Sakspapirer hovedutvalg teknisk

Transkript

1 Page 1 of 63 Sakspapirer hovedutvalg teknisk Utvalg: Møtested: Karmøy kommune Hovedutvalg teknisk Rådhuset - kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl. kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Før møtet vil det bli holdt befaring i forbindelse med følgende saker: 0198/03 03/01341 GNR. 142, BNR. 646, STORASUNDVEIEN-TORVASTAD, NYBYGG GARASJE. 0207/03 02/03681 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR. 12 Oppmøte: Karmøy rådhus kl eller parkeringsplass småbåthavna Storesund kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Tekniske saker: 0193/03 03/01589 BRUK AV STEINMASSER TIL GROVPLANERING AV NY VEG MELLOM AUSTRE OG VESTRE VEAVEG 0194/03 03/02893 KONSESJON - GNR. 114, BNR. 40, 195, 56, EIKE, NORDRE - GOLF PARTNER AS 0195/03 03/02803 KONSESJON - GNR. 115, BNR. 183, 197 OG 198, EIKE SØNDRE - LILLIAN MUNKEJORD 0196/03 03/03016 KONSESJON - GNR. 133, BNR. 148, FEØY - SVEIN KARSTEN THORSEN Brannstyresak: 0197/03 03/03072 NEDGRAVDE OLJETANKER - FORSKRIFT Bygg- og delingssaker: 0198/03 03/01341 GNR. 142, BNR. 646, STORASUNDVEIEN-TORVASTAD, NYBYGG GARASJE. - Befaring 0199/03 02/00302 KLAGEBEHANDLING - DELING PÅ GNR 22 BNR 2, SØRE FERKINGSTADVEG-STOL 0200/03 03/01321 GNR. 5, BNR DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING 0201/03 00/01945 GNR. 7, BNR. 79, RAGNVALDJORD. NYBYGG, ENEBOLIG, KLAGE. 0202/03 02/03931 GNR. 15, BNR. 1726, ÅRABROT, ÅKRA, NYBYGG FRITIDSBOLIGER, SAMT VEI OG PARKERINGSPLASS. 0203/03 02/03960 GNR. 68, BNR. 311, EIDE, INDRE. NYBYGG, ENEBOLIG M/GARASJE

2 Page 2 of /03 03/00295 GNR. 57, BNR. 162, VAHOLMEN, SKUDENESHAVN. NYBYGG, BOD 0205/03 03/01267 GNR.15, BNR.313, STRANDAVEGEN,ÅKRA - PÅBYGG SAMT BRUKSENDRING FRA SJØHUS TIL BOLIG 0206/03 03/02166 GNR. 66, BNR. 556, AUSTREIVN. AUSTREIM - GARASJE/TILBYGG TIL ENEBOLIG Plansaker: 0207/03 02/03681 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR LEDNINGSTRASE SÆVELAND, DEL AV GNR Befaring 0208/03 01/01629 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR TREVARDEN REGULERINGSENDRING FRA FRIOMRÅDE TIL BOLIGFORMÅL 0209/03 01/02092 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR GNR. 15, BNR. 30 M.FL., - RINDANE 0210/03 01/02558 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR AVALDSNES BRYGGE, GNR. 85 BNR. 8, 29 M.FL. 0211/03 01/04491 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR KOLSTØNESET OG RUNDKJØRING I KRYSSET KOLSTØVÅGEN/RV /03 02/01267 PLAN NR BEBYGGELSESPLAN FOR GOFARNES, GNR. 66/26,29,39 M.FL. 0213/03 02/04104 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VORMEDAL BARNESKOLE 0214/03 03/00686 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VANNLEDNING BREKKE - HÅVIK 0215/03 03/01193 PLAN NR FORESPØRSEL OM OMDISPONERING FRA LNF-OMRÅDE TIL BOLIGFORMÅL, GNR. 63, BNR /03 03/02719 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HAUGE NEDRE DEL AV GNR. 127, BNR. 15, /03 03/00040 REFERATSAKER HOVEDUTVALG TEKNISK Karmøy rådhus, Trygve Hagland (s) leder Ove Røys. Sak 0193/03 teknisk sjef

3 Page 3 of 63 Side 5 av 110 Sak 0193/03 BRUK AV STEINMASSER TIL GROVPLANERING AV NY VEG MELLOM AUSTRE OG VESTRE VEAVEG Side 3 av 110 Saksbehandler: Jakob Hatteland Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 03/01589 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0193/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS slutter seg til at steinmasser fra prosjekt i Asaldalvegen benyttes til grovplanering av ny fylkesvegparsell mellom Austre- og Vestre Veaveg, med bakgrunn i den vurdering som framgår av saksutredningen. SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Ved gjennomføring av prosjekt med Sykkel & Gangveg samt ledningsanlegg i Asaldalvegen er det overskudd av steinmasser. Steinmassene er kommunens eiendom, og bakgrunnen er at en så muligheter for å benytte massene til andre nyttige prosjekt. I anbudet er inkludert transport inntil 5 km. Det er solgt noe stein ettersom det raskt måtte anvises plass for mottak av noe steinmasse. Problemanalyse Flere prosjekt som kunne ha behov for stein er vurdert, men ettersom mange forhold skal ligge til rette for realisering, har de fleste prosjekt vist seg vanskelige å få gjennomført akkurat nå, og mellomlagring er et lite lønnsomt og lite ønskelig alternativ. Transportlengde er også avgjørende. Følgende prosjekt er vurdert: Vegoppbygging Revur i forbindelse med industriområde Sykkel & Gangveg langs RV-47, Veakrossen Brekke Sykkel & Gangveg langs FV-Sundvegen fra Kopervik skole P-plass i tilknytning til Historiesenter på Avaldsnes Tomt for nytt Psykiatrisk bygg på Eide Sykkel & Gangveg prosjekter på Torvastad Utfylling Husøy Kan være aktuelt Salg til private aktører Kan være aktuelt FV-parsell Austre-Vestre Veaveg Kan være aktuelt Bygging av ny fylkesveg mellom Austre- og Vestre Veaveg ved Klippen (i underkant av 400 lm) har fremstått som beste alternativ av flere årsaker: 1. Reguleringsplan er vedtatt. 2. Nødvendig grunnerverv er i det alt vesentlige foretatt. Det har vært stor pågang over 20 år for å få reguleringsplan gjennomført. 3. Nødvendig teknisk plan er utarbeidet. 4. Realisering av vegparsellen ligger som et rekkefølgekrav i reguleringsplanen, og må bygges før boligområder i området kan byggemodnes. Da det for en stor del dreier seg om flere mindre utbyggingsarealer, er disse ikke økonomisk gjennomførbare, når de blir pålagt så store og kostbare rekkefølgekrav. Ved at kommunen nå kan få grovplanert vegparsellen som knytter Austre- og Vestre Veaveg sammen, uten nevneverdig kostnad, åpner det for et videre samarbeid mellom Kommune, Vegvesen og private utbyggere. 5. Fylkesvegen fra Fiskebergvegen til Vea skole, som har dårlig standard kan stenges for gjennomkjøring, slik at en oppnår en betydelig forbedring av trafikksikkerheten i skolens nærområde.

4 Page 4 of 63 Andre opplysninger Prosjektet er ikke med på prioriteringslista i Kommunedelplan Trafikksikkerhet. Økonomi Det ble solgt noe stein fra Asaldalen da det måtte anvises tipplass for steinmassene, og inntektene fra dette salget kan nyttes til å leie gravemaskin til avgraving løsmasser og utlegging steinmasser i vegtraseen. Den nevnte vegstrekningen er som nevnt en fylkesveg, og det kan derved reises spørsmål om i hvilken grad kommunen skal delta i realisering av et slikt vegprosjekt. Erfaringsmessig må kommunen ofte bidra i vesentlig grad, enten ved direkte økonomisk bidrag, forskuttering eller med kombinasjonsløsninger. Teknisk sjef mener på denne bakgrunn at den massedeponering som her foreslås vil være et naturlig alternativ. Arbeidet er på et innledende stadium drøftet med Statens Vegvesen og denne kontakten vil videreføres. Det er også grunn til å peke på at en slik massedeponering kan medføre sterke ønsker om at vegarbeidet videreføres, slik at den omtalte delstrekningen kan tas i bruk. Dette vil i så tilfelle utløse behov for midler til en slik realisering. Spørsmålet om kommunalt bidrag vil da kunne komme sterkt fram, ut fra de økonomiske rammer som er gjeldende for investeringer og drift av fylkesvegnettet. Ved realisering av bygge- og anleggsarbeider forsøker kommunen generelt å etablere rasjonell bruk av masser, uten at dette krever politisk avgjørelse. I dette konkrete tilfellet vil den foreslåtte løsningen kunne medføre en del konsekvenser knyttet til eventuelt videre kommunalt engasjement, noe somgjør det naturlig å vurdere saken med en mer overordnet innfallsvinkel. Teknisk sjef anbefaler den skisserte løsningen, og ser på dette som en rasjonell ressursbruk. Hovedutvalget inviteres til å gi sin tilslutning til dette. Sak 0194/03 Side 7 av 110 Sak 0194/03 KONSESJON - GNR. 114, BNR. 40, 195, 56, EIKE, NORDRE - GOLF PARTNER AS Side 6 av 110 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/02893 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0194/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler at Golf Partner AS får konsesjon til kjøp av gnr. 114, bnr. 40, 56 og 195 i Karmøy kommune. Vilkår etter konsesjonsloven 9: 1. Bruk av næringstilskudd og plantevernmiddel må ikke medføre miljømessige uheldige konsekvenser, for eksempel i form av avrenning til vassdrag og næringsområder ellers. 2. Det skal ikke nyttes plantevernmiddel eller gjødsel utenom perioden 1. mai til 1. september, og mengden skal være tilpasset den aktuelle planteproduksjons behov. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling.

5 Page 5 of 63 SAKSFRAMSTILLING Golf Partner AS søker konsesjon til kjøp av gnr. 114, bnr. 40, 56 og 195 i Karmøy kommune. Kari Elise Økland overdrar gnr. 114, bnr. 40 og 195. Berdines Høie overdrar gnr. 114, bnr. 56. Kommuneplan: 114/40, 56: friområde/golfbane 114/195: ervervsområde Reguleringsplan: 114/40, 56: reg. plan nr. 552 for Kolnes Golfpark 114/195: eiendommen er ikke regulert Kjøpesum: kr ,- Konsesjonseiendom: Eiendommene ligger på Kolnes. Gnr. 114, bnr. 40 (61 dekar) og bnr. 56 (135 dekar) er regulert til golf, reguleringsplan stadfestet den /56 er ubebygd og arealet er i dag opparbeidet til golfbane. På 114/40 står det en eldre driftsbygning, et bolighus som er ombygd til klubbhus, og to uthus. Resten av eiendommen er opparbeidet til golfbane. Gnr. 114, bnr. 195 (12 dekar) er i kommuneplanen avsatt til planlagt ervervsområde. En del av eiendommen er opparbeidet til parkeringsplass, men mesteparten består av skog. Eiendommen er ubebygd. Konsesjonssøker: Golf Partner AS er et firma stiftet med vedtektsfestet formål om bygging og drift av golfbaner. Firmaet eier ikke eiendom fra før. Formålet med ervervet er oppgitt til å være drift av golfbanen og salg/utvikling av næringstomter. Formålet er i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen. Konklusjon: Teknisk sjef anbefaler at Golf Partner AS får konsesjon til kjøp av gnr. 114, bnr. 40, 56 og 195. Sak 0195/03 Side 9 av 110 Sak 0195/03 KONSESJON - GNR. 115, BNR. 183, 197 OG 198, EIKE SØNDRE - LILLIAN MUNKEJORD Side 8 av 110 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/02803 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0195/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler ikke at Lillian Munkejord får konsesjon til kjøp av gnr. 115, bnr. 183, 197 og 198 i Karmøy kommune, jfr begrunnelse i saksutredningen. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFRAMSTILLING Lillian Munkejord søker om konsesjon til kjøp av gnr. 115, bnr. 183, 197 og 198 i Karmøy kommune.

6 Page 6 of 63 Eiendommene er ubebygde boligtomter med oppmålt areal på henholdsvis 609, 724 og 885 m2. Kommuneplan: Boligområde. Reguleringsplan: Området er regulert gjennom reg. plan nr. 541 for Eike søndre. Kjøpesum: kr ,- per tomt. Lillian Munkejord eier fra før gnr. 4, bnr. 186, en bebygd boligeiendom. Konsesjonssøker har foreløpig ingen konkrete planer med tomtene. Det blir i søknaden nevnt at det ikke er usannsynlig at tomtene med tiden blir overdratt til søkers 3 barn, eventuelt barnebarn. Konsesjonlovens formålsparagraf ( 1) sier at loven skal regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, deriblant å regulere omsetningen av ubebygde boligtomter. Videre sier 7 at det normalt ikke skal gis konsesjon dersom det er grunn til å tro erverver først og fremst tar sikte på å plassere kapital i eiendommen, eller dersom ervervet kan ses på som ledd i oppsamling av fast eiendom. Det er en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for at ubebygde tomter i regulerte boligområder kommer flest mulig av innbyggerne til gode. Det blir derfor sett på som uheldig at én familie eier flere ubebygde tomter, og dermed hindrer en optimal utnyttelse av boligområdene. Tomtene ligger på boligfeltet Buhagen på Kolnes, og anses for å være et attraktivt område når det gjelder boligbygging. Søker er gjort oppmerksom på at dersom barna er over 18 år, og ikke eier boligeiendom fra før i Karmøy kommune, kan tomtene overdras til barna konsesjonsfritt. Etter en samlet vurdering kan teknisk sjef ikke anbefale konsesjon til Lillian Munkejord til kjøp av gnr. 115, bnr. 183, 197 og 198. Sak 0196/03 Side 11 av 110 Sak 0196/03 KONSESJON - GNR. 133, BNR. 148, FEØY - SVEIN KARSTEN THORSEN Side 10 av 110 Saksbehandler: Glenn Finnestad Arkiv: V04 &18 Arkivsaksnr.: 03/03016 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0196/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker anbefaler at Svein Karsten Thorsen får konsesjon til kjøp av gnr. 133, bnr. 148 i Karmøy kommune. Saken oversendes fylkesmannens landbruksavdeling for videre behandling. SAKSFRAMSTILLING Svein Karsten Thorsen søker om konsesjon til kjøp av gnr. 133, bnr Eier av eiendommen er Magnar Mathiassen.

7 Page 7 of 63 Kommuneplan: Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) Regulering: Området er ikke regulert. Kjøpesum: kr ,- Konsesjonseiendom: Eiendommen ligger på Feøy og er en nausttomt med et areal på 190 m2. Tomten er godkjent fradelt gnr. 133, bnr. 2 som nausttomt av hovedutvalget for tekniske saker den Konsesjonssøker: Svein Karsten Thorsen eier fra før gnr. 133, bnr Dette er en boligeiendom som ligger like ved nausttomten. En adkomstvei skiller de to eiendommene. Søker opplyser at formålet med ervervet er framtidig naustbygging. Foreløpig skal tomten brukes som båtplass. Teknisk sjef anbefaler at Svein Karsten Thorsen får konsesjon til kjøp av gnr. 133, bnr Sak 0197/03 Side 14 av 110 NEDGRAVDE OLJETANKER - FORSKRIFT Saksbehandler: Bjarne Vikshåland Arkiv: K33 &00 Arkivsaksnr.: 03/03072 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0197/03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker". Forskriften innføres for hele kommunen og gjelder også for tanker mindre enn 3200 liter. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Hensikten med å innføre forskriften er å redusere lekkasjer av olje til naturen. Konsekvensen vil være å ansvarlig gjøre eier/bruker av tanken til å få utført kontroll etter nærmere angitt intervall. Kommmunen må føre et register og stille kvalifikasjonskrav til foretak som foretar tankkontroll. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Miljøverdepartementet fastsatte allerede 31. jauar 1997 forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker. Forurensning fra nedgravde oljetanker er i følge SFT en av de største kildene til grunnforurensning. Forskriften må vedtas av kommunen. I Karmøy har en vært noe reservert til å innføre forskriften fordi det helt klart vil medføre kostnader for eier/bruker og det vil kreve en arbeidsinnsats fra kommunen, nærmere bestemt brann og feiervesenet.

8 Page 8 of 63 Problemanalyse Det finnes totalt ca nedgravde oljetanker i landet. Dersom det ikke iverksettes tiltak kan det forventes 4000 lekkasjer årlig. Ut fra folketallet i Karmøy er det sannsynlig at vi har ca nedgravde tanker og ut fra beregninger gjort av SFT vil det gi ca. 32 lekksjer pr. år. Vi har ikke et brukbart register over disse tankene i Karmøy. Dette vil derfor kreve en del innsats og registrering i dertil egnet dataregister. Når det gjelder forskriftens innhold og ordlyd henvises til kopi av forskriften som vedlegges saken. Andre opplysninger Forskriften tar minimum sikte på at alle tanker større enn 3200 liter skal registreres, men anbefaler at det også registreres mindre tanker. Som oljetanker regnes tanker for petroleumsprodukter med flammepunkt også over 23 grader C som parafin og fyringsoljer. Unntatt fra forskriften er alle nedgravde oljetanker eller anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravde tanker med brannfarlig væske klasse A. Tanker over 3200 liter finnes kun i et begrenset antall og da ved bedrifter og instittusjoner. Det store antallet oljetanker knyttet til private boliger er mindre tanker, ofte l. Også slike mengder vil ha stor betydning dersom det skulle oppstå lekkasje. Dessuten gjør det store antallet at mulighetene for lekkasje fra en av disse er betydelig og har også forekommet fra tid til annen. På grunn av den økende alderen på tankene må det forventes at antallet lekkasjer øker dersom det ikke blir foretatt kontroller. Økonomi Arbeidet med registreringen vil i stor grad bli tillagt feiervesenet når det gjelder tanker for private boliger. Tanker knyttet til fyringsanlegg i industri og offentlige bygg vil bli registrert ved brannvesenets tilsyn. Det vil medføre en kostnad til innkjøp av egnet dataprogram, men vil ikke medføre direkte lønnskostnader. Det vil imidlertid kreve en arbeidsinnsats som vil ta noe tid på bekostning av annet arbeide i avdelingen. For eier/bruker av nedgravd oljetank vil innføringen medføre en utgift ved at godkjent virksomhet foretar kontroll av tanken, men vil redusere faren for lekkasje som kan føre til betydelig større kostnader. Lekkasjer fra nedgravde oljetanker medfører betydelige oppryddingsaksjoner hvert år. I de tilfeller forurenser er kjent må denne bekoste aksjonen, men i mange tilfeller blir ikke kilden lokalisert og kostnadene må tas av det offentlige, som oftest kommunen. Forslag til løsning Det foreslås at forskriften vedtas og at det settes i gang et arbeid med registrering av alle nedgravde oljetanker i kommunen. Eierne må tilskrives og gjøres oppmerksom på sitt ansvar for kontroll og ved eventuell lekkasje og forurensing. Konsekvenser Ved innføring av forskriften vil en forhåpentligvis redusere faren for forurensning og derved spare eiere av oljetankene for kostnader knyttet til opprenskning og masseutskifting. Det igjen vil spare miljøet for skader. Rådmannens kommentarer: Oljeprodukter som renner ut i grunnen og forurenser kan medføre store opprenskingsaksjoner i tillegg til de skader det medfører som ikke lar seg rette opp. Vi kjenner til at det på 60 og 70-tallet ble gravd ned adskillige oljetanker i vår kommune. I følge statistikken vil det oppstå lekkasjer fra et betydelig antall dersom ikke tiltak blir satt i verk. Rådmannens konklusjon: Ved å innføre forskriften påtar kommunen seg et ansvar for registrering og ansvarliggjør eier av tankene. Hensikten med dette er å redusere lekkasjer og derved hindre skader i natur og miljø. Ved lekkasjer vil forurenser uansett være ansvarlig, men ved en bevistgjøring og krav om kontroll vil en sannsynligvis kunne redusere antallet lekkasjer og mengder olje som renner ut. Dette har ikke bare en økonomisk konsekvens, men er først og fremst viktig for vår natur og vårt miljø. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å vedta "Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker.

9 Page 9 of 63 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. GNR. 142, BNR. 646, STORASUNDVEIEN-TORVASTAD, NYBYGG GARASJE. Saksbehandler: Karl Inge Stumo Arkiv: GNR 142/646 Arkivsaksnr.: 03/01341 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0575/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Det vises til vedtak 0575/03 av den som opprettholdes. Klagen videresendes til fylkesmannen for videre klagebehandling. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 0181/03 Behandling: Toskedal fremmet følgende forslag: Saken utsettes for befaring. Toskedals forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes for befaring. Sak 0198/03 Side 16 av 110 Sak 0198/03. SAKSFRAMSTILLING Side 15 av 110 Sammendrag av saken: -Kommunen mottok melding om garasje Kommunen mottok protester fra naboer Gnr 142 Bnr og Gnr 142 Bnr Kommunen omgjorde meldingen til en ett-trinnssøknad, for å få bedre tid til å behandle saken. Kommunen har vært på befaring. -Saken har vært hos Statens Vegvesen Rogaland for uttale godkjente kommunen tiltaket som omsøkt. Klage: mottok kommunen en samlet klage fra de to protesterende naboene. Klagen er satt frem punktvis. (Hvert punkt følges av kommentar fra søker (kursiv)og kommunen). 1.Garasjen er på 2etasjer og bryter med gjeldende praksis angående størrelse og utforming på garasjer i Karmøy Kommune. Garasjen vil ta utsikt. Garasjen skal benyttes til næring, mens området er regulert til bolig.

10 Page 10 of 63 Garsjen er i tråd med bestemmelser i kommuneplanen.garasjen har bare 1 etasje, og vil ikke brukes til næring. Garasjen er i tråd med bestemmelser i kommuneplanen, og verken størrelse eller utforming er i strid med gjeldende praksis i Karmøy Kommune. Garasjen er i 1-en etasje. Høyde i "2.etasje" er nemlig under 1.90, da regnes ikke dette volumet som en etasje.(har ifølge teknisk forskrift ikke bruksareal) 2.Tiltakshaver har ikke vegrett. Reguleringsplan og målebrev viser at denne avkjørselen er tiltenkt brukte også av Gnr 142 Bnr 646. Dette mener kommunen er godt dekket i tillatelsen m/vedlegg. 3.Statens vegvesen har ikke opparbeidet sykkel-og gangsti langs fylkesvegen. Hadde denne vært oparbeidet kunne søker hatt atkomst til fylkesvegen via denne. Saken handler om vegrett, ikke alternative løsninger. Etter kommunens mening er omsøkte løsning den beste løsningen når det gjelder avkjørsel. Færre enkelavkjørsler til fylkesvegen gir sikrere trafikk på denne. 4.I den senere godkjente reguleringsplan av er innkjørselen til klagernes eiendom skravert som opparbeidet innkjørsel, uten at det verken i plan eller kommentarer er klargjort at dette har status som veg. Godkjent plan viser at vegen går til min eiendom, slik at jeg også skal kunne bruke den. Dette mener kommunen er godt dekket i tillatelsen m/vedlegg. 5. Arealet til avkjørselen er kjøpt og betalt av klagerne. Privat tomteselger hadde avtale med Karmøy Kommune om at avkjørsel til Bnr 327 og Bnr 331 skulle opparbeides samtidig som det kommunale Storesundfeltet ble klargjort. For dette måtte klagerne betale ca kr hver. Klagerne har betalt et refusjonsbeløp for å dekke selve opparbeidelsen av veg, vann og kloakk. Dette mener kommunen er godt dekket i tillatelsen m/vedlegg. 6.Klagerne foreslår at søker bygger garasje på opparbeidet tomt med utkjørsel til fylkesveg. Dette vil være i strid med gjeldende reguleringsplan, og vil neppe bli godkjent av verken Statens Vegvesen eller meg. Kommunen gjentar at de mener omsøkte løsning er den beste løsningen for avkjørsel fra tomten. 7.Utkjørselen for klagerne i Bjørgeveien 130 og 132 er farlig, med dårlig sikt. Besøkende har ingen snumuligheter og er henvist til å bakke ut i Bjørgeveien. At det er dårlig sikt i utkjørselen til Bjørgevein skyldes hekker. Parkering må skje på hver enkelt eiendom. Ettersom klagernes eiendomer er de eneste eiendommene som grenser til avkjørselen til Bjørgeveien, er det Deres ansvar at krav til sikt overholdes. Søker vil måtte opparbeide snuplass på egen eiendom. Klagerne ber om at iverksettingen av tiltaket utsettes inntil klagen er avgjort. (Oppsettende virkning). Kommunen kan ikke se at det er kommet nye momenter til saken. Klagen gis ikke oppsettende virkning. Teknisk sjef kan ikke se at det er kommet nye momenter i saken, vedtaket i sak 0575/03 opprettholdes. Saken videresendes til fylkesmannen for videre klagebehandling.

11 Page 11 of 63 Sak 0199/03 Side 18 av 110 Sak 0199/03 KLAGEBEHANDLING - DELING PÅ GNR 22 BNR 2, SØRE FERKINGSTADVEG-STOL Side 17 av 110 Saksbehandler: Hanne Karin Mæland Arkiv: GNR 22/2 Arkivsaksnr.: 02/00302 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0183/02 Hovedutvalg teknisk /02 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i sak 0006/03 dispenserer HTS med hjemmel i 7 i plan- og bygningsloven fra kommuneplanens arealdel og fra bygge- og deleforbudet i 100 m beltet langs sjø for fradeling av boligtomt. Som særlig grunn angis: Grensene for friområdet virker noe uheldige i det aktuelle området. Alt ligger til rette for utbygging av tomta (vann, avløp og atkomst). Ingen protester på tiltaket. Utbygging vil være positivt for området. Ingen arbeider må settes i gang før endelig delingstillatelse er gitt. SAKSFRAMSTILLING BAKGRUNN: Dag Stonghaugen har sendt inn klage på vedtak i del. sak 0183/02. Vedtak ble fattet , og lyder som følger: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet avslår teknisk sjef å dele en boligtomt fra gnr 22 bnr 2 som omsøkt. Formål bolig er i strid med kommuneplanens bestemmelser, hvor arealet er friområde som ikke kan bebygges med boligtomter. Jf. Pbl 20-6." Den omsøkte parsellen ligger i 100 m beltet langs sjø, og vil derfor også være i strid med plan- og bygningslovens Hovedutvalg teknisk tok klagen til følge i sak 0006/03: "Klagen tas til følge. Den omsøkte fradeling anbefales. Nødvendige dispensasjoner vurderes. Som særlig grunn angis: Grensene forfriområdetvirker noe uheldig i det aktuelle området. Alt ligger til rette for utbygging av tomta (vann, avløp, atkomst). Ingen protester på tiltaket. Utbygging vil være positivt for området ligger utenom 100m beltet. Saken oversendes Fylkesmannen." Saken ble oversendt Fylkesmannen I sin uttale datert sier Fylkesmannen at det aktuelle området er i fylkesplan for friluftsliv vist som sikra friluftsområde, der deler er sikra med bruk at

12 Page 12 of 63 statlige midler. Videre sier Fylkesmannen at den omsøkte tomta klart har en uheldig lokalisering i forhold til både badestrand, Stolsåna og friområdet utover Naustsjer. Tomta ligger i 100m beltet fra sjø. I tillegg til å føre til uheldig virkning på allment friluftsliv, ferdsel og landskap, vil fradeling også være i strid medhovedprinsippene for et bærekraftig utbyggingsmønster. Fylkesmannen frarår dispensasjon i saka. VURDERING: Viser til tidligere HTS-vedtak i klagesaken (saknr. 0006/03) med administrasjonens faglige vurdering og uttale fra fylkesmannen - og legger fram saken uten utfyllende saksutredning. Teknisk sjef finner det generelt betenkelig å dele fra boligtomter i friområder, men på bakgrunn av tidligere signaler i vedtak fra HTS, finner teknisk sjef likevel at dispensasjon bør gis. Sak 0200/03 Side 20 av 110 Sak 0200/03 GNR. 5, BNR DELING AV GRUNNEIENDOM - KLAGEBEHANDLING Side 19 av 110 Saksbehandler: Helge Hustoft Arkiv: GNR 5/78 Arkivsaksnr.: 03/01321 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0582/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk opprettholder vedtaket i sak nr. 0582/03, som lyder: "I medhold av gitt delegasjonsmyndighet - og 20-6 i plan- og bygningsloven, avslår teknisk sjef fradeling av ca 1200 m2 fra gnr./bnr. 5/78 slik det er søkt om, jfr. utredning og vurdering av saken." Saken oversendes fylkesmannen for videre behandling. SAKSUTREDNING Søker fikk i delegasjonssak nr. 0528/03 (jfr. vedlegg 1) avslag på søknad om fradeling av bebygget boligtomt. I brev av 15. sept (jfr. vedlegg 2) påklager advokat Ferkingstad avslaget på vegne av søker. Klagen er mottatt innenfor de frister som gjelder, og kan således bli behandlet. SAKSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Klagen blir behandlet etter pbl. - da den landbruksfaglige vurderingen i delegasjonssaken konkluderer med at dette ikke er en landbrukseiendom. Følgelig er behandling etter jordloven ikke nødvendig. En vil nedenfor gjennomgå klagen - og sitat fra søkers klagebrev er skrevet med kursivert skrift. Det gjøres oppmerksom på at en ikke har funnet grunnlag for å kommentere øvrige deler av argumentasjonen fra advokat Ferkingstad. Advokat Ferkingstad presenterer følgende punkt som han mener må føre til omgjøring av saken: 1. "Under enhver omstendighet er det i denne saken søkt om tillatelse til fradeling av ca 1200 m2 med

13 Page 13 of 63 påstående eksisterende bolighus og for dette spørsmålet blir ingen av avslaggrunnene i kommunens saksutredning aktuelle. Vedtaket er derfor også ugyldig, ettersom det er uhjemlet." Det fremgår av saksutredningen i delegasjonssaken at en har vurdert konsekvensene av å dele fra omsøkte parsell med påstående bolighus (på ca 1200 m2) i forhold til de offentlige hensyn som den nylig godkjente (vedtak i kommunestyret ) rulleringen av kommuneplanen setter. Selv om søker ikke i nær fremtid har planer om bebyggelse på gjenværende areal (ca 2000 m2), kan en på saklig grunnlag ikke se at det finnes andre formål en ønsket om å etablere en ny boligtomt i et LNF-område (jfr. vedlegg 3 - oversiktskart 1 av 1). Søker har således fått behandlet sin søknad ut fra det han har søkt om. De oppgitte grunner for avslag er da ut fra saklig grunnlag relevant i forhold til eksisterende lovverk og kommuneplan. I 20-6 i pbl. (omhandler virkninger av kommuneplanen) står det: sitat "Tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen" sitat slutt. Det gjøres oppmerksom på at 93 h i pbl. fastslår at deling av grunneiendom er søknadspliktig. Ut fra dette kan en ikke se at det finnes noe saklig grunnlag for advokat Ferkingstad's påstand om ugyldig og uhjemlet vedtak. 2. "Det fremgår utvetydig av søknaden at det er ca 1200 m2 med påstående eksisterende bolighus som søkes fradelt fordi dette skal overføres til et barnebarn. Det fremgår like klart av søknaden at det ikke er aktuelt å søke om noen bebyggelse på resten av arealet (ca 2000 m2) på nåværende tidspunkt." Søker har i søknaden oppgitt overdragelse til barnebarn som grunn for søknaden. I delegasjonssaken er dette vurdert i forhold til kravet om særlige grunner - som er et juridiske minstekrav i 7. Skal lovens vilkår om særlige grunner være oppfylt må det foreligge klart spesifiserte grunner. Disse grunner må videre være av slik karakter og tyngde at de slår igjennom i forhold til kommunens behov for fastholding av arealdisponering og generelle planleggingsprinsipp som er nedfelt i kommuneplanen. Det vises ellers til vurderingene i første avsnitt under punkt 1. Dersom eierskifte fra besteforeldre til barnebarn aksepteres som særlig grunn, finner en det riktig å påpeke de prinsippielle følger dette lett kan få for fremtidige saker i randsonen mellom LNF og bolig-område. Her gjør en særlig oppmerksom på hensynet til forvaltningslovens krav om likebehandling. Vurdering Teknisk sjef kan ikke se at det i klagen fremkommer nye argumenter av en slik karakter at vedtaket bør forandres. Sak 0201/03 Side 22 av 110 Sak 0201/03 GNR. 7, BNR. 79, RAGNVALDJORD. NYBYGG, ENEBOLIG, KLAGE. Side 21 av 110 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 7/79 Arkivsaksnr.: 00/01945 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0075/03 Hovedutvalg teknisk 0078/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk

14 Page 14 of 63 Forslag til vedtak: HTS viser til brev datert fra Johannes Alme samt brev datert fra fylkesmannen. HTS finner ikke at klagen inneholder opplysninger som ikke var kjent ved behandlingen av byggesaken. Vilkår i henhold til Plan- og bygningslovens (PBL) pgr 66 (om adkomst og avløp) satt i sak BYG 257/96, ref. BYG 257/ 96, sak BYG 881/96 og 0078/03 opprettholdes. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Erstattningsbolig etter brann, ble godkjent i sak BYG 257/96. Av teknisk plan framgår en midlertidig godkjenning for avløp til terreng. Videre framgår krav om varig avløpsløsning med tiknyttning til kommunal kloakk når det er praktisk mulig. Jfr. tekst i vedlagt rørleggermelding. Det er i dag en privat pumpestasjon som muliggjør tilknytning til kommunal avløpsledning. Slik tilkopling er imidlertid enda ikke skjedd. Søknad om frafall av dette krav er behandlet (avslag), i sak 0078/03, jfr vedlegg. Byggherre har tilskrevet fylkesmannen som ved tilsvar den oversender klagen til kommunen, da i samsvar med ordinær saksgang vedr klagesaker. Saken er av omfattende volum, og relevante dokument er vedlagt. Samtlige av sakens dokument vil foreligge på møtet. Kommentar. Vilkår i rørleggermelding datert , ble ikke registrert påklaget, og krav i rørleggermeldingen har rettskraft. Det er i ettertid ikke registrert vesenlige moment som ikke var kjent ved behandlingen av saken. Vilkår i rørleggermelding datert om tilkopling til kommunalt nett, anbefales ikke frafalt. Mulighet til tilkopling av kloakk til kommunalt nett er nå tilstede via den eksisterende pumpestasjon. Imidlertid er denne pumpestasjon privat. Konklusjon. Nye vesentlige moment sett i lys av PBL pgr 66 (om avløp med mer) er ikke registert.vilkår i rørleggermeldingen anbefales opprettholdt, og tidligere vedtak anbefales derfor opprettholdt. Sak 0202/03 Side 25 av 110 Sak 0202/03 GNR. 15, BNR. 1726, ÅRABROT, ÅKRA, NYBYGG FRITIDSBOLIGER, SAMT VEI OG PARKERINGSPLASS. Side 23 av 110 Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 15/1726 Arkivsaksnr.: 02/03931 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0571/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 571/03 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen.

15 Page 15 of 63 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken: Den ble det avholdt forhåndskonferanse i forbindelse med Årabrot eiendom v/trygve Sjøen sitt ønske om å bygge fritidsboliger på Årabrot. Områdets reguleringsformål er trafikkområde. På bakgrunn av mange konflikter mellom ulike aktører og reguleringformål innenfor planområdet, samt uklare reguleringsbestemmelser som samsvarer dårlig med plankartet, ble det startet opp revidering av reguleringsplanen. Reguleringsplanen er lite egnet som styringsredskap og partene i området vet ikke hva de har å forholde seg til. Omreguleringsprosessen var i gang da forhåndskonferansen ble avholdt, og forvaltningsavdelingen gjorde det klart at en ville vurdere bygge- og deleforbud dersom søknad ble sendt inn mens omreguleringsprosessen pågikk. Sammendrag av saken: Søknad om oppføring av 19 fritidsboliger på Årabrotsholmen innkom den Søknaden ble dermed behandlet etter den den "gamle" reguleringsplanen, som er gjeldende inntil den reviderte er egengodkjent, og søknaden ble avslått den i sak 571/03, med hjemmel i plan- og bygningslovens 31. Vedtaket vedlegges. AREALPLAN Regulering : R Årabrotsholmen. Omregulering pågår. Formål : Trafikkområde. Kommuneplan : Blandet formål TEKNISKE ANLEGG Atkomst : Kommunal veg FRITIDSBOLIG Bebygd grunnflate : Ikke oppgitt i søknaden Ant.etasjer : 2 Takform/vinkel : Saltak, 450 Gesimshøyde : 3,5/4m er oppgitt KLAGE Innkom den fra Trygve J. Sjøen A/S v/ Jan Petter Sjøen. Han opplyste at vedtaket ble mottatt den , og at en regner med 3 uker klagefrist fra denne dato. Advokaten var da bortreist, og kommentarer til vedtaket skulle komme etter den Klageskriv fra advokat Johan Nygård, på vegne av Årabrot eiendom AS, ble mottatt her den Selv om klagefristen da formelt var overskredet, har vi likevel valgt å behandle den. Nygård bestrider at søknaden er i strid med arealbruken fastlagt i reguleringsplanen (R228.1). Det vises til at det i planen åpnes for oppføring av naust/sjøbuer innenfor trafikkområdet, det vises videre til reguleringsbestemmelsene 3.11, som bl.a. sier at naust kan oppføres etter samme bestemmelser som for hyttene. Det hevdes at avslaget er uriktig begrunnet. Videre hevdes det at vedtaket er i strid med igangsettingstillatelse gitt , med tilhørende byggeplan. Etter Nygårds mening er Karmøy kommune bundet av den godkjente byggeplanen. Søknaden må sees som en fase to etter plan- og bygningslovens 95a. Og skal byggeplanen omgjøres må vilkårene for omgjøring av forvaltningsvedtaket i forvaltningslovens 35 være oppfylt, i følge Nygård. Nygård hevder videre at kommunen ikke har anledning til å nedlegge byggeforbud, han viser her til en høyesterettsdom hvor en ikke kan gripe inn i en gitt byggetillatelse. Nygård ønsker et møte med kommunen for å gjennomgå detaljer før klagen behandles. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Det er riktig som Nygård sier at reguleringsplanen åpner for bygging av sjøbuer/naust i trafikkområde, og at i følge bestemmelsene kan naust oppføres etter de samme bestemmelsene som for hyttene. Men det er viktig å ha klart for seg at det likevel ikke er hytter det er snakk om, men naust. Planen skiller klart mellom områder for hytter og områder for naust. I bestemmelsene er det oppgitt noen ytre begrensninger for hyttene, bl.a. grunnflate, høyde og etasjetall. Det

16 Page 16 of 63 er disse bestemmelsene en også kan legge til grunn ved oppføring av naust, men bestemmelsene sier ingen ting om at bruken av naust skal endres til hytte. Og det er bruken av bygningene som fritidsboliger som er i strid med formålet i planen, jfr. plan- og bygningslovens 31. Det er på denne bakgrunn det er gitt avslag. Nygård viser til to-trinns søknadsbehandling jfr. Plan- og bygningslovens 95a. Teknisk sjef vil derfor påpeke at en ved to-trinns behandling søker en om rammetillatelse først og igangsettingstillatelse etterpå. I denne saken mener Nygård altså at det skal gis rammetillatelse på bakgrunn av en tildligere gitt igangsettingstillatelse i en annen sak. Nygård blander sammen to selvstendige saker når han hevder at kommunen nå forsøker å omgjøre et forvaltningsvedtak. Det vises til "teknisk sjefs samlede vurdering" i vedlagte avslag i sak 571/03, hvor også tidligere gitte rammetillatelse og igangsetingstillatelse for etablering av ny molo og kaifront i sak 465/01 er kommentert. Hvis en leser Plan- og bygningslovens 28-2 som omhandler bebyggelsesplan, så ser en at denne på ingen måte kan forveksles med en byggeplan/situasjonsplan, som foreligger i sak 465/01. Dette er også allerede kommentert i vedlagte avslag. Da de to omtalte byggesakene er uavhengige av hverandre, er det ingenting i vegen foe at kommunen kunne ha lagt ned bygge- og deleforbud, dersom det var hensiktsmessigt. Ønsket om et møte før klagebehandlingen er besvart i brev av Brevet vedlegges. Det vises til vedlagte skriv fra Jan Petter Sjøen som fulgte søknaden, og som ble kommentert i avslaget. Teknisk sjef kan ikke se at klagen inneholder vesentlige nye momenter utover dette, og som var ukjente ved behandlingen av søknaden. Teknisk sjef forslår derfor at tidligere vedtak opprettholdes. Sak 0203/03 Side 28 av 110 Sak 0203/03 GNR. 68, BNR. 311, EIDE, INDRE. NYBYGG, ENEBOLIG M/GARASJE Side 26 av 110 Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 68/311 Arkivsaksnr.: 02/03960 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0023/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: Det vises til vedtak om avvisning av klage av Vedtaket opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen for videre klagebehandling. SAKSFRAMSTILLING AREALPLAN Regulering : R343 - Eidsbakkane Formål : Bolig Grad av utnyttelse : 0,25 Mønehøyde : 7 m over høyeste tilliggende terreng, 9 m over laveste tilliggende terreng TEKNISKE ANLEGG Utslipp : Rusvik Atkomst : Kommunal veg BOLIG

17 Page 17 of 63 Bebygd grunnflate : 129 m2 Ant.etasjer : 3 Takform/vinkel : Valmet mansardtak, 25 og 60 grader Mønehøyde : 7 m over høyeste tilliggende terreng, 9 m over laveste tilliggende terreng GARASJE Bebygd grunnflate : 39 m2 Ant. etasjer : 1 Takform/vinkel : Valmet tak, 40 grader PARTER Tiltakshaver : Liv Bente Johnsen og Jan Erik Lærum Klager : Hanna Kristine Mannes SAMMEDRAG AV SAKEN Det ble gitt rammetillatelse for enebolig på gnr/bnr 68/ 311. Eneboligens sokkelhøyde ble senket med 1,6 m i forhold til omsøkt høydeplassering. Dette ble gjort av hensyn til den dominerende virkningen huset ville få fra Eidevegen, samt av hensyn til bakenforliggende naboer som ville miste en del utsikt. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver og nabo i sør. Teknisk Hovedutvalg behandlet saken i møte Vedtaket ble opprettholdt. Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak i sitt vedtak av Igangsettingstillatelse er ikke gitt. KLAGE OVER VEDTAK om rammetillatelse innkom fra Hanna Kristine Mannes, som er deleier av eiendommen nord for 68/311. Det klages over at Mannes ikke har fått nabovarsel. Et så stort hus med forstøtningsmur på denne tomten vil medføre betydelige ulemper. Tap av sol vil gi en verdiforringelse av eiendommen hennes. Forstøtningsmur vil ligge over kloakkledning og ikke 4 m ifra som er kommunens krav. Det kreves oppsettende virkning og at verdiforringelsen av hennes eiendom erstattes av kommunen. VEDTAK OM AVVISNING AV KLAGE ble fattet Klagen avvises i medhold av Forvaltningslovens 31 og 34, om klagefrist og vilkår for å behandle en klage. Det vises videre til Forvaltningslovens 29, 2. ledd, der klagefristen for den som ikke har fått underretning om vedtaket settes til 3 måneder etter at vedtaket er fattet. Hennes bror som er den andre eieren av eiendommen fikk korrekt varsel. Sameiere har plikt til å underrette hverandre. Det er dessuten tatt hensyn til omkringliggende eiendommer ettersom eneboligen ble senket så vidt mye. Klagen innebærer ingen nye momenter. KLAGE OVER VEDTAK om avvisning innkom Det klages over av Hanna Mannes først fikk nabovarsel etter at byggetillatelse var vedtatt. Det klages videre over at det ikke er tatt noen hensyn til deres eiendom. Deres eiendom blir forringet i verdi og mister sol som følge av vedtaket. Det kreves oppsettende virkning. OPPSETTENDE VIRKNING Klagen innebærer ingen nye momenter som ikke er vurdert ved avgjørelsen om rammetillatelse og i den videre klagebehandlingen etterpå. Tiltakshaver har selv utsatt iverksetting av vedtaket som følge av klagebehandlingen og den usikkerhet det medførte. Å pålegge tiltakshaver ytterligere utsetting vil være urimelig. Det er ikke overveiende sannsynlig at klagen vil bli tatt tilfølge. På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at det ikke gis oppsettende virkning. TEKNISK SJEFS VURDERING OG ANBEFALING Berørte naboeiendommer ble varslet om byggesaken. Det er å beklage at bare den ene sameieren fikk varsel. Imidlertid var det den som bor på eiendommen og som er mest berørt, som ble varslet. Selv om klager betviler at det er tatt hensyn til hennes eiendom, er virkningen av nybygget vurdert fra hennes eiendom også. Det er blant annet derfor det er senket med 1,6 m, noe som tiltakshaver klaget over. Forholdene på stedet er vanskelige, da tomten er bratt og ligger i en nordvendt skråning med hus nedenfor. Byggetomten har dessuten atkomst fra den høyestliggende vegen. Reguleringsbestemmelsene tillater videre en mønehøyde på inntil 9 m over terreng på den siden som vender mot klagers eiendom. Boligen er senket så mye som forholdene på stedet tillater. Klagers bolig ligger 20 m fra grensen og klagers uthus og garasje ligger imellom. Klagers uteplass ligger helt inntil huset og på vestsiden av det. Disse områdene vil ikke miste sol i sommerhalvåret. Soltapet er begrenset i vinterhalvåret også, da eiendommen allerede er undersolt på grunn av terrenget. Klagen inneholder ingen nye momenter som ikke er vurdert tidligere. Klagen er kommet inn lenge etter den tre måneder lange fristen Forvaltningsloven oppstiller. Hele Eidsbakkanefeltet har vært under utbygging de siste to årene. Dersom det hadde vært maktpåliggende for klager, ville det vært mulig å få vite status i byggesaken på et mye tidligere tidspunkt. Byggesøknaden ble registrert i kommunen På denne bakgrunn anbefaler teknisk sjef at klagen avvises, og at vedtaket

18 Page 18 of 63 om ikke å ta klagen opp til behandling opprettholdes. Sak 0204/03 Side 31 av 110 Sak 0204/03 GNR. 57, BNR. 162, VAHOLMEN, SKUDENESHAVN. NYBYGG, BOD Side 29 av 110 Saksbehandler: Theodor Soland Arkiv: GNR 57/162 Arkivsaksnr.: 03/00295 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0498/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk Forslag til vedtak: HTS finner ikke at klagen inneholder vesentlige moment, som ikke var kjent ved behandlingen av byggesaken. Det vises derfor til vedtak i sak 0498/03 som opprettholdes. Teknisk sjef påtaler at bygget er oppført før det ble godkjent i h.t. bygningslovgivningen. Klage datert fra nabo Simon Lie v/ Svein Lie tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Historikk. HTS godkjente den , sak 0498/03, oppføring av en redskapsbod på 9 kvm på gnr 57 bnr 162. Eiendommen ligger anslagsvis 20 m fra gjestebryggen, i sørvestlig retning, i indre havnebasseng, Skudeneshavn. Eiendommen ligger i formål "Byggeområde med kultur og historisk verdi". Klagen. Vedtaket er påklaget ved brev datert fra nabo Simon Lie v/svein Lie. Brevet er oversendt søker/byggherre Arvid Isaksen i h.t. forvaltningsloven. Han har gitt beskjed at det ikke vil bli innsendt tilsvar. Klagegrunnlag er framsatt ved 3 punkt. 1.Det protesteres på at det innvilges tillatelse til oppføring av søknadspliktig bygg, i ettertid. Bygget er oppført i strid med PBL pgr 93 flere måneder før det ble gitt tillatelse. Bygget er også delvis ført opp på Lie sin eiendom. KOMMENTAR At bygget er oppført før godkjenning i h.t. bygningslovgivningen, er ikke legal avslagsgrunn for søknad. (Heller ikke grunn for godkjenning). Etter ordinær forvaltningsskikk har byggherre i slike tilfeller en mulighet for å sende inn søknad, som da blir behandlet som om bygget er ikke eksisterende. Ved et evt. avslag skal bygget fjernes, jfr Plan- og bygningslovens (PBL) kap XIX. Bygget er godkjent oppført på gnr 57 bnr 162, på søkers eiendom. Ved uklarhet vedr. trase nabogrense henvises det til kommunens oppmålingskontor, hvor kartforretning kan rekvireres, alternativt avklaring ved jordskiftedom. 2.Det klages på selve innholdet i tillatelsen. a.det er ikke oppgitt nøyaktig plassering av byggverket, til tross for at det ikke eksisterer en nøyaktig oppmålt grense.

19 Page 19 of 63 KOMMENTAR. Det vises til situasjonskart som viser plassering. Med bygget allerede plassert, er plassering visuell. Av vedtaket framgår presisert avstand til Lie sin grense, 1 m. Omsøkt avstand til Lie sin grense er 0 m. Jfr PBL 70.2.b. b.det oppgis ulik mål i tillatelsen, 8 kvm og 9 kvm. KOMMENTAR Bygget er vist med L=3,50 m og B=2,5 m, dvs 8,75 kvm. bebygd areal. Det er ikke tidligere registrert at tideler og hundredeler av en kvm er vesentlig i denne sammenheng. c.lies sin eiendom er vist feilaktig med gnr 161. Rett bnr nr er 159. KOMMENTAR Nabo Lie er varslet som hjemmelshaver av gnr 57 bnr 159, som er korrekt. 3. Det klages også på saksbehandler som mot bedre vitende har feil informert om at bygget ikke var søknadspliktig. Har levt i den tro at så var tilfelle, og ble overasket av å motta påklagde tillatelse i ettertid. KOMMENTAR Saksbehandler har sannsynligvis, generelt og med da foreliggende opplysninger, vist til "Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker" (SAK) pgr a. Det framgår bl.a. at mindre frittliggende bygning på samlet bruksareal eller bebygd areal under 15 kvm er tiltak som verken krever søknad eller melding. Forutsetning er at tiltaket ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller almenne interesser. Omsøkt faller i utgangspunktet under denne pgr. Imidlertid registeres at korrekte opplysninger er gitt til byggherre, da søknad foreligger. Akkurat denne eiendom ligger i reg.plan område "byggeområde med kultur og historisk verdi". Dette forhold krever imidlertid søknad, da reg. bestemmelsenes pgr 41 omtaler at krav til at tiltak i dette området skal forelegges riksantikvaren. Ved ny gjennomgåelse av søknaden registeres den til å være i samsvar med bygningslovgivningen. Ønskede endringer Innvilget tillatelse trekkes tilbake og det reageres på en passende måte mot overtredelse av PBL. Videre pålegges søker å fjerne byggverket fra Lie sin eiendom KOMMENTAR Det registreres ikke forhold som gir grunnlag for å avslå søknaden. Påtale, vedr. oppføring av bygget før godkjenning i h.t. PBL foreligger, framgår av vedtaket. Bygget er ikke omsøkt eller godkjent på noen del av Lie sin eiendom bnr 159. Jfr tidligere omtale av forholdet. SLUTTKOMMENTAR Avholdt kartforretning, alternativt grenseforløp avsatt ved jordskiftedom, vil skape presisert grenseforløp ved koordinatbestemmelse og markering i terrenget. Byggherre er ansvarlig for at bygget plasseres 1 m fra Lie sin eiendom, jfr vedtaket. Framsatte påstander tilbakevises som nødvendig hjemmel for å avslå søknaden. Klagen anbefales ikke å bli tatt tilfølge. Samtlige dokument i saken vil bli framlagt i møte. Sak 0206/03 Side 35 av 110 Sak 0206/03 GNR.15, BNR.313, STRANDAVEGEN,ÅKRA - PÅBYGG SAMT BRUKSENDRING FRA SJØHUS TIL BOLIG Side 32 av 110 Saksbehandler: Elisabeth Marken Danielsen Arkiv: GNR 15/313 Arkivsaksnr.: 03/01267 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0531/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk

20 Page 20 of 63 Forslag til vedtak: Hovedutvalget for tekniske saker viser til vedtak i sak 531/03 som opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen. SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Søknad om bruksendring fra sjøhus til bolig, samt riving av eksisterende 2. etasje for påbygging av to nye innkom den Det ble søkt om dispensasjon fra regulert møne- og gesimshøyde. Dispensasjon ble avslått da teknisk sjef ikke kunne se at det forelå tilstrekkelige tungtveiende særlige grunner, jfr. Plan- og bygningslovens 7, som veier tyngre enn de samfunnsinteresser reguleringsplanen er ment å ivareta. Avslag ble gitt den på denne bakgrunn. AREALPLAN Regulering : R 282 Havneområde Åkrehamn Formål : Bolig/næring Grad av utnyttelse : BYA=50% Gesimshøyde : 6m fra tilatøtende terrengs laveste punkt. Mønehøyde : 9,5m fra tilstøtende terrengs laveste punkt. PÅBYGG BOLIG/NAUST Ant.etasjer : 2 Takform/vinkel : Saltak, 370 Gesimshøyde : 7,4m Mønehøyde : 11,2m Klage: Innkom den fra sivilingeniør Petter J. Rasmussen på vegne av tiltakshaver Jan Knutsen. Selv om klagefristen formelt var gått ut, har teknisk sjef likevel valgt å behandle klagen. I klagen er det listet opp nabobygninger som Rasmussen har målt høyden på utifra antatt kainivå kote 1,3. Av de 4 bygningene har 2 høyere gesimshøyde enn 6m, og 3 høyere mønehøyde enn 9,5m, i følge Rasmussen. Han konkluderer med at den eldre bebyggelsen og nyere bebyggelse i området er i utakt med reguleringsbestemmelsenes høydebegrensninger. Teknisk sjefs vurdering og anbefaling: Reguleringsplanen for havneområdet i Åkrehamn (R 282) ble egengodkjent den I og med at den er av nyere dato i plansammenheng, er det ganske nylig foretatt en vurdering av hele området med hensyn på høydebegrensning. Den er den vurderingen som ligger til grunn for de vedtatte reguleringsbestemmelsenes høydebegrensninger. Av de 4 bygningene som Rasmussen har listet opp, er det kun en som er bygd etter at denne reguleringsplanen var stadfestet. Det er gnr.15 bnr.250, som har fått dispensasjon for gesims og mønehøyde. Denne saken er allerede referert i avslaget, med begrunnelse for innvilgelse av dispensasjon. De øvrige 3 bygningene, gnr.15 bnr.313, gnr.15 bnr.215, gnr.15 bnr.1380 er alle bygd lenge før planen ble godkjent, inkludert omsøkte bygning (gnr.15bnr.313), som er tatt med på listen. Denne har i dag en gesimshøyde på 5,2m og en mønehøyde på 8,5m, i følge Rasmussens egne målinger. Altså er eksisterende bygning godt innenfor reguleringsplanens høydebegrensninger. Teknisk sjef kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som tilsier at vedtaket bør endres, og anbefaler at vedtaket opprettholdes. GNR. 66, BNR. 556, AUSTREIVN. AUSTREIM - GARASJE/TILBYGG TIL ENEBOLIG Saksbehandler: Ingvill Granodd Arkiv: GNR 66/556 Arkivsaksnr.: 03/02166 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0615/03 Hovedutvalg teknisk /03 Hovedutvalg teknisk