Strategidokument

Transkript

1 Del 4 Strategidokument Bakgrunnsdokumenter Økonomiplan Betalingssatser og gebyrer Omtale av rapporteringsområder Rammer for Strategidokument Del 4 Strategidokument Bakgrunnsdokumneter

2 Innholdsfortegnelse ØKONOMIPLAN BETALINGSSATSER...15 OMTALE AV RAPPORTERINGSOMRÅDER...23 Organisasjonsstrukturen...25 Sentraladministrasjonen...26 Fellesutgifter...30 Lønnsreserve og tilleggsbevilgninger Folkevalgte styringsorganer...36 Revisjon og kontrollutvalg...37 Skatteoppkreveren i Larvik...38 Fellesområde oppvekst...40 Oppvekst nordøst...46 Oppvekst sentrum...49 Oppvekst sørvest...51 Larvik læringssenter...53 Barne- og ungdomstjenester...56 Barneverntjenester...59 Samfunnskontakt og bibliotek...62 Kultur, Idrett og Fritid...64 Fellesområde pleie og omsorg...68 Omsorg nordøst...72 Omsorg sentrum...74 Omsorg sørvest Omsorgstjenesten for funksjonshemmede...78 Helse- og rehabiliteringstjenesten...80 Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse...83 NAV...86 Arbeid og Kvalifisering...89 Kommunalteknikk Vei, Park og Friområder...92 Kommunalteknikk Vann, Avløp og Renovasjon...94 Plan, Byggesak, Landbruk og Geodata...97 Larvik brannvesen...99 Private barnehager Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Diverse overføringer til andre Kirke Eiendomsforvaltning Hovedinntekter Finansielle transaksjoner RAMMER FOR STRATEGIDOKUMENT Strategidokument Del 4 Side 1

3 Strategidokument Del 4 Side 2

4 Økonomiplan Strategidokument Del 4 Side 3

5 Økonomiplan Hovedoversikt drift med kommentarer Forenklet hovedoversikt over rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan : Økonomisk størrelse Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Økonomiplan Økonomiplan Økonomi plan 2015 Brutto driftsinntekter , , , , , ,8 Brutto driftsutgifter * 2 319, , , , , ,4 Brutto driftsresultat 14,7-29,0-45,9-57,2-77,3-94,4 Netto renter og avdrag -9,6 30,0 45,6 49,1 53,6 59,0 Netto driftsresultat 5,1 1,0-0,3-8,0-23,8-35,4 Bruk av fond -33,3-20,3-23,2-16,0-17,9-4,4 Avsetningsgrunnlag -28,2-19,3 23,5 24,0 41,7 39,8 Avsetning til disposisjonsfond ** 0,0 9,3 0,1 13,6 29,0 34,1 Overført investeringsregnskap 1,4 2,5 1,6 2,2 0 0 Avsetning bundne fond o a 38,1 7,5 21,8 8,3 12,6 5,7 Sum disposisjoner 39,5 19,3 23,5 24,0 41,7 39,8 Regnskapsunderskudd ,3 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -0,2 0,0 0,0 0,3 1,0 1,4 * Ekskl avskrivinger ** Inkl avsetning til bygningsskadefond I rådmannens forslag er netto driftsresultat ca 0,3 mill kr i 2012, 8,0 mill kr i 2013 og økende til 23,8 mill i 2014 og 35,4 mill kr i Størrelsen på resultatet er høyere enn forutsatt i rammesaken, der det var forutsatt en stigning med 0,3 %-enheter årlig etter Størrelsen på netto driftsresultat samt bruken av bundne fond på vann- og avløpsområdet, gir et grunnlag for avsetninger til disposisjonsfond. Dette uttrykker en ubenyttet handlefrihet, men er samtidig en beskjeden størrelse som en reserve, sett i lys av størrelsen på kommunens totaløkonomi. Brutto driftsresultat er fra 2009 påvirket av at husleie i kommunen er en driftsutgift og belaster dette resultatet, mens dette tidligere var rente- og avdragsutgifter. Husleien belaster resultatenhetenes driftsbudsjetter med ca 76,1 mill kr i 2012 økende til ca 87,0 mill kr i På den annen side er kommunens utgifter til renter og avdrag avlastet tilsvarende. Netto driftsresultat er ikke påvirket av dette i seg selv. Netto driftsresultat er imidlertid påvirket av at samlet gjeldsnivå for kommunen og eiendomsforetaket øker betydelig. Selv om det er en inntektsvekst i kommunen, er dette ikke tilstrekkelig til å dekke utgiftsveksten. For å få et netto driftsresultat som treffer kommunestyrets mål i rammesaken fra juni, fremmer rådmannen forslag om kostnadsreduserende tiltak med i alt ca 40 mill kr. I tillegg kommer tiltak den enkelte enhet gjør for å dekke opp for manglende kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2011, med beregnet effekt på 14 mill kr. Flere av tiltakene som det ble redegjort for i sak 118/11 Økonomitiltak 2011 videreføres i 2012 og etterfølgende år. De kostnadsreduserende tiltakene må ses i sammenheng med at de økonomiske rammene er økt for blant annet Barneverntjenesten, Omsorgstjenesten for funksjonshemmede og Kommunalteknikk (snøbrøyting) med i alt 12 mill kr. Som en del av tilpasningene for å redusere presset i kommunens driftsøkonomi på renter og avdrag, er investering i ny skole på Torstvedt skjøvet ut i tid, slik at den faller utenfor denne planperioden. I stedet foreslås et løft på rehabiliteringsbevilgningen til eiendomsforetaket. I tillegg foreslås en reduksjon i VAR-investeringene med 56 mill kr de to første årene i planperioden for å unngå en for sterkt voksende lånegjeld. Strategidokument Del 4 Side 4

6 I rådmannens forslag til budsjett 2012 og økonomiplan er de fleste driftsmessige forutsetninger og bindinger som lå i økonomiplan videreført. Inntektsrammen for de frie inntektene bygger på Statens forutsetninger i statsbudsjettet for 2012 med en årlig vekst på ca 1 % i etterfølgende år. Regnskapsresultatene for de to siste årene viser at det har blitt en voksende ubalanse mellom enhetenes budsjetterte driftsrammer og de faktiske utgiftene. Med de innsparingstiltakene som er satt i verk i 2011 og med forslag til en omfattende innstramningspakke som skal ta til å virke fra 2012, er det lagt opp til å rette opp det meste av denne ubalansen. Det er fortsatt en gjenstående betydelig usikkerhet omkring kommunens driftsøkonomi. Dette skyldes summen av følgende forhold: Underkompensasjon fra lønnsoppgjøret i Effekt av planlagte innstramninger i 2011 og 2012 Stor sannsynlighet for et regnskapsunderskudd i 2011 som må tas opp til dekning i 2012 og 2013 Det er små marginer og reserver. Lønnsreserven gir rom for å kompensere et lønnsoppgjør i 2012 med inntil 4,0 % tilsvarende statens forutsetninger for kompensasjon i de frie inntekter. Pensjonskostnadene på fellesutgifter øker med netto ca 10,8 mill kr. Dette er utgifter som Staten ikke kompenserer for og som tilsvarer ca 6,9 %, det vil si noe mer enn lønnsveksten. Dette skyldes i hovedsak forhold knyttet til beregning av pensjonspremier, netto pensjonskostnad, hvor staten har satt ned grunnlagsrenten fra 3 % i 2011 til 2,5 % i Dette medfører at det ved budsjetteringen må kreves inn høyere premier for å kompensere for lavere avkastning på plasseringer av fondsmidler. Når det gjelder de løpende premiene går disse betydelig opp både for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Premiesatsen i KLP går opp fra 7,77 % til 9,03 %, mens premien i SPK går opp fra 10,46 % til 11,24 %. Rådmannen foreslår at enhetenes økonomiske rammer justeres i tråd med den økonomiske virkningen av premieendringene. I sist vedtatte Strategidokument ble det hentet ut netto rentegevinst av lavere rentenivå i kommunen, og gjennom redusert husleie til Larvik kommunale eiendom KF. Det blir også ved denne anledning en mindre rentegevinst ved at renten som er innarbeidet i rådmannens forslag ligger lavere i hele perioden sammenliknet med siste vedtatte økonomiplan. Renteforskjellen i 2012 er likevel bare på 0,25 %, det vil si en reduksjon fra 3,75 % i økonomiplan for 2012 mot 3,50 % som nå er innarbeidet i rådmannens forslag. Rådmannen har i opplegget hensyntatt at det må avsettes midler til VAR-fond som en følge av synkende rentenivå, samtidig som gebyrsatsene holdes uendret de to første årene i perioden. Bevilgningsrammene til bygningsvedlikehold, som i tidligere økonomiplaner har vært trappet opp med 1 mill kr pr år, foreslås ikke gjennomført for 2012 som et ledd i innstramningene. I tillegg foreslås en ekstra reduksjon med 1 mill kr for For de resterende årene i perioden er den årlige opptrappingen på 1 mill kr opprettholdt. Dette er en langsom hevingstakt, men vil på sikt kunne bidra til at bygningsforfallet ikke vil øke. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for å hente igjen mange års etterslep. Endrete statlige krav for budsjettering og regnskapsføring av investeringer Staten har gjort en endring i kravene til hvordan kommunene og fylkeskommunene skal budsjettere og regnskapsføre investeringer. Forenklet sagt skal ubrukte midler på investeringer ved årsskiftet inndras og gjenbevilges året etter, i den grad kommunestyret vil gjenbevilge. Investeringsbudsjettet gjøres dermed til et ett-årig løp og kommunestyret må ta stilling til det faktiske investeringsvolum i budsjettåret. Foruten dette skal overskridelser eller ikke finansierte deler av en investering som er gjennomført i regnskapsåret måtte dekkes opp. Finansieringen av alle investeringer skal ses under ett. Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift eller avtale, regnes alle finansieringsmidler som frie. All tilgang på frie midler i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet finansiell dekning i årets investeringsregnskap. Ut fra dette fremmer rådmannen også forslag til gjenbevilgninger på investeringer. Strategidokument Del 4 Side 5

7 Investeringer med finansiering Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2012 og økonomiplan med finansiering vises under. Når det gjelder bygningsinvesteringer, gjøres dette i regi av Eiendomsforetaket (LKE) og behandles i særskilt sak knyttet til LKEs strategidokument. Det henvises til dette dokumentet. Rådmannens forslag til investeringer: Enhet/område Prosjekt Sentraladministrasjonen Internlånordning Sentraladministrasjonen Rammebevilgning inventar og utstyr Sentraladministrasjonen IKT oppgradering data og telenett Sentraladministrasjonen IKT, opprettholde standard Fellesområdet oppvekst Mesterfjellet skole inventar og utstyr Fellesområdet omsorg Vaskeri, tilpasninger iht lovkrav Fellesområdet omsorg Produksjonskjøkken, inventar og utstyr Kirke Investeringsramme KMT - vei, park, friområder Vei, infrastruktur KMT - vei, park, friområder Veiformål KMT - vei, park, friområder Vei, trafikksikkerhetstiltak KMT - vei, park, friområder Mesterfjellet skole, trafikkløsning KMT - VAR Gopledal vannverk, UV-stråling KMT - VAR Rehabilitering vann KMT - VAR Infrastruktur vann KMT - VAR Vasvik-Anvik-Farriseidet KMT - VAR Sanering asbestledninger KMT - VAR Rehabilitering avløp KMT - VAR Infrastruktur avløp KMT - VAR Vasvik-Anvik-Farriseidet KMT - VAR Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall Arbeid og kvalifisering Etablering intern billeie Sum forslag nye investeringstiltak Investeringsprosjekter fra 2011 som fullføres i 2012: Sentraladministrasjonen Websak sikkerhetsmodul Sentraladministrasjonen IKT oppgradering data og telenett Sentraladministrasjonen IKT, fiberutbygging komm enheter Rødbøl barnehage, tilrettelegging, fra Oppvekst nordøst Fellesområdet omsorg Helsenett KMT VAR Gjenvinningsstasjon husholdningsavfall fra KMT VAR Rehabilitering vann, fra KMT VAR Rehabilitering avløp, fra Sum prosjektramme ubrukt i 2011, overføres til Sum investeringsprosjekter Finansielle transaksjoner Avdrag til Husbanken Finansielle transaksjoner Husbankmidler til utlån Sum Husbankmidler Sum investeringsramme Strategidokument Del 4 Side 6

8 Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden med i alt ca 332,5 mill kr, når unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Av disse investeringene er ca 101,5 mill kr utenom vann, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og 231 mill kr i VAR-investeringer og 69,6 mill kr er gjenbevilgede investeringer fra Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er en økning med 30 mill kr i forhold til sist vedtatte økonomiplan Eventuelle tap på utlån blir dekket av et eget tapsfond. Fondet tilføres midler fra kommunens ramme for boligtilskudd fra Husbanken innenfor en ramme på 1 % av utestående lånemengde. For kommunen skal det således ikke være noen risiko forbundet med slike utlån. Følgende endringer på investeringssiden er gjort i forhold til sist vedtatte Strategidokument: Bevilgning til bredbåndsutbygging for å knytte kommunens resultatenheter sammen i et kommunalt nettverk er tatt ut. Investeringsprogrammet anses som avsluttet med den siste bevilgningen som ble gjort i Alt arbeidet er ikke sluttført, derfor er ubrukte midler i 2011 foreslått rebevilget i Alle enheter skal være koblet opp fra 2012 med noen få unntak hvor dette anses for kostbart i forhold til nytteverdi. Rådmannen foreslår en årlig innlånsramme på 2,5 mill kr til utlån internt til resultatenheter til mindre investeringer. Kommunens utgifter eksternt til renter og avdrag blir belastet den enkelte resultatenhet. Til nye Mesterfjellet skole på Torstrand foreslås en samlet ramme på 223 mill kr Dette er en økning med 23 mill kr fra sist vedtatte økonomiplan og gjelder inflasjonsregulering av rammen. Hoveddelen av investeringen skjer på LKEs budsjett. Av rammen foreslås 13 mill kr avsatt til inventar/utstyr. Dette er en økning med 3 mill kr fra forrige økonomiplan. Investeringene er faseforskjøvet ett år i forhold til sist vedtatt økonomiplan slik at ny skole planlegges tatt i bruk fra høsten I tillegg til dette foreslås 13 mill kr til trafikk-/parkeringsløsninger på kommunens budsjett fordelt med 6,5 mill kr på hvert av årene 2013 og Til nytt produksjonskjøkken innen omsorg foreslås en samlet bevilgning på 15,7 mill kr, fordelt med 13,2 mill kr på LKE og 2,5 mill kr på Larvik kommune. Investeringen skal gi grunnlag for å kunne øke produksjonskapasiteten og legge til rette for internsalg til kommunens resultatenheter. Tiltaket er planlagt som selvfinansierende ved at rammeområdet får et trekk tilsvarende beregnede kostnader til renter og avdrag. Produksjonskjøkkenet er administrativt underlagt Omsorg sentrum. Arbeidstilsynet har gitt kommunen ved resultatenheten Omsorg Nordøst pålegg om at ansattes arbeidstøy må vaskes på institusjonen og ikke hjemme hos den enkelte. For å imøtekomme dette kravet foreslås en investeringsbevilgning på 1,9 mill kr. I tillegg til investeringskostnader medfører kravet økte årlige driftskostnader med 1,1 mill kr. Pålegget gjelder fra I 2011 ble det bevilget 5,5 mill kr til etablering av en kommunal egenordning for utleie av biler. Ordningen fortsetter og det foreslås en bevilgning til samme formål med 1,6 mill kr i Dette skal kunne finansiere kjøp av 4 biler med 4 hjuls trekk til bruk for nattjenesten i omsorgssonene. Rente- og avdragsutgiftene vil bli belastet resultatenheten Arbeid og kvalifisering (AoK) som skal overta disse bilene og leie disse ut. Bevilgningen til trafikksikkerhetstiltak er foreslått med 3 mill kr i 2012, 3,5 mill kr i 2013 og deretter 1,5 mill kr årlig fra Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak i Strategidokument og videreført i sist vedtatte Strategidokument Til forskuttering av bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Grevle-Skårabakken (Brunlanes) bevilget kommunestyret 30 mill kr i Strategidokument Bevilgningen ble tatt ut ved behandlingen av 1. tertialrapport, blant annet med henvisning til at framdriften var for svak til å kunne starte de fysiske arbeidene, samt at det ikke forelå erklæring/avtale med fylkeskommunen om å påta seg investeringsansvaret etter avsluttet forskutteringsperiode. Da det fortsatt ikke foreligger noen erklæring/avtale med fylkeskommunen, og av hensyn til Strategidokument Del 4 Side 7

9 kommunens totaløkonomi, har rådmannen funnet det riktig ikke å fremme forslag om forskuttering av denne investeringen på nåværende tidspunkt. Til opplegg for UV-strålebehandling av vann ved vannverket ved Gopledal, foreslås en investering på 21,5 mill kr samlet fordelt på årene 2012 og Det vises til særskilt kommunestyresak fremmet til kommunestyrets møte i oktober 2011 som gir bakgrunn for at denne investeringen foreslås (KST 127/11) Til oppfølging av KST 107/11 foreslås en bevilgning på 1,3 mill kr til kostnadsøkning for nytt VAanlegg på Vasvik Investering i ny gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall foreslås forskjøvet ett år fra 2012 til Dette medfører at ubrukt bevilgning 2011 gjenbevilges i Til sanering av vannledninger med asbestinnhold, foreslås gjenopptaking av tidligere bevilgninger til dette med 8 mill kr årlig, men med iverksetting fra For å redusere kommunens totale lånegjeld og sårbarhet overfor framtidige rentehevinger, foreslås en samlet reduksjon på 56 mill kr i investeringer i rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Reduksjonen foreslås for årene 2012 til 2013 fordelt med 10 mill kr pr år for henholdsvis vann og avløp og 16 mill kr på utskifting av asbestsementledninger fordelt på de samme årene. For en videre spesifisering og forklaring av de enkelte forslagene til investeringsprosjekter og finansiering, vises det til oversiktene under det enkelte resultatenhet / rapporteringsområde. Det foreslås at det gjenbevilges 69,55 mil kr til investeringer i 2012 fra investeringsbudsjettet for Dette er bevilgninger til investeringer som ikke vil være fullført ved kommende årsskifte. Det er gjort en beregning av størrelsen på de ubrukte bevilgningene med den usikkerhet dette innebærer. Det tas forbehold om at det kan være behov for ytterligere gjenbevilgninger som enten fremmes i egne saker eller fremmes ved behandlingen av 1. tertialrapport. Investeringer i eiendomsforetaket Kommunestyret vil i særskilt sak om Strategidokument til Larvik kommunale eiendom (LKE) ta stilling til hvilke investeringer med tilhørende finansiering som skal innarbeides i foretakets investeringsbudsjett. Det som presenteres under er hvilke investeringer/låneopptak rådmannen har hensyntatt og som virker inn på foretakets rente- og avdragsutgifter og dermed husleienivået i kommunen. Det er derfor en direkte sammenheng mellom investeringsnivået i foretaket og kommunens utgifter til husleie. Det betyr at Strategidokumentet til kommunen og LKE må ses og behandles i sammenheng med hverandre. Rådmannens kalkyle på renter og avdrag er avstemt med hva som er daglig leders forslag til investeringer. Forslaget innebærer investeringer i perioden med i alt ca 265 mill kr. Av dette finansieres 212 mill kr med låneopptak og 53 mill kr med mva-kompensasjon. I sist vedtatte økonomiplan var det lagt inn en salgsinntekt på 20 mill kr av eksisterende skolebygg på Torstrand til finansiering av nye Mesterfjellet skole. Denne delen av finansieringen er tatt ut i opplegget for Det er på inntektssiden til foretaket regnet med at staten vil kunne godkjenne ny sentrumskole på Torstrand innenfor den statlige rentekompensasjonsordningen for skolebygg og at 6 mill kr i kompensasjonsinntekter vil kunne komme fra Investeringstiltak Nyinvesteringer/rehabiliteringsprogram rammebevilgning Ny barnehage Hovland (tillegg) Omsorg sentrum, nytt produksjonskjøkken Nye Mesterfjellet skole Sum investeringer Strategidokument Del 4 Side 8

10 Følgende endringer på investeringssiden er gjort i forhold til sist vedtatte Strategidokument for LKE: Rådmannen foreslår at rammen til rehabilitering av bygninger øker med 10 mill kr fra 5 mill kr årlig til 15 mill kr årlig. Økningen foreslås blant annet på bakgrunn av at investeringer i ny skole på Torstvedt er tatt ut av planen og at det er et stort behov for å rehabilitere skolebygninger generelt. Dette er langt mindre enn rehabiliteringsbehovet, men er så langt rådmannen prioriterer innenfor de økonomiske rammene. I KST 025/11 ble 18,5 mill kr gjenbevilget på prosjekt 4903 Rammebevilgning til kommunale barnehager og skoler. Midlene står fortsatt udisponert og må i tilfelle gjenbevilges til Basert på denne forutsetning, og for å kunne tilrettelegge for en investering i ny barnehage til erstatning for tidligere Hovland barnehage, foreslås et bevilgningstillegg på 10 mill kr. Summen av dette skal da kunne være tilstrekkelig til å finansiere ny barnehage til erstatning for den tidligere barnehagen og for å unngå videre leie av nåværende midlertidige lokaler på Hovlandbanen. Til nytt produksjonskjøkken innen omsorg foreslås en samlet bevilgning på 15,7 mill kr, fordelt med 13,2 mill kr på LKE og 2,5 mill kr på Larvik kommune. Investeringen skal gi grunnlag for å kunne øke produksjonskapasiteten og legge til rette for internsalg til kommunens enheter. Tiltaket er planlagt som selvfinansierende ved at rammeområdet får et rammetrekk tilsvarende beregnede kostnader til renter og avdrag. Produksjonskjøkkenet er administrativt underlagt Omsorg sentrum. Rådmannen har i opplegget til investeringsbudsjett for nye Mesterfjellet skole foreslått å øke den samlede rammen fra 200 mill kr til 223 mill kr for å ta hensyn til inflasjon fra 2009 og etterfølgende år fram til ferdigstilling i Av dette foreslås 210 mill kr til selve skolebygget på LKEs budsjett og 13 mill kr på Larvik kommunes budsjett til utstyr, inventar og utearealer. Investeringene er faseforskjøvet ett år i forhold til sist vedtatt økonomiplan slik at ny skole planlegges tatt i bruk fra høsten I 2012 er det et bevilgningsbehov på 75 mill kr. Av dette er 18 mill kr planlagt som gjenbevilgning av ubrukte midler av tidligere investeringsbevilgning pr og 57 mill kr som ny bevilgning. Det er før 2012 i alt bevilget 28 mill kr til skolen. Tidligere vedtatte investering i ny skole på Torstvedt, 2 mill kr i 2012, 30 mill kr i 2013 og 150 mill kr i 2014 er tatt ut av økonomiplanen. Økonomiprosjektet Rådmannen fremmet i KST 118/11 forslag til Økonomitiltak 2011 den Det ble i saken redegjort for den administrative prosessen som lå bak de økonomiske innsparingstiltakene for Rådmannen har hatt en parallell prosess for å bringe fram forslag til mulige innsparingsforslag som skal gjelde for perioden og som nå er innarbeidet i forslaget til Strategidokumentet. Resultatet av prosessen medfører tiltak som i sum vil gi ca 40 mill kr i lavere budsjettert utgiftsnivå i I tillegg til effekten av disse budsjettreduksjonene, vil den enkelte resultatenhet i varierende grad også måtte iverksette tiltak for å holde de budsjettrammene som ligger fra 2011 og som er videreført i basis til 2012 og møte effektene av at ca 1 % av lønnsoppgjøret for 2011 er underkompensert. Effekten av dette er beregnet til 14 mill kr i sum for hele kommunen. Det er tre enheter som har fått økte rammer innenfor et samlet økonomisk opplegg: Omsorgstjenesten for funksjonshemmede: 6,5 mill kr Barneverntjenesten: 3,5 mill kr Kommunalteknikk (snøbrøyting): 2,0 mill kr De øvrige resultatenhetene har fått innarbeidet reduksjoner i sine rammer. Dette fremkommer under omtalen av den enkelte enhet. Strategidokument Del 4 Side 9

11 Søknader fra frivillige organisasjoner Parallelt med behandlingen av Strategidokumentet behandler kommunestyret i særskilt sak om tilskudd til frivillige lag og foreninger som går utover de ordinære tilskuddsordningene. Totalt er det mottatt 25 søknader, 5 under kulturformål, 16 under idrett, 4 under andre formål. Av hensyn til kommunens totaløkonomi, foreslår rådmannen at samtlige søknader avslås for Noen har også søkt for etterfølgende år. Rådmannen har ikke tatt stilling til dette nå. Samlet søknadsbeløp for hvert år Under vises en oversikt over hvilke tilskudd som framlegges til behandling. Søknadene er oversendt de respektive fagmiljøer for behandling/uttalelse. Søknadene er også oversendt kulturrådet og idrettsrådet for uttalelse og skal behandles i særskilt sak til kommunestyret. Søknader kultur Stiftelsen Tollerodden Larvik Kunstforening Tjølling historielag Trine Ørbæk Herregårdsspillet/Larvik barne- og ungdomsteater Prioritet Prioritet Søknader idrett Larvik Ski: Skistadion/lysløype Larvik Ski: Snøproduksjonsanlegg Larvik Ski: Utvidet ski-/turløype Larvik Ski: Etablere planfri kryssing av gang- og sykkelsti 5 Larvik Turn & IF: Lys på løpebanen (Lovisenlund) 6 Kvelde IL: Ballbinge for fotball, tennis, håndball, basket 7 Nesjar IF: 2 kunstgress nærmiljøbaner, oppgradere lysanlegg rundt banene, beachbane 8 Hedrum jeger- og fisk: Elektroniske skiver, overbygget tak 9 Larvik Ski: Skiløype/turløype Larvik Ski: Utvidelse snøproduksjon Larvik orienteringsklubb: Rehabilitere klubbhus på Tanum 12 IF Fram: Rehabilitering og tilbygg Framhallen Nanset IF: Kunstgress 7 er bane Farris Sportsskyttere: Åres pistolbane, bane, skytterhus og skivehus 15 Farris Sportsskyttere: Åres pistolbane, treningsbaner og sanitær 16 IF Fram, Framparken: Tribune, garderobebygg og lager Strategidokument Del 4 Side 10

12 Prioritet Tiltak andre Stiftelsen Gurvika Norges Blindeforbund, Vestfold Diabetesforbundet Larvik Infratech AS på vegne av velforeninger rundt Mørjefjorden Lånegjeldsutvikling I rammesaken som ble behandlet i juni 2011 er det gitt en framstilling av kommunens lånegjeldsutvikling i kommende år, der forutsetninger som ligger til grunn i vedtatt økonomiplan er tatt hensyn til. Rådmannen har gitt en særskilt redegjørelse for utviklingen av lånegjelden knyttet opp mot investeringer i vann-, avløps- og renovasjonsområdet (VAR) og andre investeringsutgifter finansiert ved låneopptak. Fra 2009 og etterfølgende år er kommunens lånegjeld fordelt mellom Larvik kommune og Larvik kommunale eiendomsforetak. Det vil i fortsettelsen være nødvendig å se på den samlede gjeldsutviklingen for å se kommunens totale gjeldsbelastning. Framstillingen under er en samlet oversikt over lånegjeldsutviklingen, basert på de investerings- og finansieringsforutsetninger som ligger i kommunen og i foretaket. I denne økonomiplanen er det innarbeidet en rente på 3,5 % ved fornyelse av låneopptak med rentebindingsavtaler og tilsvarende for lån som har flytende rente i For 2013 er det innarbeidet en rente på 4,0 %, i ,5 % og for ,75 %. Rådmannens forslag innebærer investeringer i perioden med i alt ca 597,7 mill kr, når unntas Husbanklån til videre utlån og avdrag på Husbanklån. Dette er summen av investeringer for Larvik kommune og Eiendomsforetaket. Av investeringene er ca 265,2 mill kr bygningsinvesteringer i Eiendomsforetaket, 231 mill kr i VARinvesteringer (vann, avløps- og renovasjonsområdet) og ca 101,5 mill kr i andre investeringer. Innenfor Husbankområdet foreslås at låneopptaksrammen for Startlån settes til 70 mill kr. Dette er 30 mill kr mer enn opplegget i sist vedtatte økonomiplan Økningen skyldes etterspørselsvekst etter Startlån. Økningen vil også gjøre det lettere å gjennomføre tiltak som kan begrense utgiftene til sosialhjelp, ved at folk kan kjøpe egen bolig og dermed få muligheter til å søke bostøtte. Forslaget til investeringer med låneopptak og de investeringer som foreslås via Eiendomsforetaket innebærer en netto lånegjeldsøkning med ca 524,3 mill kr i 2015 i forhold til Dette er da regnet etter fradrag for budsjetterte avdrag. Dette gir en økt rente- og avdragskostnad i samme periode samt husleiekonsekvenser på ca 42 mill kr pr år når alle investeringene er gjennomført i I figuren under er utviklingen av lånegjeld, inkl lånegjeld i Larvik kommunale eiendom, holdt opp mot utviklingen i beholdningen av POF-fond: Strategidokument Del 4 Side 11

13 Lånegjeld og POF-fond Mill kr Lånegjeld POF-fond Samlet lånegjeld vil ved utgangen av 2015 bli ca mill kr, tilsvarende kr pr innbygger. Lånegjeldsnivået er redusert med ca 100 mill kr i forhold til sist vedtatte økonomiplan. Når det gjelder fordelingen mellom kommunens lånegjeld og lånegjelden i foretaket kan det gis følgende oversikt (mill kr): 000 Lånegjeld Larvik kommune 671,7 983, , , , ,0 Eiendomsforetaket 1 043, , , , , ,7 Sum lånegjeld 1 715, , , , , ,7 Netto økt lånegjeld fra Larvik kommune 311,4 346,9 398,3 455,8 494,3 Eiendomsforetaket -40,9-6,1 59,3 54,6 30,0 Sum 270,5 340,8 457,6 510,4 524,3 Forvaltning av gjeldsporteføljen Larvik kommunes gjeld består i hovedsak av lån i Kommunalbanken og lån direkte plassert i obligasjonsmarkedet. I tillegg er det tatt opp noen lån i Kommunalkreditt og kommunens bankforbindelse DnBNOR. Spesifikasjon av låneporteføljen framgår av vedleggene til strategidokumentet. Lånenes løpetid varierer fra 3 til 20 år med både flytende og fast rente. En stor del av låneporteføljen er imidlertid avdragsfrie lån. For å forvalte gjeldsporteføljen vedtok kommunestyret i møte den , KST 155/01: Reglement for finansforvatning i Larvik kommune. Reglementet ble tatt opp til ny behandling i KST 072/10 i møte Reglementet ble da fastholdt. I henhold til reglementet skal bindingstiden for lånerenten holdes innenfor følgende rammer: Bindingstid Minimum Normal Maksimum Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Større enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Større enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Større enn 5 år/mindre enn 10 år 5 % 15 % 25 % Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. Referanseporteføljen skal ha en gjennomsnittlig bindingstid på 2,5 år. De tillatte avviksrammene medfører at låneporteføljens gjennomsnittlige bindingstid kan svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Strategidokument Del 4 Side 12

14 Kommunens lånegjeld ekskl formidlingslån (Startlån i Husbanken) var pr 2. tertial 2011 på kr 977 mill kr med en gjennomsnittlig rente på 3,83 %. Låneporteføljen hadde ved utgangen av 2. tertial 2011 en durasjon på 2,9 år og ligger dermed innenfor de rammer for bindingstid som er vedtatt i finansstrategien (mellom 1,5 år og 3,5 år). Det går fram av oversikten at kommunens rentebinding er innenfor de intervaller som er vedtatt. Administrasjonen arbeider aktivt i forhold til låneporteføljen slik at bindingstid og andre betingelser i størst mulig grad kan tilpasses rentenivået på en optimal måte. Låneporteføljens rentebindingstid pr 2. tertial 2011 er: Bindingstid Andel av porteføljen Mindre enn 1 år 40,9 % Større enn 1 år / Mindre enn 3 år 13,6 % Større enn 3 år / Mindre enn 5 år 25,7 % Større enn 5 år / Mindre enn 10 år 19,8 % Strategidokument Del 4 Side 13

15 Strategidokument Del 4 Side 14

16 Betalingssatser Strategidokument Del 4 Side 15

17 Strategidokument Del 4 Side 16

18 Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på G = grunnbeløp i folketrygden, kr pr Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent BARNEHAGER, kommunale og private, Sats pr måned Forslag ny sats gjelder fra Høyeste sats (inntekt 5 G og høyere) Inntekt fra 4G til 5G ,3 % Inntekt fra 3G til 4G ,9 % Inntekt fra 2 G til 3G ,4 % Inntekt under 2G Gratis Gratis - Søskenmoderasjon: 30 % for 2. barn, 50 % for 3. barn SKOLEFRITIDSORDNINGEN Sats pr måned Over 5 G: Heldagsplass ,2 % Inntil 3 dager pr uke ,2 % Under 5 G: Heldagsplass ,2 % Inntil 3 dager pr uke ,2 % Fast pris uavhengig av inntekt: Enkeltdager, takst pr dag Sommer - SFO, takst pr uke (inkl matbudsjett kr 100 pr uke) ,5 % Ved for sen henting gjentatte ganger ,3 % Reduksjon ved deltagelse i ordningen med leksehjelp Hel plass ,3 % Redusert plass ,0 % OMSORGSTJENESTENE OG PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER SYKEHJEM - oppholdsbetaling Egenbetaling ved lengre tids opphold: 75 % av 1 G, - fribeløp, + 85 % av inntekter utover 1 G Kortidsopphold pr døgn ,2 % Dag- og nattopphold, pr dag / natt ,0 % Trygghetsplasser ved Gyda, pr døgn ,2 % TRYGGHETSALARM Sats pr måned Inntekt under 2 G ,8 % Inntekt 2-3 G ,9 % Inntekt over 3 G ,4 % MAT PÅ SYKEHJEM, ELDRESENTER Salg av middag i kafeteria ,8 % Middag til hjemmeboende (inkl ombringing) ,7 % Strategidokument Del 4 Side 17

19 Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på G = grunnbeløp i folketrygden, kr pr Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent HJEMMETJENESTE, praktisk bistand abonnement = sats pr mnd Inntekt under 1 G (abonnement) ,0 % Inntekt 1-2 G (abonnement) ,1 % Inntekt 2-3 G (abonnement) ,8 % Inntekt over 3 G pr time ,8 % Tøyvask pr kilo 26 PRESTELØKKA REHABILITERINGSSENTER Opphold i treningsleilighet, pr uke Kursavgift gruppe / aktivitetstilbud KOMMUNALT EIDE OMSORGSBOLIGER sats pr mnd Husleie ,6 % Fellesutgifter ,2 % BOFELLESKAP sats pr mnd Husleie ,6 % Fellesutgifter ,2 % BØKESKOGEN OMSORGSBOLIGER sats pr mnd Enkeltleiligheter: Husleie ,6 % Fellesutgifter ,2 % Ekteparleiligheter: Husleie ,6 % Fellesutgifter ,2 % BORETTSLAG sats pr mnd Husleie, høyeste sats nytt system fra 2012, se egen sak Husleie, laveste sats nytt system fra 2012, se egen sak THOR HEYERDAHLS BARNDOMSHJEM Larvik kommune (inkl foretakene) samt lag/foreninger. Pr dag Privatpersoner/komersielle leietakere/private bedrifter, statlige og fylkeskommunale institusjoner/etater. Pr dag Overnatting æresborgere / Heyerdahl-familien / Heyerdahlprofessorat. Pr døgn. (Æresborgere kan vurderes dekket av budsjett for æresborgere.) Ny Ny Ny Strategidokument Del 4 Side 18

20 Betalingssatser og gebyrer Dette er et utvalg av kommunens satser. Alle betalingssatser og gebyrer finnes på G = grunnbeløp i folketrygden, kr pr Sats 2011 Forslag sats 2012 Økning i prosent KULTURSKOLEN Semesteravgift pr halvår ,5 % IDRETTSHALLER / SVØMMEHALLER Farrishallen, Bommestadhallen, Kveldehallen, Stavernhallen og gressbanene på Månejordet og Kaken samt Skateparken. For lag og foreninger i Larvik kommune som er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall / svømmehall ,6 % Trening pr time i atletsal/skytehall ,5 % Trening pr time i bryterom Farrishallen ,1 % Trening pr time på hel fotballnaturgressbane ,5 % Trening pr time på hel fotballkunstgressbane ,3 % Trening pr time i Skateparken ,2 % Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall ,5 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall ,1 % Arrangement, pr time på hel fotballnaturgressbane ,5 % Arrangement pr time på hel fotballkunstgressbane ,5 % Arrangement pr time Skateparken ,3 % Kafeterialokalet pr gang ved arrangement ,6 % Garderobe i hallene, pr gang pr garderobe ,5 % Lag og foreninger som ikke er støtteberettiget over kultur- og idrettsbudsjettet: Trening pr time i idrettshall/svømmehall ,4 % Trening pr time i atletsal/skytehall ,2 % Trening pr time i bryterom Farrishallen ,3 % Trening pr time på hel fotballnaturgressbane ,7 % Trening pr time på hel fotballkunstgressbane ,4 % Trening pr time i Skateparken ,3 % Arrangement pr time i idrettshall/svømmehall ,7 % Arrangement pr time i atletsal/skytehall ,4 % Arrangement pr time på hel fotballnaturgressbane ,4 % Arrangement pr time på hel fotballkunstgressbane ,9 % Arrangement pr time i Skateparken ,5 % Kafeterialokalet pr. gang ved arrangement ,5 % Garderobe i hallene, pr gang pr garderobe ,1 % Billettpriser svømmehaller og skolebasseng Barn under 15 år i Farrishallen Pensjonister, studenter, militære Voksne Klippekort, voksne 10 klipp Klippekort, pensjonister, studenter, militære 20 klipp Strategidokument Del 4 Side 19