Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 nr. 4 LIVSSTIL 34. NEW AGE: MALAWI: PORTRETT: Vidar Vang. Eit av ti born døyr. Da Märthas engler..

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 nr. 4 LIVSSTIL 34. NEW AGE: MALAWI: PORTRETT: Vidar Vang. Eit av ti born døyr. Da Märthas engler.."

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2010 nr. 4 LIVSSTIL 16. MALAWI: 34. NEW AGE: PORTRETT: Vidar Vang 8. Eit av ti born døyr Da Märthas engler..

2 4 Ny viten Leder 6Skal vi skylde på sola? 8Eit av ti døyr Det er farlig å leve. Forsikringsbransjen har sin egen term for alt som kan vederfare oss og som er utafor vår kontroll, uhell og farer som vi ikke rår over eller kan forsikre oss mot. De kaller det «dagliglivets risiko». Men hva med alle de farer vi utsetter oss sjøl for som er resultat av aktive valg, bevisste handlinger og usunne forbilder? Slike farer koster flere liv, tar flere leveår og koster velferdssamfunnet langt større summer enn uhell, ulykker og skader som «bare skjer». De er livsstilsrelaterte helseproblemer. Nordmenn er sykest i verden, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, og nylig skreiv A-magasinet at den vesle kommunen Åmli vurderer å tilby innbyggerne ei ukes livsstilskurs for å redusere skyhøyt sykefravær. Vi blir syke av maten vi velger å spise, alkoholen vi drikker og den fysiske aktiviteten vi velger bort til fordel for sofaen og bilen. Vi dør av måten vi lever på. Dagliglivets risiko «Vi dør av måten vi lever på.» Når Labyrint denne gangen fokuserer på livsstil er vi vel vitende om at mange på denne tida av året legger bak seg desembers utagerende julebord, fettrike ete gilder og innekos og spenner ei stram line til sommer ens solbrune, salatspisende og aktive ideal. I den krevende balansegangen mangler det ikke gode hjelpere. I Labyrint oppsummerer en av våre forskere at dersom en skulle fulgt alle rådene fra amerikanske helsemyndigheter, ville det kreve en innsats på 7,4 timer hver dag. Det er ikke sunt med for stort helsefokus heller, slik livsstilseksperter og forskere også peker på. Det forblir krevende å balansere mellom forskningsbasert kunnskap om helse og livsstil og alle som vil selge oss lettvinte alternativ som ikke virker. Vi kan uansett ikke forsikre oss mot livsstilsrelatert sykdom. På dette området er nordmenn selvassurandører. Asbjørn Bartnes ansvarlig redaktør Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 4/2010, 4. årgang Opplag: ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes Tlf.: Design: H*K Layout: Tove Midtun, UiT Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN: X Neste nummer kommer mars 2011 Medarbeidere Redaksjonen: Redaktør: Mona Solbakk Journalist: Maja Sojtaric Journalist: Randi M. Solhaug Fotogarf: Torbein Kvil Gamst Bidragsytere Andreas Palmén Askild Gjerstad Gunnar Graff Elisabeth Øvreberg Omslagsfoto Torbein Kvil Gamst Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Vi korrigerer: I forrige nummer av Labyrint kom vi i skade for å kreditere Maja Sojtaric for artikkelen Monstermaster på vidda. Artikkelens forfatter var Askild Gjerstad. I samme artikkel ble forkortelsen kv definert som kilowatt. Den rette betegnelsen er kilovolt. 2 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

3 Bakterier spiser klimagass Naturmangfoldåret: Ål Døden er ikke kald Innhold: Labyrint nr Aktuelt: 6 Klimadebatt: SKAL VI SKYLDE PÅ SOLA 8 Malawi: EIT AV TI BORN DØYR 10 Permafrost: BAKTERIER SPISER KLIMAGASS 14 God pleie: DØDEN ER IKKE KALD 34 New Age: DA MÄRTHAS ENGLER DALTE NED 38 Proteiner: KAN GI BEDRE KREFTDIAGNOSE 42 Villaks: SVØMMER DYPERE OG LENGRE NORD 44 Den ukjente historien: KRIGSFANGENE VED LAKSVATN Portrett: 16 Vidar Vang: DEN VENNLIGE Kronikk: 48 Gunnar Sand, UNIS: NORDOMRÅDESTRATEGIER - TIL GLEDE OG BESVÆR Tema: Livsstil 22 Den gylne middelvei: HVORDAN UNNGÅ LIVSSTILSSYKDOM 24 Sykdomsforebygger: DET VIDUNDERLIGE D-VITAMINET 26 Skaderegister: LYKKES MED SKADEFOREBYGGING 28 Tannbleking: GLITRENDE GLIS 30 Psykolog: STRESS ER SUNT FOR BARN 32 Risikohysteri: VI ER ALTFOR FOKUSERTE PÅ HELSE 33 Informasjonsstrøm: IKKE HØR PÅ ALLE RÅDENE Spalter: 36 Bildedokumentar: ENGLENES KROPPER 40 Arkitekturguiden for Nord-Norge og Svalbard: DE SAMISKE SAMLINGER I KARASJOK 41 LEKSIKON 47 FOTOGRAFIET 13 NATURMANGFOLDÅRET 50 ER DET SANT, PROFESSOR? 51 REKTORS HJØRNE 51 BARNEHJØRNET Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 3

4 16 Portrett: Vidar Vang NY VITEN 20 TEMA: Livsstil 34 Art: Engler daler ned Foto: colourbox.com MISUNNELSE ER ØKONOMISK LURT Det er gode evolusjonære grunner for misunnelse. Dette viser en spansk studie om økonomiske årsaker for og konsekvenser av misunnelse. Hypotesen i studien går ut på at suksess i evolusjonssammenheng var avhengig av å ha mer ressurser enn konkurrentene. Ressurser som man ervervet seg gjennom arbeid kunne brukes for å velge den beste partner eller dominere en flokk. Derfor var det å misunne andres ressurser evolusjonsøkonomisk lurt. Studien viser at det er mange fenomen i arbeidslivet som blir mye enklere å forklare med en gang man tar hensyn til misunnelsen, som for eksempel interne opprykk og lønnsøkninger. Kilde: alphagalileo.org; The causes and economic consequences of envy. Series Journal of the Spanish economic association VOLDELIG NATTELIV I SPANIA 23 prosent av spanjoler under 25 år rapporterer at de har vært i slåsskamp når de har vært ute på byen. Fem prosent hevder at de går ut med våpen. Også britiske og tyske besøkende rapporterer mye vold og trakassering når de er ute på byen i Spania. Det er det høye alkohol-konsumet som er hovedårsaken til volden. Kilde: alphagalileo.org; «Violence in nightlife environments and its relationship with the consumption of alcohol and drugs among young Spaniards». Psicothema. Foto: colourbox.com NYE FUNN OM UTMATTELSESSYNDROM En ny studie viser at kronisk utmattelsessyndrom kan knyttes til økende utbredelse av personlighetsforstyrrelser og tilpasningsvansker i befolkninga. Personlighetsforstyrrelser er også en risikofaktor når det gjelder behandling av syndromet. For eksempel gjenspeiles den i uvilje til å være med på behandlingsopplegg, en usunn adferd og ustabile sosiale rammer. Kilde: alphagalileo.org; Personality Features and Personality Disorders in Chronic Fatigue Syndrome: A Population-Based Study. Psychotherpy and Psychosomatics 4 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

5 36 42 Måler vannkvaliteten med fosiler Bildedokumentar 38 Bedre kerftdiagnose 40 Arkitekturguiden for Nord-Norge NY VITEN Foto: Wikimedia Commons AMAZONAS - MANGFOLDIG I MILLIONER AV ÅR Det usedvanlig høye mangfoldet av arter i Amazonas er mye eldre enn først antatt. Mangfoldet har utviklet seg som en sideeffekt av hevingen av Andesfjellene en prosess som har pågått i 23 millioner år. Mangfoldet var størst for 2,6 millioner år siden. Kilde: alphagalileo.org; Amazonia through time: Andean uplift, climate change, landscape evolution and biodiversity' Science. GRISENS HEMMELIGHETER AVSLØRT Hva er den beste, møreste og saftigste biten av grisens kropp? Det har ikke vært enkelt å finne ut, selv for de mest erfarne slaktere. Forskere i Canada kan nå avsløre svinekjøttets hemmeligheter ved hjelp av dataanalyser og spektroskopi. Det sistnevnte innebærer en analyse av det synlige og usynlige lyset som kjøttet reflekterer. Ved hjelp av dette kan man finne ut fargen, teksturen og vannholdigheten i kjøttet uten å ødelegge det. Kjøttindustrien kan ved hjelp av denne teknikken lettere tilpasse kjøttkvaliteten til det som foretrekkes i ulike land. Kilde: alphagalileo.org Foto: flickr.com/thomas Ekeli HISTORISK DEBATT ER TABU I ISRAEL Den historiske debatten i Israel, som var høyst levende under Oslo-prosessen, stilnet helt etter drapet på Yitzhak Rabin i Det viser en ny doktorgrad ved Lund Universitet i Sverige. Skolebøker som tar opp et palestinsk perspektiv på historien i Midtøsten har blitt revidert eller fjernet fra klasserommene. Historieundervisninga gir også et ideologisk bilde av Israels historie og all akademisk kritikk stemples som illojal. Foto: flickr.com/johnk85 Kilde: alphagalileo.org; Revisiting the past. Israeli identity, thick recognition and conflict resolution. Lunds Universität. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 5

6 41 Leksikon 42 Villaksen svømer dypere 44 Krigsfangene ved Laksevatn SKAL VI SKYLDE PÅ SOLA? Forskere ved UiT har svekket en hypotese som påstår at det er sola og ikke drivhusgassene som fører til global oppvarming. Er klimaendringer menneskeskapte, eller kan den globale oppvarminga skyldes solas innstråling? Det er mulig at du for tiden føler deg forvirret når det gjelder hva du skal tenke og tro om klimaendringer. Flere forskere har gått ut og kritisert FNs klimapanel (IPCC), og det er nok til at alle og enhver kan bli forvirret. Av de tingene det er en viss usikkerhet om i forhold til klimapanelets arbeid, er solaktivitetens innvirkning i klimaendringene, forteller fysikkprofessor Kristoffer Rypdal, som for tiden deltar i en vitenskapelig debatt med fysikerne Nicola Scafetta og Bruce West. UNDERVURDERES SOLA? I 2008 kom Nicola Scafetta og Bruce West med artikkelen «Is climate sensitive to solar variability?» I artikkelen argumenterer de for sin hypotese om det de kaller en subtil kompleksitetskobling mellom aktiviteten på sola og variasjoner i jordas klima. I hovedsak vil denne hypotesen si at solas aktivitet spiller en avgjørende rolle i klimaendringene på jorda. Deres utgreining er en statistisk gjennomgang av data om variasjoner i jordas temperatur og solas innstråling. Sola kan stå for så mye som 69 prosent av økningen i jordas gjennomsnittstemperatur. Noen prognoser forutser at sola vil avkjøles over de neste tiårene. Dette mener Scaffetta og West er gode nyheter fordi denne avkjølinga vil stabilisere jordas klima og vi vil unngå de katastrofale konsekvensene forutsett i klimapanelets rapport. Klimapanelet undervurderer grovt solas innflytelse på global oppvarming, mener de. Scafetta og West er veldig aktive forkjempere for sola som den avgjørende klimafaktor og er skeptiske til drivhuseffekten. Metodene de bruker er dessuten ganske fremmede for klimatologene som argumenterer at det er drivhusgassene som forårsaker global oppvarming. Klimatologene har derfor ofte ikke de rette vitenskapelige verktøyene til å motsi dem, og har i stor grad ignorert Scaffetta og Wests forskning. I alle fall gjelder dette forskninga som dreier seg om kompleksitetskobling. Mine kolleger og jeg har imidlertid mye av den samme faglige bakgrunnen som Scafetta og West, og vi stusset på deres tolkning av statistisk materiale, forteller Rypdal. KOMPLEKSE SAMMENHENGER Sammen med sin sønn, matematiker Martin Rypdal, gikk han inn for å undersøke de statistiske argumentene som Scafetta og West brukte for å underbygge sin hypotese. I sin artikkel «Testing Hypotheses about Sun-Climate Complexity Linking» i det høyt rangerte tidsskriftet Physical Review Letters,viser de at observasjonene som Scafetta og West legger til grunn for sin hypotese kan forklares på andre og langt mer sannsynlige måter. 6 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

7 Fotografiet Kronikk: Nordområdestrategier Er det sant, professor? Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić Foto: NASA Kort fortalt hevder Scafetta og West at selv om samvariasjonen mellom solaktivitet og jordas globale temperatur er svært svak, så finnes det felles statistiske signaturer i de to tidsrekkene som ikke kan være tilfeldige. De mener at dette betyr at det er en kompleks sammenheng mellom solas innstråling og jordens klima. Det vi har påvist er at disse felles trekkene faktisk er tilfeldige, og at sammenhengene forsvinner når man korrigerer for trender i tidsrekkene. BEGREPSFORVIRRING Den fundamentale svakheten i Scafetta og Wests metode er at de ikke foretar kritisk testing av sin egen hypotese. Det er ikke tilstrekkelig å påvise at en hypotese gir enkelte forutsigelser som stemmer med observasjonene. En god hypotese må gi mange korrekte forutsigelser, forteller Kristoffer Rypdal. Rypdal mener at noe av problemet kan ligge i at det er vanskelig å definere begrepet statistisk trend. Det er viktig å holde seg til presise definisjoner av hva en trend er. I klimadebatten er det behov for etablering av nye matematiske begreper. Når det oppstår uklarhet i begrepene, så oppstår det uklarhet i diskusjonen mellom forskerne. Hvis vi skal bøte på dette, så er det nødvendig med mange tverrfaglige møter, sier fysikkprofessoren. Begrepsforvirring i forskermiljøene fører også til større forvirring i den offentlige debatten, og bidrar til å viske ut skillet mellom vitenskap og politikk. Vi må være i stand til diskutere hverandres vitenskapelige argumenter, for med en gang man begynner å tilegne hverandre politiske motiver er det konspirasjonsteoriene som får råde. Og da forvirrer vi allmennheten enda mer. FAKTA TIDSREKKER er serier av observasjoner eller målinger, ofte utført med jevne mellomrom. Eksempel: temperaturmålinger over mange år. STATISTISK TREND er en langsiktig tendens i en tidsrekke. Eksempel: økningen i global temperatur de siste 40 år. STATISTISK STØY er tilfeldige variasjoner i en tidsrekke. Støy kan ha forskjellige typer «hukommelse», og hvis graden av hukommelse er sterk kan den mistolkes som en trend. STATISTISKE SIGNATURER er forskjellige egenskaper ved de tilfeldige variasjonene. Et eksempel på en signatur er «hukommelsen». HYPOTESE er et utsagn om virkeligheten som kan testes. En korrekt formulert hypotese kan aldri verifiseres (bekreftes) fullstendig fordi det alltid kan finnes alternative forklaringer på en observasjon. Men den må i prinsippet kunne falsifiseres(avkreftes) av nye observasjoner, ellers så er hypotesen selvoppfyllende. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 7

8 Ein nyfødd baby i Malawi. Foto: Gideon Mendel/ActionAid/Corbis EIN AV TI DØYR Barnedødelighet er ein av dei store helseutfordringane i land i sør. Medan det i 2008 var ein risiko på fire promille for at eit norsk barn døydde før det fylte fem år, var risikoen i mange av dei afrikanske landa sør for Sahara meir enn ti prosent. Eitt av desse landa er Malawi. Professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland, har vore ein av initiativtakarane til eit prosjekt som skal redusera barnedødeligheten i landet. Då me starta prosjektet fantes det berre ein gynekolog ved sjukehuset. Med fødslar i året på sjukehuset, var det eit enormt behov for utdanna personell. 8 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

9 Ut i verda Tekst: Askild Gjerstad MÅ FØDA PÅ GOLVET Prosjektet er eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre universitetssjukehusa i Oslo, Bergen og Tromsø og det offentlege sjukehuset Bwaila i Lilongwe, hovudstaden i Malawi. Intensjonen var å byggja dette prosjektet på utveksling av fagfolk mellom Noreg og Malawi. Me ynskte å bidra med fagfolk til å utdanna helsepersonell lokalt, og å tilby malawiske helsearbeidarar praksis i Noreg, seier Jon Øyvind Odland. Siri Skrøppa, lækjar ved Ullevål Universitetssykehus, er ein av dei norske helsearbeidarane som har reist på utveksling til sentralsjukehuset Bwaila i Lilongwe. Ho skildrar ein krevjande kvardag på fødeklinikken i Lilongwe i tidsskriftet Gynekologen: «I løpet av et døgn er det fødsler på en fødestue med 14 senger. De fødende er helt alene, og ofte unge og redde. De må ha med seg eller kjøpe en svart plastduk som de legger på den tynne plastmadrassen slik at det blir minst mulig søl med blod og fostervann. Det er bare to-tre jordmødre på vakt, og disse må også være med på keisersnitt. Ofte må kvinnene føde på gulvet fordi det er fullt. I gjennomsnitt dør en kvinne i uka og mer enn et barn i døgnet på Bwaila. De aller fleste kvinnene dør av blødninger, infeksjoner og eklampsi (fødselskramper red.anm), og fordi de kommer for sent til sykehuset.» BETRE RESSURSUTNYTTING Jon Øyvind Odland meiner at stor barne dødelighet har svært negative konsekvensar for eitt samfunn. Det medfører at ein vesentleg del av neste generasjon ikkje veks opp eller er sjuke og feilernærte. I det store og heile er barnedødelighet eit bilete på dei sosioøkonomiske tilhøva i eit samfunn. Derfor er primærhelseteneste og god svangerskapsomsorg med tilgang på god næring dei viktigaste verkemidla for betring av situasjonen. Malawi har store utfordringar knytt til mangel på ressursar som vatn og mat. Vil ikkje redusert barnedødelighet føra til endå meir tilspissa kamp om desse ressursane fordi det vert fleire folk å brødfø? Nei, snarare tvert om. Med betre barne helse blir det fleire som skaffar ressursane. Malawi har ikkje hatt hungersnaud dei siste 30 åra. Derimot er kosten einsidig, med mykje maisgraut. Det største ernæringsproblemet er feilernæring, ikkje underernæring. HALVPARTEN FØDER HEIME I FN sine tusenårsmål er det fjerde målet å redusera barnedødeligheten med to tredjedelar i 2015 i høve til i Malawi er eitt av dei 23 landa som ifølgje Verdshelseorganisasjonen (WHO) og Unicef er i rute med å greia målsetjinga: Frå 1990 til 2008 er dødeligheten redusert frå 225 til 100 barn per 1000 innbyggjarar. Kva er årsaka til denne store reduksjonen? Delvis talmagi. Registreringa er svært usikker all den tid halvparten av fødslane skjer utanfor institusjon, med fødselshjelparar utan kompetanse og mangelfull registrering. Det viser seg alltid at når me startar fullstendig registrering av fødslar i ein populasjon blir tala verre i første fasen. Malawi har uansett ein stor dødelighet sjølv med 100 av Mødredødeligheten i Malawi er framleis ein av dei aller høgste i verda. KAN UTARMA FØDEAVDELINGANE Til våren vert dei 15 fyrste jordmødrene ferdig utdanna gjennom prosjektet, i tillegg er det fyrste kullet av gynekologar under utdanning. I arbeidet med å utdanna helsepersonell i Malawi, har Odland også fått erfara at innsatsen frå vestlege aktørar kan vera med på å ytterlegare utarma helsesektoren. Det private bistandsfondet som Bill Gates har starta, «Gates-foundation», starta nemleg eit hiv-prosjekt på fødeavdelinga i Lilongwe i Gates-stiftinga betalte dei beste jordmødrene dobbel løn i ein periode for å forska på utviklinga i arbeidet mot hiv og aids i Malawi. Ved sida av at dette forskingsarbeidet er bortimot overflødig, har det også ført til at jordmødrene forlèt fødeavdelinga etter at prosjektet var ferdig fordi dei ikkje ynskte å arbeida for vanleg malawisk løn lenger. Den tilsynelatande sjenerøse bistanden har dermed ført til ei ytterlegare utarming av helsesektoren. Malawi er ofte trekt fram som eitt av dei landa i sør som har størst utfordringar knytt til «brain-drain» eller hjerneflukt innanfor helsesektoren. Odland understrekar at hjerneflukt handlar om meir enn helsepersonell som emigrerer til vestlege land. Då me starta prosjektet på fødestova i Lilongwe, fantes det berre ein lækjar med spesialistutdanning i gynekologi der. Ho arbeider no hos ein privat klinikk i Malawi, som berre dei rikaste har råd til å bruka, fordi ho får betre løn og arbeidsordningar der. Ved sida av dette, er både nabolanda og vestlege land ein viktig arbeidsmarknad for helsepersonell frå Malawi, seier Jon Øyvind Odland. Kjelder: Unicef og WHO sin rappport Countdown to 2015 Tidskriftet Gynekologen FAKTA MALAWI Innbyggjarar: Omlag Areal: km2 Forventa levealder: 49 år Barnedødelighet 2008: Ti prosent 46 prosent av fødslane skjer utan profesjonell hjelp. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 9

10 BAKTERIER SPISER KLIMAGASS 10 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø Slik ser den ut: Metylobakter tundripaludum. Foto: Mette Svenning.

11 Aktuelt Tekst: Maja Sojtarić Biologer har funnet en spesiell bakterie på Svalbards våtmarker. Den spiser den verste klimagassen av dem alle: metan. Det å si at Methylobakter tundripaludum spiser metangass, er nok å ta litt i. Bakterien lever i topplaget i Svalbards våtmarksjord. Den filtrerer metangassen som dannes i jord og som frigjøres fra permafrosten når denne smelter. En bakterie er en enkel, encellet organisme, men den er også en liten fabrikk. Denne bakterien bruker metan til å bygge nytt cellemateriale og til å få energi. Resten blir til CO2, forteller biologiprofessor Mette Svenning. Områder med permafrost er et lager av organisk karbon 50 prosent av landjordas karbon er lagret her, på bare 20 prosent av jordas landareal. Fordi permafrosten har lav temperatur og sesongen med aktivitet i bakteriefloraen er kort, går omsetninga av planter og dyr meget langsomt. Det vil si at organisk materiale, som døde planter, sakte brytes ned via anaerobe bakterieprosesser. Dette er kilden til metanoproduksjon, forteller Svenning. Hvis klimaet blir varmere og permafrosten tiner, vil denne prosessen bli forsterket og karbonet vil frigjøres i form av metangass (CH4), som er en klimagass som er 20 ganger mer potent enn CO2. TILPASSET ARKTISKE FORHOLD Bakterier som lever av metan finnes også på søppelfyllinger, i rismarker og i jordsmonn. Men Methylobakter tundripaludum ser ut til å være spesielt tilpasset arktiske forhold. De er også funnet enkelte steder i Sibir og Alaska. Noen kan hevde at Svalbard ikke er representativ for arktiske miljøforhold fordi det er ei isolert øygruppe. At disse bakteriene også finnes andre plasser i Arktis viser at det som skjer på Svalbard kan gi oss anledning til å trekke slutninger om mye større områder. Nå analyseres Methylobakter tundripaludum ved Joint Genome Institute i USA for å kartlegge hvilke gener den har. Slik kan den sammenlignes med andre bakterier og man vil få mer informasjon om den arktiske organismen. Dette kan bidra til å identifisere funksjoner som vi ikke er klar over. Vi vet at den har en funksjon i naturen og at den er meget aktiv i økosystemet sitt. Men den tilhører et økosystem som vi i utgangspunktet ikke vet så mye om, så genkartlegging kan avsløre noen hemmeligheter for oss. Kan disse bakteriene bidra til å senke metanutslipp i tilfelle global oppvarming? Bakterien lever under ekstreme betingelser, og tåler tøffe miljøforandringer. For eksempel har bakterien sin optimale temperatur på 23 C. Det vil si at den vokser best og er mest aktiv mellom 20 og 30 grader. Men den vokser også selv om temperaturen går ned mot 0 grader. Blir det varmere så tiner permafrosten og metanproduksjonen vil øke betraktelig. Man kan spekulere i om forbruket av metan også vil øke hvis disse bakteriene blir mer aktive på grunn høyere temperatur, sier Svenning. På den andre siden: Hvis oppvarminga tiner permafrosten og nedbørsmengden øker, kan det et bli et høyere vannivå på våtmarkene. Leveforholdene blir mye dårligere for disse bakteriene fordi de krever luft, de er aerobe. Drukner de får man anaerobe forhold hvor de ikke kan utføre sin funksjon. Mer metan vil da slippes ut i atmosfæren. KARTLEGGER MIKROBIELLE SAM- FUNN Det er ikke lett å forstå alle sammenhenger i kompliserte økosystem, særlig når man ikke engang har oversikten over de minste organismenes rolle i dem. Det er mange mikroorganismer som er uoppdaget, eller som man ikke vet funksjonen til. Vi har en «bank» med bakterier som vi vet finnes i jordsmonnet i Svalbards våtmarker. For tiden undersøker vi hele det mikrobielle samfunnet som lever i disse våtmarkene med sikte på å bedre forstå omsetningen av organisk karbon og metanproduksjonen i arktisk klima, forteller Mette Svenning. Med på laget har hun stipendiat Alexander Tveit som har et omfattende kartleggingsarbeid foran seg. For å få dette til bruker en avansert metode kalt pyrosekvensering. Denne metoden gjør at man kan se på funksjonene til hele det biologiske samfunnet, i motsetning til eksperimentering på enkeltbakterier som har vært en vanlig metode til inntil nylig. Dette er en raskere måte å kartlegge ukjente bakteriers aktivitet. I tillegg kan man beskrive hvilke typer organismer som er i jorda, forteller Alexander Tveit. KOMPLISERTE ANALYSER GIR KLIMA- SVAR Vi tar prøver fra flere våtmarker på Svalbard, og på hver våtmark har vi flere prøvepunkter. Prøvene fra disse punktene blandes sammen slik at man får et representativt utvalg av bakterier for den enkelte våtmark. Det er de øverste cm av jordlaget som er interessante for oss, forteller Svenning. Forskere blander sammen jord og ulike kjemikalier som man sentrifugerer og behandler i flere steg, og til slutt skilles DNA ut. Hvis man analyserer dette DNA-et kan man blant annet se hvor mye det er av de ulike aktive bakterietypene i jorda. Dette analyses opp mot databaser i hele verden hvor disse genene kan sammenlignes. Omtrent halvparten av alle Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 11

12 Aktuelt sekvensene treffer noe i databasen. De som treffer kan man si koder for en spesifikk funksjon, som å bryte ned metan, sier Alexander Tveit. Man kan ikke si så mye om enkeltbakteriene, men man kan blant annet si omtrent hvor mange bakterier som har denne funksjonen i dette jordsmonnet. Vi tar sikte på å kartlegge så mye som mulig, men mye vil fortsatt være ukjent for oss. Et par hundre tusen av disse sekvensene får vi ikke gode nok treff på uansett. Jord er særlig vanskelig å jobbe med da det er mange biologiske og kjemiske prosesser som foregår der, avslutter Alexander Tveit. Palsmyr før og etter: Myrhaugen på det ene bildet har smeltet og etterlatt seg en liten dam. Foto: Annika Hoffgaard. Kilde: Overvåkning av palsmyr. Førstegangsundersøkelse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark 2008 PALSMYRENE FORSVINNER Rundt Neiden i Sør- Varanger var det tidligere mange myrhauger. Disse er nå i ferd med å forsvinne som et resultat av klimaendringene. Universitetet i Tromsø deltar i et EUstøttet prosjekt som overvåker metanoksiderende bakterieflora i forskjellige miljø. Forskere fra UiT skal se hva som egentlig skjer med palsaene rundt Neiden. En pals er forårsaket av permafrost. Det er en torvdekket haug, med kjerne av is som reiser seg over den omliggende myreller vannoverflaten. Haugenes høyde varierer fra under én (meter) til flere meter og ha kan en overflatedekning på mange hundre kvadratmeter. Palsmyrsystemer er meget dynamiske over tid som følge av nydannelse, vekst og nedbrytning av palsaene. Overvåkingsdata viser at palsmyrene i Norge forandres som en følge av klimaendringer. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker, står det på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette er store berg av jord som når iskjernen smelter blir til ubetydelige vannpytter. Nå skal vi forske på hva det er som skjer i disse palsaene. De er fulle av organisk materiale og under nedsmeltinga kan man tenke seg at det frigjøres mengder av metan. Vi skal undersøke hvor mye metan som slipper ut av palsaen, forteller Mette Svenning. Som oftest tenker man geologiske strukturer når man skal forske på forhøyninger i bakken. Men man må ikke glemme at jorda er full av biologiske prosesser som kan forklare mye av det som skjer i grunnen. En veldig stor palsa i Neiden forsvant i løpet av bare fire år. En eldre kjentmann fortalte oss at det i hans barndom var mange av disse strukturene i landskapet. Nå er det bare noen få igjen. Og vi vet enda ikke om det skilles ut mer metangass når disse palsaen oppløses. 12 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

13 Naturmangfoldåret Foto: Eva B. Thorstad, NINA Trondheim ÅL (Anguilla anguilla) STATUS PÅ RØDLISTA (2006): KRITISK TRUET (CR) Status på Rødlista (2010): Kritisk truet (CR) Europeisk ål er av de eldste virveldyrene på Jorden. Den har en slangelignende kroppsform og hunnene kan nå en lengde på 1,5 meter og veie 13 kilo. Hannene er betydelig mindre. Ålen er en katadrom art, det vil si at den vokser opp i ferskvann og forplanter seg i saltvann. Den er lyssensitiv og hovedsakelig nattaktiv, og lever på bunn under steiner, i mudder og sprekker. Ålen kan bevege seg kortere avstander over land og den gyter kun én gang i livet. Arten er kritisk truet blant annet på grunn av oppdemming av elver og innsjøer, overfiske og redusert vannkvalitet. Den gjennomsnittlige nedgang en har vært på prosent siden I 2010 ble det totalforbud mot å fiske ål i Norge. Kilde: Artsdatabanken, WWF, Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Nær 2000 arter i Norge er truet og står på den nasjonale Rødlista. Daglig forsvinner cirka 50 arter på verdensbasis, og utryddelsestakten er raskere enn noensinne. FN har utpekt 2010 som det internasjonale året for biologisk mangfold. Norge og flere andre land har forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfold innen dette året er omme. Rødlista er en vurdering av truede arters risiko for å dø ut, og rangeres blant annet som kritisk, sterkt truet, sårbare eller nær truet. Labyrint presenterer en truet art i Norge i hvert nummer i Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 13

14 Aktuelt DØDEN ER IKKE KALD De som pleier de døde har flere faste rutiner når de steller for de døde og døende. Medisinsk utstyr ryddes bort og det er vanlig å tenne et hvitt lys for den døde. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX 14 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

15 Tekst: Elisabeth Øvreberg Mange tror at å dø på et sykehus er en kald, teknisk og tilslørt prosedyre, men det er det ikke. Tvert imot. Det er forståelig at mange tror at å dø på sykehus er kaldt og upersonlig, men man kan faktisk gradbøye stell og pleie av pasienter på sykehus. De levende får nøye pleie, de døende får nøyere pleie og de døde får den nøyeste, uttaler Eivind Berthelsen, som er utdannet prest. Han arbeidet i flere år som sykehusprest ved Hammerfest sykehus. I sin doktorgrad fra Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø har han studert nettopp pleiepersonalets erfaringer med å pleie døende og deres stell av døde. Det han fant var varme, omtanke og respekt. SNAKKER MED DEN DØDE Jeg intervjuet elleve sykepleiere og tre hjelpepleiere, og studien min viser at de som pleier de døde har flere faste prosedyrer de gjør for de døde og døende. Tempoet endres når en pasient dør. Alt går saktere og pleierne rydder unna alt av medisinsk utstyr og annet som ikke passer inn. Pleierne ber en liten bønn eller gir en siste hilsen som en æresmarkering. Vinduet åpnes slik at sjelen kan befris og gardinene stenges for å for-hindre innsyn. Det er også vanlig å tenne et hvitt lys på nattbordet, oppsummerer Berthelsen, som legger til noe som viser en spesiell omtanke og respekt for den døde: Pleierne vasker den døde med lunket vann og de fortsetter å prate med den døde. De forteller for eksempel at de nå skal løfte på armen så de kan få vasket, sier Berthelsen. BLE FORLEGEN Eivind Berthelsen forteller at for pleierne så er ikke pasienten «død» før ansiktet er dekt til med laken og den døde er på kjølerommet. Det er viktig at pleiernes erfaringer blir satt ord på. Døden er faktisk et arbeid, ikke bare et filosofisk spørsmål. Pleiepersonalet skaper et sted for døden, og de markerer døden gjennom metaforer og en abstrakt bruk av symboler. I dag jobber Berthelsen som vikarprest ved Universitetet i Agder. Doktorgraden ble til ved at han som sykehusprest ble bedt om å holde forelesninger for pleiepersonalet. Prest og forsker Eivind Berthelsen. Foto: Elisabeth Øvreberg Temaene for disse forelesningene kan samles i overskriften: Å møte og kommunisere med alvorlig syke og døende mennesker. Det jeg la merke til i disse forelesningene, var at jeg ble forlegen. Forlegenheten skyldtes ikke temaet eller dårlig selvtillit. Min forlegenhet skyldtes simpelthen det selvsagte i at jeg sakte men sikkert forsto at jeg snakket til et pleiepersonal som hadde betydelig fartstid fra det å arbeide med døende og avdøde. Jeg forsto at pleierne satt inne med betydelig erfaring, forteller Berthelsen. LITE BELYST TEMA Den tidligere sykehuspresten mente at kunnskapen til pleierne var av en taus karakter. Erfaringene deres var underkommuniserte. Han mente at deres stell av døde og døende måtte belyses, for de gjør et viktig arbeid. Pleierne utsetter nemlig ikke sin pleie av døde og døende selv om pasienten har pårørende inne hos seg. Pleierne utfører stell av døde som om avdøde var levende. Pleierne erfarer ikke at den avdøde pasienten er død selv om hun er biologisk død. Det tar tid å dø på sykehus. Avdøde er et individ, en person. Avdøde er en blant mange, men likevel er avdøde en som dør sin død for første gang. Å pleie døende og å stelle døde er å arbeide og forberede det høyeste øye blikk. I bunn og grunn er det et for beredelsesarbeid som skal sikre den døende som snart blir den avdøde, den tryggeste overfart til den andre siden. Det religiøse innslaget inne hos den avdøde er ikke alene knyttet til sykehusprestens nærvær, kommenterer Berthelsen, og avslutter: Det er verdt å merke seg at bak gardinene arbeides det med å gjøre avdøde reiseklar. Det er et arbeid som langt på vei er usynelig for mange, men det betyr ikke at pleierne gjør døden usynlig. Tvert imot. Vil du lese flere doktorgrader? De kan du finne på UiTs åpne vitenarkiv Munin: munin/ Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 15

16 Portrett VIDAR VANG Tekst: Maja Sojtaric Foto: Torbein Kvil Gamst DEN VENNLIGE VIDAR VANG 16 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

17 «Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake.jeg ser meg ofte tilbake.» Vidar Vang er klar over at den historien han bærer med seg er relevant for den musikken han skriver i dag. Og historien er full av lidenskap, kjærlighet, røtter og tap Ved første blikk oppfyller Vidar Vang alle overflatiske fordommer man kan ha til en ung skaper av delikate, melankolske melodier. Den svarte kåpen er trekvart lang og ettersittende, over den ene skulderen har han en svart skinnveske, rundt halsen er skjerfet knyttet som tørkle. Ansiktet er blekt og alvorlig der han kommer fra Oslos novemberkulde og inn på en av de siste brune barene i byen: Café Sara. Men der blir det slutt på det innadvendte, hippe og urbane inntrykket som lett kunne nørt opp under feilaktige forventninger om en dyster samtalepartner. Han hilser med fast håndtrykk og et skjevt smil som sjeldent forsvinner i løpet av intervjuet. En hovedstadborger har kommet inn døra, men det er en bjerkviking som setter seg ned med en kopp kaffe for å prate åpenhjertig om viktige ting i livet: sterke familiebånd, livslange vennskap, rotfast kjærlighet til Nord-Norge. Og hvordan alt dette smitter over til den musikken han lager. Søsteren din sier at du er så smart at du kunne ha blitt hva som helst. Men du tok et modig valg og gikk for musikken? Hun har nok rett i at jeg var skoleflink, smiler Vidar. Det å komme fra et lite sted i Nord-Norge og ønske å etablere seg som musiker kan kanskje virke som et modig steg å ta. Jeg tror at familien min opplevde det som et frustrerende valg. De hadde forhåpninger til at jeg skulle ta en lang skolevei, som er forståelig nok. Det å leve av noe som er så usikkert som å skrive sanger er ikke et vanlig valg i livet. Etter hvert som jeg ble eldre så skjønte jeg at mamma og pappa rynka litt på nesen. Vang ble profesjonell musiker 24 år gammel, en avgjørelse som ga seg selv men som han ikke tok lett på. Jeg tenkte først at jeg måtte gjøre noe fornuftig, så jeg begynte på lærerskolen i Bergen. Og det er synd å si, men jeg er nok en av dem som gikk på lærerskolen fordi det var en grei plattform å ha, ikke fordi jeg hadde så voldsomt lyst å bli lærer. UNDER SIX STRINGS I am under six strings off to find/ a naked trace/ life as I wanted it. Etter to år sluttet han på lærerskolen, pakket gitaren og dro alene til Mexico, Cuba og USA i fem måneder. Og livnærte seg på musikken. Jeg hadde lyst å finne roen og la meg inspirere, og få tid til å skrive låter. Jeg havnet på turné i Texas med det amerikanske bandet Reckless Kelly i seks uker og utviklet meg mye. Jeg fikk også god respons på mine låter fra noen andre enn mine kompiser, og det ga meg større selvtillit. Da Vang kom hjem til Norge igjen, visste han at det var musikken som telte. Han satt på et omfattende låtmateriale, og fikk sin første platekontrakt ganske kort tid etter at han kom hjem. Jeg slet jo litt med meg selv, jeg følte jo at jeg forlot noen av mine evner, og ga opp noen muligheter. Men det er det man gjør når man tar valg. Og jeg har ikke angret siden. Debutskiva Rodeo, som ble nominert til Spellemannsprisen for beste rockeplate i 2002, handler om ønsket om å skrive musikk og om veien frem til et eget uttrykk. Den fikk også Vang ut på veien NAVN: VIDAR VANG ALDER: 34 HVA: MUSIKER for alvor, og ut på scenen hvor han trives godt. Anmeldere beskriver han som en karismatisk underholder, en lavmælt men utadvendt musiker som fra scenekanten vinner stort på sin gutteaktige sjarm og sitt smittende vesen. Hva betyr det for deg å stå på scenen? Jeg får en enorm glede av å stå foran folk og spille musikken min. Man er kanskje tre uker i studio også skal man ut og se denne musikken leve blant publikum. Jeg har ambisjoner for konsertene mine og har lyst at de skal romme mange følelser. Publikum har jeg dyp respekt for, de er der for å oppleve noe og det er min oppgave å gjøre mitt ytterste for å underholde dem. LET S PRETEND this cofee is champagne. Folk minnes ham som en naturlig underholder fra tidlig alder: Han sang Samid Ædnan i tantas bryllup som femåring, han sang til radioen på vei til håndballkamper og han sang i kirka. Alltid frempå og glad i oppmerksomheten. Så da fire trettenåringer i Bjerkvik engang tidlig på nittitallet bestemte seg for å starte band og bli nye Beatles, falt valget på Vidar som vokalist. Jan Roger, Vidar, Ole Ivar og Robert kledde på seg überkule svarte skinnjakker, gikk på gatekjøkkenet i den lille bygda og delte en liten porsjon chips og store drømmer. Vi trodde alle vi skulle bli rockestjerner, forteller Ole Ivar Storø som har vært venner med Vidar «siden vi var null år gammel.» Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 17

18 Det er sånn det skal være. Jeg har fortsatt store drømmer og ambisjoner for det jeg gjør og jobber med, så det har ikke forandret seg så mye, sier Vidar som selv føler at han kan takke ildsjeler og sjenerøse sambygdinger for at han fikk utvikle sin musikkinteresse så tidlig. Jeg har minner om en veldig musikalsk bygd. De som var eldre og hadde utstyr lånte det til oss villig vekk. Bjerkvik hadde et raust og inkluderende musikkmiljø. Vi fikk lov å spille på musikkverkstedet tidlig på kvelden, for så å bli kastet ut når alkoholserveringa begynte. Jeg husker vi gledet oss til det hele året! Jeg har mange ganger tenkt på hvor viktig det er for unge musikere å få en scene å spille på. Tenk hvis du bare fikk trene på fotball og aldri spille en kamp. Da er det lett å gi opp. Ole Ivar sier at du begynte som en rocker og endte opp som Halvdan Sivertsen. Det er nok ikke så langt unna sannheten, og det er ikke så lang vei mellom de to tingene. På samme måte som det ikke er lang vei mellom Creedence og dansebandmusikk, ler Vidar. Vi vokste opp i ei lita bygd hvor man ikke hadde platebutikk. Den musikken vi hørte på var Iron Maiden og AC/DC-kassetter som vi fikk av dem som var eldre enn oss. Men etter hvert fant jeg Echo platebar i Narvik og oppdaget mine band: REM, U2, Oasis. Også begynte jeg å gå tilbake til den musikken foreldrene mine hørte på: Bob Dylan og Paul Simon, Bruce Springsteen og Leonard Cohen. Er du en nostalgiker? Jeg tror ikke jeg er nostalgisk. Men jeg er bevisst at den historien som jeg har med meg, er relevant for den musikken jeg skriver i dag. Jeg føler meg veldig hjemme i den musikktradisjonen hvor jeg kan fortelle historier. OF THE NORTHERN MAN Oh when the ship goes down/ it s time to make it home Vang bor i Oslo og trives godt der, men lengter tilbake til Bjerkvik og Nord- Norge. Dine venner sier at du romantiserer Nord- Norge, at du nesten har et helt ukritisk forhold til din hjemplass. Nei, det tror jeg ikke at jeg har. Men jeg liker jo å være hjemme. Det er der jeg kommer fra og der jeg hører til. Det er så enkelt i alle fall for meg. Noen forlater de plassene de kommer fra og ser seg aldri tilbake. Jeg ser meg ofte tilbake. Både i musikken og ellers i livet. Jeg tenker mye på røttene mine. Tidligere fylte jeg ut flyttemeldinga hver gang jeg dro hjem på ferie, ler han. Jeg er ikke er der ennå selv om jeg og kona mi prater seriøst om å flytte familien nordover. Men Vidar Vang har også Bjerkvik i Oslo. Han omgås fortsatt sine barndomsvenner som bor i hovedstaden. Og de siste ti årene har han skrevet de aller fleste låttekstene sammen med bjerkviking Gaute Fredriksen. Foto: Julia Naglestad Vi har et forhold som baserer seg på stor tillitt og han er ikke redd for å kritisere meg. Det er ikke altfor ofte det skjer, men når han er kritisk så lytter jeg. Det er en konsekvens av at jeg er alene og ikke et band, jeg trenger folk som er direkte med meg og kan røske opp i ting. Han har nok ikke vetorett, men hans innspill er ofte akkurat det låten trenger. Det er en langsiktighet og stabilitet over forholdene til Vidar Vang., - han er blant annet gift med sin ungdomskjæreste - og dette er ingen unntak. Jeg håper på at jeg kan ta på turné når jeg er åtti. Dette er definitivt et livsløp jeg har valgt. Og jeg ser for meg at Gaute er med på den. Gaute sier at du er veldig glad i å planlegge og har alle dine tekster organisert i en mappe? Er du forberedt på at det uventede kan skje når du jobber med musikk? Eller er alt planlagt til det miste detalj? Jeg enig med Artur Arntzen som i et intervju sa at inspirasjon kunne komme av konsentrasjon. Da kan det kanskje 18 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

19 hjelpe at man er litt systematisk i sine arbeidsmetoder. Jeg er nok enda mer systematisk med andre ting enn med musikken. Låtskriving er mye inspirasjon og mye arbeid, men det er også en god porsjon tilfeldigheter. Det siste er et oversett faktum. SLEEPLESS SONGS Is it true what they say?/ I see the daylight fade away/ I wander and I stray/ Don t leave me here. Gaute Fredriksen forteller at Vidar er «jævlig utålmodig», han stresser med å få ting til å skje. Sin selvtitulerte tredje skive spilte han inn på fem dager, live i studio. Men ting forandret seg i 2007 da den siste plata Sleepless songs skulle spilles inn. Robert Burås, gitarist i Madrugada, frontfigur i My Midnight Creeps og ikke minst en av de fire skinnkledde drømmere i Bjerkvik, døde bare 31 år gammel. Dødsfallet sjokkerte hans fans, lamslo hans venner og gikk hardt inn på Vidar Vang og Madrugadabassist Frode Jacobsen som produserte Sleepless songs. Livene våre ble satt på vent en stund. Innspillinga tok lengre tid og mange av sangene tok en annerledes vending enn forventet. Det ble ikke en plate skrevet i skyggen av Roberts død, slik som mange kanskje trodde, men det skjedde noe med de sangene. Ting som skjer i livet mitt preger musikken min også. Det snek seg inn et alvor, en lengsel og et savn som preger en del av låtene. Plata tok tre år å lage, men sett i ettertid var det bra at den fikk modnes, mener han. Vang og Jacobsen fikk tid til å tenke mye på stemninger. Jeg og Frode snakket mye om Robert i studio når vi jobbet med plata, og hans innstilling til musikk: det var et være eller ikke være. Den fandenivoldskheta hans ville vi gjerne ha med. Det skulle faen meg være så godt levert. Det syns jeg vi klarte og plata ble veldig helstøpt. Det er den skiva jeg er mest fornøyd med. NO ONE KNOWS Everything comes to an end/ everything starts all over again Det er ikke bare musikken som ble preget av Robert Burås sin død. Paradokset med hans død er at den førte oss som var igjen tettere sammen, forteller Ole Ivar Storø. Hvem i guds navn skulle trodd at man skulle miste barndomskameraten når man knapt nok er 30 år gammel. Vi fikk nok noen øyeblikk der vi gikk gjennom livene våre. Du ser ting litt klarere i en periode. Døden gir deg sånne lommer der du er dømt til å reflektere over en del ting. Man ender opp med å ville stake ut ny kurs, finne nye ståsted, sier Vidar Vang. Jeg husker spesielt en lang samtale med Ole Ivar hvor man fikk ransake seg selv. Det å ha gode kompiser som man kan snakke med i tunge stunder er uunnværlig for meg. Det er klart at når man får egen familie så får man kanskje mindre tid til sine venner, men det er utenkelig Portrett for meg at jeg og Ole Ivar ikke skal være nære venner resten av livet. Ole Ivar sier at det blir sjeldnere anledning til spontane fyllekuler nå når du har blitt familiefar? Vi har hatt ganske god anledning til det i ganske mange år, så alt til sin tid, ler Vang. Det er foreløpig ikke et savn. Fornyelse er i vinden for Vidar Vang. Han venter sitt andre barn og spiller for tiden inn en ny plate. Og utålmodigheten er kanskje tilbake også. På hans facebookstatus for få uker siden kunne man lese: Akkurat lagt ned 10 låter i studio. 10 nye i morgen. Go, go! I fremtiden håper Gaute Fredriksen at Vang kommer med den skiva på norsk som han lenge har ruget på. De låtene har jeg foreløpig ikke engang spilt for min kone. Men den plata kommer. Og når den kommer så skal den synges på nordnorsk dialekt! Utenfor Café Sara har den mørke tiden også satt preg på Oslo by. Fotografen har satt opp utstyret sitt utenfor Jacobkirka hvor Det kirkelige kulturverksted holder sine konserter. Det er foreløpig stille før stormen i helgeoslo. De aller fleste vi har snakket med sier bare gode ting om deg? Det er nesten for godt til å være sant. Har Vidar Vang noen mørke sider? Det får vi ta i et annet intervju, smiler han hutrende og spytter på fortauet. Universitetet i Tromsø Labyrint 4/10 19

20 Tema: LIVSSTIL 20 Labyrint 4/10 Universitetet i Tromsø

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN

BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN BERIT HEDEMANN ALL MIN FORAKT EN KJÆRLIGHETS HISTORIE ROMAN Så hvordan det hele begynte? En vårdag mens vinden blåste håp fra sør gjennom gatene i byen, gikk jeg rett på ham da jeg skrittet ut fra Rema

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet

Frøydis Sollid Simonsen. Hver morgen kryper jeg opp fra havet Frøydis Sollid Simonsen Hver morgen kryper jeg opp fra havet OM MORGENEN TIDLIG, fortsatt i mørke våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved

GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG. Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved GUTTEN SOM HATET DESEMBER PROLOG Den siste kvelden i november samlet de nye innbyggerne seg i den nedlagte fabrikken ved elva. De kom fra alle kanter, snek seg inn dørene med minutters mellomrom, gjorde

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

KORTE ANDAKTER. ImF-UNG. for de eldste barna. Juni 2014

KORTE ANDAKTER. ImF-UNG. for de eldste barna. Juni 2014 KORTE ANDAKTER for de eldste barna Juni 2014 ImF-UNG INNHOLD 1. Whatever s. 3 2. Bevar ditt hjerte s. 4 3. Misunnelse s. 5 4. Salt s. 6 Hei! Her kommer en ny samling av korte andakter for de eldste barna/ungdommer

Detaljer