Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland - Mai 2011 Videre oppgang i 2011 Konjunkturene fortsetter å peke oppover i Rogaland. Nok engang er det olje- og gassektoren som er drivkraften. Mangel på kvalifisert arbeidskraft Rekruttering er i ferd med å bli en flaskehals. Dette gir rom for økt bruk av ubenyttede arbeidskraftressurser. KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV IPAX OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND.

2 Leder 2 3 Ikke bare makrellskyer i sikte Arbeidsmarkedet i Rogaland har siden våren 2010 opplevd stadig lavere ledighet. I april 2011 er 4812 personer (2,1 prosent av arbeidsstyrken) i fylket helt ledige. Det er en nedgang på 19 prosent sammenlignet med april Ungdomsledigheten er fortsatt en utfordring, men det er gledelig at antall helt ledige mellom16 og 30 år de siste månedene er betraktelig redusert. Det legemeldte sykefraværet i Rogaland er på 4,8 prosent, og det er lavest i landet. Årets bedriftsundersøkelse viser at det råder økt optimisme i de fleste næringsgrupper sett i forhold til forventinger til omsetning, lønnsomhet, flere ansatte og investeringer. Oljeinvesteringene i 2011 forventes å bli rekordhøye, og mange arbeidsgivere innen oljerelatert industri og tjenester etterspør arbeidskraft i mye større grad enn tidligere. I fjor ble det satt fødselsrekord i Rogaland, med 6773 barn. Vi får håpe at mange av de nye rogalendingene forblir rogalendinger, og i fremtiden velger å arbeide i fylket. Gjennomsnittsalderen på arbeidsstyrken øker, og det er viktigere enn noen gang å legge forholdene til rette for at unge mennesker ønsker å jobbe i Rogaland. Summa summarum er det fristende å konkludere med det kun er makrellskyer over Rogaland, og at det til og med er muligheter for blå himmel. Forsidefoto: Getty Images Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen MEN Rogaland er et stort eksportfylke, og er som resten av Norge avhengig av internasjonale konjunkturer. De store økonomiske problemene i blant annet USA, Hellas, Irland og Portugal, de stadig nye diskusjonene om økonomiske krisepakker og effekten av disse, samt urolighetene i Midtøsten, er påminnelser om at alt ikke er rosenrødt personer i Rogaland er uførepensjonister. Av disse er 818 i alderen 18 år - 29 år. NAV Rogaland har fokus på denne gruppen, og ønsker å jobbe aktivt sammen med fylkeskommunen og alle kommunene i Rogaland for at flest mulig unge mennesker skal inkluderes i arbeidslivet. Rogaland har også en stor utfordring med høy ledighet blant mange utenlandske statsborgere. Av de 4812 helt ledige i april, har 1465 personer utenlandsk statsborgerskap. De to største gruppene er polske og litauiske statsborgere. 562 polske statsborgere og 128 litauiske statsborgere er per april helt ledige. Mange av disse har lav utdannelse, men vår erfaring er at manglende språkkunnskaper er den største utfordringen for denne gruppen. Dårlige språkkunnskaper er ofte ensbetydende med langvarig arbeidsledighet. VÅRENS KONJUNKTURBAROMETER ER BASERT PÅ NAV SIN BEDRIFTS- UNDERSØKELSE I ROGALAND ledere i privat og offentlig sektor med til sammen over ansatte har besvart undersøkelsen som fokuserer på blant annet forventninger til rekrutteringsbehov, markedsutsikter og aktivitetsnivå. NAV Rogaland håper resultatene fra årets bedriftsundersøkelse bidrar med relevant kunnskap til nytte for aktører både i privat og offentlig sektor. En stor takk til alle som har deltatt som respondenter! Konjunkturbarometeret har blitt utgitt i åtte år, og dette er den 23 utgivelsen. Konjunkturbarometeret utgis i samarbeid med LO, Innovasjon Norge, Greater Stavanger, Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, SR-BANK 1, og NAV Rogaland. Samarbeidet har bidratt til å bringe private og offentlige arbeidslivsaktører i fylket - og etter hvert også i andre fylker - inn i en nærmere dialog som har nytteverdi langt utover barometeret selv. Stavanger, mai 2011 Truls Nordahl Fylkesdirektør NAV Rogaland Et samarbeidsprosjekt Rogaland fylkeskommune Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Sigve Skretting, Olav Rhune Olsen, Endre Vigesdal, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller- Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe, Terje Fatland, Ola Førland og Nina Othilie Høiland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 13. mai Utgivelsesdato 24. mai Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Internasjonalt arbeidsmarked 8 Norsk arbeidsmarked 10 Bransjenes forventninger og tilpassninger 12 Regionale utviklingstrekk 16 Rekruttering 18 Spesialtema De unge uføre 22 Spesialtema Arbeidskraftsressurser 24 Spesialtema Nyskapning 28 Samlet vurdering 29 Kilder 30 Fakta om Rogaland Innhold

3 Norsk og internasjonal økonomi 4 Shutterstock.com Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECDområdet kan ha passert finanskrisen og være i siget. Arbeidsløsheten særlig blant unge - er et alvorlig problem i mange land. Den politiske uroen i Midt- Østen og Nord-Afrika har skapt ny usikkerhet. VERDENSØKONOMI OVER KNEIKA? Det er noe mer optimisme å spore blant observatørene av internasjonal økonomi nå enn for et halvt års tid siden. Den økonomiske opphentingen etter finanskrisen kan være i ferd med å festne seg. Veksten i den internasjonale økonomien er fortsatt ujevnt fordelt. Det samlede anslaget for 2011 og 2012 er på 4,5 prosent pr år (IMF, april 2011). Prognosene for Kina og India viser sterke 9 prosent, for USA rundt 3 prosent og for Eurolandene i underkant av 2 prosent for hvert av de to årene (Economist, april 2011). Det meldes videre om moderat oppgang innenfor gruppen av tidligere sovjetrepublikker, om fortsatt vekst i øvrige asiatiske land, og at veksten er tilbake på nivået før finanskrisen i mange afrikanske stater. OPTIMISME MED NEDSIDERISIKO Til sammen gir disse utviklingstrekkene grunnlag for en betinget optimisme for de nærmeste årene. Risikoen for en ny nedtur er i ferd med å avta, men risikoen heller fortsatt i negativ retning. Her pekes det på uroen i Midt-Østen og i de nordafrikanske landene (MENA gruppen), på virkningene FØLG MED Siden forrige konjunkturbarometer, januar 2011 hva skjer? Oljeprisen har løftet seg fra 90 til godt over 100 dollar fatet. Situasjonen i Midt-Østen og Nord-Afrika (MENA landene) har betydd mye. Kronekursen. Uroen i oljemarkedet og situasjonen for dollaren har styrket kronen. Renteutviklingen. Fortsatt historisk lav rente. Norges Bank signaliserer gradvis økning, og økte styringsrenten 0,25 prosentpoeng i mai. Husholdningenes forventninger. Enda ett hakk mer positive enn sist. Nordmenn har sterk tro på egen økonomi. Bedriftenes forventninger. Optimismen synes å festne seg. Både oljeaktiviteten, det private forbruket i Norge og eksportsituasjonen ligger til grunn. Netto innvandring. Ventelig øke som følge av økt aktivitet i norsk økonomi. Den økonomiske utviklingen i USA. Befolkningen er frustrert. Det er tegn til bedringer, men usikkerheten slipper ikke taket og statsgjelden vokser og skaper økt bekymring. Kan aksjonen mot Osama bin Laden bidra til å snu stemningen fra frustrasjon til bedre samhandling i amerikansk innenrikspolitikk? USA og Kina. Uroen i MENAlandene og naturkatastrofen i Japan har tatt noe av oppmerksomheten vekk fra det spente rivaliseringsforholdet mellom de to supermaktene. Ny proteksjonisme. Valgresultater, for eksempel i Finland, kan peke i den retningen. Samtidig understrekes behovet for fortsatt internasjonalt samarbeid i etterkant av finanskrisen for å få flere i jobb og for å redusere ubalansene i verdensøkonomien. Interne spenninger i EU. De økonomiske ulikhetene innen EU blir stadig tydeligere. Land som Sverige og Tyskland er i en sterk økonomisk utvikling, Hellas synker hen i gjeldsforpliktelser. Vekstutsiktene i Kina og India. Fortsatt sterke. av økningen i oljeprisen, på budsjettutfordringen i USA, på gjeldsproblemene for de kriserammede eurolandene og på situasjonen for euroen. Innenfor OECD ligger arbeidsløsheten fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da finanskrisen inntraff. På den annen side tas det som et godt tegn at det private næringslivet nå stort sett synes å ha kommet seg gjennom krisen. Dette bør gi grunnlag for vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og etterspørselen i de vestlige økonomiene. HVOR LENGE KAN KINA VOKSE SÅ RASKT? Kina har nå hatt kontinuerlig sterk vekst siden slutten av 1990-tallet, drevet fram av et svært høyt investeringsnivå, billig arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og eksportvekst. Spørsmålet er hvor lenge denne veksttakten kan pågå. Veien videre er ikke uten problemer. Det kan spores en tiltakende frykt for overoppheting i den kinesiske økonomien. Faren er at inflasjonen kan komme ut av kontroll. Her spiller også de økte energiprisene og matvareprisene en vesentlig rolle. På den annen side vises det til at de store investeringene kan lede til overkapasitet og gjeldsutfordringer for investorene. Felles for kommentarene er at Kina trenger sterkere innenlandsk etterspørsel, og at myndighetene må treffe tiltak som stimulerer husholdningenes økonomi samtidig som lønnsutviklingen ikke løper løpsk. 5 Dette blir ingen lett oppgave, selv for Kinas sentralistiske system. I årene framover skal vi bli vitne til, og i stor grad bli influert av, hvordan verdens mest folkerike land og viktigste vekstøkonomi skal balansere mellom å slippe kreftene på hjemmebane ikke for mye og ikke for lite fri. USA LABER VEKST OG FRUSTRERT BEFOLKNING Vinteren ble etter hvert frustrerende for amerikanerne. Veksten avtok og var 1,8 prosent i første kvartal 2011 mot 3,1 prosent i fjerde kvartal Det har vist seg å ta tid å få forbruksveksten i gjenge igjen. Selv om det er lyspunkter innenfor privat sektor, holder arbeidsledigheten seg i praksis utforandret på i underkant av 9 prosent. Samtidig kuttes det nå mer drastisk i de offentlige utgiftene. I tillegg kommer effekten av økningen i prisene på matvarer og drivstoff. Mange har fått redusert levestandard. Det er grunn til å tro at det er disse forholdene som samlet har ført til at boligprisene den siste tiden har falt, etter å ha hatt en svak vekst i løpet av fjoråret. Ekspertene regner likevel med at veksten i amerikansk økonomi vil ta seg opp igjen utover året, og holder fast på prognosen for 2011 på 3 prosent. EUROPA SVENSK OPPTUR OG GRESK TRAGEDIE Utviklingen i europeisk økonomi følger i de

4 Norsk og internasjonal økonomi 6 7 Shutterstock.com/ William Attard McCarthy UTVIKLINGEN I GLOBALT ENERGIFORBRUK. Kilde: DOE/EIA, 2010 UTVIKLINGEN I GLOBALT ENERGIFORBRUK FORDELT PÅ OECD OG ØVRIGE LAND Kilde: DOE/EIA, 2010 Den politiske uroen i Midt-Østen og Nord-Afrika har skapt ny usikkerhet. samme sporene som ble rapportert i forrige konjunkturbarometer. Statsgjelden vokser, det knytter seg fortsatt usikkerhet til euroen og til soliditeten innen bankvesenet. Arbeidsledigheten er fortsatt altfor høy i de fleste landene. Men bildet er mer sammensatt enn som så. Spennet mellom de vanskeligst og best stilte landene blir stadig større. Gjeldssituasjonen og rentebelastningen for Hellas, Irland og Portugal er kraftig forverret, arbeidsledigheten i Spania er uforandret på dramatiske 20 prosent, og det er svake vekstprognoser for landene i sør. På den andre siden finner vi Sverige, Tyskland, Polen og i den senere tiden også Frankrike, der det meldes om økt optimisme. Det er altfor tidlig å få full oversikt over de økonomiske virkningene for Japan av jordskjelvet og flodbølgen som rammet landet 11. mars. Foreløpige anslag viser at Japan kan ha fått redusert anlegg og infrastruktur tilsvarende mellom 3,3 og 5,2 % av deres årlige BNP. (OECD). Det nylige valget i Finland bar bud om at problemene for euroen får politiske konsekvenser internt i medlemslandene, slik vi lenge har sett i Tyskland. Sammen med de utfordringene flere land møter i den globaliserte konkurransen, kan dette forsterke de proteksjonistiske strømningene innenfor EU. NORGE OLJESMURT OG NOE FOR SEG SELV Regjeringen bekrefter i Revidert Nasjonalbudsjett at den økonomiske veksten er på vei opp. Der usikkerheten i oljemarkedet og økningen i oljeprisen legger en demper på andre lands økonomiske utvikling, bidrar det for Norge i all hovedsak til å smøre økonomien, øke eksportinntektene og styrke statsfinansene. Slik har det vært lenge, og slik vil det være i ennå en del år framover. Spørsmål om utviklingen på kort sikt knytter seg til den løpende utviklingen av oljeprisen, og her ligger nå prisforventningene for de nærmeste årene på over 100 dollar fatet. På noe lengre sikt er det utviklingen i det globale energimarkedet som blir avgjørende for Norge som energinasjon. Det foreligger flere scenarier for hvordan trendene og strukturendringene i det globale energimarkedet vil utvikle seg de neste 25 årene. De tunge driverne er befolkningsveksten, den økonomiske velstandsutviklingen i de fremvoksende økonomiene og i alle fall enn så lenge subsidierte energipriser mange steder i verden. Alternative forutsetninger når det gjelder framtidig klimapolitikk spiller selvsagt også inn. Tallene nedenfor er hentet fra referansealternativet i studien International Energy Outlook 2010 utført av Energy Information Administration (EIA, 2010). Energiforbruket i de fremvoksende økonomiene og øvrige landene utenfor OECD passerte OECD-landenes i Det globale energiforbruket er beregnet å øke med godt over 40 prosent de neste 25 årene, og det meste av denne veksten kommer i landene utenfor OECD. Veksten gjelder alle energitypene, olje, gass, kull og fornybar energi. Selv om andelen av totalen ventes å gå ned, fra 35 prosent i 2007 til 30 prosent i 2035, ventes oljen å forbli den største energikilden gjennom hele perioden. USA og Kina er de to tungvekterne i dette bildet. Mens USAs andel av det globale energiforbruket ventes å falle fra snaut 20 prosent i dag til rundt 15 prosent i 2035, ventes Kinas å øke fra 17 til nær 25 prosent. Mot dette bakteppet kan det trekkes flere rimelig robuste konklusjoner som er viktige for energinasjonen Norge: Oljeprisen vil stige, det blir mer og mer vanlig å hevde med styrke at tiden for billig olje er over. Dette gir grunn til å tro at aktiviteten på norsk sokkel fortsatt har mange sterke år foran seg. Prisen på olje vil, sammen med politiske tiltak for å redusere utslippene av klimagasser og utvikling av ny teknologi, føre til vekst i produksjonen av fornybar energi. Norge har gode forutsetninger for å kunne bidra til denne veksten, både med kompetanse, utstyr og tjenester som kan eksporteres, og med basis i sine naturgitte produksjonsmuligheter for vannkraft og vindkraft. Naturgassen er og blir i mange år ennå en attraktiv kilde for produksjon av elektrisitet i Europa, og her har Norge gode kort på hånden. Det taler for at Norge fortsatt i lang tid fremover kan regne med å score sterkt når det gjelder utenriksøkonomi og statsfinanser, og at det blir nok av muligheter for norske bedrifter og for næringslivet i Rogaland. Adm. dir. Gaute Jørpeland (fremste rekke, nr 3 fra venstre) og noen av de ansatte ved K. Lund Offshore. Stavangerselskap satser stort i Brasil K. Lund Offshore, som leverer kompressorer og løfteutstyr til offshoremarkedet, har røtter tilbake til 1898 da selskapet K. Lund & co as ble stiftet i Kristiania. I 1974 satset selskapet i Stavanger og i 2000 kjøpte tre av de ansatte ut avdelingen i Stavanger og stiftet K. Lund Offshore as. I 2003 kom de første internasjonale leveransene på plass med Petrobras i Brasil som viktigste kunde. Samarbeidet utviklet seg svært positivt, og K. Lund Offshore ble etter hvert oppfordret av Petrobras til å etablere seg i Brasil, noe som ble gjort i 2004/2005. Veien til etablering og videre vekst har vært til dels kronglete og vanskelig, forteller administrerende direktør Gaute Jørpeland. Å forholde seg til brasiliansk byråkrati og myndigheter krever tålmodighet, og man er avhengig av dyktige lokale jurister, revisorer og andre rådgivere. Jørpeland trekker frem innsatsen og hjelpen fra Innovasjon Norge som viktig i forbindelse med etableringen og de første ansettelsene. I 2011 forventer K. Lund Offshore en omsetning på cirka 220 millioner kroner, hvorav cirka 40 millioner i Brasil. Det forventes en kraftig vekst i landet fremover, og Gaute Jørpeland spår at omsetningen her kan overstige omsetningen i Norge allerede i 2014/2015. I dag er det 27 ansatte i Brasil, og selskapet håper å ansette 20 personer til i løpet av året. Utfordringene er, i Brasil som hjemme, å få tak i kvalifisert og spesialisert arbeidskraft. Man må skape en attraktivitet som trekker til seg kompetente tekniske ressurser. I dag er alle ansatte i det lokale selskapet brasilianere. Gaute Jørpeland forteller at de satser på å utvikle et selskap som i stor grad baseres på norsk organisasjonskultur, med lojale medarbeidere som kan ta selvstendige og egne beslutninger. For å få dette etablert har virksomheten hatt hospitanter i Norge i flere omganger og over flere måneder. Det er viktig å forstå de kulturelle forskjellene og sette seg inn i de lokale forholdene. Fortsatt er Petrobras den største kunden i Brasil med cirka 5 av omsetningen. Men etter hvert har kjente norske selskaper som blant annet Subsea7, Aker og Seawell blitt gode kunder. K. Lund Offshore har etablert seg med eget anlegg på en 6 mål stor tomt hvor de har satt opp en verkstedshall på 1000 kvm og med 500 kvm kontor i Rio das Ostras som er nabokommunen til Brasils oljehovedstad Macaé, tre timer kjøring nordøst for Rio De Janeiro. I dette området har flere norske selskaper etablert seg i de senere årene.

5 Internasjonalt arbeidsmarked 8 9 ANTALL INNVANDRERE I ROGALAND, PR Arbeidskraften blir stadig mer internasjonal I årets bedriftsundersøkelse bekrefter 43 % av virksomhetene i Rogaland at de benytter utenlandsk arbeidskraft. Det er en større andel bedrifter med utenlandske ansatte innen bransjene hotell og restaurant, energi og industri. ANDEL BEDRIFTER SOM BENYTTER UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT I Kilde: Bedriftsundersøkelsen OFFENTLIG SEKTOR - HVOR KOMMER ARBEIDSKRAFTEN FRA? 6 Hotel og restaurant Energi Industri Primær Transport og kommunikasjon IKT Offentlig Tjenesteyting Bygg og anlegg Varehandel Bank, finans og forsikring % 12 % 8 % 4 % 0 Øst-Europa Kilde: SSB Stavanger Sandnes Asia med Tyrkia Hjelmeland Vest-Europa Sola Afrika Haugesund Norden Finnøy Sør- og Mellom-Amerika ANDEL AV BEFOLKNINGEN MED INNVANDRERBAKGRUNN Kilde: SSB (2010 tall) Hå Nord-Amerika Klepp Oseania Eigersund NAV EURES gjennomførte i 2010 en undersøkelse på landsbasis av hvor internasjonal arbeidskraft kommer fra både innen privat og offentlig sektor nasjonalt. Innen privat sektor er det flest utenlandske arbeidstakere fra Sverige og Polen, mens det innen offentlig sektor er Sverige etterfulgt av Tyskland, Polen og Danmark som dominerer. 12,5 % av befolkningen i Rogaland er innvandrere eller er første generasjon innvandrere. Dette er så vidt over landsgjennomsnittet på 12,2 %. Det er i de mest sentrale kommunene vi finner størst andel innvandrere. Av de mindre sentrale kommunene er det bare Hjelmeland som har høyere andel innvandrere enn landsgjennomsnittet, noe som trolig skyldes fiskeindustrien. FEM LAND MED MANGE INNVANDRERE TIL ROGALAND: Polen har hatt et stabilt arbeidsmarked det siste året. Ledigheten har økt svakt med 0,2 % de siste månedene til 9,8 %. Polen har hatt positive tall for utvikling i BNP gjennom hele 2000 tallet, også i 2008 og 2009, selv om veksten var nede i 1,7 %. I 2010 var veksten på 3,8 %, og i 2011 ventes den å bli 3,9 %. I Storbritannia har ledigheten vippet rundt 7,7 % siste år. I Storbritannia falt BNP med 4,9 % i 2009, men har så vidt snudd til positive tall. I 2010 vokste BNP med 1,3 % og det forventes 2,2 % vekst i år. I Tyrkia har ledigheten sunket med ett prosentpoeng det siste året, fra 10,7% til 9,7 %. Tyrkisk BNP falt med hele 4,5 % i 2009, men i 2010 var veksten på 7,5 % og forventes å bli på 5,5 % i år, noe lavere enn årene fram til Arbeidsmarkedet i Sverige er på veg tilbake. Ledigheten falt med 1,3 % siste året, til 7,7 %. Dette gjenspeiles også i BNP, som steg med 5,5 % i 2010, og ventes å stige med ytterligere 3,3 % i år. Sverige regnes dermed å være tilbake og over nivået på BNP før krisen. Tyskland er blant de 16 EU-landene som har hatt størst nedgang i arbeidsledigheten siste år, fra 7,4 % til 6,3 %. Tyskland hadde en nedgang på hele 4,7 % i BNP i 2009, men i 2010 var veksten med 3,6% allerede høyere enn før krisen. I 2011 forventes den å bli 2,2 %. Den samlede arbeidsledigheten innen Eurosonen lå på 9,9 % i mars i år, dette var uforandret fra måneden før, og en liten nedgang sammenliknet med samme måned i fjor da den var på 10,2 %. I Europa er det fortsatt Spania som har den høyest registrerte ledigheten med 20,7 %. De baltiske landene og Irland følger hakk i hel, med ledighet som varierer fra 17% til 15 %. I andre enden av skalaen ligger land som Nederland, Luxembourg og Østerrike med ledighet litt i overkant av 4 %. Norge har med en ledighet på 3,2 % fortsatt den laveste arbeidsløsheten i Europa. Den lave norske ledigheten, kombinert med sterk etterspørsel etter arbeidskraft innen visse bransjer, bidrar til økende arbeidsinnvandring i Norge. I europeisk målestokk er Tyskland, Spania og Storbritannia de tre EU-landene med høyest antall innvandrere i prosent av befolkningen. Imidlertid har Tyskland Hotell og restaurant er blant bransjene der det er flest bedrifter som har utenlandske ansatte. Shutterstock.com samtidig også vært på listen over land med høyest utvandring de senere år, sammen med Polen, Romania og de baltiske landene. I mange land i Europa fjernes nå de siste restriksjonene på arbeidsinnvandring fra nye EU-land, og dermed skjerpes kampen om fremmedarbeidskraften, i første rekke polakkene. Mens tidligere flyttestrømmer i stor grad gikk fra sør til nord, er dette nå endret. Det generelle flyttemønsteret i dagens Europa er at landene i Vest-Europa tiltrekker seg arbeidskraft, mens de nye medlemslandene i øst avgir arbeidskraft. Dette trekket finner vi også igjen i vårt eget nærområde med stor innvandring fra blant annet Polen de senere år. Et annet nytt trekk er arbeidsopphold av kortere varighet, særlig blant folk med lang utdanning. Folk med lang utdanning opplever i høyere grad at de er del av et internasjonalt arbeidsmarked, og søker attraktive jobber på tvers av landegrensene. Dette ser en spesielt innenfor olje og gass i vårt nærområde. Innen EU er det flere menn enn kvinner i flyttestrømmene. Det samme gjelder i Norge. Imidlertid er overvekten av menn størst blant personer med kort utdanning, mens kvinner er i en liten overvekt blant de med lengre utdanning. I Norge er det kun i aldersgruppen år det er flest kvinner blant innvandrere Kilde: NAV EURES / Perduco, 4. kvartal 2009, landsbasis PRIVAT SEKTOR - HVOR KOMMER ARBEIDSKRAFTEN FRA 45 % 4 35 % 3 25 % 2 15 % 1 5 % Kilde: NAV EURES / Perduco, tall for 4. kvartal 2009, landsbasis SESONGJUSTERT ARBEIDSLEDIGHET I EUROPA OG NOEN SENTRALE EKSPORTLAND 25 % 2 15 % 1 5 % Sverige Tyskland Polen Danmark Finland Nederland Litauen Storbritannia Spania Ungarn Latvia Island Frankrike Romania Belgia Bulgaria Østrike Irland Portugal Slovakia Tjekkia Sveits Estland Italia *Data pr **Data pr ***Data pr Kilde: Eurostat, Tradingeconomics, The Economist, SSB, Opendemocracy Hellas Slovenia Luxembourg Malta Lichtenstein Kypros Vet ikke Sverige Polen Tyskland Litauen Danmark Storbritannia Finland Latvia Frankrike Romania Estland Nederland Spania Slovakia Tjekkia Italia Belgia Ungarn Island Østerike Bulgaria Sveits Slovenia Irland Portugal Malta Luxembourg Lichtenstein Kypros Hellas Vet ikke Spania Litauen * Latvia * Irland Estland * Hellas * Slovakia Kroatia Ungarn Bulgaria Portugal Polen Tyrkia * Frankrike USA Italia Finland Slovenia Danmark *** Storbritannia * Sverige Belgia Romania * Kypros Russland Tsjekkia Malta Tyskland Japan *** Luxemburg Østerrike Nederland Norge **

6 Norsk arbeidsmarked Ekofisk UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET Antall helt ledige Kilde: NAV Rogaland Tilgang ledige stillinger Photo: Leif Berge / Statoil Betydelig nedgang i arbeidsledigheten, men fortsatt utfordringer Det siste året er arbeidsledigheten i Rogaland kraftig redusert. Selv om arbeidsmarkedet ser lysere ut enn på lenge, er det utfordringer med relativ høy ledighet for enkelte grupper utenlandske statsborgere. Antall langtidsledige er omtrent på samme nivå som for ett år siden. ARBEIDSLEDIGHET Bortsett fra naturlige sesongvariasjoner, har det vært en jevn nedgang i ledigheten i fylket det siste året. I april var det registrert 4812 helt ledige her. Det er en nedgang på sju prosent sammenlignet med mars i år, og en nedgang på 19 prosent sett i forhold til april personer i fylket gikk på ordinære arbeidsmarkedstiltak i april personer var delvis ledige, og dette er en nedgang på ni prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Bruttoledigheten (antall helt ledige personer og personer på ordinære tiltak) utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten i Norge er på 3,5 prosent. Det siste året har det vært størst nedgang i ledigheten innen bygg og anlegg og industrisektoren. Det var disse to næringsgruppene som opplevde den største oppgangen i ledigheten fra og med høsten Mange av de ufaglære som mistet arbeidet i nedgangskonjunkturen i forbindelse med finanskrisen har nå fått jobbene tilbake. REGIONALE FORSKJELLER Lavest ledighet er det i mange av de minste kommunene i Sør-Rogaland. Kvitsøy kan i april vise til ingen helt ledige, mens andelen i Hjelmeland er 0,5 prosent og i Bjerkreim 0,7 prosent. I Nord-Rogaland er det også en del små kommuner med veldig lav ledighet. Lavest andel helt ledige har Suldal med 1,0 prosent og Vindafjord med 1,4 prosent. Lavest ledighet av byene i Rogaland har Stavanger og Sandnes med 2,1 prosent. Høyest ledighet har Haugesund med 3,6 prosent og Karmøy med 2,7 prosent. Alle byene i Rogaland kan vise til en markant reduksjon i ledigheten i april 2011 sammenlignet med april Eksempelvis er det 388 færre helt ledige i Stavanger enn for ett år siden, mens reduksjonen for Sandnes er 148 personer, og for Karmøy 153 personer. Haugesund skiller seg negativt ut med bare 10 færre helt ledige sammenlignet med april PERMITTERINGER Det siste året har permitterte utgjort en langt færre andel av de helt ledige. I april 2010 var 12 prosent av de helt ledige permitterte, i september ,5 prosent, og i april ,5 prosent. Den lave andelen permitterte kan tolkes som et tegn på at mange arbeidsgivere ikke lenger sliter med tomme ordrebøker og usikre markedsutsikter. Årets bedriftsundersøkelse viser også at det er litt større optimisme i forhold til markedsutsikter i år enn i ARBEIDSLEDIGHET OG STATSBORGERSKAP Det er spesielt blant norske statsborgere at arbeidsledigheten er blitt redusert personer av de helt ledige i april er norske statsborgere personer av de helt ledige er utenlandske statsborgere, og i Rogaland er 90 nasjonaliteter representert med helt ledige arbeidssøkere. Av disse er 562 polske statsborgere, 128 litauiske statsborgere og 63 russiske statsborgere. Det er en stor utfordring å hjelpe mange av disse med nytt arbeid, noe som ofte skyldes lav utdannelse kombinert med dårlige norskkunnskaper. Når arbeidsledigheten reduseres så gjelder dette ikke i samme grad for utenlandske arbeidssøkere. Eksempelvis er arbeidsledigheten blant polske statsborgere omtrent på samme nivå som for et år siden. Dette til tross for at den totale ledigheten har falt med 19 prosent siden april LANGTIDSLEDIGHET 1384 av de helt ledige i april har vært ledige i 26 uker eller mer. Antall langtidsledige har det siste året holdt seg på et stabilt nivå, til tross for at ledigheten totalt har blitt redusert betraktelig. Mange langtidsledige er personer med lav eller ingen utdannelse, og en stor andel er utenlandske statsborgere. LEDIGE STILLINGER I april ble det registrert 1961 ledige stillinger i Rogaland, og dette er 13 prosent færre ledige stillinger enn i april i fjor. Hittil i år er det blitt utlyst ledige stillinger, og det er på nivå med samme periode i fjor. Flest ledige stillinger hittil i år har det vært for ingeniør og IKT fag, helse, pleie og omsorg og industriarbeid. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I årets bedriftsundersøkelse opplyser 33 prosent av respondentene at de har rekrutteringsproblemer. 12 prosent av bedriftene informerer om at rekrutteringsproblemene er alvorlige i den forstand at de hadde hatt flere ansatte hvis rekrutteringsutfordringene hadde vært fraværende. Dette er en liten nedgang sammenlignet med funnene i fjorårets bedriftsundersøkelse. PROGNOSER FOR 2011 NAV Rogaland forventer at årsgjennomsnittet for helt ledige arbeidssøkere i 2011 vil utgjøre 2,0 til 2,1 prosent av arbeidstyrken. Dette tilsvarer personer. Anslag for 2011 er at antall personer på ordinære tiltak vil utgjøre ca 1000 personer KATEGORISERING AV GRUPPEN HELT LEDIGE PR APRIL 2011 Arbeidskraftskategorier Menn Kvinner Sum Endring fra forrige måned Endring fra ett år tilbake Helt ledige Herav ungd år Herav permitterte Kilde: NAV Rogaland HELT LEDIGE OG ARBEIDSSØKENDE PÅ TILTAK, ETTER KOMMUNE PER APRIL 2011 NAV lokalt / kommune Helt ledige* Prosent av arb. styrken Endring fra forrige mnd. Endring fra ett år tidl. Arb.søkere i ord. tiltak** Prosent av arb. styrken Stavanger ,1 % ,5 % Randaberg 65 1,2 % ,5 % Finnøy 17 1,1 % ,1 % Rennesøy 29 1,3 % ,3 % Kvitsøy 0 0, ,7 % Sola 187 1,5 % ,4 % Sandnes 761 2,1 % ,5 % Gjesdal 113 1,9 % ,9 % Time 125 1,4 % ,7 % Hå 170 1,9 % ,5 % Klepp 143 1,5 % ,3 % Eigersund 176 2,3 % ,7 % Sokndal 28 1,8 % , Lund 22 1,3 % , Bjerkreim 10 0,7 % ,1 % Forsand 5 0,8 % ,8 % Hjelmeland 7 0,5 % ,6 % Strand 103 1,8 % ,5 % Sauda 39 1,6 % ,5 % Suldal 20 1, ,2 % Haugesund 656 3,6 % ,6 % Utsira 3 2,4 % , Vindafjord 63 1,4 % ,3 % Tysvær 78 1,5 % ,5 % Karmøy 546 2,7 % ,8 % Bokn 7 1,7 % ,2 % Rogaland ,1 % ,5 % Landet ,8 % ,7 % *Kommuner med færre enn 3 arbeidsledige/tiltaksdeltakere oppgis ikke ** Ordinære tiltak; ikke attføring og bedriftsrettede tiltak Kilde: NAV Rogaland i gjennomsnitt per måned. Bruttoledigheten forventes derfor i 2011 å utgjøre 2,5 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Nedgang i ledigheten tror vi spesielt vil gjelde for industrisektoren, bygg og anleggssektoren og for ingeniør og IKT-fag. For offentlig virksomhet estimerer NAV Rogaland med bare en liten nedgang i antall arbeidssøkere.

7 Bransjenes forventninger og tilpassninger FORVENTNINGSINDEKS FOR ULIKE BRANSJER % -20% Primær Energi Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotel og restaurant Transport og kommunikasjon IKT Bank og finans Tjenesteyting Offentlig ANDEL BEDRIFTER SOM VURDERER MARKEDET SOM BEDRE ENN FJORÅRET Energi Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotel og restaurant Transport og kommunikasjon Tjenesteyting Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Optimismen er tilbake Optimismen øker innen stort sett alle bransjer. De overordnede forventningene er på nivå med Det rapporteres om rekrutteringsproblemer innen flere bransjer, spesielt IKT, bygg og anlegg, energi, industri samt hotell og restaurant. PRIMÆRNÆRINGENE SVAKT NEDOVER Primærnæringene opplever generelt sett lite problemer med rekruttering. I de tilfeller der det er et problem, fører det til begrenset produksjon og aktivitet, samt høyere belastning på eksisterende bemanning. Forventningsindeksene er lavere enn i fjor ved samme tid når det gjelder omsetning, ansatte og lønnsomhet. Forventningene til markedet og aktivitetsnivået er uendret, mens forventningene til investeringer er svakt positive. Innen primærnæringer er det viktig å skille mellom landbruk og havbruk/fiskeri. Mens sysselsettingen innen landbruk og fiskeri viser en jevnt svak nedadgående tendens, opplever havbruksnæringen rekrutteringsproblemer. I sistnevnte næring er det optimisme når det gjelder pris på laks fremover. Denne overskygges imidlertid noe av at bransjen har begrensede muligheter til å utvide produksjonen, noe som blant annet skyldes konsesjonsvilkår. ENERGI MOT ALL-TIME-HIGH Energibransjen er i stor grad påvirket av oljeprisen. Den er for tiden over 120 dollar fatet. Bransjen har store forventninger til en fremtidig høy oljepris, utbyggingsplaner er blitt fremskyndet og prognosene for investeringer på norsk sokkel er rekordhøye. Energibransjen er optimistisk og aktivitetsnivået er høyt. Dette slår ut på arbeidsmarkedet. 31 % av virksomhetene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft, og for 38 % av disse er utfordringene så store at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Det er således 11 % av energibedriftene som har alvorlige rekrutteringsproblemer. Overraskende nok er det mindre enn i fjor da andelen var 17 %. Det kan skyldes at en del av arbeidskraftbehovet kan være dekket av utenlandsk eller innleid arbeidskraft. Det er 55 % av bedriftene som vil ha ansatte fra utlandet og en liten økning fra i fjor. Bedriftene melder om at rekrutteringsutfordringene i første omgang kan føre til høyere belastning på eksisterende bemanning og overtidsarbeid. Forventningsindeksene for energibransjen er alle positive og høye. Det gjenspeiles også i forventningene til marked, aktivitetsnivå, eksport og ordrebeholdning. Det er spesielt olje- og gassnæringen som trekker opp, mens andre deler av bransjen har et forventningsnivå mer på linje med andre næringer. INDUSTRI FORVENTNINGER OM ØKTE INVESTERINGER Bedriftsundersøkelsen viser at 15 % av industribedriftene har rekrutteringsproblemer. Det tilsvarende tallet i fjor var 13 %. 38 % av virksomhetene har eksportrettet virksomhet i større eller mindre omfang. Bedriftenes forventninger er positive på alle parametrene som måles - omsetning, ansatte, lønnsomhet, investeringer, markedsutvikling, eksport og aktivitetsnivå. Det er interessant å notere seg at forventningsindeksen i forhold til investeringer er snudd fra negativ i 2010 til positiv i Det er spesielt innen mekanisk industri og metallvare at forventingene er høye. Det er også den delen av bransjen som er tettest knyttet til olje- og gassektoren. Det er 6 flere virksomheter som forventer økt omsetning enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Innen næringsmiddelindustrien forventer cirka 25 % flere virksomhetene høyere omsetning i år, og det er 2 flere som sier de vil øke investeringene sammenliknet med i fjor. Likevel er det bare 8 % som venter å øke antall ansatte. Dette kan både henge sammen med en høyere utnyttelse av kapasiteten i arbeidsstokken og at virksomhetene investerer i utstyr som krever færre ansatte. Innen øvrig industri er det nesten 4 flere virksomheter som venter økt omsetning. Tallene for forventinger til økt antall ansatte og bedret lønnsomhet ligger på %, mens økningen i antall virksomheter som planlegger investeringer er på under 1. BYGG OG ANLEGG BEMANNING ER EN FLASKEHALS Oppgangen innen bygg og anlegg medfører at hele 31 % av bedriftene har alvorlige rekrutteringsproblemer, hvilket er en betydelig økning sammenlignet med fjoråret da det tilsvarende tallet var 24 %. Halvparten av bedriftene som melder om rekrutteringsproblemer melder også om tapte markedsandeler og tapte oppdrag. Dette tyder på at bemanningssituasjonen innen bygg og anlegg er i ferd med å bli en flaskehals.

8 Bransjenes forventninger og tilpassninger Det er en svakt økende trend i antall igangsatte boliger i Rogaland selv om det varierer fra måned til måned. I mars 2011 var antall igangsatte boliger 328. Forventningene til markedet er store. Ordrebeholdningen er økende, og 43 % av bedriftene venter at markedet skal gå opp i 2011 sammenlignet med % av bedriftene forventer et økt aktivitetsnivå. Fra 2007 til 2009 falt antall nybygde boliger i Norge, dermed er det antakelig et etterslep å ta igjen her. Boligprisene har økt med cirka 1 siste år for Agder og Rogaland. Samtidig har byggekostnadene steget med i underkant av 4 %. Boligbygging og prisnivå styres av etterspørsel, men også av tilgang på arealer. VAREHANDEL Bedriftsundersøkelsen tyder på at virksomheter innen varehandel ikke har rekrutteringsproblemer i nevneverdig omfang. Indeksene er positive når det gjelder omsetning, rekruttering og lønnsomhet men indeksen for investeringer er fortsatt negativ. 8 % av bedriftene venter økte investeringer mens 15 % venter reduserte investeringer. Det er på linje med fjoråret. Det er tredje år på rad forventningsindeksen for investeringer er negativ. Forventningene til utvikling i markedet, aktivitetsnivået og eksport er imidlertid positive. I følge nye tall fra SSB burde imidlertid omsetning innen varehandel ha tatt igjen nivået fra før 2008, noe som også rimer med befolkningsøkningen. En mulig forklaring på at så få planlegger investeringer er at de utnytter ledig kapasitet. HOTELL OG RESTAURANT 14 % av bedriftene innen hotell og restaurant melder om alvorlige rekrutteringsproblemer. De viktigste konsekvensene av dette er høyere belastning på eksisterende bemanning. Forventningsindeksene er positive og det gjelder også for investeringsindeksen som har vært negativ de to siste forrige årene. Markedet, aktivitetsnivået og verdien av ordrebeholdningen ventes å øke. Innen hotellnæringen svarer vel 75 % av bedriftene at de har problemer med å rekruttere. Av disse er det 35 % av bedriftene som svarer at bedriften har færre ansatte enn den ellers ville hatt. ANDEL BEDRIFTER SOM FORVENTER ENDRINGER I AKTIVITETSNIVÅET I Primær Energi Industri Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Bygg og anlegg Varehandel Hotel og restaurant Transport og kommunikasjon IKT Bank og finans Tjenesteyting Offentlig Ned Uendret Opp Aktører fremmer utviklingen av lokal sjømat SKJÆVELAND CEMENTSTØPERI Solid fundament for vekst og utvikling Det norske hjemmemarkedet for sjømat er i vekst, og utviklingen drives frem av sentrale aktører som tilbyr produkter basert på etterspørsel fra viktige kundegrupper. Det er en trend at forbrukerne blir mer bevisste og gjør verdivalg når de handler. I den vestlige verden øker livsstilssykdommer, noe som fører til økt fokus på mat og helse. Forbrukerne legger i økende grad vekt på sunne produkter som er foredlet og gjort klar og er lett tilgjengelig for tilberedning. Sjømat blir sett på som sunn og helsebringende. Lerøy Delico og Sterling White Halibut er to av de ledende sjømataktørene i Rogaland som kjenner godt til denne utviklingen. LERØY DELICO Lerøy Delico er en av fylkets største leverandører av fersk sjømat til restauranter, dagligvarehandel, institusjoner, kantiner, og plattformene i Nordsjøen. Lerøy har de siste årene gjort flere strategiske oppkjøp og utviklet en sterk organisasjon med tilgang på et stort volum av lokalbasert sjømat, som Sirevaag AS og Åkra Sjømat AS. Dette gir god tilgang på fersk fisk og skalldyr mottatt i Sirevåg Havn og foredlet på Karmøy. Gjennom integreringsfasen med Lerøy, har vi fått tilgang på sjømatprodukter av høy kvalitet, slik at vi har et bedre og bredere sortiment enn noen gang. Det å opprettholde håndfiletering og manuell porsjonering av sjømatprodukter er viktig med tanke på å utnytte de lokale råvarene som leveres i regionen, sier adm. dir. Bjørn Jakobsen. STERLING WHITE HALIBUT AS Sterling White Halibut AS er et kveiteoppdrettsselskap, eid av Marine Harvest, og med hovedkontor på Hjelmeland i Ryfylke. Selskapet har 35 medarbeidere med høy kompetanse. Det leveres årlig ca 1 million kilo kveite til krevende kunder over hele verden de største volumene går til Norge, Storbritannia, Sverige, USA og Tyskland. Sterling White Halibut har lykkes i å bli en ledende tilbyder av kveiteprodukter i det norske sjømatmarkedet, og da i særlig grad restaurantmarkedet. Gjennom konseptet The Sterling Academy har en gjennomført en målrettet og praktisk markedsføring overfor sentrale innkjøpere i restaurant- og butikkjeder. MED VERDENS KOKKER SOM KUNDER. Sterling kveita har i flere år blitt brukt som råvare i Bocuse D`or, og har gjennom dette fått en flott kvalitetsstatus i mange land. Det er derfor naturlig at vi nå henvender oss til den største kokkeforeningen i verden ( WACS- world ass. of chefs societies) med over 8 millioner medlemmer. Sterling White Halibut er fra i år samarbeidspartner for to internasjonale kokkekonkurransen innen WACS. Syv regionale uttak verden rundt skal plukke ut kandidatene til finalene som blir avviklet i Sør-Korea i mai Med ny WACS kongress i Stavanger i 2014 blir dette en viktig del av omdømmebyggingen av Norge som matnasjon. Skjæveland Cementstøperi er lokalisert ved Vagleskogen utenfor Sandnes. Selskapet produserer kommunaltekniske produkter som rør og kummer til vann og avløp, belastningsvekter for å holde plastledninger nede i sjøen samt prefabrikkerte fundamenter for skilt, busskur etc. Selskapet ble etablert i 1946 og har i dag cirka 40 ansatte og en årlig omsetning på rundt 120 millioner kroner. Daglig leder Åge Gjesdal forteller at selskapet har hatt en jevn vekstkurve, og at man bruker inntjente midler til bokstavelig talt å bygge selskapet stein for stein. Dette har gjort at selskapet har en god økonomi og en stabil arbeidsstyrke. Han forteller at det går bra, og at den store utfordringen nå er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Det er blitt en flaskehals som har ført til at selskapet noen ganger må si nei til enkelte nye oppdrag. -Vi satser på at våre ansatte skal trives på arbeidsplassen, og vi har blant annet investert mye i utviklingen av produksjonsutstyr som reduserer slit og støy og dermed belastningen på den enkelte. Selv om det så langt ikke har vært en aktuell problemstilling for oss, så har vi med nytt produksjonsutstyr også lagt en del av fundamentet for at vi i fremtiden kan gjøre spesielle tiltak i forhold til den arbeidsressurs som ligger i eldre arbeidstakere, sier han. For øvrig består cirka 2 av bedriftens arbeidsstyrke av utenlandsk opprinnelse, forteller Gjesdal. -Vi er leverandør til infrastrukturutbygginger. Det betyr at politiske vedtak om større satsning på infrastruktur vil bety en større etterspørsel etter våre produkter. Jeg ser derfor lyst på fremtiden, sier daglig leder Åge Gjesdal. Åge Gjesdal, daglig leder i Skjæveland Cementspøperi

9 Bransjenes forventninger og tilpassninger Innen restaurant er bildet noe annerledes, idet kun 26 % av virksomhetene har rekrutteringsproblemer. Av disse igjen er det 5 som svarer at virksomhetene har færre ansatte enn den ellers ville hatt. Finanskrisen har fortsatt et grep om reiselivsnæringen, men det ser lysere ut enn på lenge. Antall hotellovernattinger i Rogaland for de tre første måneder i år økte med 19% sammenlignet med de tre første månedene i fjor. TRANSPORT 9 % av transportbedriftene har betydelige rekrutteringsproblemer. Bedriftene melder om at rekrutteringsutfordringene i første omgang kan føre til høyere belastning på eksisterende bemanning og overtidsarbeid. Forventningsindeksene er positive og mar- kedet, aktivitetsnivået og verdien av ordrebeholdningen ventes å øke. IKT BETYDELIGE REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Bedriftsundersøkelsen viser at om lag hver tredje IKT bedrift har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsutfordringer. Bedriftene melder om at dette i første omgang fører til høyere belastning på eksisterende bemanning og begrenset produksjon. Forventningene til markedet er meget store. 69 % av bedriftene forventer at markedet vil øke i 2011 sammenlignet med % av bedriftene forventer et økt aktivitetsnivå. BANK, FINANS OG FORSIKRING 7 % av bedriftene innen bank, finans og forsikring melder om rekrutteringsproblemer. De bedriftene som har rekrutteringsproblemer, forteller at det fører til begrenset produksjon og aktivitet samt tapte markedsandeler. Alle forventningsindekser er positive. 42 % av bedriftene forventere at markedet skal opp og 54 % forventer et økt aktivitetsnivå. TJENESTEYTING 18% av de tjenesteytende bedriftene melder om alvorlige rekrutteringsproblemer som fører til at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Dette gjelder i hovedsak virksomheter som leverer ingeniør- og tekniske tjenester til olje- og gassektoren. Dette tyder på at bemanning er i ferd med å bli en flaskehals innen denne bransjen. Konsekvensene er tapte oppdrag og tapte inntekter. Overraskende nok er det kun i underkant av 4 av virksomhetene som venter å ha ansatte fra utlandet og det er et par prosent lavere enn i fjor. Forventningsindeksene er alle positive. OFFENTLIG SEKTOR 8 % av de offentlige virksomhetene har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. Det er en nedgang i forhold til fjoråret der det tilsvarende tallet var 18 %. De viktigste konsekvensene av dette er høy belastning på eksisterende bemanning, overtidsarbeid, høyere sykefravær og økte lønnskostnader. Forventningsindeksene er positive. 32 % av virksomhetene forventer at aktivitetsnivået går opp, spesielt innenfor helsesektoren. ANDEL BEDRIFTER SOM FORVENTER EN POSITIV UTVIKLING AV LØNNSOMHETEN Energi Industri Bygg og anlegg Varehandel Hotel og restaurant Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Transport og kommunikasjon Tjenesteyting KAI HANSEN TRYKKERI Færre bedrifter, større menneskelig mangfold VISCO Visualisering er en bransje i utvikling Kai Hansen Trykkeri er blant Norges ledende trykkeri, og har trykkeri både i Stavanger og Kristiansand. Virksomheten har 47 medarbeidere ved avdelingen i Stavanger, hvor omsetningen i 2010 var på 70 millioner kroner. -Vi ser positivt på fremtiden, sier daglig leder Torfinn Hansen til Konjunkturbarometeret. Vi har store bedrifter som kunder, og skal flytte inn i et moderne nybygg på Forus sommeren Ett av suksesskriteriene til bedriften er de ansatte, og Torfinn Hansen forteller om et stort mangfold blant disse. Vi har både fremmedspråklige, delvis uføre og eldre ansatte som velger å stå lenger i arbeid. Når bedriften skal ansette, er det ofte fremmedspråklige som søker. Torfinn Hansen påpeker at disse er både flittige, arbeidsomme og lærevillige. Det som er utfordrende, er språket. Vi skulle ønske at flere tok dette mer alvorlig og lærte seg norsk. Kantinedriften er det to delvis uføre som tar seg av. Disse jobber annenhver uke, og de ansatte setter, ifølge Torfinn Hansen, stor pris på dem. Bedriften har også ansatte som tar ut AFP, og jobber deltid i bedriften. Dette er svært ønskelig fra bedriften sin side, ettersom de har kompetanse som er vanskelig å få tak i. -Det er ikke enkelt å rekruttere yngre Torfinn Hansen, daglig leder Kai Hansen Trykkeri arbeidstakere til bransjen, ettersom vi må konkurrere mot oljebransjen og andre som kan tilby høyere lønn. Håpet er at vi, gjennom nybygget på Forus, blir en ambassadør for grafisk industri og kan vise hvor spennende bransjen er. Det har de senere årene foregått en strukturendring i grafisk industri, noe som har ført til færre aktører og økt profesjonalitet i bransjen. visco holder til i østre bydel i Stavanger. Selskapet har en global ambisjon om å levere visuelt innhold og smarte interaktive applikasjoner som skal hjelpe deres kunder å kommunisere bedre, lære raskere og ta mer effektive beslutninger. visco har kjernekompetanse innenfor 3D animasjon og interaktive applikasjonsløsninger hvor de kombinerer kreativitet og teknisk forståelse. Vi legger vekt på å forstå kundenes behov. Vi snakker samme språk og er på hjemmebane med industrien. Dette kombinerer vi med en kreativ problemløsningsmetode og en visuell uttrykksform, forteller daglig leder Øystein Stray. visco representerer et stort produksjonsmiljø med forgreininger til Øst-Europa og Asia. Virksomheten har lenge tenkt og har et flerkulturelt arbeidsmiljø, som likevel har sine utfordringer. Nordmenn er som regel oppdratt til å tenke friere og arbeide selvstendig. Men jo lengre øst du kommer, desto mer forventer man å få klart spesifiserte oppgaver, noe som kan være utfordrende i seg selv innen en kreativ virksomhet som vår, sier han. Et særtrekk ved næringer som visualisering og for så vidt også film, er at det er få rekrutteringsstillinger. Vi er klar til å ta imot studenter og lærlinger for oppgaveskriving, opplæring og kunnskapsutveksling, men dette er ikke satt i system. Vi mangler broen til utdanningsinstitusjonene, men vi visco gjør det usynlige synlig fra hjertesimulator til Laerdal. håper å få det på plass i nærmeste fremtid. Det viktigste når det gjelder rekruttering, er at kandidaten har ambisjoner innenfor det visuelle språk, og at han eller hun synes det er kjekt å jobbe med teknisk utfordringer. Det er mange frilansere i næringen, men vi har bevisst valgt å ha fast ansatte for å utvikle kompetanse internt i bedriften, avslutter Øystein Stray.

10 Regionale utviklingstrekk FORVENTNINGSINDEKS FOR DALANE-REGIONEN (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) Ulike forventninger i de ulike regionene Optimismen er størst i Stavangerregionen, og det er også her den sterkeste befolkningsveksten finner sted. Men også resten av fylket har sterkt økende optimisme, med et visst unntak av næringslivet i Ryfylke, som er noe mer tilbakeholdne i utsiktene for Shutterstock.com Optimismen er størst i Stavangerregionen, og det er også her den sterkeste befolkningsveksten finner sted. FORVENTNINGSINDEKS FOR STAVANGER-REGIONEN (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) Omsetning Ansatte Lønnsomhet Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland FORVENTNINGSINDEKS FOR RYFYLKE-REGIONEN (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Investeringer Arbeidsmarkedet i Rogaland har vist en klar bedring i alle regionene det siste året. Den høyeste ledigheten er fortsatt i Nord- Rogaland, men utviklingen de siste månedene gir gode muligheter for å få formidlet arbeidsledige ut i jobb ettersom arbeidsmarkedet er i ferd med å ta seg opp. Mye tyder på at for alle regionene vil bedriftenes muligheter til å skaffe kvalifisert og relevant arbeidskraft bli et viktig spørsmål. DALANE-REGIONEN Forventningsindeksen for bedriftene i Dalane viser en sterkt økende optimisme i regionen. Det er særlig industribedriftene her som drar forventningene oppover. God ordretilgang til de store industrielle hjørnesteinsbedriftene gir positive ringvirkninger for hele næringslivet i regionen. Bedriftsundersøkelsen viser at hele 43 % regner med høyere aktivitetsnivå enn fjoråret. Befolkningsutviklingen i Dalane viser en klart lavere vekst i forhold til fylket for øvrig i tråd med utviklingstrenden de senere årene. Regionen har det siste året hatt en nedgang i arbeidsledigheten fra 2,4 % til 2,1 % og ligger under gjennomsnittsledigheten i fylket. RYFYLKE-REGIONEN Forventningsindeksen for Ryfylke viser at bedriftene er klart mer optimistiske for 2011 enn de var på tilsvarende tidspunkt i 2010, både når det gjelder omsetning og lønnsomhet. Samtidig indikerer forventningsindeksen til sysselsettingen og investeringsnivået at disse vil holde seg noenlunde uendret fra forrige år. Sett i forhold til de øvrige regionene, er det en mindre optimisme i Ryfylke. Det kan virke som mange virksomheter er avventende i forhold til å se en bedring i aktivitetsnivået før en ser for seg å ansette nye personer. Samtidig er det verdt å legge merke til at hele 31 % av respondentene fra Ryfylke oppgir at det er problematisk å få tak i relevant arbeidskraft. Ryfylkes befolkning hadde en relativt svakere vekst enn resten av fylket med sine 1,4 %. Veksten skyltes i all hovedsak befolkningsvekst i Strand kommune. Arbeidsledigheten i Ryfylke har det siste året blitt redusert fra 2,1 % til 1,4 %. STAVANGER-REGIONEN Forventningsindeksen viser at det også ved denne bedriftsundersøkelsen er størst optimisme blant virksomhetene i Stavangerregionen slik det har vært de siste årene. Forventningene er særlig store når det gjelder økt omsetning og lønnsomhet. Det er en markert endring i retning av flere bedrifter som forventer å ville gjøre investeringer i Økende aktivitet innen olje og gass virksomheten er hovedårsak til den positive utviklingen. Stavanger-regionen representerer rundt 2/3 av befolkningen i Rogaland, og står for rundt 7 av arbeidsplassene i fylket. Regionen er en sterk vekstmotor med en vedvarende sterk befolkningsvekst over tid. Befolkningsveksten det siste året var på 2,2 %. Sterkest vekst hadde Sandnes med en vekst på 2,4 %, mens Stavanger kommune økte med 1,8 %. Arbeidsledigheten i regionen har vist en markert nedgang fra 2,4 % i april 2010 til 1,9 % i april Bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene har økende problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Dette gjør seg i størst grad gjeldene for ingeniører og fagarbeidere til oljerelatert industri, bygg og anleggsbransjen og IKT. REGION NORD-ROGALAND Forventningsindeksen viser at bedriftene i Nord-Rogaland ser lysere på fremtiden i forhold til fjoråret. Det er i særlig grad mer positive forventninger til økt lønnsomhet, men også indikatoren for økning i antall ansatte viser positiv utvikling. Den mest optimistiske bransjen i Nord-Rogaland angående økt lønnsomhet er hotell og restaurant, mens bygg og anlegg følger på en god andreplass. NØKKELTALL FOR DE ENKELTE REGIONER Folketall pr 1. jan 2011 Folketallsendring 1. jan 2010 til 1.jan 2011 Sysselsatte pr 4 kvartal 2009 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Dalane-regionen ,2 % ,9 % Ryfylke-regionen ,4 % ,4 % Nord-Rogaland regionen ,4 % ,7 % Stavanger-regionen ,2 % ,9 % Rogaland ,9 % ,2 % KOMMUNER SOM ER INKLUDERT I REGIONENE Dalane-regionen Ryfylke-regionen Stavanger-regionen Nord-Rogaland regionen Nord-Rogaland har hatt en befolkningsvekst på 1,4 % i 2010, noe lavere enn gjennomsnittet for fylket. Nivået på arbeidsledigheten har i lang tid ligget betydelig høyere i denne regionen enn i resten av fylket. Det gjør den fremdeles, men ledigheten reduseres fra 3,2 % i april 2010 til 2,7 % i april Størst ledighet er det i Haugesund, hvor 3,9 % av arbeidsstyrken står uten jobb. Forventninger til antall ansatte øker også siden sist undersøkelse, og 36 % av bedriftene sier nå at de vil øke antall ansatte mens 13 % sier at de vil redusere dette antallet. Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim Forsand, Strand, Hjelmeland og Suldal Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy Haugesund, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland FORVENTNINGSINDEKS FOR NORD-ROGALAND (andel bedrifter som budsjetterer med økning fratrukket andelen som budsjetterer med reduksjon) Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland

11 Rekruttering ANDEL BEDRIFTER SOM MELDER OM REKRUTTERINGSPROBLEMER, ETTER BRANSJE Arbeidslivet trenger mer kompetent arbeidskraft Virksomheter innen alle bransjer i Rogaland har et økende behov for arbeidskraft i Det ventes en vekst i sysselsettingen på omlag 2,5 %. Samtidig er det mangel på arbeidskraft som tilsvarer om lag 5000 stillinger. Primærnæringer Energi Industri Bygg og anlegg Vare/ hotell/ restaurant Transport og kommunikasjon Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret i Rogaland Finans/forretningsmessig tjenesteyting m.m. Offentlig/privat tjenesteyting Alle ANSLAG MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT, ETTER BRANSJE Forretningsmessig tjenesteyting Kilde: NAV Bygg og anlegg Industri Offentlig og privat tjenesteyting Varehandel, hotell og restaurant IKT Andre Transport Ikke uventet er det innen enkelte næringer store utfordringer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Det gjelder i særlig grad innen bygge- og anleggsnæringene, samt deler av den oljerelaterte industrien. Totalt sett viser undersøkelsen at en av tre virksomheter har problemer med å rekruttere arbeidskraft. Mange virksomheter ville hatt flere ansatte dersom en ikke hadde rekrutteringsproblemer. SYSSELSETTINGSVEKST Undersøkelsen viser at for 2011 kan en forvente en vekst i sysselsettingen på 2,5 % eller om lag personer. Dette er om lag samme vekst som bedriftene forventet på samme tidspunkt i fjor. Analysene viser at veksten i særlig grad vil komme innen oljerelatert industri, bygg og anlegg samt forretningsmessig tjenesteyting og IKT. På bakgrunn av den sterke bedringen i markedssituasjonen innen flere bransjer, kunne en ha forventninger om en enda sterkere vekst i sysselsettingen. Vi tolker utviklingen i lys av at mange virksomheter har unngått oppsigelser i lavkonjunkturen. Bedriftene høster nå gevinster i form av bedre lønnsomhet og produktivitet, samtidig som en foreløpig kan ta økte oppdragsmengder med eksisterende bemanning. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER Undersøkelsen viser at 33 % av bedriftene har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Dette er om lag samme andel som for ett år tilbake. Samtidig ser en at innen enkeltbransjer øker utfordringene sterkt. Av bedriftene som har alvorlige rekrutteringsproblemer, mener 39 % at dette fører til at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Det er stor mangel på arbeidskraft i Rogaland. Beregninger basert på tall fra bedriftsundersøkelsen viser at det kan være mangel på om lag personer. Den største mangelen på personell finnes innen tjenestesektoren. Dette er i all hovedsak selskaper med et stort innslag av ingeniører og teknisk personale, som leverer ulike tjenester til olje- og gassektoren. I tillegg er det stor mangel på fagarbeidere innen bygg og anlegg og industri. Det er videre mangel på kvalifiserte fagfolk innen IKT. Offentlig sektor har stort behov for fagpersonell særlig innen helse/omsorg og barnehager. Bedriftsundersøkelsen kartlegger hvilke konsekvenser rekrutteringsutfordringene har for virksomhetene. Bedrifter som har alvorlige rekrutteringsproblemer, sier det har følgende konsekvenser: Høyere belastning på eksisterende bemanning (73%), overtidsarbeid (60%) og begrenset produksjon / aktivitet (51%). Det er stor sannsynlighet for at sysselsettingsveksten i Rogaland ville vært betydelig høyere dersom det var større tilgang på kvalifisert personell innen den type kategorier som etterspørres.

12 Rekruttering REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR Lettere å rekruttere til barnehagene i Haugesund kommune St. Olav barnehage er en av seks barnehager som eies og drives av Haugesund kommune. Barnehagen har 31 plasser, og er en flerkulturell barnehage og mottaksbarnehage. Her legges det vekt på respekt og forståelse for de ulike kulturer og tradisjoner. En sentral del av barnehagens mål er å stimulere barnas sosiale kompetanse, slik at de skal kunne utvikle evnen til å sette seg inn i andres situasjon, godt vennskap seg imellom og gode lekeferdigheter. En god barnehage er en god start! I barnehagen legges det vekt på personlig egnethet og faglige kvalifikasjoner i rekrutteringen. En felles teoretisk forståelse er et godt utgangspunkt for personalet. Den viktigste ressursen her er personalet. Det er et dilemma for barnehagene generelt at det er så stor andel ukvalifiserte ansatte. Språk kan være en utfordring når det gjelder minoritetsspråklige barn, hvor det er behov for at noen hjelpe barna å tolke. For denne konkrete barnehagen har det vært en fordel å ha en arabisk talende assistent som kan gjenta på både norsk og arabisk, slik at barnet forstår. For øvrig er erfaringen er at de lærer ganske fort når de får en norsktalende lekevenn. Enhetsleder Liv Åse Hagland forteller at de til nå ikke har hatt de store rekrutteringsutfordringene. -Vi har hatt utlyst en stilling som førskolelærer, der vi fikk gode søkere. Når det gjelder assistenter er det verre. Det er vanskelig å få tak i kvalifiserte assistenter. Det er godt kjent at enkelte kommuner har problemer med å knytte til seg arbeidskraft. Men trolig er det vanskeligere å rekruttere i Stavanger enn i Haugesund. Liv Åse Hagland Sola kommune Sola kommune har om lag 450 ansatte innen helse- og omsorgstjenesten. Kommunen har rekrutteringsutfordringer i forhold til enkelte faggrupper, men generelt sett er det nå noe lettere å rekruttere arbeidskraft innen helse og omsorgsektoren enn tidligere, sier Vigdis Torjussen, kommunalsjef for levekår i kommunen. Stabil arbeidskraft med gode faglige kvalifikasjoner er avgjørende for å drive denne sektoren i kommunen. Sola legger stor vekt på å tilby faglige utfordringer og utvikle interessante arbeidsplasser hvor folk med høy kompetanse kan videreutvikle seg. Ulike offentlige institusjoner er ute etter den samme arbeidskraften, og vi er nødt til å ha et godt omdømme som arbeidsgiver i Sola dersom vi skal lykkes i å rekruttere fagfolk. Så langt har vi lykkes, sier Torjussen. Vi tror at en viktig årsak er at vi legger vekt på å ligge langt fremme i forhold til nye løsninger som tilbyr fagpersoner utfordringer og gode betingelser for å utføre jobben. De fleste kommuner, inklusiv Sola, har et høyere lønnsnivå enn sykehusene. Det er imidlertid viktig at vi ikke driver en rekrutteringspolitikk som utarmer sykehussektoren. Det vil kommunene tape på i det lange løp, påpeker Vigdis Torjussen. REKRUTTERINGSUTFORDRINGER I OFFENTLIG SEKTOR Eigersund kommune Eigersund kommune har 12 enheter innen helse og omsorg med til sammen cirka 440 årsverk. Ansatte på disse enhetene er personer med høyskoleutdanning (sykepleiere/vernepleiere) og helsefagarbeidere. I tillegg har kommunen en del ufaglærte. Flere av disse har lang erfaring og høy realkompetanse. -Vi sliter med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren på lik linje med de fleste andre kommuner. Vi fisker alle i samme dam, og det er krevende å få tak i nok personell, sier Anne Brit Tengesdal, helsefaglig ansvarlig i Eigersund kommune. Kommunen har satt i gang en rekke tiltak for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og gir blant annet personer som studerer helsefag på høgskolenivå stipend dersom de forplikter seg til helge- og feriearbeid i studietiden. Målet er at dette skal bidra til at de søker jobb i kommunene etter endt utdanning. I samarbeid med Dalane studiesenter, Dalanerådet og Diakonhjemmets høgskole i Rogaland, avdeling Haugesund, foregår det nå desentralisert vernepleierutdanning ved Dalane studiesenter. Her har man tatt i bruk videokonferanser og e-læring. Dette er et godt tilbud til innbyggerne lokalt, som av ulike årsaker ikke ønsker å reise vekk for å studere. -Vi vil gjerne utfordre utdanningsinstitusjoner til å legge til rette for lignende opplegg innen videreutdanning til helsefagarbeidere, og innen videreutdanning til høgskoleutdannede, sier Tengesdal. Eigersund kommune har rekruttert en del utenlandsk arbeidskraft innen helsesektoren - med blandende erfaringer. Språk- og kulturforståelse er en særlig utfordring når det gjelder utenlandsk arbeidskraft i møte med eldre syke og pleietrengende. Vi har tidligere gjennomført språkopplæring innenfor helse- og omsorgsområdet i samarbeid med NAV og voksenopplæringen, et opplegg som vi synes har gitt gode resultater, sier Tengesdal. For øvrig er flere islandske sykepleiere rekruttert til kommunen, noe som man har svært positiv erfaring med. Fremtiden vil bli ekstra krevende i forhold til rekruttering når samhandlingsreformen blir iverksatt. Samtidig gir dette nye muligheter for å bygge opp lokale kompetansemiljøer innen en voksende sektor. Modellen og erfaringer fra Dalane lokalmedisinske senter er svært positive, og vil kunne danne grunnlaget for videre utvikling. -Vi deltar allerede i interkommunalt samarbeid innefor flere områder i helse og omsorgssektoren, for eksempel innenfor rus og psykiatri, palliasjon og elektronisk meldingsutveksling innenfor helse og omsorg. For å kunne ivareta utfordringene i forbindelse med reformen, vil det nok være nyttig å samarbeide interkommunalt innenfor enda flere områder, sier Anne Brit Tengesdal. Anne Brit Tengesdal, helsefaglig ansvarlig i Eigersund kommune. I lys av den store eldrebølgen som kommer, må vi innse at kommunene alene ikke kan løse alle de store utfordringer som følger i årene fremover. Det blir viktig å tenke nytt i forhold til organisering og samhandling mellom de ulike aktørene med ansvar for helseog omsorgstjenester. Bruk av ny teknologi blir viktig, og Sola kommune følger nøye med på pilotprosjektet som gjennomføres av Randaberg og Stavanger kommuner i samarbeid med Altibox for å prøve ut nye løsninger innen det som kalles for velferdsteknologi. Vigdis Torjussen, kommunalsjef for levekår i Sola kommune

13 Spesialtema De unge uføre ANTALL MOTTAKERE AV UFØREPENSJON I ROGALAND ETTER ALDERSGRUPPE 6000 Økningen blant unge uføre vekker uro Å forhindre at stadig flere unge mennesker i yrkesaktiv alder blir uførepensjonister er et felles samfunnsansvar. Tidlig oppfølging og økonomiske støtteordninger er en side, tilrettelegging og kompetansebygging en annen. MOTTAKERE AV VARIG UFØREPENSJON ÅR Antall og prosent av alle som mottar uførepensjon ,2 % 4,1 % 4, 3,9 % 3,8 % 3,7 % Kilde: NAV Norge Rogaland Uoppgitt MOTTAKERE AV VARIG UFØREPENSJON, ÅR, Prosent av alle som mottar uførepensjon Kilde: NAV Rogaland har tradisjon for lav ledighet, lavt sykefravær og lav andel uføre. Det er derfor urovekkende å se at kurven for uførepensjonister mellom 18 og 29 år peker oppover. At økningen skjer blant mennesker som burde ha mange år igjen i arbeidslivet, gir grunn til bekymring. Men det er stigningen på kurven som vekker størst uro. Tallet er for høyt. Begrepet uførepensjonist brukes også om unge personer. Uføretrygd er en pensjon og en passiv ytelse, som ikke genererer noen form for oppfølging. La det være klart; de som har uførepensjon skal med rette motta denne. Men vi må utnytte de mulighetene vi har til å tilrettelegge og støtte til riktig tid, for å forhindre flere uførepensjonister i ung alder personer utgjør nå Rogalands arbeidsstyrke. I tillegg mottar personer ytelse til livsopphold. I dette ligger blant annet uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, sosialstønad og sykepenger. En uførepensjon sikrer inntekt til livsopphold for personer med varig nedsatt arbeidsevne. 81 prosent av alle uførepensjonister i Rogaland har full uførepensjon. I aldersgruppen under 30 år er tallet hele 98 prosent. ØKNINGEN SKJER BLANT UNGE Per 31.desember 2010 mottok uførepensjon i Rogaland. Dette tilsvarer 7,2 prosent av den yrkesaktive befolkningen mellom 18 og 67 år. Landsgjennomsnittet er 9,5 prosent. På ti år har antall uførepensjonister i Rogaland økt med personer, og befolkningsveksten forklarer deler av økningen. 818 UNGE ER FOR MANGE 818 personer mellom 18 og 29 år mottar uførepensjon i Rogaland. Dette tilsvarer 4,1 prosent av uføremottakere i fylket. I 2008 var tallet 3,7 prosent, i ,9 prosent. Landsgjennomsnittet for denne aldersgruppen er 2,8 prosent. En stor andel av de som mottar uførepensjon mellom 18 og 29 år, fullfører ikke videregående opplæring, og hele 65 prosent har en psykisk lidelse. Blant uføre generelt sett dominerer kvinnene, mens i aldersgruppen under 30 år er flertallet menn, og den største økningen sees blant unge menn under 24 år. ØKT LIVSKVALITET GJENNOM ARBEID OG DELTAKELSE Å bli ufør i ung alder har stor betydning både på individ- og samfunnsnivå. I dag er mye av identitet og nettverk naturlig knyttet opp til utdannelse og jobb. Det å bli syk og ikke mestre det alle andre mestrer over tid, kan bidra til å sette ytterligere fart på en negativ spiral. Forskning viser at livskvaliteten øker ved å arbeide og delta i et arbeidsmiljø. Flere eksempler viser at mennesker med tunge psykiske lidelser kan jobbe når forholdene er lagt til rette. En lang eller varig periode utenfor arbeidslivet virker stigmatiserende og medfører ofte brudd i selvtilliten for enkeltmennesket. Spesielt gjelder dette unge med liten eller ingen jobberfaring. Mennesker som blir uføre i ung alder risikerer et langt liv som uførepensjonister. Det er derfor viktig at alle muligheter prøves ut med mål om arbeid. Flere undersøkelser viser at psykiske lidelser kan endre karakter over tid. VINN-VINN-SITUASJONER SKAPER VI SAMMEN I et perspektiv med stadig flere eldre, kortere yrkeskarrierer og en studietid som for mange strekker seg opp i 30-årene, er det ingen tvil om at vi trenger arbeidskraft. I et fylke med konjunkturutsatte næringer der terrenget er preget av hard konkurranse om spesialisert fagkompetanse og der produktivitet og effektivitet er avgjørende, opererer arbeidsgivere med store hjerter og vilje til å hjelpe andre. Mange arbeidsgivere rekrutterer gjerne mennesker som har falt utenfor arbeidslivet dersom de får kompensasjon for det økonomiske tapet. Økonomiske støtteordninger, lønnstilskudd, praksisplasser og IA-plasser er en god start. Tidlig oppfølging av mennesker som står i fare for eller er i ferd med å falle ut av skole eller arbeid er avgjørende Antall Prosent ,6 % 3,5 % 3,4 % 3,3 % Samtidig må arbeidsgivere være gode på å tilrettelegge og bygge kompetanse. Her har vi et felles ansvar, og får vi til dette klarer vi å lage mange vinn-vinn-situasjoner. PROSJEKT MED FORMÅL Å FOREBYGGE UFØRE NAV Rogaland, KS Rogaland, Rådmannsutvalget og Rogaland Fylkeskommune søker våren 2011 Kommunaldepartementet om midler til et prosjekt med mål om økt innsikt for å forebygge uføre og få unge uføre inn i arbeidslivet igjen. Kunnskap og innsikt er avgjørende for hvordan vi bør bruke tilgjengelige ressurser, og dermed forebygge og hindre unge mennesker en framtid som uførepensjonister. UNGE UFØRE TILBAKE I ARBEIDSLIVET I Norge er det ikke vanlig å tenke reaktivisering av unge uføre, men det er mulig å gå opp den veien. En utstaket kurs med mål om å få flere unge uføre inn i arbeidslivet, krever tett samarbeid om gode ordninger. Det må lønne seg å jobbe, i stedet for å gå på en passiv ytelse. Problematikken må gripes fra flere kanter. Det er ingen tvil om at vi står foran en oppgave vi bare kan håndtere sammen.

14 Spesialtema Arbeidskraftressurser Samfunnet går glipp av store verdier når mennesker faller utenfor arbeidslivet Selv i et stramt arbeidsmarked med høy etterspørsel etter folk, er det store arbeidskraftressurser som kunne blitt utnyttet, men som ikke blir tatt i bruk. Blant annet omfatter det personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Dersom rammebetingelsene ble lagt til rette, kunne de gå inn og gjøre en stor og viktig innsats i arbeidslivet. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av intervjuer og samtaler med aktører som har lang erfaring og høy kompetanse fra tilrettelegging av tiltak og systematisk oppfølging og kompetanseoppbygging av personer som lett faller utenfor arbeidslivet. Samtalene er gjennomført med fagpersoner fra NAV, Johannes Læringssenter og SMI Human. Kristian Bore inspiserer universell utforming av kjøkkenkrok i Egersund kommune. Foto: Linda Nilsen Ask kulturelle. Det er gode erfaringer med målrettede tiltak i regi av NAV overfor personer som står utenfor arbeidslivet innen de nevnte gruppene. Dette viser at det er betydelig uutnyttet potensial. VEILEDNINGSKOMPETANSE ER VIKTIG Tiltak i regi av NAV fungerer godt gitt at det er kompetent fagpersonell og veiledere som kan finne gode individuelle løsninger i samarbeid med de aktuelle personene. Tett dialog og kontinuitet i oppfølgingen er viktige stikkord. Det er ofte en lang og krevende prosess å bygge opp personers Vi vil rette et særlig blikk på følgende tre grupper av personer som tradisjonelt har en stor andel som faller utenfor arbeidslivet: Senior arbeidstakere, uføretrygdede og flerselvtillit og ansvarliggjøre dem i forhold til arbeid. Det er i den sammenheng særlig viktig å ha god kontakt med arbeidsgiverne som har personene i arbeid, og ta ansvar for oppfølging og løse eventuelle utfordringer og problemer som kan oppstå. Veiledning i forhold til å finne rett arbeidsgiver og en best mulig jobb i henhold til det personene har forutsetninger for er viktig. ARBEIDSGIVERNE MÅ HA RISIKOAVLASTNING For de fleste virksomheter er det en stor og viktig avgjørelse å foreta ansettelser. Mange arbeidsgivere ser det som en større risiko å ansette arbeidsledige enn andre personer. Det er derfor viktig for mange bedrifter å vite at det er veiledere med god kompetanse og innsikt i NAVs virkemidler som tar ansvar for oppfølgingen av personer som trenger arbeidstrening. Nettverk og tillit mellom bedrifter og veiledere som skal bistå arbeidssøkerne er avgjørende i denne sammenheng. SENIOR ARBEIDSTAKERE Antall personer over 60 år i arbeidslivet er sterkt økende ettersom de store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder. I perioden har yrkesdeltakelsen blant personer i aldersgruppen år økt fra 34 % til 42 % i Rogaland. Det er en stor og viktig arbeidskraftreserve i senior arbeidstakere, og det er tydelig at mange virksomheter har innsett denne verdien. Samtidig har både pensjonsregelverk og holdninger i samfunnet bidratt til en positiv utvikling. Det vil være grunnlag for å øke yrkesprosenten blant denne gruppen ytterligere gjennom tiltak som stimulerer til å Vågen videregående skole - universell utforming av garderobe. Foto: Linda Nilsen Ask ansette senior personell, ikke minst på bakgrunn av at det synes å bli en økende mangel på arbeidskraft i årene framover. FLERKULTURELLE Det er større åpenhet og vilje hos arbeidsgivere mht å ansette personer med flerkulturell bakgrunn, og mange har erfaringer med at disse utgjør en uunnværlig ressurs for bedriften. Likevel ser en at ledigheten blant enkelte grupper med flerkulturell bakgrunn er høy, i tillegg til at yrkesdeltakelsen er lav. Det er således en betydelig arbeidskraftreserve i denne delen av befolkningen. Personer med flerkulturell bakgrunn som har vanskeligheter å få arbeid, er det avgjørende å lære seg norsk. I tillegg er det viktig å redusere kulturbarrierene som ofte kan være et hinder for å få arbeid. Erfaringer fra de som over tid har arbeidet for å bistå denne gruppen til å komme inn i arbeidslivet, er å gjennomføre gode program for å trene norsk språk- og kulturforståelse; gjerne satt inn i en konkret bransje eller bedriftssammenheng. Det er ofte tidkrevende prosesser hvor tradisjonell undervisning og språkopplæring har vist seg mangelfull. Også her viser det seg at systematisk og tett oppfølging av enkeltpersoner med bruk av virkemidler fra NAV gir gode resultater. For bedriftene er det avgjørende at det er en hjelpende hånd i form av eksterne personer som følger opp og gir veiledning overfor de som tas inn. UFØRE PENSJONISTER Uføre pensjonister er en økende gruppe av personer i Rogaland. Erfaringer viser at mange av disse kunne ha muligheter til å gå inn i arbeidslivet dersom forholdene legges til rette. En stor andel av yngre uførepensjonister har en diagnose som er basert på en psykiske lidelse. Gjennom tilrettelegging, trening og tett oppfølging av et profesjonelt hjelpeapparat, viser erfaringer at mange har muligheter til å finne en jobb en kan trives og utvikle seg i. FIGGJO Gir mennesker en ny sjanse i arbeidslivet Hos porselensprodusenten Figgjo handler det ofte om å gi et menneske en ny mulighet. Bedriften har nærmest en filosofi om at alle er i stand til å gjøre en innsats, bare man gir dem sjansen. En engasjert driftssjef, Svein Madland, sier bedriften har hatt mye igjen for å være en litt utradisjonell arbeidsgiver. Det er travle tider hos Figgjo. Investeringer i moderne produksjonsutstyr resulterer i flere skift og høy effektivitet. De store flertall av bedriftens cirka 120 ansatte, er personer tilsatt på ordinære vilkår. Samtidig har virksomheten de siste 10 årene også ansatt personer med spesielle behov. Det hele begynte i 2001 da man søkte etter folk, og en person på vei tilbake i arbeidslivet etter en vanskelig periode var blant de interesserte. Siden den gang har Svein Madland hatt inne personer med et utgangspunkt og behov litt ut over det som er vanlig i arbeidslivet. -Samlet sett vil jeg si at vi har veldig positive erfaringer. Noen har vært her kun en kortere periode, andre i årevis. Noen fungerer supert, andre kan hende mindre godt. Men slik er det på mange måter i forhold til alle. Det viktigste for oss, er at den personen det gjelder gjør så godt han eller hun kan. Skjer det, går det som regel bra, forteller driftssjefen. TETT OPPFØLGING VIKTIG Madland forteller at de som ansettes har et svært ulikt utgangspunkt for at de på ett eller annet tidspunkt falt ut av arbeidslivet. Når den aktuelle kandidaten kommer i kontakt med Figgjo, rettes all oppmerksomhet mot framtiden, ikke fortiden. Det tror driftssjefen er viktig for å komme videre. Figgjo har et tett samarbeid med primært Sandnes Proservice og NAV. Svein Madland mener det er stort forskjell på kvaliteten på det arbeidet som gjøres i ulike arbeidstiltaksbedrifter. Svein Madland, driftssjef Figgjo. -Vår erfaring med Sandnes Proservice er at de har meget dyktige folk som virkelig er støttespillere for den som skal ut i arbeid igjen. Å ha en tett og god oppfølging i en krevende fase er viktig, sier han. Personer med spesielle behov har i utgangspunktet en økonomisk støtte med seg når de begynner hos Figgjo. Bedriften ønsker imidlertid at de snarest mulig går over som ordinære ansatte. SKREDDERSYR ARBEIDSAVTALEN -Vårt mål er alltid fast jobb, selv om vi selvsagt erkjenner at det i noen tilfeller kan være vanskelig. Passer det bedre med en kombinasjon over tid der den aktuelle personen fortsetter med offentlig støtte, ja så får vi som regel til det også. Det handler om å legge forholdene til rette. For en person som av en eller annen grunn har vært ute av arbeidslivet en tid, er det imidlertid viktig å bli en del av et nytt miljø snarest mulig. Det handler om likeverd, en viktig del av attføringen for mange. Da må du føle deg så tett opp mot hundre prosent som mulig. -Hvilke krav stilles til en bedrift som ønsker å ta inn flere ansatte som har vært ute av arbeidslivet en tid? -Ved siden av det å gi dem en mulighet, tror jeg en viss grad av åpenhet er viktig. Ikke slik at folk skal måtte redegjøre for alt mulig om egen person og situasjon. Men det skal være høyde under taket. Vi er alle ulike. Noen trenger litt mer push, før de er i mål. Det viktigste er at vi alle før eller siden passerer målstreken, sier Svein Madland.

15 Spesialtema Nyskapning Hilde Uppstad Morten Bergslien Odd Ketil Andersen VRI i Rogaland støtter utviklingen av morgendagens arbeidsplasser VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) er et 10-årig program der hovedmålet er økt nyskaping gjennom å knytte næringsliv og forskning tettere sammen. VRI Rogaland har fokus på fire næringer: helse, mat, energi og maritim sektor. Målgruppen for programmet er i hovedsak små og mellomstore bedrifter. Siden starten i 2007 har kompetansemeglere i VRI vært i kontakt med over 250 bedrifter, og i denne perioden har VRI bidratt til over 100 ulike prosjekter. Kompetansemeglerne er VRIs uteapparat, forteller VRI koordinator Hilde Uppstad. I Rogaland er det ti kompetansemeglere, som har til oppgave å koble bedriftene opp mot relevante forskningsmiljøer. VRI er spesielt rettet mot bedrifter som har en idé som trenger forskningsinnsats for å realiseres. Programmet er bygget opp av et sett virkemidler som skal hjelpe bedrifter og forskningsmiljø å finne sammen. For bedrifter som ønsker å komme i nærmere kontakt med forskningsmiljøer kan det være naturlig å henvende seg til en kompetansemegler. VRI er også nettverksbygging. Bedrifter som har behov for å treffe andre i næringen for å diskutere og finne løsninger på felles problemstillinger kan få litt støtte til å etablere nettverk. VRI bidrar også med finansiering til masteroppgaver i bedrifter. VRI vil mobilisere i forhold til prosjektutvikling som kan gi finansiering fra andre programmer som blant andre Regionalt forskingsfond Vestlandet, industrielle/ offentlige forsknings- og utviklingskontrakter eller brukerstyrte innovasjonsprosjekter. En av bedriftene som har fått støtte fra VRI er BiotaTools AS. Bedriften arbeider med å utvikle en felle for lakselus larver. Lakselus er en utfordring i mange oppdrettsanlegg og en trussel for villaks. Lakselusen har tre larvestadier, to nauplie stadier og ett copepoditt stadium. Larvene blir fraktet med strøm i vannet, men copepoditten kan også svømme og søker mot lakselukt (og ørret), men ikke mot lukt av andre fisk. Det er dette som skal benyttes til å fange lakseluslarvene før de får festet seg på levende fisk. Gjennom VRI fikk vi støtte til en første verifisering av ideen vår, og på basis av dette igjen har vi fått finansiering fra Regionale forskningsfond til å utvikle og teste en helt ny metode for å få bukt med lakselusen, forteller gründer Odd Ketil Andersen. VRI består av to prosjekter: et samhandlingsprosjekt (ledes av fylkeskommunen) og et forskningsprosjekt (ledes av IRIS). Hilde Uppstad oppfordrer bedrifter som har en utfordring eller en idé til nyskaping om å sjekke nettsiden og å ta kontakt. Samlet vurdering Mange bedrifter i Rogaland vil i 2011 høste frukter av at de lot være å gå til oppsigelse av arbeidskraften under finanskrisen. Når markedet nå kommer tilbake, gir det effekt i form av at bedriftene er godt posisjonert for nye oppdrag. Det forventes en sterk økning i produktiviteten. Det siste året har det vært en markert nedgang i ledigheten og mye tyder på at utfordringene i arbeidsmarkedet fremover blir å skaffe tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft. Samtidig ser en at enkelte grupper fortsatt har store utfordringer mht å delta i det ordinære arbeidsliv. Den økonomiske opphentingen etter finanskrisen kan være i ferd med å feste seg også internasjonalt. BEDRING I INTERNASJONALE MARKEDER Det er klare tegn til bedring i verdensøkonomien med stigende oljepris, blant annet som følge av vekst i Asia. Det er fortsatt usikkerhet i forbindelse med den videre utvikling i internasjonal økonomi, men mye taler for en betinget optimisme fremover. Risikoen for en ny nedtur er i ferd med å avta, men risikoen heller fortsatt i negativ retning. Det tenkes da på uroen i Midt-Østen, virkningene av økningen i oljeprisen, budsjettutfordringen i USA, gjeldsproblemene for de kriserammede eurolandene og situasjonen for euroen. Innenfor OECD ligger arbeidsløsheten fortsatt 2 prosentpoeng høyere enn da finanskrisen inntraff. På den annen side tas det som et godt tegn at det private næringslivet nå stort sett synes å ha kommet seg gjennom krisen. Dette bør gi grunnlag for vekst i investeringene og bidra til å trekke opp aktiviteten og etterspørselen i de vestlige økonomiene. ARBEIDSLEDIGHETEN GÅR NED I ALLE DELER AV ROGALAND Arbeidsledigheten i Rogaland er redusert til et lavt nivå og er blant de laveste i landet. Det er betydelige regionale variasjoner i ledighetsnivået. Fortsatt er tallene i Nord- Rogaland betydelig høyere enn fylket for øvrig, men det er en markert nedgang i alle deler av Rogaland. Utviklingen i arbeidsledigheten blant unge og personer med innvandrerbakgrunn er urovekkende. Mange av disse har liten eller FORVENTNINGSINDEKS FRA BEDRIFTSUNDERSØKELSENE FOR KONJUNKTURBAROMETERET (andel bedrifter som budsjetterer med økning fra trukket andelen som budsjetterer med reduksjon) Våren 2004 Våren 2005 Våren 2006 Våren 2007 Omsetning Ansatte Lønnsomhet Investeringer Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Våren 2008 Våren 2009 Våren 2010 Våren 2011 ingen utdanning, ofte har de avbrutt videregående skole. Det bør være gode muligheter for at flere av disse kan formidles til arbeid med tiltak fra NAV nå når arbeidsmarkedet er i sterk bedring. Mange virksomheter har gode erfaringer mht å legge til rette for personer som kan ha vanskeligheter med å komme i jobb på egen hånd. MER OPTIMISTISKE FORVENTNINGER Samlet sett viser bedriftsundersøkelsen at forventingene hos bedriftene er preget av økende optimisme. Det er verdt å legge merke til at endringene i sysselsetting viser en noe annerledes utviklingsbane enn de øvrige indikatorer. Sysselsettingen falt mindre enn fallet i aktivitet skulle tilsi i 2009, og øker nå i lavere grad enn de andre indikatorene. Forventningene er tilbake på samme nivå som før finanskrisen, men utslagene er noe forskjellige innen de ulike næringene. Alle indikatorer viser at det fortsatt er petroleumsklyngen som er den viktige motoren og driveren for veksten i Rogaland. ØKENDE ETTERSPØRSEL ETTER KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at det har vært en god vekst i sysselsettingen det siste året, men det er store variasjoner fra bransje til bransje. Særlig virksomheter som er rettet inn mot olje og gassvirksomheter, samt bygge- og anleggsnæringene har sterk vekst. Andre næringer inkludert offentlig sektor har en mer stabil utvikling. For 2011 ventes det samlet sett en vekst i sysselsettingen med en beregnet økning på om lag personer, ifølge tall fra bedriftsundersøkelsen. Det er betydelige rekrutteringsutfordringer i deler av arbeidsmarkedet i Rogaland. Bedriftene etterspør i økende grad godt utdannet og kvalifisert arbeidskraft, og da særlig innenfor tekniske yrker. Dette er arbeidskraft som ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig grad i fylket. Det vil bli en økende utfordring å skaffe arbeidskraft. Det kan føre til at veksten bremses dersom bedriftene ikke makter å skaffe denne typen medarbeidere med riktige kvalifikasjoner. Samlet vurdering

16 Kilder Fakta om Rogaland Fakta om Rogaland BEFOLKNING SYSSELSETTING LEDIGHET Kilder: Norsk og internasjonal økonomi Artikkel utarbeidet av Ole Berrefjord, Berrefjord og Thomassen AS Department of Energy v/energy Information Administration, april 2011 Finansminister Sigbjørn Johnsen, Statement. International Monetary and Financial Committee, Twenty-Third Meeting, April 16, 2011 International Energy Agency, World Energy Outlook International Energy Agency, The age of cheap energy is over, April 21th 2011 International Monetary Fund, World Economic Outlook (WEO), April 2011 Meld. St. 2 ( ) Revidert Nasjonalbudsjett Norges Bank, Aktuell kommentar nr. 8/2009. Fremvoksende økonomier en stadig større drivkraft i verdensøkonomien (Jebsen, Larsen, Støholen, Internasjonal avdeling, Norges Bank) OECD. What is the economic outlook for OECD countries? An interim assessment 5th of April, 2011 Reuters, April 29, 2011 Sentralbanksjef Øystein Olsen: Hvordan sikre finansiell stabilitet i en turbulent tid. Foredrag 12.april 2011 The Economist. The Economist poll of forecasters, April averages, April 9th, 2011 K. Lund Offshore ved Gaute Jørpeland Internasjonalt arbeidsmarked SSB NAV EURES Eurostat Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Bransjenes forventninger Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret SSB Lerøy Delico ved Bjørn Jacobsen Sterling White Halibut ved Magnus Skretting Skjæveland Cementstøperi ved Åge Gjesdal Kai Hansen Trykkeri ved Torfinn Hansen visco ved Øystein Stray Regionale utviklingstrekk Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret Rekruttering Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret NAV St. Olav barnehage ved Liv Åse Hagland Egersund kommune ved Anne Brit Tengesdal Sola kommune ved Vigdis Torjussen Spesialtema De unge uføre Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Astrid Nodland Spesialtema - Arbeidskraftressurser Fagpersoner ved NAV Rogaland, Johannes Læringssenter og SMI Human Figgjo ved Svein Madland Spesialtema - Nyskapning VRI Rogaland ved Hilde Uppstad BiotaTools ved Odd Ketil Andersen Kilde: SSB BEDRIFTER K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K Kilde: SSB NYETABLERINGER Kilde: SSB KONKURSER Norsk arbeidsmarked Artikkel utarbeidet av NAV Rogaland ved Gustav Svane Samlet vurdering Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K K1 2006K2 2006K3 2006K4 2007K1 2007K2 2007K3 2007K4 2008K1 2008K2 2008K3 2008K4 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 2011K1 Kilde: SSB Kilde: SSB Kilde: SSB

17 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger Oktan Stavanger Rogaland fylkeskommune

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen

Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi?

NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? NAV SOM REKRUTTERINGSPARTNER. Hva er situasjonen, hva gjør vi? «HVA ER SITUASJONEN..?» Side 2 YRKESFREKVENS. INTERNASJONAL SAMMENLIGNING. 16 ÅR 64 ÅR. BEGGE KJØNN Side 3 Per 1.1 2014 er det i Rogaland

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi

Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Egil Tengs, NAV Rogaland -. Bryne 10 februar 2016 Arbeidsmarkedet i Rogaland Hvor er vi nå og hva gjør vi Yrkesfrekvens per 01.01.2015 (antall sysselsatte 16 år 74 år, sett i forhold til folkemengden).

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl

Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011

N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 N o t a t 006/2011 Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 1 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer