Prosjekter gjennomført for KORFOR

Transkript

1 Prosjekter gjennomført for KORFOR Statusrapport 1. K 46 Et kommunalt tilbud til rusmiddelmisbrukere. Rapport IRIS 2008/079. (T. Lie) 2. Evaluering av OBS. Organisering og samarbeidspartnere. Rapport IRIS 2007/25 (T. Lie) 3. Evaluering av OBS andre faser. Pasienter. (T. Lie). Offentliggjøres i januar Paper submitted to the thematic meeting of the Kettil Bruun Society for Social and Epidemiological Research on Alcohol. Stockholm, Sweden, 7-9 October 2009: Overlapping services between the municipal services and the specialist health care: Patients with substance abuse 1. (Terje Lie & Sverre Nesvåg). K 46 Et kommunalt tilbud til rusmiddelmisbrukere. Rapport IRIS 2008/079. (T. Lie). Formål Hensikten med prosjektet er å dokumentere noen erfaringer med K46 gjennom brukere, familie/pårørende til brukere, ansatte og samarbeidspartnere. K46 er et kommunalt tiltak for unge rusmiddelmisbrukere mellom 17 og 25 år. Tiltaket ble etablert tidlig i 2007 og har lokaler sentralt i Stavanger sentrum. Overordna mål er å ta i mot og ivareta unge med rusproblemer og å bidra til å redusere rusforbruk. K46 har som mål å finne egnede løsninger på problemer og motivere til atferdsendring. Tilbudet er frivillig og lett tilgjengelig, og brukere kan komme inn fra gata og få noen å snakke eller gjøre avtale. Budsjett kroner. 1 Terms as substance abuse, drug abuse harmfull/problematic use of drugs are here used synonymously.

2 Resultater Sosialtjenesten, Uteseksjonen, Politi og andre samarbeidspartnere er entydig positive til tiltaket. K46 fyller et tomrom i hjelpeapparatet for unge rusmiddelmisbrukere mellom 17 og 25 år. K46 er et tilbud til en gruppe unge som tidligere har falt utenfor hjelpetiltakene. Sosialtjenesten mener det er en styrke at Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) tilbyr tjenester på K46 og at dette forenkler henvisning av unge til polikliniske tjenester. Med sitt tilbud på K46 oppstår et uformelt samarbeid om tjenester mellom PUT og K46. Dette bidrar til å sikre en mer aktiv henvisningspraksis enn en ellers ville ha fått. Uteseksjonen har et nært samarbeid med K46 og henviser unge som har behov for det til tiltaket. Politiet kommer i kontakt med mange unge som trenger et tilbud for rusbruk og mener de nå endelig har fått et sted å henvise folk til. Politiet opplever at K46 er et viktig ledd for å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser. Pårørende og brukere opplever stor støtte i K46. Pårørende har savnet råd og veiledning og noe å orientere seg ette i hjelpeapparatet ellers, men de har ikke kommet noen vei med sine problemer. K46 er et sted hvor pårørende får hjelp og flere kan fortelle om bedring i brukernes livssituasjon. Alle de intervjuede brukere har en lang historie med rusmisbruk, men har holdt kontakten med K46 over en relativt lang periode. Brukerhistoriene viser at K46 har vært til god hjelp. Flere har redusert sitt rusforbruk, har kommet i arbeidstrening, fått orden på boligforhold og blitt motivert for videre utdanning. For noen tar det lang tid å endre atferd, men unge som tidvis faller ut av tiltak og ruser seg, har en tendens til å komme tilbake og fortsette kontakten. K46 dekker et behov for hjelpetiltak for rusmiddelmisbrukere i aldersgruppen 17 til 25 år. Slik tiltaket framstår, representerer K46 et nytt tilbud for unge rusmisbrukere og et sted å henvende seg til for pårørende og samarbeidende etater. Totalt sett er offentlig sektor en storforbruker av K46, noe som tyder på at tiltaket er i ferd med å etablere seg som en viktig del av hjelpeapparatet. Evaluering av OBS første fase. Organisering og samarbeidspartnere. Rapport IRIS 2007/25 (T. Lie). Problemstillinger Stavanger kommune søkte i 2005 om midler fra Storbysatsingen psykiatri til et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og Helse Stavanger HF, Psykiatrisk klinikk for å ta seg av personer med alvorlig psykisk ledelse og sammensatte tilleggsproblemer, som tidligere ikke er fanget opp eller er falt ut av hjelperappartet. Prosjektet ble etablert i 2006 og fikk navnet Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger, forkortet OBS. Problemstillinger: Klarer OBS-teamet å nå den planlagte brukergruppen Fungerer OBS-teamet på tvers av forvaltningsnivåer Hvordan påvirkes og reagerer det øvrige hjelpeapparatet på OBS-teamets arbeid.

3 Etter et års drift er har det aktualisert seg et spørsmål om OBS-teamet kan komme til å utvikle seg som en spesialisthelsetjeneste, betalt av Stavanger kommune. Vil den sterke tilknytningen til SUS på sikt inkorporere teamet som en del av det tradisjonelle hjelpeapparatet i spesialisthelsetjenesten med en nedprioritering av oppgaver som oppsøkende virksomhet, arbeid med bekymringsmeldinger, rolle som brobygger mellom tjenestenivåene og utvikling av nye samarbeidsformer. OBS-teamet er i en prosjektfase og det undersøkes i hvilken grad man i praksis har nådd den planlagte målgruppen, hvilke utfordringer som er knyttet til kriterier for inntak i teamet og eventuelt hvilke justeringer som bør diskuteres. I evalueringen vil det være av interesse å se i hvilken grad teamet bidrar til innovasjon i ordinære tjenestene og til et bedre tilbud til pasientene. I dette ligger også spørsmål om utvikling av arbeidsmetoder, holdninger og verdier i temaet, utvikling av kunnskap og det å skape en felles forståelse av teamets oppgaver. De mest aktuelle samarbeidspartnerne for teamet er politiet, sosialtjenesten i bydelene i Stavanger, Psykiatrisk klinikk og rehabiliteringsseksjonen i kommunen. Budsjett kroner. Resultater Gjennomgående oppfatter partene at OBS-teamet gjør en god jobb for de pasientene som teamet følger opp. Noen karakteriserer tilbudet som unikt og mener at teamet når fram til pasienter med store funksjonsvansker, psykisk sykdom og rusmiddelmisbruk. Teamet evner å komme i behandlingsposisjon overfor pasientene på en bedre måte en de ordinære tjenestestedene. Teamets arbeidsmåte med oppsøkende virksomhet utfyller de tradisjonelle tjenestene. De kommunale samarbeidspartnerne opplever enkelte vansker med å komme i kontakt med teamet i forbindelse med henvendelser før brukerne er tatt opp teamet. Dette kan gjelde uformelle henvendelser og henvendelser på uklart grunnlag. Det har også vært noe svikt i kommunikasjonen mellom teamet og samarbeidsparter når det gjelder bekymringsmeldinger. Flere av partene oppfatter beskrivelsen av målgruppa for teamet som uklar. Samarbeidspartnere forventet at OBS-teamet skulle være mer fleksibelt enn spesialisthelsetjenesten ellers, men eksempler tyder på at OBS ikke har lagt opp til en spesielt fleksibel saksgang. Et ankepunkt mot teamet er at ansatte burde kunne bidra med raskere vurderinger og rådgivning i forhold til enkeltsaker enn det teamet nå gjør. Samarbeidspartnere i kommunen har forventet større grad av rådgivning og muligheter for mer uformelle diskusjoner om helsespørsmål. Erfaringene fra kommunale tjenestesteder er forskjellige, og samhandlingen er best der OBS har faste møter med tjenestestedene. Utviklingen i teamet tyder på at arbeidet med henvisninger og behandling blir høyt prioritert, noe som kan ha skjedd på bekostning av oppgaver uten trygderefusjon så som oppsøkende virksomhet, arbeid med bekymringsmeldinger, det å jobbe i forhold til pasienter på grunnlag av uformelle og uklare henvendelser. Denne mulige vridningen av tjenesteprofilen som til en viss grad kan etterspores, sett på bakgrunn av tjenestebeskrivelsen, kan skyldes de rammebetingelser teamet arbeider under. Intern organisering Personer som ble ansatt i OBS-teamet hadde store forventninger til det å skulle jobbe i et team, arbeide tverrfaglig, med oppsøkende tjenester og delta i et utviklingsprosjekt. På mange områder er

4 forventningene ikke innfridd. Ansatte opplever at de jobber mye alene og at det skjer liten grad av læring av hverandre og lite deling av erfaringer. Etter påske 2007 innførte prosjektet en turnusordning som dekket arbeidstid på dag- og kveldstid til kl 2200 samt i helger, lørdag søndag. Hensikten med turnusen var å styrke det oppsøkende arbeidet på kveld og i helger. Turnusen har både fordeler og ulemper. Flere av de ansatte peker på disse ulempene med turnusordningen: - Hindrer muligheter til å lære av hverandres erfaringer. - Går ut over kvalitetssikring av arbeidet. - Vanskelig å organisere tverrfaglig utveksling. - Vanskelig å delta i interne møter i teamet, så som behandlings- og personalmøter. Ansatte må bruke fritid for delta på møter. - Felles møter blir for korte til å gå igjennom aktuelle saker. - Tilgjengelighet og kontakt med samarbeidsparter, spesielt sosialtjenesten er til tider dårlig. - Behov for konsultasjoner med pasienter i helger og på kveldsvakter er mindre enn forventet. Det meldes om mange unyttige arbeidstimer helg og kvelder. Noen positive erfaringer med turnusordningen: - Man kan treffe pasienter kveld og helg ved behov. Gir mulighet for å holde ved like relasjoner til pasienter. - Imøtekommer behov blant samarbeidsparter, spesielt politiet. - Kan gi rom for oppsøkende arbeid. Det har vært forventninger om at man igjennom det oppsøkende arbeidet skulle oppdage personer med behandlingsbehov, men som tidligere ikke hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet eller som hjelpeapparatet ikke hadde maktet å gi et tilfredsstillende tilbud. Erfaringene fra teamet er at man ikke har fått kontakt med uoppdagede personer med behandlingsbehov gjennom det oppsøkende arbeidet. Oppsøkende arbeid i form av det å gå gatelangs har ikke gitt resultater. Ansatte gir imidlertid uttrykk for at de har behov for å utvikle oppsøkende arbeid som metode Utviklingen i teamet tyder på at arbeidet med henvisninger og behandling blir høyt prioritert, noe som kan ha skjedd på bekostning av oppsøkende arbeid, bekymringsmeldinger det å jobbe i forhold til pasienter på grunnlag av uformelle og uklare henvendelser. Det er særlig denne delen av teamets virksomhet (med unntak av oppsøkende virksomhet) som kommunale samarbeidsparter har kommentert, og hvor man har etterlyst bedre tjenester fra teamet; fasen før en klient er henvist eller har fått rett til helsehjelp. Ansatte har en oppfatning om at teamet ikke er ledet på en tilfresstillende måte med hensyn til daglige rutiner og personalledelse. Det er mangel på struktur og rutiner i forhold til møtevirksomhet, samhandling i teamet, kommunikasjon utad til andre instanser og felles forståelse av mål og oppgaver. Ansatte hevder at teamet ikke har noen felles ideologi eller eierforhold til verken målgruppe, arbeidsmetode eller behandling. Ansatte har uttalt at det er en tilfeldig struktur på møtene, dårlig tidsbruk, tiden forsvinner og folk får ikke tatt opp saker de ønsker. Flere ansatte opplever at de ikke blir hørt, ikke tatt på alvor uansett hva man gjør, at de føler avmakt, blir oversett og at budskap ikke når fram.

5 Anbefalinger Den nåværende turnusordningen justeres. Tilgjenglighet på dagtid prioriteres sterkere, men ulike hensyn tilsier at teamet bør være tilgjengelid på kveldstid fram til kl 20:00. Erfaringer så langt, tyder på at helgevakter kan nedprioriteres. Teamet har et faglig utfordrende arbeid og må utforske nye veier i behandling av meget syke personer. Teamet har derfor behov for et utvidet tilbud om faglig utvikling, veiledning og faglig oppdatering. Det er behov for å legge forholdene til rette for å styrke teamarbeidet og samhandlingen mellom ansatte, i tråd med tjenestebeskrivelsen for teamet. Intern struktur, daglige organisatoriske rutiner, gjennomføring av fag- og personalmøter og personalpolitikk må forbedres. Så langt anbefales at OBS forsetter som en del av spesialisthelsetjenesten, under forutsetning av at en rekke oppgaver styrkes. Det bør vurderes om en tilknytning til et DPS vil være mer en mer funksjonell løsning med hensyn til samarbeid med kommunen enn tilknytningen til Psykiatrisk klinikk. Dette vil i så fall være i samsvar med tidligere uttalelse fra Stavanger kommune. Informasjon fra styret for prosjektet må gjøres mer tilgjengelig for de ansatte og ansatte i teamet bør være representert i styret for å bidra til god kommunikasjon mellom ansatte og styret. Evaluering av OBS andre fase. Pasienter. (T. Lie). Offentliggjøres i januar Konfidensiell. Ikke offentlig. Problemstillinger Hovedformålet med prosjektet er å få fram opplysninger om brukerne, om brukernes syn på tjenestene, nytten av behandlingen og konsekvenser for pasientene. Det er også et mål å undersøke om den kommunale sosial- og helsetjenesten kommer til uttrykk i OBS sin virksomhet og i hvilken grad OBS treffer målgruppa for teamet. Evalueringen legges opp som en casestudie (eksempelstudie), med et fokus på pasientenes situasjon. Det er gjennomført intervjuer med behandlere og et tilfeldig utvalg pasienter med en svarprosent på 70. Det ble også foretatt en brukerundersøkelse med et spørreskjema til pasientene, her ble svarprosenten 48. Evaluator deltatt på en rekke behandlingsmøter i teamet som observatør. Budsjett kroner. Resultater På grunnlag av behandlerintervju av et tilfeldig utvalg pasienter (N=25) har 19 pasienter (76 prosent) vist tegn til forbedring på ett eller flere områder. En gruppe på 12 pasienter viser tegn på bedret motivasjon, er blitt mer tilgjengelig for behandling eller blitt klar for å starte behandlingstiltak utenom OBS. Flere pasienter har også vist bedring av symptomer og har redusert rusforbruket. Etter pasientenes egen vurdering i brukerundersøkelsen har 36 prosent redusert rusbruken og 32 prosent svarer at de for tiden er rusfrie. På spørsmål om hvilken kontakt pasienten hadde med OBS da undersøkelsen pågikk, svarte 74 prosent av pasientene at de hadde jevnlig kontakt, mens 15 prosent oppgir kontakt av og til. En andel på ni prosent hadde avsluttet kontakten, da de besvarte skjemaet.

6 Nær 40 prosent av pasientene har vært i kontakt med OBS under ett år, mens 20 prosent har hatt kontakt mellom ett og to år og nær 40 prosent i 2 år eller mer. På spørsmål om hvordan det var å komme i kontakt med OBS svarer 87 prosent at det var ganske eller svært lett. Pasientene gir gode vurderinger av kontakten med OBS når deg gjelder tid til samtaler, å bli forstått av behandleren og at hjelpen er tilpasset den enkelte. På spørsmål om pasienten har vært med på å lage individuell plan er svarene minst positive, og drøyt 50 prosent svarer at de i noen eller stor grad har laget en plan. Pasientene også svært positivt på spørsmål om de hadde tillit til behandleren, om de opplevde at behandler brydde seg om dem, om de fikk fortalt behandler hva som var viktig, om de ble møtt med respekt av behandler, om de ble tatt på alvor av OBS og om de fikk vite hva OBS kunne hjelpe med. Pasientene oppgir å ha motta flere former for hjelp fra OBS. I gjennomsnitt har pasientene mottatt nærmere fem ulike tiltak. En stor del av pasientene mener at kontakten har vært en hjelp til å komme videre med seg selv (40 prosent) eller å få orden på livet sitt (40 prosent). Like mange mente det var en hjelp å ha noen å snakke med. Pasienten tilfredsstiller i stor grad inntakskriteriene til teamet. Pasienthistoriene viser at flertallet har kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Sosial mestring kan variere, men mange fungerer dårlig på de fleste livsområder. Når en skal vurdere behandlingsresultater, må vi finne en rimelig målestokk. De fleste har hatt flere kontakter med sosial- og helsetjenesten før kontakt med OBS, og lite synes å ha vært til langvarig hjelp. Et gjennomgående trekk er at pasientene har droppet ut av behandling eller har trukket seg fra kontakt, men fastlegen ser ut til å ha vært en relativt stabil kontakt. Samlet sett har behandlingen i OBS gitt positive resultater. I den relativt store gruppen som har bedret behandlingsmotivasjon og fått redusert symptomer, kan det likevel være et godt stykke fram før OBS mener det er tid for å avslutte behandlingen. Resultatene må likevel sies å være svært gode sett på bakgrunn av pasientenes tidligere erfaringer. Den oppsøkende ACT-metoden som OBS praktiserer, bidrar med stor sannsynlighet til opprettholde kontakt med pasientene over langt tid, og lenger enn noen andre tilbud. På dette punkt ser ACT-metoden ut til å være en unik som behandlingsmetode. Intervjuene viser imidlertid at pasientene kan ha gode og dårlige perioder. Forbedring i en fase kan gå over i vanskeligere faser på et senere tidspunkt. Utvikling over et lengre tidsrom for OBS pasientene viser likevel en tendens til at kriser og tilbakefall opptrer sjeldnere og at pasientens situasjon stabiliseres på et bedre nivå enn da vedkommende fikk kontakt med OBS. Snaut en fjerdedel av pasientene synes ikke å ha endret sin situasjon i merkbar grad i løpet av den tiden de har hatt kontakt med OBS.

7 Paper submitted to the thematic meeting of the Kettil Bruun Society for Social and Epidemiological Research on Alcohol. Stockholm, Sweden, 7-9 October 2009: Overlapping services between the municipal services and the specialist health care: Patients with substance abuse 2. (Terje Lie og Sverre Nesvåg). Paperet diskuterer overlappende tjenester mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og i hvilken grad de ulike modellene fremmer samhandling mellom tjenestenivåene. Tre modeller diskuteres: 1) To-nivå modell av typen K46; kommunalt tiltak for unge rusmiddelmisbrukere og samhandling med psykiatrisk ungdomsteam, 2) integrert modell av typen OBS, Oppsøkende behandlingsteam i Stavanger, et samarbeid mellom Stavanger kommune og SUS og 3) balansert samhandlingsmodell; et samarbeidsprosjekt mellom et psykiatrisk senter (Jæren DPS) og psykiatrisk seksjon i en kommune (Klepp) om pasienter med alvorlig psykiske lidelser. Paperet skal skrives om til artikkel i internasjonalt tidsskrift. Budsjett kroner. 2 Terms as substance abuse, drug abuse harmfull/problematic use of drugs are here used synonymously.