Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - uttalelse

Transkript

1 Ås kommune Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - uttalelse Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Ås kommunestyre slutter seg til mål og undermål i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og mener at planen er et godt verktøy for å håndtere forventet vekst og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen. 2. Ås kommunestyre slutter seg til hovedtrekkene i den regionale areal- og transportstrukturen. Kollektivtilbudet i Follo må utbedres og deretter holde tritt med befolkningsveksten, for å gi regionen reell tilknytning til bo- og arbeidsmarkedet i Osloregionen. Buss og båt er gode alternativer i tillegg til bane. Stat og fylke må forplikte seg til å øke kapasiteten, både gjennom Oslo og på fjorden. 3. Ås kommunestyre ser at det kan være nødvendig å vurdere områder i gjeldende kommuneplaner som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen, med unntak av de som allerede er under regulering. Kommunestyret forutsetter at områder i Oslo, slik som Gjersrud- Stensrud, underlegges den samme vurderingen som områder i andre kommuner. 4. Ås kommunestyre vil fremheve at det er viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. Nye boligområder utenom knutepunktene forutsetter utvikling av kollektivtransporttilbud. De minste lokalsamfunnene skal likevel tillates vedlikeholdsutvikling, uten at det stilles ufravikelige krav om nær geografisk tilknytning til kollektivtransport. Alternativet er at denne type lokalsamfunn vil dø ut. Kommunestyret viser til sin vedtatte målsetning om at boligveksten i Follo bør skje med ca. 75 % i kollektivknutepunktene langs jernbanen, 20 % i tilknytning til andre tettsteder og 5 % spredt. 5. Ås kommunestyre forventer en tydeligere prioritering av Østfoldbanen som en viktig kollektivakse som knytter sammen byer og tettsteder i bybåndet, det vil si det sammenhengende bebygde byområdet mellom Oslo og Ski. 6. Ås kommunestyre støtter opp om matestrategi inn mot kollektivknutepunkt. Prioriterte lokale byer og tettsteder må imidlertid også ha gode forbindelser på tvers i Follo og inn mot Oslo. Direkte bussforbindelser må opprettholdes der matestrategien gir uhensiktsmessig omstiging og lang reisetid. 14/ Side 1 av 14

2 7. Ås kommunestyre forventer at stat, fylke og transportselskap aktivt vurderer fjordens potensiale som transportåre. Disse samferdselsaktørene må innta en pådriverrolle i å utvikle flere båtsamband, samt legge til rette for mer miljøvennlige og kostnadseffektive fartøytyper. 8. Ås kommunestyre vil understreke at godstransport på vei og jernbane gjennom Follo representerer store miljø- og beredskapsmessige utfordringer. Kommunestyret vil peke på at en løsning med havn i Moss og godsterminal i Vestby sammen med en robust Oslofjordkryssing vil være av stor betydning. Framtidig transport av gods inn til Oslo må finne en annen løsning enn bruk av Østfoldbanen gjennom prioriterte vekstområder mellom Ski og Oslo. 9. Planen må følges opp med forpliktende avtaler mellom både statlige, fylkeskommunale og kommunale parter så vel som private utbyggere. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Det er spesielt behov for avtaler i forbindelse med utvikling av komplekse kollektivknutepunkter der både offentlige myndigheter og private aktører er med. Det er viktig at den regionale planen legger til rette for at Follo styrkes som region, og dersom overordnet myndighet tar forpliktende ansvar for kollektivløsningene, så vil kommunene i Follo forplikte oss til knutepunktene og hovedaksene for kollektivtransport. Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - høringsforslag.pdf Lenke på Internett: Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sakens øvrige dokumenter Vedtak i saken sendes til: Felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ved Akershus fylkeskommune: E-post: post@akershus-fk.no 14/ Side 2 av 14

3 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saksframlegget sammenfatter hovedelementene i plandokumentet og gir avslutningsvis Follorådets vurdering av strategier og retningslinjer sett ut fra et Folloperspektiv. Follorådet anbefaler at kommunene legger dette til grunn for sin behandling av høringsutkastet. Fakta i saken: Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har sendt på høring forslag til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Stortinget påla i 2008 de to fylkene å samarbeide om utarbeidelse av en felles regional plan for samordning av areal og transport. Plansamarbeidet startet opp i Etter vedtak av planstrategi og planprogram i 2012 ble planarbeidet satt i gang. Planprosessen har bestått av en utredningsfase, en drøftingsfase og avslutningsvis en fase for utarbeidelse av plandokumentet. Forslag til regional plan for areal og transport er nå sendt på høring med frist for uttalelse Sluttbehandling av planen er ventet å skje høsten Follorådet og kommunene har tidligere uttalt seg til utfordringsnotat for planarbeidet (2010), til planstrategi/planprogram (2011) og til drøftingsdokumentet (2013). Bakgrunn og mål Planutkastet inneholder overordnede strategier for en regional areal- og transportstruktur, strategier for arealbruk og transportsystem og retningslinjer knyttet til disse. Planen omtaler videre Oslo og Akershus i en større regional sammenheng og beskriver styringsutfordringer, ansvarsfordeling og oppfølging av planen. Vedlagt planen følger et handlingsprogram for fireårsperioden Oslo bystyre og Akershus fylkesting har vedtatt følgende mål for planen: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernete regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. I tillegg har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som felles mål å halvere klimagassutslippene innen Osloregionen er forventet å få en kraftig vekst de neste 20 årene. Planen legger opp til at de overordnede målene skal nås gjennom avtaler om mer forpliktende samordning av arealbruk og transportsystemer. Planen legger opp til en kursendring i retning av mer konsentrert utbyggingsmønster og en betydelig større satsing på kollektivtransport. Planforslaget avklarer hvor byvekst skal gå foran vern og hvor vern skal gå foran utbygging. Fortetting og utvikling av eksisterende byer og tettsteder vil 14/ Side 3 av 14

4 spare matjord og grønnstruktur mellom byene og tettstedene. Fortetting ved kollektivnettet vil kunne bidra til nullvekst i biltrafikken. Planen skal gi økt forutsigbarhet, og planforslaget legger opp til at det ikke bør gis innsigelser knyttet til forhold som er avklart i den regionale planen. Regional areal- og transportstruktur Planen inneholder fem overordnete strategier for regional areal- og transportstruktur med tilhørende retningslinjer: 1. Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad Strategien innebærer at Oslo by videreutvikles som landets hovedstad, nasjonalt knutepunkt for transport og tyngdepunkt for næringsutvikling. Byutviklingen videreføres innenfra og ut, fra sentrum og Fjordbyen mot randsonene av indre by. Oslo by utvikles med flerfunksjonelle, tette byområder som også er gå- og sykkelvennlige. Utviklingen bør skje langs eksisterende eller planlagt banenett, og legge til rette for høye kollektivandeler. Kollektivtilgjengeligheten fra hele regionen til de store arbeidsplasskonsentrasjonene i Oslo sentrum og langs ring 3 styrkes. 2. Styrke regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner i Akershus Strategien innebærer at Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås videreutvikles som regionale byer og skal ta en høy andel av veksten. Det skal legges til rette for arbeidsplassintensive virksomheter i sentrum av de regionale byene, og i noen områder med eksisterende kompetansemiljøer, der det legges til rette med kollektivtransport: Universitet på Ås, Ahus, Kjeller, Gardermoen næringspark og Gardermoen. Regionale byer og områder for arbeidsplassintensive virksomheter skal utvikles konsentrert og med utgangspunkt i sine konkurransefortrinn og de må være lett tilgjengelig i det regionale kollektivsystemet. Her må det skje en langsiktig og samordnet satsning på bl.a. kollektivtilbud, arealplanlegging og samhandling med etablerte kunnskapsmiljøer, som bør konkretiseres gjennom avtaler mellom aktuelle offentlige aktører/ stat, fylke og kommuner. Der de regionale byene går over kommunegrenser, bør kommunene samarbeide om by- og næringsutviklingen. Det kan være aktuelt å inngå avtaler om samordnet areal- og transportutvikling i regionale byer og særlige innsatsområder. 3. Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen og høy utnytting av kollektivtransport Strategien innebærer at bybåndet skal ta en høy andel av veksten i befolkning og arbeidsplasser. Utbygging bør først og fremst skje i gangavstand til banestasjoner eller langs høyfrekvente busstraséer, og ha høy arealutnyttelse. Det bør utvikles lokale sentrumsområder. Småhusområder tett på banestasjoner bør vurderes for tett byutvikling framfor eplehagefortetting. Det er nødvendig med videre samarbeid mellom kommunene i bybåndet om felles areal- og transportstruktur. Det kan være aktuelt å inngå avtaler om samordnet areal- og transportutvikling i bybåndet. Sørover strekker bybåndet seg til Ski. Mellom Langhus og Ski er det er brudd i bybåndet med landbruks- og kulturlandskap som bør bevares. Lokaltoget får høyere frekvens med ny Follobane, og vil gi potensialer for transformasjon og fortetting ved 14/ Side 4 av 14

5 blant annet Hauketo, Rosenholm, Myrvoll og Vevelstad. Gjersrud-Stensrud er et område sørøst i Oslos del av bybåndet som har vært planlagt i lang tid. 4. Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus Strategien innebærer at utenfor de regionale byene og bybåndet, konsentreres hoveddelen av veksten i kommunene i Akershus til et begrenset antall byer og tettsteder. De prioriterte lokale byene og tettstedene er Heggedal, Fornebu, Kolbotn, Vestby, Drøbak, Nesoddtangen, Ytre Enebakk, Flateby, Nittedal, Fjerdingby, Lørenskog, Bjørkelangen, Fetsund, Årnes, Sørumsand, Frogner, Kløfta, Ask, Nannestad, Eidsvoll, Eidsvoll verk/råholt og Hurdal. Heggedal, Vestby, Sørumsand, Nittedal og Eidsvoll skal prioriteres spesielt sammen med Fornebu, Lørenskog og Kolbotn som er prioriterte byer i bybåndet. De prioriterte lokale byene og tettstedene utvikles med sikte på å være sentrum for hele kommunen eller et større geografisk omland. De utvikles konsentrert, med gode lokale tilbud og med et kollektivtilbud som gir god tilgjengelighet på tvers til de regionale byene. Det kan være aktuelt å inngå avtaler om samordnet areal- og transportutvikling i lokale byer og tettsteder, inkl. styrking av kollektivforbindelser. 5. Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene Strategien omhandler en forventning om at utvikling begrenses til det som er tilstrekkelig for å sikre gode og stabile bomiljø. Utvikling utenfor prioriterte vekstområder bør skje innenfor allerede etablerte byggeområder, og det bør også her legges til rette for en utvikling som bygger opp under kollektivtransport og bruk av sykkel og gange. Arealbruk Planen inneholder seks arealstrategier med tilhørende retningslinjer. Overordnet retningslinje tilsier at Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal legges til grunn for statens, fylkenes og kommunens planlegging og prioritering i regionen, samt vurdering av innsendte planforslag. Oppfølging av handlingsprogrammet skjer i revisjon av kommuneplanens arealdeler. Arealstrategier: A1 Konsentrere hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser til prioriterte vekstområder Strategien tar utgangspunkt i forventet regional vekst og strategiene i regional plan for areal og transport. Kapasitet i det regionale kollektivtransporttilbudet bør tillegges vekt når fremtidig vekst fastsettes. Det forventes at kommunen utarbeider et dimensjoneringsgrunnlag for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder fram mot Det legges til rette for at minimum 80 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. I kommuner med regionale byer legges det til rette for at minimum 90 % av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. Funksjonsblanding av arealbruk vektlegges. 14/ Side 5 av 14

6 Det forventes at utvikling utenfor prioriterte vekstområder begrenses til det som er tilstrekkelig for å sikre gode og stabile bomiljø. Utvikling utenfor prioriterte vekstområder bør skje innenfor allerede etablerte byggeområder, og det bør også her legges til rette for en utvikling som bygger opp under kollektivtransport og bruk av sykkel og gange. Det forventes at områder avsatt i gjeldende kommuneplaner til hovedformål bygg og anlegg, som ikke er regulert pr. vedtaksdato for den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus, og som ikke er i tråd med mål, strategier og retningslinjer i den regionale planen, vurderes tatt ut ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Det forventes at en eventuell videreføring av slike arealer til utbyggingsformål i ny kommuneplan begrunnes. A2 Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet Strategien innebærer at handel, service, kontor, kultur og kollektivterminaler bør ligge i sentrum, som også bør ha boliger, fritidstilbud, offentlige tjenester og møteplasser. Det bør stilles særlige kvalitetskrav til fysiske omgivelser i sentrumsområder. Offentlige virksomheter bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder lokalisering i sentrum og bykvalitet. Regionale byer bør ha arealer i beredskap i sentrum for framtidig etterspørsel etter kontorarbeidsplasser. I prioriterte vekstområder legges det til rette for høy arealutnyttelse. I sentrumsområder, områder ved regionale kollektivknutepunkt og områder tilrettelagt for arbeidsplassintensive virksomheter forventes det særlig høy arealutnyttelse. Det bør angis områder for fortetting og transformasjon innenfor prioriterte vekstområder. I kommuneplanens arealdel forventes det at det inngår bestemmelser og retningslinjer med kvalitetskrav til arealutvikling både innenfor og utenfor prioriterte vekstområder. Det legges til rette for en attraktiv by- og tettstedsutvikling med ivaretakelse av viktige kulturminner og kulturmiljøer. A3 Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern Strategien innebærer at vekst bør gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i de prioriterte vekstområdene. Statlige og regionale myndigheter skal bidra i prosessen rundt fastsetting av en langsiktig grønn grense rundt hvert enkelt vekstområde. I kommuneplanens arealdel forventes det at det defineres en langsiktig avgrensning av de prioriterte vekstområdene. Avgrensningen fremgår av plankart eller temakart, og defineres på grunnlag av ønsket langsiktig utvikling av stedet. Resultat og metode dokumenteres. Innenfor avgrensningen av prioriterte vekstområder vektlegges utbyggingshensyn sterkere enn vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i et helhetlig samfunnsperspektiv. Hvis utbyggingshensyn skal gå foran vern er det forutsatt at: 14/ Side 6 av 14

7 potensialet for fortetting og transformasjon i vekstområdet er planlagt utnyttet nye arealer som ønskes tatt i bruk til byggeområder har høy arealutnyttelse en utvidelse av byggesonen er nødvendig ut fra mål for bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder A4 Utenfor prioriterte vekstområder bør vern gå foran vekst Strategien innebærer at hensynet til bevaring av viktige arealverdier utenfor de prioriterte vekstområdene styrkes. Viktige arealverdier er jordbruksarealer, kulturminner og kulturmiljø og regional grønnstruktur for biologisk mangfold og friluftsliv. Uregulerte utbyggingsområder som ikke er i tråd med planen vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Hensyn til viktige arealverdier, herunder jordbruksareal, kulturminner og kulturmiljø, og regional grønnstruktur for biologisk mangfold og friluftsliv, som ligger utenfor de prioriterte vekstområdene skal prioriteres høyt. Hensynet skal kun avvikes dersom infrastrukturutbygging har avgjørende betydning for utvikling av regionalt kollektiveller godstransportsystem. Gjeldende lovverk som omhandler vern av viktige arealverdier håndheves strengt utenfor prioriterte vekstområder. A5 Lokalisering av alle typer arbeidsplasser, handel og tjenester bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted Alle kommunene skal kunne legge til rette for næringsutvikling med utgangspunkt i sine fortrinn. Lokalisering av alle typer arbeidsplasser skal følge prinsippene i regional plan om rett virksomhet på rett sted. Prinsipper for rett virksomhet på rett sted vil si at arbeidsplassintensive virksomheter først og fremst bør ligge sentralt i regionale byer, mens arealkrevende virksomheter bør prioritere nærhet til hovedveinettet. For å sikre et best mulig varehandels- og servicetilbud i alle deler av regionen, bør dimensjoneringen av handelstilbudet stå i forhold til den aktuelle byen eller tettstedets rolle i den regionale areal- og transportstrukturen. A6 Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene Strategien innebærer at det utvikles satellitterminaler for vei, jernbane og havn/fly på Gardermoen næringspark/hauerseter og på Deliskog/Moss havn, som supplerer terminalen på Alnabru. I tilknytning til terminalene skal det utvikles større terminalområder for relaterte gods- og logistikkvirksomheter. Et antall regionale næringsområder for logistikkvirksomheter, bør videreutvikles med tanke på å betjene byenes behov for lager og nærdistribusjon. Bedre utnyttelse av eksisterende arealer må prioriteres. 14/ Side 7 av 14

8 Lokalisering av terminalområder og regionale næringsområder, og behovet for nye områder, skal avklares på regionalt nivå. Transportsystem Planen inneholder fem transportstrategier med tilhørende retningslinjer: T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som byger opp om regional struktur Planen beskriver et helhetlig transportsystem som skal binde regionen sammen. Kollektivtransporten skal ta de tyngre reisestrømmene, men spille en mer beskjeden rolle i tynt befolkede områder. Kollektivsystemet skal styrke utvikling av den regionale arealstrukturen med jernbanen som «ryggrad». Tog, buss og båt skal utvikles med raske og hyppige avganger til Oslo og regionale byer, og knyttes sammen i et nettverk som også gjør det enkelt å reise på tvers i regionen. Prinsipper for videre utvikling av kollektivsystemet er presentert i kartskisse gjengitt nedenfor. Bussmating til tog skal samlet sett gi et bedre tilbud for reisende til Oslo og regionale byer. Båt kan få en viktigere rolle når økonomi og miljøutslipp kan løses på en tilfredsstillende måte. Sykkel skal spille en viktigere rolle i det regionale transportsystemet. Det forventes at kommunene utarbeider en parkeringspolitikk i tråd med regional plan. Planen legger til grunn at parkeringspolitikken samkjøres for sammenlignbare områder og at samordningen i første omgang skjer delregionalt. T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, enkle kollektivreiser og bykvalitet 14/ Side 8 av 14

9 Planen fokuserer på by- og tettstedsutvikling som fremmer gange-, sykkel og kollektivtransport i de prioriterte vekstområdene. Transporttiltak som er nødvendig for by- og tettstedsutvikling med bykvalitet må prioriteres, og planen legger opp til at det inngås avtaler om finansiering av slike tiltak i prioriterte områder. T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur Planen prioriterer effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagt infrastruktur og utvikling av veinettet med særlig tilrettelegging for gange-, sykkel- og kollektivtransport, samt framkommelighet for næringstransport. Utbygging av veinettet må først og fremst gjøres for å forbedre forholdene for kollektivtransport, sykkel og gange. En regional utvikling som kan gi en bedre balanse mellom arbeidsplasser i Oslo og i regionale byer i Akershus vil gi bedre utnyttelse av kapasiteten i transportsystemet. For å bygge opp om motstrømspendling, er det nødvendig å legge til rette for lokalisering av arbeidsplassintensive bedrifter nær kollektivknutepunkt, kombinert med parkeringsbegrensninger. T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport For at forventet trafikkvekst skal tas kollektivt, må det skje en betydelig kapasitetsøkning i kollektivtransporten. Bussen er den kollektivtransportformen som frakter flest passasjerer i regionen, og bussen må gis tilstrekkelig kapasitet og fremkommelighet. Lokaltog i bybåndet gis et kapasitetsløft som må utnyttes med høy arealutnyttelse ved aktuelle stasjoner, men samlet kapasitet begrenses av mottakskapasiteten på Oslo S. Sørkorridoren får et betydelig kapasitetsløft med Follobanen fra 2021, men samlet antall tog begrenses av mottakskapasiteten på Oslo S. Planen peker på utvikling av infrastrukturen på Oslo S som viktig tiltak i påvente av ny tunnel. T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer god på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødvendig tungtransport Planen legger opp til å utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødvendig godstatransport. Planforslaget peker på konflikt mellom godstransport på Østfoldbanen og planlagt boligfortetting langs banen. Hensynet til byutvikling i bybåndet bør veie tungt når en mulig framtidig godsforbindelse fra sørkorridoren mot Alnabru skal planlegges. Økt godstransport gir økt press på E6 og E18, og planen peker på behov for omkjøringsmuligheter for godstransport som ikke skal til/fra sentrale Oslo; først og fremst en forsterket Oslofjordforbindelse. Planen peker også på behov for en regional vurdering av behov for lokalisering av «truckstopp». Oppfølging av planen Felles system for å følge måloppnåelse Planen må følges opp gjennom ordinære plan- og beslutningsprosesser underlagt 22 kommunestyrer, fylkestinget, bystyret og statlige myndigheter. Konkrete handlinger som bør gjøres for å følge opp planen de neste fire år, er spesifisert i et eget 14/ Side 9 av 14

10 handlingsprogram. Planen skal legges til grunn for bl.a. fremtidige revisjoner av Nasjonal transportplan, Oslopakke 3, samferdselsplanen for Akershus fylkeskommune og økonomiplanen for Oslo kommune, samt handlingsprogrammene til Statens vegvesen og Jernbaneverket. Statlige og regionale planmyndigheter skal i sine vurderinger av kommuneplanene og andre arealplaner legge regional plan til grunn. Det fremmes ikke innsigelser dersom planforslag er i tråd med den regionale planen. Kommunene skal utarbeide sine arealplaner i tråd med regional plan. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling 1. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling knyttet til gjennomføring ved store kollektivinvesteringer som krever statlig finansiering. 2. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling knyttet til regionale byer og områder for arbeidsplassintensive virksomheter. De utpekte innsatsområdene for økt by- og næringsutvikling vil være særlige aktuelle for avtaler, i vår region gjelder dette Ski og Ås med NMBU. 3. Avtaler om samordnet areal- og transportutvikling i bybåndet og i prioriterte lokale byer og tettsteder. Det kan særlig være aktuelt ved utarbeiding av sentrumsplaner. Kommuneøkonomi Planen peker på at det bør innføres incentiver og belønningsordninger for kommuner som gjør de nødvendige grepene og følger planen ved å kanalisere hoveddelen av veksten til prioriterte vekstområder. Grensen for veksttilskuddet foreslås satt til 1,7 % i gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst de siste tre årene. I tillegg bør kriteriene for skjønnstildeling og fordelingen av skjønnsrammen mellom fylkesmennene og mellom fylkeskommunene revurderes for bedre å kunne fange opp vekstkommunenes utfordringer. I tillegg foreslås det fire ordninger utenfor inntektssystemet: Finansiering av teknisk og sosial infrastruktur: det kan være behov for en nærmere vurdering av balansen mellom offentlig og privat finansiering av teknisk og sosial infrastruktur. Investeringstilskudd: En investeringstilskuddsordning for skoler, etter mønster av ordningen for sykehjem og omsorgsboliger, bør kunne være et aktuelt alternativ. Rentekompensasjonsordninger: Dagens rentekompensasjonsordning fanger ikke opp vekstkommunene på en tilstrekkelig måte og bør vurderes for å treffe vekstkommuner med investeringsutfordringer. Målrettede incentivordninger for planen: For å få kommunene til å velge et utbyggingsmønster som medfører merkostnader bør det vurderes målrettede incentiv- og belønningsordninger knyttet til denne planen. 14/ Side 10 av 14

11 Follorådets vurderinger Follorådet har tidligere gitt støtte til målene i regional plan for areal og transport. Follorådet mener at foreliggende utkast til regional plan kan være et godt verktøy for å håndtere forventet vekst, skjerme verdifulle grønne områder og bidra til en bærekraftig utvikling i hovedstadsområdet. Planen kan styrke Follo som region gjennom kanalisering av veksten til prioriterte områder som kan være motor for næringsutvikling og gi grunnlag for motstrøms pendling. Regional areal- og transportstruktur Follorådets uttrykte mål (Follorådets regionale føringer av ) er at arealutviklingen og utbyggingsmønsteret i Follo skal baseres på prinsippene for en bærekraftig utvikling, der et arealeffektivt utbyggingsmønster, bevaring av naturgrunnlag og tilrettelegging for miljøvennlige transportløsninger står sentralt. Follo skal videre styrkes som en næringsregion. Det skal legges til rette for at det kan bygges opp et innovativt nærings- og kunnskapsmiljø som er internasjonalt ledende knyttet til NMBU og Campus Ås. Planens overordnede strategier svarer på flere av innspillene fra Follorådet til Drøftingsdokumentet. De overordnede strategiene med utbygging av kollektivtransportsystemet og øking av kapasiteten, samt prioriterte vekstområder med knutepunktfortetting er i samsvar med Follorådets målsetting om at Folloregionens bosettingsmønster og befolkningsvekst i hovedsak skal skje i tilknytning til kollektivbetjente tettsteder, og at hoveddelen av befolkningsveksten skal søkes lokalisert til kollektivbetjente tettsteder med jernbanetilknytning. Arealbruk Det er lagt opp til at Ski og Ås skal bli de regionale byene i Follo, mens Kolbotn, Vestby, Nesoddtangen, Drøbak, Ytre Enebakk og Flateby blir prioriterte lokale byer og tettsteder. Kolbotn og Vestby blir prioritert foran de fire sistnevnte, og Kolbotn er en av tre prioriterte byer og tettsteder i bybåndet (sammen med Lørenskog og Fornebu). Follorådet mener at Ås må prioriteres og utvikles til universitetsby. NMBU vil gi hele regionen en tyngde og trekkraft som regionen trenger. Kollektive transportløsninger må bidra til at universitetet har en naturlig og sterk forbindelse til Oslo og internt i Follo. Fagmiljøet på Ås og tilgjengeligheten til Ski tilsier at både bolig- og arbeidsplassveksten bør legges til rette på disse to stedene. Båndet som er tegnet rundt Ski og Ås indikerer at disse to tettstedene skal vokse sammen, men her ligger det svært mye viktig kulturlandskap og dyrket mark som bør få et sterkere vern enn det fremkommer av planen. Dette bør synliggjøres på en bedre måte. Det foreslås eventuelt å fjerne sirkelen rundt Ski og Ås for å unngå misforståelser. Dersom sirkelen er ment å visualisere et strategisk samarbeid og ikke arealmessig sammenvoksing, støtter Follorådet dette. Det må i så fall tydeliggjøres for å unngå misforståelser og fremtidige feiltolkinger dersom det er dette man ønsker å få fram med denne markeringen i kartet. De sju Follokommunene har forskjellige kvaliteter og beliggenhet/tilgjengelighet. Det tilsier at det bør åpnes for lokale løsninger til en viss grad, når det gjelder både bolig-, nærings- og transportmønster. Begrepet vedlikeholdsvekst er brukt og med det 14/ Side 11 av 14

12 forstås at vekst utenfor prioriterte områder skal skje jevnt utover i planperioden. Det forutsettes at avveining mellom utbygging og vern gjøres innenfor de rammer som er fastsatt i Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). Follorådet ser det som viktig at vedlikeholdsveksten knyttes til eksisterende lokalsamfunn og bebyggelse. Det må ikke etableres nye boligområder utenom knutepunktene, og spredt boligbygging må begrenses til et minimum. Follorådet viser til sin vedtatte målsetning om at boligveksten i Follo bør skje med ca 75 % ved kollektivknutepunktene langs jernbanen, ca 20 % i tilknytning til andre tettsteder og ca 5 % spredt. Offentlige virksomheter bør gå foran med et godt eksempel når det gjelder lokalisering av rett næringsvirksomhet på rett sted. Follorådet mener at parallelt planarbeid om handel- og senterstruktur (i regi av Akershus fylkeskommune) må gi tydelige, forutsigbare og felles føringer for lokalisering av alle typer handelsformater. Tettsteder i Follo med god kollektivdekning, må gis mulighet til å etablere kompetansearbeidsplasser som ledd i sentrumsutvikling. Utvikling og etablering av terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene krever avtalefestende transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Dersom overordnet myndighet tar ansvar for å bedre kollektivdekningen, så kan Follo forplikte seg til noen knutepunkter og hovedakser for kollektivtransport. Staten må sikre kompensasjonsordninger for de kommunene som får en annen vekst enn det kommuneøkonomien gir rom for. I retningslinje R8 «Langsiktig grønn grense for prioriterte vekstområder» forventes det at det defineres en langsiktig avgrensning av de prioriterte vekstområdene. Grensen markerer hvor byen eller tettstedet slutter og vernet begynner. Ulempen med det prinsippet er at det kan forstås som at det er greit at man bygger innenfor grensen. Det er derfor viktig at det følges opp at utbyggingen skjer «innenifra og ut». Det vil si at det bygges utover fra byen/tettstedet til den grønne grensen og ikke omvendt. Follorådet merker seg at høringsutkastet omtaler utbygging av Gjersrud-Stensrud som et «uutnyttet område sørøst i Oslos del av bybåndet som har vært planlagt i lang tid med et betydelig arealpotensiale». Området er ikke regulert, og en utbygging uten baneløsning er etter Follorådets syn ikke i tråd med mål og strategier i den regionale planen. Det må derfor forventes at området vurderes tatt ut ved revisjon av kommuneplan for Oslo. Oppegård og Enebakk kommuner har innsigelser til kommuneplanen i Oslo vedrørende dette området. I retningslinje R6 «Krav til arealutnyttelse» er det innført et nytt begrep: områdeutnyttelse, men anbefaling om tetthet. Begrepet bør defineres tydeligere hvis det skal tas inn hvis ikke bør det ikke brukes (det er ikke brukt i plan- og bygningsloven eller byggteknisk forskrift). Transportsystem 14/ Side 12 av 14

13 Ved behandling av Drøftingsdokumentet uttalte Follorådet at kollektivtilbudet må utbedres og holde tritt med befolkningsveksten. Follos tilknytning til Osloregionen må løses med økt kapasitet gjennom Oslo og gode forbindelser over fjorden. Buss og båt ble framholdt som gode alternativer, i tillegg til bane. Follorådet pekte videre på at Østfoldbanen mellom Ski og Oslo trenger betydelig opprusting, og at det må vurderes å konvertere denne til lettbane. Forbindelsene inn til Ski må ha høy prioritet i regionen. Ruters matestrategi må utvikles parallelt med at sykkel- og gangveier prioriteres. I tillegg pekte Follorådet på at det må utvikles en felles parkeringspolitikk som stimulerer til bruk av kollektivtilbudet. Planutkastet foreslår en retningslinje om at kollektivforbindelser som er markert i den regionale areal- og transportstrukturen skal styrkes i takt med befolkningsveksten i de prioriterte vekstområdene (Retningslinje 14). Prinsipper for videreutvikling av kollektivsystem er vist i kartskisse. Østfoldbanen er her beskrevet som «Nettverk med mange reisemuligheter i bybåndet (lokaltog og t-bane er stammer)». Det er vanskelig å tolke dette som en tydelig prioritering av Østfoldbanen. Spørsmålet om konvertering til lettbane er heller ikke berørt i planutkastet. Follorådet forventer en tydeligere prioritering av Østfoldbanen som en viktig kollektivakse som knytter sammen byer og tettsteder i et prioritert vekstområde. Follobanen innebærer et betydelig kapasitetsløft for regionen, men Follorådet vil understreke viktigheten av å øke mottakskapasiteten på Oslo S for å dra full nytte av kapasitetsøkningen. Kollektivforbindelser på tvers i Follo må styrkes både for å knytte prioriterte lokale byer og tettsteder til regionale byer, men også for å bedre forbindelsene mellom de prioriterte lokale byene og tettstedene internt i Follo. Follorådet støtter opp om Ruters matestrategi i regionen, men vil peke på at prioriterte lokale byer og tettsteder må ha en god kollektivforbindelse inn til Oslo og at direkte busser må opprettholdes der matestrategien gir uhensiktsmessig omstiging og lange reisetider. Bedre tilgjengelighet for buss på hovedveiene inn mot Oslo er sentralt i denne sammenheng. Follorådet vil anbefale at samferdselsaktørene inntar en pådriverrolle i å utvikle båt på fjorden mot å bli et framtidig miljøvennlig og kostnadseffektivt transportmiddel. Planen legger til rette for at det utarbeides en samordnet parkeringspolitikk som bygger opp om økt kollektivbruk. Dette er fulgt opp i planen med retningslinje (R15) med uttalte forventninger om at kommunene utarbeider en parkeringspolitikk som samordnes innenfor delregioner, basert på et felles kunnskapsgrunnlag som utarbeides av Akershus fylkeskommune. Dette er i tråd med Follorådets tidligere innspill til drøftingsdokumentet. Planutkastet peker på konflikt mellom godstransport på Østfoldbanen mellom Ski og Oslo og planlagt boligfortetting. En framtidig godsforbindelse fra sørkorridoren mot Alnabru bør derfor grenes av fra Østfoldbanen og hensynet til byutvikling i bybåndet må veie tungt når det gjelder hvor avgreningen skal være. I strategien heter det at det må utvikles et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødvendig tungtransport. Gods på bane genererer mye støy i tillegg til at det transporteres mye farlig gods som utgjør en risiko. Både 14/ Side 13 av 14

14 Oppegård, Ski, Ås og Vestby er berørt av denne problematikken. Follorådet vil understreke at en løsning for økt transport av gods inn mot Oslo ikke må inkludere bruk av Østfoldbanen til godstransport innenfor prioriterte vekstområder mellom Ski og Oslo. Dette er en viktig betingelse for at kommunene skal kunne forplikte seg til å følge opp planen med boligfortetting langs kollektivstrengen. Oppfølging av planen Det må følges opp med forpliktende avtaler mellom både statlige, fylkeskommunale og kommunale parter så vel som private utbyggere. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Det er spesielt behov for avtaler i forbindelse med utvikling av komplekse kollektivknutepunkter der både offentlige myndigheter og private aktører er med. Det er viktig at den regionale planen legger til rette for at Follo styrkes som region, og dersom overordnet myndighet tar forpliktende ansvar for kollektivløsningene, så vil kommunene i Follo forplikte oss til knutepunktene og hovedaksene for kollektivtransport. Det er viktig at planen ikke er til hinder for vekst og utvikling i knutepunktene, men legger til rette for vekst i de prioriterte knutepunktene, og at det derigjennom kan forpliktes til sterkere vern utenfor knutepunktene. Staten må sikre bedre kompensasjonsordninger for de kommunene som får en annen vekst enn det kommuneøkonomien gir rom for, og det må være forutsigbart og forpliktende for alle parter. 14/ Side 14 av 14