Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell

Transkript

1 Høringsnotat august 2005 Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell Forslag til endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), lov 13. desember 1992 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) og i enkelte andre lover 1

2 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING 4 2 BAKGRUNN 4 3 GJELDENDE RETT Innledning Gjeldende rett på helsepersonellområdet Gjeldende rett på sosialpersonellområdet Gjeldende rett innenfor andre relevante rettsområder Lov om barnehager Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov om universiteter og høyskoler Lov om barneverntjenesten Bestemmelser som regulerer avskjedigelse/tap av stilling 12 4 LOVGIVNINGEN I NOEN ANDRE LAND 13 5 POLITIREGISTERUTVALGETS UTREDNING 13 6 KRAV OM POLITIATTEST FOR HELSEPERSONELL OG SOSIALPERSONELL M.V Innledning Krav om politiattest for å hindre seksuelle overgrep mot barn Innledning Departementets vurderinger og forslag Spørsmål om å utvide personkretsen som skal beskyttes ved krav om politiattest Innledning Departementets vurderinger og forslag Spørsmål om andre typer straffbare handlinger skal fremgå av attesten Stillinger der det er aktuelt å kreve fremlagt politiattest Innen sosialtjenesten Innen helsetjenesten Type politiattest Innledning Departementets vurderinger og forslag Andre spørsmål knyttet til krav om politiattest Hvem innhenter politiattest? På hvilke tidspunkter kan det være aktuelt å kreve politiattest? 23 2

3 6.7.3 Adgang til å kreve fornyet politiattest Spørsmål om kravet om å fremlegge politiattest skal ha tilbakevirkende kraft Hvor ny må en politiattest være ved fremleggelse? Arbeidsgivers plikter med mer Konsekvenser av anmerkninger på politiattesten Hjemmel i lov, nærmere regulering i forskrift 29 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser 30 8 MERKNADER TIL ENKELTE BESTEMMELSER I LOVFORSLAGET Endringer i helsepersonelloven 33 9 FORSLAG TIL ENDRINGER I HELSEPERSONELLOVEN, SOSIALTJENESTELOVEN M.FL. 35 3

4 1 Oppsummering Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til lovendringer slik at personell som skal yte helse- og sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede skal avkreves politiattest. Det foreslås en ny bestemmelse i helsepersonelloven om at politiattest skal avkreves ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven 4 2 første ledd, tannhelsetjenesteloven 4 1 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven 2 1a fjerde ledd, samt ved melding om helsepersonells åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet. Videre foreslås at dagens hjemmel i strafferegistreringsforskriften til å utstede politiattest i forbindelse med tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter sosialtjenesteloven 4 2 bokstav a til d videreføres i sosialtjenesteloven, samt at bestemmelsen utvides til også å omfatte utviklingshemmede. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffeloven 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 og 204a (seksuelle overgrep mot barn og barnepornografi). Det foreslås at personell som er ilagt forelegg eller er dømt for nevnte overtredelser av straffeloven, skal være utelukket fra å arbeide med barn og utviklingshemmede. Med barn menes barn og unge under 18 år. Det er også tatt inn en hjemmel til å innhente fornyet politiattest dersom det foreligger en aktverdig grunn som berettiger slik utstedelse, for eksempel dersom det foreligger mistanke om at det er begått seksuelle overgrep etter at den forrige attesten ble lagt frem. Adgangen til å kreve fremlagt politiattest ved mistanke om straffbare seksuelle forhold mot barn, foreslås også å omfatte personell som er i stilling ved lovens ikrafttredelse. Se nærmere omtale i høringsnotatet pkt og Forslaget er langt på vei harmonisert med gjeldende relevante lover i andre sektorer (barnehager, barnevern og skoler). Forslaget innebærer at det må foretas lovendringer i helsepersonelloven og sosialtjenesteloven, samt i lov om helsetjenesten i kommunene, lov om tannhelsetjenesten, og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Høringsfristen er 23. november Bakgrunn Stortingsrepresentantene Annelise Høegh, Sonja Irene Sjøli, Trond Helleland og Kristin Krohn Devold fremmet i Dok. 8:41 ( ) forslag om at regjeringen skulle vurdere, og eventuelt legge frem for Stortinget forslag om vandelsattest for helsepersonell, samt andre tiltak som kan sikre at barn som søker til helsevesenet ikke møter helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn eller umyndige. 4

5 Som bakgrunn for forslaget fremholdt forslagsstillerne at det de siste årene har blitt innført krav om vandelsattest for ulike grupper ansatte, slik at personer som har begått seksuelle overgrep mot barn, utelukkes fra enkelte stillinger. Forslagsstillerne mener lignende bestemmelser bør vurderes i henhold til helsepersonelloven. Det fremholdes at helsevesenet er en sektor der det er av avgjørende betydning at barn eller pårørende til barn ikke trenger frykte for seksuelle overgrep mot barna. Sosialkomiteens flertall stilte i sin behandling av forslaget, Innst. S. nr. 194 ( ), spørsmål ved om også andre svært alvorlige forbrytelser burde fremgå av en attest som skal vise om helsepersonell er skikket til å ha ansvar for barn og barns velvære. Komiteen viste videre til ulike problemstillinger ved en innføring av krav om politiattest for helsepersonell, herunder at ikke alt helsepersonell arbeider med barn, at det overfor helsepersonell som har vært bosatt i andre land enn Norge kan være vanskelig å effektuere krav om politiattest samt at også andre grupper pasienter kan ha behov for skjerming og beskyttelse. På bakgrunn av komiteens forslag, fattet Stortinget den 14. vedtak: Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av Innst. S. nr. 194 ( ) om at juni 2000 følgende 1. Regjeringen legger fram en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan sikre at barn som søker til helsevesenet, ikke møter helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn eller umyndige. 2. Regjeringen i egnet form legger fram en bred vurdering av hvordan barn og andre spesielt utsatte grupper i møte med offentlig og/eller privat sektor, utover helse- og oppvekstsektoren, skal sikres mot overgrep og garanteres rettssikkerhet og trygghet. Ovenfor nevnte vedtak nr. 1 danner hovedgrunnlaget for utarbeiding av foreliggende høringsnotat. På bakgrunn av at Politiregisterutvalget ble oppnevnt 28. august 2000, ble det daværende Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med Justisdepartementet, enige om at det ville være mest hensiktsmessig å avvente utvalgets innstilling, før man startet arbeidet med å utrede politiattest for helsepersonell. Politiregisterutvalget skulle blant annet gjennomgå eksisterende regler for bruk av politiattest og straffeopplysninger i forbindelse med vandelskontroll og akkreditering/autorisasjon av personell. Etter at Dok. 8:41 ( ) ble fremmet, har det blitt fremmet ytterligere tre dokument 8-forslag vedrørende krav om politiattest. Det er Dok. 8:117 ( ), Dok. 8:60 ( ) og Dok. 8:26 ( ). I Dok. 8:117 ( ) ble det foreslått at alle som i sitt virke, frivillig eller lønnet, står i et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige, må legge frem en særskilt politiattest. På bakgrunn av komiteens innstilling fattet Stortinget 25. april 2002 følgende vedtak: 5

6 1. Dokument nr. 8:117 ( ) forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knutsen, Karin S. Woldseth og Jan Arild Ellingsen angående krav om særskilt politiattest for alle som i sitt virke arbeider med mindreårig vedlegges protokollen. 2. Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en lovhjemmel som går ut på at helsearbeidere som i sitt virke arbeider med barn må fremlegge politiattest i forbindelse med ansettelse. På bakgrunn av Stortingets behandling av Dok. 8:117, jf. Innst. S. nr. 26 ( ), er det vedtatt en endring i strafferegistreringsforskriften. Endringen gir kommunene adgang til å kreve fremlagt politiattest ved tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter lov om sosiale tjenester 4-2 bokstav a-d. Dette vil blant annet gjelde ved ansettelse av avlastere, støttekontakter, personer som arbeider med praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, og personer som skal arbeide i bolig med heldøgns omsorgstjeneste. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for seksuelle overgrep mot barn og/eller andre seksualforbrytelser. Forskriftsendringen ble utarbeidet av Justisdepartementet i samarbeid med Sosialdepartementet og trådte i kraft 1. juni Det ble understreket at det her er snakk om en midlertidig hjemmel, inntil det foreligger en egen hjemmel i lov om sosiale tjenester. Ovenfor nevnte vedtak nr. 2 blir fulgt opp i foreliggende høringsnotat. Dok. 8:60 ( ) er et forslag om en endring i strafferegistreringsloven, slik at alle som innehar stilling, lønnet eller ulønnet, skal fremvise politiattest før stillingen tiltres, dersom stillingen i vesentlig grad innebærer tillitsansvarsforhold for og mindreårige. Justiskomiteen foreslår at forslaget i Dok. 8:60 ( ), vedlegges protokollen, samt rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak, jf. Innst. O. nr. 81 ( ) romertall II: Stortinget ber Regjeringen utforme forslag til lovhjemmel som gir adgang for frivillige organisasjoner til å kreve begrenset politiattest av sine medarbeidere. Stortinget ber Regjeringen fremme et slikt forslag så fort som mulig. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 10. juni Justisdepartementet har på denne bakgrunn nedsatt en arbeidsgruppe, som har utredet forslag til slik hjemling nærmere. Dette forslaget er sendt på høring på samme tid som herværende forslag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I Dok nr. 8:26 ( ) foreslås endringer i opplæringsloven slik at kravet om fremleggelse av politiattest også skal gjelde ved tilsetting i den videregående skolen. Med bakgrunn i Kirke- utdannings- og forskningskomiteens innstilling (Innst. O. nr. 82 ( ) fattet Stortinget 17. juni 2004 følgende vedtak: Nr. 523 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endring av opplæringsloven og friskoleloven, slik at det innføres krav om politiattest fra personer som skal tilsettes i videregående skole. Politiattesten skal kun inneholde informasjon om hvorvidt søker er domfelt for overgrep. 6

7 Nr. 524 Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av hvordan ordningen med politiattester i utdanningssektoren bør utformes i fremtiden, også sett i sammenheng med bruk av politiattester innenfor andre tjenesteområder. Det vises til punkt Som det fremgår av redegjørelsen over har de aktuelle departementene kommet frem til at det er mest hensiktsmessig at hvert fagdepartement utarbeider forslag til krav om politiattest på sine ansvarsområder. Departementet viser blant annet til at Kommunal- og regionaldepartementet 6. mai 2005 sendte forslag til endringer i utlendingsloven på høring. Forslaget innebærer at ansatte i mottak skal fremlegge politiattest, samt yrkesforbud i mottak for personer som har begått seksuelle overgrep mot barn og unge. Høringsfristen var 17. juni Odeltingsproposisjon skal legges frem i september Etter at Helse- og omsorgsdepartementet ble opprettet 1.oktober 2004 har departementet blant annet fått oppgaver knyttet til pleie og omsorgstjenesten og sosialpersonell i sosialtjenesten. Spørsmål om krav om politisattest for henholdsvis helsepersonell og sosialpersonell hører begge under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. 3 Gjeldende rett 3.1 Innledning I hvilke tilfeller og til hvilke formål enkeltpersoner kan eller må avkreves politiattest følger dels av lov og forskrift om strafferegistrering og dels av spesiallovgivningen. Det er de senere årene vedtatt krav om politiattest i flere lover. Krav om fremleggelse av politiattest finnes nå blant annet i barnehageloven, opplæringslova, barnevernloven og i forskrifter om strafferegistrering. Formålet er å forhindre at personer som er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for seksuelle overgrep mot barn kan komme i slik kontakt med barn at muligheten til å begå nye seksuelle overgrep er tilstede. Videre kan det med hjemmel i universitets- og høyskoleloven kreves fremlagt politiattest ved opptak til studier, der studenter som del av den kliniske undervisningen eller praksisopplæringen, vil komme i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre. Ovennevnte lover og helsepersonelloven er i varierende grad rettet mot forskjellige brukergrupper. Formålet og problemstillingene knyttet til krav om politiattest er i stor utstrekning de samme. Bestemmelsene i ovenfor nevnte lover og forskrifter er derfor relevante ved vurderingen av forslag om krav om politiattest for helse- og sosialpersonell. I punktene 3.3. til 3.7 gis en kort redegjørelse for bestemmelser om krav om politiattest i disse lovene. Punkt 3.8 redegjør for bestemmelser vedrørende avskjedigelse og tap av stilling, 7

8 3.2 Gjeldende rett på helsepersonellområdet Det er i dag ingen hjemmel i helsepersonelloven til å kreve politiattest av helsepersonell. Etter helsepersonelloven 48, har man rett til autorisasjon dersom man tilfredsstiller vilkårene om at man har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring, har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet, er under 75 år og ikke er uegnet for yrket. Det siste vilkåret vil blant annet kunne utelukke dem som allerede under studiet har vist seg uegnet til det yrket man har utdannet seg til, det være seg på grunn av omfattende rusproblemer eller uforsvarlig behandling av pasienter. Dersom det har foreligget grunnlag for utestenging under studietiden, kan dette være en indikasjon på at den som søker om autorisasjon anses uegnet for yrket. Dersom det foreligger grunner som ville ført til tap av autorisasjon, vil de samme grunnene føre til at autorisasjon ikke gis, jf. helsepersonelloven 53 annet ledd. Statens helsetilsyn kan etter helsepersonelloven 57 kalle tilbake autorisasjon dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter helsepersonelloven eller bestemmelser i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. I følge helsepersonelloven 62 kan Statens helsetilsyn gi helsepersonell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning ny autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis vedkommende godtgjør at han eller hun er skikket. Bestemmelsen synliggjør at ved søknad om ny autorisasjon, er det helsepersonell og ikke tilsynsmyndigheten som har bevisbyrden for at de igjen er skikket til å utøve yrket. Helsepersonelloven stiller som nevnt ikke krav om at helsepersonell skal fremlegge politiattest ved søknad om autorisasjon, eller ved tilbud om stilling innenfor helsetjenesten. Det finnes heller ingen hjemmel i helsepersonelloven for at det kan gis forskrift om krav til fremleggelse av politiattest. Ved behandling av tilsynssaker har imidlertid Statens helsetilsyn i dag mulighet til å innhente politidokumenter i den enkelte sak med hjemmel i straffeprosessloven 61 bokstav c nr. 5 og påtaleinstruksen 3 3 og 4 2. Videre følger det av forskrifter om strafferegistrering 12 nr. 4 bokstav c at politimesteren kan utferdige politiattest til Helsedirektoratet (Statens helsetilsyn) eller fylkeslegen i forbindelse med tilsettinger innen det psykiske helsevern. Sistnevnte bestemmelse er så langt departementet er kjent med, ikke i praktisk bruk. 3.3 Gjeldende rett på sosialpersonellområdet I dag er det en forskriftshjemmel for å utstede politiattest i forbindelse med tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter sosialtjenesteloven 4-2 bokstav a til d. Hjemmelen finnes i strafferegistreringsforskriften 12 nr. 4 bokstav o. Bestemmelsen innebærer at 8

9 kommunen kan kreve politiattest framlagt som forutsetning for tilsetting av person som skal yte sosiale tjenester til mindreårige, se nærmere nedenfor under punkt 6. Lov om sosiale tjenester har ingen hjemmel for å kreve politiattest. 3.4 Gjeldende rett innenfor andre relevante rettsområder Lov om barnehager Etter barnehageloven 20 må den som skal arbeide i barnehage legge frem tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra å arbeide i barnehage. Den enkelte kommune kan videre kreve politiattest også fra andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen, noe som er særlig aktuelt i familiebarnehager der ofte også andre familiemedlemmer oppholder seg i boligen. Stortinget uttalte i Innst. O. nr. 28 ( ) om lov om barnehager at politiattesten må gjelde alle typar seksuelle overgrep mot barn som har relevans for den tilliten som må vere til stades når ein skal ha ansvar for små barn. Stortinget mente også at forskrift i henhold til barnehageloven skulle være uttømmende og handle om kva bestemmelse i straffelova ein person må vere dømt etter for at tilhøvet skal komme fram i attesten. Etter barnehagelovens 20 tredje ledd gir Barne- og familiedepartementet utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Slik forskrift ble gitt ved forskrift 1. desember 1995 nr Forskriften har bestemmelser om politiattestens innhold, virkeområde, oppbevaring, tilintetgjøring, taushetsplikt m.v. Når det gjelder politiattestens innhold, fremgår det av forskriften 3 at overgrep mot barn sikter til lovbrudd etter: seksuelle - straffeloven 195 som gjelder seksuell omgang med noen under 14 år, - straffeloven 196 som omhandler seksuell omgang med noen under 16 år, - straffeloven 200 annet ledd som gjelder seksuell handling med barn under 16 år eller forledelse av barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd og - straffeloven 201 bokstav c som omhandler seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, i ord eller handling, i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Forelegg, overføring til konfliktråd, påtaleunnlatelser og frafalte siktelser skal ifølge forskriften 3 fjerde ledd ikke fremgå av attesten Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Opplæringslova 10-9 om krav om politiattest for dem som skal tilsettes i grunnskolen er lik barnehageloven 20. I Ot. prp. nr. 46 ( ) fremgår følgende: Departementet ønskjer likevel ikkje å gjere framlegg om lovreglar om automatisk tap av retten til tilsetjing i grunnskolen. Departementet 9

10 har lagt avgjerande vekt på omsynet til rettstryggleiken til dei utuktsdømde. Dersom regelen i 20 i barnehagelova om rettstap blir utvida til også å gjelde i grunnskolen, fører det til utestenging frå ein vesentleg større del av arbeidsmarknaden. På grunn av dei omsyna til rettstryggleiken som gjeld for eit slikt rettstap, bør spørsmålet vurderast av domstolane i samband med den enkelte straffesak, jf. straffelova 29. Dette forslaget ble imidlertid endret under komiteens behandling, jf. Innst. O. nr. 70 ( ), der Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte: komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, vil sterkt understreke elevenes trygghet mot ikke å bli utnyttet på skolen. Dette flertallet slutter seg til forslaget som prioriterer barnas rettssikkerhet. Dette flertallet ønsker å ytterligere styrke lovteksten for å sikre at de som er dømt for seksuelle overgrep mot barn ikke skal kunne tilsettes i grunnskolen, jf. utkast til vedtak under Utdannings- og forskningsdepartementet har med hjemmel i 10-9 siste ledd gitt nærmere forskrifter i henhold til bestemmelsen, jf. forskrift 4. juli 2000 nr Denne forskriften tilsvarer forskrift om politiattest etter barnehageloven. For friskoler er det tilsvarende bestemmelser i friskolelova 4 3. For oppfølging av anmodningsvedtakene nevnt foran, la Utdannings- og forskningsdepartementet frem odeltingsproposisjon, Ot. prp. nr. 57 ( ). Det ble foreslått at også den som skal tilsetjast i vidaregående skole, må leggje fram politiattest, jf. opplæringslova 10 9 tredje ledd. Attesten skal vise om vedkommande er sikte, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep Tilsvarende ble foreslått i friskolelova 4 3 som nytt tredje ledd. Endringene i opplæringslova og friskolelova ble vedtatt og trådte i kraft 17. juni 2005 (Innst. O. nr. 105 ( ) og Besl. O nr. 94 ( ). Når det gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 524 uttales i proposisjonen fra UFD: Etter departementet si vurdering vil oppfølginga av dette oppmodingsvedtaket m.a. innebere behov for ei grundig vurdering av ulike rettstryggleiksomsyn, også knytte til EMK art. 8. Departementet har merkt seg at fleire av høringsinstansane har konkrete forslag om kva lovbrott ein politiattest bør innehalde i samba nd med tilsetjing i skole, og at m.a. Nasjonalt råd for lærarutdanning, Universitets- og Høgskolerådet ønskjer ei heilskapleg gjennomgåing og evaluering av praksis med bruk av politiattest i utdanningssektoren, sett i lys av den forsking som finst om seksuelle overgrep mot barn. Departementet peiker på at dei ulike spørsmåla som reiser seg, krev grundig og brei vurdering. Departementet vil ta initiativ til at det blir sett i gang eit arbeid der aktuelle departement blir involverte Lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005 ble det fastsatt en ny felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. Den nye loven trådte i kraft 1. august De tidligere bestemmelsene om politiattest i lov12.mai 1995 nr. 22 om universiteter og høyskoler 42a og lov 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler 10j er videreført i den nye loven 4 9. Det følger av den nye bestemmelsen 4 9 at kan det kreves politiattest, ved opptak til eller underveis i studiet, der studenter kommer i kontakt med pasienter, 10

11 klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep, grove voldsforbrytelser eller straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter. Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse. Den som er siktet eller tiltalt for nærmere bestemte straffbart forhold kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, klienter, barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne forbindelse. Kongen gir, jf. åttende ledd, forskrifter om hvilke studier som skal omfattes av bestemmelsen, om hvilke straffbare forhold som kan føre til utestenging, og om saksbehandlingen Lov om barneverntjenesten Barnevernloven 6-10 er bygget over samme lest som barnehageloven, men omfatter flere straffebud. Ifølge loven skal den som skal ansettes i barneverntjenesten samt en del andre institusjoner som omfattes av barnevernloven legge frem tilfredsstillende politiattest. Videre skal det kreves politiattest fra dem som skal godkjennes som fosterforeldre. Det kan stilles krav om politiattest fra støttekontakter, tilsynsførere, private som tar imot barn som avlastningstiltak og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten som ledd i hjelpetiltak etter barnevernloven 4 4. I Ot. prp. nr. 61 ( ) uttaler Barne- og familiedepartementet følgende: Både når det gjelder tilsynsførere, støttekontakter, avlastningstiltak og andre oppdragstakere som f.eks. hjemmekonsulenter o.l. bør politiattest bare kreves når barneverntjenesten mener det er nødvendig ut fra oppdragets art og hvor det er en reell mulighet for at barnet kan bli utsatt for overgrep. Departementet vil derfor foreslå at krav om politiattest i disse tilfellene ikke gjøres obligatorisk, men slik at barneverntjenesten skal vurdere behovet i det enkelte tilfellet. Barne- og familiedepartementet la til grunn at den nærmere regulering av hvem som skal forevise politiattest skal skje i forskrift. Ifølge barnevernloven 6-10 femte ledd skal politiattesten vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for brudd på uttrykkelig nevnte bestemmelser i straffeloven. I tillegg til de bestemmelsene som fremgår av forskrift til barnehageloven, skal politiattesten etter barnevernloven vise brudd på følgende bestemmelser: 11

12 - straffeloven 193 som omhandler seksuell omgang ved misbruk av stilling, og ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming, - straffeloven 194 som gjelder seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller i institusjon under kriminalomsorgen og politiet eller i institusjon under barnevernet, og som står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, - straffeloven 197 som omhandler seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, - straffeloven 199 som gjelder seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, og - straffeloven 204 første ledd bokstav d som gjelder produksjon, innføring, besittelse og det å overlate til en annen eller mot vederlag gjøre seg kjent med kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn. I Ot.prp. nr. 61 ( ) uttaler Barne- og familiedepartementet følgende når det gjelder begrensningen til forbrytelser som gjelder seksuelle overgrep mot barn og unge: Krav om politiattest bør etter departementets mening begrenses til forbrytelser som innebærer en risiko for seksuelle overgrep mot barn og unge og som ikke lar seg forene med det å arbeide med barn og unge. Departementet finner derfor ikke grunnlag for å foreslå at andre straffebestemmelser skal omfattes, f.eks. volds- og narkotikaforbrytelser, slik bl.a. Østfold fylkeskommune og Redd Barna foreslår i sine høringsuttalelser. Barne- og familiedepartementet er i barnevernloven 6-10 siste ledd gitt hjemmel til å gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. I Ot. prp. nr. 61 ( ) uttaler departementet følgende om innholdet i forskriftene: Forskriftene bør bl.a. inneholde bestemmelser om fylkesmannens tilsyn med at bestemmelsen etterleves, samt oppbevaring og lagring av politiattesten. Videre bør det bl.a. gis bestemmelser om taushetsplikt og om hvordan ansettelsesmyndigheten skal gå fram ved innhenting av politiattest. Slike forskrifter er gitt, jf. forskrift 15. oktober 1999 nr Bestemmelser som regulerer avskjedigelse/tap av stilling Både straffeloven, arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven har regler for et arbeidsforhold av utøvde handlinger som ansees uforenlig med yrkesutøvelsen. om følgene Etter straffeloven 29 kan den som finnes skyldig i en straffbar handling bli fradømt sin stilling, både i privat og offentlig virksomhet, dersom vedkommende ved den straffbare handlingen har vist seg uskikket m.v. til å inneha stillingen. Ved domfellelse for f. eks. seksuelle overgrep kan retten også vurdere spørsmålet om rettighetstap etter straffeloven 29. I følge arbeidsmiljøloven 66 nr. 1 kan en arbeidsgiver avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. 12

13 Etter tjenestemannsloven 15 kan en embets- eller tjenestemann avskjediges når vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter eller ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. For ansatte i helseforetak vil bare bestemmelsene i straffeloven og arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Det vises til helseforetaksloven 5 tredje ledd om at tjenestemannloven ikke får anvendelse på ansatte i helseforetak. 4 Lovgivningen i noen andre land Det er ikke krav om politiattest for helse- og sosialpersonell i Danmark og Sverige. I Nederland har man til forskjell fra ordningen med politiattester i Norge, en ordning der det nederlandske politiet vurderer og gir tilbakemelding på om en person anses skikket for et arbeid. Det utstedes ingen attest, det gis kun et ja eller nei på om vedkommende vil være skikket. Ordningen har ført til at befolkningen har mistet tillit til tilbakemeldingene som gis, da det i flere tilfeller har vist seg at politiet har lagt vekt på rehabiliteringshensyn og svart ja på om personen er skikket, noe som i ettertid har vist seg å være feil. 5 Politiregisterutvalgets utredning Politiregisterutvalget la 28. august 2003 frem sin utredning, NOU 2003:21, om politiets og påtalemyndighetenes behandling av opplysninger. Utredningen drøfter blant annet visse prinsipielle spørsmål knyttet til politiattester, og munner ut i forslag til ny lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). Den nye politiregisterloven er ment å erstatte hele strafferegistreringsloven, samt bestemmelsene om taushetsplikt i straffeprosessloven og politiloven. For det området av politiets og påtalemyndighetens virksomhet som loven er ment å regulere, erstatter lovutkastet 14 flg. taushetspliktbestemmelsene i straffeprosessloven 61 a til e, poli tiloven 24, jf. forvaltningsloven 13 og strafferegistreringsloven 8. Utredningen ligger for tiden i Justis- og politidepartementet for oppfølging. NOU 2003:21 e r lagt ut på Internett på: 6 Krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell m.v. 6.1 Innledning I følge artikkel 8 nr. 1 i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) har enhver rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Det er grunn til å anta at bruken av opplysningene i en politiattest, pga. opplysningenes sensitive karakter, er å anse som et inngrep i forhold til denne bestemmelsen. Det innebærer at krav om politiattest i følge EMK artikkel 8 annet ledd må være: 13

14 1. i samsvar med loven (dvs. må lovhjemles) 2. nødvendig i et demokratisk samfunn, og 3. begrunnet i hensynet til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet, eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Kravet til lov innebærer at hjemmelen for inngrepet må være tilstrekkelig klar og presis slik at borgerne har kunnskap om hvilke inngrep de kan bli utsatt for. Hensynet til samfunnets behov for beskyttelse må veies opp mot hensynet til det enkelte helse- og sosialpersonellets personvern, herunder hensynet til rehabilitering og resosialisering av tidligere straffedømte personer. Et krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell kan bare kreves i den grad det er nødvendig for å nå bestemte formål og politiattesten må ikke være mer omfattende enn nødvendig. I punkt 6.2 vurderer departementet om det bør oppstilles krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell for å hindre seksuelle overgrep mot barn. Det er en oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8: 41 ( ), jf. punkt 2 foran. I punkt 6.3 og 6.4 behandles spørsmålet om personkretsen som skal beskyttes ved krav om politiattest bør utvides, og om også andre typer straffbare handlinger enn seksuelle forbrytelser mot barn bør fremgå av attesten. I punktene 6.5 til 6.7 redegjøres for en del andre forhold som foreslås regulert i tilknytning til kravet om politiattest. 6.2 Krav om politiattest for å hindre seksuelle overgrep mot barn Innledning Hovedbegrunnelsen for å innføre krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er å forebygge seksuelle overgrep på barn og utviklingshemmede personer som mottar hjelp fra helse- og sosialtjenesten. Barn og utviklingshemmede som mottar sosiale tjenester, er ute av stand til å dra omsorg for seg selv, jf. sosialtjenesteloven 4-3. De er i en avhengighetssituasjon til tjenesteyter i sterkere eller svakere grad. Det samme gjelder barn og utviklingshemmede som mottar hjelp fra helsetjenesten. Et krav om å legge fram politiattest uten merknader som vilkår for ansettelse, vil virke forebyggende i forhold til ansettelse av potensielle overgripere. Det er grunn til å anta at en som har merknader om seksuelle overgrep i politiattesten, ikke vil søke stillinger som forutsetter at det legges fram en politiattest. Som nevnt under kapitel 3 stilles det krav om framleggelse av politiattest for ansettelse i en rekke stillinger som innbefatter arbeid med barn, for eksempel i barnevernet og i barnehager. Sammenhengen i lovverket tilsier at det også bør stilles krav om politiattest ved tilsetting i stillinger hvor arbeidstaker skal yte helsetjenester eller sosiale tjenester til barn. Det kan ikke utelukkes at dersom det mangler krav om politiattest på ett område, kan dette området nettopp tiltrekke seg folk med anmerkninger. 14

15 Det er særlig støtende dersom barn som er helt avhengig av omsorg fra det offentlige, utsettes for seksuelle overgrep fra den eller dem som skal gi slik omsorg. Det viktigste argumentet mot å kreve politiattest er at det er få personer som har anmerkninger om seksuelle overgrep overfor barn på sin politiattest. Det skyldes at ulike seksuelle overgrep overfor barn sjelden anmeldes, påtales og straffes. Antallet står ikke i forhold til antatt antall overgrep. Et krav om politiattest vil ikke avdekke slike mørketall. En politiattest uten anmerkninger om seksuelle overgrep, er derfor ingen garanti for at vedkommende ikke er en overgriper. Det er derfor begrenset trygghet å hente for tjenestemottaker i et krav om politiattest. Dersom arbeidsgiver nøyer seg med å kreve politiattest uten merknader, og ikke innhenter referanser, ikke følger opp og kontrollerer arbeidstakerne, kan et slikt krav i verste fall virke som en sovepute og gi falsk trygghet. Hensynet til den straffedes personvern og hans eller hennes muligheter for resosialisering og å kunne komme tilbake til arbeid etter eventuell soning taler i mot et omfattende krav om politiattest. Mange personer som kommer fra andre land og som søker om autorisasjon som helsepersonell eller stilling innenfor helsetjenesten eller sosialtjenesten, kan ikke levere politiattest for perioden før de kom til Norge. Domfellelse, siktelse m.v. overfor disse personene fra tiden før de kom til Norge, vil ikke fremkomme på en attest utstedt i Norge. En politiattest utstedt i Norge vil bare kunne gjøre rede for den perioden disse personer har oppholdt seg her i landet. Et særlig spørsmål blir da hva konsekvensen av manglende politiattest i slike tilfeller skal innebære Departementets vurderinger og forslag Innen sosialtjenesten Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå at hjemmelen i strafferegisterforskriften for å kreve politiattest, videreføres og reguleres i spesiallovgivningen, dvs. i sosialtjenesteloven. Avgjørende for departementet er at det er viktig å ta i bruk de virkemidlene som finnes for å hindre seksuelle overgrep mot barn. Barn og umyndige er særlig avhengige av personell som yter dem sosiale tjenester. Sammenhengen i lovverket tilsier at personer som har merknader om seksuelle overgrep i en politiattest ikke bør kunne ansettes som sosialpersonell som skal arbeide i forhold til barn. Det vil fremstå som urimelig at barn som trenger sosiale tjenester skal ha dårligere rettsvern mot overgrep enn for eksempel barnehagebarn. I tillegg kommer at dersom kravet om politiattest bare gjelder i forhold til enkelte yrkesgrupper og bare i forhold til enkelte arbeidsområder, er det en fare for at overgripere særlig vil søke til yrker hvor kravet om politiattest uten merknader, ikke blir stilt. Etter dagens lovgivning på sosialtjenestens område, vil en politiattest vise om en person er siktet, tiltalt ilagt forelegg eller dømt for brudd på straffeloven 193, 194, 195, , 199, 200 andre ledd, 201 bokstav c, 203, 204 første ledd 15

16 bokstav d og f, jf strafferegistreringsforskriften 12 nr. 4 bokstav o. Disse straffebudene fanger samlet sett opp seksuelle overgrep mot barn. I annen lovgivning som hjemler krav om politiattest uten merknader for personer som skal jobbe med barn, se foran under punkt 3, er det brudd på de samme bestemmelsene som vil framgå av politiattesten. Departementet mener at hjemmelen bør videreføres og forsterkes (jf. nedenfor) i forslaget til ny bestemmelse i sosialtjenesteloven. Reglene om barnepornografi i straffeloven 204 første ledd bokstav d og f ble skilt ut i en egen bestemmelse ( 204a) ved lovendring 20.mai Henvisningen til straffeloven 204 første ledd bokstav d og f endres derfor til straffeloven 204a Innen helsetjenesten I Stortingets vedtak til Innst. S. nr. 194 ( ) fremgår at Regjeringen skal legge frem en vurdering og lovforslag til hvordan vandelsattest for helsepersonell kan sikre at barn som søker til helsevesenet ikke møter helsepersonell som har begått seksuelle overgrep mot barn og umyndige. Barn som får hjelp i helsetjenesten har små muligheter til å forsvare seg mot eventuelle overgrep fra voksne. Dette gjelder i like stor grad innenfor helsetjenesten, som i barnehage, i barneverntjenesten, i skolen og i sosialtjenesten. Helsetjenesten er i forhold til disse områder der barn ferdes, et område uten hjemmel til å kreve at helsepersonellet framlegger politiattest. Slik departementet ser det, er ethvert seksuelt overgrep mot barn ett overgrep for mye, og hensynet til et barns trygghet og sikkerhet må veie meget tungt. Seksuelle overgrep mot barn sikter her til forbrytelser som straffes etter straffeloven 193 (seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold), 194 (seksuell omgang med noen som er plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller i politiet eller i institusjon under barnevernet og som står under vedkommendes myndighet eller oppsikt), 195 (seksuell omgang med barn under 14 år), 195 (seksuell omgang med barn under 16 år), 197 (seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, biologiske og adopterte etterkommere), 199 (seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt), 200 annet ledd (seksuell handling med barn under 16 år), 201 bokstav c (seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år), 203 (seksuell omgang eller handling med en person under 18 år mot vederlag) og 204a (barnepornografi). Politiattesten bør etter departementets mening gi opplysninger om ilagt forelegg eller domfellelse og om søker er siktet eller tiltalt for lovbrudd av samme art. Selv om det må antas å være store mørketall fordi mange saker aldri blir anmeldt til politiet, mener departementet at en politiattest likevel vil kunne bidra til økt sikkerhet for barn, blant annet fordi en må kunne forvente at personer som vil få anmerkning på sin politiattest velger seg bort fra stillinger hvor de vil bli avkrevd politiattest. 16

17 Også i forhold til helsetjenester bør det ved krav om politiattest være rettslikhet for personer som skal yte tjenester til barn, uavhengig av hvilke sektorer de tilhører. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres et krav om politiattest for helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn, dvs. barn og unge under 18 år. Kravet gjelder uavhengig av om helsepersonell har autorisasjon eller ikke. Hensikten med bestemmelsen er å hindre at helsetjenesten skal tiltrekke seg personell som ønsker å arbeide med barn, og som på grunn av krav om politiattest ikke vil kunne arbeide i barnehage, i barneverntjenesten, i skolen og i sosialtjenesten. 6.3 Spørsmål om å utvide personkretsen som skal beskyttes ved krav om politiattest Innledning På bakgrunn av Stortingets behandling av Dok 8: 41, Innst. S nr. 194 ( ), har departementet vurdert om helsepersonell og sosialpersonell som skal yte hjelp til andre pasient- og brukergrupper enn barn bør avkreves politiattest Departementets vurderinger og forslag Innen sosialtjenesten De som mottar sosiale tjenester har i varierende grad vansker med å dra omsorg for seg selv. Tjenestemottakerne vil ofte være i en svakere posisjon, med dårligere muligheter til å beskytte seg selv og derfor også mer utsatt for ulike typer overgrep enn den øvrige befolkningen. Mottakere av sosiale tjenester er imidlertid en uensartet gruppe. I tillegg til barn og umyndige, vil de omfatte eldre, uføre, bevegelseshemmede, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere og andre. Utgangspunktet om at de alle har et særlig behov for beskyttelse, må imidlertid nyanseres. Tjenestemottakere etter sosialtjenesteloven er uensartet som gruppe, også i forhold til grad av hjelpebehov, avhengighet og evne til å beskytte seg selv. Det er stor forskjell på en som trenger praktisk bistand noen timer i uken på grunn av vond hofte og en som på grunn av utviklingshemming trenger heldøgns omsorgstjenester. Departementet mener at en avveining av hensynene for og i mot krav om politiattest, jf. ovenfor, tilsier en tilbakeholdenhet med å innføre kravet i forhold til stadig nye grupper. Å innføre krav om politiattest bør forbeholdes grupper med et særlig behov for beskyttelse, utover å være tjenestemottaker etter sosialtjenesteloven. Departementet har mottatt flere henvendelser fra kommunale ansettelsesmyndigheter, men særlig fra foreldre med spørsmål om hjemmel til å be om politiattest fra søkere til stillinger som skal yte tjenester til utviklingshemmede over 18 år. Foreldrene har gitt klart uttrykk for at de ønsker at det kan stilles krav om politiattest for sosialpersonell som skal yte tjenester til deres barn. De viser til 17

18 at utviklingshemmede er særlig utsatt for seksuelle overgrep. Foreldrene har pekt på at deres barns mentale og intellektuelle alder skulle tilsi at det burde være hjemmel til å kreve politiattest på lik linje som i forhold til umyndige. Departementet er enig i at utviklingshemmede er i liknende utsatte situasjon som barn og umyndige. Vi vil derfor foreslå at det kan stilles krav om politiattest også for sosialpersonell som skal yte tjenester til utviklingshemmede. Vi vil ikke foreslå at kravet om politiattest utvides til å gjelde i forhold til andre typer tjenestemottakere. Departementet har ikke foreslått en klar definisjon av utviklingshemmet, men peker på at det dreier seg om kognitiv svikt i en slik grad at vedkommende har behov for sosiale tjenester. I tvilstilfeller vil arbeidsgiver måtte utøve et skjønn Innen helsetjenesten Departementet mener at behovet for at utviklingshemmede pasienter over 18 år bør gis samme beskyttelse som pasienter under 18 år er det samme innen helsetjenesten som innen sosialtjenesten. Departementet forslår derfor at helsepersonell som skal yte helsehjelp til utviklingshemmede pasienter skal avkreves politiattest. Departementet har også vurdert om det bør fremlegges politiattest fra helsepersonell som skal yte helsehjelp til alvorlig syke, gamle, demente, og andre pasientgrupper som på forskjellige måter kan ha vanskelig for å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot overgrep. Departementet ser imidlertid flere ulemper enn positive sider ved å utvide et krav om politiattest for helsepersonell som arbeider med barn, til et alminnelig krav om politiattest for helsepersonell generelt. Dersom det skulle innføres politiattest for å hindre overgrep mot andre pasientgrupper, vil det være naturlig at flere lovbrudd inngår i attesten, som for eksempel grov vold. En slik politiattest vil være mer inngripende for det enkelte helsepersonell og i større grad hindre resosialisering. Det kan også vise seg å gi en falsk trygghet. Oppklaringsprosenten på noen typer kriminalitet er langt lavere enn ønskelig, og det er derfor en rekke personer som har begått straffbare handlinger uten å være straffet eller registrert hos politiet. Departementet ser at ovenfor nevnte argumenter også vil kunne gjøres gjeldende i forhold til helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn og utviklingshemmede. Forholdsmessighetsvurderingen blir imidlertid forskjellig, slik departementet ser det. Politiattesten som kreves for å yte helsehjelp til barn og utviklingshemmede har etter forslaget, jf. punkt 6.2, et klart avgrenset formål hvor kun seksuelle overgrep mot barn skal fremgå av attesten. Seksuelle overgrep er særlig krenkende og ødeleggende for dem som rammes. Videre er hensynet til å skape rettslikhet med andre sektorer som yter tjenester til personer som nevnt, et viktig moment for å innføre krav om politiattest. Dette hensynet gjør seg ikke gjeldende her. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det ikke bør innføres et alminnelig krav om politiattest for helsepersonell uavhengig av hvilke pasientgrupper de yter helsehjelp til. Ettersom det er uklart hvilken effekt et slikt krav eventuelt vil ha, har departementet funnet det hensiktsmessig å begrense krav om politiattest til helsepersonell som skal yte tjenester til barn og utviklingshemmede. 18

19 Særskilt personell som har vært bosatt utenfor Norge Som det fremgår av punkt kan det reises særskilt spørsmål om hvilke konsekvenser manglende politiattest fra tiden personell har vært bosatt utenfor Norge, vil innebære. Det gjelder personell både i helsetjenesten og sosialtjenesten. Det kan vises til at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i 2004 innvilget søknader om autorisasjon (herunder 2052 fra de nordiske land, 592 fra EØS-land og 888 fra land utenfor EØS-området). Departementet antar at de fleste søkere til stillinger innen helse- og sosialtjenesten fra andre land enn Norge, ikke vil ha problemer med å fremskaffe politiattest for den tiden vedkommende har vært bosatt utenfor Norge. Arbeidssøkere som kommer fra land det er forholdsvis enkelt å fremskaffe politiattest fra, bør derfor fremlegge politiattest fra dette landet, ved tilbud om stilling som innebærer at det skal ytes helsetjenester og sosialtjenester til barn og utviklingshemmede i Norge. Det samme gjelder for utenlandsk helsepersonell som inngår avtale med kommunen etter kommunehelsetjenesteloven 4-2 eller spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, eventuelt nordmenn som har bodd i utlandet. Dette vil være den løsning som best ivaretar hensynet bak kravet om politiattest. I de tilfeller det er vanskelig å få politiattest fra hjemlandet/tidligere bostedsland, vil alternativene enten være å fravike kravet om politiattest, eller at vedkommende ikke kan tilbys stilling/avtale, som innebærer at det skal ytes helsetjenester eller sosiale tjenester til barn og utviklingshemmede. Hensynet bak kravet om politiattest peker i retning av at stilling/avtale i slike tilfeller ikke kan tilbys. Hensynet til utenlandsk helse- og sosialpersonell som kanskje er utdannet til å arbeide med barn og unge, taler for at kravet om politiattest i slike tilfelle bør kunne fravikes. Departementet mener at en avveining av disse hensynene tilsier at i de tilfeller det er meget vanskelig å få politiattest fra hjemlandet eller tidligere bostedsland, bør kravet om politiattest fra hjemlandet/tidligere bostedsland etter en konkret vurdering kunne fravikes. 6.4 Spørsmål om andre typer straffbare handlinger skal fremgå attesten Under behandlingen av Dok. 8:41, jf. Innst. S. nr. 194 ( ), stilte sosialkomiteens flertall spørsmål om ikke også andre kriminelle handlinger enn seksuelle overgrep burde diskvalifisere for tett og nær kontakt med barn. Det ble stilt spørsmål om ikke forbrytelser som drap, grov vold, voldtekt og pornografisk virksomhet burde vurderes i denne sammenheng. Videre ble det påpekt at det også kan være andre forhold av mindre graverende karakter enn de ovennevnte, der det er nødvendig å stille spørsmål om skikkethet knyttet til det å ha ansvar for barns velvære. Pornografisk virksomhet hvor det gjøres bruk av barn eller hvor noen under 18 år er avbildet vil, etter forslaget ovenfor, framgå av politiattesten. Departementet har også vurdert om politiattesten, i tillegg til seksuelle overgrep mot barn, bør vise om vedkommende er dømt for grove voldsforbrytelser og straffbare forhold vedrørende besittelse og bruk eller omsetning av narkotiske stoffer eller medikamenter, eller er siktet eller tiltalt for slike handlinger. Et argument for at politiattesten skal inneholde informasjon om slike straffbare forhold, er parallelliten til lov om universiteter og høyskoler, som fastslår at av 19

20 politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt også for slike forhold, jf. punkt foran. Seksuelle overgrep er særlig krenkende og ødeleggende for dem som rammes. Det knytter seg også en særlig fare til at overgriperen kan begå nye seksuelle overgrep. Departementet mener at dette er viktige argumenter for å behandle seksuelle lovbrudd særskilt. Annen grov vold, økonomisk utroskap, og andre forbrytelser utøvd av helse- og sosialpersonell knytter det seg trolig mindre gjentagelsesfare til. Ofre for slike forbrytelser vil også lettere kunne kompenseres gjennom erstatning med grunnlag i arbeidsgiveransvaret som lovovertrederens arbeidsgiver vil ha. Det kan også anføres at hensynene som taler mot at det innføres krav om politiattester, gjør seg sterkere gjeldende jo flere forhold som det åpnes adgang for å anmerke i politiattesten. Et viktig moment for departementet er videre hensynet til rettslikhet med barnehageloven, lov om barneverntjenester etc., hvor kun seksuelle overgrep skal fremgå av attesten. For å få til helhetlige løsninger for ordninger med politiattester og forebygging av overgrep mot barn, vil det i følge Regjeringens plan Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ), bli foretatt en gjennomgang av alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. Planen kan lastes ned fra internettadressen I følge planen bør det blant annet vurderes om ordningene skal utvides til å omfatte andre forhold enn seksuelle overgrep mot barn. Dersom dette utvalget skulle anbefale at også andre straffbare handlinger skal fremgå av attesten, vil departementet komme tilbake til spørsmålet. 6.5 Stillinger der det er aktuelt å kreve fremlagt politiattest Innen sosialtjenesten Departementet mener det er hensiktsmessig å knytte kravet om politiattest til stillinger hvor det ytes sosiale tjenester til barn og utviklingshemmede. Typisk vil dette gjelde ulike stillinger i barneboliger, for avlastere, støttekontakter, hjemmehjelp, brukerstyrt personlige assistenter, ansatte i bofellesskap og boliger med heldøgns omsorgstjenester, ansatte i ungdomsklubber og ulike andre sosiale aktiviteter for barn og utviklingshemmede. Dette er ikke en utømmende liste, arbeidsgiver må i tillegg utøve et skjønn i forhold til om den aktuelle stilling innebærer at vedkommende skal gi sosiale tjenester til barn og utviklingshemmede. Slik departementet ser det, er det imidlertid ikke enhver kontakt med barn og utviklingshemmede som nødvendiggjør fremleggelse av politiattest. Avgjørende må være om sosialpersonellet ved utøvelsen av arbeidet kommer i situasjoner med barnet eller den utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted. Arbeidsgiver må vurdere om den konkrete stilling innebærer en slik kontakt med barn og utviklingshemmede at det skal kreves politiattest. 20