Eksperimentklubb. Klima og fornybar energi. Veiledningsshefte for guider. Utgave 5.1. Vitensenteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksperimentklubb. Klima og fornybar energi. Veiledningsshefte for guider. Utgave 5.1. Vitensenteret"

Transkript

1 Eksperimentklubb Klima og fornybar energi Utgave 5.1 Veiledningsshefte for guider Martin Kulhawczuk (Vitensenteret) Nils Kr. Rossing (Vitensenteret) Vitensenteret Trondheim

2 Midtnordisk Vitensenteret 2009 Eksperimentklubb Klima og fornybar energi, Veiledningshefte for guider ISBN Henvendelser om dette heftet kan rettes til: Vitensenteret Postboks Trondheim Tlf: Ideer og utprøving av modeller: Martin Kulhawczuk Omslag og layout: Nils Kr. Rossing Trykk: NTNU-trykk NTNU Utgave En takk til Statskraft-fondet som har støttet utvikling og gjennomføring av Eksperimentklubb Elektro

3 EKSPERIMENTKLUBB KLIMA OG FORNYBAR ENERGI, Veiledningshefte for guider - 3 -

4 - 4 -

5 Innhold 1 Forord/Innledning Program med huske- og utstyrslister Klima Drivhuseffekten CO 2 og drivhuseffekten Lyst og mørkt papir Eksperimenter med gasser og CO Pusten gjør vannet surt Å blåse opp ballong med CO Lag en filmboksrakett Brannslukking med CO Ånden i trappa Hvilket lys slukker først? Eksperimenter med lufttrykk Fontene i kolbe Fontene med lys Global oppvarming og isen Smelting av is på land og i vann Vær og værmåling Værobservasjon Nedbørmåler Barometeret - måling av lufttrykk Litt barometerhistorie Lag ditt eget barometer (anerometer) Termometeret - måling av temperatur Litt termometerhistorie Lag et termometer Lag selv prosjekter Vindmølle - omdan energi fra vind til heisebevegelse

6 5.1.1 Bygg en vindmølle Lag en liten vindgenerator Lag en stor vindgenerator Lag en luftdrevet bil Besøk i vindtunnelen ved NTNU Solceller Norge en solcellegigant Litt solcellefysikk Elektriske egenskaper Aktiviteter med solceller Serie- og parallellkoblingav solceller, måling av strøm og spenning Bygg en solcellebil (denne aktiviteten ble ikke brukt denne gangen) Alternative solcellebyggesett Referanser Litteratur Nettreferanser...81 Appendix AKopiorginaler...82 A.1 Propellprofiler

7 1 Forord/Innledning Heftet er et hjelpemiddel for guider som skal gjennomføre Eksperimentklubben Klima og fornybar energi - vinter, sommer og høst Heftet gir faglig bakgrunn for eksperimentklubben, forslag til aktiviteter og alle aktivitetsarkene som deltagerne får utdelt. Videre gir det tidvis råd til gjennomføring av aktivitene. Martin Kulhawczuk har utviklet og testet flere av modellene. Spesielt knyttet til vind og ismodellen. Vindmøllemodellen er gjenfortalt og supplert med tegninger fra nettstedet: samt testet ut og forbedret av Martin Kulhawczuk. Han har også satt opp programmet og testet ut de fleste oppgavene med innspill og justeringer under veis. Stoffet knyttet til termometer og barometer er hentet fra Jose Pino's hjemmeside Solcelledelen er hentet fra Grunnleggende elektronikk og sensorteknikk av Nils Kr. Rossing. En spesiell takk til Statskraft-fondet som har støttet utviklingen og gjennomføringen av klubben med betydelige midler. Juni 2009 Martin Kulhawczuk Nils Kr. Rossing - 7 -

8 - 8 -

9 2 Program med huske- og utstyrslister Mandag: Bli kjent dag 0830: Oppmøte, utdeling av navneskilt og T-skjorter. Samles på seddelloftet når alle har kommet. Info om uken, presentasjon av gruppeledere, bli kjent med gruppene. DEL UT MAPPE. UTSTYR: Vindmølle (30 min) A4 papir rundpinne A3 ark som underlag Limstifter Hullmaskin Gjengestag Skruer og muttere Mopedslange Krympestrømpe Vektøy (saks, skiftnøkkel) UTSTYR: Termometer 24 stk filmboks 24 stk sugerør 24 stk ledning rød konditorfarge vannflasker limpistoler 24 stk grillpinner linjal pen og tusj 160 g papir GUIDE Rød gruppe: 0930: SEDDELLOFTET - TERMOMETER Fontenen DEMO : LUNSJ - SEDDELLOFTET - 9 -

10 : GEOLOGIROMMET RØDGRUPPE Vindturbin Papirrulling : Orbitronkjøring RØD GRUPPE 1230: Dagen avsluttes med en liten oppsummering på loftet GUIDE Gul gruppe: 0930: SEDDELLOFTET - TERMOMETER: FONTENEN - DEMO : LUNSJ - SEDDELLOFTET 1130: Orbitronkjøring GUL GRUPPE 1200: GEOLOGIROMMET GUL GRUPPE Bygg VINDTURBIN Papirrulling. 1230: Dagen avsluttes med en liten oppsummering på loftet GUIDE Grønn gruppe: 0930: Orbitronkjøring GRØNN GRUPPE 1000: GEOLOGIROMMET GRØNN GRUPPE Bygg VINDTURBIN Papirrulling : LUNSJ - SEDDELLOFTET 1100: SEDDELLOFTET - TERMOMETER Fontenen DEMO 1230: Dagen avsluttes med en liten oppsummering på loftet GUIDE Blå gruppe: 0930: GEOLOGIROMMET BLÅ GRUPPE Bygg VINDTURBIN Papirrulling. 1000: Orbitronkjøring BLÅ GRUPPE : LUNSJ - SEDDELLOFTET 1100: SEDDELLOFTET - TERMOMETER Fontenen DEMO 1230: Dagen avsluttes med en liten oppsummering på loftet

11 TIRSDAG: Drivhuseffekt UTSTYR: Vindturbin fortsettelse (60 min) (se utstyrsliste mandag) UTSTYR: Barometer 24 stk Rømmebeger 24 stk ballonger superlim 24 stk. Grillpinner UTSTYR: Drivhuseffekten 8 stk. krukker 8 stk digital temp. måler 8 stk. sort papir 8 stk. hvitt papir 2 stk vanlig termometer 4. stk 500 Watt arbeidslamper UTSTYR: Kjøkkenkjemi 2 skåler pr. bord Eddik Natron Mugge med vann Strearinlys PlexiRØR Fruktsalt Rundkolbe med lang hals. 2 kolber pr. bord Ballonger 0830: Oppmøte og utdeling av navneskilt 0845: SAMLING PÅ SEDDELLOFTET. Smelte is i hav (Nordpolen) og på land (Grønland) GUIDE: Rød gruppe og GUIDE: Grønn gruppe: : SEDDELLOFTET

12 Bygg BAROMETER : Frilek : SEDDELLOFTET - DRIVHUSEFFEKTEN. Eksperimenter med drivhusgassen CO 2 Slukke lys med CO 2 (3 stk. gjør det sammen). Eddik, vann og natron. Slukke Te-lys med CO 2 via rør. Fruktsalt og vann. Blåse opp ballong med CO 2 (3 stk gjør det sammen). Eddik, vann og natron : LUNSJ : GEOLOGIROMMET Bygg VINDTURBIN Papirrulling GUIDE: Gul gruppe: GUIDE Blå gruppe: : SEDDELLOFTET Bygg BAROMETER : Frilek : GEOLOGIROMMET Bygg VINDTURBIN Papirrulling : LUNSJ : SEDDELLOFTET - DRIVHUSEFFEKTEN. Eksperimenter med drivhusgassen CO 2 Som for rød og grønn gruppe (se over) ONSDAG: Ekskursjon Del opp i 2 grupper. Grønn og Blå gruppe går sammen og Rød og Gul gruppe går sammen. UTSTYR: for plastpropeller Små propeller i plast Motor, passende for solcelledrift

13 2 lab.ledninger m/krokodilleklemmer Multimeter UTSTYR: for egenproduserte propeller Propellmal (se vedlegg A.1) Store binderser Skruer med muttere og skiver Tannpirkere Store korker Plastoverganger mellom kork og motor Motorer passende for solcelledrift 2 lab. ledninger m/krokodilleklemmer Multimeter 0830: Oppmøte og utdeling av navneskilt 0845: Samling på seddelloftet. Diskutere ISSMELTINGEN 0850: Vi lager propeller. Klippe ut og måle spenninga med voltmeter Hvem klarer å lage mest spenning ved å blåse. Får 3 forsøk. 1000: SEDDELLOFTET ALLE Bygg VINDTURBIN Papirrulling/BYGGING 1030: Vi går til VINDTUNNELEN på NTNU. 1100: VINDTUNNELEN. 1140: LUNSJ. 1200: Vi går tilbake til vitensenteret. TORSDAG: Vind og Sol UTSTYR: Ballongbil (60 min) Ballonger Plasthjul/plasttopper Blomsterpinner Sugerør Kartong

14 Plastrør Verktøy Saks, limpistol UTSTYR: Solceller (60 min) Solceller Ledninger Motor Propeller Multimeter UTSTYR: Vindturbin fortsettelse (60 min) (se utstyrsliste mandag) 0830: Oppmøte og utdeling av navneskilt 0845: Samling på seddelloftet. GUIDE: Grønn gruppe GUIDE: Gul gruppe: : SEDDELLOFTET - BALLONGBIL : Frilek : GEOLOGIROMMET - SOLCELLER : LUNSJ : SEDDELLOFTET - VINDTURBIN GUIDE: Rød gruppe: GUIDE: Blå gruppe: : GEOLOGIROMMET - SOLCELLER : Frilek : SEDDELLOFTET - BALLONGBIL : LUNSJ : SEDDELLOFTET Eksperimentklubb Klima og fornybar energi

15 FREDAG: Vindturbin og Besøksdag. Denne dagen møter alle litt senere slik at foreldre og søsken kan delta på slutten av dagen. UTSTYR: Vindturbin fortsettelse (55 min) (se utstyrsliste mandag) 1230: Oppmøte og utdeling av navneskilt, LUNSJ på SEDDELLOFTET GUIDE: Gul gruppe: SEDDELLOFTET GUIDE: Blå gruppe: SEDDELLOFTET GUIDE: Rød gruppe: OPPFINNERVERKSTEDET GUIDE: Grønn gruppe: OPPFINNERVERKSTEDET : Bygging av Vindturbin : FRILEK : Bygging av VINDTURBIN og testing : Rigge opp seddelloftet. 1600: Deltakerne tar imot familie og er guide for dem, viser familien loftet og alt de har laget i løpet av uka. 1700: Diplom og årskort utdeling. 1800: Vitensenteret stenger dørene

16 - 16 -

17 3 Klima 3.1 Drivhuseffekten CO 2 og drivhuseffekten En del av sollyset (strålingen) som treffer atmosfæren blir reflektert ut i verdensrommet, men mesteparten treffer jorda. Der vil mesteparten bli til varme som igjen stråles ut. Mens lufta er omtrent gjennomsiktig for sollyset vil den være langt mindre gjennomsiktig for varmestråling. Lys er korte elektromagnetiske bølger, mens varme er lengre elektromagnetiske bølger. Kortbølget lys Langbølget varme Luft består av ca. 21 % oksygen, 78 % Nitrogen og ca. 1 % andre gasser. Blant de 1 % andre gassene finner vi blant annet CO 2, vanndamp, metan (fra forråtnelse), noen edelgasser og små mengder andre gasser. Det er spesielt CO 2 og metan som stopper varmestrålingen på vei ut, men også vanndamp bidrar. Disse gassene kalles derfor drivhusgasser, fordi de virker på samme måte som glasstaket i et drivhus, hvor glasset er omtrent gjennomsiktig for lys, men stenger for varmestråling som oppstår når lyset treffer plantene i drivhuset. Lyset kommer inn, men glasset i drivhuset sperrer for den langbølgete varmestrålingen fra innsiden av drivhuset, dermed stiger temperaturen i drivhuset. Dette er ønskelig i et drivhus, men blir det for varmt, må gartneren åpne vinduene

18 Drivhuseffekten er derfor svært viktig for at jorda ikke skal bli for kald. Hadde vi ikke hatt CO 2 i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jorda ha vært ca. 15 lavere enn den er i dag. Blir det derimot for mye CO 2 stiger temeperaturen. Mye tyder derfor på at våre utslipp av CO 2 gir økt gjennomsnittstemperatur på jorda. Vi vet at en svart gjenstand vil oppta betydelig mer stråling enn en hvit gjenstand. Dette merker vi spesielt godt på lyse og mørke biler. I det neste eksperimentet skal vi se hvordan energien i lyset blir omdannet til varme når det treffer en gjenstand Lyst og mørkt papir Utstyr: To store glass eller plastflasker med lokk To termometere (elektronisk eller glass) En kraftig lyskilde (500 W, f.eks. en byggsol) Et stykke svart og et stykk hvitt papir Slik gjør du: 1. Klipp til et svart og et hvitt papir slik at det dekker halvparten av glasset eller flaska. 2. Sett det hvite papiret inn i det ene glasset og det svarte i det andre. 3. Sett glassene inntil hverandre 4. Stikk termometrene ned gjennom et hull i lokket til de to glassene. 5. Sett lyskilden 50 cm foran glassene. Påse at de to glassene står like langt fra lyskilden. Slå på lyset og se hvordan temperaturen stiger i de to glassene

19 Bildet under viser måleoppsettet Svart papir Hvitt papir Foto: Vitensenteret Målingene vist på figuren over er gjort etter at apparturen har stått i lyset fra en byggsol i 1,5 timer. Vi registrerte at under mesteparten av eksperimentet varierte temperaturforskjellen i de to glassene mellom 19 og 20 C. Det mørke papiret tar opp mesteparten av lysstrålingen som omgjøres til varme. Varmen stråler ut av papiret, men stoppes når det kommer til glasset. Det hvite papiret reflekterer det meste av strålingen som lys. Det merker vi når vi ser på det lyse papiret. Den reflekterte lysstrålingen fra det hvite papiret stoppes ikke av glassveggen og slipper dermed ut av glassbeholderen. Dermed stenges varmestrålingen inne i glasset med det mørke papiret slik at det varmes opp, mens mesteparten av lysstrålene i glasset med det hvite papiret slipper ut gjennom glassveggen og bidrar ikke så mye til oppvarmingen. Vi kan konkludere med følgende: Det mørke papiret blir varmere enn det hvite Glassene holder på varmen slik at den ikke lekker ut

20 3.2 Eksperimenter med gasser og CO 2 Eksperimentklubb Klima og fornybar energi Pusten gjør vannet surt Utstyr: Glassbolle Sugerør Kjemikalier: Vann BTB - indikator Slik gjør du: 1. Fyll bollen med vann fra springen 2. Drypp noen dråpet BTB i vannet 3. Bruk sugerørene til å blås luft ned i vannet 4. Hva skjer med fargen på vannet? Foto: Vitensenteret Forklaring: BTB (Bromtymolblått) er en indikator som skifter farge avhengig av hvor surt eller basisk vannet er. BTB er gul i sure løsninger og blå i basiske løsninger. I ren form er BTB orange. Blandes den i vann fra springen er den blå, mens den blir gul etter at luft er blåst gjennom vannet. Det betyr at vannet blir surt når vi blåser. Lufta vi puster ut inneholder CO 2 som reagerer med vannet og danner karbonsyre eller kullsyre (H 2 CO 3 ). Som navnet sier er denne sur. Karbonsyra er ikke spesielt stabil og omdannes raskt til bicarbonat (HCO - 3 ) og karbonat (CO 2-3 ) ved gi slipp på hydrogenet Å blåse opp ballong med CO 2 Utstyr: Ballong Skje Liten flaske med smal hals Trakt Ballong Eddik Natron

21 Kjemikalier: Natron (Na 2 CO 3 ) Eddik (CH 3 COOH) (husholdningseddik 5 %) Slik gjør du: 1. Fyll flasken omtrent kvartfull med eddik. Hvis eddiken (CH 3 COOH) er varm, vil reaksjonen gå raskere. 2. Bruk trakten for å fylle natron (Na 2 CO 3 ) i ballongen. 3. La ballongen henge ned, og trekk åpningen over flaskehalsen. Når den sitter godt fast, løfter du ballongen raskt slik at natronet faller ned i flasken. Rist litt på ballongen slik at alt natronet faller ned i bunnen av flaska. Eddik 4. Hva skjer når natronet (Na 2 CO 3 ) og eddiken (CH 3 COOH) blandes? Hva skjer med ballongen og hvorfor blir det slik? Forklaring: Natron er en base (kjemisk navn er natriumkarbonat (Na 2 CO 3 )) og eddik er en syre. Når disse to stoffene blandes, vil de reagere slik syrer og baser alltid gjør, det vil si de vil nøytralisere hverandre. I tillegg vil disse to stoffene lage en gass som kalles karbondi

22 oksid (CO 2 ) 1. Plantene trenger den for å overleve. Løst i vann kalles gassen for carbonsyre eller kullsyre, siden den gjør vannet surt. Det gamle navnet på karbon er kullstoff (C), fordi kull hovedsakelig består av karbon. Foto: Vitensenteret Ballongen blåses opp fordi gassen tar mye større plass enn det faste stoffet (natron (Na 2 CO 3 )) og væsken (eddiken) til sammen. Enhver gass tar mye mer plass enn det samme stoffet tar i flytende eller fast form. Hvis det er mye gass i en beholder, vil molekylene stadig støte mot veggene i beholderen. Det kan du merke når du pumper luft i sykkeldekket (luft er en blanding av mange gasser). Jo mer luft du fyller i dekket, jo hardere blir det. Det er fordi gassen dytter på innsiden av slangen. Jo mer gass, jo flere atomer er det som dytter. Gassmolekyler beveger seg lett i forhold til hverandre, de henger ikke sammen. Derfor har ikke gass noen bestemt form, ikke engang noe bestemt volum. De bruker den plassen de har, og fyller hele beholderen uansett hvor stor den er. Væsker har et bestemt volum. Den eneste felles egenskapen som både fast stoff, væske og gass har, er at de har en bestemt masse som ikke forandrer seg. Hvis du har ett kilogram vann er det alltid ett kilogram, uansett om det er i fast, flytende eller gassform. 1. Ligningen kan vi skrive slik: 2 CH 3 COOH + Na 2 CO 3 -> 2 NaCH 3 COO + CO 2 + H 2 O

23 Det finnes tre aggregattilstander. Det er fast stoff, væske og gass. Alle stoffer kan være i en av de tre tilstandene, avhengig av hvor varmt stoffet er. Hvis en smelter is, og siden varmer opp vannet til det koker, er det akkurat de samme vannmolekylene i det faste stoffet, i væsken som i gassen. Vannet har bare forandret aggregattilstand. Fast (is) Gass (damp) Væske(vann) Når et fast stoff blir til en væske, kalles det smelting. Når en væske blir til en gass, kalles det fordamping. Når en gass blir til en væske kalles det kondensering. Når en væske blir til et fast stoff kalles det frysing eller størkning. I enkelte tilfeller kan faste stoffer bli til gass uten først å bli til en væske. Det kalles sublimering. Vann har denne egenskapen. Dersom du en vinterdag henger ut vått tøy på snora, vil du oppleve at tøyet fryser, men at det likevel blir tørt etter en tid. Isen har sublimert Lag en filmboksrakett MARABO BAKEPULVER Vann Utstyr: Filmboks (hos filmforretning) Teskje Kjemikalier: Vann(H 2 O) Bakepulver (NaHCO 3 ), Natron (Na 2 CO 3 ) eller C-vitamin brusetablett. Slik gjør du: Finn først en egnet plass å gjøre eksperimentet, siden det kan bli ganske sølete. Eksperimentet egner seg godt utendørs. 1. Hell litt vann (H 2 O) i filmboksen

24 2. Tilsett 1/2 teskje bakepulver (NaHCO 3 ) (ev. natron eller en kvart C-vitamin tablett) oppi vannet.. MARABO 2) 3) 4) Vann BAKEPULVER 3. Sett lokket på filmboksen, og snu den med lokket ned. 4. Gå noen skritt bort fra boksen mens du venter på hva som skal skje 5. Kan du forklare det som nå skjer med filmboksen? Du kan gjøre forsøket mer magisk ved at du legger en tapebit på innsida av lokket slik at det blir et lite hulrom der du kan legge litt bakepulver, natron eller en kvart C-vitamin tablett. Så har du litt vann i bunnen av filmboksen og setter på lokket. Snu boksen opp ned når du vil at raketten skal gå av. Forskerspiren: 1 Avfyringshastighet som funksjon av vanntemperatur Det viser seg at tiden fra en blander vannet og C-vitamintabletten til eksplosjonen skjer, varierer med temperaturen. Undersøk sammenhengen mellom tidspunktet lokket ble satt på til den går i lufta og temperaturen på vannet som ble tilsatt. Det er viktig at en holder de øvrige variablene konstant (mengde C-vitamin og vann). Forklaring: Bakepulver er i sin renseste form, natriumbikarbonat (NaHCO 3 ), men som oftest er den også tilsatt et syrningsmiddel, vanligvis vinsyre eller et fosfatsalt (natrium pyrofosfat). Vannet (H 2 O) reagerer med syra i bakepulveret, slik at bakepulveret frigjør gassen karbondioksid (CO 2 ) 2. En gass tar alltid større plass 3 enn væsker og fast stoff. Det blir ganske mye gass inni boksen, som til slutt blir helt sprekkeferdig, slik at lokket løsner. Siden boksen settes med lokket mot bordet, blir filmboksen som en rakett. Den skyver alt innholdet sitt nedover, og boksen får fart oppover. Samme reaksjon får en der

25 som en blander eddik og natron i boksen, men i tillegg til sølet får man en stram lukt av eddik. Alle bakevarer som heves, er avhengige bobler av karbondioksid for å gjøre jobben. Du kan lage slike bobler enten ved å bruke gjær, bakepulver (NaHCO 3 ) eller andre CO 2 - holdige salter som natron (Na 2 CO 3 ) eller hjortetakksalt ((NH 4 ) 2 CO 3 ). Gjær er en encellet sopp som omdanner sukker (C 12 H 22 O 11 ) til blant annet karbondioksidgass. Dette gjør at deigen og bakverket (gjærdeig) blir lett og luftig, og lettere å spise og fordøye. Prosessen tar litt tid. Det er derfor viktig å la deigen stå og godgjøre seg, slik at gassen får tid til å dannes. Vi sier at bakverket står til gjæring. Riktig temperatur er også viktig. Er temperaturen for lav vil en ikke få gjæring, og blir det for varmt dør gjærsoppen. La oss se litt nærmere på den kjemiske reaksjonen 4. Vi tar utgangspunkt i bakepulver, som inneholder natriumbikarbonat - NaHCO 3 og små mengder av surt natriumpyrofosfat. Den sure delen av bakepulveret øker antallet frie vannioner (H + ). Dessuten spaltes natriumbikarbonatet i Na + og bikarbonat HCO 3. Bikarbonatet binder seg så til de frie H + -ionene og danner karbonsyre H 2 CO 3. Karbonsyren er relativt ustabil og har en tendens til å spaltes til vann H 2 O og karbondioksid CO 2 som bobler opp. H + + HCO 3 H 2 CO 3 (aq) (3.1) H 2 CO 3 (aq) H 2 O + CO 2 (3.2) Dersom vi ønsker å øke reaksjonshastigheten så kan vi tilsette litt ekstra syre som gjør at antallet frie H + -ioner øker dramatisk. Til dette kan en enten bruke eddiksyre eller sitronsyre. I tillegg dannes natron Na 2 CO 3. Hele reaksjonen kan da uttrykkes som: 2 NaHCO 3 -> Na 2 CO 3 + H 2 O + CO 2 (3.3) 2. Denne reaksjonen kan skrives slik: 2 NaHCO 3 + HX -> NaX + H 2 O + CO 2 Hvor X avhenger av hvilken syre som er tilsatt bakepulveret. 3. Under forutsetning av samme trykk. 4. Se også

26 3.2.4 Brannslukking med CO 2 Det hender at ting tar fyr når de ikke skal. Da er det kjekt å kunne noen måter å slukke ilden på. Utstyr: Tre telys Tre lys med forskjellig lengde Fyrstikker Tomt glass Glass med vann Dyp skål Liten brusflaske En vask En glassbolle Kjemikalier: Natron Vann Zalo Eddik Natron (Na 2 CO 3 ) eller bakepulver (NaHCO 3 ) (natron er best) Eddik (CH 3 COOH) Zalo eller andre lettskummende vaskemiddel Slik gjør du: 1. Tenn ett av telysene. Hva er den enkleste måten å slukke lyset på? Natron 2. Sett et glass over det tente telyset. Hva tror du vil hende? Hvorfor det? 3. Ta lyset ut av glasset og tenn det på nytt. Kan du komme på en annen enkel måte å slukke det på? 4. Hell vann på lyset eller sprut på det med en fin dusj fra en spruteflaske. Er det en effektiv måte å slukke lyset på?

27 5. Tenn det andre lyset og sett det på bunnen av den dype skåla og hell i eddik slik at det når halvveis opp til kanten av telyset. Hva tror du skjer med lyset når du heller natron i eddiken? Kan du forklare det som skjer? Hva er brusingen? 6. Tenn det tredje telyset og sett det i vasken. 7. Fyll brusflaska halvfull med vann. Tilsett en god del natron og Eddik litt Zalo (en sprut er nok). Hva tror du vil hende om du tar oppi eddik? 8. La flasketuten peke mot lyset i vasken og tilsett eddik. Vær forsiktig, det kan bli en del søl. Hva skjedde? Var det det du trodde ville hende? Hvorfor ble det slik? Prøv også følgende varianter av forsøket: Ånden i trappa Utstyr: Tre stearinlys med forskjellig lengde Et stort glasskar Kjemikalier: Natron Eddik Zalo Natron Slik gjør du: 1. Sett lys med ulike lengde ned i en dyp gjennomsiktig bolle, slik at selv det høyeste lyset er godt under kanten av bollen. 2. Når lysene brenner godt, hell rikelig eddik opp i bollen. 3. Hva skjer med lysene etter en stund. Kan du forklare fenomenet? Eddik Natron

28 Er du heldig vil det laveste lyset slukke først, deretter vil lysene slukke i tur og orden, fra de laveste til det høyeste. Dette skyldes at bollen fylles gradvis av CO 2, som er tyngre enn luft og dermed vil fylle bollen fra bunnen og opp. Etter hvert som gassen når lysene, vil de slukke. Forsøket kan lett mislykkes dersom rommet har et effektivt ventilasjonsanlegg. Eksperimentklubb Klima og fornybar energi Forklaring: Når en brann skal slukkes er det best om det gjøres uten søl. Om mulig bør en derfor slukke branner ved å kvele ilden. Når noe brenner, er det stoffene i den brennende gjenstanden som reagerer med oksygenet i lufta. Hvis flammene ikke får nok oksygen, (vann) Brannslukkingsapparat stopper reaksjonen, og brannen slukker. Hvis kokende smult tar fyr i kjelen, er det enklest å slukke ved å sette lokk på og fjerne gryta fra varmen. Slukking med vann: Vann kan også brukes til å slukke en del branner. Når flammene slukkes med vann, sørger avkjølingen for at reaksjonen stopper. Reaksjoner skjer raskest når ting er varme. Blir de for kalde, stopper reaksjonen helt. Foto: Vitensenteret

29 Slukking med CO 2 : En må aldri bruke vann dersom fett, olje, bensin, eller elektriske apparater brenner. Sprøytes vann på brennende olje, vil vannet spre brannen utover, mens vann på elektriske anlegg medfører fare for elektrisk støt. En slik brann kan slukkes ved hjelp av et CO 2 -apparat. CO 2 er det samme som karbondioksid. Som du har sett i eksperimentet foran, dannes det karbondioksid når natron eller bakepulver reager med en syre. Karbondioksid er tyngre enn luft, så den legger seg langs bakken og fortrenger oksygenet i lufta slik at brannen slukker. Ingen ting kan brenne i ren karbondioksid. Det trengs oksygen for å underholde forbrenning. Fordelen med karbondioksid er at den kan brukes på alle typer branner. En unngår dessuten vannskader. Slukking med skum: Ulempen med karbondioksid er at den kan blåse bort. Som du har sett i et tidligere eksperiment vil varm gass stige opp. Varmen vil derfor kunne gjøre at CO 2 -gassen stiger i stedet for å legge seg over og kvele flammene. Hvis man istedet bruker skum, med bobler av karbondioksid, kan man sikre seg at alt karbondioksidet blir værende i nærheten av flammene. Ulempen med skum er at det lager mye søl som det kan være vanskelig å fjerne etterpå. Hvis man er uheldig kan skummet gjør like mye skade som flammene. For å utfordre forståelsen kan følgende eksperiment utføres: Hvilket lys slukker først 5? Utstyr: Ett telys Ett stearinlys Ett norgesglass Fyrstikker Slik gjør du: 1. Sett telyset og lyset tett ved siden av hverandre og tenn dem. Spør elevene: Hvilket av de to lysene slukker først når vi setter norgesglasset over dem begge? Umiddelbart skulle en tro at telyset ville slukke først, siden forbrenningen danner CO 2 som er tyngre enn luft og dermed ville legge seg på bunnen og presse det resterende oksygenet oppover i glasset. Gjør man derimot forsøket vil man imidlertid erfare noe annet. 5. Etter en idé fra Einar Oterholm

30 2. Sett norgesglasset over de to lysene En oppdager nå at det lengste lyset slukker først, og telyset brenner lengst. Hvordan kan dette forklares? Forklaring: Årsaken er at forbrenningsprosessen frigjør varm CO 2 samtidig som oksygenet brukes opp. Den varme CO 2 -gassen vil være lettere enn det relativt kaldere oksygenet. Dermed legger CO 2 gassen seg øverst i glasset og slukker det lange lyset først. 3.3 Eksperimenter med lufttrykk I dette avsnittet skal vi vise noen eksempler på eksperimenter knyttet til lufttrykk Fontene i kolbe Utstyr: En stor kolbe eller glassflaske En kork med hull Ett sugerør Et kar med vann Kald klut Slik gjør du: 1. Ha litt vann i kolben, sett i korken med røret i kolben, og varm opp vannet til det koker. 2. Snu kolben opp-ned, og stikk røret ned i kaldt vann. Avkjøl kolben med en klut, dyppet i kaldt vann. Forklaring: Når dampen inne i kolben avkjøles, kondenserer den og trykket inne i kolben synker raskt. Det utvendige lufttrykket vil dermed presse vann inn i kolben, slik at det oppstår en fontene. En variant av dette forsøket kan lages ved å tenne et lite stearinlys inne i kolben

31 3.3.2 Fontene med lys Utstyr: En stor kolbe eller glassflaske En kork med hull Et sugerør Et kar med vann Et kakelys Fyrstikker Kjemikalier: Konditorfarge Slik gjør du: 1. Fyll bollen halvfull med vann, og drypp i litt konditorfarge, slik at det er lettere å se hva som skjer. 2. Stikk lyset med holder inn i undersiden av korken. 3. Klem sugerøret sammen og smelt igjen enden ved forsiktig å varme opp sugerøret over lyset. 4. Klipp ett eller flere små hull i den sammensmeltede toppen av sugerøret. Tre sugerøret gjennom hullet i korken, slik at den sammensmeltede enden stikker ca. 10 cm opp inne i kolben. 5. Utfordre elevene til å komme med hypoteser om hva som kommer til å skje når lyset tennes, korken settes på, og sugerøret stikkes ned i bollen med vann. Observer hva som skjer. Forklaring: Så lenge lyset brenner inne i kolben vil lufta varmes opp og trykket øker. Når trykket øker vil lufta presses ut gjennom sugerøret og boble ut i vannet i karet. Når oksygenet inne i kolben er oppbrukt vil lyset slukke, lufta vil dermed avkjøles og trykket senkes. Når lufttrykket inne i kolben synker, vil det utvendige trykket presse vannet inn gjennom sugerøret og inn i kolben, inntil trykket på inn- og utsiden er jevnet ut

32 3.4 Global oppvarming og isen.. Eksperimentklubb Klima og fornybar energi Hva vil skje med havnivået når isen på Grønland og Nordpolen smelter på grunn av at temperaturen på jorden stiger? Vi skal gjøre et lite eksperiment som vil vise hva som vil skje. Før vi gjør dette eksperimentet setter deltagerne opp en hypotese om hva de tror kommer til å skje og begrunne svaret Smelting av is på land og i vann Utstyr: To store kar eller bøtter. 10 liters bøtter kan brukes. Et platå, f.eks. et høyt syltetøyglass snudd på hode. Glasset må fylles med vann. To mindre kar, f.eks. 5 liters plastbøtter. Kjemikalier: Koksalt Vann Slik gjør du: Saltvann Saltvann 1. I det ene karet er det et platå senket ned i karet og som rager opp til vannflaten slik at det etterligner land. Det andre karet fylles med saltvann slik at vannstanden i de to karene er lik. Rød Grønn 2. På forhånd er det forberedt to 5 liter bøtter med vann frosset til is. I den ene bøtta er det tilsatt rød farge og den andre grønn. 3. Legg den ene isklumpen i det ene karet og fyll på med så mye kaldt saltvann at nivået er høyere enn isklumpen. Den Rød Saltvann Nordpolen Merk av Grønn Grønland Merk av

33 skal nå flyte med noe av isen stikkende opp over vannoverflaten. Denne isen skal etterligne isen som er på Nordpolen. Merk vannivået i karet! 4. Fyll det andre karet med vann til samme nivå som avmerket i det første karet. Platået skal være plassert i karet når du merker av nivået. 5. Legg den grønne isklumpen på platået. Denne isen skal etterligne isen på Grønland. Observer hva som skjer! Dette kan nok ta litt tid!! Forklaring: Du vil observere at vannstanden i karet med den røde isen holder seg uforandret etter som isen smelter. Dette til tross for at isen i utgangspunktet stikker opp over vannflata. Is er lettere enn vann (har lavere egenvekt). Volumet av vannet som kommer fra den smeltede isen er ca. 90 % av volumet til isen. Dermed vil smeltevannet ha akkurat samme volum som den delen av isen som ligger under vannflaten og vannstanden forblir uforandret. Når den grønne isen smelter, vil smeltevannet renne ned i karet og vannstanden stiger. Isen på Nordpolen flyter i vann, dermed vil vannstanden i havene være uforandret når havisen smelter. Isen på Grønland ligger derimot på land. Når den smelter vil vannet renne ned i havet slik at vannstanden i havet stiger, akkurat som den grønne isklumpen som lå på et platå. I dag er isen på Grønland i ferd med å smelte. Spesielt er det områder som ligger lavere enn 2000 meter over havet som smelter mye. En har målt at det smelter ca tonn pr. år (276 Gtonn/år). I områder over 2000 meter ser en imidlertid at iskappen øker med ca tonn pr år (123 Gtonn/år). Totalt skulle derfor isen minke med ca. 153 Gtonn/år Informasjonen er hentet fra Norsk romsenters side: -

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.

Spis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull. 1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

Påvisning av kobberioner

Påvisning av kobberioner Påvisning av kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 4 bomullspinner 1 kobberplate (eller mynt) 1 ammoniakkløsning

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT

EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT EKSPERIMENTHEFTE OM OG MED LUFT Er luft noe? Tar luft plass? Hvordan kan et fly komme seg opp i luften og holde seg der? Veier luft noe? Hva er det som kan fly, sveve? NORSK LUFTFARTSMUSEUM 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kjemisk reaksjon med kobberioner

Kjemisk reaksjon med kobberioner Kjemisk reaksjon med kobberioner Kobberioner får en intens blå farge sammen med ammoniakk. Er det kobberioner på overflaten av kobbermetall? Innhold 1 kobberplate (eller mynt) 1 bomullspinne med kobbersulfat,

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Sikkerhetsanvisninger Når en benytter elektrisk utstyr bør følgende sikkerhetsbestemmelser følges: 1 Les alle instruksjoner før en starter. 2 For å beskytte seg

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske

Magne Andreassen. Dato: 13.03-2012. NA154L - Naturfag 1 Del 2. Nr. 2 av 4 rapporter. Sky i flaske Magne Andreassen Dato: 13.03-2012 NA154L - Naturfag 1 Del 2 Nr. 2 av 4 rapporter Sky i flaske Innhold 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode... 5 4. Resultater... 9 5. Drøfting... 9 Naturfagvitenskapelig

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Leppepomade et kosmetisk produkt

Leppepomade et kosmetisk produkt Leppepomade et kosmetisk produkt Innhold 1 kokosfett, fast stoff 1 parafinvoks perler 1 aroma/smak i brunt glass 1 dråpeteller 1 rørepinne 1 tørkepapir Sikkerhet Ingen tiltak Ekstra varmt vann Separat

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Praktiske elev og demonstrasjonsøvingar i kjemi og fysikk Hallgeir Buset Naturfagsenteret Blindheim ungdomsskole

Praktiske elev og demonstrasjonsøvingar i kjemi og fysikk Hallgeir Buset Naturfagsenteret Blindheim ungdomsskole Praktiske elev og demonstrasjonsøvingar i kjemi og fysikk Hallgeir Buset Naturfagsenteret Blindheim ungdomsskole Naturfag med mål og meining 1 Hovedmål for økta : Vi skal slå i hjel noen myter : Jeg må

Detaljer

BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT

BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT 14 BÆSJEFORSKEREN SOM FANT PARFYMELUKT Ludwig Brieger hadde nok aldri i livet forestilt seg at arbeidet hans skulle bli viktig for parfymebransjen. Den tyske vitenskapsmannen hadde nemlig en av verdens

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Oversikt over komponenter Se bilde side 2 i den originale bruksanvisningen for oversikt. A. Deksel for vannbeholder B. Vannbeholder C. Øvre beholder D. Knott E. Nedre

Detaljer

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik

1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen. Egg i eddik 1. rapport Naturfag 1 2011-2012 Therese Størkersen 22.09.11 (redigert 14.11.11) Kamilla Pedersen Innledning Egg i eddik I denne aktiviteten vil vi undersøke hva som skjer når et egg legges i vanlig eddikløsning

Detaljer

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt.

NATRONBOMBE. Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. NATRONBOMBE Forfattere: Aleksander og Mads. Samtlige figurer i rapporten er bilder vi selv har tatt. Aktiviteten som vi her skal presentere, har vi valgt å kalle for natronbombe. Kort og greit går den

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter?

Vi eksperimenterer litt ute og, hva skjer med sølevann når vi filtrerer det gjennom en kaffefilter? Hei alle sammen Da er september også forbi, og ting som dagsrytme, grupper, faste aktiviteter begynner å sitte i hverdagen. Vi jobber mye med reglene våre, og snakker en del om hva vi skal gjøre når f.eks.

Detaljer

Lengdemål, areal og volum

Lengdemål, areal og volum Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om

Detaljer

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning Dampkoker FF-0401 Bruksanvisning Innholdsoversikt 1. Introduksjon om dampkokeren 2. Bruk 3. Rengjøring og vedlikehold 4. Tips og informasjon 5. Sikkerhetsanvisninger Tekniske data Modell: FF-0401 Inngangsspenning:

Detaljer

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr.

Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og. Therese Størkersen. 12. oktober 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1. Nr. Studentenes navn: Kamilla Pedersen, Ida Henriette Tostrup og Therese Størkersen 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Teori... 5 Utstyr... 6 Framgangsmåte...

Detaljer

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 65 min Å vite at oppfinnelsen av teleskopet gjorde at vi fant bevis for at Jorden ikke er sentrumet

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse.

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Dobbel frityrkoker Prod.nr. IT015493 Bruksanvisning Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Sikkerhetsanvisninger Les alle instruksjoner nøye. Dette produktet kan kun kobles til

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

PINETO. Pineto turgrill MONTERING - OG BRUKSANVISNING

PINETO. Pineto turgrill MONTERING - OG BRUKSANVISNING PINETO Pineto turgrill MONTERING - OG BRUKSANVISNING LES NØYE GJENNOM SIKKERHETSINSTRUKSJONENE OG ADVARSLENE,FØR DU STARTER MONTERING AV DENNE GRILLEN. SIKKERHETSINFORMASJON! Grillen må ikke brukes innendørs,

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet.

Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet. Foto: Bensinstasjon. Literprisen på bensin og diesel er oppgitt på skiltet nederst til venstre i bildet. 1 I dagliglivet opplever vi at volum spiller en sentral rolle på en rekke områder. Når du går i

Detaljer

Techthor AS - PRIMUSKONGEN:

Techthor AS - PRIMUSKONGEN: Techthor AS - PRIMUSKONGEN: Tel: 90789207-55221422 E-post: techthor@online.no Nettbutikk: www.primuskongen.no eller www.techthor.com Besøksadresse / utsalg: Ulsmågveien 26 5224 Nesttun BRUKSANVISNING Sikkerhetsregler

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Elin`s matprat: Hilsen Elin (den glade kokk)

Elin`s matprat: Hilsen Elin (den glade kokk) NØTTA-NYTT Elin`s matprat: Å jobbe som kokk i Naturbarnehagene er en takknemlig jobb. I to år nå har jeg utfordret meg selv,barna og de voksne i matveien. Å få bruke utdannelsen min som butikkslakter,

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken.

Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. 1 Bruksanvisning Introduksjon Kjære foreldre eller foresatte Utforsk, forstå problemene, finn løsningene og betydningen til solenergi med denne aktivitetspakken. Pakken inneholder mesteparten av utstyret

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer

Newton Camp modul 1169 "Brussprut og flygende poteter"

Newton Camp modul 1169 Brussprut og flygende poteter Newton Camp modul 1169 "Brussprut og flygende poteter" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen En dag fylt med Andreas Wahls favoritteksperimenter. Bruk fysikkens lover til å få potetbiter, brus og badehetter

Detaljer

VANNSEKKEN. VANN så rart! Livet i bekken og dammen. Planter og vann. Snø og is om vinteren. Mennesker og vann. Vannforskeren.

VANNSEKKEN. VANN så rart! Livet i bekken og dammen. Planter og vann. Snø og is om vinteren. Mennesker og vann. Vannforskeren. VANNSEKKEN VANN så rart! Livet i bekken og dammen Fra egg til frosk Lag din egen bunnhåv Lag din egen kikkert Lag ditt eget akvarium Planter og Hvor mye regner det? Planter trenger Snø og is om vinteren

Detaljer

GAVEARTIKLER OG MESSING

GAVEARTIKLER OG MESSING 2 0 1 1 14.1 Krengningsmåler Dekorativ krengningsmåler i messing. Diameter: 110 mm 35590 249,00 Bordklokke i stativ Nydelig sett i støpt messing montert på mahognyplate. Mål: 220 x 80 mm 35038 599,00 Stokkanker

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger 8. årstrinn Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

«Oppdrag vannenergi»

«Oppdrag vannenergi» «Oppdrag vannenergi» 1. Få kraftverket til å virke ved å tilføre energi fra vann. Prøv ut ulike vanndyser som tres inn på vannkrana, og ring rundt det som gir best fart, og bruk den beste dysa resten av

Detaljer

Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance

Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance Bruks og monteringsanvisning for Trend Elegance Bruk kun gassregulator og gasslange som følger med denne grillen! Skulle det bli nødvendig å bytte ut, kontakt din leverandør, eller nærmeste forhandler.

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer