STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 23. OKTOBER - 5. NOVEMBER. Med mord i blikket. Side 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 23. OKTOBER - 5. NOVEMBER Med mord i blikket Side 36

2 NYHET REDAKSJON 7 KOLLEKTIVTILBUD Dyrere å være student 12 studentpolitikk De demokratiske organene taper for UKA ANSVARLIG REDAKTØR (Konst.) Eva-Therese Grøttum, tlf: GJENGSJEF Marit Kristine Vea, tlf: NYHETSREDAKTØR Anders Park Framstad, tlf: REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: KULTURREDAKTØR Morten Skipenes Smedsrud, tlf: FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: ANNONSEANSVARLIG Simen Sørlie, tlf: Ny statsråd Forskerne stiller strenge krav 11 Norskkurs Internasjonale studenter føler seg som turister i Trondheim 15 studentboliger SiT krever ryddig prosess når midlene fordeles 18 Transit Poulære Australia mot studentrekord 07 GRAFISK ANSVARLIG Iris Ørnhaug, tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: REPORTASJE ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand JOURNALISTER Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Cecilia Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Maria Cecilia Novas, Marit Eline Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus Riseng, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale Moldestad og Tonje Espeland. FOTOGRAFER Asbjørn Flø, Hans-Erik Olsen, Kari Sørnes, Mari Vold, Pål Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Storvik, Sveinung Sivertsen, og Thor Christian Hobæk 28 rekruttering Jakten på en superstjerne 32 Portrettet Marit Arnstad 36 jaktsesong Rype i soloppgang 38 uka En UKEdag 40 tankespinn Vi vinner seieren i år ILLUSTRATØRER Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim Andersen, Niclas Damerell og Vegard Stolpnessæter GRAFISKE MEDARBEIDERE Iris Ørnhaug (nyhet), Silje Christine Sandness (reportasje), Ørjan Steffensen (kultur), Heine Jensvold, Ingrid Elise Kirknes, Karin Myren og Kristine Ugstad ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, Trygve Langeland Haugen, 36 KULTUR DATA Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Anders Rydningen, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, Magnus Drabløs, Elin Grotnes og Gøril Furu OMSLAGSFOTO Kari Sørnes TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 43 MEDIA Arbeideravisa gjenoppstår 44 UKA UKAs annonsering av arrangementer bryter markedsføringsloven 47 KINO Uenighet om lønna til ansatte ved Trondheim Kino 49 SPILL Norge ligger etter Sverige på spillutvikling 54 KULTURTEGN Studentens rolle i kunsten ANMELDELSER UKAs største konserter, absurdteater på Dora og ny norsk film 53

3 LEDER Politikk eller symbolikk? Endringene som nå er gjort av den rødgrønne regjeringen er svært velkomne. Å skille mellom grunnutdanning og høyere utdanning har blitt en klar tendens i land som ønsker å satse offensivt på kunnskap; både våre skandinaviske naboland og England er eksempler på dette. Her hjemme har stortingsrepresentant for Venstre, Odd Einar Dørum, lenge etterlyst en egen forskningsminister. Forslag til statsbudsjett for 2008 bekreftet ytterligere at opprettelsen av Kunnskapsdepartementet var et feilsteg. Både opposisjon, akademikere og studenter fortvilte over at høyere utdanning igjen så ut til å bli nedprioritert. Derfor er det godt å se at regjeringen nå har tatt opposisjonens kritikk på alvor og delt Kunnskapsdepartementets ansvarsområder mellom to ministre. Tora Aasland er en langt mindre kjent figur enn den politiske ringreven Øystein Djupedal, men hun har lang fartstid i politikken både som stortingspolitiker og fylkesmann i Rogaland. Som sosiolog har hun i tillegg forskererfaring, og har derfor etter alt å dømme større forståelse for mekanismene i forskningsnorge enn sin forgjenger. Det er det behov for nå. Store deler av universitets- og høyskolesektoren er imidlertid skeptisk til den sittende regjeringen med rette. Hittil har lite blitt gjort for å vise at lovede satsninger følges opp med økt bemidling. Valgforsker Anders Todal Jenssen sier til Under Dusken at det er lettere for regjeringen å bytte ut Djupedal enn å endre sin politikk. Det har han utvilsomt rett i: Med sitt «hvileskjær» for forskning og høyere utdanning ble han selve symbolet på regjeringens manglende utdanningssatsning. Sånn sett er hans avgang et svært effektivt politisk signal. Men uansett hvor mye av det «barnehageministeren» gjorde som var kritikkverdig, endres ikke det det faktum at hans ministerpost hadde en altfor stor arbeidsbyrde. Djupedal uttrykte dette selv ved å si at han var glad for at det måtte to til for å erstatte ham. Mange medier så uttalelsen som lite annet enn en god overskrift: En siste mulighet til å framstille kunnskapsministeren som sitt vante, selvhøytidelige jeg. Men to år med ustanselig kritikk fra universitets- og høyskolesektoren må ha fått Djupedal til å innse sin begrensning for lenge siden. Det har nok vært en tung byrde å bære at regjeringen aldri tok ansvar for at arbeidsmengden hans var for stor da kritikken mot ham haglet som verst. Likevel, Stoltenberg har tatt et viktig politisk standpunkt med utskiftningen av Øystein Djupedal. Men Kunnskapsdepartementet er fremdeles bare ett departement, og hvis ikke ressursfordelingen går mer i favør av forskning og høyere utdanning nå, er ikke dette annet enn et kosmetisk inngrep. Det vil være klokt av regjeringen å gjøre alvor av sine handlinger allerede i revidert statsbudsjett. Hvis ikke vil de rødgrønne få et alvorlig forklaringsproblem og da har ikke Stoltenberg lenger den medievante hakkekyllingen Djupedal å dytte foran seg. Ingen skam å snu KOMMENTAR Illustrasjon: Helene Mørk Studenttingets valgmodell er utdatert vi trenger politiske lister ved NTNU. Fredag 19. oktober gikk fristen for å stille til årets studenttingsvalg ut. To dager tidligere var det ingen kandidater fra Gløshaugen, og bare ti kandidater til sammen fra hele NTNU. Oppslutningen rundt årets studenttingsvalg er svært kritikkverdig. Studenttinget (STi) skylder på UKA: Hvert UKE-år stiller det ʻʻ studentene? Er alle «tatt» av færre kandidater enn normalt. Hva har egentlig Studenttinget gjort for å få tak i de engasjerte UKA? STi er studentenes øverste organ ved NTNU, og skal uttale seg på vegne av alle universitetets studenter. Alle studenter Irene Stendal Nyhetsjournalist mener noe om sin egen hverdag, så hvorfor bruker de ikke dette engasjementet i STi? Det er studenter ved NTNU, UKA har 1400 tillitsvalgte og det er 25 plasser i STi. Problemet er derfor ikke at studentene er slappe, men at STi ikke klarer å gjøre seg selv attraktive i samme grad som UKA. Når festivalen engasjerer 1400 studenter, hvorfor klarer ikke STi å kapre 25 av disse? Ved tilsvarende valg i Bergen praktiserer man liste- valg. De forskjellige kandidatene stiller for politiske bolker, ikke ulikt som ved kommune- og stortingsvalg. Eksempler på «partier» er «Sosialdemokratene», «Blå liste» og «Radikal liste». I Oslo deler man universitetet inn i forskjellige valgsoner, hvor de forskjellige fakultetene innenfor disse valgsonene stiller med flere lister. Da Bergen skiftet ut sin valgordning økte valgdeltakelsen kraftig, og i valget for 2007 stemte 19,8 prosent av studentene. Det er nesten dobbelt så mange som ved NTNU samme år. Da studenttingsleder Martin Sværen ble valgt, ønsket han ikke å endre valgordningen. Han mente det var andre måter å vise studentene hva de forskjellige kandidatene sto for, blant annet ved å skjerpe kravene til kandidatene. Men det er selvsagt umulig å stille skjerpede krav når man i utgangspunktet ikke har nok kandidater. Studenttingets valgmodell har nok en gang vist seg å ikke fungere. Årets valg vil passere uten at den jevne NTNU-student har lagt merke til det. Det er såvidt nok kandidater, så det vil ikke bli et reelt valg. Studenttingets valgmodell er forsøkt nok ganger det er på tide å innse at den ikke fungerer. De har ingenting å tape: Det er snart ikke mulig å få færre kandidater. Det er på tide å arrangere et studenttingsvalg som viser hva kandidatene står for, og hvilke muligheter kandidatene har når de stiller som tillitsvalgte. Studenttinget er faktisk et svært viktig organ for oss NTNU-studenter. Problemet er ikke at studentene er slappe, men at STi ikke klarer å gjøre seg selv attraktive i samme grad som UKA.

4 SIDEN SIST 23. oktober - 5. november 2007 Kastet studenttingslederen Sofus Kjeka, som var leder for NSU Bergen, ble på et ekstraordinært møte kastet av Studentrådet på grunn av økonomisk mislighet, melder Studvest. I bilagspermen fant vi en kvittering for innkjøp som vi ikke fant dekning for i AU-vedtak, forklarer gruppeleder for Blå Liste, Ingrid Reitan. Ifølge de økonomiske retningslinjene til NSU Bergen kreves det nemlig et vedtak fra hele AU når man inngår «økonomiske forpliktelser» utover det fastsatte budsjettet. Kjeka orienterte ikke resten av AU da han gikk til innkjøp av datamateriell for kroner. Kjeka hevder at han ikke har gjort noe galt, men at hans politikk har skapt stor motstand og at ønsket om hans avgang var politisk motivert. Skriver for fred Studenter ved fredsstudiene ved Universitetet i Tromsø (UiTø) og Oslo (UiO) gir nå ut et felles tidsskrift under navnet Irini. Initiativet kommer fra Oslo, men mange av bidragsyterne er tilknyttet UiTø, skriver studentavisa Utropia. Vi vil fylle tomrommet mellom vitenskapelig journal og magasin. Ambisjonene våre er å skape et forum hvor studenter står for bidragene. Tidsskriftet skal komme ut to ganger i året og distribueres på landsbasis, forteller Stian Bragtvedt. Han er en av bidragsyterne fra Tromsø, og har en mastergrad fra fredsstudiet ved UiTø. Til daglig jobber han på FN-sambandet. Bragtvedt forteller at Irini i første omgang er et tidsskrift myntet på fredsstudenter, men han tror også andre vil ha interesse av det. Jeg håper så mange studenter som mulig vil benytte det, både som faglig ressurs, og som en mulighet til å få noe egenprodusert på trykk, sier han. DETTE HAR HENDT Nye statsråder Kongen i statsråd besluttet 18. oktober å gjøre flere endringer i regjeringen. Kunnskapsminister Øystein Djupedal ba om å få fratre sin stilling. Djupedal skal erstattes av to ministere; en minister for forskning og høyere utdanning, og en minister for grunnutdanning. Den nye forskningsministeren, Tora Aasland, er tidligere stortingsrepresentant i SV og fylkesmann i Rogaland. SVs nestleder Bård Vegard Solhjell tar over ansvaret for barnehager og grunnutdanning. I tillegg til endringene i Kunnskapsdepartementet, ba miljøvernminister Helen Bjørnøy om å få gå. Hun erstattes av partikollega Erik Solheim, som også beholder sin ministerpost som utviklingsminister. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem ble bedt om å gå, og erstattes av tidligere UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen. (Les også leder side 3 og sak side 8 og 20.) Nobels fredspris til NTNU-forsker FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), blir tildelt Nobels fredspris sammen med tidligere visepresident i USA, Al Gore. En av IPCCs mange bidragsytere er professor i energi- og prosessteknikk ved NTNU, Olav Bolland. Det er svært gledelig at IPCC har fått Nobels fredspris, men helt uventet var det jo ikke. Klimaendringer og drivhuseffekt er noen av de temaene som har vært mest framtredende i media det siste året. Forrige undervisningsår var jeg på forskningstermin i Calgary i Canada, og i Nord-Amerika er det en enorm økning i fokuset på klimaendringer, både i media og på det politiske nivået. Mye av dette skyldes nok arbeidet til IPCC, sier NTNU-professor Olav Bolland til Universitetsavisa. Vil ha flere kvinner Altfor få av NTNUs professorer og andre vitenskapelig tilsatte er kvinner. På styremøtet 10. oktober vedtok derfor NTNU-styret offensive tiltak for kvinnerekruttering: Annenhver nyansatt med doktorgrad skal fra nå av være en kvinne. Bare én av fem ansatte i faste vitenskapelige stillinger ved NTNU er kvinner, og blant professorene er bare 15 prosent kvinner. Det er 2 prosent under snittet blant universiteter og høgskoler i resten av landet. Riksrevisjonen skuffet Riksrevisjonen har gjennomgått budsjettåret for 2006, og ser det som meget kritikkverdig at tre av seks universiteter har fått påvist vesentlige svakheter ved regnskapet. Universitetet i Oslo (UiO) hadde ikke tilfredsstillende driftsstabilitet og et høyt antall alvorlige feil og mangler vedrørende sitt nye lønns- og personalsystem. Universitetet i Stavanger (UiS) hadde svakheter, mangler og brudd på regelverket knyttet til eksternt finansiert virksomhet. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) hadde blant annet svakheter knyttet til lønnsrutinene og eksternt finansiert virksomhet. Jeg er både overrasket og skuffet over at disse universitetene, som forvalter betydelige offentlige midler, ikke har bedre orden i sine systemer, sier Jørgen Kosmo i en pressemelding. Dobling i antall kvinneakademikere I tiårsperioden mellom 1995 og 2005 fullførte kvinner 102 prosent flere grader ved landets universiteter og høgskoler sammenlignet med foregående tiårsperiode. For menn var den tilsvarende veksten på 42 prosent, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). På alle nivå innenfor høyere utdanning har økningen i antall fullførte grader vært større for kvinner enn for menn. Ser vi spesifikt på lavere grad, var veksten også her markant for kvinnene, mens det fremdeles er flest menn som fullfører doktorgrad, ifølge SSB. Samtidig melder forskningsstiftelsen Nifu Step at andelen kvinner som fullfører en doktorgrad øker mer enn andelen menn. Vil kaste ut brusgigant Indiske Amit Srivastava oppfordrer studentene i Trondheim til å slutte å drikke Coca-Cola fordi selskapet bruker for mye vann og forgifter jordbruksland, skriver Adressa.no. Srivastava driver en internasjonal kampanje for å få Coca-Cola til å endre produksjonen sin i India, fordi brusgiganten bruker så mye vann i produksjonen at grunnvannet har sunket og skapt problemer for jordbruket flere steder. Srivastava appellerer derfor til studentsamskipnadene, som har kontrakt med Coca-Cola ut Men leder av styret i Studentsamskipnaden i Trondheim, Maria Serafia Fjellstad, sier at boikott ikke er aktuelt.

5 Krangler om Afrika Sammen med en rekke afrikastudenter mener professor Ingse Skattum ved Universitetet i Oslo (UiO) at det humanistiske fakultet systematisk nedprioriterer Afrika, skriver Universitas. Mitt fag er et enmannsfag med meg som eneste ansatt, og man snakker åpent om å legge ned faget når jeg går av med pensjon i Det er tilnærmet skandaløst hvis det humanistiske fakultet tar bort mitt fag som har opparbeidet seg kompetanse og et stort faglig nettverk gjennom 20 års innsats, sier Skattum. Hun er professor i frankofon kultur ved Institutt for kulturstudier og orientalsk språk (IKOS). I det humanistiske fakultetet (HF) sin plan for faglige prioriteringer for , blir det foreslått å erstatte fakultetets eneste professorat innen studier av Afrika sør for Sahara med et professorat som tar for seg et annet fagfelt for eksempel innen religion og kultur «med fokus på Afrika». IKOS kan ikke si noe konkret om hva slags faglig tilnærming til Afrika sør for Sahara de ser for seg. Instituttleder Arne Bugge Amundsen ved IKOS stiller seg uforstående til bekymringene fra Skattum og studentene. Han mener at prosessen rundt de faglige prioriteringene har vært åpen, og påpeker at den heller ikke er avsluttet til sykepleiestudenter UD FOR SIDEN SIST 75 ÅR SIDEN Som man ser verden, slik er man selv Dette med at t e k n i k k e n ødelegger kulturen kan belyses med følgende eksempel (...): Når et barn har slått sig mot bordkanten eller klemt en finger i et mekanisk leketøi, så sier «dadda» for å trøste den lille. «Det stygge bordet som slo lillegutt» eller «den stygge tingen som var slem mot lillegutt». Lillegutt blir trøstet, fordi det pirrer hans forfengelighet å høre at det ikke er hans egen skyld at han slo sig eller klemte sig. Han har ennu ikke bevissthet nok til klart å innse at det var hans egen klossethet som hadde skylden. Stiftelsen Livsglede for Eldre kom på førsteplass i åpen klasse da Tæl-prisen ble delt ut for femte året på rad. FRIVILLIGHET TEKST: Hanne Goldstein hannesta@underdusken.no FOTO: PÅL SANDNES Det viktigste er at vi får fokus på saken. Vi ønsker å spre budskapet om at alle kan gjøre litt, sa sykepleierstudent Mari Hovland før prisutdelingen i Olavshallen 12. oktober. Hun var en av initiativtakerne da Livsglede for Eldre opprettet sin trondheimsgruppe våren Siden den spede starten har de vokst formidabelt og arrangerer nå turer for godt over 100 deltakere om gangen. Det er mange folk i salen som vi håper å kunne få kontakt med. Det er viktig at de som har ressurser oppdager saken slik at vi kan fortsette arbeidet vårt, legger medstudent Børge Andreassen til. Fikk pengepremie De to ildsjelene forteller at de har fått mye støtte fra skolen, kommunen og næringslivet helt siden oppstarten. I tillegg kommer nå pengepremien på kroner fra Sparebank 1 Midt-Norge, gjennom det såkalte GLADE VINNERE: Mari Hovland og Børge Andreassen nyter kjempesuksess med prosjektet sitt. Nå har de også vunnet pris. Tæl-stipendet. Disse pengene vil vi bruke til turene våre, da vi ofte henter de eldre i hjemmene sine. På denne måten prøver vi å nå også dem som faller utenfor kommunens opplegg, forklarer Hovland. Ildsjelene forteller at motivasjonen for å fortsette arbeidet er å se hvordan tiltakene gleder de eldre. Ser etter folk med tæl Og det er tydeligvis flere som setter pris på tilbudet deres. Administrerende direktør Finn Haugan i Sparebank 1 Midt-Norge beskriver prisen som et kvalitetsmerke. Stipendet er det viktigste i bankens satsning innen utviklings- og trivselstiltak i Midt-Norge, sa han til en fullsatt Olavshall i sin åpningstale. Vi ser etter folk med tæl, la han til. Siden starten i 2003 har det blitt delt ut totalt 2,5 millioner kroner til 120 vinnere. I år er det kroner som skal fordeles på 26 stipendmottakere, plukket ut blant totalt 430 søkere. Livsglede for Eldre ble som hovedvinner presentert gjennom en filmvisning under prisutdelingen. Konferansier Guro Fostervold og Idolvinner Aleksander With var med på å hedre vinnerprosjektet.ud 25 ÅR SIDEN Blant atombomber og fagidioter Avslutningen på 2. verdenskrig viste forskerens sentrale plass i krigens redsler. Mange ansvarsbevisste vitenskapsmenn så trusselen i kjernevåpnene, og etter hvert ble det opprettet internasjonale fora for drøfting av disse problemene. Men på tross av organisasjonenes og enkeltpersoners aktive engasjement har rustningsvanviddet fortsatt. Hele den forskningsetiske debatten rundt våpenproduksjon har stått nærmest stille. 10 ÅR SIDEN Blockbusters Fjernsynet kom inn og stjal mye av kinoens publikum så de store studioene måtte tenke kvalitet fremfor kvantitet i sin jakt på publikum. Det startet med Spielbergs Jaws fra (...) De store studioene så fort hva oppskriften var: Produser en film som inneholder noe publikum aldri har sett før. Sørg for at hele verden er klar over dette på forhånd. 5

6 PERFEKT FOR DEG SOM ER STUDENT! Strekker ikke studielånet til? Lyst til å utvikle deg innen salg og markedsføring? Da er vi stedet for deg! er blant landets ledende salgssenter. Vi kan skryte av Grundig opplæring og oppfølging! Et energisk og inkluderende miljø, med mye godt humør og engasjement! - Vi har vært i bransjen siden 1998 og har hovedkontor i Holtermanns veg ved Lerkendal, hvor vi er over 150 ansatte fordelt på hel- og deltidsstillinger. - Vi jobber på oppdrag for kjente aktører i markedet, som f.eks. Telenor, Statoil, Gjensidige og Trondheim Energi. Vi trenger nå flere dyktige medarbeidere på hel- og deltid. Les mer om oss på Send søknad til jobb@nerasdirekte.no. Kontaktperson er markedskoordinator Marthe Torp, tlf Vi ønsker deg velkommen med på laget!

7 NYHETER Enda dyrere å kjøre kollektivt Både Team Trafikk og NSB skrur trolig opp prisene ved nyttår. Det vil gå verst utover de som ikke har råd til semesterkort. KOLLEKTIVTRANSPORT TEKST: Henrik Arneberg FOTO: SVEINUNG SUNDFØR SIVERTSEN Ved nyttår overtar Sør-Trøndelag fylkeskommune ansvaret for Team Trafikk, og endringer i tilbudet er allerede annonsert. Adresseavisen skrev 16. oktober at fylkeskommunen mangler 46 millioner kroner for å holde prisene på dagens nivå i Avisen skrev at dersom dette skal dekkes av passasjerer, vil billettprisene trolig øke med 36 prosent, noe som tilsvarer en billettpris på over 30 kroner. Vil ramme de fattigste Ingenting er vedtatt i forhold til priser for 2008, opplyser markedssjef Tor Anders Guldbransen i Team Trafikk til Under Dusken. Han avviser samtidig at bussprisene vil kunne øke med 36 prosent. Vi håper jo selvfølgelig at prisene ikke vil stige, men dette er hovedsaklig et spørsmål om hvor mye penger det offentlige vil gå inn med, sier han. Guldbransen mener også at studenter som benytter seg av enten månedskort eller semesterkort har lite å frykte. Det er hovedsaklig prisene på enkeltbilletter som vil kunne øke mest. Måneds- og semesterkort skal alltid være en viss prosentvis andel lavere enn prisen på enkeltbilletter, fastslår han. Hvem vil tape mest dersom prisene øker? Det vil hovedsaklig være tilfeldig reisende, eventuelt de som ikke har råd til å kjøpe måneds- eller semesterkort, sier Guldbransen. Halverer studentrabatten Også NSB har endret sine rabattordninger. Fra og med 16. oktober ble studentrabatten halvert fra 50 til kun 25 IKKE BEKYMRET: Markedsjef Tor Anders Guldbransen i Team Trafikk mener studenter som benytter måneds- eller semesterkort ikke trenger å bekymre seg for økte busspriser. (Bildet er arrangert.) prosent. På noen strekninger er det riktig at rabatten på enkeltbilletter halveres, sier strekningsleder for lokaltog i Trøndelag, Børge Nilsen. Han forteller at dette stort sett gjelder lengre reiser innen Trøndelag og korte reiser internt i Nord-Trøndelag. På korte strekninger i Sør-Trøndelag er det i takstsamarbeidet ingen studentrabatt. Ved at vi nå går ut av takstsamarbeidet og gir lik rabatt for alle studenter, gir vi faktisk nå 25 prosent rabatt også på korte strekninger i Sør- Trøndelag, opplyser strekningslederen. Hvordan tror du de planlagte endringene vil slå ut med hensyn til studenter og den pressede økonomiske situasjonen de allerede er i? For de som bruker oss ofte og har månedskort vil ikke dette ha noen innvirkning. For de som reiser med enkeltbilletter innen Trøndelag blir det litt bedre for noen, og litt mer presset for andre, mener Nilsen. Bryter samarbeidet Selv om NSB reklamerer med lik rabatt for alle studenter uansett hvor i landet de måtte ferdes, finnes det en liten hake. NSB har trukket seg ut av alt samarbeid med andre selskaper i Trondheim. Dette betyr at reisende med NSB ikke får overgang til noen andre selskaper, forteller Guldbransen i Team Trafikk. Dette betyr at dersom en befinner stortingsmelding UNDERVEiS På grunn av utskiftningene i Kunnskapsdepartementet (se side 8) er stortingsmeldingen om kvalitetsreformen for høyere utdanning utsatt. Stortingsmeldingen, kalt «Undervegs», skulle opprinnelig blitt offentliggjort av tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal 19. oktober. Kvalitetsreformen ble innført høsten seg i en bosituasjon hvor man trenger både tog og buss for å komme seg til jobb eller skole, vil man måtte betale ekstra for overgangen. Neste år kommer ett nytt elektronisk billettsystem. Dette kan benyttes når man reiser med alle andre selskaper enn NSB, sier Guldbransen oppgitt.ud 2003, og har ført til endringer innen universitets- og høyskolesektoren. Meldingen gjennomgår og evaluerer de viktigste erfaringene med reformarbeidet så langt og trekker opp videre linjer, skriver departementet i en pressemelding. Det er ventet at den nye forskningsog høyere utdanningsministeren vil legge fram stortingsmeldingen i november. 7

8 NYHETER 23. oktober - 5. november 2007 Høye forventninger til ny Forskermiljøene håper Tora Aasland skaffer universitets- og høyskolesektoren flere forskerkroner. Selv vil hun fjerne hvileskjæret. UTDANNINGSPOLITIKK TEKST: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no FOTO: BIRGER JENSEN Det er klart jeg merker forventningspresset, sier den nye ministeren for forskning og høyere utdanning til Under Dusken. Torsdag 18. oktober ble det klart at Kunnskapsdepartementet (KD) fra nå av skal deles mellom to statsråder. Aasland får ansvaret for forskning og høyere utdanning, mens Bård Vegard Solhjell tar seg av barnehager, grunnskole og videregående opplæring. Hvileskjæret skal bort Aasland tror forskningsnorge kan være tjent med de justeringene regjeringen nå har foretatt. Jeg synes det er et fornuftig grep å dele departementet i to. Man får to statsråder, hvorav en kan vie seg helt og fullt til forskning og høyere utdanning. Jeg kan bruke all min tid til å sette meg inn i sektorens utfordringer, og vil bruke tid på å reise rundt og lytte til hva forskningsmiljøene ønsker. Jeg skal selvfølgelig også snakke med studentene, sier hun. Er det mulig å rette opp i hvileskjæret allerede i revidert statsbudsjett for neste år? Jeg har som mål at hvileskjæret skal bort, og jeg skal arbeide for at det skal bort så fort som mulig. Nå har vi allerede et budsjett for 2008, og jeg kan ikke love så mye for revidert budsjett. Men jeg kan love at saken står høyt på min liste. Blir ikke store forskjeller Generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet mener at nyutnevnelsen kan bringe gode tider for de norske forskningsmiljøene. At man får to statsråder er et signal på økt vilje til innsats på området forskning og høyere utdanning, mener NY STATSRÅD: Den nye ministeren for forskning- og høyere utdanning, Tora Aasland (t.h.), ser frem til å møte universitets- og høyskolesektoren og lytte til deres ønsker. Bård Vegard Solhjell (t.v.) får ansvaret for barnehager og grunnutdanning. hun. Vi håper at den nye statsråden legger seg i selen for å nå målene i Soria Moria-erklæringen. Det innebærer mer penger til universitetene og høyskolene, og økning i bevilgningene til forskning generelt. Generalsekretæren er usikker på om det er realistisk med økte bevilgninger allerede i det reviderte budsjettet. Det er lov til å håpe. Det er jo uansett regjeringens budsjett, men flere statsråder kan gi større trøkk i regjeringen, mener Kjenndalen. Dette er Aasland enig i. Det blir nok ikke så stor forskjell fra det som har vært. Men nå er vi to statsråder til å kjempe sammen, og jeg tror det ligger styrke i det, sier hun. Kjenndalen mener at målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal brukes på forskning innen 2010 er tilnærmet umulig å oppfylle. Men målet om offentlig støtte tilsvarende 1 prosent av BNP innen 2010 er fremdeles mulig, dersom regjeringen legger seg i selen de neste to årene, sier hun. Aasland sier at problemstillingen rundt 3 prosent-målet er et åpent spørsmål. 3 prosent av BNP til forskning i 2010 er en høy ambisjon. Men det er viktig å ha et mål å strekke seg mot, og jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal nå dette målet. Jeg tror noe av det viktigste i denne saken er å stimulere til næringslivskontakt. Slår man flere pengesekker sammen, skal man ikke se bort ifra at

9 NYHETER statsråd Klikker på regjeringen Gjennom aksjonen «Studentkravet» krever studentorganisasjoner mer penger i lån og stipend. STUDIEFINANSIERING TEKST: Sivert Frøseth Rossing sivertfr@underdusken.no Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) har opprettet en internettside hvor man kan «klikke på regjeringen». Idet man klikker på et bilde av partilederne i regjeringspartiene støtter man samtidig StL og NSUs krav om økt studiestøtte. Regjeringen og studentene har helt ulike oppfatninger av ordet heltidsstudent. De har nå levert tre budsjetter, men har fremdeles ikke gjort mer enn å indeksregulere studiestøtten, sier leder Olav Øye i StL. Han viser til beregninger som sier at studentene i gjennomsnitt trenger kroner i måneden. I dag er studiestøtten på 8290 kroner i måneden. Organisasjonene mener at dette gjør at studentene er avhengige av deltidsjobb. NSU og StL fokuserer dessuten på at gjennomsnittsalderen blant norske studenter er 28 år, og at mange i tillegg har barn. De mener derfor at dagens satser er for lave. Med kravet på kroner har studentorganisasjonene levert sin definisjon av hva en heltidsstudent er. Det har ikke regjeringen gjort. Jeg håper å få snakket med den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren om dette, sier Øye. I tillegg til internettsiden har organisasjonene opprettet en gruppe på det populære nettsamfunnet Facebook, der over tusen personer har meldt seg på. Olav Øye forteller at det har oppstått mye diskusjon på Facebook-siden, noe som tyder på at også studenter er uenige om hva begrepet «heltidsstudent» betyr.ud Vil endre loven resultatet blir bra, sier hun. NTNU-professorer positive I forskningsmiljøene ved NTNU har man store forventninger til den nye ministeren. Umiddelbart høres dette bra ut. Dette gjør det lettere å se universitet og forskning i sammenheng, sier dekan Arne Sølvberg ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME). Han får støtte fra dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT). Dette viser en vilje til å prioritere forskning og høyere utdanning. Hafskjold forteller at NT-fakultetet har klare forventninger til den nye statsråden. Jeg har lyst til å peke på «Strategi for grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi» (MNT) fra forskningsrådet. Vi har et enormt etterslep innen infrastruktur, og det må bevilges økte midler til rekruttering. Dette forventer vi at det rettes opp i, sier han.ud Sintef tapte skattesak i lagmannsretten. Blir dommen stående, er det nødvendig å endre loven, sier visekonsernsjef Reidar Bye. SINTEF TEKST: Anders Park Framstad framstad@underdusken.no Fra og med 2001 ble Sintef vedtatt skattepliktige for både inntektsskatt og formuesskatt. I mars 2006 stevnet de staten ved Sør-Trøndelag fylkes- skattekontor. 10. oktober tapte de saken i Frostating Lagmannsrett. Vi er svært skuffet over dommen. Vi mener bestemt at Sintef og andre forskningsinstitusjoner ikke har som formål å tjene penger, og dermed ikke er skattepliktige. Oppdragsforskning utført i institusjonssektoren er en bærebjelke i det offentlige Norges strategier for innovasjon, forskning og utvikling, sier Reidar Bye i en pressemelding. Lagmannsretten legger til grunn at forskningsstiftelsen har en for markedsorientert organisasjon. Sintef er den største av flere forskningsinstitusjoner i Norge. Det er mulig at dommen vil skape prese-

10 =fkf1 >\`i Df^\e Skal du kjøpe din første bolig og lurer på...alt? Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til BYENS BESTE S T UDENT I LBUD! 15,4 HP Pavilion dv ,4 Acer Aspire 5613ZWLMi AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* Varenr.: GT377EA#UUW 14,1 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M Varenr.: GJ028EA#UUW Tatung 32 LCD-TV HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* Varenr.: LX.AKG0X ,- Eller 302,- i 36 mnd.* Acer Aspire ,1 Vekt: 1,8kg! 6 995,- Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC 15,4 Amilo PRO V3515 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M Eller 302,- i 36 mnd.* Amilo PRO V3205 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Forbruker.no, Godt kjøp! 4 495,- Eller 272,- i 24 mnd.* Stort utvalg Gode priser God service Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Tlf.: Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8 Med forbehold om trykkfeil.

11 NYHETER Etterlyser norskkurs Halvparten av de internasjonale studentene i Trondheim kjenner ingen nordmenn. Vi føler oss som turister, sier utvekslingsstudent. INTERNASJONALE STUDENTER TEKST: Irene Stendal irenest@underdusken.no FOTO: MARTE LOHNE Vi kommer til Norge for å lære om det norske samfunnet, ikke for å være turister. Dersom vi skal få det til, må vi lære språket, sier Mario Vahos fra Colombia som studerer arkitektur ved NTNU. Vahos har i samarbeid med Thomas Carlyle fra International Students' Union (ISU) i Trondheim gjennomført en undersøkelse blant 204 internasjonale studenter i Trondheim. Undersøkelsen tar for seg norskkurs og integrering i det norske samfunnet. 193 av studentene ønsket å lære norsk før de kom til Norge og 96 av studentene søkte på norskkurs. Men av disse fikk kun 27 studenter tilbud om kurs. Det er for få som får tilbud om norskkurs når de kommer til Norge. Det er det største problemet vi har. Innsida er på norsk, samfundet.no er på norsk, plakater er på norsk og Under Dusken er på norsk. Dersom vi ikke forstår norsk, hvordan skal vi da få muligheten til å være fullverdige studenter i Norge, spør Vahos. I år kom rundt 650 nye utenlandske studenter til NTNU. Universitetet tilbyr kurs til 180 studenter hvert år. Få norske venner ISUs undersøkelse viser at halvparten av de internasjonale studentene ikke har en eneste norsk venn. De fleste internasjonale studentene bor på Moholt og møter bare andre utenlandske studenter. Dersom vi får en arena hvor vi møter norske studenter hver dag kan det også være lettere for oss å skaffe oss norske venner, ØNSKER NORSKOPPLÆRING: Thomas Carlyle fra Brasil og Mario Vahos fra Colombia vil integreres i det norske samfunnet, og ønsker derfor å lære seg norsk. sier Carlyle. Nå har vi ingen grunn til å dra tilbake til Norge etter endte studier, og det er synd, sier han. ISU kommer nå med et forslag til hvordan NTNU kan bedre norskundervisningen for de internasjonale studentene. Vi tenker oss at studenter som studerer norsk eller engelsk kan undervise oss i norsk. Det kan være relevant både for dem og oss. De vil få praktisk kunnskap i undervisning og vi vil lære nordmenn bedre å kjenne. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Thomas Carlyle fra ISU. Inger Agnete Reppen er andreårsstudent i nordisk ved NTNU. Hun kan godt tenke seg å bli lærer og synes forslaget til ISU virker relevant både for henne og andre studenter. Det er en interessant tanke, og det er relevant. Spesielt for oss som kanskje har tenkt å bli lærere. Vi vil da få praktisk erfaring om hvordan det er å undervise personer med norsk som andrespråk. Noe vi mest sannsynlig vil møte i skolen, sier Reppen. Det kunne vært veldig interessant, og jeg ser ikke bort ifra at jeg kunne ha gjort det frivillig, avslutter hun. Problem for NTNU Leder Hilde Skeie hos Internasjonal seksjon innrømmer at språkopplæringen ikke er det helt store. Vi tilbyr helt klart for lite norskundervisning til studentene. Det er et problem for NTNU, særlig når vi får flere og flere studenter hvert år. Det handler om penger, sier hun. Blant de spurte studentene er det flere som kunne tenke seg å betale for et eventuelt norskkurs. Det at studentene selv sier de kan betale for kurset er noe helt nytt, og dette er noe vi bør se videre på, sier Skeie. UD NTNU-forskertalent vant pris NTNU-forsker Lise Lyngsnes Randeberg ved Institutt for Elektronikk og Telekommunikasjon vant Ung innovasjonspris under Technoport oktober i år. 33-åringens vinnerbidrag er et produkt som benyttes til å aldersbestemme blåflekker, med tanke på raskere å oppklare kriminalsaker. Technoports sekretariat mener at produktet har betydelig internasjonalt potensial. Prisen er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Barne- og likestillingsdepartementet. Formålet er å synliggjøre dyktige kvinner og unge kandidater i hele landet. Premien er på kroner. 11

12 NYHETER 23. oktober - 5. november 2007 Studentdemokratiet taper Studenttinget (STi) har ikke nok kandidater til valget i slutten av oktober. Valgstyret mener de ikke kan konkurrere med UKA om studentenes oppmerksomhet. STUDENTPOLITIKK TEKST: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no FOTO: SIVERT FRØSETH ROSSING Studentenes representative organ ved NTNU, Studenttinget, skal ha 25 representanter fra universitetets fakulteter. Med vararepresentanter kreves det at 50 personer stiller til valg i høst bare for å fylle opp alle plassene. Da fristen gikk ut ved midnatt fredag 19. oktober, hadde kun 51 personer meldt seg. Teknologistudentene velger UKA Leder Marius Lervåg Aasprong for STis valgstyre synes det er vanskeig å si hvorfor oppslutningen er så lav, men tror UKE-år fører til lite overskudd av engasjement hos byens studenter. Engasjementet er der, men det er ikke mange nok som engasjerer seg til at det blir ordentlig trøkk, og nok til at det blir tydelig at vi har legitimitet, hevder han. Fredag sto han og flere andre studentpolitikere på Stripa på Gløshaugen for å formidle muligheten til å melde seg. Spesielt ved realfags- og teknologistudiene har flere fakulteter hatt problemer med å stille nok kandidater. Dette tror valgstyret også skyldes UKA. UKA er mer synlig på Gløshaugen, mener Eirik Sandaas i valgstyret. Representantene fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er så få at de vil få plass uavhengig av hva studentene måtte mene om dem. Dessuten er det ikke nok kandidater til at alle får en vararepresentant. Vi har hatt hovedfokus på å få faste representanter. Vararepresen- tanter kan fakultetene ordne i ettertid, sier Lervåg Aasprong. Har ikke kapasitet Leder Lise Alund Skjølås i UKA mener derimot at STi kan takke seg selv for lav oppslutning. Jeg synes ikke valgsaken har vært så veldig synlig. Jeg synes valget er interessant, men jeg måtte selv nærmest lete meg fram til informasjon om det, sier hun. Marius Lervåg Aasprong forteller at det har vært vanskelig å skape nok blest om det forestående valget. Det er begrenset hvor mange plasser vi kan markedsføre oss på én gang. Vi har ikke kapasitet til å konkurrere med UKAs massive informasjonsmaskineri, sier valgstyrelederen. Likevel er han fornøyd med årets strategi, som inkluderer utdeling av en illustrerende tegneserie. Vi opplever at folk reagerer positivt. Tegneserier er en grei måte for å få fram et enkelt budskap. Det er et skritt opp fra lementaktikken i fjor, som handlet mer om synlighet enn innhold. I år har vi tatt et skritt mot innhold, samtidig som vi bruker en mer lettfordøyelig pakke, sier han.ud SLUTTSPURT: Valgstyreleder for Studenttinget, Marius Lervåg Aasprong, prøvde fredag ettermiddag å verve de siste nødvendige kandidatene. Måtte ty til ringerunde Rune Gilberg Jensen ble oppringt og spurt om han kunne stille til studenttingsvalg. Jeg hadde håpet noen andre skulle melde seg, sier han. Ettermiddagen før fristen for å melde sitt kandidatur til Studenttinget gikk ut, var det ingen kandidater fra Fakultet for informasjonsteknologi, matema- tikk og elektroteknikk (IME). Dagen etter var plassene fylt opp. Vi hadde en god, gammeldags telefonrunde. I fire timer ringte vi folk og spurte om de kjente noen som kunne tenke seg å stille opp. Deretter ringte vi de personene, forklarer leder i valgstyret Marius Lervåg Aasprong. Nå er han fornøyd med valgstyrets innsats. Med tanke på at det er UKE-år, så er jeg svært fornøyd, sier han. En av dem som ble ringt opp fredag kveld, var Rune Gilberg Jensen. Han hadde tenkt lenge på å stille, men ventet til siste slutt med å bestemme seg. Jeg hadde håpet at det skulle komme noen andre. Men jeg måtte nesten ta litt ansvar og stille selv, sier han. Mange av kandidatene til IMEfakultetet vil i praksis bli direkte oppnevnt til vervet. Hva mener du om det? Det er uheldig, men det er sånn situasjonen er. Men om noen vil sitte og representere IME, er det fint. Så får heller Studenttinget jobbe mer med å skape bleste om seg selv.ud 12

13 NYHETER mot UKA Ligger særdeles dårlig an Når Studentparlamentets frist for å melde sitt kandidatur, 22. oktober, nærmer seg, mangler det folk på flere avdelinger. STUDENTPOLITIKK TEKST: Anders Park Framstad På vegne av studentdemokratiene i Trondheim kan jeg si at vi ligger særdeles dårlig an, sa leder Daniel Weber i Studentparlamentet tre dager før søknadsfristen for å melde sitt kandidatur til Studentparlamentet (SP) på HiST gikk ut. Da manglet det kandidater til over halvparten av stillingene. Han var usikker på hva den sviktende valgoppsluttningen skyldtes. Si det, jeg vet egentlig ikke. Det kan nok dessverre virke som om arbeidet vårt ikke er godt nok kjent blant studentene, innrømmet han. Idet Under Dusken gikk i trykken søndag kveld, mindre enn et døgn før fristen, var det fremdeles flere HiST-avdelinger som manglet representanter. Vi må kjøre intensiv rekruttering i morgen og gjøre det beste ut av situasjonen. Vi trenger gode kandidater, så det er noen å stemme på når vi blester fram mot valget, sier nestleder Silje Anita Holand i SP. Dette er et gammelt fenomen, sukker hun. Holand tror den sviktende interessen kan skyldes at folk har mer enn nok å bruke tiden sin på, og nevner studier, deltidsjobb og andre frivillige organisasjoner. For eksempel Samfundet og linjeforeningene har opptak tidligere i året, slik at de som ønsker å involvere seg allerede har funnet seg noe, sier hun, men understreker at det er positivt at folk engasjerer seg. Studenttingets teori om at UKA har «brukt opp» rekrutteringsgrunnlaget, tror hun mindre på: Studentpolitikk og UKA er to forskjellige ting. Det er forskjellige ting som trekker. Vi vil gjerne ha flere HiSTstudenter med i UKA.UD! STUDENTDEMOKRATI HISTORISK VALGOPPSLUTNING - STUDENTTINGSVALG Oppslutning (%) Studenttinget (STi) er det øverste demokratiske organet for studentene ved NTNU. STi skal uttale seg i saker som angår studentene. oktober til 2. november. Studentparlamentet (SP) er HiSTstudentenes demokratiske organ, og skal uttale seg i saker som angår HiST STi består av 25 studenter valgt fra alle NTNUs sju fakulteter. Antall representanter fra hvert fakultet er basert på deres andel av det totale studenttallet. SP består av 17 medlemmer fra HiSTs sju avdelinger. 22. oktober gikk fristen for å melde sitt kandidatur ut oktober gikk fristen for å registrere seg som kandidat for sitt fakultet ut. Valget vil foregå fra 29. Kilder: Studentparlamentet, Studenttinget *2003 var det første valget med ny fakultetsstruktur. Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 13

14 Foto: Lars Petter Pettersen Widerøe Flyr deg til den du savner Er det lenge siden du har sett kjæresten din? Besøk henne, da vel. Hos Widerøe fi nner du gode priser for ungdom og studenter. Fly i Norge én vei fra 300,- Bestill på wideroe.no Prisen gjelder på direkteruter ved bestilling på wideroe.no. Antall plasser er begrenset, og spesielle betingelser gjelder. Forbehold om regel-, avgifts- og valutaendringer.

15 NYHETER Krever rettferdig boligfordeling Øystein Djupedal utpekte Oslo til budsjettvinner. Nå forventer konsernsjef Knut Solberg i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) en ryddig søknadsprosess. STUDENTBOLIGER TEKST: Knut Steinfeld steinfel@underdusken.no FOTO: MARI VOLD Vi forventer at den nye statsråden nå forholder seg til de søknadskriteriene som er satt, sier Solberg. Han forteller at dekningsgrad og antall internasjonale studenter er faktorer som vektlegges for å få boligtilskudd i neste års statsbudsjett, og at Trondheim scorer høyt på begge kriteriene. Han synes derfor at det er naturlig at SiT får betydelige tilskudd. I et intervju med Universitas 10. oktober sa tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) vil få store deler av boligbevilgningene. I sommer uttalte han også til Bergens Tidende at Bergen skulle være et satningsområde når det gjelder studentboliger. Fristen for å søke tilskudd går imidlertid ikke ut før 9. november. Ønsker 240 trondheimshybler Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, skal det bygges 670 nye hybelenheter. Av disse håper SiTkonsernsjef Solberg at 240 enheter blir å finne i Trondheim. Behovet vårt er på 240 nye hybler. STILLER KRAV: Konsernsjef Knut Solberg i SiT forventer at studentboliger i Trondheim prioriteres til tross for Djupedals utsagn. Vi forventer å få Berg studentby fullfinansiert, og det er 120 enheter. Det ville vært utrolig merkelig om dette ikke ble gjort. Djupedal har tidligere vektlagt kontinuitet og at prosjekter som er i gang skal fullføres. Videre søker vi om 120 enheter i Elgesetergate. Begge prosjektene regner vi med at departementet vil støtte, sier han. Tora Aasland, fersk minister for forskning og høyere utdanning, peker på at de fleste studiebyene ønsker økt boligfinansiering. Jeg må sette meg inn i studentboligpolitikken. Målet er at tildelingen skal bli mest mulig rettferdig. Mitt overordnede mål er å legge best mulig til rette for studentene, og i det inngår også studentboligsatsning, sier hun. Spesiell situasjon i Oslo Det er Husbanken som innstiller overfor departementet hvem som skal få tilskudd. Underdirektør Espen Paus i Husbanken bekrefter at det er naturlig å fullføre prosjekter som allerede er i gang. Politisk rådgiver Roger Pedersen i Kunnskapsdepartementet forsikrer om at fordelingen ikke er bestemt og alle søknader vil bli vurdert. Likevel omtaler han situasjonen i Oslo som spesiell. Vi har ikke gitt noen støtte til prosjekter i Oslo de to siste årene. Dermed er det naturlig at det er deres tur i år. Sist gang de fikk penger var under Kristin Clemet, og da ble det ikke bygget så mange boliger, forklarer han.ud Savner offensiv boligpolitikk Tidligere har samskipnadene vært nødt til holde kostnadene for en hybelenhet under kroner for å få tilskudd fra staten. Dette kostnadstaket er nå hevet med kroner. Ikke imponert Konsernsjef i SiT Knut Solberg savner en mer offensiv politikk. Vi hadde sett for oss en annen løsning. Husbanken foreslo at taket skulle fjernes. Vår hensikt er å bygge rimelig. Blir hyblene dyre, blir leien dyr, og da får vi ikke leid dem ut. Hvis taket blir værende burde det bli indeksregulert. Nå vil vi møte på det samme problemet om et par år, forteller han. Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget er heller ikke imponert over regjeringen. Det skulle bare mangle at taket er hevet. Kunnskapsdepartementet har lenge visst at det ikke er mulig å bygge hybler til kroner, sier han. Kan ramme studentene Både Solberg og Eidem ønsker at endringen skal få tilbakevirkende kraft. Prosjekter som er i gang har fremdeles et tak på kroner. Dette betyr at halvparten av hyblene på Berg studentby blir kroner billigere. Jeg synes at statens tilskudd skulle fulgt med taket som er satt opp, for samskipnadene får fremdeles kun kroner i støtte av staten. Det kan bli studentene som må betale for dyrere hybler, sier Eidem. Politisk rådgiver Roger Pedersen i Kunnskapsdepartementet mener at det vil gå ut over studentene dersom man setter opp taket ytterligere. Vi ønsker at samskipnadene skal bygge billig, slik at leien blir rimelig. Straks samskipnadene ikke får leid ut leilighetene de har bygd for dyrt, vil de skylde på oss, hevder han.ud 15

16 ET NYTT BOLIGPROSJEKT FRA SKANSKA BOLIG R E K L A M E B Y R Å E T T R I P P E L SaLgET Er I gang! Lerkendal Park - En blomstrende bydel Store grøntarealer og sentrumsnær idyll Lerkendal er en spennende bydel med store utviklingsmuligheter. Vi etablerer nå ett nytt, urbant boligområde på Lerkendal, med gangavstand til SINTEF, NTNU, St.Olavs Hospital og Trondheim sentrum. Leilighetene vil være fra 40 til 83 kvm, med smarte og stilrene løsninger, terrasse eller balkong samt nydelig opparbeidede grøntområder. KONTAKT: rune.selven@skanska.no Tlf.: tor.nygard@skanska.no Tlf.:

17 NYHETER Kan revolusjonere kreftbehandling SER FRAMOVER: Bjørn Angelsen (i midten) vil konsentrere seg om å bringe ultralydteknologien videre til nye bruksområder. Her sammen med medarbeiderne (t.v.) forsker Svein-Erik Måsøy og stipendiat Thor Andreas Tangen. NTNU-professor Bjørn Angelsen fikk nylig Ian Donald Medal for sitt arbeid med ultralydteknologien. Nå håper han å kunne bruke ultralyd i analyse av kreftsvulster. FORSKNING TEKST: Gina Maria G. Østmoe ginamao@underdusken.no FOTO: HANS ERIK H. OLSEN Angelsen er professor i biomedisinsk teknikk ved NTNU, og ble i oktober tildelt den ærefulle utmerkelsen Ian Donald Medal for Technical Achivement within Ultrasound Technology. Prisen utgis i Ian Donald sitt navn fordi han på femtitallet var en av de første som tok i bruk ultralyd i klinikk, og brukte det i fosterdiagnostikk. Det er veldig hyggelig å få anerkjennelse, og medaljen må sees på som en anerkjennelse av hele det norske ultralydmiljøet, sier Angelsen. Under årets Technoport ble Angelsen også hedret med NTNU og SINTEFs Teknologipris sammen med professor Hans Torp. Vil effektivisere cellebehandling Tidlig på syttiallet forsket Angelsen på blodstrømmåling og hjertediagnose. Dette førte til at måten man benyttet hjertemedisinering ble endret, fordi man da kunne gjøre mer detaljerte målinger. Senere har Angelsen utmerket seg ved å lage skarpe bilder av små foster og fosterhjerter. Det jeg forsker på nå er muligheten for å bruke ultralyd til å analysere svulster ved en kreftdiagnose. Hvis man får til det, kan man bli mer effektiv i behandlingen, og muligens begrense og effektivisere bruken av cellegift, forteller Angelsen. De neste tredve årene kan man nok se en like rivende utvikling innenfor ultralyd som vi har sett de tredve år som har passert, tror han. Startet med Titanic Angelsen forteller at ultralydteknologien bygger på et gammelt prinsipp om å sende ut en impuls og deretter analysere ekkoet. Det er det samme prinsippet som når du roper i fjellet og får bølger av lyd tilbake. Ultralydforskningen går på å forbedre instrumentene som måler ekkoet, og handler i stor grad om å lage stadig tydeligere bilder, forklarer Angelsen. Ideen om å utvikle ultralydteknologien vokste fram mellom 1910 og 1920, og startet med at forliset av Titanic førte til et ønske om en mulighet til å oppdage isfjell. Ultralyd ble først benyttet til medisinsk bruk etter annen verdenskrig.ud NTNU vil med i elitenettverk Maks 4 av 50 søkere kommer med. Det er viktig for NTNU å bli medlem, fastslår prorektor Astrid Lægreid. UNIVERSITETSPARTNERSKAP TEKST: Stian Mathisen stianmat@underdusken.no European Institute of Innovation and Technology (EIT) er et planlagt nettverk av eliteuniversitet, som skal være operativt fra Det er viktig for NTNU å bli partnere i EIT for å sikre at vår egen forskning og utdanning skal holde høy kvalitet og relevans, forteller prorektor Astrid Lægreid ved NTNU. Målet med EIT er å knytte forskning og næringsliv tettere sammen, hindre lekkasje av kompetanse til andre kontinent, samt høyne statusen til europeiske universitet. Vi tror dette vil bli en sentral møteplass for kunnskapsorganisasjoner og nærings- og samfunnsliv i framtiden, sier Lægreid. Om NTNU får ta del i EIT blir de med i et såkalt kunnskaps- og innovasjonspartnerskap («knowledge and innovation community»). Hvert av disse partnerskapene vil bestå av minst tre aktører, som må befinne seg i minst to forskjellige land. En utdanningsinstitusjon og et privat selskap må finnes i hvert av partnerskapene. Institusjonene som deltar i hvert enkelt partnerskap vil så samarbeide om innovasjon, forskning og utdanning. NTNU har levert inn søknad til EIT om å bli tatt opp i to forskjellige partnerskap. En av disse søknadene er i samarbeid med Sintef. Det er levert i alt femti prepilotsøknader, mens bare to til fire vil få finansiering. Det er med andre ord et veldig trangt nåløye å komme gjennom, uttaler Lægreid. Om NTNU blir akseptert, vil studenter ved universitet, hvis studie er relatert til universitetets EIT-partnerskap, få et vitnemål fra den internasjonale institusjonen. Søknaden behandles i løpet av november.ud (Arkivfoto: Magnus B. Willumsen) 17

18 TRANSIT 23. oktober - 5. november 2007 Hva er det med Australia? Ved inngangen til år 2000 var Australia studentenes førstevalg. Syv år med strandliv og festing har tæret på utvekslingslandets rykte men det bor fremdeles snart én million studenter der. Internasjonal utdanning TEKST: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no Det første jeg merket da jeg kom til Australia var at det var vanvittig åpent, avslappet og sosialt. Menneskene der er utrolig vennlige og greie å ha med å gjøre, sier oslojenta Sandra Mei Ling Noer. Hun har studert kommunikasjon, pr og foto ved Cowan University i Perth i Western Australia. Valget falt på Australia fordi hun ønsket å komme seg bort fra Norge. Hun ble positivt overrasket over forholdene «down under». Kvaliteten på undervisningen var høy, og det sosiale miljøet var upåkla-! AUSTRALIA Antallet studenter i Australia vil passere én million i Mer enn en fjerdedel av disse er studenter fra utlandet. Veksten i andelen utenlandske studenter som drar til Australia har stabilisert seg. Fra et nivå på 18 prosent vekst i 2002, er prosentøkningen nå falt til 4,7. Økningen i andelen australske studenter ligger på 2,2 prosent. Andelen internasjonale studenter i forhold til lokale studenter som tar høyere utdanning i Australia er den høyeste i alle OECD-landene. Utdanningsnivået i Australia er svært høyt: Omtrent 58 prosent av befolkningen mellom 25 og 64 har yrkesfaglig eller høyere utdanning. Andelen som fullfører høyere utdanning er på 49 prosent, noe som er høyest av alle OECD-land. Nærmere halvparten av alle utenlandsstudentene i Australia tar høyere gradsstudier. gelig, sier hun. Internasjonale kolonier Noer fikk imidlertid bekreftet at de internasjonale studentene holdt seg mest sammen med hverandre, og mange hadde lite kontakt med de australske studentene. Majoriteten av nordmennene hang mest med andre nordmenn, og det er jo litt synd. Man mister litt av opplevelsen hvis man bare skal gjøre ting sammen med nordmenn og prate norsk. Selv flyttet hun inn på campus, der hun bodde sammen med fem andre internasjonale studenter. Campus betyr som regel litt mer «shabby» og rotete levestandard, men det veies opp av de sosiale opplevelsene, som er det man husker best i ettertid. Det valget har jeg ikke angret på ett sekund, forteller hun. Nærmer seg studentrekord «Studér i Australia: Lev, lær, voks», lover den australske regjeringen. Men Australia er ikke lenger det naturlige førstevalget for studenter som ønsker seg et år i utlandet. Ifølge direktør Gunn Mangerud ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), har nedgangen i antall Australia De mest populære universitetsfagene er administrasjon og kommersielle studier, tett etterfulgt av samfunns- og kulturstudier, helsefag, lærerutdanning, kunstfag og forskning. Kilder: The Sydney Morning Herald, OECD-rapporten Education at a Glance 2005 studenter som drar til Australia stått for to tredjedeler av nedgangen i norske gradsstudenter i utlandet. På kronikkplass i Aftenposten tidligere denne måneden skriver hun at nedgangen ikke er unaturlig, tatt i betraktning den voldsomme økningen i antallet studenter som reiste dit på begynnelsen av tallet. Fra 2001 til 2002 var økningen i antall utenlandske studenter som dro til Australia på hele 18 prosent. Selv om økningen i antall utenlandsstudenter nå har stabilisert seg på 4,7 prosent, går Australia fremdeles mot et rekordår hva studentmasse angår. Ifølge The Sydney Morning Herald vil antallet studenter ved australske universiteter passere én million i løpet av 2007 og mer enn en fjerdedel er internasjonale studenter. Veksten i antall internasjonale studenter er mye høyere enn veksten i antall australske studenter som immatrikeleres hvert år; andelen gradsstudenter fra utlandet i forhold til lokale er den høyeste i alle OECD-land. Sol og studier? Mange forbinder likevel studietid i Australia mer med fest, sol og moro enn med studier. Er det derfor vi ikke drar dit lenger, fordi kvaliteten ikke er god nok? President Anders Fjelland Bentsen i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) bekrefter at andelen norske studenter som søker seg til Australia har falt kraftig, men tror ikke det skyldes at landet har fått dårlig rykte. Det finnes fortsatt enkelte med et forvridd bilde av Australia, og det skyldes kanskje manglende kjennskap til landets utdanningssystem. I Australia, som i Norge, finnes det både gode og middels gode læresteder. Australia har noen av verdens best rangerte universiteter, sier han. Fjelland Bentsen tror nedgangen i antall norske studenter som drar til Australia heller skyldes høye skolepenger. Omleggingen av finansieringsordningene i 2004 har gjort at antallet utenlandsstudenter har falt dramatisk. Nedgangen er størst i land med høye skolepenger, som USA, Storbritannia og også Australia. Utenlandsstudenter møter en utfordring i form av høy lånebyrde fra skolepengene, forteller han. Studenter er studenter Men hva med overgangen til arbeidslivet? Skremmes studentene av at arbeidsmar- kedet har fordommer mot utdanning fra Australia? ANSA-presidenten bekrefter at noen studenter nok har opplevd stigmatisering når de har søkt jobb med utdanning fra Australia. Han mener denne stigmatiseringen er uberettiget, og viser til at kompetansen disse studentene har blir stadig mer etterspurt. Det vi ser nå er at det er stor etterspørsel etter studenter med kultur- og språkkompetanse, også i engelsk. Det kan Sandra Mei Ling Noer bekrefte. Da hun var ferdigutdannet og 18

19 TRANSIT STUDERER DOWN UNDER: Australia er det OECD-landet som har flest internasjonale studenter i forhold til andelen lokale studenter, ifølge OECD-rapporten Education at a Glance. (Foto: Sandra Mei Ling Noer) skulle tilbake til Norge, forberedte hun seg på at kommunikasjonsstudier fra Australia kunne bli møtt med fordommer i arbeidsmarkedet. Men det hadde hun ikke behøvd. Jeg hadde faktisk forventet at det kom til å være en del fordommer på jobbmarkedet, men jeg har ikke møtt noen som har stilt seg negativt til det i det hele tatt. Selv om det er en bølge av norske studenter som har gjort som meg og tatt medieutdanning i Australia, tror jeg det er et stort pluss å ha vært litt rundt og reist, og også en fordel at man snakker flytende engelsk. Noer jobbet først som programleder i tv-kanalen Moox Live, og har nå fått jobb i markedsføringsavdelingen til webtjenesteleverandøren Yahoo. I likhet med ANSA-presidenten tror hun at oppfatningen av festkulturen i Australia er overdrevet. Kulturen er ikke noe verre der enn andre steder hvor det bor mange studenter, mener hun. Australia er nok en kombinasjon av et partysted og studiested, men jeg tror ikke det skiller seg stort fra festkulturen andre steder, som i Oslo eller Trondheim. Studenter er studenter. UD MIT-studenter lager robotbil Et superlag med forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), inkludert 20 studenter, arbeider med en ny «robotbil» en bil som kan kjøre av seg selv, med mennesker som passasjerer. En Land Rover er modifisert med radarer og annet teknisk utstyr. Målet er at bilen skal kunne kjøre nesten ti mil i urbane omgivelser på under seks timer. Prosjektet er satt i gang i forbindelse med DARPA Urban Challenge Competition. Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) håper at teknologien som utvikles kan brukes til blant annet utstyrstransport i krigssituasjoner. Førstepremien i konkurransen er på 2 millioner dollar. 19

20 BETENKNINGSTID 23. oktober - 5. november 2007 MIN STUDIETID Olav Søfteland Medias hakkekylling Avtroppende veidirektør. Gikk sivilingeniørstudiet i byggfag ved NTH fra 1956 til Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? Det var først og fremst fordi jeg var interessert i teknikk og samfunnsspørsmål. Samtidig hadde jeg allerede tilknytning til Veivesenet, så valget var enkelt. Jeg tok senere hovedfag i veiog jernbanebygging. Hvordan var du som student? Jeg var en rolig og arbeidssom student. Flittig, med andre ord. Hva er ditt beste studieminne? Det er gode forelesninger. I vei- og jernbanebygging var både professoren og de gjesteforeleserne han hadde med seg veldig flinke. Samtaler med lærerstaben var også bra, fordi det var samfunnsengasjerte folk som jeg lærte mye av. Hva er ditt verste studieminne? En del forelesninger var lite givende. Det var ikke et stort problem, men det fantes uengasjerte forelesere, som jeg ikke lærte stort av. Kan du fortelle en morsom historie fra studietiden din? Apropos dårlige forelesere: Jeg husker en dag det for en gangs skyld var mange som hadde bestemt seg for å møte opp på forelesning. Foreleseren kom inn døren, sa «unnskyld» og gikk ut igjen. Han trodde altså han måtte ha kommet feil fordi det var så mange der. Han kom riktignok tilbake etter å ha tenkt seg om. Hva er ditt råd til dagens studenter? I tillegg til å være arbeidssomme og lære seg de fagene man tar, bør man lære seg språk. Gode språkkunnskaper er viktig, siden det blir mer og mer samarbeid med utlandet i arbeidslivet. Vi som hadde gode nok karakterer til å komme inn på NTH, tapte litt for dem som måtte studere i utlandet. De fikk språket med på kjøpet. Av Sindre Midttun Valgforsker Anders Todal Jenssen mener det er lettere å skifte ut regjeringsmedlemmer enn å endre politikk. UTDANNINGSPOLITIKK TEKST: Sivert Frøseth Rossing sivertfr@underdusken.no ILLUSTRASJON: JOACHIM MIDJO ANDERSEN Kunnskapsminister Øystein Djupedal måtte gå. Det samme måtte Helen Bjørnøy og Karita Bekkemellem. Hvorfor skjer slike utskiftninger? Det er vanlig at dette skjer i norske regjeringer, og det kan ha mange årsaker. Noen av statsrådene kan ha funnet ut at jobben er for tøff. Noen ganger mener statsministeren selv at feil person har fått jobben, og i koalisjonsregjeringer kan lederne av de andre partiene også kreve at ministere går. Å lede store departementer som Kunnskapsdepartementet er som å lede en kjempebedrift, og det krever mye. Er det flere årsaker? I tillegg til disse indre prosessene har man jo årsaker knyttet til image. Det er mye lettere å flytte litt om på folk enn å endre fokus på sak. Man ommøblerer derfor ansvarsområdene litt, i tillegg til hvem som styrer de ulike departementene. Kunnskapsminister Øystein Djupedal måtte gå. Det samme måtte miljøvernminister Helen Bjørnøy. Hva var spesielt denne gangen? Det er en lett blanding av at politikk er en vanskelig ting, og at hvis man først kommer ut å kjøre må man gjenvinne tillit. De siste årene har det blitt åpenbart ANDERS TODAL JENSSEN Valgforsker og professor i statsvitenskap og ved NTNU at å flytte barnehagene inn i Kunnskapsdepartementet ikke var helt bra. Likevel vil Djupedal føle at han har gjort det regjeringspartiene har ment. Det er da lettere å bytte ham ut enn å endre prioriteringene regjeringen gjør. Djupedal har fått mye pepper. Er det fortjent? Han har snakket mye om misforståelser, og han har forsåvidt et poeng når han snakker om kuttene i universiteter og høyskoler. Det kuttet som mange snakker om er et kutt i forhold til et budsjett som aldri ble realisert. Den forrige regjeringen la igjen en avskjedshilsen til den nye, og skrudde opp støtten til forskning og utdanning. Da Stoltenberg-regjeringen tok over kuttet de litt i veksten, så selv om nivået var høyere enn tidligere år oppfattet folk det som et kutt. Djupedal føler seg nok litt som et offer i denne saken. Hva med selve jobben han har gjort? Jeg føler ikke noe behov for å forsvare ham, men hvis jeg kommenterer skiftet av statsråder som fenomen, så kan de med en viss rett si at de ikke sitter med ansvaret alene. Likevel leser opinionen slike situasjoner som at statsråden står svakt internt, fordi han eller hun ikke greier å skaffe vekst i sine budsjetter. Vedkommende blir da en hakkekylling. Hva med Djupedals kvalifikasjoner? Spørsmålet om fagkunnskap er viktig. Mange næringslivsledere sier at ledelse er ledelse uansett, men dette er bare tøv. Det er ikke nødvendigvis så lurt å sette en kirkeleder til å være miljøvernminister, eller et medlem av finanskomiteen til å være kunnskapsminister. Statsråder skal ikke bare inspirere sine byråkrater, fordi byråkratene ikke skal velge selve politikken. Vi kan ikke ha en situasjon hvor ministeren er pressetalsmann for sitt eget departement. Fagkunnskap er veldig undervurdert i noen perioder, men også overvurdert i andre perioder. Skiftene i regjeringen kom både rett etter statsbudsjettet, og en måned etter kommunevalget. Hvorfor? Etter valg har partier en runde med selvransakelse, hvor de ser hvilke ministere som har gjort det godt eller dårlig. At Djupedal og Bjørnøy måtte gå er summen av mange omstendigheter. Jeg tror begeret var fullt, og man kunne se for seg at dette ville skje straks kommunevalget var over. Hvis SV hadde gjort et kanonvalg hadde kanskje Djupedal og Bjørnøy overlevd, men da burde de kunne tatt æren for et slikt resultat. Hvordan har selve prosessen vært? Dette har vært en ryddigere handle- 20