Forord. Oslo november 2005 Barbro Sveen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Oslo november 2005 Barbro Sveen"

Transkript

1 Forord Under noen års tid hadde jeg gleden av regelmessig å møte ti kvinner med forskjellig tro og livssyn. Det viste seg snart at dette var kvinner som hadde unike liv bak seg som gitt dem livserfaring. Vi hadde mange gode samtaler i gruppen om livets store spørsmål, men også hverdagslige temaer som matlaging. Samliv, homoseksualitet, barneoppdragelse, likestilling og rent og urent i de forskjellige tradisjoner var noen av temaene Religioner og livssyn gir noen ganger forskjellige svar, men spørsmålene og behovene som ligger til grunn, fant vi at vi hadde felles. Jeg deltok i gruppen som humanetiker, men har bakgrunn som journalist. Det vokste fram hos meg et ønske om å gjøre det mulig for flere å møte disse sterke, fargerike kvinnene. Derfor begynte jeg å intervjue dem og intervjuene er samlet i dette heftet. Jeg vil også rette en takk til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som tok initiativet til samtalengruppen. Oslo november 2005 Barbro Sveen 3

2 Nirmala ville oppleve eventyr, reiste til Modum 4

3 Eventyrlyst, protest mot foreldrene og brevvenn i Modum, var grunnen til at Nirmala Eidsgård i 1983 kom til Norge 21 år gammel. Hun kom fra et beskyttet, buddhistisk hjem på Sri Lanka til snø og novemberkulde. - Jeg hadde fått en kjæreste som 18- åring, og ville gifte meg ham. Det falt ikke i god jord hos mine foreldre, og det er foreldrene som bestemmer hvem barna skal gifte seg med på Sri Lanka. Til slutt sa de ja under forutsetning av at min venn skulle slutte å kjøre buss og i stedet begynne i mine foreldres butikk. Men han nektet og foreslo i stedet at vi skulle rømme. Heldigvis hadde jeg vett til å si nei så det ble ikke noe bryllup. Brevvenn i Norge - Jeg hadde en brevvenn i Norge og ba ham om å prøve å skaffe meg en skoleplass. På Sri Lanka er man myndig ved 21 års alder. Da reiste jeg til Norge for å begynne på Rasthaug videregående skole på Modum. Jeg hadde sett bilder fra Norge, pene bilder med snø og fin natur, men jeg ante ikke at snø var så kaldt. Ikke hadde jeg votter, ikke varme sko, bare et par langbukser og en paraply. En "boblejakke" fikk jeg av min brevvenn. En dag jeg var ute og paraplyen brøt sammen på grunn av den tunge, våte snøen som lavet ned, tenkte jeg nå drar jeg tilbake til Sri Lanka. Jeg hadde returbillett. Det hadde jeg nok også gjort om ikke brevvennen samme dag spurte om vi skulle gifte oss. Lun humor Nirmala forteller med lun humor om sitt kjølige møte med Norge. Hun forteller også om sin første jobb i en barnehage. - Barna hadde aldri sett en sånn som meg, med langt, svart hår og brune øyne. De gjemte seg bak gardinene, ler hun og legger til: Vi ble gode venner og jeg lærte meg norsk. Jeg ble også hyggelig tatt imot av alle som bodde på det lille stedet og av familien til min eksmann. Det første ekteskapet holdt ikke, men med sin andre mann har Nirmala tre sønner i alderen 5, 10 og 12 år. Alle de tre barna er døpt, men Nirmala selv er aktiv buddhist. At hun har latt sine barn døpe, forklarer hun med at hun ikke ville at de skulle skille seg ut mer enn nødvendig, og at det da er enklere senere å ta egne bevisste valg. I dag arbeider Nirmala Eidsgård som prosjektleder på Høgskolen i Buskerud. Hun har ansvar for å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn, oppfølging og tilrettelegning samt å bygge opp et inkluderende studiemiljø. Hun har også ansvar for å implementere et flerkulturelt perspektiv på fagene i allmennlærerutdanningen. Nirmala tilhører den buddhistiske retningen Theravarda. Hun forklarer at det finnes mange varianter av buddhisme og sier at historiene er forskjellige, men at læren er den samme overalt. Buddhismen er ikke et system av læresetninger man blir bedt om tro på, men en måte å søke forståelse av seg selv og livet slik det virkelig er. På Sri Lanka hvor Theravarda står sterkt, har buddhismen sterke innslag av hinduisme. Begge religionene har sine røtter i India. Theravarda har en menighet i Oslo der Nirmala er med i styret. Buddha er ingen Gud - Er Buddha en Gud? - Nei, Buddha var et menneske, men et menneske som oppnådde Nirvana. Derfor er han kanskje litt guddommelig. Målet for alt menneskelig liv bør være Nirvana, men det er vanskelig. - Hva er Nirvana? - Nirvana betyr at mennesket gjennom sin 5

4 måte å leve på har klart å løsgjøre seg fra båndene til livet. Det er oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov helt forskjellig fra de forandrelige sinnstilstander vi vanligvis opplever. Mennesket oppretter igjen kontakten med sitt egentlige selv som hun har mistet av syne på grunn av begjær og blindhet. Nirvana erfares når hat, forvirring og griskhet slipper taket og vi ikke lenger opplever verden på vår vanlige selvsentrerte måte. Den som har oppnådd Nirvana blir ikke lenger gjenfødt. Hvordan vi lever dette livet, vil være utslagsgivende for hvordan vi får det i neste liv. Mennesker skaper positiv energi Nirmala forteller om den positive energi som menneskene kan skape med sine handlinger. Overfører man god energi til et annet menneske, beholder man likevel samme mengde selv, slik et lys fortsetter å brenne etter at man har tent et nytt med det. Positiv energi kan overføres til andre mennesker, også til døde mennesker. Gudene kan ikke skape positiv energi bare menneskene. Positiv energi skapes når handlingene er motivert av kjærlighet, uegennytte og omtanke. Slik har menneskene mulighet å påvirke sitt liv i fremtiden gjennom de handlinger de gjør nå. - Så om man har samlet nok positiv energi gjennom livet vil man bli gjenfødt til et bedre liv? - Så enkelt er det heller ikke. Den aller siste tanke før man dør kan også være utslagsgivende. Man kan komme i helvete, men helvete er ikke et evig helvete snarere et sted sjelen renses en tid før gjenfødelse. Mange buddhafigurer I templene på Sri Lanka finnes alltid to tre buddhafigurer. I tillegg finnes ofte avbildninger av guder som Krishna og Vishnu. - Jeg trodde buddhismen ikke hadde noen guder? - Det er riktig, men likevel er det mange mennesker, også jeg, som har et slags forhold til en del av gudeskikkelsene vi kjenner fra hinduismen. Dette er ikke allmektige guder de er mer som engler. Nirmala har en buddhafigur hjemme. Den benytter hun i den daglige meditasjonen hver morgen. Meditasjon er ikke bønn, men en stund som brukes til å tenke over Buddhas lære for å selv utvikles som menneske. Meditasjonen går ut på å rense sinnet. Under meditasjonen tenker Nirmala over Buddhas fremste bud; ikke å stjele, ikke lyve, ikke drikke alkohol, ikke drepe, ikke sladre eller være utro. Hun tenker over at kjernen i Buddhas lære er absolutt sannhet. Det er læren om at sann lykke bare kan oppnås om mennesket er uten begjær. Hun tenker på Buddha som ikke strevet etter rikdom, som gikk barbeint og hvis eneste eiendel var en matbolle. - Jeg har oppdaget at ritualene vi gjennomfører når vi skal meditere er gode å ha, de roer meg ned, og det er godt i en hektisk hverdag. Lever et fullt liv Og Nirmala lever et fullt liv. Hun har nylig fullført en cand. mag eksamen i økonomi og administrasjon. Da hun just hadde begynt studiet for fem år siden oppdaget hun at hun var gravid med sitt tredje barn. - Da gråt jeg og tenkte en kort stund på abort, men valgte å bære fram barnet, noe jeg er meget glad for. Buddhismen har respekt for alt levende og ser helst at vi unngår å drepe liv enten det er mennesker, insekter, fisk eller andre dyr. Det er også grunnen til at så mange er vegetarianere. 6

5 Nirmala arbeider som prosjektleder ved Høgskolen i Buskerud Nirmala gjennomførte studiene, første året med baby i magen, andre året ammede hun, men klarte likevel fem års studier på fire år. Nå er hun opptatt med et prosjekt "Human Rights and Peace Building". 25 norske studenter får dra til Sri- Lanka der de skal studere sammen med 25 studenter fra øya: singalesere, tamiler og andre. Og hun arbeider med KRL-faget og synes man skal fokusere på den etikk som faktisk er felles for religioner og livssyn. Hovedfag i flerkulturell og internasjonal utdanning er neste prosjekt. Av og til synes hun at tiden ikke strekker til, at hun gjerne vil ha vært mer sammen med mann og barn. - Er kvinner og menn likestilte innenfor buddhismen? - Kvinner og menn er likeverdige, men har ofte forskjellige roller. Buddha skriver for eksempel en god del om forholdet mellom mann og kvinne. Jeg synes mye er godt og faktisk i tråd med hva moderne sexologer mener selv om Buddha levde for 2500 år siden. Sutraene, det vil si Buddhas tekster, er skrevet og blir lest på 7 språkene sanskrit eller pahli, men munkene er flinke til å oversette slik at alle skal forstå. Jeg har lært meg noe Pahli, og kan selv lese tekstene. Skam å være ugift mor Nirmala opplyser at både mann og kvinne kan kreve skilsmisse, men bare av kvinnen som kreves det at hun skal være jomfru ved giftermålet. Nirmala mener dette er mer kulturelt enn religiøst betinget, fordi det er en stor skam å være ugift mor, spesielt i familier med dårlig råd. Slik samfunnet er bygget opp er det store spørsmålet hvem som skal ha ansvar for barnet. - Hva mener Buddha om homofile? Nirmala blir stille en lang stund, så sier hun: Jeg kan ikke huske at det står skrevet noe om det. Men Buddha innprenter at man skal respektere alle mennesker det må jo omfatte også homofile, ikke sant. På Sri Lanka er homofili et ikke-tema, så der er det nok ikke akseptert. Kandy heter steder Nirmala kommer fra, og der bor hennes mor fortsatt. Hun er singaleser. - Tror du at det vil bli holdbar fred på Sri Lanka? - Ja det tror jeg. De fleste, både blant tamiler og singalesere, ønsker fred. Krigen er ikke er en religionskrig eller en krig mellom etniske grupper. Tamilene består av tre grupper. Bare en av gruppene ønsker en egen stat, noe som vil være vanskelig for andre tamiler som er spredd over hele øya. Jeg tenkte aldri i oppveksten på hvem som var tamil og hvem som ikke var det. Det viktigste nå er likevel at alle vil fred.

6 Lynn utdanner seg til rabbiner 8

7 - Jeg er født jøde og vokste opp i Oslo på 60-tallet. Oppveksten var på mange måter preget av mennesker som ikke var der. Jeg husker at atmosfæren i samfunnshuset der jeg fikk religionsundervisning føltes grå og depressiv. Min far var en av de få norske jøder som kom levende tilbake fra Auswitch. Han og en grandtante som overlevde ved at hun klarte å flykte til Sverige, var alt som var igjen av hans slekt, sier Lynn Feinberg, medlem av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, og har påbegynt en utdanning til rabbiner. Lynn Feinberg forteller om en ganske sekulær oppvekst i etterkrigstidens Oslo. - Jeg gikk ukentlig til religionsundervisning fra jeg var syv år til jeg var fjorten ved siden av vanlig skolegang. I synagogen gikk jeg bare ved de store høytidene Rosh hashana, jødisk nyttår og Yom Kippur og forsoningsdagen. Mor tente de to sabbatslysene hver fredag kveld, far velsignet vin og Challot, den tradisjonelt flettede loffen, før vi spiste et måltid. Vi fikk ikke lov til å ha andre planer på fredag kveld og dette var så langt vi overholdt sabbaten. Min morfar var ortodoks jøde, og jeg glemmer aldri det blikket han ga meg en gang da jeg var barn og akkurat skulle sette tennene i en skive med pølse og skulle drikke et glass melk til. En ortodoks jøde blander ikke kjøtt og melk. Mor var engelsk. Hjemme snakket vi engelsk og i England hadde jeg en stor slekt. Dro til Israel Etter artium dro Lynn Feinberg til Israel. Det første året dro hun ganske mye rundt med ryggsekk - det var mulig den gangen. Samtidig lærte hun seg hebraisk. Det andre året i Israel begynte hun på et kunstakademi for å lære seg å lage keramikk. - Den første delen av mitt voksne liv, var mildest sagt kaotisk. Jeg snudde ryggen til det meste, også jødedommen. Etter tiden i Israel dro jeg til København og fortsatte utdanningen til keramiker på Skolen for Brugskunst. Jeg ble i Danmark i åtte år, og opplevde mye både ondt og godt. Det var en tid da jeg åpnet opp for nye indre erfaringer blant annet mystisisme og Søren Kierkegaard. Jeg giftet meg. - Min første sønn ble født i Da han var åtte dager gammel var jeg tilbake i Oslo. Far var menighetsforstander. Spørsmålet var, skulle jeg la min sønn omskjære slik den jødiske skikken er, eller ikke. Guttebarn skal omskjæres når de er åtte dager gamle eller så snart som mulig etter dette. Dette er en skikk som jøder har praktisert til alle tider og det forstås som et ytre tegn på at en gutt er jøde. Jeg bestemte meg for å la ham omskjære, og det var nok en slags vendepunkt i mitt liv. I 1985 fikk jeg en sønn til, også han er omskåret. Ekteskapet holdt ikke, og fra 1987 har jeg bodd alene med guttene. Lynn Feinberg begynte på BI og samtidig begynte hun sin resosialisering til det jødiske samfunnet. Rabbiner Michael Melchior hadde revitalisert menigheten. Lynns barn ble godt mottatt. Jødedommen følger moren. Er moren jødisk blir barna jødiske, uansett hva faren er. Er moren ikke jødisk blir barna ansett som ikke jøder selv om faren er jøde. Barna begynte i den jødiske barnehagen og Lynn ble med i en jødisk kvinnegruppe og fikk et eget nettverk. Få jødiske gutter i passende alder - Du var gift med en ikke-jødisk mann. Er det vanlig? - Det er mest ønskelig at man gifter seg innenfor jødedommen, men det blir alt vanligere med blandningsekteskap. Den gangen jeg vokste 9

8 opp i Oslo, fantes det kanskje 7 8 jødiske gutter i passende alder og da blir det ikke så lett. Fortsatt er vi bare ca. 900 jøder i Norge med to menigheter, en i Oslo og en i Trondheim. Fordi Lynn ikke hadde vært jødisk gift trengte hun ikke å innhente sin manns tillatelse til å skilles etter jødisk lov. Sett fra jødisk lov har hun aldri vært gift. Skal et jødisk gift ektepar skilles, er en forutsetning at mannen gir sin skriftlige tillatelse, som kalles en "Get". Nekter han, kan kvinnen henvende seg til rabbineren og be om hjelp. Nekter han fortsatt, er kvinnen avskåret fra å inngå et nytt jødisk ekteskap. Arkaiske regler - Denne typen regler er arkaiske, og mange jødiske kvinner arbeider for å få dem endret. Dette er særlig viktig i Israel der de fleste ekteskap er inngått etter jødisk skikk, sier Lynn, og dermed er vi inne på en av hennes hjertesaker, jødisk feminisme Etter BI, ble det psykologi og religions historie på Universitet. Hovedfagsavhandlingen var om feminisme og jødedom. I sin oppgave gikk Lynn nærmere inn på underliggende årsaker til det skillet som finnes mellom menns og kvinners forpliktelser, ansvar og stilling innen jødedommen. - Min visjon som rabbiner (hun er i gang med å utdanne seg til rabbiner) er at jeg ønsker å vise at det finnes måter å praktisere og fremme jødedommen på som også gir mening for mennesker i vår tid. Jeg ønsker å sette jødedommen i en kontekst der likestilling mellom kjønn, psykologi, økologi, kvantefysikk og holistisk tankegang også tas høyde for og der jeg ser på jødedommen som et åndelig verktøy til å leve i verden. Jødedom er preget av mystisisme. - Min far sto for en rasjonell jødedom, men jeg forstår det mystiske landskapet som en naturlig integrert del av jødedommen. For også helt hverdagslig jødedom er preget av mystisisme. Jeg er også utdannet astrolog. Etterhvert fikk jeg øynene opp for at enkelte jødiske kabbalister det vil si jødiske mystikere, også brukte astrologi. Gjennom astrologi og kabbala lærte jeg meg et språk til å utrykke det indre landskap som jeg hadde opplevd. Lynn Feinberg forteller at kvinnen under en ortodoks gudstjeneste ikke telles med blant de ti jøder som trenges for å holde en hel gudstjeneste. Kvinnene sitter ikke sammen med mennene i synagogen, men har en egen avdeling bak mennene. I Oslo er det en stor balkong lengst bak og over mennenes avdeling. Kvinnene kan godt be, men tar ikke direkte del i forskjellige ritualer som er knyttet til lesningen av Tora, de fem Mosebøkene skrevet på pergamentrull. Dette henger sammen med at kvinner ikke er underlagt tidsbestemte forpliktelser slik som det å be tre ganger om dagen og helst i en forsamling, fordi ansvaret for barn og familie er viktigere. Det var i mange jødiske samfunn heller ikke så nøye at hun lærte hebraisk, noe guttene skulle lære seg. Kvinner kan ikke vitne i jødisk rett En kvinne kan ikke gi vitnesutsagn i en jødisk rett. En jødisk rett skal bestå av minst tre rabbinere. Men det er hun som tenner sabbatslysene, har ansvaret for at rituelle regler overholdes i hjemmet i forbindelse med matlagning og annet og oppdrar barna. I moderne jødiske hjem blir gutter og jenter likt oppdratt, og begge kjønn oppfordres til å skaffe seg utdanning. - Norske jødiske kvinner føler seg nok 10

9 ikke mer undertrykket enn andre norske kvinner. Mange er fra familier som har bodd her i mange generasjoner. Likevel synes jeg det er viktig å åpne opp jødedommen. Det er en av hovedgrunnene til at jeg har begynt en utdanning til å bli rabbiner. Jeg undersøkte hvilke muligheter som fantes og bestemte meg for en rabbinerutdannelse i USA som tilpasser utdannelsen etter kandidatenes tidligere utdannelse og erfaring, samt gir åpning for at jeg kan ta utdannelsen og forsette med å bo i Norge. Noe undervisning må jeg delta på der, men mye går på telefon og e- post. Jeg planlegger også perioder med studieopphold i Israel og USA med mer intensivert læring. Lynn Feinberg er også begynt på sin doktorgrad ved Oslo Universitet. Temaet er framveksten av jødisk feminisme i USA og i Europa i lys av Holocaust og rituelt språk i lys av kjønn. - Du både vokste opp i og kom tilbake til Oslo, der menigheten var ortodoks, og du var langt fra ortodoks. Likevel kunne dine barn begynne på barnehage, du kunne delta i kvinnegruppe. Forklar dette for meg! Del av et folk - Å være jøde, er å være del av et folk. Fordi menigheten i Oslo er ortodoks, kan vi alle være samlet i én menighet. Hadde menigheten vært liberal, ville de ortodokse vært nødt til starte sin egen menighet. Vi har aktive medlemmer som er Den jødiske synagogen i Oslo. 11 ateister og vi har medlemmer som er strengt ortodokse. Begrepet tro er et kristent begrep. Det vi har er en synagoge. Tro er ikke et diskusjonsgrunnlag. Det viktige er å lære å forstå og forholde seg til jødiske tekster på en eller annen måte, det er ikke et krav at man skal være enig, eller tro blindt, det blir nettopp oppfordret til at

10 Lynn Feinberg peker på et lite hylster som sitter på siden av porten til den jødiske synagogen i Oslo. Hun forklarer at den heter Mezuza og inneholder en håndskrevet pergamentrull med en bestemt tekst fra Mosebøkene der det blant annet står at man skal plassere en Mezuza på porter og dører. Teksten er på hebraisk og er også en del av morgen- og aftenliturgien. man spør og er i dialog med tekster og praksiser som kan synes vanskelig å forstå. Jødedommen er en handlingsbasert religion. Det viktige er ikke hva man tror, men hva man gjør og intensjonen i det man gjør. Om alle jøder i en religiøs kontekst har noe felles, er det troen på at Gud en én selv om den jødiske mystisismen som taler om Guds mange ansikter Mangfoldet innenfor jødedommen er meget stort. Jødedommen er ikke fasttømret en gang for alltid. Det er ofte et spørsmål om hvordan man tolker tekster. Der finnes alltid et element av skjønn. Menigheten og den personlige oppfatningen preges av hvor i verden man lever. Humanismen på 1800-tallet påvirket jødedommen i Europa sterkt. Men du spurte om mine barns plass i menigheten. Jødiske menigheter har også tradisjon for å ta vare på barn uten en far. Mine barn ble regnet som jødiske fordi jeg er jødisk, uansett hvem faren måtte være. I en ortodoks jødisk kontekst er det som om jeg ikke har vært gift, da barnas far ikke er jødisk. Denne skikken er kanskje oppstått for å ta vare på kvinner som ble utsatt for voldtekt under kriger eller forfølgelser. - Kan man ikke konvertere til jødedommen? - Jo, men det er en langvarig og arbeidskrevende prosess. Hvordan er innstillingen til Homofili? - I ortodoks jødedom fins ikke homofili. Innen den retningen der jeg mottar min utdannelse, ansees homofile som likestilte med andre. Tradisjonelt har det aldri vært noe begrep for lesbiske. Når hovedmålsettingen er å føde barn blir homofili vanskelig. Mye i den jødiske lære har med forholdet mellom mann og kvinne å gjøre, og idealet er at hverken mann eller kvinne skal leve som ugift. En ugift person blir sett på som ikke å være hel. Men for å vise spennvidden innenfor jødedommen, kan jeg fortelle at finnes det rabbinere som vier personer av samme kjønn. - Er abort tillatt? - Barn er ikke anerkjent som barn før de er født levedyktige. Abort er greit for å beskytte morens liv. Morens liv har forrang foran barnet om man må velge. For moderne jøder er prevensjon en del av livet. For ortodokse kan prevensjon være i orden etter at paret har fått en gutt og en jente, men her finnes det flere syn. 12

11 Kjøtt og melk skal ikke blandes - Jeg har hørt at jøder har mange regler i forhold til mat? - Hovedregelen er at man ikke blander kjøttmat med melkemat. I en ortodoks kontekst betyr dette at man holder alle koke- og spisekar relatert til kjøtt atskilt fra de som brukes til mat med melkeprodukter. Men ikke alle jøder følger disse spisereglene strengt, noen gjør det bare hjemme. I Norge er det en håndfull personer som prøver å følge alle reglene - som bare spiser "kosher" i streng forstand. Jeg spiser ikke skalldyr eller svin - men jeg er ikke der at jeg bare spiser kosherkjøtt, det vil si kjøtt som er slaktet på en spesiell måte og der slaktingen er godkjent av en rabbiner. Lynn Feinberg forteller at hun i sin matlaging ikke blander kjøtt og melk. - Jeg er nok mer opptatt av at maten skal være økologisk og bra for helsen. Innenfor den retningen som jeg utdanner meg, er det ikke uvanlig å tenke at kosher skal handle om at det må være mest mulig etikk bak den maten vi spiser at vi velger å spise dyr som går fritt, fremfor dem om lever innelåst osv., slik at det etiske perspektivet bak produksjonen av maten blir minst like viktig. Mange jøder i dag velger å spise vegetarisk for på den måten å vise et etisk ansvar for jorden vi lever på og for at da kan alle folkegrupper spise sammen. - Møter du fordommer? - Nei egentlig ikke, men jeg møter mye uvitenhet, som voksne som blir forbauset over at vi ikke feirer jul. I de siste to årene er jeg også av til blitt satt i en rolle der det forventes av meg at jeg skal forsvare dagens Israel. - Og hva sier du da? - Jeg peker på at det virker som om massemediene veldig ofte trekker fram de sider i konflikten som stiller den israelske siden i så dårlig lys som mulig. Det er for eksempel svært sjelden vi får høre om opposisjonen som faktisk finnes i Israel eller om mer nyanserte årsaksforhold. I Norge har det vokst frem et slags likhetstegn mellom jødisk og Israel - samtidig som det er politisk korrekt å være imot Israel. Dette oppleves fort som at det er ok å være er imot jøder også. Jf. forbud/ advarsel mot å gå med Davidstjerne - hva om man skulle advare alle som går med kors mot dette? Dette kan veldig fort føre til at en som jøde føler seg truet på egen eksistens - dersom Israel ikke har rett til å være, da har kanskje heller ikke jeg som jøde rett til å være dette er nok tanker som de fleste jøder tidvis opplever i dag. Det finnes ikke én holdning i den jødiske befolkningen i Norge. Holdningene varier fra ikke å synes at Israel gjør noen feil til å være i sterk opposisjon til den sittende regjering. 13

12 Inger kjemper for kvinners rettigheter 14

13 Inger Nesvåg er sint og sier: - Han er en helt vanlig nordmann som har giftet seg med en utenlandsk kvinne. Kvinnen ble sendt ut av Norge og er for tiden i Tyskland der hun oppholder seg ulovlig. Han er glad i henne og vil så gjerne ha henne til Norge, men UDI sier nei og hevder at kvinnen er kriminell. Og vet du hva hennes brott består i, jo hun har tidligere oppholdt seg ulovlig i Norge. I over ett år har vi nå sloss for at han skal få sin kone tilbake Norge men uten hell. Gløden og engasjementet er stort hos Inger. De blå øynene lyser, slik de lyste da hun deltok i delegasjonene til Stortinget som krevde lov mot kjønnlemlestelse av kvinner. Det var vel Human-Etisk Forbund som først reiste den saken, sier hun med et anerkjennende nikk. Hun var også en av pådriverne for opprettelse av krisesentrene. De har nok reddet livet til mange kvinner, særlig de utenlandske kvinner som ofte har et dårlig nettverk i Norge. I dag er det utlendingslovens firkantede regler hun kjemper imot. På hennes kontordør står spesialrådgiver. Fikk sin tro fra farmor Inger Nesvåg trekker sin styrke og sin overbevisning fra sin kristne tro som hun i stor grad fikk fra sin farmor under sin oppvekst i Stavanger. Ingers mor døde tidlig og farmor ble den trygge favnen som hadde tid, kjærlighet og omsorg. - Hun var en person som levde ut sin tro, og gjennom henne har jeg fått et gudsbilde som er varmt, omsorgsfullt og - ja moderlig. Gud ble noe trygt og godt som tok vare på meg. - Det var ikke plass til tanker om straff og helvete i min tro den gangen. Denne barnetroen er selvsagt forandret, men likevel har jeg den og den gir meg stor trygghet. - Hvordan har du klart å beholde engasjementet gjennom så mange år? - Vi må handle. Hva skal vi med idealer om vi ikke tør å handle i møte med enkeltmenneskers nød? Hva er vitsen med store kulturelle, politiske og religiøse overbygninger om man glemmer enkeltmenneskene? Inger Nesvåg giftet seg med en prest som i dag er sogneprest i Oslo. De dro til Sør-Afrika i 1969 som misjonærer. Da hadde familien ett barn. Fem år senere var det fem barn i familien. Møte med apartheid - Møtet med Sør-Afrika var omveltende og gjorde at en rekke ting ble snudd opp ned. Misjonsvirkeligheten var en helt annen enn jeg hadde ventet. Dette var i den verste apartheidtiden, likevel var folk dypt troende. Gud ble tatt på alvor. Gud og bibelen ga dem håp og frimodighet. Livet skulle ikke være slik det var og det ville bli en vei ut av undertrykkelsen. Familien Nesvåg kom til Sør-Afrika i 1969 straks etter at befolkningen der i var delt opp etter rasekriterier. En gruppe "coloured" det vil si folk som både hadde svarte og hvite mennesker blant sine forfedre, ble plassert i egen gruppe og forflyttet til nye boligområder. De ble rykket opp fra sine gamle hjemtrakter og det fantes ofte ikke boliger til dem dit de kom. Menneskene ble plassert i brakker. Den unge familien Nesvåg ble stasjonert i et slikt område og ble der til Arbeidet besto i å bygge opp menigheter. Folk var allerede kristne så misjonering i vanlig forstand var et ikke snakk om. Kirkene arbeidet også for bevisstgjøring av svarte og hvite om hvilke rettigheter alle bør ha. Det var absolutt et politisk element i arbeidet. Etterhvert begynte de forskjellige kirkesamfunnene å arbeide sammen 15

14 mot det felles mål - avskaffelse av apartheidsystemet. Befolkningen selv hadde en visjon og en tro. Alltid en vei ut - Din Gud er en god Gud. Samtidig har du gjennom et langt liv sett mye ondskap. Hvordan får du dette til å gå sammen? - Det er mye som er ille, men jeg tror det likevel fører til noe godt. Jeg tror også at det alltid finnes en vei ut, en løsning på problemer. Virkelig ille er det først når et mennesket ikke ser noen handlingsalternativer. Da er de i den svarte gryte. Det kan jeg vanskelig akseptere. Jeg vil at menneskene skal se alternativene. Da blir jeg nok ofte litt masete. Virkelig redd blir jeg når alle løsninger er tatt fra menneskene. En grense er brutt, onde krefter er sluppet løs. Det kan vi ikke akseptere. I Sør-Afrika møtte Inger Nesvåg åpen rasediskriminering. Svart var en politisk betegning som plasserte et menneske i en bestemt kategori. - I dag er det mange i Norge som snakker om fremmedkulturelle, etnisk et eller annet når de i bunn og grunn mener folk som ser annerledes ut. Hadde de vært ærlige, ville de sagt svarte. Da blir også diskrimineringen synlig og lettere å bekjempe. abort, homoseksualitet, og skilsmisse. Visst ser jeg at skilsmisse ikke er bra eller at abort er noe sørgelig. Samtidig må vi lære oss å møte livet slikt det er og huske det kunne vært meg eller det kunne vært én av de mine. Vi må åpne opp og møte de mennesker det gjelder. Slike møter kan bli begynnelsen til en holdningsendring Det har jeg opplevd hos andre i Den norske kirke som har vondt for å akseptere livet slikt det er, som er mer konservative på disse områdene enn jeg er. Aksept har framtiden for seg. Det dreier seg om menneskelivets variasjoner. Det er vel og bra å tenke prinsipielt om for eksempel homofili, men det gir ingen innsikt. Kunnskap gir heller ikke alltid innsikt.innsikt får man via andre kanaler som empati. Det er vel og bra å resonnere ut fra Bibelen og etikk, men det gir ikke eksistensiell innsikt. Innsikt er en forståelse som ikke det går an å forklare. Inger Nesvåg er sikker på at flere og flere innenfor Den norske kirke vil se på disse spørsmålene slik hun gjør, og hun forklarer diskusjonene innenfor kirken med å sitere noen linjer fra et av Karin Boyes dikter: "Visst gör det ont, när kroppar brister, Varför skulle våren annars tveka." Vi må møte livet slikt det er Jeg spør Inger Nesvåg om hennes innstilling til abort, homofili, Den norske kirkes ønske om at seksualiteten skal forbeholdes ekteskapet og hennes innstilling til skilsmisse. Hun tenker seg om før hun svarer. - Jeg synes at vi møter samme mønster som i all diskriminering i forhold til spørsmål om 16

15 Oslo Bispedømme har sine kontorer i Gamlebyen med ruinene fra Oslos tidligeste bebyggelse som nabo. Huset har mange vakre rom der historien sitter i de tykke veggen. Her er kapellet. 17

16 Fra Indias varme til kulde i Norge 18

17 Mohinder Kaur Malhi kom til Norge fra sol og varme, sterke farger, sterke følelser, mange venner og slektinger. Hun kom fra Punjab i India til Oslo i Det var urolige tider i Punjab, men Mohinder vil ikke kalle seg flykting men innvandrer. Hun er sikh. - Jeg følte meg ikke velkommen i Norge. Hjemme kjente jeg alle. Naboer slo alltid av en prat. I Norge kjente jeg ingen foruten min nærmeste familie. Ingen naboer ønsket meg velkommen, de fleste hilste ikke en gang. Fortsatt er det noen som ikke hilser. Men jeg har fått rotfeste, venner og i de siste ni år en trivelig jobb som barnepleier på Rikshospitalet - Hvordan er det å være kvinne og sikh? - Samme regler gjelder for menn og kvinner. Likestilling mellom kjønnene er en av grunnpilarene. Vi oppmuntrer både sønner og døtre til å skaffe seg utdanning og få et yrke. Min datter Amandeep, for eksempel, håper å kunne studere til lege. Alle er stolte av jenter og kvinner som klarer seg bra. Jeg har selv merket dette. Du forstår jeg var en av to kvinner i styret for Gurduara Sri Nanak Dev Ji, vår menighet på Alnabru i Oslo. Der møtte jeg bare støtte og oppmuntring og ofte ville de gjerne ha meg med som frontperson. Alle jenter heter Kaur Mohinder forteller at sikhene ikke skiller på gutte- og jentenavn. Men alle jenter heter Kaur i tillegg til navnet og alle gutter Singh. Sikhreligionen er en forholdsvis ny religion som delvis oppsto som en reaksjon på kastevesenet, forskjellsbehandlingen, urettferdigheten og maktmisbruket i religionenes navn innenfor de hinduiske og islamske kulturer. Det var også en reaksjon mot tomme ritualer og et maktsykt prestevelde. Guru Nanak Devji ( ) skapte grunnlaget. Etter ham har ni etterfølgende guruer finpusset på livssynet. Den tiende levende Guruen het Guru Gobind Singh. Guru Granth Sahib er navnet på de hellige skriftene, og disse har guruautoritet blant sikhene i dag - Hva ville du si om din sønn eller datter kommer hjem og sier at de vil gifte seg med noen som ikke er sikh? - Jeg ville nok helst at de giftet seg med en sikh men det er barna selv som bestemmer. Det hender at noen av våre ungdommer har med seg sin norske ektefelle til templet og det går bra. Men det blir færre problemer om man gifter seg innenfor sin egen kultur. Helst en norsk sikh - Betyr dette at dere henter ektefeller fra hjemlandet? - Det er ofte ingen god løsning, det har vi sett. Jeg ønsker at mine barn finner seg noen her i Norge. Problemet er bare at vi er få sikher. Noen ungdommer finner seg en ektefelle fra England, Canada eller andre land i Europa. Da er ikke kulturforskjellene så store som mellom indiske og norske sikher. Forening mellom to sjeler Ekteskapet står sterkt og det er ønskelig at ingen av partnerne har debutert seksuelt før de gifter seg. Ekteskapet blir sett på som en forening mellom to sjeler. - Hva skjer om noen bryter mot kravet om å være urørt før ekteskapet og, for eksempel, inngår samboerskap? Blir de utstøtt? - Troen er i meget stor grad et privat forhold mellom den enkelte og guddommen. Synd og straff står ikke særlig sentralt hos oss. Vår 19

18 oppfatning er at den enkeltes gjerninger får konsekvenser for den enkelte, og det er ikke andre menneskers oppgave å dømme og fordømme. Om noen ikke klarer å følge reglene, sier vi at den personen ikke har oppnådd nok styrke eller modenhet, men at det sikkert kommer. - Tillater dere skilsmisser? - Vi tar ikke lett på skilsmisser, og vi oppmuntrer ektefellene til å prøve å løse sine problemer. Men det går ikke alltid. Kommer en skilt kvinne til templet og ber om hjelp, gjør vi hva vi kan for å støtte henne både følelsesmessig og også materielt. Homifili er irrelevant Når jeg spør om homofili forklarer Mohinder at når sikhene skal ta et religiøst standpunkt til en sak, baserer man seg på læren i de hellige skrifter. Men det står absolutt ingenting om homofili der. Den eneste ekteskapsform som nevnes er ekteskap mellom mann og kvinne. Derfor anser sikher homofili som irrelevant for dem. Man kan også gå ut fra den generelle moralen/læren og da vil sikhene ta avstand fra homofili. Det betyr likevel ikke at sikher har et dårlig forhold til homofile eller "straffer" dem. Hjemmelaget curry Mohinder Kar Malhi bor på Ekeberg sammen med mann og to barn. Det er ingen strikt arbeidsdeling i hjemmet, alle bidrar. Familien lager indisk mat. På benken i kjøkkenet står en stor krukke med hjemmelaget curry. De spiser ikke kjøtt eller fisk, men bruker meieriprodukter. - Vi har ingen spesielle matforskrifter, forklarer Mohinder. Det er i stor grad opp til den enkelte om de vil spise kjøtt eller ikke, men mange er vegetarianere. Skal man benytte kjøtt får det ikke være halal-kjøtt, det vil si kjøtt som er slaktet rituelt fordi dette en unødig plagsom slaktemetode og vi oppfatter hele seremonien som et offerritual til en Gud. Vi sikher hevder at alt tilhører Gud, derfor kan vi heller ikke frambære offer. Kroppen er et lån - Jeg har hørt at sikher aldri skal klippe håret. - Vi ser på kroppen som et lån fra Gud og som en sjanse til å leve slik at vi kan oppgå i Gud. Derfor skal vi ta godt vare på kroppen og være fornøyd med den og ikke prøve å endre på den. I tråd med dette klipper vi ikke håret, verken menn eller kvinner. Mennene har turban for å dekke til håret. Det lange håret og turbanen skiller oss fra andre mennesker, og gir oss identitet. Min sønn klipper håret og bærer ikke turban, men kanskje han begynner når han føler seg moden nok. Fargene på turbanene betyr ingenting. De fleste velger turban etter humør eller slik at den passer til det øvrige tøyet - Betyr denne innstillingen til kroppen at kvinnene ikke kan ha hull i ørene? - Jeg har hatt hull i ørene, men når jeg var noen og 30 år bestemte jeg meg for å la meg døpe. Dåpen betyr at man blir del av et brorskap i et tempel og betyr større hengivenhet i forhold til religionen. Etter dåpen har jeg latt hullene i ørene vokse igjen. Vi har ikke barnedåp. Dåp er en handling en voksen bestemmer seg for når han eller hun føler seg moden. En del av dåpen er å love ikke å klippe håret - Har dere kvinnelige prester? - Vi har ikke prester. Menighetene ledes av et styre som består av menn og kvinner. Hvem som helst som er en troende sikh kan lese fra de hellige skriftene. 20

19 - Er mennesket skapelsens høyeste vesen? - Vi ser på alt liv som likeverdig. Mennesket står ikke over andre levende vesener, men skiller seg ut fordi det kan søke visdom og kommunisere på et høyere nivå enn andre dyr. Vi tenker mer komplisert, men dette gir oss ikke større verdi. Sikher oppfatter ikke døden som noe endelig, men som en forandring. Menneskets handlinger i livet gir konsekvenser for forandringen. Livet er en sjanse til å leve et riktig liv slik at personen kan forenes med Gud og dermed bryte sirkelen med gjenfødelse. Gjennom å leve rett, kan mennesket oppnå å forenes med Gud. Eller mennesket går over i en ny tilværelse etter døden. Å leve rett er å leve et liv i sannhet. - Betyr dette at om dere møter en person som har det vanskelig, kan dere bare trekke på akslene og si, det er selvforskyldt? - Vi har ansvar for eget liv og d handlinger, og våre handlinger og gjerninger gir konsekvenser for oss selv. Å dømme noen eller å unnlate å hjelpe om noen trenger hjelp er ikke i samsvar med en sikhs streben etter å leve et sannferdig liv. Aftengudstjeneste i Sikhtempelet på Alnabru. Utenfor tiden og i tiden - Vi snakker om Gud, men for oss er dette et abstrakt begrep og noe mennesker ikke kan forstå helt med menneskelige sanser. Gud er utenfor alt og i alt, utenfor tiden og i tiden. Vi tror ikke på en vis gammel mann med hvitt skjegg eller på himmel og helvete. Vår Gud er ingen person og har ingen personlighet i menneskelig forstand og er umulig å beskrive. Gud er sannhet. - Møter du fordommer i Norge? - Ja det hender at jeg får ord slengt etter meg, eller at noen flytter en veske lenger vekk fra meg. Men hører de at jeg er fra India og er sikh, blir ofte tonen en annen og mer interessert. 21

20 Gudene har hvert sitt område 22

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling

STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Forståelse, respekt og likebehandling STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN FORSTÅELSE RESPEKT LIKEBEHANDLING Samarbeidsrådet for tros- og

Detaljer

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal) Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August Etikk

Detaljer

Fagplan i RLE 4. trinn

Fagplan i RLE 4. trinn Fagplan i RLE 4. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk 4 FILOSOFI OG ETIKK Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 4 FILOSOFI OG ETIKK Gjengi

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet

Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Plan for 7.trinn Hovedområder Kompetansemål Delmål Aktivitet Eleven skal kunne: Forklare Bibelens oppbygging,finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Merkedager og. høytider i. Norge

Merkedager og. høytider i. Norge BOKMÅL Astrid Brennhagen Illustrasjoner: Berit Thiis Merkedager og høytider i Norge Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15. Det som står med grønt gjelder skoleåret Obj105 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 1. og 2. trinn 2014/15 Det som står med grønt gjelder skoleåret 2013-14 Det som står med rødt gjelder skoleåret 2014-15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 1. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Lokal fagplan i RLE 1-7 trinn

Lokal fagplan i RLE 1-7 trinn Lokal fagplan i RLE 1-7 trinn Område Filosofi, etikk og livssyn 1. trinn Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker Samtale om familieskikker i hverdag og høytid

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode Kompetansem

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

ARBEIDSBOK RLE INNHOLD

ARBEIDSBOK RLE INNHOLD ARBEIDSBOK RLE INNHOLD DEN KATOLSKE KIRKE... 2 - Organiseringen av kirken:... 3 -De sju sakramentene (hellige handlingene):... 4 DE SJU SAKRAMENTENE... 5 Dåpen... 5 Konfirmasjon... 6 Nattverd... 6 Skriftemålet...

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Årsplan Inn i Livet 6

Årsplan Inn i Livet 6 Årsplan Inn i Livet 6 Høst Uke Tema Inn i livet 6 Deler av kompetansemål Vurdering 34 35 Kapittel 1 Filosofi og etikk Rettferdighet (s. 6 13) 37 Fattig og rik (s. 14 17) 38 Krig og fred (s. 18 21) 39 40

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE

KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Kristendom KOMPETANSEMÅL ETTER 4.TRINN RLE Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Fagplan i RLE 1. trinn

Fagplan i RLE 1. trinn Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. Uttrykke tanker om godt og ondt og gi respons på andres tanker. Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis sentrale

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål

Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert

Detaljer

Årsplan Kristendom 2014 2015

Årsplan Kristendom 2014 2015 Årsplan Kristendom 2014 2015 Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årstrinn:5. årstrinn Lærer: Hanna Guldhaug og Anlaug Laugerud Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer