i Norge. Med over 500 fysioterapeuter som jobber uten driftstilskudd i dag, har PFF en viktig jobb å gjøre med å sørge for at kundemassene kan fordeles jevnere, og at konkurranse og kvalitetskrav skal holde fysioterapeuter på tå-hev, slik som i næringslivet forøvrig. Slik kan det bli høyere nivå på våre tjenester, og ventelistene vil som en naturlig konsekvens bli mindre. PFF-leder Kjetil Nord-Varhaug tror ikke på dramatiske endringer, men viser i dette bladets leder at PFF har mange konstruktive og realistiske forslag til hvordan fysioterapitjenesten kan fungere bedre i fremtiden. Vi i PFF håper at dette blir ditt år! Dere gjør en utrolig viktig jobb! Ha et fantastisk 2012! Et bein å gnage på Invitasjon til videreutdanning i diagnostisk ultralyd Redaktør Hilde Stette Sportsdrikker under aerob trening Muskel-skjelettplager og kosthold Hvilke råd kan vi gi våre pasienter? Forskningskurs Kursoversikt Fysioterapi i Privat Praksis Nr

4 20 prosent sysselsatt i helsesektoren Norge leder OECD-listen når det kommer til antall mennesker sysselsatt i helsesektoren. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler at en videre økning ikke vil være bærekraftig på sikt. Av Kjetil Nord-Varhaug Styreleder PFF Anne-Grete Strøm-Erichsen skylder blant annet på eldrebølgen og at man de siste årene har hatt et fokus på økt antall sysselsatte for å ta unna køene. Videre mener ministeren at vi må få gjennomført samhandlingsreformen samt effektivisere sykehusene for å unngå en videre negativ utvikling. Vi kommer ikke til å klare å ha så spesialiserte tjenester alle steder vi har det i dag. Det er derfor vi gjør endringer. Vi trenger både en funksjonsfordeling mellom de mindre sykehusene og omstilling og samling om fagmiljøene ved OUS, og gjennom samhandlingsreformen må vi sørge for at folk får rett behandling til rett tid på rett sted. Primærhelsetjenesten må ta en større del av oppgavene. Kommentar fra redaksjonen: Helseministeren uttaler at primærhelsetjenesten må ta en større del av oppgavene. Da må det ikke bare bli med ord, men også med handling. Vi må få en endret finansiering av denne tjenesten slik at den blir mer effektiv og kan behandle flere pasienter. Vi må også få bedre rutiner for oppfølging av pasienter slik at vi unngår at disse ender opp i spesialisthelsetjenesten. At 20 % i dag er sysselsatt i helsesektoren kan nok tilskrives momentene nevnt av Strøm-Erichsen i intervjuet med Dagens Næringsliv, men vi løser ikke denne problemstillingen ved kun å fordele oppgavene på annen måte. Det må også ligge økonomiske insentiver i bunn slik at primærhelsetjenesten kan fungere optimalt. Det er heller ikke heldig at vi bruker flaskehalsprinsippet Anne-Grete Strøm-Erichsen. (Fotograf: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter) som reguleringsmekanisme for hvor mye penger vi skal bruke på denne tjenesten. I USA bruker de allmennlegene som «gate keepers», og studier (*2) har vist at disse fungerer mot sin hensikt ved at totalkostnadene øker når man nekter pasienter blant annet fysioterapi. Det fører kun til forverring av pasientens plager, og en rekke internasjonale studier viser at tidlig behandling betyr mindre kostnader totalt for samfunnet. Vi må gå bort ifra en tanke at en krone brukt er en krone tapt. En engelsk studie fra 2009 (*1) viser at man kan spare hele 3 kroner ved å bruke 1 krone på dette området. Når skal norske myndigheter se til utlandet og bruke store internasjonale studier i arbeidet med å omorganisere det norske helsevesenet slik at pengene brukes riktig? 1. Bevan S, Quadrello T, McGee R. Fit for Work? Musculoskeletal disorder and the European workforce. London: The Work Foundation; Pendergast J, Kliethermes SA, Freburger JK, Duffy PA. A comparison of health care use for physician-referred and self-referred episodes of outpatient physical therapy. Health Services Research. Published ahead of print September 23, Fysioterapi i Privat Praksis Nr

5 Alternativ til håndkirurgi ved Dupuytrens kontraktur Alternativ til kirurgi Dupuytrens kontraktur kan behandles ved en kombinasjon av kirurgi og fysioterapi. Nå viser det seg at en metode hvor injeksjoner med kollagenase kan være et godt alternativ til kirurgi. Hurst med flere gjorde i 2009 en studie der de tok for seg over 300 pasienter med Dupuytrens kontraktur. Denne gruppen har tidligere kun hatt kirurgi som behandlingsalternativ. Metoden Metoden går ut på at man setter en injeksjon med kollagenasen Clostridium histolyticum. Pasienten kommer så tilbake til sykehuset dagen etterpå for en manipulasjon av leddet. Resultatene fra studien viste bedring hos 64 % av de som ble behandlet med aktivt medikament, mens kun 7 % av de i placebogruppen opplevde bedring. Kun en pasient opplevde en ruptur av senen. Operasjon Operasjon av denne lidelsen er ikke et enkelt inngrep. Seksjonsoverlege Magne Røkkum ved Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet sa i et intervju med Tidsskriftet for Legeforeningen: Vi bruker lupeforstørrelse og mikrokirurgisk teknikk for å frilegge nerve- og karstrengene. Likevel får omkring 5 % skader av nerver eller kar, i tillegg til problemer med infeksjoner, blødninger og residiv. Resultatene i denne studien er svært lovende, særlig med så få alvorlige bivirkninger. Med bare 30 dagers oppfølging sier resultatene dessverre ikke noe om risikoen for residiv. Resultater fra tidligere, mindre studier tyder på at problemet ikke er stort, i hvert fall ikke de første to årene. Men dette er også Fotograf: Frank C. Müller kort observasjonstid i denne sammenhengen. Vi trenger altså prospektive randomiserte studier med lengre oppfølging for sammenlikning av kollagenaseinjeksjoner med operativ behandling før vi kan si noe om hvilken plass injeksjonsbehandlingen vil få. Kollagenase kan imidlertid allerede nå være et aktuelt behandlingsalternativ for pasienter som løper stor risiko dersom de blir operert, sier Røkkum. Snart ingen venteliste: Da jeg første gang hørte om det, var jeg litt skeptisk og tenkte at det kan umulig være så bra som de sier at det er. Men det viser seg faktisk å være vel så bra, og kanskje bedre enn operasjon, sier overlege Bjørn Tore Haga i et intervju med TV2 Nyhetskanalen. Han har til nå behandlet rundt 50 pasienter med den nye metoden. Alle gir svært gode tilbakemeldinger, forteller overlegen. Mange av disse har dette i begge hender, og har gjerne vært operert flere ganger tidligere. De kan jo da uttale seg om forskjellen, og de er veldig glad for dette. Mens en operasjon tok mellom halvannen og to timer, er den nye behandlingen unnagjort på ti minutter fordelt på to dager. Overlege Haga gjennomførte i løpet av torsdag og fredag denne uken 15 behandlinger. Ventelisten for behandling er i dag på rundt 90 personer. Med dette tempoet er det ikke mange dagene før ventelisten hos oss er borte, sier en svært fornøyd overlege. I fremtiden tror jeg dette vil være hovedbehandlingen for denne diagnosen, avslutter Haga. Kilder: Tidsskriftet.no Tv2 Nyhetskanalen Litteratur: 1. Hurst LC, Badalamente MA, Hentz VR et al. Injectable collagenase clostridium histolyticum for Dupuytren s contracture. N Engl J Med 2009; 361: Fysioterapi i Privat Praksis Nr

6 Differensialdiagnostikk i desember Om ikke differensialdiagnostikk var vanskelig nok fra før, er det nok av miljømessige faktorer som kan spille inn og ytterligere komplisere prosessen. Her følger en historie som viser at alt ikke er som det kan se ut! Av: Fysioterapeut og MT-Student UiB Msc Audun Smeby Lorentsen En god kollega kom for to år tilbake heseblesende inn på mitt kontor med spørsmål om en second opinion på en pasient han var overbevist om «hadde kreft eller noe annet svært alvorlig». Pasienten presenterte diffuse ryggsmerter med bankeømhet over processus spinosi L4-L5 og smerter ved nutasjon og counternutasjon av sacrum med diffust utstrålende smerter til setemusklene bilateralt. Ikke nok med det, men min kollega mente at det var inntrådt kraftige atrofier i begge legger og i tillegg hadde pasienten på spørsmål om røde flagg svart at «jo, han hadde hatt noen netter den siste tiden med nattsvette, oppkast, uregelmessig avføring, vondt i magen, feberfølelse og smerter i abdomen samt tendens til sure oppstøt og uttalt munntørrhet siste ukene». Vi skred til verket med en ubehagelig følelse av at her var noe riv ruskende galt. Undersøkelsen i sittende og ryggliggende stilling viste foruten positiv SLUMP-test, ASLR-test og hyporefleksi i overekstremitetene, nedsatt kraft i begge quadriceps og gastrocnemius. Vi så på hverandre med en viss stoisk ro og fortsatte behersket undersøkelsen over i mageliggende stilling. Ved palpasjon av bekkenets leddbånd og setemuskulaturen ble vi konfrontert med ødemer i setemusklene, samt blå misfarging utover begge nates. Alarmerende! Etter å ha vurdert frem og tilbake med faguttrykk herfra til månen og tilbake igjen valgte jeg å ta noen sjekkpunkter fra anamnesen, siden dette klart var et tilfelle av at kart og kompass ikke stemte overens. Har du spurt om traumer mot seteregionen? Min kollega nikket, og der var det ingenting å finne. Jeg måtte henvende meg til pasienten: Kan du selv se noe mønster i magesmertene eller nattsvetten sammen med smertene fra sete- og lumbalregionen? Prøvde jeg meg forsiktig. Det lot vente lenge og vel før pasienten etter utallige «tja» og «hmmm» fikk snøballen til å rulle. «Jeg tåler ikke så godt lutefisk, men jeg er så veldig glad i det. Og siste ukene har det jo vært en del julebord. De gangene jeg har kastet opp grundig, har det vel vært samme kveldene jeg har spist lutefisk, når jeg tenker meg om». En del av mysteriet løst? Men hva med nattsvette? Fortsatte jeg, kan det ha noen sammenheng med julebordvirksomheten? Etter noen lange «tja» og «hmmm» igjen, forklarte pasienten seg: «når du sier det, så har jeg vel vært sånn at jeg ikke tåler kaffe så godt heller, og da blir jeg veldig varm og ligger og vrir meg utover natta. Og ofte får jeg litt sure oppstøt av det også ja. Og det er klart at det blir en del kaffe på julelunsjene våre frem til jul». På dette tidspunktet måtte jeg henvende meg til min kollega litt triumferende og han møtte meg med et blikk bestående av to relativt røde øyne. Men det forklarer ikke blåmerkene på rumpeballene og bankeømheten i korsryggen! Mente han bastant. 6 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

7 Steroidinjeksjon uten virkning ved isjias Kaudal epidural injeksjon av steroider har ingen effekt ved isjias, ifølge en randomisert norsk multisenterstudie. Isjias er definert som ryggsmerter med utstråling til underekstremitetene, ledsaget av nevrologiske symptomer eller utfall som passer med påvirkning av en lumbal nerverot. Årsaken er ofte lumbalt skiveprolaps. Isjias går som regel over av seg selv, men hvis symptomene vedvarer i mer enn 12 uker, anbefales ofte kirurgisk behandling. Epidural injeksjon av steroider er en mindre invasiv, men mye brukt behandlingsmetode. Likevel er effekten lite dokumentert. Nå har norske forskere vurdert effekten av kaudal epidural steroidinjeksjon i en randomisert multisenterstudie. Studien 116 pasienter med isjias ble randomisert til kaudal epidural steroidinjeksjon, kaudal epidural injeksjon av fysiologisk saltvann eller placeboinjeksjon, dvs. subkutan injeksjon av saltvann. Det ble gitt to injeksjoner med to ukers mellomrom, og det primære utfallsmålet var bedring målt ved ODI-skår (Oswestry disability index). Pasientene som ble behandlet med placeboinjeksjoner, ble gradvis bedre med estimert reduksjon av ODI-skår på 4,7, 11,4 og 14,4 etter henholdsvis seks, 12 og 52 uker. En behandlingsintensjonsanalyse viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Det samme gjaldt sekundære utfallsmål som ryggsmerter, utstrålende smerter og livskvalitet. Fortsatt ubesvarte spørsmål Designen med én gruppe som fikk placeboinjeksjon, på engelsk gjerne omtalt som «sham», og én gruppe som fikk epidural injeksjon med fysiologisk saltvann er en styrke ved denne studien, sier Trond Iversen ved Fysikalskog rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som er førsteforfatter av artikkelen. Det har vært fremsatt hypoteser om at injeksjon med fysiologisk saltvann av en viss mengde i epiduralrommet kan ha en behandlingseffekt i seg selv. Dette har gjort det vanskelig å tolke tidligere randomiserte studier. Vår studie viser tydelig at verken saltvannsinjeksjon eller steroidinjeksjon gir bedre resultat enn placebo. Kaudale epidurale injeksjoner kan derfor ikke anbefales som behandling av isjias. Vi har imidlertid ikke studert effekten av epidural steroidinjeksjon rettet direkte mot rotkanalen for den aktuelle nerveroten, sier Iversen. Forskning på isjias Artikkelen er skrevet av Trond Iversen, Tore K. Solberg, Bertil Romner, Tom Wilsgaard, Jos Twisk, Audny Anke, Øystein Nygaard, Toralf Hasvold og Tor Ingebrigtsen. Iversen og Anke arbeider ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Artikkelen skal inngå i Iversens doktoravhandling. Tor Ingebrigtsen er veileder. Pasientene ble rekruttert fra fem norske sentre. Kilde: Iversen T, Solberg TK, Romner B et al. Effect of caudal epidural steroid or saline injection in chronic lumbar radiculopathy: multicentre, blinded, randomised controlled trial. BMJ 2011; 343: d5278. /tidsskriftet.no På dette tidspunktet brøt pasienten selv inn, og som en sindig hedmarking måtte han tydeligvis ha dette inn med teskje: «Blåmerker på ræva? Å det kunne jeg jo forklart. Skjønte ikke at det var det du spurte om, jeg. Jeg røk uklar med sjefen på siste julebordet, og da satt vi i et spiseri i andre etasje. Han fiket til meg fra andre siden av bordet så jeg datt av stolen og rett på rumpa i gulvet. Og der var det hardt gulv! Jeg reiste meg opp igjen i ren refleks og tok tak i skjorta og slipset hans og dro ham tvers over bordet og julemiddagene. Mens jeg hadde ham på min side av bordet, godt innbakt i ribbefett og medisterpølser, tok jeg spenntak i bordbeinet og vippet ham over hodet og inn i veggen bak meg. Men idet han fikk fotfeste på gulvet igjen, ga han meg en sklitakling rett i korsryggen med skulderen først, slik at vi begge havnet nedover trappa til første etasje, hvorpå jeg landet nederst med sjefen over meg. Vi havnet på legevakta begge to uten større skader, men med blåmerker da». Men munntørrheten var uløst fortsatt. Du snakket om munntørrhet til min kollega, skjønte jeg i sted. Hvor lenge har du hatt dette? «Vel», begynte pasienten, «da sjefen og jeg havnet på legevakta, skjedde det tilfeldigvis at vi kom over to flasker med desinfeksjonssprit. Og der og da var vi begge klar for en dram, gode venner som vi var blitt igjen i ambulansen til sykehuset. Så vi skålte i Antibac og etter dette har jeg vært tørr i munnen. Men du verden så hvite tenner jeg har fått!». Diagnosen var satt: Posttraumatisk Julebord-syndrom (PJS). Det etterlyses prevalens og insidens på denne relativt alvorlige og hurtig forbigående lidelsen, og statistikk mottas med takk! Fysioterapi i Privat Praksis Nr

8 Gjennombrudd i MS-forskningen Forskerne har endelig klart å finne årsaken til hvorfor noen utvikler sykdommen MS. Det har i mange år vært mistanke om at det er immunforsvaret og ikke nervesystemet som er årsaken til at mange utvikler denne sykdommen. En genstudie som blant annet norske forskere har bidratt til, har nå klart å bekrefte at det er nettopp immunforsvaret som svikter når man utvikler MS. Foto: Wikipedia. Multiple Sclerosis: T1-vektet MR av same hjernesnitt med månedlige intervaller. Lyse områder i hjernevevet viser aktive lesjoner knyttet til MSsykdommen Av Kjetil Nord-Varhaug Genene forklarer Forskningsarbeidet bekrefter sykdomsrisiko knyttet til 23 gener som tidligere Fakta om MS: kun var forbundet med sykdommen. I tillegg viser artikkelen til en identifisering av 29 nye genetiske varianter som kan være viktige for utviklingen av MS. Mange av genene som påvises i studien MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede. MS rammer hvert år mellom 250 og 350 personer i Norge. I dag lever mellom 7000 og 8000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet. MS er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden. Kilde: MS forbundet. er av betydning for immunsystemet. Identifiseringen gir dermed ny kunnskap om immunologiske signalveier som bidrar til sykdomsutviklingen. Internasjonalt samarbeid Omlag 250 forskere har levert bidrag til denne multinasjonale studien. DNA fra pasienter og friske personer er blitt undersøkt totalt. Studien har pågått i over tre år, men det internasjonale samarbeidet ble påbegynt allerede i Universitetene i Cambridge og Oxford i Storbritannia har ledet arbeidet, som er finansiert av det globale veldedighetsfondet Wellcome Trust. Referanse: Sawcer, Hellenthal, Pirinen, Spencer, Donnelly & Compston Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis, Nature, Volume: 476, Pages: , published: 11 August 2011, doi: /nature Fysioterapi i Privat Praksis Nr

9 Ja eller nei til driftstilskudd Det har aldri vært mer aktuelt å ta et oppgjør med driftstilskuddsordningen (DT). Ikke nødvendigvis med ordningen i seg selv, men om man som fysioterapeut med DT skal fortsette å jobbe for trygdens regning. Av Kjetil Nord-Varhaug Styreleder PFF Sier fra seg driftstilskuddet Vi ser i dag eksempler på at fysioterapeuter med DT sier fra seg avtalen og velger å jobbe helprivat. Dette må vi ta som et signal på at utviklingen når det kommer til vilkår for de med driftstilskudd, ikke har gått i riktig retning de siste årene. Norges Fysioterapi Forbund sitter med forhandlingsretten for de med driftstilskudd, og man har nå gått igjennom 2 av de planlagte 4 stegene i omleggingen til mer DT og mindre refusjon. Foreløpig er videre omlegging satt på vent. I første omgang har dette ført til at de med små hjemler enten har sagt fra seg disse grunnet umulige forhold, eller gått over til en delt praksis med noe refusjonsbasert og resten helprivat. At vi nå ser at fysioterapeuter med tilnærmet fulle tilskudd også sier ifra seg avtalen, er et alvorlig signal om at vilkårene man nå jobber under, ikke er tilfredsstillende. Negativ økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen oppleves ikke som positiv, og man kan på mange måter si at de med kommunal avtale jobber som timelønnede kommunalarbeidere. Overgangen til en profil knyttet til tidstakster er ytterligere stimuli til redusert aktivitet. Det er enda for tidlig å si noe om hvordan dette vil slå ut i praksis, og PFF har gitt positive signaler til deler av endringen som har kommet. Faren er som sagt at omleggingen kan føre til redusert produktivitet. Hovedargumentet med å velge driftsstilskuddfinansiering av fysioterapitilbudet i kommunene har jo vært at produksjonen er høyere. Dette ser vi også i andre områder av kommunenes tjenestetilbud, hvor kommunen innser at private aktører kan levere bedre tjenester til lavere pris enn de selv klarer. Legger føringer for behandlingsmuligheter Driftsavtalen legger også en rekke føringer på behandlingsmulighetene, og myndighetene har vært ganske tydelige på hvilke metoder man kan benytte, og hvilke metoder de ikke er villige til å betale for. Noen vil kanskje føle at disse føringene er skadelige for sin faglige utvikling og man føler et etisk dilemma ved at man ikke får benyttet metoder man mener pasienten har nytte av. Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene, og den sier også noe om kvaliteten på tilbudet. «Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige», heter det i samhandlingsreformen. Videre står det «at enhver som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet». Man kan kanskje si at det er et paradoks at man som utøver er pålagt å jobbe for kvalitetsforbedring når loven i neste rekke umuliggjør dette ved å legge bånd på terapeutens metodebruk. Det er i det minste et signal om at det offentlige ikke er villige til å betale for behandling av alle lidelser som privatpraktiserende fysioterapeuter historisk sett har behandlet. Signaler fra departementet Signaler fra departementet er at det også vil komme føringer på hvilke pasienter som skal prioriteres, og hvilke lidelser som man ikke ønsker å ha et tilbud til. Dette er i tråd med helsedirektør Bjørn- Inge Larsen sine uttalelser i media om at vi som samfunn ikke kan tilby alle behandlinger som finnes på markedet. Det må gjøres en knallhard økonomisk prioritering. En typisk gruppe som ofte ikke representerer en økonomisk belastning for samfunnet, er de med idrettsskader. Så lenge skaden ikke er til hinder for arbeidsevnen og ikke gir en kraftig reduksjon i livskvalitet, kan man tenke seg at denne gruppen er de første som dyttes ut og må søke hjelp på egenhånd i det private. I krystallkulen ser vi I krystallkulen kan vi se at stadig flere vil ta et oppgjør med ordningen og se på muligheten med å jobbe uten avtale. Vi har tidligere presentert tall som viser en dramatisk økning i antall forsikringspasienter, og tallene er stigende. Markedet for å kunne gjøre det bra i helprivat praksis er på vei opp, og PFF jobber systematisk med å bedre vilkårene for denne gruppen. Både for de som ikke får tilskudd og må jobbe uten, og for de som velger å si opp avtalen med kommunen og trygden. Samtidig jobber vi for å få større innflytelse i forhandlingene med staten slik at NFF ikke lenger alene sitter med denne oppgaven. SHOULDER REHABILITATION what s new from a biomechanical and clinical point of view? Prof dr Ann Cools, PT, PhD Oslo april 2012 For info: eller knut@smertebehandling.info Tlf Fysioterapi i Privat Praksis Nr

10 Vi må bruke pengene riktigere i fremtiden Kronikk om helseøkonomien Debatten rundt prioriteringer i helsevesenet kommer stadig opp i media. Vi har en sittende regjering som i hele sin regjeringsperiode har hatt som mål å unngå privatisering av helsetjenester, og forsøke å forbedre det offentlige helsetilbudet. Av Kjetil Nord-Varhaug Leder Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund Men når man skal gjøre opp kontoene etter snart 7 år med rødgrønt flertall, er det mange som vil si at tilstanden til helse-norge har gått fra ille til verre i denne perioden. Uforsvarlig lang tid for utredning og behandling av kreftpasienter har skapt mye debatt det siste året. Uverdig behandling av brystkreftopererte som ikke får tilbud om rekonstruksjon av sine bryst er bare et av mange eksempler. Året var 2005 Det hele startet med at Kristin Halvorsen i 2005 innførte fordelsbeskatning av helseforsikringer og operasjoner og behandling betalt av arbeidsgiveren. Regjeringen mente at et slikt skattefritak skapte større forskjeller i Norge. Siden den gang har eksemplene på det motsatte vist seg til stadighet. For det var ikke kun aksjemeglere og siviløkonomer som fikk helseforsikring av arbeidsgiveren. Det var også snekkere, lagerarbeidere og fabrikkansatte for å velge noen. Mennesker med normal inntekt. På tross av skatteskjerpingen har antall forsikringspasienter økt dramatisk de siste årene. Og vi kan ikke tolke dette i annen retning at næringslivet opplever at regjeringen ikke har gjort det de lovet. Regjeringen har ikke sørget for kortere ventetid for pasienter som trenger operasjon, og de har ikke sørget for kortere ventetid for pasienter som trenger fysikalsk behandling hos fysioterapeut. At statlig eide bedrifter som DNB går ut og kjøper helseforsikring til sine ansatte oppleves spesielt. At styret i en bedrift hvor staten har en betydelig eierandel velger å forkaste det offentlige helsevesenet for så å kjøpe seg foran i køen for tusenvis av ansatte, er et alvorlig signal om at vi er på feil vei. Frykt for amerikanske tilstander Regjeringens frykt for amerikanske tilstander i det norske helsevesenet er nok en av hovedgrunnene til hvorfor man ønsker å dempe bruken av private helsetjenester. Men sannheten er at vi klarer ikke å løse de enorme oppgavene innen helsesektoren uten økt bruk av de private. I det private sitter det kompetanse og kapasitet som det offentlige kan og bør benytte seg av. Det er ledig kapasitet på private operasjonssaler, og det er ledig kapasitet i det private fysioterapimarkedet. Det hele faller tilbake på organiseringen av det offentlige/kommunale helsetilbudet. Skal vi se på hvordan finansieringen av fysioterapitjenesten er organisert, vil man raskt oppdage ulogiske og ufornuftige løsninger. Hvorfor er det slik at det er kommunene som er satt til å tilby et fullverdig helsetilbud, når det fortsatt er NAV som må betale regningen om dette ikke fungerer tilfredsstillende? Tenk som næringslivet Vi ser at det private næringslivet tenker annerledes. Når de ser at det offentlige helsevesenet ikke kan levere tilfredsstillende tilbud, kjøper de seg dette privat. Det er rett og slett dårlig økonomi å ha ansatte sykemeldt. En dag sykefravær koster en bedrift i snitt minst 2000 kr. Det er ikke mange dagene fravær som skal til før regningen løper løpsk. Om en operasjon koster kr., er det ikke mange sykefraværsdager spart som skal til før det virker økonomisk fornuftig å kjøpe denne tjenesten. I det offentlige synes man tydeligvis det er i orden at ventetiden på en opera- 10 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

11 Meniskskader hos unge, idrettsaktive pasienter Lateral menisk ruptur hos en 16 år gammel gutt Den samme ruptur reparert med innside-ut suturer Den samme ruptur utvidet og suturert med fibrin propp. Av Kjetil Nord-Varhaug Matthew R. Poulsen MD; Darren L. Johnson, MD Department of Orthopaedic Surgury, University of Kentucky, Lexington, KY Abstrakt: Meniskskader er vanlig blant unge fysisk aktive personer, spesielt de som er involvert i kontakt level 1 idretter som involverer hyppige rotasjoner, som for eksempel fotball og amerikansk fotball. Dette er en unik gruppe fordi de har et høyt fysisk aktivitetsnivå i ung alder, og det er viktig at det stilles en korrekt diagnose, og at passende behandling tilbys, fordi mediale og laterale menisk er essensielle for normal knefunksjon. I denne artikkelen tar vi for oss anatomien og funksjonen til menisken, epidemiologien til meniskskader og skademekanismer. Viktige tilleggsskader blir også diskutert. Når man skal sette en diagnose, er relevant pasient historie, klinisk undersøkelse og passende bildediagnostikk nødvendig. Ikke-operativ behandling er sjelden effektivt for å behandle meniskskader hos unge idrettsutøvere, derfor er operasjon av menisk rupturer ofte nødvendig. Vi diskuterer også partiell reseksjon (som kun burde benyttes når reparasjon ikke er mulig), og rehabiliteringsprotokoller etter at en reparasjon er utført. Alle disse faktorene i forbindelse med meniskskader er viktige for behandleren for å sette en diagnose og velge behandling av disse skadene som ofte er veldig komplekse. Redaksjonens kommentar: Medial menisk reseksjon førte til 100 % økning i stresset på leddbrusken, mens lateral reseksjon førte til % økning. Dette kan være med på å fremskynde slitasje av brusken og føre til tidlig artrose i leddet. Det er derfor essensielt at man forsøker alle fornuftige virkemidler for å beholde eller reparere den mediale og spesielt den laterale menisken. Kun for skader som er lokalisert i den mediale 1/3 som i hovedsak er avaskulær, kan man anbefale reseksjon som beste alternativ. Operativ behandling med suturering gir et mye lenger behandlings- og rehabiliteringsforløp sammenliknet med reseksjon, men hos unge aktive utøvere bør uansett dette være å anbefale, da en reseksjon skaper unødvendig økt risiko for slitasje i leddet da trykket på leddbrusken øker betraktelig. sjon er flere måneder. Tar man utgangspunkt i at ventetiden er 3 måneder, noe som er et forsiktig estimat, så vil dette ekstra sykefraværet koste samfunnet ca kr. Når operasjonen i dette eksempelet har en kostnad på kr., burde det være et lett regnestykke for alle å gjøre. Eksempelet kan også gjøres på fysioterapibehandling, hvor ventetiden også kan være flere måneder rundt omkring i landet. Det gir rett og slett ikke mening at det offentlige ikke forstår at det her er store penger å spare. Er det redselen for det private som overskygger den åpenbare fordelen med å kjøpe denne tjenesten? Redningen blir regjeringsskifte i 2013? Vi må sette vår lit til opposisjonen i denne saken. Vi må få til et system som sørger for å sammenkoble det offentlige og private helsetilbudet på en bedre måte. Vi må ikke være redde for at folk med penger velger å kjøpe seg foran i køen. For det er nettopp det de ikke gjør, de trer ut av køen og slipper andre til ved å betale selv i det private markedet. Videre er det viktig at det offentlige sørger for grunnstammen i det offentlige helsetilbudet, men en litt mer liberal holdning til offentlig kjøp av private tjenester kan være til stor fordel for samfunnet som helhet. Der hvor de offentlige tjenestene ikke strekker til, må det finnes ordninger som sørger for at pasientene blir tatt hånd om uten uverdige og økonomisk kostbare ventelister. Garantiordninger som slår inn når det offentlige ikke klarer å overholde tidsfristene, kan være en vei å gå. I Danmark har man et liknende system og dette har resultert i at de i praksis ikke har ventetid på utredning av for eksempel kreftpasienter. I Norge ser vi at ventetiden for mange bli uutholdelig lang. Vi har utallige eksempler på at rødgrønne politikere selv velger private aktører når det er deres egen helse det er snakk om. Hvorfor skal ikke dette være tilgjengelig også for resten av det norske folk? Det er god butikk å holde folk i arbeid. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

12 Ultralydutdanning på universitetsnivå PFF har det siste året jobbet tett med dr. Hussain ved CUS (Centre for Ultrasound Studies) og AECC (The Anglo-European College of Chiropractic). Dr. Hussain er ansvarlig for Englands mest anerkjente videreutdanning i ultralyd, og CUS arrangerer blant annet videreutdanning på universitetsnivå i samarbeid med universitetet i Bournemouth. Av Kjetil Nord-Varhaug Master i muskel og skjelett ultralyd På utdanningsprogrammet til CUS står blant annet en master i muskel og skjelett ultralyd. Dette er studier som kan gjennomføres i moduler, og hvor mye av arbeidet kan gjøres fra for eksempel Norge. Skolen har følgende program tilgjengelig som deltidsstudier Undervisningsteamet i England Undervisningsteamet i England består blant annet av medisinske eksperter som radiologer og reumatologer med mange års erfaring på området. I tillegg hjelper en rekke kvalifiserte veiledere til slik at man alltid har en veileder ved sin side i forbindelse med den praktiske undervisningen. Godkjenning av norsk utdanning Som et ledd i vårt samarbeid har CUS godkjent den norske ultralydutdanningen til PFF med studiepoeng. Det vil i praksis si at alle som velger å ta modulene i Norge (modul 1-3) kan gå videre med et modul 4 kurs i Norge og få sin kunnskap godkjent slik at man trer rett inn i utdanningen i England. Da kan man velge et av de 3 programmene nevnt ovenfor i denne artikkelen. Dette sparer deg som student for mye reising, og man senker terskelen for videreutdanning betraktelig. Det vil også bli mulig å gjennomføre mye av praksisen i Norge hos forhåndsgodkjente veiledere. CASE godkjenning CASE godkjenning betyr at utdanningen er godkjent av Consortium for the Accreditation of Sonographic Education (CASE). Dette sikrer deg som student den beste utdanningen. Du vil oppnå ferdigheter som gjør deg skikket til å benytte ultralyd som diagnostisk verktøy på en trygg og effektiv måte. En anerkjennelse av kvalitet At vi har fått til et slikt samarbeid og godkjenning er en anerkjennelse for hvilken kvalitet den norske utdanningen har oppnådd. Vi jobber stadig med å forbedre utdanningen og bruker mye ressurser på videreutdanning av underviserne. I tillegg er kursene godt dekket med veiledere, slik at du som student/kursdeltaker får maksimalt ut av ditt kurs. Innholdet i kurset er da også kvalitetssikret opp mot både utdanningen ved CUS men også mot internasjonale retningslinjer (European Society of MusculoSkeletal Radiology). Modul 1 i januar 2012 Første modul i den norske delen av utdanningen startet januar. For dere som ikke rakk å melde dere på modul 1, er det ikke noe problem å tre inn i utdanningen ved ledige plasser i modul 2, og heller ta modul 1 igjen ved neste anledning. Modul 2 kurset er satt til mai Se for mer informasjon om kursene og fullstendig kurskalender. PgCert (60 M credits) (postgraduate certification) Studietid deltid ca. 1 år PgDip (120 M credits) (postgraduate diploma) Studietid deltid ca. 2 år MSc (180 M credits) (master of science) Studietid deltid ca. 3-4 år 12 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

13 Lavere kostnader og færre besøk med direkte adgang til fysioterapeut En ny studie fra USA antyder at rollen til allmennpraktiserende leger som «portvakter» i mange tilfeller kan være unødvendig. I USA reguleres tilgangen til fysioterapitilbudet av GP (general practitioner) eller allmennpraktiserende leger som vi kaller dem i Norge. Av Kjetil Nord-Varhaug American Physical Therapy Association (APTA) uttaler at denne studien kan få signifikante ringvirkninger på det amerikanske helsesystemet. I studien ble konsultasjoner hos fysioterapeut over en 5 års periode gjennomgått. Pasienter som oppsøkte fysioterapeuten direkte uten henvisning (27%) hadde færre besøk og lavere totalkostnader sammenliknet med de som ble henvist fra en lege. Studien er viktig da behandlinger hos fysioterapeut i dag står for en betydelig helsekostnad I USA. Siden mange av forsikringsselskapene som sørger for helsetjenester til det amerikanske folket krever en henvisning til behandling, kan studien vise seg å være svært spennende. Om det stemmer at totalkostnadene synker om man unngår legene som portvakter, kan dette føre til endringer i hvordan det amerikanske systemet er organisert. Når pasienter velger å gå direkte til en fysioterapeut, betyr ikke det slutten på samarbeidet deres med allmennlegen, og det skaper heller ikke noe problem for kontinuiteten i behandlingen. Dette uttaler Thomas DiAngelis, som er president i American Physical Therapy Association (APTA ) sin private seksjon. Vi tror at resultatetene fra denne studien vil støtte vårt arbeid mot lovgiverne og legegruppene for å få etablert en praksis hvor man unngår unødige reguleringer, og hvor man bedrer tilgangen samt bygger modeller for behandling som både pasienten og samfunnet er best tjent med. Selv om studien fokuserte på direkte tilgang, handler det ikke om tilbyder, men om pasienten. Dette betyr bedre muligheter til å tilby nødvendig behandling til de som trenger det, når de trenger det, sier DiAngelis. I dag tillater 46 stater at man kan oppsøke fysioterapeut uten henvisning, men det foreligger da restriksjoner på behandlingene. Pendergast J, Kliethermes SA, Freburger JK, Duffy PA. A comparison of health care use for physician-referred and self-referred episodes of outpatient physical therapy. Health Services Research. Published ahead of print September 23, DOI: /j x American Physical Therapy Association Redaksjonens kommentar: Denne studien er svært spennende med tanke på ordningen med henvisning fra lege som grunnlag for å kunne oppsøke fysioterapeut. I Norge har denne rettigheten blitt utvidet til også manuellterapeuter og kiropraktorer. Det vil da si at leger, MT og kiropraktorer alle skal fungere som portvakter når det kommer til slike henvisninger. Men om pasientene selv ønsker henvisning til fysioterapi og føler de trenger dette, er det svært sjelden at de blir nektet dette. Det at man derfor må oppsøke først lege eller manuellteraperapeut for å komme til fysioterapi virker derfor som en uhensiktsmessig og fordyrende prosess. Men vi tror ikke tiden er moden for å ta en debatt om behovet for henvisning i kraft av våre ønsker om å frigjøre mer midler til fysioterapi. Myndighetene vil kanskje føle at de da mister all kontroll over bruken, selv om denne studien har bevist at man faktisk sparer samfunnet penger ved å liberalisere tjenesten noe. Det vi uansett kan og bør lese ut av denne studien er at et viktig poeng er å komme raskt til behandling når man har behov for dette. Å regulere tilgangen via flaskehalsprinsippet er i seg selv fordyrende, ved at totalkostnaden øker. Ved å komme raskere til behandling vil pasientene trenge færre behandlinger, kortere sykefravær og færre vil utvikle kroniske sykdommer som gjør at de faller ut av arbeid eller trenger dyre behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Avslutningsvis er det viktig å presisere at det å gi pasienten direkte tilgang til sin behandler ikke fører til overforbruk av tjenesten, noe som norske myndigheter blant annet bruker som begrunnelse for å regulere bruken av fysioterapi med et gitt antall hjemler. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

14 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Egenandeler og pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter i Oslo oppfølging: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har nå mottatt svar fra alle bydelene og Helse- og velferdsetaten til vårt brev av vedrørende egenandeler og pasientbetaling hos avtalefysioterapeutene. Svarene som er kommet inn viser ikke noe entydig bilde av praksis med pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter i Oslo. Det synes å være betydelige variasjoner mellom bydelene, og det er en del fysioterapeuter som ikke har besvart bydelens henvendelse. Det er tre sentrale problemstillinger knyttet til tolkningen av svarene som er gitt: 1. Det er forskjellige egenandeler for forskjellige refusjonstakster, og disse slås sammen i mange av svarene på en måte som gjør det lite oversiktlig om regelverket følges. 2. Flere fysioterapeuter rapporterer pasientbetaling for forbruksmateriell, samt trening og annen behandling som ikke gir trygderefusjon, uten at det er et klart skille mellom hva som er egenandel og hva som er betaling for annet. 3. Flere fysioterapeuter oppgir at de følger egenandelsatsene, men angir et beløp som ikke synes å være i overensstemmelse med de fastsatte egenandelene eller en sannsynlig kombinasjon av disse. Selv om datagrunnlaget er begrenset kan det fastslås at: 1. Flertallet av avtalefysioterapeutene i Oslo vurderes av bydelene/helse- og velferdsetaten til å ta egenandeler i tråd med regelverket. 2. Et vesentlig antall avtalefysioterapeuter tar betaling utover egenandel for materiell og annet som de mener ikke blir dekket av egenandelen. Det er for flere av disse beskrevet en praksis som ikke er i tråd med gjeldende regelverk. 3. Flere avtalefysioterapeuter gir i avtaletiden ulike typer behandling/ trening som ikke utløser trygderefusjon, og tar betalt ekstra for dette fra pasienten. 4. I enkelte praksiser arbeider avtalefysioterapeuter sammen med fysioterapeuter som ikke har avtale. Dette medfører ulik pasientbetaling avhengig av hvilken fysioterapeut man bruker. 5. Flere avtalefysioterapeuter har ikke besvart bydelens henvendelse. Byrådsavdelingen merker seg at det i rapporteringen brukes enkelte uttrykk slik som «tar ekstra for behandling ved førstekonsultasjon», «veiledende takster for egenandeler», «tar jeg en egenandel på kr. 200,-. Dvs et tillegg på kr. 10» og «ved bruk av tilleggskompetanse, tas kr. 100 i tillegg...», som på ulike måter kan tyde på at ikke alle fysioterapeuter ser på egenandel som en fastsatt sum som spesifikt knyttes til den enkelte honorartaksten. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ser det som alvorlig at enkelte fysioterapeuter ikke har besvart bydelens henvendelse. Det er et rimelig krav fra Oslo kommune til den enkelte fysioterapeuten som avtalepart, at vedkommende oppgir ved etterspørsel relevant informasjon om virksomheten. Vi vil i den sammenheng påpeke at det er meget enkelt for en fysioterapeut som følger regelverket å bekrefte dette overfor bydelen. Byrådsavdelingen ber bydelene om på ny å ta kontakt med de aktuelle fysioterapeutene og kreve at det snarest gis svar om rutiner for pasientbetaling i deres praksis. Dersom en avtalefysioterapeut likevel ikke vil svare på henvendelsen ber vi om at saken oversendes byrådsavdelingen. Når det gjelder den videre oppfølgingen, har Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester hatt møte med HELFO Oslo, blant annet for å avklare hva det er anledning for en avtalefysioterapeut å ta betalt for utover egenandel. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har følgende konklusjoner når det gjelder regulering av pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter: Pasientbetaling for behandling hos avtalefysioterapeut er begrenset til egenandelene som er fastsatt for de enkelte behandlingsaktiviteter. Det er ikke anledning til å runde av beløpet til en høyere sum. Det er ikke anledning å ta betalt for utgifter som er knyttet til vanlig drift av praksis. Dette gjelder eksempelvis timebestilling, administrativt arbeid, alminnelig forbruksmateriell og generell slitasje på utstyr m.v. All betaling utover egenandel skal knyttes spesifikt til det som det betales for, eksempelvis sportstape eller støttebandasje. Det er ikke anledning å fastsette en «gjennomsnittskostnad» som alle pasienter betaler. Pasienter skal tilbys en hensiktsmessig måte å betale på som ikke medfører gebyr. Dersom pasienten selv ønsker å betale på en annen måte, som medfører en utgift for fysioterapeuten, kan det tas kostnadsdekkende gebyr. Pasienter skal gis kvittering der det klart fremgår hvilke egenandeler som danner grunnlaget for betalingen. 14 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

15 Dersom fysioterapeuten innenfor regelverket tar betalt for forbruksmateriell, skal dette skilles klart fra egenandelen, og pasienten skal få egen kvittering der det fremgår hva det er betalt for. Innenfor avtaletiden skal fysioterapeuten gi fysikalsk behandling som omfattes av takstforskriften. Det er dermed ikke anledning til å ta betalt for andre typer behandling innenfor praksisens avtalte åpningstid. Fysioterapeutens aktivitet utenfor avtaletiden er i utgangspunktet kommunen uvedkommende. Dersom helt privat virksomhet foregår i samme praksislokaler som avtalevirksomheten, skal imidlertid pasientene uttrykkelig gjøres oppmerksom på at det ikke er del av den offentlige helsetjenesten. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil videre påpeke følgende med hensyn til samlokalisering av avtalefysioterapeutvirksomhet og annen relatert, men helt privat virksomhet: Avtalefysioterapeuter er en del av den offentlige helsetjenesten. Dersom en avtalepraksis er samlokalisert med helt privat fysioterapivirksomhet (det vil si andre fysioterapeuter uten avtale) skal det være et klart skille mellom virksomhetene. Hvordan dette gjøres organisatorisk og praktisk vil kunne variere. Det må imidlertid være helt klart for den enkelte pasienten om det er en privat eller en offentlig tjeneste som gir behandlingen. Pasienter med henvisning fra fastlege eller annen offentlig helsetjeneste skal tilbys behandling hos fysioterapeut med avtale. Dersom fysioterapeuten som blir oppsøkt ikke har kapasitet til å ta imot, skal pasienten få informasjon om andre fysioterapeuter som har avtale med kommunen. Dersom en avtalepraksis har tilknyttet egen treningssal eller lignende som brukes av personer som ønsker egentrening mot betaling, må virksomheten skilles fra fysioterapeutens behandlende virksomhet i avtalt åpningstid. Hvordan dette gjøres organisatorisk og praktisk vil kunne variere. Dersom en avtalefysioterapeut også har annen fysioterapivirksomhet, eksempelvis i en bedriftshelsetjeneste, eller overfor et idrettslag, må tidsrommet for arbeid i henhold til avtalen med kommunen være helt adskilt fra tidsrommet for arbeidet i den andre virksomheten. Byrådsavdelingen vil påpeke at den enkleste og beste måten å unngå sammenblanding av ulike virksomheter, er at fysioterapeutene organiserer seg slik at det kun er fysioterapeuter med avtale som arbeider i samme praksis. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil understreke at det er viktig at bydelene og Helse- og velferdsetaten følger opp pasientbetaling hos avtalefysioterapeutene. Pasienter må vite at fysioterapeuter med avtale med Oslo kommune bruker riktige egenandeler og ikke krever betaling som de ikke har anledning til. De fleste avtalefysioterapeuter holder seg til regelverket, og disse må vite at det føres tilstrekkelig kontroll slik at alle avtalefysioterapeuter gjør det samme. Med vennlig hilsen Bjørg Månum Andersson kommunaldirektør Åse Snåre Helsesjef Styrets kommentar: Vi har valgt å trykke brevet fra Oslo kommune i sin helhet slik at alle kan lese dette, også de som ikke har avtale med Oslo kommune. Oslo kommune og byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har med dette skrivet listet opp sin tolkning av regelverket slik det foreligger i dag. Slik PFF ser det, inneholder oppfølgingsbrevet både klare føringer men også en del anbefalinger som kommunen ikke har myndighet til å følge opp. Blant annet på punktet som omhandler samlokalisasjon kommer kommunen kun med et praktisk ønske og ikke en føring til tjenesten. Kommunen har et poeng at det kanskje hadde vært enklere og ryddigere å slå sammen alle avtaleterapeuter på en klinikk, men dette er kanskje ikke like gunstig faglig sett. Pasientgruppene til avtaleterapeuter og avtaleløse kan i mange tilfeller være relativt forskjellige, og om man hindrer disse i å jobbe på samme klinikk, så reduserer man evnen til effektiv kommunikasjon og erfaringsutveksling. Ved å be pasientene kontakte andre med avtale ved venteliste, kan man i verste fall sende pasienten ut på en «vill gåsejakt» da de fleste terapeuter med avtale har en form for venteliste i Oslo i dag. Det må fortsatt være mulig å informere om at det finnes et helprivat alternativ enten ved instituttet eller ved samarbeidende klinikk. Videre mener PFF-styret at det er viktig at instituttene oppfører seg ryddig og gir tilstrekkelig informasjon til pasientene slik at misforståelser unngås. Synlige plakater med informasjon om priser med og uten avtale er en god måte å informere pasientene om gjeldende regelverk. Vi anmoder også om at man unngår kreative løsninger for innkreving av honorar i tillegg til refusjon og egenandel, da dette vil kunne bidra til at omdømmet til privatpraktiserende fysioterapeuter skades. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

16 Vi inviterer til PFF-kongressen 2012 PFF-kongressen 2012 avholdes mars på Sundvolden Hotel rett utenfor Hønefoss med lette adkomstmuligheter uansett hvor i landet du kommer fra. Tema: Diagnostikk og behandling, nye metoder og forskning. Konsekvenser for vår behandling? Påmelding: Send en mail til sekretariatet: pff@fysioterapi.org innen 1. februar. Dere kan også ringe for å snakke direkte med Christin i sekretariatet. Sekretariatet står for bestilling av hotellrom til alle som skal overnatte, og all betaling går via sekretariatet. (Dere slipper da å gjøre opp med hotellet) Priser som inkluderer overnatting: Fre-søn i dobbeltrom inkl. full pensjon og kursavgift: kr ,- Inkluderer f.o.m. middag fredag t.o.m. lunch søndag. Lør-søn i dobbeltrom, inkl. kursavgift og følgende måltider: lunch og middag lørdag, frokost og lunch søndag: kr ,- PS! Tillegg kr. 200 pr. natt for enkeltrom Priser uten overnatting: Fredag inkl. lunsj: kr ,- Lørdag inkl. lunsj: kr ,- Søndag inkl. lunsj: kr ,- Studenter uansett dag, inkl. lunsj kr. 550,- For andre enn PFF-medlemmer, er det tilleggsavgift på kr. 500,- pr. dag. Vi ønsker dere alle velkommen! Hotellinformasjon: Transport m/tog fra Oslo eller andre steder: Transport m/buss fra Oslo el. andre steder: Transport m/buss fra Gardermoen: Fysioterapi i Privat Praksis Nr

17 Program PFF-kongressen 2012 Tema: Diagnostikk og behandling, nye metoder og forskning. Konsekvenser for vår behandling? mars, Sundvolden Hotel, 3531 KROKKLEIVA Se Fredag 9. mars Registrering utstillerne er på plass Radiolog Morten Stiris: Ulike bildediagnostiske metoder styrke og svakheter. MR, CT, UL, Rtg Pause med utstillerbesøk Overlege i ortopedi Erik Rosenlund: I hvilken grad er det samsvar mellom klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk og det man ser ved inngrep? (fokus på kne + skulder) Pause med utstillerbesøk Ortoped Tom Henry Sundøen: Labrum-skade i hofte klinisk undersøkelse og kirurgiske muligheter 1900 Middag Lørdag 10. mars Frokost Registrering dagens ankomne Lege Magnar Kleiven: Ikke bland doktor n borti helsa di Pause m/utstillerbesøk Professor Jan Helgerud: Forskningsbasert trening for pasienter hovedvekt på tilpasningen av deres forskning og treningsprinsipper til ulike pasientgrupper Pause med utstillerbesøk Jan Helgerud fortsetter Lunsj og utstillerbesøk Jan Helgerud fortsetter Pause med utstillerbesøk Årsmøte Paulo fra Elixia: 15 min oppvisning + zumba treningstime for alle (husk treningstøy!) 2000 Middag og fest Søndag 11. mars Frokost Fysioterapeut Fredrik Bekken: Opptrening etter idrettsskader Pause og siste mulighet for handel med utstillerne Kirurg Steinar Johansen: Menisktransplantasjon, hvordan foretas inngrepet + opptrening PFF leder Kjetil Nord-Varhaug: Takk for i år og utdeling av deltakerbevis 1300 Lunsj Med forbehold om endringer Fysioterapi i Privat Praksis Nr

18 PFF-kongressen 2012 PFF arrangerer årlig en kongress for sine medlemmer og andre fysioterapeuter. Målsetningen med kongressen er faglig oppdatering, årsmøte og sosialt samvær med kolleger fra det ganske land. PFF har stort fokus på å få tak i de beste og mest kompetente foredragsholderne innen det som er årets tema for kongressen. PFF-kongressen 2012 vil gå av stabelen mars. Hovedtemaet er: Diagnostikk og behandling, nye metoder og forskning Konsekvenser for vår behandling? Vi håper selvfølgelig at også du som fysioterapeut kommer til Sundvolden denne helgen i mars! Du trenger ikke å være PFF-medlem. Ta kontakt med sekretariatet på tlf: for spørsmål vedrørende kongressen Velkommen til en innholdsrik helg i godt selskap! 18 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

19 Presentasjon foredragsholdere 2012 Magnar Kleiven Magnar Kleiven er legen, med humoristiskfilosofiske tilbøyeligheter, som sluttet å være lege fordi han syntes det var mye mer morsomt å jobbe med helse. Han har bakgrunn som allmennpraktiker, bedriftsoverlege, akupunktør og bedriftsøkonom og har også praktisert som medisinsk fagsjef i NHO med spesielt fokus på sykefraværsarbeid og implementering av et mer inkluderende arbeidsliv. Kleiven har skrevet boken «Ikke bland doktor n borti helsa di» og, sammen med ektefelle Unni-Lisbeth, boken «En vandring i undring». Han driver sitt eget firma Vivilja (vi vil, ja!) med formål «å bidra til å øke menneskers livskvalitet gjennom å spre optimisme, begeistring og livsglede» og mener det er mye vitenskapelig dokumentasjon som støtter påstanden om at en god latter forlenger livet, i tillegg til at det er mye som faktisk tyder på at humor også forbedrer det. Kleiven er medlem i Nordisk selskap for medisinsk humor og understreker at bak ablegøyene ligger et meget seriøst budskap! For mer info, se Fysioterapeut Fredrik Bekken Han har tidligere vært aktiv roer med OL-sølv i 2000 og sammenlagtseier i verdenscupen i 1999 og i Han var på landslaget i 8 år og ga seg som roer etter 2000-sesongen. Studerte fysioterapi ved høyskolen i Oslo der han var ferdig i Driver i dag eget institutt i Drammen der han samarbeider tett med ortopediavdelingen ved Drammen Private Sykehus. Har siden 2006 vært tilknyttet helseteamet ved Olympiatoppen der han har reist mye med friidrett, padling og roing. Var med som fysioterapeut til Vancouver OL i 2010 der han hadde ansvar for skihopping. Jobber for tiden mest på instituttet i Drammen med hovedvekt på rehabilitering av knær og skuldre. Professor Jan Helgerud Jan Helgerud har mange publikasjoner i internasjonale forskningstidsskrifter om sitt arbeid. Han er rådgiver for flere idrettsutøvere i individuelle idretter i tillegg til toppfotball i Europa og terrengsykling. Hans spennende forskning og rådgivning sammen med Jan Hoff innen fotball og treningsopplegg for bl.a. Barcelona fotballklubb og Real Madrid har også vært positivt omtalt mye i avisene. Asbjørn Årøen Dr.med. Asbjørn Årøen er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Han er spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi, og overlege ved Ortopedisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus, nå ansatt ved Artroskopiseksjonen, Ortopedisk Senter Ullevål Universitetssykehus. Årøen har årevis med forskningsarbeid og mange publikasjoner bak seg. Hans forskningsaktivitet er nå primært rettet mot forekomst, skademekanismer og behandlingsalternativ for leddbruskskader. Hans foredrag under kongressen heter: Indikasjon for menisktransplantasjon (Meniskscaffold-autolog)- operasjonrehabilitering. Tom Henry Sundøen Ortoped Tom Henry Sundøen vil under sitt foredrag på kongressen ta for seg labrum-skade i hofte, og fokusere på både klinisk undersøkelse og kirurgiske muligheter. Sundøen er for tiden ansatt ved Volvat Medisinske senter. Han er spesialist i ortopedi, og utdannet i Tyskland, Sveits og Norge. Han har erfaring med traumatologi, protesekirurgi, håndkirurgi og skader relatert til idrett, og har også fordypning innen skopisk kirurgi i skuldre, albue, håndledd, hofte, kne og ankel. Spesialist i medisinsk radiologi Morten Stiris Medisinsk sjef ved Unilabs Bryn. Ansatt ved radiologisk avd, Aker Universitetssykehus Overlege fra 1987, seksjonsoverlege MR lab. fra Ansvarlig for radiologisk idrettsmedisin og muskelskjelett fra Holdt diverse kurs og foredrag om emnet. Fysioterapi i Privat Praksis Nr

20 Ryggpasienter råd om å være aktive eller trenger de mer? Ved å legge til et standardisert treningsprogram i tillegg til rask intervensjon med informasjon, opplevde ikke forskerne noen ytterligere bedring, sammenliknet med gruppen som kun fikk rask intervensjon med informasjon uten treningsprogram. Studien ble publisert av en gruppe norske forskere i 2010 i Scandinavian Journal of Public Health. Av Kjetil Nord-Varhaug Referanse: Adding a physical exercise programme to brief intervention for low back pain patients did not increase return to work Eli Molde Hagen 1, Kirsti Hokkanen Ødelien 1, Stein Atle Lie 2 og Hege R. Eriksen 3 1 Spine Clinic, Sykehuset Innlandet HF, Ottestad, Norway, 2 Unifob Health, Bergen, Norway, and 3 Research Centre for Health Promotion (HEMIL), University of Bergen, Norway Forskningsartikkelen til Eli Molde Hagen med kollegaer viser til forskning som tidligere har dokumentert at en rask intervensjon på en ryggklinikk er en effektiv måte å håndtere pasienter med lumbale ryggplager. De har tatt for seg 246 pasienter som var sykemeldt i 8-12 uker med uspesifikke ryggplager, og disse ble tilbudt rask intervensjon alene eller i kombinasjon med et standardisert treningsprogram. Målet til forskerne var å se om pasientene ville ha ytterligere hjelp ved å tilby dem et treningsopplegg i tillegg til blant annet råd om å være fysisk aktive. Rask intervensjon betyr en klinisk undersøkelse på ryggklinikk, betryggende informasjon og oppmuntring til å være så normalt fysisk aktive som mulig. Deres konklusjon: Ved å gi ryggpasientene et standardisert treningsprogram etter å ha gjennomført en rask intervensjon på en ryggklinikk, ga dette ikke tilleggseffekt i forhold til sykefravær eller «fear-avoidance tanker». Begge grupper kunne rapportere om mindre smerter, bedre fysisk funksjon, og en økt retur til jobb i løpet av oppfølgingsperioden. Behandlingen på en ryggklinikk inneholdt ikke arbeidsrettet rehabilitering rettet mot individuelle arbeidsrelaterte problemer, noe som kanskje kan forklare at de ikke opplevde noen endring i «fear-avoidance tanker» i forhold til sitt arbeid. Rask intervensjonsprogram på ryggklinikk: Alle pasientene i studien fikk en runde med et raskt intervensjonsprogram før de ble randomisert. Hovedmålsetningen med et slikt program er å redusere redsel for smerte igjennom informasjon, gi praktiske råd og betrygge, motivere og oppmuntre pasientene til å være fysisk aktive på tross av smertene. Hovedmålsetningen med treningsprogrammet den ene gruppen mottok etter intervensjonen, var å understøtte beskjedene som ble gitt på ryggklinikken, øke tilliten som pasienten har til egen rygg, og overkomme redsel for bevegelse og fysisk aktivitet. Diskusjon: Begge gruppene endte opp med å bli bedre i løpet av oppfølgingstiden, og mye av dette kan kanskje skyldes den naturlige historien til ryggsmerter, hvor de aller fleste blir bra uten noen som helst behandling. Forskerne har med rette trukket frem dette som et poeng i sin artikkel. Videre kan forskerne rapportere at begge gruppene etter 6 måneder hadde vært like aktive, både de som kun fikk generelle råd om trening samt de som fikk både generelle og utfyllende råd om trening. Forskerne har derfor diskutert at råd om generell trening og om å være aktive kanskje er nok for denne pasientgruppen. Forskerne trekker frem en svakhet ved studien som går på at ingen av gruppene mottok arbeidsrettede tiltak rettet mot deres egne arbeidsrelaterte problem. De diskuterer også om det kan forklare hvorfor man ikke så noen endring i «fear avoidance» i noen av gruppene. Fysisk aktivitet viktig En veldig viktig presisering som Eli Molde Hagen med kollegaer gjør i avslutningen på sin konklusjon er at de presisere er at denne studien IKKE beviser at fysisk aktivitet ikke er å anbefale ved lumbale ryggplager. Tvert imot oppfordres pasientene i begge gruppene til å være så aktive som mulig på tross av smertene i forbindelse med rask intervensjon på ryggklinikk. Hva med spesifikk trening tilpasset pasientens plager? Et tema som ikke blir belyst i denne artikkelen er hva vi kanskje kunne forvente om pasientene hadde mottatt spesielle råd om trening og et tilpasset program basert på deres aktuelle smerte og funksjonstap. Studien som presenteres her har kun tatt for seg generelle råd om trening, og på den måten kan man si at det er svært lite som skiller de to gruppene. Man kan tenke seg at råd om trening vil være nok, siden det vil føre til at pasienten raskt gjenopptar sitt normale treningsnivå, og behovet for råd om hvilke øvelser er uten betydning. Men for de pasientene som ikke normalt sett er aktive, og har liten kunnskap om trening, kan et slikt standardisert program hjelpe dem til å bli litt mer systematiske i sin aktivitet. Mens de pasientene i denne studien som er fysisk aktive fra før vil ikke ha spesiell nytte av et tilleggsprogram. Videre er det nok mange kollegaer med forskjellig bakgrunn som med rette vil hevde at de har mer å tilby denne pasientgruppen enn kun råd om trening. Vi kan tenke oss at noen pasienter også kunne ha nytte av spesielle råd og tilpasset trening, da deres smerter og tap 20 Fysioterapi i Privat Praksis Nr

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø Kurstittel: Basic 1b (lumbar spine and general principles) Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. Kursbeskrivelse:

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av thoracal columna, siste del av legg, ankel og fot. Samt intro til kne Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av thoracal columna, siste del av legg, ankel og fot. Samt intro til kne Bodø Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av thoracal columna, siste del av legg, ankel og fot. Samt intro til kne Bodø Kurstittel: Basic 3a (The thoracic spine and the last part

Detaljer

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014

Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av korsrygg. Bodø Kurstittel: Basic 1b lumbar spine and general principles) Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. Kursbeskrivelse:

Detaljer

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel...

... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... Oslo kommune v/ Bydel... MAL FOR AVTALE OM DRIFTSTILSKUDD MV. FOR PRIVAT FYSIOTERAPIPRAKSIS I BYDELENE mellom... personnummer... (fysioterapeuten) adresse... og Oslo kommune v/ Bydel... 1. Bakgrunn Avtalen inngås under henvisning

Detaljer

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø

Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av albue & hånd. Bodø Kurstittel: Basic 2a (Elbow & Hand) Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. Kursbeskrivelse: Generelle prinsipp

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter.

Kurset er rettet mot leger & fysioterapeuter. 1 Invitasjon til grunnkurs i grunnleggende diagnostikk og behandling av nakke, legg/ ankel & fot problematikk. Bodø Kurstittel: Basic 2b (The cervical spine and the first part of leg ankle and foot) Kurset

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013

INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 N o r s k D y s t o n i f o r e n i n g www.dystoni.no INVITASJON TIL ÅRSMØTE OG 20-ÅRS JUBILEUM 2013 LØRDAG 09. OG SØNDAG 10. MARS PÅ THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM VI HAR DEN GLEDE Å INVITERE DEG MED LEDSAGER

Detaljer

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd

Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig

Detaljer

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere?

Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? Hva er din største utfordring når det handler om å selge og å rekruttere? 3 vanlige feil de fleste gjør som dreper veksten i vår bedrift: 1. Vi gjør det om oss. Selvfølgelig ønsker du å dele det du selv

Detaljer

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling.

Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. Bruk av ultralyd som veiledning ved trykkbølgebehandling. av Kjetil Nord-Varhaug Kjetil Nord-Varhaug Fysioterapeut Daglig leder Diagnostisk ultralyd av muskel-og skjelettlidelser Klinisk Ortopedisk Fysioterapi

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen

Lære for livet. Foto: Ø. Hvalsengen. Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Lære for livet Foto: Ø. Hvalsengen Foreldrekurs 2007 fredag 19. søndag 21. oktober 2007 Quality Airport Hotell Gardermoen Fredag 19.10.07 14.30 Åpning ved leder i Assistanse Eli Vogt Godager. 15.00 Valg

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid

Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid PROGRAM Klinisk emnekurs i skulder og kne Målrettet undersøkelse som sikrer rett pasient rett nivå av hjelp til rett tid Gjør kloke valg! Legeforeningen har lansert en norsk versjon av Choosing Wisely-kampanjen

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Direkte adgang til fysioterapi - 16/6641- KTA/KrG

Direkte adgang til fysioterapi - 16/6641- KTA/KrG LEDER Apexklinikken Terapisenter Fyrstikkallèen 3b, 0661 Oslo Tlf.: 918 00 916 E-mail: leder@fysioterapi.org Vår ref.: 002-16-Direkte adgang Dato: 08/12.2016 HOD Direkte adgang til fysioterapi - 16/6641-

Detaljer

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet

Detaljer

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no PasientLink Bakgrunn for prosjektet Metodevalg Presentasjon

Detaljer

Del 1 Motivasjon og Mål

Del 1 Motivasjon og Mål Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder.

Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder. Budsjett 2010 og Økonomiplan 2010-2013: Bydelsstyrets uttalelser til tjenesteområder knyttet til Komité for helse og sosials ansvarsområder. Fana bydelsstyre behandlet saken i møtet 131009 sak 98-09 og

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte Til voksne og ungdom med CP foreldre Januar 2017 CP foreningen i Buskerud inviterer til ny LIKEMANNSAMLING VÅREN 2017 for ungdom og voksne med CP og andre interesserte på Sundvolden hotell helgen 17.-19.

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer