Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data.

Transkript

1 Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data. Siste Sjanse rapport Terje Blindheim og Auen Korbøl

2 Ekstrakt Siste Sjanse og Prevista har på oppdrag fra Oslo kommune, Friluftsetaten utført kartlegging av naturtyper og registrering av MiS figurer på Oslo kommunes skogeiendommer. Kartleggingen har inkludert harmonisering av MiS-registreringer foretatt i 2004 til DN-håndbok Kartlegging av naturtyper er foretatt i hht. DN-håndbok Harmonisering av MiSregistreringer er utført ved å vurdere registrerte MiS-figurer i felt i forhold til kriterier for avgrensing og verdisetting av naturtyper gitt i DN-håndbok Siste Sjanse rapport Tittel Biologi- og friluftslivsverdier innenfor Oslo kommune sine skogeiendommer, sammenstilling av data. Forfatter Terje Blindheim og Auen Korbøl Dato Antall sider 80 + vedlegg Finansiering Oppdraget er finansiert av Oslo kommune, Friluftsetaten Det er også avgrenset noen forslag til hensynsområder som har fokus på større sammenhengende skogområder. Viltdata og data om viktige friluftsområder er tatt inn i rapporten og presentert. Nøkkelord Biologisk mangfold Harmonisering MiS-registrering Naturtyper Vilt Oslo kommune Friluftsliv ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Resultatene som beskrives i denne rapporten er bestilt med utgangspunkt i at Friluftsetaten fremmet et forslag flerbruksplan for Oslo kommunes skoger for bystyret. Til tross for at Siste Sjanse og Prevista kun har samlet informasjon om MiS figurer og naturtyper/hensynsområder har det vært ønskelig å utarbeide en oversiktelig presentasjon av de arealer som er bevaringsverdige både i forhold til biologisk mangfold og friluftsliv. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Oslo og Omland Friluftsråd har levert data om Verneområder for friluftsliv og Kjell Isaksen, Strix Miljøutredning har levert nyere data om vilt i kommuneskogen. Stiftelsen Siste Sjanse og Prevista AS takker for godt samarbeid med Anders Gimse og Bård Bredesen i Friluftsetaten, Oslo kommune. Takk til Gjermund Andersen (NOA), og Kjell Isaksen for tilrettelegging av data på henholdsvis Verneområder for friluftsliv og Vilt. Oslo Terje Blindheim

4 Sammendrag Skog Oslo kommunes skoger er godt forstlig drevet gjennom lang tid og det er få eller ingen lommer igjen med urørt eller nær urørt skog. Selv om det fra 70-tallet er avsatt områder (bevaringsskoger) som skulle ligge urørt er det fortsatt meget lite liggende og stående død ved i skogen, og få arealer inneholder grovvokst skog. De registrerte skoglokalitetene vil på sikt kunne utvikle en skogtilstand som er viktig for arter som er avhengig av gammel skog for å kunne etablere seg og danne livskraftige populasjoner. Det er satt av lokaliteter i alle høydelag, ulike eksposisjoner, mye høy bonitet og mange forholdsvis rike vegetasjonstyper er inkludert i utvalget. På sikt vil derfor kommuneskogen kunne gi et viktig bidrag for å bedre forholdene for mange av de skoglevende artene som har lite livsrom i dagens skoger. En mer helhetlig utviklet registreringsmetodikk enn den som ble benyttet under registreringene i 1992 har sørget for at utvalget av lokaliteter har blitt mer variert og gjenspeiler bedre eiendommens ulike naturkvaliteter. De kartlagte lokalitetene i skog er fremkommet gjennom en samkjørt prosess av de to metodene Miljøregistrering i Skog (MiS) og naturtypekartlegging etter mal fra Direktoratet for naturforvaltning. Kulturlandskap Kulturlandskapslokalitetene på eiendommen er preget av gjengroing mange steder. Hagemarker og slåtteenger som ikke skjøttes lenger gror igjen. De senere årene har det vært et økt fokus på skjøtsel og flere områder har blitt restaurert. Skjøtselstiltak er påkrevd for å bevare de biologiske kvalitetene i de fleste av de 69 registrerte kulturlandskapslokalitetene. I en del tilfeller er det behov for strakstiltak. Alle kulturlandskapslokalitetene fra dette prosjektet er blitt innarbeidet i en egen kulturlandskapsrapport for kommuneskogene. Ferskvann/våtmark Vannforekomstene på eiendommen rommer en rekke forekomster av trua amfibier, insekter, kreps, muslinger og planter. De aller fleste registrerte lokalitetene i denne hovednaturtypen har framkommet gjennom registreringer over flere år. Særlig de siste 3-4 årene har det blitt jobbet mye med kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann. Myr Oslo kommunes skoger rommer i all hovedsak fattige myrøkosystemer, men noen litt rikere myrer finnes spredt, særlig i Nordmarka. De registrerte lokalitetene er i all hovedsak hentet fra myrundersøkelser som ble gjennomført på 80 tallet. Vilt Eiendommen rommer ingen særlig viktige viltområder i regional og nasjonal sammenheng. Det finnes imidlertid mindre lokaliteter som er viktige for rovfugl, spetter og amfibier. Siste års kartlegging viser at bestandene av skogsfugl er liten og synkende. Friluftsliv I dag og for all framtid vil Oslo kommunes skoger være et viktig rekreasjonsområde for nær én million innbyggere. NOA og OOF har kartfestet 25 områder som de mener er viktige for rekreasjon, idrett og opplevelse. Disse områdene er innarbeidet i flerbruksplanen under betegnelsen Verneområder for friluftsliv.

5 Tabell 1. viser hovedtallene for hvert tema som dokumenteres i denne rapporten. For å få et raskt visuelt inntrykk av hvordan de ulike tema fordeler seg i et landskap vises det til kart på neste side. Tabell 1. Areal og antall av de ulike deltema som er kartlagt. Tema Areal (daa) Antall Naturtyper Skog Kulturlandskap Myr Ferskvann/våtmark MiS Hensynsområder Vilt Verneområder for friluftsliv Totalt Mange av de kartlagte tema overlapper med hverandre. Hver for seg utgjør de et areal på over daa, men når det overlappende arealet er trukket fra står det daa tilbake. Av dette igjen er ca daa (29 %) vann og myr. Det er registrert 305 naturtypelokaliteter som inneholder skog, som oftest krever omfattende hogstbegrensninger for at de biologiske verdiene skal ivaretas. Disse lokalitetene utgjør 6,9 % av totalarealet med produktiv skog på daa. Andelen kubikkmeter tømmer som er berørt utgjør 9,3 % av det totale volumet på 1,5 millioner kubikkmeter. Seljepute eller trollhånd (Hypocreopsis lichenoides). Funn på vier ved Maridalsvannet. Foto: Terje Blindheim

6 Eksempel på utbredelse av de fem ulike deltema som er sammenfattet i rapporten. Utdrag av landskap fra Spinnern omårdet i Østmarka. vann Fingerbølmyrene Trollvann Smørholet Svartkulp Klokkerudmyrene Klokkerud- Klokkerudmyrene Torsmås Sølvdoblabekken Mellommyra Tegnforklaring Trollvann MiS figurer Naturtypelokaliteter Hensynsområde Viltlokalitet Friluftsområde Slora Askevannet

7 Innhold 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN OPPDRAG OG GJENNOMFØRING PROSESS NATURFORHOLD TIDLIGERE REGISTRERINGER OG EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER METODE REGISTRERT AREAL OG HOVEDNATURTYPER ( FORDELING AV AREAL MELLOM PLANLEGGER OG BIOLOG) KRITERIER FOR VERDISETTING BEHANDLING AV DATA DATABASE KARTBEARBEIDING ARTER RESTAURERING ØKOLOGISKE KORRIDORER -HENSYNSOMRÅDER RESULTATER MIS BIOTOPER OG NATURTYPER I SKOG FERSKVANN MYR KULTURLANDSKAP HENSYNSOMRÅDER VILT VERNEOMRÅDER FOR FRILUFTSLIV DISKUSJON AV UTVALGTE TEMA SKOG SKJØTSEL LITTERATUR LOKALITETSBESKRIVELSER AV NATURTYPER VEDLEGG...78

8 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Oppdrag og gjennomføring Arbeidet er utført på oppdrag fra Oslo kommune i perioden 1. august august Anders Gimse og Bård Bredesen har vært våre kontaktpersoner i forbindelse med gjennomføringen av de biologiske registreringene. Målet med prosjektet har vært å skaffe oversikt over MiS figurer, naturtyper og viltverdier i skog. I denne prosessen er det foretatt en direkte harmonisering (NIJOS og DN 2004) mellom MiS og naturtypekartleggingen for å komme ut med et samlet kart som utgjør prioriterte nøkkelbiotoper/naturtyper på eiendommen. Hoveddelen av prosjektet har vært feltrettet. Oppdraget har også inkludert en presentasjon av data fra Eventyrskogregistreringene som har foregått i regi av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Oslo og Omegn Friluftsråd (OOF). Hensikten med rapporten er å gi oversikt over dataene og vise hvordan de ulike registrerte arealene alene og sammen kan fungere som et viktig forvaltningsverktøy for ivaretakelse av biologisk mangfold og friluftsverdier på eiendommen. Rapporten skal være et verktøy for Friluftsetaten i arbeidet med å fremme hvilke områder som skal ivaretas for neste 10 års periode ( ). Totalt har det blitt brukt ca. 25 dagsverk i felt til kartlegging av MiS figurer (skjedde sammen med taksten). Det har blitt brukt ca. 50 dagsverk i felt for å kvalitetssikre disse registreringene. I tillegg har det blitt brukt ca. 5 dagsverk til forarbeid og møter, samt 30 dagsverk til databehandling og sluttrapportering. Terje Blindheim (Siste Sjanse) og Auen Korbøl (Prevista) har hatt hovedansvar for forarbeider, databehandling og rapportering av naturtyper. Totalt 5 planleggere fra Prevista var involvert i registreringen av MiS figurer, men størsteparten av arealet er registrert av to personer. Den etterfølgende kvalitetsikringen i felt ble utført av Terje Blindheim (Alt unntatt Rausjømarka og Oppegård), Jon Tellef Klepsland (Østmarka, Rausjømarka, Maridalen og Oppegård), Kim Abel (Asker) og Sigve Reiso (Lillomarka og Oppegård) fra Siste Sjanse. Kjell Isaksen, Strix Miljøutredning har hatt ansvar for kartlegging og rapportering av vilt med totalt ca. 32 dagsverk i felt. 1.2 Prosess Arbeidet med de ulike tema som er omtalt i denne rapporten er dels igangsatt for å styrke naturtypekartleggingen i kommunen og dels for å komme med innspill til flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger for perioden Når det gjelder nykartlegging i skog har prosjektet foregått i nært samarbeid med oppdragsgiver. Det har blitt avholdt en befaringssamling 20. august 2004 hvor personer fra Friluftsetaten, Prevista og Siste Sjanse var representert. Referat fra denne samlingen er vedlagt som vedlegg 1. På tema vilt har vi fått data fra tidligere registreringer, samt nye data fra Kjell Isaksen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Oslo og Omland Friluftsråd har levert data om Verneområder for friluftsliv. De ulike registrerte tema, samt forslag til status for de ulike registrerte objektene er presentert i denne rapporten. 7

9 Registrerte tema MiS Naturtyper Silingsprosess Prioriterte naturtyper Hensynsområder Viltobjekter Utvelgelse (møte ) Verneområder Verneområder for friluftsliv 1.3 Naturforhold Det totale arealet av Oslo kommuneskoger sine eiendommer er ca daa. Av dette regnes ca daa som produktiv skog og ca som statlig vernede naturreservater. Uproduktivt skogareal fordeler seg slik: myr daa., sumpskog daa., Impediment daa., veier, kraftgater og lignende daa., vann ca daa., jordbruksområder m.v. ca daa og administrativt vernede områder ca daa Beliggenhet og naturgrunnlag Oslo kommunes skogeiendommer består av flere teiger spredt over til sammen 7 kommuner: Oslo, Asker, Ski, Oppegård, Enebakk, Nittedal og Frogn. Disse teigene er forholdsvis forskjellige. På bakgrunn av beliggenhet, topografiske forhold, dominerende skogtyper og geologi har vi derfor valgt å dele omtalen av disse teigene inn i 4 delområder som vist i tabell 2. For ytterligere informasjon om naturforhold henvises til innledende sider i skograpporten fra Tabell 2: Oversikt over inndeling av delområder av Oslo kommunes skogeiendommer som er anvendt i denne rapport. Arealene er totalarealer. Delområde Kommuner Areal Kommentar (daa) Delområde 1 - Nord- Marka Oslo, Nittedal, Asker Grandominerte områder på forholdsvis god jord. Delområde 2-Øst- Marka Delområde 3 - Kyst Delområde 4 - Håøya SUM AREAL Oslo, Enebakk, Ski og Oppegård Særpreget landskap med en rekke sørnordgående søkk og rygger som gir skarpe kontraster i skogtyper over korte avstander. Oppegård 2200 Sjødelen av Oppegård eiendommen ligger klimatisk gunstig til og har innslag av en del rik sumpskog med mye svartor. Frogn 1500 Særpreget skog med mye boreal løvskog og rik edelløvskog, samt en del rike vegetasjonstyper

10 Samlet spenner Oslo kommunes skogeiendommer fra 0 til 480 m.o.h. og rommer vegetasjonsregioner fra boreal skog via sørboreal skog til boreonemorale skoger på lavereliggende og klimatisk gunstige steder. Det meste av eiendommen ligger i overgangsseksjon eller svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. 1.4 Tidligere registreringer og eksisterende verneområder Det eksisterer 8 verneområder som ligger inntil de arealer som i dette prosjektet er definert som Oslo kommunes skoger. Dette er arealer som helt eller delvis har vært en del av kommuneskogen. Dette gjelder Østmarka NR, Mellomkollen NR, Søndre Håøya NR, Triungsvann NR, Røverkollen NR, Lørensetertjern/Karussputten NR, Blankvann NR og Maridalen landskapsvernområde. Prevista AS gjennomførte i 2004 MiS-registrering av eiendommen. Data fra dette prosjektet presenteres i denne rapporten. Foreliggende naturtypekartlegging var da allerede planlagt. For å unngå dobbeltarbeid omfattet derfor MiS-registreringen ikke forvaltningsavgrensinger, men kun avgrensing av livsmiljøfigurene. Dette arbeidet er i sin helhet utført i foreliggende naturtypekartlegging. Det er foretatt naturtypekartlegging etter DN-håndbok i alle de 7 kommunene hvor Oslo kommune har skogeiendommer. Registreringene er foretatt fra Det har generelt vært tilført lite naturdata til kommuneskogen fra disse prosjektene. I Oppegård har en del data registrert i forbindelse med naturtypekartlegginga i kommunen blitt lagt inn i Natur2000. De aller fleste av disse lokalitetene ligger imidlertid utenfor kommuneskogens arealer som ikke eier helt ned til sjøen. Følgende konsulenter har gjennomført naturtypekartlegginger i perioden frem til og med 2005: Siste Sjanse: Oslo, Asker, Enebakk og Frogn NIJOS: Ski og Oppegård Miljøfaglig utredning: Nittedal Det aller meste av myrdataene som presenteres er hentet fra tidligere myrundersøkelser. Alle disse dataene er tidligere gjennomgått og lagt inn i Natur2000. Det samme gjelder edelløvskogsregistreringer, ferskvannsregistreringer og delvis kulturlandskap. I 1992 ble det foretatt spesielle biologiske registreringer i Oslo kommunes skoger i forbindelse med flerbruksplanen for perioden (Prosjekt Naturregistreringer i Oslo kommunes skoger ) (Oslo kommunes skoger 1993). Prosjektet var et pilotprosjekt med intensjoner om å finne enkle og gode registreringsmetoder for å trekke inn biologiske vurderinger i flerbruksplanarbeidet på skogseiendommer. Hensikten var å finne arter og andre elementer som indikerer skoglig kontinuitet/grad av urørthet, og fokus for prosjektet var følgelig gammel granskog. Det ble undersøkt 700 bestand, hovedsakelig granskog i hogstklasse IV og V på bonitet 14 og bedre. Bestandene ble gitt en vurdering fra * til **** (mindre interessant til meget bevaringsverdig). De bestand som oppnådde **/*** eller bedre er i flerbruksplanen satt av som bevaringsskog, i alt 59 bestand/områder. Registreringene dekker Oslo kommunes skogeiendommer i Oslo, Asker, Nittedal, Oppegård, Enebakk og Ski. Det ble ikke prioritert bevaringsskog i Nittedal, Oppegård og Ski. 9

11 Generelt sett var de undersøkte områdene sterkt preget av aktiv skogskjøtsel og hogstinngrep. Undersøkelsesområdet inneholder store arealer med ensaldret treslagssammensetning, lite lauvinnslag og mangel på dødt virke. De 59 bestand som er prioritert og omtalt i rapporten Naturregistreringer i skogbestand i Oslo kommunes skoger, skiller seg ut fra de øvrige undersøkte bestand ved å inneha en skogtilstand mer tilnærmet naturskog. Disse er ofte karakterisert ved å ha et mer flersjiktet skogbilde med større spredning av alder og tresammensetning, flere gamle og døde trær, og dødt virke i flere nedbrytningsstadier. 10

12 2 Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene 1-4 og 6 i DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). I det resterende av metodekapittelet gis det bare en summarisk gjennomgang av noen viktige punkter. Det er kun metoden for kartlegging av naturtyper som gjengis kort her, samt en gjennomgang av kvalitetsikringsarbeidet av MiS lokaliteter. For en bredere gjennomgang av MiS metoden, se Baumann et. al. (2000). 2.1 Registrert areal og hovednaturtyper ( Fordeling av areal mellom planlegger og biolog) I forbindelse med MiS kartlegging under skogtaksten ble alle bestand besøkt, men det ble kun registrert MiS i hogstklasse 4 og 5 utenfor områder som var angitt som bevaringsskoger og naturtyper. Planlegger brukte ikke tid på å avgrense miljøfigurer da denne oppgaven ble lagt til kvalitetssikrende biolog. Biologer fra Siste Sjanse har vurdert alle registrerte livsmiljøer. Vi antar at minst 80% av MiS-figurene er oppsøkt i felt, men en god del lokaliteter er utelukkende vurdert ut fra den verdiangivelse og de kvalitative og kvantitative opplysninger som var angitt for de ulike registrerte miljøparametere som den enkelte planlegger hadde gitt miljøfiguren. I tillegg er kommentaren som er gitt på skjemaet, samt generelle kriterier som størrelse, klumping (kompleks lokaliteter), naturtype og beliggenhet, brukt som viktige kriterier når vi skulle prioritere hvilke lokaliteter som skulle oppsøkes i felt. Siste Sjanse har også oppsøkt i felt alle større områder som allerede er satt av som bevaringsskoger, en god del tidligere kartlagte naturtyper, samt en del mellomliggende arealer som vi mer tilfeldig har befart på vei til og fra ulike objekter. Selv om kommuneskogene hovedsakelig består av skog er det som en del av naturtypekartleggingene også gjort feltarbeid og sammenstilt tidligere registreringer for hovednaturtypene Myr, Ferskvann, Kulturlandskap og Kyst. Kyst er ikke nøyere behandlet i denne rapporten, selv om det finnes enkelte verdifulle strandberg og strandenger innenfor de kommunalt eide arealene på Håøya og i Oppegård. Naturtypene er med i oversikten og statistikken over funnene naturtyper i denne rapporten, da det er snakk om svært små arealer omtales de ikke på noen eget faktaark med kart. Informasjon om lokalitetene er lagt inn i database og avgrenset på digitalt kart som alle andre lokaliteter. 2.2 Kriterier for verdisetting Alle lokaliteter som er prioritert i dette prosjektet er viktige for biologisk mangfold, enten det er lokalt, regionalt (i regionen/fylket) eller i nasjonal målestokk. Til sammen utgjør de en viktig del av nettverket av lokaliteter/områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Oslo kommune. Verdien til lokaliteter fra ulike hovednaturtyper er ikke satt opp mot hverandre og lokaliteter som tilhører ulike hovednaturtyper kan derfor heller ikke rangeres på bakgrunn av verdi. Rangeringen/verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper bør basere seg på flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i Oslo kommunes skogeiendommer gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13 og egne momenter): Størrelse og velutviklethet Arrondering Grad av tekniske inngrep 11

13 Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Kriteriene størrelse, grad av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, artsrike utforminger og utforminger i sterk tilbakegang er objektive og lette å vurdere. Kriteriene velutviklethet og arrondering forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen. Kriteriene kontinuitetspreg og sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) er en blanding av objektive og skjønnsbaserte. I dette prosjektet har også de parametrene som registreres i MiS vært en viktig faktor for hvilke arealer som er plukket ut. Skjematisk er det fire komponenter ( delverdier ) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status for eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og ferskvannskvaliteter (se figur 1). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige) og den endelige naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. Reglene for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltema, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom et av temaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre temaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle temaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse et kvalifisert faglig skjønn for å verdisette. Kriteriene for å gi verdiene svært viktig og viktig for ulike naturtyper, er gitt i DN-håndbok 13 sammen med en faktabeskrivelse og kriterier for utvelgelse og verdisetting. Lokalt viktige områder (C-områder), er ikke beskrevet i håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Figur 1: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13: 1. Naturtyper 2. Rødlistearter 3. Vilt 4. Ferskvann A1, B1, C1 A2, B2, C2 A3, B3, C3 A4, B4, C4 Verdi for biologisk mangfold A B C 12 Svært viktig Viktig Lokalt viktig Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over viktige naturtyper (1) og rødlistearter (2). Eksisterende, nye og framtidige Viltdata (3) som overlapper med naturtyper, bør i tillegg innvirke på verdien til naturtypen. Ferskvann, tema (4), er delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire temaene bør syes sammen slik at det blir mulig å verdisette på basisi av all tilgjengelig kunnskap om biologiske verdier på hver lokalitet.

14 2.3 Behandling av data database Nyregistrerte lokaliteter i skog og kulturlandskap er lagt inn i et eget regneark. Disse dataene skal importeres rett inn i Natur2000 som er kommunens database for håndtering av biologisk mangfold. Gamle lokaliteter som allerede ligger inne i databasen er blitt justert i henhold til nye funn og grenser er forandret på noen lokaliteter. Alle funn av arter, samt kommentar og forslag til skjøtsel og evt. hensyn blir lagt inn i basen. 2.4 Kartbearbeiding Alle de fem temalagene er skjermdigitalisert i programmet ArcView. I Oslo og Asker kommune har vi hatt tilgjengelig all kartinformasjom som høydekurver, veier, el-linjer, vannflater, bestandsdata, ortofoto m.m. For områder i Frogn, Oppegård og Enebakk har vi kun hatt tilgjengelig bestandsdataene. Dette har gjort det vanskeligere å tegne polygonene helt nøyaktig i disse kommunene. Det er kun de lokalitetene hvor grensene ikke følger bestandskant hvor dette har vært noe problem. Ortofoto for Follo som ligger på Internett har blitt benyttet for å avgjøre grensene til et fåtall lokaliteter. Alle kartdata overleveres til Oslo kommune, friluftsetaten på shapefiler med tilhørende egenskapstabeller. 2.5 Arter Karplanter Navnsetting og systematikk til karplantene følger Lids flora (Lid og Lid 1994), med bruk av bokmål form for norske navn. Under feltarbeidet ble det lett etter indikatorarter for vegetasjonstyper og verdifulle naturområder, samt arter som i seg selv er sjeldne og interessante. Karplanter danner grunnlaget for dokumentasjon av kalk/baserike områder Sopp, lav og moser Under feltarbeid i skog er kravfulle arter blant kryptogamer og vedboende sopp brukt som signalarter for verdifulle miljøer. En liste over slike signalarter finnes bl.a. i (Haugset m. fl. 1996). Det har f.eks. blitt lett etter lav med en sterk affinitet for gamle trær og fuktige, urørte miljøer, f.eks. arter innen Lobarion-, og Usneion-samfunnet. Det har blitt lett etter vedboende sopper, i hovedsak bark- og poresopper, som lever som nedbrytere på dødt trevirke (hovedsakelig liggende trær læger) i naturskoger. Soppnavn følger Norske Soppnavn (Soppnavnkomitéen 1992). Navnsetting og systematikk for lav følger Krog m.fl. (1994). Det har også i noen grad blitt lett etter kravfulle råtevedmoser og moser knyttet til rikbarkstrær Vilt Viltregistreringene i 2005 var konsentrert om skogsfugl (storfugl- og orrfuglleiker, samt hekkelokaliteter for jerpe), spetter (registreringer av trommende/syngende tretåspett, dvergspett, gråspett og vendehals), rovfugler (med hovedvekt på hekkeplasser for hønsehauk), nattravn (syngende fugler) og flaggermus (hovedsakelig ved tjern, sjøer og annen våtmark i tilknytning til løvskog). Arbeidet ble konsentrert om lokaliteter med tidligere kjent forekomst av de aktuelle artene, samt noen områder som ut fra naturtyperegistreringer eller andre forhold ble antatt å være av spesiell interesse. 13

15 Skogsfuglleiker ble undersøkt ved å overnatte i utkanten av det antatte leikområdet eller ved å bevege seg forsiktig inn mot leiken tidlig om morgenen. Spetter ble registrert ved en kombinasjon av lytting og avspilling av lyd for å provosere territorielle fugler til å gi seg til kjenne. På kjente eller aktuelle hekkeplasser for rovfugl ble eventuelle reir sjekket, det ble lett etter byttedyrrester, og det ble lyttet og observert. Det ble søkt etter syngende nattravn ved å lytte i aktuelle områder om natta, kombinert med avspilling av sang. Under flaggermusregistreringene ble det brukt ultralyddetektor for å oppdage og artsbestemme dyrene. Noen få individer ble fanget i nett for å foreta en sikker artsbestemmelse der dette ikke var mulig ved bruk av detektor. Det ble lett spesielt etter ynglekolonier i trær. Feltarbeidet på vilt i kommuneskogene i 2005 utgjorde ca. 32 dagsverk, fordelt på dag- og nattestid. I tillegg kommer ca. 3 dagsverk i Sørkedalen på arealer som faller utenfor kommuneskogene. 2.6 Restaurering En del lokaliteter kunne nok vært kalt restaureringsbiotoper i stedet for naturtyper da kvalitetene i dag er forholdsvis små. Siden alle registrerte lokaliteter har mye å gå på når det gjelder å utvikle strukturer som er viktige for mange arter har vi valgt å verdisette disse restaureringsobjektene som naturtyper med C verdi. 2.7 Økologiske korridorer - Hensynsområder Ved utvelgelse av de eksisterende bevaringsskogskogene har det noen steder blitt satt av større sammenhengende områder med naturskogskvaliteter. Kriteriene som tidligere har ligget til grunn for utvelgelsen av de eksisterende områdene er imidlertid noe uklare og ikke så godt dokumenterte. I denne rapporten presenteres store områder med naturskogskvaliteter eller større områder med spesielle kvaliteter, som hensynsområder. Hensynsområdene inneholder ofte naturtypelokaliteter og mye gammel skog eller en skogtype som kan utvikle spesielle kvaliteter på sikt. Hensynsområdene er plukket ut, ut fra biologiske kriterier, herunder vilt. 14

16 3 Resultater I dette kapittelet presenteres data fra de ulike temaene fortløpende: Naturtyper og MiS, hensynsområder, vilt og Verneområder for friluftsliv. I gjennomgåelsen av naturtyper er det kun hovednaturtypen skog som behandles inngående, mens hovednaturtypene myr, ferskvann og kulturlandskap presenteres mer kortfattet. I tabell 3 er de totalt 469 registrerte naturtypelokalitetene presentert. Beskrivelse av enkeltlokalitetene følger i faktaark bakerst i rapporten og som egen digital fil. Tabell 3. Registrerte naturtyper og deres antall. Hele eiendommen. Listen er sortert på hovednaturtyper. Fire lokaliteter med "andre viktige forekomster" kommer i tillegg. Hovednaturtype Naturtype Antall Totalareal (daa) SKOG Urskog/gammelskog Rikere sumpskog Gammel lauvskog Gråor-heggeskog Rik edelløvskog Bekkekløfter Kalkskog Sørvendt berg og rasmark Totalt FERSKVANN/ Dammer 12 27,7 VÅTMARK Deltaområder 2 166,5 Kalksjøer 1 80,9 Mudderbanker 1 24,1 Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Rike kulturlandskapssjøer Viktig ferskvannslokalitet Opprinnelige plante- og dyresamfunn Viktige bekkedrag Totalt ,2 MYR Intakt høgmyr 1 49,7 Intak lavlandsmyr Kilde og kildebekk 1 29 Rikmyr 4 38,2 Totalt KULTURLANDSKAP Artsrike veikanter 5 20,3 Fuktenger 4 24,5 Hagemark Naturbeitemark Slåtteenger Slåttemyr 1 3,4 Småbiotoper 1 3,6 Store gamle trær 10 10,7 Totalt ,5 KYST Strandeng og strandsump

17 Hovednaturtype Naturtype Antall Totalareal (daa) Kalkrike strandberg 3 14,5 Totalt 5 16,5 RASMARK, BERG OG Kantkratt 2 7 KANTKRATT Totalt MiS biotoper og naturtyper i skog MiS livsmiljøer (bestandsdata er ikke tatt med) De 407 registrerte MiS figurene utgjør et samlet nettoareal på 2504 daa som utgjør ca. 2,3% av produktivt skogareal. Se tabell 4 for en oversikt over fordelingen av livsmiljøer på antall og areal. Planleggerne fra Prevista ga en forholdsvis subjektivt og områdebasert stjernesetting av verdien til den enkelte livsmiljøfigur. Dette ble gjort for lettere å kunne prioritere mellom hvilke områder som skulle oppsøkes nærmere i felt for naturtypekartlegging og for å lette evt. rangering mellom områder. Total 33 figurer ble gitt høyeste verdi A (468 daa), 195 B verdi (1378 daa) og 119 C verdi (658 daa). Doble figurer er angitt med èn felles verdi. Gjennomsnittlig areal for MiS biotopene var 7 daa. 150 figurer var mindre enn 4 daa, mens 35 var større enn 20 daa. Totalt 259 livsmiljøfigurer med et samlet areal på 1377 daa er inkludert i til sammen 174 naturtypelokaliteter. Kvalitetene i de resterende 148 livsmiljøfigurene foreslås ivaretatt gjennom generelle flerbrukshensyn. Tabell 4. Fordelingen av de ulike livsmiljøene. Figur Livsmiljø Areal Ant. 1 Stående død ved 7,5 3 2 Liggende død ved 145, Rikbarkstrær 21,5 4 4 Hengelav 2,8 1 5 Lauvsuksesjoner 909, Gamle trær 252, Rik bakkevegetasjon 1608, Bergvegg 21, Bekkekløfter 57,5 14 SUM Areal inkl. overlapp SUM Netto areal Naturtyper i skog Det er registrert 275 naturtypelokaliteter over 0,1 daa i skog. Det samlede arealet for disse er ca daa. I tillegg kommer en god del skog i form av hagemark (kulturlandskap) og som kantsoner rundt myrer langs vann og vassdrag. Totalt utgjør skogarealet i alle de 469 registrerte naturtypene 8281 daa. Innenfor hovednaturtype skog er 10 (575 daa) lokaliteter verdisatt som svært viktige (verdi A), 117 (3800 daa) som viktige (verdi B) og 148 (2500 daa) 16

18 som lokalt viktige (verdi C). 7 av de 13 naturtypene definert som skog i DN-håndbok 13 ble funnet. I tillegg er tre lokaliteter med sørvendt berg og rasmark inkludert i skog da kvalitetene i disse i første rekke er knyttet til skogen. Tabell 5 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. Tabell 5: De ulike naturtypene som er registrert, deres antall, deres andel av totalt antall registrerte lokaliteter og andel av lokaliteter innen samme hovedtype. Naturtyper Antall Totalareal (daa) Verdifordeling A / B / C DN håndbok 13 Arealfordeling (daa) A / B / C Urskog/gammelskog / 41 / / 1969 / 1903 Rikere sumpskog / 27 / 40 0,6 / 468 / 276 Gammel lauvskog / 8 / 18 0 / 193 / 239 Gråor-heggeskog / 6 / 9 0 / 69 / 67 Rik edelløvskog / 9 / 6 98/ 87 / 72 Bekkekløfter / 4 / 2 92 / 44 / 12 Kalkskog / 5 / / 472 / 34,5 Sørvendt berg og / 2 / 1 0 / 106 / 2 rasmark Totalt / 103 / / 3410 / 2458 Volumberegninger (alle naturtyper også utenom skog) 305 av de 458 registrerte naturtypelokalitetene inneholder mer enn 0,1 dekar skog. Totalt 1046 bestand er berørt med mer enn 0,1 dekar. 256 av disse bestandene er berørt med mindre enn 1 dekar og kan ha kommet med ved unøyaktigheter i digitaliseringsarbeidet. I tabell 6 presenteres antall kubikkmeter tømmer som er berørt. Tabell 6. Viser fordelingen av areal og kubikkmeter tømmer fordelt på ulike hogstklasser. Hogstklasse Areal og % av H. kl Totalareal Kubikkmeter Totalt volum berørt (13,5) (7) (2,8) (2,2) (3,7) Totalt 8281 daa Disse tallene viser at andelen av skog som er berørt av de 305 naturtypelokalitetene som inneholder skog utgjør 6,9 % av totalarealet med produktiv skog på daa. Andelen kubikkmeter tømmer som er berørt utgjør 9,3 % av det totale volumet på 1,5 millioner kubikkmeter. Arealfordelinga av naturtypelokaliteter på bonitet viser at det er overvekt av lokaliteter på middels og høye boniteter, se tabell 7. 17

19 Tabell 7. Viser fordelingen av naturtypelokaliteter på ulike boniteter. Bonitet Areal (daa) Areal (%) , , Fordeling av registrerte naturtypelokaliteter mellom delområder De 275 registrerte naturtypelokalitetene som er kartlagt under hovednaturtype skog fordeler seg noe ujevnt mellom ulike delområder. Det er nesten dobbelt så stort naturtypeareal i Nordmaka i forhold til Østmarka og Håøya har relativt sett den høyeste andelen naturtypelokaliteter sett i forhold til arealet i delområdet. Tabell 8 angir den relative fordelingen av areal naturtype og verdifordeling. Tabell 8: Geografisk fordeling av naturtypelokaliteter på Oslo kommunes eiendommer, uttrykt som %-andel lokaliteter og andel A, B og C lokaliteter i hver av de 4 delområdene. Delområde % % A verdi % B verdi % C verdi Antall lok skogbiotoper (totareal) 1 6,3 6,8 43,6 49,6 120 (3881) Nordmarka daa 2 Østmarka 3,5 4,3 34, (2142) daa 3 Oppegård 8, (192,5) Kyst 2212 daa 4 - Håøya 1191 daa 20, (245,4) 18

20 Sørkedalen - Biologi- og friluftsverdier på Oslo kommunes skogeiendommer - naturreservat Mellomkollen Forekomst av naturtyper, hensynsområder og MIS figurer i Oslo kommunes skoger ( ) Maridalen landskapsvernområde Nittedal Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Naturtypelokalitet i skog Hensynsområde MiS figurer Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Asker Oslo sentrum Håøya Målestokk 1: Ski N Ski Kilometers Rausjømarka naturreservat Enebakk

21 Gammel barskog i Ski. Store mengder død ved og funn av flere sjeldne arter. Gammel løvsuksesjon med osp i Enebakk. 20 Fattig bjørkesumpskog på et platå ved Hauktjern i Østmarka. Gråor-heggeskog i ravine i Maridalen. Strutseving er en karakterart for denne vegetasjonstypen.

22 3.2 Ferskvann Det er registrert 75 lokaliteter som er definert innefor hovednaturtype Ferskvann/våtmark. Totalarealet for disse utgjør daa. Det aller meste av dette arealet er store vannflater som Maridalsvannet, Børtervann, Nord Elvåga, Nøklevann m. fl. I naturtypen viktige bekkedrag inngår en del skog i mange av lokalitetene. Alle ferskvannsobjekter foruten i Sørkedalen er registrert før Tabell 9 viser fordelingen av naturtyper, deres areal og verdier. Tabell 9: Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter på Oslo kommunes skogeiendommer. Naturtype Antall Areal (daa) Verdifordeling A/B/C Dammer 12 27,7 4 / 6 / 2 Deltaområder 2 166,5 1 / 1 / 0 Kalksjøer 1 80,9 1 / 0 / 0 Mudderbanker 1 24,1 1 / 0 / 0 Naturlig fisketomme innsjøer og tjern / 3 / 10 Rike kulturlandskapssjøer / 2 / 0 Viktig ferskvannslokalitet / 16 / 3 Opprinnelige plante og dyresamfunn / 4 / 0 Viktige bekkedrag / 1 / 5 Det er forholdsvis høy andel lokaliteter med A verdi i denne hovednaturtypen. Dette skyldes som oftest funn av rødlistearter med høy rødlistekategori. Gulvinget høstlibelle er en rødlistet øyenstikker som lever i vassdrag i Oslo. Foto Sigve Reiso 21

23 Mellomkollen naturreservat Forekomst av ferskvannslokaliteter i Oslo kommunes skoger ( ) Sørkedalen Maridalen landskapsvernområde Nittedal Oslo sentrum Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Ferskvannslokalitet Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Asker Håøya Ski Rausjømarka naturreservat Enebakk Målestokk 1: N Ski Kilometers 22

24 3.3 Myr Det er registrert 36 lokaliteter som er definert innefor hovednaturtype myr. Totalarealet for disse utgjør 892 daa. Lokalitetene varierer i størrelse fra 0,5 daa til 189 daa. 29 av myrene er under 30 daa, gjennomsnittsstørrelse er 24,7 daa. De aller fleste av myrene er fattige til intermediært rike. Dette kan også tolkes ut fra den forholdsvis store andelen C lokaliteter for disse naturtypene. For alle lokaliteter der vi mener skjøtsel er viktig eller helt nødvendig for å ivareta myrkvalitetene er dette angitt. Tabell 10 viser fordelingen av naturtyper og deres areal og verdier. Tabell 10: Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter på Oslo kommunes skogeiendommer. Naturtype Antall Areal (daa) Verdifordeling A/B/C Intakt høgmyr 1 49,7 0 / 1 / 0 Intak lavlandsmyr / 8 / 22 Kilde og kildebekk / 0 / 0 Rikmyr 4 36,2 1 / 2 / 1 Det er få myrer innenfor Oslo kommunes skoger hvor det enda finnes større orrfuglleiker, men noen lekende fugler er det enda mulig å oppleve. Foto: Kim Abel 23

25 Mellomkollen naturreservat Forekomst av myrlokaliteter i Oslo kommunes skoger ( ) Sørkedalen Maridalen landskapsvernområde Nittedal Oslo sentrum Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Myrlokalitet Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Rausjømarka naturreservat Asker Håøya Ski Enebakk Målestokk 1: N 24 Ski Kilometers

26 3.4 Kulturlandskap Det er registrert 69 lokaliteter som er definert innefor hovednaturtype Kulturlandskap. Totalarealet for disse utgjør 989 daa. Det største arealet utgjøres av hagemark (48,6 %). I tillegg til hagemarkene finnes noen løvskogslokaliteter hvor det er aktuelt med skjøtsel, men som har blitt sortert under naturtypen gammel lauvskog. Mange av naturtypene er avhengig av skjøtsel for å opprettholde og videreutvikle sine kvaliteter. Hagemarkene som er registrert her er vurdert å få større verdi for biologisk mangfold dersom man tilbakefører de til det mer åpne kulturlandskapet de en gang har vært. For alle lokaliteter hvor vi mener skjøtsel er viktig er dette angitt. Tabell 11 viser fordelingen av naturtyper og deres areal og verdier. Tabell 11: Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter på Oslo kommunes skogeiendommer. Naturtype Antall Areal (daa) Verdifordeling A/B/C Artsrike veikanter 5 20,3 0 / 5 / 0 Fuktenger 4 24,5 0 / 1 / 3 Hagemark / 6 / 8 Naturbeitemark / 4 / 16 Slåtteenger / 6 / 5 Slåttemyr 1 3,4 0 / 0 / 1 Småbiotoper 1 3,6 0 / 1 / 0 Store gamle trær 10 10,7 0 / 4 / 6 Solblomengene i Maridalen kan bli flere dersom flere av de gamle hagemarkene blir skjøttet i fremtiden. Foto: Terje Blindheim 25

27 Mellomkollen naturreservat Forekomst av kulturlandskapslokaliteter i Oslo kommunes skoger ( ) Sørkedalen Maridalen landskapsvernområde Nittedal Oslo sentrum Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Kulturlandskap Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Rausjømarka naturreservat Asker Håøya Ski Enebakk Målestokk 1: N Ski Kilometers 26

28 3.5 Hensynsområder Det er registrert 12 områder med et areal på 4750 daa, hvor av det meste er produktiv skog, se kap Ca 280 bestand er omfattet av områdene. Utmålt areal for de 12 områdene er nettoarealer, dvs. at arealene til naturtyper som ligger inne i, inntil eller grenser til hensynsområdne ikke er tatt med i disse arealtallene. Hensynsområdene er ment å skulle fylle en funksjon i forhold til å ivareta større sammenhengende gammelskogsområder, binde sammen områder som er atskilt av yngre skog og/eller fungere som en buffer rundt områder med høy tetthet av naturtyper. Område Spinneren er valgt ut for å komplementere den forholdsvis lave andelen med furuskog som finnes i naturtypene av denne skogtypen. I Vettakollens østside er det satt av et område hvor det skal være fokus på å få frem gammel ospeskog på sikt. Innenfor alle områdene er det et klart restaureringspotensial på hele eller deler av arealet. Arealet som er beregnet per område er fratrukket eventuelle naturtyper som ligger inne i eller i tilknytning til området. Det er meningen at hensynsområdet og naturtypene sammen skal utgjøre en enhet som må forvaltes i sammenheng. Tabell 12 gir en kortfattet oversikt over de foreslåtte områdene. For kart over områdene se kartet for naturtyper i skog. Tabell 12. Oversikt over navn og areal, samt samlet kubikkmengde i de forskjellige områdene. Navn (nr) Areal Volum Naturtyper Funksjon (daa) (m 3 ) 1 Delemyr Boreal blandingsskog, bekkekløft Restaurering, sammenbinding 2 Raudmyr NV Sumpskog, fuktskog Restaurering sammenbinding 3 Hauktjern Gammel granskog, furuskog, Sammenbinding, Lutvann sumpskoger, løvsuksesjoner, storområde rasmark, bergvegger, kløfter 4 Spinneren Gammel fururskog, gammel Restaurering, granskog storområde 5 Revlikollen Gammel granskog, løvsuksesjoner Restaurering, storområde, sammenbinding 6 Grytdalen Ø Gammel granskog Restaurering, sammenbinding storområde? 7 Sognsvann Gammel granskog, gammel og ung Restaurering, NØ furuskog, bekkekløft sammenbinding, storområde 8 Skådalen Gammel granskog, rasmark, Sammenbinding sumpskog, bekkekløfter, rikmyr 9 Bånntjern NØ Ospesuksesjoner på rik mark. Restaurering storområde? 10 Høgåsen Gammel granskog Restaurering 11 Bispedalen Gammel granskog, sumpskog Restaruering 12 Turtermarka Brannfelt (løvsuksesjon) og gammel granskog Total Brannfeltløvskog, ved, forskning storområde? død 27

29 3.6 Vilt Det er registret 82 viltlokaliteter med et totalareal på 6538 daa. Lokalitetene varierer i størrelse fra daa med en gjennomsnittsstørrelse på 78 daa. Viltbiotopene overlapper i stor grad med naturtyper og hensynsområder. Arealet som overlapper med disse temaene er på ca daa (50%). Store deler av kommuneskogene er bynære og har meget stor betydning for friluftsliv. Forstyrrelser som følge av ferdsel kan påvirke mange viltarter negativt, men ettersom det meste av ferdselen i kommuneskogene er konsentrert langs skogsbilveier og stier, vil de fleste arter kunne finne områder der de får tilfredsstilt sine krav til uforstyrrethet. Ferdselen vil imidlertid påvirke tettheten av en del arter. Store deler av kommuneskogene har vært forholdsvis hardt drevet skogbruksmessig, og arealene av gammel skog er små og fragmenterte. Dette er forhold som er vanskeligere å tilpasse seg til for de artene som er tilpasset et liv i gammelskogen. Hvilke faktorer ved gammel skog som er viktige for den enkelte art varierer. Det kan være død og døende ved som huser fødeorganismer, store og gamle trær som gir mat eller reirplasser, den generelle skogstrukturen som er viktig for byttedyrtettheter og jaktsuksess, eller en kombinasjon av flere faktorer. I Mellomkollen-området og deler av Østmarka finnes det større områder med gammel skog som er viktige i viltsammenheng. Storfuglbestanden i kommuneskogene er svak, med påvist spill på kun to leiker våren 2005, begge med bare én tiur. Siden leiker i Enebakk ikke ble undersøkt spesielt kan det være noe flere aktive leiker. Det ble ikke registrert spill på flere leiker som lot til å være i bruk i Storfugl er en art som påvirkes negativt både av ferdsel og skogsdrift, dersom ikke spesielle hensyn tas. Orrfuglen greier seg langt bedre, men det er likevel få store leiker. Det ser ut som jerpe er en art som finnes spredt i fuktige rike dråg. Det finnes noen få tretåspettpar spredt i kommuneskogene. De fleste parene er påvist i dagens reservater og bevaringsskog, i barskog med innslag av døde og døende bartrær. Enkelte fugler er også registrert i restbiotoper i den aktivt drevne skogen. Dvergspett og vendehals er knyttet til løvskog med store og/eller døde trær. Dette er en skogtype det er lite av i kommuneskogene, men noen få territoriehevdende fugler er registrert, først og fremst i kantsoner langs vassdrag og lignende nær bebyggelse. Gråspett er tidligere registrert i hekketiden i kommuneskogene, men ble ikke registrert i Det ble påvist tre hønsehaukhekkinger i kommuneskogene i 2005, men det faktiske antallet er nok noe høyere. Hekking er funnet både i «øde» skogsområder og i gjenstående gamle granbestand i tilknytning til jordbrukslandskapet. Ingen nattravner ble registrert til tross for at de potensielt best egnede lokalitetene ble undersøkt. Arten er imidlertid tid kjent fra Enebakk tidligere, og er trolig en sporadisk hekkefugl i Øst-Marka. Det er som nevnt lite gammel løvskog i kommuneskogene. Denne skogtypen er viktig også for en rekke flaggermusarter, særlig løvskog i nærheten av næringsrike vann og vassdrag. Gamle trær med hulrom benyttes av flaggermus som sted for dagtilhold og ynglekolonier. Slike hulrom benyttes også av en rekke fuglearter. I området ved Bogstad gård og Bogstad golfbane ble det funnet flaggermuskolonier i tre ulike trær. I området er det en rekke andre trær med egnede hulrom som sannsynligvis også benyttes av flaggermus. Det er gjort registreringer av den svært sjeldne arten storflaggermus ved Bogstadvannet og ved Nøklevann. Artsmangfold av flaggermus og konsentrasjon av yngelkollonier ved Bogstadvannet er spesiell, selv i landssammenheng. 28

30 Hjorteviltet og de små og mellomstore rovpattedyrene har forholdsvis gode betingelser i kommuneskogene. De fleste av disse artene er tilpasningsdyktige generalister, som ikke er kartlagt spesielt i denne rapporten. Deler av kommuneskogene er fortsatt mangelfullt undersøkt når det gjelder vilt. Dette gjelder særlig arealer utenfor Oslo kommune. Også noen områder i Oslo er dårlig undersøkt. For enkelte arter og artsgrupper er det fremdeles mangelfulle undersøkelser. Bildet viser tretåspett som er avhengig av dødved rike barskoger. Arten finnes spredt i kommunsekogen. 29

31 Mellomkollen naturreservat Forekomst av viltlokaliteter i Oslo kommunes skoger ( ) Sørkedalen Maridalen landskapsvernområde Nittedal Oslo sentrum Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Viltlokaliteter Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Rausjømarka naturreservat Asker Håøya Ski Enebakk Målestokk 1: N 30 Ski Kilometers

32 3.7 Verneområder for friluftsliv NOA har registrert Eventyrskoger i Oslo og Akershus i ca. 3 år. Registreringene kan neppe regnes som fullstendige, men mange viktige områder for friluftslivet i skog er kartlagt. Totalt er det registrert 25 områder innenfor Oslo kommuneskoger områder med et samlet areal på daa. Områdene varierer i størrelse fra daa med et gjennomsnitt på 770 daa, se tabell 13. Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) har også kartlagt områder hvor det er fokus på friluftsliv. Utvalgskriteriene som de to organisasjonene har brukt har vært noe forskjellige. Det henvises til NOA og OOF for en ytterligere redgjørelse av utvalgskriterer, undersøkte arealer m.m. I kartoversikten og tabellen under er områdene som ligger inntil hverandre slått sammen til et område. Verdisettingen gitt i tabellen er knyttet opp til områdene registret av NOA. Områder med verdi 5-6 anbefales satt av til ikke hogst. Områder med verdi 3-4 anbefales kun plukkhogd og områder med verdi 1-2 anbefales behandlet på en måte som styrker opplevelsesverdiene (tynning av tett skog m.m.). Områder under 10 daa er tatt ut av denne oversikten da hoveddelen av disse områdene ligger utenfor kommuneskogen. Tabell 13. Viser registrerte Verneområder for friluftsliv og deres verdi, areal og kilde. Områdenavn Verdi (NOA) Areal (daa) Kilde Alunsjøen-Svartkulp OOF Ankerveien NOA Bispedalen NOA-OOF Breisjøen-Huken OOF Frønsvollen NOA Fuglemyra N NOA Grønnliåsen OOF Hauktjern NOA Hauktjern-Lutvann NOA-OOF Holåsen-Slengfe-Grytdalen NOA-OOF Høgås ved Bogstad NOA Høgåsen-Godbekken NOA Lilloseter OOF Puttdalen 4 50 NOA Rundvann 2 80 NOA Sinober NOA Skjennungsåsen NOA Skogsmosan NOA Skådalen-Vettakollen NOA Spinnern-Dølerud-Svartdalen NOA-OOF Strømsdammen Rødkleiva NOA Svartoren NOA Trollvann NOA Tryvann OOF-NOA Vettakollen NOA-OOF Totalt Mange av Verneområder for friluftsliv har overlappende arealer med naturtypelokaliteter, hensynsområder og viltlokaliteter. Total 8120 daa (49%) overlapper med ett eller flere av disse temaene. 31

33 Mellomkollen naturreservat Viktige områder for friluftsliv (Eventyrskoger) i Oslo kommunes skoger ( ) Sørkedalen Maridalen landskapsvernområde Nittedal Oslo sentrum Tegnforklaring Oslo kommune Oslo kommune skoger Viktige friluftsområder Verneområder Landskapsvernområde Naturreservat Rausjømarka naturreservat Asker Håøya Ski Enebakk Målestokk 1: N 32 Ski Kilometers

34 4 Diskusjon av utvalgte tema Under følger en kort diskusjon av utvalgte tema. For de fleste temaene er det også foretatt kortere drøftinger i resultatkapittelet. Det har ikke vært tid til å gå gjennom funn av rødlistearter, og andre arter som det bør taes spesielle hensyn til, i denne rapporten. Dette er et viktig tema og bør følges opp i en senere rapport som tar for seg artsmangfoldet i hele kommunen. Det kan kun kort nevnes at det er funnet rødlistede arter av enten vilt, karplanter eller andre arter i 118 av 469 naturtypelokaliteter. 4.1 Skog Oslo kommunes skoger er godt forstlig drevet gjennom lang tid. Selv om det fra 70-tallet er avsatt områder (bevaringsskoger) som skulle ligge urørt er det fortsatt meget lite liggende og stående død ved i skogen, og svært små arealer igjen med urørt eller nær urørt skog med kontinuitetspreg. I arbeidet med vern av skog i Norge er det pekt på en del mangler ved dagens skogvern. Ett av disse er at det er vernet forholdsmessig lite skog på høyere boniteter og i lavereliggende områder (under 300 m.o.h.). Det er også mangel på rikere sumpskoger. I utvalget av lokaliteter som nå foreligger finnes det ganske store arealer i disse kategoriene. En mer helhetlig utviklet registreringsmetodikk og en breiere tilnærming enn den som ble benyttet i 1992 har sørget for at utvalget av lokaliteter har blitt mer variert og gjenspeiler bedre eiendommens ulike naturkvaliteter. Dersom de utvalgte arealene blir bevart over lang tid vil disse arealene på noe sikt bli svært viktig for bevaring av biologisk mangfold i skog. Det er en god spredning av lokaliteter geografisk, i ulike høydelag, eksposisjoner, bonitet og i fordeling på ulike vegetasjonstyper. Alle disse forholdene gir stor nisjediversitet som igjen sikrer mulighet for etablering av et variert og rikt mangfold, på sikt også arter som er knyttet til nisjer skapt av nøkkelelementer typiske for gammel skog. Til tross for at en del slike nisjer finnes i dag er det vanskelig å påvise arter som er særpregede for dem. Sopp knyttet til død ved og lav knyttet til eldre løvskog er sjeldent på i alle delområdene. Trolig skyldes dette lengre perioder med svikt i tilgangen på død ved av en kvalitet som disse artene er avhengige av. For lav spiller også en økende forurensning av NOx gasser inn. På sikt vil trærne bli eldre og grovere og mengden død ved vil øke år for år. Vi kan forholdsvis greit estimere hvordan skogen vil se ut i de ulike områdene om 100 år med tanke på død ved trærnes alder osv. Hvor lenge det vil ta før kontinuitetsartene sprer seg inn til egnede levesteder er imidlertid et mer åpent spørsmål. Langsiktighet i forvaltningen er derfor en nøkkel for å sikre og utvikle intakte skogøkosystemer på sikt. Registreringsmetode Over halvparten av de registrerte MiS figurene (både antall og areal) var rik bakke figurer. Dette er langt høyere tall enn det som er vanlig i MiS registreringer andre steder hvor det som oftest er liggende og stående død ved som kommer ut med flest figurer. Dette viser at det utenom de allerede registrerte bevaringsskogene, som ikke ble MiS- kartlagt, er lite liggende og stående død ved og grov gammel skog. Generelt lave biologiske verdier knyttet til skogstrukturparametere har ført til at det har blitt kartlagt svært mange små og ofte dårlig arronderte livsmijløfigurer. Mye av verdien i disse miljøene kan tenkes ivaretatt gjennom alminnelige flerbrukshensyn eller noe utvidete sådanne. Kvalitetssikringen i etterkant av MiS registreringene hadde som oppgave og arrondere lokalitetene for å sikre og videreutvikle de registrerte kvalitetene. Naturtypekartleggingen i kombinasjon med Siste Sjanse sin metode for kartlegging av biologisk viktige områder i skog har derfor vært et viktig supplement til MiS registreringene. Naturtyperegistreringen har i tillegg hatt større fokus på større områder med spredte kvaliteter, noe MiS- registreringene i begrenset grad har fanget opp. Restaureringspotensialet har også blitt trukket inn som et viktig kriterie ved utvelgelse og avgrensning av lokaliteter. Størrelse, variasjon og arrondering er viktige utvalgskriterier i et 33